• No results found

OR-04-84.pdf (2.740Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "OR-04-84.pdf (2.740Mb)"

Copied!
44
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

REFERANSE: 0-7644 DATO JANUAR 1984

RUTINEOVERVAKING AV LUFTFORURENSNING 3. KVARTAL 1983

Leif Otto Hagen UTFØRT ETTER OPPDRAG FRA STATENS FORURENSNINGSTILSYN

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING POSTBOKS 130, 2001 LILLESTRØM

NORGE

(2)
(3)

RUTINEDVERVAKING AV LUFTFORURENSNING 3. KVARTAL 1983

En firedel av stasjonene i det landsomfattende luftovervåk- ingsprogrammet hadde overskridelser av grenseverdiene for

sommeren 1983.

so

2

De fleste overskridelsene skyldes utslipp fra lokal industri. Målinger gjennom 10 år viser at

so

2-nivået går ned i de største byene. De høyeste sotverdiene måles på sta- sjoner i gater med stor biltrafikk. Nivået har endret seg lite de siste årene. Blymålingene viser en mindre nedgang fra august 1982 til august 1983. Transport av forurensninger fra andre land i Europa gir et merkbart bidrag til SO -nivået i

4

byer og tettsteder.

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid, sot, bly og partikulært sulfat er gjennomført siden 1977 etter opp- drag fra Miljøverndepartementet/Statens forurensningstilsyn.

Målingene foretas på 35 stasjoner i 29 byer og tettsteder (se Grunnlagsmateriale 1).

Målingene i 3. kvartal 1983 omfattet

so

2, sot, bly og partiku- lært sulfat. Fra februar 1983 er blyanalysene redusert til å omfatte 1 9 stasjoner, mens sulfatanalysene utføres på 9 sta- sjoner, inklusive den nye stasjonen på Jeløya. Denne stasjonen ble satt i drift 21.januar 1983 og gir informasjon om det regionale bakgrunnsnivået, dvs. nivået utenfor byområdene i Oslofjordområdet.

I juli ble

byveterinærens lokaler i Haralds gt. Det er lite trolig at

so

2-nivået vil endres på grunn av flyttingen. Derimot er det sannsynlig at sot- og blyverdiene kan være høyere i Haralds gt på grunn av

stasjonen i Larvik flyttet fra

ø.

Bøkeligt til

større biltrafikk. Inntil videre vil en derfor også utføre blyanalyser på denne stasjonen.

På grunn av ferieavviklingen mangler en del målinger i juli i Gjøvik, Bergen (Kronstad også august) og Sulitjelma. På sta-

(4)

sjonene i Halden mangler so -resultater for hele 3. kvartal

2

1983 på grunn av problemer med analysene.

I Kristiansand skal stasjonen flyttes fra Tollbodgt til by- veterinærens nye lokaler i Festningsgt. På grunn av økt arbeidspress i forbindelse med flyttingen er det ikke utført målinger i Tollbodgt siden juli. Den nye stasjonen vil være i drift fra desember 1983, de første månedene i parallelldrift med stasjonen i Tollbodgt.

De fleste stasjonene med høye

so

-verdier er påvirket av ut-

2

slipp fra lokal industri.

Tabell viser at 3 stasjoner hadde en eller flere månedsmid- delverdier over 40 µg/m3

i 3.kvartal 1983. De høyeste måneds- middelverdiene ble målt i Sulitjelma. I september hadde Sandnes

µg/m. 3

i Hamar

en middelverdi på 309 µg/m , 3 mens Furulund hadde 280 De laveste månedsmiddelverdiene ble målt på stasjonene (august og september) og Sauda (juli) med 2 µg/m. 3

Tabell 1: Månedsmiddelverdier av

so

2 over 40 µg/m 3 i 3.kvartal 1983.

Juli 1983 August 1983 September 1983

Målested Stasjon Ant. Ant. Ant.

Middel obs. Middel obs. Middel obs.

-- --

Sarpsborg St.Olavs Vold 93 31 105 31 99 16

Sulitjelma Furulund 131 28 280 30

Sulitjelma Sandnes 1 31 28 309 30

Døgnmiddelverdier over 100 µg/m3

og 150 µg/m3

ble målt på hen- holdsvis 6 og 3 stasjoner i 3.kvartal 1983, slik det framgår av tabell

verdier både

2. Stasjonene i Sulitjelma hadde flest døgnmiddel-

3 3

over 100 µg/m og 150 µg/m. De høyeste døgnmid- delverdiene ble også målt i Sulitjelma, med henholdsvis 1708

/ 3 3

µgm og 1504 µg/m pa Furulund og Sandnes.

(5)

3 3

Tabell 2: Døgnmiddelverdier av SO over 100 µg/m og 150 µg/m i 3.kvartal 1983. 2

Høyeste Antall observasjoner døgnmiddel-

Målested Stasjon verdi

3 Ialt > 1003 > 1503 (µg/m I µg/m µg/m Sarpsborg St.Olavs Vold 330 78 34 17

Larvik Haralds gt. 107 87 1

Skien Kongens gt. 104 84 1

Øvre Årdal Farnes 119 91 1

Sulitjelma Furulund 1708 58 30 20

Sulitjelma Sandnes 1504 58 31 27

Både i Sarpsborg, Øvre Årdal og Sulitjelma skyldes de høye

so

2-verdiene i 3.kvartal 1983 utslipp fra lokale bedrifter. I Larvik og Skien forekommer døgnmiddelverdier over 100 µg/m 3

svært sjelden, og det er usikkert hva som er kilden til den ene høye verdien i 3.kvartal 1983. Det er imidlertid lite sannsynlig at utslipp på grunn av boligoppvarming kan gi så høye

so

2-konsentrasjoner på denne tiden av året.

En firedel av stasjonene hadde overskridelser av qrenseyer- diene for so i sommerhalvåret 1983 <aoril-septemberl,

2

Den øvre grenseverdien for

so

2 overskrides når halvårsmiddel- verdien er større enn 60 µg/m 3 og/eller døgnmiddelverdien er større enn 150 µg/m 3 (se Grunnlagsmateriale 21. Tabell 3 viser at den øvre grenseverdien ble overskredet ved 6 stasjoner i perioden april-september 1983. I tillegg ble den nedre grense- verdien ( 6 måneder: 4 O µg/m3

, døgn: 100 µg/m3

) overskredet ved ytterligere 3 stasjoner.

(6)

Tabell 3: Overskridelser av foreslåtte grenseverdier for

so

2 i halv- årsperioden april-september 1983 (sommerhalvåret).

Halvårs- Høyeste

middel- døgnmid- Ant. Prosent obs. over Målested Stasjon verdi

3 delve

3

di obs. 3 3

(µg/m l (µg/m l 100 µg/m 150 µg/m

Sarpsborg St.Olavs Vold 88 351 169 56 27

Larvik

ø.

Bøkeligt 186 91 2 1

Larvik Haralds gt. 107 87 1

Skien Kongens gt. 104 175 1

Kristiansand Tollbodgt. 286 97 1 1

Øvre Årdal Farnes 119 182 1

Sulitjelma Furulund 178 1708 128 65 48

Sulitjelma Sandnes 184 1504 88 41 35

Kirkenes Rådhuset 224 183 9 3

Hele 29 av overvåkingsstasjonene

I 3

sommerhalvaret 1983 under 30 µgm.

hadde en middelverdi i som er halvparten av den øvre grenseverdien. Tilsvarende hadde 27 stasjoner en middel- verdi lavere enn 20 µg/m. Den laveste middelverdien ble 3 målt på stasjonen i Sauda med 3.2 µg/m3

.

største byene.

I en rekke byer og tettsteder har nå målingene foregått i mer enn 10 år. Et sammendrag av resultatene i de største byene er gitt i tabell 4. Verdiene varierer fra år til år, men de fleste byene viser en markert nedgang de siste årene. Dette har sammenheng med en tilsvarende reduksjon av utslippene. På grunn av sterk prisstigning på oljeprodukter har stadig flere gått over til elektrisk oppvarming. I flere av byene er nå

so2-verdiene så lave om sommeren at en særlig mer nedgang.

ikke kan vente noe

(7)

Tabell 4: Gjennomsnittlig SO -konsentrasjon i en del større byer

.2 3

(sentrum) de 10 siste sommersesongene (µg/m ).

Sommerhalvår (april-september) By

1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983

--- --- --- --- --- --- ---

Fredrikstad 28 25 24 20 15 13

Oslo 36 37 36 35 31 25 26 21 17 1 4

Drammen 40 31 26 34 19 23 19

Kristiansand 13 10 15 13 8 10 13

Stavanger 15 14 19 14 13 11 12 7 9

Bergen 29 14 21 14 14 12 12 9 8 8

Trondheim 10 8 8 13 11 9 12 7 8 8

Tromsø 25 23 13 9 8 11 13

--- --- --- --- --- --- --- --- ---

Middel 23 20 17 18 13 12 12

~-konsentrasionene i byer og tettsteder er vesentlig høyere

enn på bakgrunnstasionene,

Bakgrunnstasjonene ligger i tynt befolkede områder og er ikke påvirket av lokale kilder. Sommeren 1983 hadde Jergul i Finnmark høyeste

1 . 7 µg /m . 3

so

2-konsentrasjon på bakgrunnstasjonene med Stasjonene i Sør-Norge hadde verdier under 1 µg/m , 3

dvs. betydelig lavere verdier enn i de fleste byene og tett- stedene. På lokal skala er de lokale

so

2-utslipene som oftest helt dominerende i forhold til langtransport av

so

2. Resul- tatene av

so

2-målingene i 3.kvartal sjonene er gitt i tabell 5.

1983 på bakgrunnsta-

Tabell 5: Månedsmiddelverdier

JV

so2 på bakgrunnstasjonene i 3.kvartal 1983 (µg/m ).

Stasjon Kommune Fylke Jul. Aug. Sep.

Hummel fjell Os Hedmark 0. 4 0.2 0.3 Birkenes Birkenes Aust-Agder 0.5 0.5 0.7 Skreådalen Sirdal Vest-Agder 0.4 0.3 0.7 Kårvatn Surnadal Møre og Romsdal 0.2 0. 1 0.4 Tustervatn Hemnes Nordland 0.2 0.2 0.3 Jergul Karasjok Finnmark 0.7 0.2 0.4

Bjørnøya 0.2 0.2 0.2

(8)

Pe høyeste sotverdiene måles på stasjoner i gater med stor biltrafikk. På stasjoner som er lite eller ikke påvirket av biltrafikk måles det meget lave verdier.

Sotmengden bestemmes ved å måle sverting på filtre. Dette gir et uttrykk for mengden av sotpartikler. Disse analysene ut- føres hver tredje måned (februar, mai, august og november).

Den høyeste månedsmiddelverdien i august 1983 ble målt på sta- sjonen i Stavanger med 49 µg/m . 3 Stasjonen i Drammen hadde 30 µg/m3

. Den høyeste døgnmiddelverdien hadde stasjonen i Stavanger med 70 µg/m3

. mens stasjonene i Fredrikstad og Skien

. I 3 3

hadde henholdsvis 56 µgm og 52 µg/m.

De høyeste måneds- og døgnmiddelverdiene av sot måles på sta- sjener som er plassert i gater med stor biltrafikk. sta- sjener som er lite påvirket av utslipp fra biltrafikken er sotverdiene betydelig lavere.

Tabell 6 gir en oversikt over månedsmiddelverdiene av sot i august i en del av de største byene siden 1977. I gjennomsnitt for disse byene har sotnivået variert lite denne perioden. De 3-4 siste årene antyder en nedgang i sotnivået i Fredrikstad, Bergen og Tromsø, mens det øker i Oslo og Drammen.

Tabell 6: Gjennomsnittlig sotkonsentrasjon

stasjoner i en del størrf byer (sentrum) i august de 7 siste årene

(µg/m ).

August August August August August August August By 1977 1978 1979 1980 19 81 1982 1983

Fredrikstad 38 40 36 27 21 25

Oslo 17 17 17 1 0 26 28 24

Drammen 16 17 35 23 25 29 30

Kristiansand 12 12 10 15 10 10

Stavanger 68 39 50 41 51 38 49

Bergen 19 19 13 16 9 11

Trondheim 30 17 23 16 20 18 18

Tromsø 22 25 23 13 12 1 0 1

Middel 26 24 27 21 23 20 23

(9)

I gjennomsnitt var det en nedgang i blykonsentrasjonen på 10%

i august 1983 sett i forhold til august 1982.

Analysene av bly utføres hver sjette måned (februar og august). På grunn av meget lave verdier ved en del stasjoner er analysene fra februar 1983 redusert til å omfatte 19 sta- sjener,

Jeløya.

inklusive den nye regionale bakgrunnstasjonen på I tillegg blir blyanalyser foreløpig utført ved den nye stasjonen i Larvik.

Målingene i august 1983 viste et midlere blynivå på 0.30 µg/m . 3 Dette er en nedgang på 101. i forhold til august 1982.

Den regionale bakgrunnstasjonen på Jeløya hadde en middelverdi

3

pa 0.01 µg/m , dvs. betydelig lavere enn i de fleste byer og tettsteder.

Tabell 7 viser utviklingen i blykonsentrasjonene i august i en del større byer i perioden 1977-1983. Etter en relativt høy verdi i august 1982 er blynivået i Oslo nå nede på et mer

"normalt" nivå. I de andre større byene har det ikke vært noen vesentlige endringer i blynivået i august de siste årene.

Tabell 7: Gjennomsnittlig blykonsentrasjon på stasjonene i en djl større byer (sentrum) i august de 7 siste årene (µg/m ).

By August August August August August August August 1977 1978 1979 1980 19 81 1982 1983 Fredrikstad 0.75 0.87 0.76 0.47 0.44 0.50 Oslo 0.49 0.48 0.40 0.28 0.53 0.79 0.49 Drammen 0.28 0.46 0.72 0.56 0. 44 0.53 0.50 Kristiansand 0 .14 0 .14 0. 14 0. 14 0.09 0.05

Stavanger 1 . 11 1 . 03 1.06 0.97 0.96 0.86 0.85 Bergen 0.20 0. 31 0. 19 0.20 0. 14 0.24 Trondheim 0. 16 0 .17 0. 19 0. 15 0. 14 0. 13 0. 15 Tromsø 0. 17 0.22 0 .14 0. 11 0.08 0.07

Middel 0.36 0.47 0.48 0.40 0.36 0.38 0. 37

(10)

Målingene av s0

4 viste høyere verdier i august

1983

enn

i

august

1982.

Transport av forurensninger fra andre deler av Europa gir et vesentlig bidrag til s0

4 konsentrasjonene,

Som for sot utføres analysene av sulfat (SO ) hver tredje

4

måned. Analysene blir utført på ni stasjoner som vist i tabell 8. De fleste stasjonene har vist økning i SO -nivået sett i

4

forhold til august 1982. Den regionale stasjonen på Jeløya viste samme nivå som de øvrige stasjonene i Oslofjordområdet.

Stasjonen i Trondheim hadde lave verdier, mens stasjonene i Sulitjelma viste forhøyede verdier på grunn av store svovel- utslipp fra koppersmelteverket.

Tabell 8: Middelverdier av partikulært sulfaf i byer og tettsteder i august 1982 og august 1983 (µg/m ). (Det er beregnet gjennomsnittsverdi for de 5 stasjonene merket *I.

Målested Stasjon August 1982 August 1983

Jeløya Jeløy radio 4. 2

Oslo * St.Olavs plass 3.5 4. 3

Porsgrunn * Rådhuset 2.7 4. 3

Skien Kongensgt. 1 . 5 3.9

Stavanger * Handelens hus 3.6 3.9 Bergen * Chr. Mich. Inst. 1. 8 4.2

Trondheim * Brattøra 2.4 1. 4

Sulitjelma Furulund 9.6 5.4

Sulitjelma Sandnes 1 0. 5 6.6

Middel* 2.8 3.6

På bakgrunnstasjonene hadde Birkenes og Skreådalen høyere verdier i august 1983 enn i august 1982, slik det fremgår av tabell 9. De øvrige stasjonene hadde omtrent samme eller litt lavere nivå i august 1983 enn i august 1982. Transport av for- urensninger fra andre land i Europa ser ut til å ha gitt et vesentlig bidrag til so

4 -konsentrasjonene på stasjonene i byene langs kysten fra Oslofjorden til Hordaland.

(11)

Tabell 9: Middelverdier av partikulært sulfat på bakgrunnstasjonene i august 1982 og august 1983 (µg/m3

).

Stasjon Kommune Fylke August August 1982 1983 Hummel fjell Os Hedmark 1 . 2 0.8 Birkenes Birkenes Aust-Agder 2.3 2.9 Skreådalen Sirdal Vest-Agder 2. 2 2.8 Kårvatn Surnadal Møre og Romsdal 1 . 0 1 . 1 Tustervatn Hemnes Nordland 1 . 0 1. 0 Jergul Karasjok Finnmark 1 . 1 0.5

Bjørnøya 0.6 0.5

Middel 1. 3 1. 4

(12)

GRUNNLAGSMATERIALE

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid, sot bly og partikulært sulfat har pågått siden 1977.

Fra 1.januar mentet/Statens

1977 er det på oppdrag fra Miljøverndeparte- forurensningstilsyn opprettet et nasjonalt overvåkingsnett for måling av utvalgte luftforurensnings- komponenter der Norsk institutt for luftforskning (NILU) har fått ansvaret for den faglige og praktiske gjennomføringen av programmet. Målingene foregår ved 35 stasjoner i 29 byer og tettsteder,

Fra januar

og omfatter svoveldioksid partikulært sulfat (SO ) .

4

bestemmes hver 3.måned

Sotmengden og partikulært sulfat (februar,

( so ) '

2 sot, bly (Pb) og mai, august og november), mens bly bestemmes hver 6.måned (februar og august).

1983 er det opprettet en stasjon på Jeløya. Denne er antatt å være representativ for det regionale bakgrunns- nivået av luftforurensning i Oslofjord-området. Plasseringen av overvåkingsstasjonene er vist på figur 1. Her er det også vist plasseringen av 7 bakgrunnstasjoner. Disse inngår i nasjonale og internasjonale måleprogrammer og ligger i om- råder uten påvirkning av lokale utslipp. Tabell 8 gir en oversikt over stasjonene i byer og tettsteder.

Målestasjonene gir representative verdier av svoveldioksid og partikulært sulfat i sentrumsområdene, Enkelte stasjoner er sterkt påvirket av store industriutslipp av svoveldioksid.

De enkelte stasjoners plassering i forhold til industri, bebyggelse og biltrafikk varierer fra sted til sted. Målingene har tidligere omfattet langt flere stasjoner i de fleste kommunene, f.eks. 16 stasjoner i Trondheim. En har således for de fleste byene og tettstedene en relativt god oversikt over

so

2-konsentrasjonene. De stasjonene som inngår i overvåkings- programmet, er valgt ut på grunnlag av tidligere målinger. De målte

so

2-konsentrasjonene ved disse stasjonene gir gjennom- gående et representativt bilde av

so

2- nivået for sentrums-

(13)

områdene i de byene og tettstedene de er plassert. Erfaring viser at de målte SO -konsentrasjonene påvirkes lite av den

2

lokale plassering i et sentrumsområde, hvor kildene ofte er jevnt fordelt (boligoppvarming).

Noen av målestasjonene er plassert i områder hvor de er sterkt påvirket av industriutslipp av SO

2

grad stasjonene Stubberudvn Sarpsborg og Furulund og Sandnes

Dette gjelder i særlig i Halden. , St.Olavs Vold i i Sulitjelma. Felles for disse stasjonene er høye verdier av so

2 og delvis so

4

(Sulitjelma), mens de målte verdiene av sot er relativt lave.

Biltrafikken er den dominerende kilden til blv og en vesentlig kilde til sot,

Resultatene viser at den lokale plassering er helt avgjørende for de målte konsentrasjonene av sot og bly. Bly har i de langt fleste tilfellene biltrafikken som eneste utslippskilde.

Dessuten er det så god korrelasjon mellom sot og bly at det synes som biltrafikken også er en vesentlig kilde til de par- tiklene som gir sverting på filtrene. Målingene viser eksempelvis at stasjonene med de høyeste verdiene av sot og bly har luftinntaket ut mot gater med sterk trafikk.

(14)

®·

Bjørnøya

t

(74.S°N, 19.0OØ)

Sarpsborg Fredrikstad Jeltya Lillestrøm Oslo

Hamar

Lillehammer Gjtvik Drammen Slemmestad Larvik Porsgrunn Skien Notodden

• Kristiansand Stavanger Sauda Bergen Odda Ålvik Årdal Svelgen Trondheim Narvik Ho i Rana Sulitjelma Tromst Kirkenes

~ Hummelfjell Birkenes Skreldalen Klrvatn Tustervatn Jergul ' Bjtrniaya

Figur 1: Stasjonsoversikt.

• Overvåkingsnettet

® Bakgrunnstasjoner i nasjonale og internasjonale måleprogram.

(15)

Tabell 8: Stasjonsoversikt.

Nr. Målested Stasjon

1 2 3 4 5 6 1

8 9

10

11

12 13 14

15

16

17

18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30' 31 32

33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43

Halden Halden Sarpsborg Sarpsborg Lillestrøm 6

Oslo Oslo Hamar

Lillehammer Gjøvik

Gjøvik 5

Drammen Slemmestad Larvik 8 Porsgrunn Skien Notodden Kristiansand Stavanger Sauda Bergen Bergfn Odda Alvik Ardal Ardal Svelgen Trondheim Narvik Mo i Rana 7 Sulitjelma3

Sulitjelma 4

Tromsø Kirkenes Skien Odda

Fredrikstad Sulitjelma Sulitjelma Lillestrøm Mo i Rana Jeløya

Larvik

Rådhuset

Stubberudveien Alvim

St.Olavs Vold Torget 5 Bryn skole

St.Olavs plass 5 Vang sveien

Brannstasjonen Blinken

Syrehaugen Helserådet Berger

0. Bøkeligate Rådhuset Falkum Helserådet Tollbodgaten Handelens hus Rådhuset

Chr. Michelsens inst.

Kronstad Sykehuset Villabyen Farnes Lægreid Rådhuset Brattøra Rådhuset Sentrum kino Lomi

Charlotta Strandtorget Rådhuset Kongensgate Brannstasjonen Brochsgate Furulund Sandnes Kirkegata Svømmehallen Jeløy radio

Haralds gt.

1 Flyttet til stasjon 35 fra april 1979 2 Flyttet til stasjon 36 fra november 1979 l Flyttet til stasjon 38 fra november 1980

4 Erstattet av stasjon 39 fra november 1980, men parallelldrift fram til 1. mars 1981.

5 Nedlagt 1. september 1981.

6 Flyttet til stasjon 40 fra april 1982.

7 Flyttet til stasjon 41 fra juni 1982.

8 Flyttet til stasjon 43 fra juli 1983.

(16)

GRUNNLAGSMATERIALE 2

En arbeidsgruppe oppnevnt av SFT har beskrevet sammenhengen mellom luftforurensning og skadevirkninger

helse og miljø, Ved

sot,

vurdering av

sammenlikne målte eller beregnede konsentrasjoner med ret- ningslinjer for luftkvalitet. SFT/Røykskaderådet utarbeidet i

1977 et forslag til retningslinjer

forekommende forurensningskomponenter nitrogendioksid (NO ) og fluorid).

2

I 1978

luftkvaliteten i et område er det vanlig å

kom det et forslag fra Bilforurensningsutvalget om å utarbeide luftkvalitetsverdier også

(CO) og fotokjemiske oksidanter.

arbeidsgruppe for å se på

for de mest alminnelig (svoveldioksid

for bly,

( so ) '

2

karbonmonoksid SFT oppnevnte i 1979 en sammenhengen mellom luft forurens- ning og skadevirkninger på helse og miljø.

Resultatet av arbeidet er presentert i SFT-rapport nr. 38:

"Luftforurensning. Virkninger på

gruppen har på grunnlag av litteraturstudier beskrevet sam- menhengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og miljø (dose-effekt-forhold)

(SO2 l, svevestøv dioksid

helse og miljø".

for stoffene (målt med OECD-metoden

svoveldioksid (sot)) ,

Arbeids-

nitrogen- karbonmonoksid (CO), fotokjemiske oksidanter, bly og fluorider. For samtlige stoffer unntatt bly, har grup- pen angitt luftkvalitetsgrenseverdier for helsevirkninger. For noen av komponentene oppstår skade på dyr eller vegetasjon ved tilsvarende eller lavere nivåer enn for helseskade. For disse stoffer har gruppen angitt grenseverdier også for slike virk- ninger. Grenseverdier for vegetasjonsskade er angitt for SO ,

2

fotokjemiske oksidanter og fluorid, og grenseverdier for skade på dyr er angitt for fluorid. Med "grenseverdier for helse- virkninger" for et stoff menes her et eksponeringsnivå (den mengden av

befolkningen forekommer.

forurensning) som en ut fra nåværende viten antar kan utsettes for uten at helsevirkninger

(17)

Grenseverdier for luftkvalitet er gitt både for korte (24 timer) og lange (3 til 6 måneder) midlingstider.

For SO

2 og sot har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å fastsette en bestemt grenseverdi.

følgende konsentrasjonsområder:

Det er derfor foreslått

svoveldioksid Halvårsmiddel Døgnmiddel

Halvårsmiddel Døgnmiddel

40-60 µg/m 3

100-150

40-60 100-150

µg/m 3

For bly har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å angi en grenseverdi for luftkvalitet. Dette skyldes mangelfull kunn- skap om blybelastningen i den norske befolkning, og at det ikke er nok bare åta hensyn til den direkte tilførselen av bly fra luft.

grenseverdien Environmental Protection Agency i USA vedtok i

1978. Denne er strengere enn de retningslinjer som brukes i

Vest-Tyskland.

Kvartalsmiddel

I denne rapporten har en valgt å bruke den

1.5 µg/m, "Air Quality Criteria", 3

USA.

Til sammenligning har Vest-Tyskland følgende retnings- linjer:

Årsmiddel Døgnmiddel

1.5 µg/m 3 3

For partikulært sulfat foreligger ingen retningslinjer.

(18)
(19)

DATA VEDLEGG

SO Juli 1983

2

August 1983 September 1983 Sot August 1983 Bly August 1983

so

4 August 1983

(20)

...

V, I.J ct:

l: M I.J <D - N - M CD <D ,_ -.,. I.ti <0 <D ... 0 N <D M _,. N a, - a, a, "' M It! It! ..,. ..,. ,_ N ,_

"'

- -

0 0

l:

- "' - -

- N

- -

N M

I.J ct:

..J I.J V, CD

--

z -c 0

I.J ct:

l: N I.J 0 CD CD N <D a,

_.,,

C.O N -.,.,._ a, "' "' <D ,._ 0 - M 0 N CD CD It! CD a, <D N 0 ,._

-

,._ M

-

0 0

l: - V, N

-

- M - N - - ""<D M N

- -

- M N N N - N - N N

-

N CD M

< ..J

ct: I.J

0 :r:

>.: z I.J

..

0 >.: - M It! a, - M N I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

-

M

-

,._ 0 0

M >

-

z

- - -

I

-

CD lSl

..

a, ..., ..J

- "'

CD

..

..J l:

::::) <

...

..., :r: V,

I.J a, z M M - N <D <D ..,. <D MN,.._ - __ ..,...,.M_

- <D"' <D M ,._ - a, ø--Ncn It! <D

- -

0 0

ct: ..J z

- - - - - -

M

I.J ..J <

... ..

ct:

I.J ..J CD l: >.:

>.:

..

z

m >

::::) ct: "' V, ,._ CD <D ..,. 0

-

I I I I I I I I I I I I I I - Ln a:, M ... a, 0

- - - -

It!

- -

,._ 0 0

>.: < l;.

"'

z

- - - - -

ct: < <

0.. :r: >

l: 0..

<

ct: >

"'

<

0 ,._ ..J i-- M CD 0 <D <D - CD

-

N - - M - CD <D - N

-

- m N N ,_ - It! N - ..,. _. ,,_ N <D

- -

0 0

ct: 0

-

N M

- -

N M N N N - N

- - - -

M M

>.:

.. ...

l: V,

N

0 >.:

V, V,

<D a:,...,. - "' - 0 - - I{') c-, - - CD - 0 ,._ M It! M tO <D ,._ Il) - CD - N N - - - ,_ <D

- -

0 0

0 z

- - - - -

,._ ,._ M

..J >-

V, ct:

0 m

<

ct:

...

...

<

V,

"'

I.J 0 I.J <D "' M u, t.O <D "'

-

tDa::t,._N..,.LnMLnM..,. __ M<DNtDMID u, M ..,. ..,. ..,.

"'

- - -

0 0

..J ..J ..,. >.: ct:

- -

M

.. ..

..J >.:

0

I.J <

"'

ct:

ct: <

0 >- N >- LnU1..,.M .... <D "' <D ,._<DC.OM Ln <O N O 0 ,._ N - M ,._MM i-- o Ln N M N ln

"' It!

- -

0 0

z lSl _,. lSl ..J ..J

- - - - -

M

..

I.J ..., I.J ...,

z I.J

I.J

... ...

0 V, <

z >.:

"'

<

..

V,

...

V, ..J

..

ct: 0 I.J ct: ,._ M :r: u 0 ct: O

-

CD

...

"'

...

It!

-

N M CD

- --

-

-

ll1 ,-a:,

- - -

M ,._ u, ,._ .... ..,. ,._ -

-

a,

- - -

,._

...

CD ,._

- -

(D0,(0,._,..

- -

It!

... ... -

M 0 0

...

u..

V,

"'

>

z

..

>

z <

V,

...

..J -.,. o M "' ,._ "' M ID ,._ 0 Il') a, ,._ CD It! CD

...

"' ,._ ,_ N 0 M <O - M <D-tONU, M

-

,._

-

M it!

z 0 a, "' CD It!

-

It! O M ..,. ,.._ a:, N ,._

...

,._ "'It!

-

- u, ,._..,. <D - ONMM0 a, N M

-

I.J

- - - - - - - - -

- N - N N

ct:

...

::::) V, ct:

0

"'

u.. ct:

,- 0

u.. CD

::::) V, M l: ...,. ,._ CD ,- tD <D 0 ,_ CD - CD CD 0 "' U) ,._ Ul <0 N O "' CD ,._ a, M _, "' <D <D CD 0 <D 0 ..,.

-

0 0

..J 0.. ct:

-

>

-

N

- ... -

M It>

-

M N N N.;

- -

It! M

>- < ..J

< V, <

"'

z .. .. .. .. .. .. ..

..

z • ct: M M

>.: 0 V, I.J l: I:

-c ..., ..J m> ...

> V, 0 -NM..,.LnlDt-CD en O _. N M..,.U,tD ,._ CD a, 0

-

N M

...

It!"' ,._ CD a, 0

-

I.J 00

"'"'

ct: <

... - - - - - - - - -

- N N N N N N N NNNM M 0 V, ::::) ::::)

I.J

...

< 0 :.< z

...

0 0

> V, 0

..

<

..

zz 0 It!

0 I: I: I: <<

- -

(21)

z I- UJ

UJ <!) ,._ V) ::i M In N In N "' 0 (0 ,._ 0 ,._ M N N N N N ..,. M C.O U, M M CD Ul C0 M N M n ..,.

"' N N

-

00

..J N :r

- - - -

M

UJ 0

> -c

V) "'

0

-

"' N UJ "' <!) "' "' - M .... 0 N - M

-

a, M N in "'

...

0 "' M _,. M M lnM M .... U> M "' "'

-

- .... .... N M 0 .... (0

_

CD Na, CD - a:, M...,. 00 r-a:1-u, .... M N - - .,.. .... N

-

M N (0 0

- -

M 00

~ ..J

V)

..J "' UJ .... M N u, M

-

M IQ (0 "' u, M 0"' IQ N a, "' N - cam-en "'0 CD N a, - 0 ,._

"'

- -

- o

M < N z N N N N

-

.... "' .... M M .,.

_ -

N

- -

"' ....

... -

M N

-

M

(0 0

"' - -

"' "' <

-

-c "-

-

z

..J UJ

::i >-

.., co

"' .... < 0"' (0 N "' I I "' M In "'"' a, N .... M In ,._ M N MU") NN

"'"' r- \l'I M ,-.. ..r 0 "' N "' 00

"'

-

N ..J

- - -

N - N - N N N

-

N N

UJ > ..J

I- ..J

-

UJ -c >

:I:

"'

"'

-

I-

"' V)

::i "' z <;J M N _,. 0 N "' .... <D M M "' C.OM-\t'l....--.,.Mlt"IMf"-..,.C.0 a, o r- ln ln MN <O

"'

- -

00

"' 0 < M z < ,...

- - - - - - -

M

"' 0 "'

a. 0 co

:I: < I-

"' UJ

<!) V)

0 < 0 ::i M In ----Nl.nC.OC.OC.O...;

---

- N -MMMM-MM N M

-

N <O

- -

00

"' 0 N :r M

"'

::i 0

-

< -c

:I: V)

"'

"'

N UJ V) 0 <!) ::i

V) z :r

< "' «> -

- -

,._ .... N <D (0 ,._ ,._ M ,._ M

"' "'

-

(0 ...r -.,. U") CD

-

.... (0 - "' - M <O "' (0 (0

- -

00

> <

-

0 z

- - - - - - -

N

- - -

N M

I- <

V) :r

I-

<!)

0 0

z 0

< (0 co "' .... <O - N M ... - - C0 -

- -

M 0 (0 "'

"'"'

I I I I I I I I I I I 0 <O

-

0 00

V)

-

..J ..J

- -

N

- -

N

- -

N -

-

N N

"' 0

"'

I-

l.U z 0

<!) UJ N(

"'

0 "'

0 0 ,._ UJ

- - _____

,...

__

N u,

_.,,

N - N <O

__

,.._,_,..__ ,._"' (0-(011>

"' "' "'

- -

00

z 0 I-

-

V, ..J

- - - - - -

M

-

0 z UJ :r

z

UJ I-

0 <!)

z V,

< z

I- z "' UJ .... (0 "'0 __,. M

"'"'

..- N _,. M ... (0 0 ,._

...

I

"'"'

- - a, CD N N N <O m "' .... .... .... .... 0 00

V, UJ M <!) N

- -

- N

--

N N M N

-

M

- - -- - -

M M

...J

-

z

- "'

0

I- V,

"'

V,

<!) z z z I-

-

::i UJ

z "' V,

V, <!)

"' ::i M in lt') MU") ,.._ N r-- r- ,.._ a, ,.._ U")C01l1Mlt1...,r-\l'l«ICDcnC.O

0 "' ma, O'J en 0 r-- N M

-

00

z V)

-

:r

- - - -

M

UJ

"'

0

"'

0 N(

::i a. "'

"'

0 I-

"- ,.:,

I- V,

"- "' 0

::i ..J

-

> "' "' M ...J .... < I I I I I "' ,._

-

,._

- - - -

"' - 0

- - -

(0 - o

- - - - -

....

-

M a, N ,._ N ,._ N

- - - -

,._ M N

-

<O N 00

> < <

< ..J :r

<!)

z .. .. .. .. .. .. ..

-

"' z 0 V, °' UJ M M :I: :I:

N(

..,

..J co > ...

> V, 0 - N M..,.l.l'tC.Or-<0a, 0 - N M

...

"' "' ,._ m "'0 - NM..,. "'"' ,._ m a, o

-

UJ 0 0 <!) <!)

"'

< I-

- - - - -

- N NNNN N N N N N M M 0 V, ::i ::i

UJ I- < 0 "' z I- I- 00

> V, 0 -<

-

zz 0"'

0 l: l: l: <<

- -

(22)

M (0

"'

- -

-' ::i

,...,

0::

UJ

...

UJ X: ,-:

,-:

-

a,

::i

>.:

0::

Q.

X: <

0::

(!) 0 0::

>.:

...

X:

N 0 V')

V')

...

UJ UJ

z V')

UJ .... ::, N -,. "' a,<0- "' CZ) M

- ... -

-o a, N

_..,

t.Ø co a, - "'

-

,... "' "' M

..,_

"' M "'

- -

00

>.: M J: .... "' ,... M N M

- - - -

N

-

,..._ M N M N -

-

N N N N ,- M

0:: Q

...

<

>.: 0::

:.i (!)

(!)

...

0:: & Q

0 V') M z "'

-

"'"' 0 (0 N CZ) CO«:,ll')f"-U,r,N-

... -

ll"J N O, N U, ,.,

... -

CZ) ,- "' "' ,...

0 "'

- -

00

z X: 0 M 0:: <

- - - -

---NN

- - -

- N ,.,

...

0::

... ...

V')

z

UJ <

Q z

z < :i:

< 0:: UJ

... -

X: ....o

- -

....

-

- - N - - - N N ll') U, N N I

-

N N - 0 CZ) CZ) .... I I I I no- "' 00

V1

-

.... I:

- - -

N

..J &

...

0 >

...

I: V1

V')

(!) z

...

...

UJ

z >.: V1

V1

...

"' ::i tJ)O,l(l(D,._U, r- ..; cz, M r- M ..; ..; I _,. M _,. <D O

...

"'

-

M • ..; t.O M M M N

"' - N 0 00

z > N :i:

- - -

M

UJ 0:: Q

a: < <

::, z a:

a:

0 I:

u.

...

<

...

UJ a:

u. :i: &

::, Q (0

...

,- N N .... (0

-

-o ,... (0 0 a,,.._ N CJ:I ... '° "' u, I "'"',... 0 CZ) (")NN MM ,... a, N 0 00

..J z 0 N

...

<

- - - - - -

-

- -

M

> a: 0::

<

...

a,

(!) z

.. .. .. ..

.

.

..

..

...

z •0: r1 M

>.: 0 V1 UJ I: I:

< ,., ..J m >...,...,

> V1 0 -NM....-i.ntar-a) cnc-Nn..,. Lt\ ta ,... a:, a, C) - N M

...

"' "' ,... CD a, 0

-

UJ 0 0 t!> t!>

0:: <

... - - - - - - - - -

-NNN N N N N N N N M M Q V1 ::, ::,

UJ

...

< 0 >.: Z

...

00

> V1 0

... ~-

zz 0"'

0 I: I: I: <<

- -

(23)

OVERVÅKING AV LUFTFORURENSNINGSTILSTANDEN I NORGE S02 MlKROGRAM PR KUBIKKMETER JULI 1983

ANT. ANT.OVER:

NR MÅLES TED STASJON HIDDE_L MAKS DATO HIN OBS. 100 150

3 SARPSBORG ALVIH 16 50 20 4 31 0 0

4 ST.OLAV V. 93 221 28 7 31 13 5

37 FREDRIKST. BROCHSGATE 11 45 4 4 31 0 0.

42 JELØYA JELØY RAD. 5 15 7 1 31 0 0

40 LILLESTR. KIRKEGATA 5 11 8 1 31 0 0

6 OSLO BRYN SK. 7 76 20 1 31 0 0

7 ST.OLAV P. 1 2 36 5 1 31 0 0

8 HAMAR VANGSVN. 5 11 6 1 1 7 0 0

9 LILLEHAH. BRANNST. 5 1 6 8 1 31 0 0

10 GJØVIK BLINKEN -1 1 3 6 1 7 0 0

1 2 DRAMMEN liELSERÅD. 21 87 1 2 3 3 1 0 0

13 SLEMMEST. BERGER 7 29 20 1 31 0 0

43 LARVIK HARALDSGT. 7 23 25 1 26 0 0

15 PORSGRUNN RÅDHUSET 7 12 7 3 3 1 0 0

35 SKIEN KONGENSGT. 14 34 11 4 30 0 0

1 7 NOTODDEN HELSERÅD. 5 15 26* 1 3 1 0 0

1 8 KR.SAND TOLLBODGT. 10 26 1 9 1 20 0 0

19 STAVANGER HAND.HUS 8 28 1 8 1 J 1 0 0

20 SAUDA RÅDHUSET 2 6 9* 1 31 0 0

36 ODDA BRANNST. 6 15 7 1 3 1 0 0

24 ÅLVIK VILLABYEN 1 0 25 8* 2 29 0 0

25 ÅRDAL FARNES 27 119 22 1 J 1 1 0

26 LÆGREID 31 82 22 10 31 0 0

27 SVELGEN RÅDHUSET 5 1 2 5 2 31 0 0

28 TRONDHEIM BRATTØRA 7 19 1 2 2 30 0 0

29 NARVIK RÅDHUSET 5 11 23 2 30 0 0

41 HO I RANA SVØHMEH. 3 1 0 2* 1 26 0 0

33 TROMSØ STRANDTG. 1 0 25 23 1 31 0 0

34 KIRKENES RÅDHUSET 23 76 3* 1 31 0 0

* BETYR FLERE DØGN MED SAMME MAKS-VERDI; FØRSTE DATO ANGITT

MIDDELVERDIEN SETTES LIK -1 FOR STASJONER MED MINDRE ENN 15 OBSERVASJONER PR. MÅNED

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Bevokst med lyng, mose, gress, einer, små bjørk og ei stor bjark midt i gropa. Gropa er delvis belagt

Ingen av de andre stasjonene hadde månedsmiddel- verdier over 1,5 µg/m 3 • De relativt høye verdiene i Sulitjelma skyldes utslipp fra koppersmelteverket.. Denne

2 -verdier enn i Østfoldbyene, men samtidig høyere nivå enn på bakgrunnstasjonene Birkenes og Hummelfjell. Stasjonen på Jeløya ble opprettet for å gi

Den andre stasjonen i Sarpsborg, Alvim, er mindre eksponert for disse utslippene og viste vesentlig lavere verdier.. kvartal 1989 skyldes utslipp fra de sovjetiske

Av norske utslipp bidro Sulitjelma (som nå er borte) mest til svovel- avsetningen i Øst-Finnmark-ruta, dernest bidro området øst for Øst- Finnmark-ruta, mens for

Resultatene av disse testene viste at den enkle homogene vindmodellen virket best ved at den ga best samsvar mellom målte og beregnete verdier på stasjonene Svanvik og

Bi: Ifølge grafen gir ultralydforstøver positive verdier for Bi ved lave konsentrasjoner i området 0,002 – 0,010 ng/ml, mens pneumatisk forstøver gir negative verdier

Støvfallsmålingene viste for det meste lave verdier når det gjelder totalt støvfall. Hovedvindretningen i området tyder på at riksvei 44 er hovedkilden til