OR-62-89.pdf (1.704Mb)

NILU OR : 62/89 REFERANSE: 0-7644

DATO : NOVEMBER 1989 ISBN : 82-425-0076-2

Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn Deltakende institusjon: NILU

0

RUTINEOVERVAKING AV LUFTFORURENSNING

2. kvartal 1989

~--=-~

:==--o

-

^"

-0

:=o -o

OVERVÅKING AV LUFTFORURENSNING

N

t

0 100 200km

... ,. b ~

NI LU

RUTINEOVERVÅKING AV LUFTFORURENSNING 2. KVARTAL 1989

L.O. Hagen

Utført etter oppdrag fra Statens forurensningstilsyn

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING POSTBOKS 64, 2001 LILLESTRØM

NORGE

SAMMENDRAG

I 2. kvartal 1989 er målinger utført på 27 stasjoner i 24 tettsteder.

Målingene har omfattet SO (25 stasjoner) og sot (27 stasjoner).

2

To stasjoner, Rådhuset i Kirkenes og St. Olavs Vold i Sarpsborg, hadde overskridelser av den nedre grenseverdien for døgnmiddel av SO på

2

100 µg/m³ i 2. kvartal 1989. På St. Olavs Vold ble også den øvre gren- severdien for døgnmiddel på 150 µg/m³ overskredet. I tillegg ble gren- severdien for halvårsmiddel på 60 µg/m³ overskredet på St. Olavs Vold i 1. halvår 1989. Overskridelsene på denne stasjonen skyldes utslip- pene fra Borregaard. Den andre stasjonen i Sarpsborg, Alvim, er mindre eksponert for disse utslippene og viste vesentlig lavere verdier. Den ene overskridelsen av grenseverdiene for døgnmiddel i Kirkenes i 2. kvartal 1989 skyldes utslipp fra de sovjetiske smelteverkene i Nikel og Zapolyarni.

De høyeste sotverdiene måles på stasjoner plassert i gater med stor trafikk. I mai 1989 ble det bare målt en døgnmiddelverdi over nedre grenseverdi på 100 µg/m³ (Stavanger). Stasjonen i Stavanger hadde også månedsmiddelverdi over øvre grenseverdi for halvårsmiddel på 60 µg/m³•

Denne stasjonen er den som er sterkest eksponert for biltrafikk i måleprogrammet.

INNHOLD

1

2 3 4

SAMMENDRAG INNLEDNING MÅLERESULTATER

MÅLEPROGRAM OG STASJONSOVERSIKT GRENSEVERDIER FOR LUFTKVALITET DATAVEDLEGG

Side

1

5 5 9 13 15

RUTINEOVERVÅKING AV LUFTFORURENSNING 2. KVARTAL 1989

1 INNLEDNING

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid (SO), sot,

2

bly og sulfat i luft er gjennomført siden 1977 etter oppdrag fra Statens forurensningstilsyn. Målingene ble fram til 1985 foretatt på 35 stasjoner i 29 byer og tettsteder (se kapittel 3). Fra 1986 gikk sulfat ut av programmet og blyanalysene ble redusert til 10 stasjoner, mens målinger av nitrogendioksid (NO) ble startet på 9 stasjoner. Fra

2

oktober 1988 ble NO -målingene utvidet til 12 stasjoner. NO -målingene

2 2

utføres inntil videre bare om vinteren (oktober-mars). Fra 1987 ble blyanalysene ytterligere redusert. Nå utføres de på 9 stasjoner bare i

februar hvert år.

Målingene i 2. kvartal 1989 har omfattet SO (25 stasjoner) og sot (27

2

stasjoner). På grunn av kapasitetsproblemer har ikke Miljøetaten i Oslo kommune gjennomført målinger i 2. kvartal 1989. Næringsmiddelkon- trollen i Stavanger avsluttet SO -målingene ved utgangen av september

2

1988. Begrunnelsen var det lave SO -nivået i byen gjennom en årrekke.

2

De øvrige målingene i Stavanger fortsetter som tidligere.

Måleresultatene er sammenliknet med grenseverdier for luftkvalitet, som er gjengitt i kapittel 4.

2 MÅLERESULTATER

Stasjonene med de høyeste SO -verdiene er påvirket av utslipp fra

2

lokal industri.

Målingene i 2. kvartal 1989 viste at de høyeste månedsmiddelverdiene var på St. Olavs Vold i Sarpsborg med 44 µg/m³ i april, 46 µg/m³ i mai og 55 µg/m³ i juni. I Stubberudvn. i Halden ble det målt 26 µg/m³ i mai, mens Lægreid på Årdalstangen hadde 25 µg/m³ i samme måned. Den laveste månedsmiddelverdien hadde stasjonen i Mo i Rana med 2 µg/m³ i

april, mens flere stasjoner rapporterte 3 µg/m³ både i april, mai og juni.

3 3

Døgnmiddelverdier over 100 µg/m og 150 µg/m ble målt på henholdsvis to stasjoner og en stasjon i 2. kvartal 1989, slik det framgår av tabell 1. St. Olavs Vold i Sarpsborg hadde flest døgnmiddelverdier over 100 µg/m³ og 150 µg/m³• Den høyeste døgnmiddelverdien ble også målt på St. Olavs Vold med 246 µg/m³ i mai. De høye S0

2-verdiene på st. Olavs Vold skyldes utslippene fra Borregaard. Den andre stasjonen i Sarpsborg, Alvim, er mindre eksponert for disse utslippene og viste vesentlig lavere verdier. Den høyeste døgnmiddelverdien på Rådhuset i Kirkenes var 108 µg/m³ den 11.-12. april. Vindmålinger viser at denne verdien skyldes SO -utslippene fra de sovjetiske smelteverkene i Nikel

2

og Zapolyarni.

Tabell 1: Døgnmiddelverdier 2. kvartal 1989.

av SO

2 over 100 µg/m ³ og 150 µg/m³ i

Høyeste døgn- Ant. observasjoner

Målested Stasjon middelverdi

3 3 3

( µg /m ) Ialt > 10 0 µg / m >150µg/m

Sarpsborg St.Olavs Vold 246 91 8 3

Kirkenes Rådhuset 108 66 1

To stasjoner hadde overskridelser av grenseverdiene for S0

2 1. halvår 1989.

Øvre grenseverdi for SO

3 2

60 µg/m og/eller maksimal døgnmiddelverdi er høyere enn (se kapittel 4). Tabell 2 viser at den øvre grenseverdien overskrides når halvårsmiddelverdien er høyere enn

150 µg/m³

ble overskredet ved to stasjoner i 1. halvår 1989. De fleste over- skridelsene av grenseverdiene for døgnmiddel ble målt ved St. Olavs Vold i Sarpsborg. Denne stasjonen var også den eneste som hadde en middelverdi for 1. halvår 1989 over øvre grenseverdi på 60 µg/m. Bare 3

to av 26 stasjoner hadde middelverdi over 20 µg/m³, mens 16 stasjoner hadde en middelverdi mindre eller lik 10 µg/m³• Den laveste middel- verdien i 1. halvår 1989 hadde stasjonen i Mo i Rana med 3,7 µg/m³•

Tabell 2: Overskridelser av foreslåtte grenseverdier halvår 1989.

for SO i 1.

2

Halvårs- Høyeste Ant. Prosent obs. over middel- døgn- obs.

Målested Stasjon verdi middel-

3 3

verdi 10 0 µg /m 15 0 µg /m

3 3

( µg/m ) (µg/m )

Sarpsborg St.Olavs Vold 64 361 181 19 6

Kirkenes Rådhuset 19 187 156 1 1

SO -konsentrasjonene i byer og tettsteder er vesentlig høyere enn på

-2

bakgrunnstasjonene.

Bakgrunnstasjonene ligger i tynt befolkede områder og er ikke påvirket av lokale kilder. 1. halvår 1989 hadde Birkenes i Aust-Agder høyest SO -konsentrasjon av bakgrunnstasjonene med 1,4 µg/m, dvs. noe lavere 3

2

enn i byene og tettstedene. På lokal skala er de lokale SO -utslippene

2

som oftest dominerende i forhold til langtransport av SO. Resultatene

2

i 2. kvartal 1989 på et utvalg av bakgrunnstasjonene av SO -målingene

2

er gitt i tabell 3.

Tabell 3: Månedsmiddelverdier tal 1989 (µg/m³ ).

av SO på bakgrunnstasjonene i 2. kvar-

2

Stasjon Kommune Fylke April Mai Juni

Osen Arnot Hedmark 1.0 0. 7 0. 3

Birkenes Birkenes Aust-Agder 1. 5 1. 2 0. 9

Skreådalen Sirdal Vest-Agder 1,3 1. 3 0. 3

Kårvatn Surnadal Møre og Romsdal 0,9 0. 2 0. 2

Tustervatn Hemnes Nordland 0,9 0. 1 0,1

Jergul Karasjok Finnmark 1.3 0. 5 0. 5

Ny-Alesund 0.2 0. 2 0. 1

De høyeste sotverdiene måles på stasjoner i gater med stor biltrafikk.

Sotmengden bestemmes ved å måle sverting på filtre. Dette gir et uttrykk for mengden av sotpartikler. Disse analysene utføres hver tredje måned (februar, mai, august og november).

Den høyeste månedsmiddelverdien i mai 1989 ble målt i Stavanger med 64 µg/m³• Stasjonen i Skien hadde 30 µg/m³• Den høyeste døgnmiddelver- dien hadde stasjonen i Stavanger med 136 µg/m³• Ingen andre stasjoner hadde døgnmiddelverdier over 100 µg/m³• Stasjonen i Stavanger er den stasjonen i måleprogrammet som er sterkest eksponert for biltrafikk.

Tabell 4 gir en oversikt over månedsmiddelverdiene av sot i mai i en del av de største byene siden 1977. I gjennomsnitt for disse byene har sotnivået variert lite denne perioden, mens det på de enkelte sta- sjonene har variert en del fra år til år. Stasjonen i Oslo har ikke rapportert resultater i mai 1988 og mai 1989. Målingene i mai 1989 viste de laveste mai-verdiene til nå i Bergen, Trondheim og Tromsø.

Tabell 4: Gjennomsnittlig sotkonsentrasjon i en del større byer (sen- trum) i mai 1977-1989 (µg/m³).

By Mai Mai Mai Mai Mai Mai Mai Mai Mai Mai Mai Mai Mai

1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 Fredrikstad 33 34 25 22 25 25 21 13 28 19 Oslo 15 21 20 14 30 27 33 23 16 34 17

Dramnen 25 15 26 24 37 25 36 23 30 29 30 32 24 Kristiansand 10 15 12 15 15 7 13 10 8 11 32 3 10 Stavanger 63 54 41 40 35 45 39 46 73 61 67 71 64 Bergen 16 17 18 16 17 14 14 15 14 10 11 12 6 Trondheim 26 20 28 18 16 13 10 22 15 18 25 12 9 Tromsø 15 23 21 14 15 15 10 10 15 17 11 7 4 Middel 24 24 24 22 25 21 22 22 25 25 26 24 19

3 MÅLEPROGRAM OG STASJONSOVERSIKT

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid, sot, bly og sulfat har pågått siden 1977. Fra 1986 har sulfat gått ut av måle- programmet, blyanalysene er redusert og målinger av nitrogendioksid startet.

Fra 1. januar 1977 ble det på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn opprettet et nasjonalt overvåkingsprogram for måling av utvalgte luft- forurensningskomponenter. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har hatt ansvaret for den faglige og praktiske gjennomføringen av program- met. Målingene foregår nå ved 30 stasjoner i 25 byer og tettsteder og omfatter svoveldioksid (SO), sot, bly (Pb), nitrogendioksid (NO) fra

2 2

1986 og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) fra 1988. Sot- mengden bestemmes hver 3. måned (februar, mai, august og november), mens bly fra 1987 bare bestemmes i februar hvert år. NO blir målt i

2

vinterhalvåret (oktober - mars), mens SO måles hele året. PAH måles i

2

to vinter- og sommermåneder ved tre stasjoner.

Blymålingene ble redusert til 10 stasjoner fra august 1986 og til 9 stasjoner fra februar 1988. I oktober 1986 ble det startet målinger av nitrogendioksid (NO) på 9 stasjoner. Fra oktober 1988 ble NO -

2 2

målingene utvidet til 12 stasjoner. Målingene utføres foreløpig bare i vinterhalvåret. Bakgrunnen for å sette igang NO -målinger var tidli-

2

gere omfattende målinger i blant annet Sarpsborg, Fredrikstad, Oslo, Bergen og Drammen, som tydet på at en rekke byer kan ha NO -konsen-

2

trasjoner over norske forslag til grenseverdier.

Fire stasjoner (Slemmestad, Larvik, Ålvik og Svelgen) ble nedlagt 1.4.1986. Dette skyldes lavt forurensningsnivå på disse stedene. På grunn av nedleggelsen av smeltehytta i Sulitjelma ble de to måle- stasjonene i tettstedet nedlagt 1.4.1987.

Figur 1 viser de 25 stedene som nå er med i overvåkingsprogrammet.

Tabell 5 gir en oversikt over stasjonene i byer og tettsteder (ned- lagte stasjoner er inkludert).

----~-=--=-- - --.,

- _-o

"

-0

-o

~ ()

8Halden

Sarpsborg Fredrikstad Jeløya Lillestrøm Oslo

Hamar

Lillehammer Gjøvik Drammen Porsgrunn Skien Notodden Kristiansand Stavanger Sauda Bergen Odda Årdal Trondheim Mo i Rana Narvik Tromsø Kirkenes

Figur 1: Stasjonsoversikt.

Tabell 5: Stasjonsoversikt.

Nr. Målested Stasjon Fra Til

1 Halden Rådhuset 1. 1. 1977

2 Halden Stubberudveien 1.1. 1977

3 Sarpsborg Alvim 1.1. 1977

4 Sarpsborg St.Olavs Vold 1.1. 1977

5 Lillestrøm Torget 5 1.1. 1977 19. 2.1981

6 Oslo Bryn skole 1.1. 1977

7 Oslo St.Olavs plass 5 1.1. 1977

8 Hamar Vangsveien 1.1. 1977 1. 6.1986

9 Lillehammer Brannstasjonen 1.1. 1977

10 Gjøvik Blinken 1.1. 1977

11 Gjøvik Syrehaugen 1. 1. 1977 27. 8.1981

12 Drammen Helserådet 1.1. 1977 28. 8.1986

13 Slemmestad Berger 1. 1. 1977 1. 4.1986

14 Larvik ø. BØkeligate 1. 1. 1977 6. 7.1983

15 Porsgrunn Rådhuset 1.1. 1977

16 Skien Falkum 1.1. 1977 1. 4.1979

17 Notodden Helserådet 1.1. 1977 22. 2.1984

18 Kristiansand Tollbodgaten 1.1. 1977 1. 2.1984

19 Stavanger Handelens hus 1.1. 1977

20 Sauda Rådhuset 1.1. 1977

21 Bergen Chr. Michelsens inst. 1. 1. 1977

22 Bergen Kronstad 1. 1. 1977

23 Odda Sykehuset 1. 1. 1977 1.11.1979

24 Ålvik Villabyen 1.1. 1977 1. 4.1986

25 Årdal Farnes 1. 1. 1977

26 Årdal Lægreid 1. 1. 1977

27 Svelgen Rådhuset 1.1. 1977 1. 4.1986

28 Trondheim Brattøra 1.1. 1977

29 Narvik Rådhuset 1.1. 1977

30 Mo i Rana Sentrum kino 1. 1. 1977 25. 5.1982

31 Sulitjelma Lomi 1.1. 1977 19.11.1980

32 Sulitjelma Charlotta 1.1. 1977 19.11.1980

33 Tromsø Strandtorget 1. 1. 1977

34 Kirkenes Rådhuset 1.1. 1977

35 Skien Kongensgate 1.4. 1979

36 Odda Brannstasjonen 1.11.1979

37 Fredrikstad Brochs gate 1. 1. 1980

38 Sulitjelma Furulund 19.11.1980 1. 4.1987

39 Sulitjelma Sandnes 19.11.1980 1. 4.1987

40 Lillestrøm Kirkegata 1.4. 1982

41 Mo i Rana Svømmehallen 1.6. 1982 1. 1.1984

42 Jeløya Jeløy radio 21.1. 1983

43 Larvik Haralds gt 6. 7 . 1983 1. 4.1986

44 Kristiansand Festningsgt. 1.12.1983

45 Mo i Rana Mo 1. 1 . 1984

46 Notodden Elektrisk kjøling 23.2. 1984

47 Drammen Engene 8.10.1986

48 Hamar Bekkeliveien 17.10.1986

49 Lillehammer Kirkegata 1.10.1988

Målestasjonene gir representative verdier av svoveldioksid i sentrums- områdene. Enkelte stasjoner er sterkt påvirket av store industriut- slipp av svoveldioksid.

De enkelte stasjonenes plassering i forhold til industri, bebyggelse og biltrafikk varierer fra sted til sted. Målingene har tidligere omfattet langt flere stasjoner i de fleste kommunene, f.eks. 16 sta- sjoner i Trondheim. En har således for de fleste byene og tettstedene en relativt god oversikt over SO -konsentrasjonene. De stasjonene som

2

inngår i overvåkingsprogrammet, er valgt ut på grunnlag av tidligere målinger. Resultater av mer omfattende undersøkelser av luftforurens- ningene i noen større byer de sener~ årene (basisundersøkelser) benyt- tes også til en løpende vurdering av stasjonsplasseringen. De valgte stasjonene gir gjennomgående et representativt bilde av SO -nivået for

2

sentrumsområdene i tettstedene. Erfaring viser at de målte SO -konsen-

2

trasjonene påvirkes lite av den lokale plassering i et sentrumsområde, hvor kildene ofte er jevnt fordelt (boligoppvarming).

Noen av målestasjonene er plassert i områder hvor de er sterkt påvir- ket av industriutslipp av SO. Dette gjelder i særlig grad stasjonen

2

St.Olavs Vold i Sarpsborg.

Biltrafikken er den dominerende kilden til bly og en vesentlig kilde til sot. Biltrafikken er også hovedkilden til nitrogendioksid.

Resultatene viser at den lokale plasseringen er avgjørende for de målte konsentrasjonene av sot og bly. ~ly har i de langt fleste til- fellene biltrafikken som eneste utslippskilde. Dessuten er det så god korrelasjon mellom sot og bly at det synes som biltrafikken også er en vesentlig kilde til de partiklene som gir sverting på filtrene. Målin- gene viser eksempelvis at stasjonene med luftinntaket ut mot gater med sterk trafikk har de høyeste verdiene av sot og bly.

Kartlegging av utslippene i flere byer viser at biltrafikken er hoved- kilden til nitrogenoksider (NO og NO, gjerne kalt NOx). Utslippet av

2

NO vil etterhvert oksideres til NO. Tidligere målinger i Sarpsborg,

2

Fredrikstad, Oslo, Bergen og Drammen har vist overskridelser av norske forslag til grenseverdier for NO, både på gatestasjoner og på stasjo-

2

ner i sentrum som ikke er plassert nær biltrafikk.

4 GRENSEVERDIER FOR LUFTKVALITET

En arbeidsgruppe oppnevnt av SFT har beskrevet sammenhengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og miljø.

Ved vurdering av luftkvaliteten i et område er det vanlig å sammen- likne målte eller beregnede konsentrasjoner med retningslinjer for luftkvalitet. SFT utarbeidet i 1977 et forslag til retningslinjer for de mest alminnelig forekommende forurensningskomponentene (svovel- dioksid (SO), sot, nitrogendioksid (NO) og fluorid).

2 2

I 1978 kom det et forslag fra Bilforurensningsutvalget om å utarbeide luftkvalitetsverdier også for bly, karbonmonoksid (CO) og fotokjemiske oksidanter. SFT oppnevnte i 1979 en arbeidsgruppe for å se på sammen- hengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og miljø.

Resultatet av arbeidet ble presentert i 1982 i SFT-rapport nr. 38:

"Luftforurensning. Virkninger på helse og miljø". Arbeidsgruppen beskrev på grunnlag av litteraturstudier sammenhengen mellom luftforu- rensning og skadevirkninger på helse og miljø (dose-effektforhold) for stoffene svoveldioksid (SO), svevestøv (målt som sot), nitrogendi-

2

oksid (NO), karbonmonoksid (CO), fotokjemiske oksidanter, bly og

2

fluorider. For samtlige stoffer unntatt bly har gruppen angitt luft- kvalitetsgrenseverdier for helsevirkninger. For noen av komponentene oppstår skade på dyr eller vegetasjon ved tilsvarende eller lavere nivåer enn for helseskade. For disse stoffer har gruppen gitt grense- verdier også for slike virkninger. Grenseverdier for vegetasjonsskade er gitt for SO, fotokjemiske oksidanter og fluorid, og grenseverdier

2

for skade på dyr er gitt for fluorid.

Med "grenseverdier for helsevirkninger" for et stoff menes et ekspo- neringsnivå (den mengden av forurensning) som en ut fra nåværende viten antar befolkningen kan utsettes for uten at helsevirkninger forekommer. Det er regnet med samvirke mellom stoffet og vanlig fore- komst av de andre omtalte forurensninger. Det er tatt hensyn til spesielt følsomme grupper i befolkningen.

Arbeidsgru ppen ønsket å fremh eve at dagens kunn skaper om de ovenn evn te stoffers dose-effektforhold er mangelfulle. Ved valget av de fore- slåtte grenseverdier er det derfor benyt tet en sikk erhetsfaktor på mellom 2 og 5 for de ulike foru rensningskompo nenter. Dette bety r at man må opp i 2-5 gan ger høyere eksponeringsnivåer enn de angitte grenseverdier før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter.

Selv ved dette terskelnivået er effektene på grensen av hva man kan påvise med dagens teknikk. De angitte grenseverdier bør derfor ikke tolkes slik at nivåer over grensen er definitivt farlige, mens lavere nivåer ikke kan medføre skader.

Arbeidsgruppen gjør videre oppmerksom på at forurenset luft vanligv is også inn eholder andr e skadelige kompo nenter enn de som her er omtalt.

At grenseverdiene overholdes er derfor ingen garanti for at den foru - rensede luft er uten skadevirkninger.

Grenseverdier for luftkvalitet er gitt for ulike midlingstider.

For SO, NO og sot har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å fast-

2 2

sette en bestemt grenseverdi. Det er derfor foreslått følgende konsen- trasjonsområder for helsevirkninger:

Halvårsmiddel:

Døgnmiddel Timesmiddel

Svoveldioksid 40- 60 µg/m³ 100-150 ^II

Sot

40- 60 µg/m³ 100-150 II

Nitrogendioksid 75 µg/m³ 100-150 II

200-350 II

For bly har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å angi en grense- verdi for luftkvalitet. Dette skyldes mangelfull kunnskap om blybe- lastningen i den norske befolkningen, og at det ikke er nok bare åta hensyn til den direkte tilførselen av bly fra luft. Grenseverdiene til Verdens helseorganisasjon og i USA er strengere enn de retningslinjer som brukes i EF-landene.

Bly

Kvartalsmiddel 1,5 µg/m, ³ USA

Arsmiddel 0,5-1,0 ^II Verdens helseorganisasjon

Arsmiddel 2,0 ^II EF-landene

DATAVEDLEGG

SO April 1989

2 Mai 1989 Juni 1989 Sot Mai 1989

ovr: RVÅI( I NG AV LUFTFORURENSNJNGSTILSTANOEN I NORGE S02 HlKROGRAH PR KUBIKKMETER APR. 1989

HALOEN SARPSBORG FREORIKST. JELØYA LILLE'.'.:TR. HAMAR LlLLEHAH. GJØVIK ORAHHEN PORSGRUNN

STA<'. lM,j J J 7 4 2 4 0 4 8 9 1 0 47 1 5

DA I 1) RÅOHUc;ET ~ TUBBERIJO ALVIH ST . OLAV V . BROCHSGATEJELØY RAO .KIRKEGATA BEKK EL l BRANNST. BL IN KEN ENGENE RÅDHUSET

14 1 0 1 2

8 6 5 J

8 21 J6 I 0

2' 2 I 24 47 6

22 1 2 12 1 9 I J 6

II 4 29 4 9

1 5 I 5 56 1 0 J

II II I J 2 9

22 1 77

10 25 I 2 I

11 1 J 11)

12 1 5 66 19 11

11 JO 4 2 46 22 I 0

14 22 l 2 J6 2 1 9

IS 1 5 4 ·o 85 1 0

I 6 15 I 8 55 1 0 17

17 1 5 1 2 9 1 0 1 2

I 8 2 14 54 1 0

1 9 2 5 8 1

20 1 2 1 5 2 1 0 9

2 1 4 1 0 52 1 0

2 2 9 8

2J 5 '0 36 1 0

24 11 5 44 8 1 0 1 6

7 ~, 14 1 2 8 1 0 26

26 1 2 14 J 41

2 7 2 1 1 2 1 J 28

28 1 2 1 2 1 5 6 8 2 1 0 26

29 6 J 1 1 J 26 8 J 7 26

l 0 53 1 71 6 2 2 1

MIDDEL 11 17 44 1 0 4 1 0

HAK') JO SJ 56 1 J 2 J6 11 1 0 1 0 1 2 17 41

HIN 1

ANT . OBS. · JO JO JO JO JO JO JO JO JO JO 23 JO

ANT .OVER:

IOOUG/HJ: 0 0 4 0 0 0

150Ucj/H l: 0 0 0 0 0 0

OVERVÅKING AV LUFTFORURENSHINGSTILSTANOEN I NORGE S02 Hl KROG RAH PR KUBIKKHETER APR.1989

SK JEN NOTOOOEN KR.SANO BERGEN OOOA AROAL TRONOHEIH NARVIK HO I RANA TROHS0

STASJON 35 46 44 2 1 22 J6 25 26 28 29 '5 JJ

DATO KONGENSGT. EL . KJ0LIHGFESTH.GT. CHR.MICH. KRONSTAD 8RANNST. FARNES UfGREIO 8RATT0RA RAOHUSET HO STRANOTG .

1 2 13 77 25

9 5 1 2 1

1 0 J2 22

13 1 1 2 10 6 1 5 22 5

11 1 2 5. 2J 1 2 28 5

1 2 1 8 5 11

11 11 8 10 24 1 2 1 0

J 11 8 11 45 1 J 5

9 5 6 7 28 27 1 5 1 0

1 0 11 6 8 5 49 11 1 J 1 5

11 1 1 2 22 10

12 1 2 2 11 16 1 5 13

1 J 14 6 11 6 JS 15

14 17 6 6 16 1 J 6 40 20 6 1 6

1 5 1 2 16 5 J JO 24 9 14

1 6 6 5 19 50 25 13

17 16 1 6 5 JO 26 15 1 2 6

1 6 4 1 0 6 9 8 25 11 14 9

1 9 J 6 5 6 5 11 1 0 11 16

20 6 6 19 28 10

21 22 J 8 15 1 7

22 2 4 5 4 9 1 0

2J 6 2 5 6 J 2 9 JJ

24 17 6 6 J 8 18 4

25 J 11 6 e 16

26 6

27 10 6 6

28 1 0 6 6 22

29 8 19

JO 1 0 11 11 9

HIOOEL 5 24 16 7

HAKS 22 1 6 1 0 23 19 77 35 15 22 JJ

HIN 2 2 J

ANT.OBS., JO JO JO JO JO JO 27 JO JO 29 JO JO

ANT.OVER:

IOOUG/HJ: _{0 0 0 0 0}

150UG/HJ, 0 0 0 0 0

OVERVÅKING AV LUFTFORURENSNlNGSTILSTANOEN I NORGE

STA5JON DATO

KIRKENE<;

H RÅOHU'iET

'

8 11

"

1 5

I 6 2, 1 0

11 108

I 2 6

I J

" ^{1 2}

1 5 1J

I 6 2'

17 17

1 8 I 5

19 1 9

20

2 1 1 0

2 2 8

2J 22

24 26

25 2 1

26 1 2

27 45

28 1 5

29 1 2

JO 1 J

HIOOEL 1 8 HAKS 1 08 HIN

ANT . OBS. · 28 ANT .OVER,

100UG/Hl:

150UG/HJ,

OVERVlKING AV LUFTFORURENSNINGSTILSTANOEN I NORGE .$02 HIKROGRAH PR KUBIKKHETER APR. 1989

ANT. ANT .OVER, NR HALES TEO STASJON HI ODEL HAKS OATO HIN OBS. 1 00 150

HALOEN RÅDHUSET 11 JO 1 J JO 0

S TUBBERUO 9 SJ JO JO

SARPSBORG ALVIH 17 56 7 JO 0

4 ST.OLAV V.

..

J 7 FREORIKST. BROCHSGA TE 1 0 JG 2J JO 0 0

42 JELØYA JELØY RAO. J 11 1 2 JO 0

40 LILLESTR. KIRKEGATA 1 0 'J JO

49 HAHAR BEKKELI 1 0 2J• JO 0

9 LILL EHAH. BRANNST. 4 '2

'

'0 GJØVIK BLINKEN 5 1 7 _'6

' ^{JO 0 0}

41 ORAHHEN ENGENE 1 0 41 26 1 2J 0

1 5 PORSGRUNN RÅDHUSET 4 1 5* 1 JO 0

J5 SKIEN KONGENSGT. 8 22 21 2 JO 0

46 NOTODDEN EL. KJØLING 6 1 6 15 JO 0

..

2 1 BERGEN CHR.MICH. 8 2J 5 JO 0 0

22 KRONSTAD 8 19 16 JO 0

JG ODDA ØRAHNST. J• JO 0

25 ÅROAL FARNES 24 11 1 27 0

26 L.fGREIO 16 J5 1 J 2 JO 0 0

28 TRONOHEIH 8RATT0RA 1 15 1 7 J JO 0 ·o

29 NARVIK RÅDHUSET 22 11 29 0 0

45 HO I RANA HO 8 14 JO 0 0

3J TROMSØ S TRANDTG. 33 23 JO 0

34 KIRKENES RÅDHUSET 1 8 108 11 28 0

.

HIOOELVEROIEN SETTES LIK -1 FOR STASJONER HEO HINDRE ENN 15 OBSERVASJONER PR .. HÅNEO

NILIJ I ANO~t)VERSJKT OVER LUFTFORURENSNINGER I NORGE FOR SISTE 6 HÅNEDER: NOV. 1988 - APR. 1989 502 HIKROGRAH PR KUBIKKMETER

NR HÅLESTEO STASJON HIO(lfl HAKS ST.AV. ANTALL OBS. I PERIODEN ANTALL OBS.OVER KUMULATIV FREKVENSFOROELING I PROSENT TOT NOV DES JAN FEB HAR APR 100 150 500 1000 (PROSENT AV ANTALL OBS.HINDRE ELLER LIKI

10 50 100 150 300 500 1000

IIAL OEN RÅDHUSET STUBBERUDV

J ~ARP~BORG ALVIH

4 ST .OLAVS V

)7 FREORIKSlABROCHSliATE 47 1EL0YA JELØY RAOJ 40 LILLESTRØHKIRKEGATA

1 OSLO ST.OLAVS P 48 HAMAR BEKKELI

9 LILLEHAHHEBRANNSTASJ 10 GJØVIK BLINKEN 47 ORAHH(N ENGENE 15 PtlRSGRIJNN RÅDHUSET JS SKIEN KONGENSGAT 46 NOTODDEN EL.KJØLING 44 KRJSTIANSAFESTNINGSG 21 BERGEN (HR.MICHEL

22 KRONSTAD

36 ODDA 25 ÅROAL 26

BR.A.NNSTASJ FARNES LÆGREIO 28 TRONDHEIM BRATT0R.A.

29 NARVIK RADHUSET

45 HO I RANA HO 33 TROHS0 STRANOTORG 34 KIRKENES RAOHUSET

I). 6 2 1 . 0 1 6. 1 67.9

1 2. I 6.5 9. 6 2 0. J 6.6 9.4 9.5 1 5. 6 1. 3 IO. 8 1. 9 1. 1 1. 9 1. 6 J. 7 24.7 2 1 . 4 5. 9 B. 7 2. 1 9.2 I 9. 6

5 I.

IO 1.

56.

J 6 1 . 50.

32.

H.

6 7.

2B.

) ) . a 1.

".

20.

,a.

2B.

)9.

H.

36.

13.

1 J 9.

B7.

23.

) 1 • 23.

JB.

1 8 7.

IO. 0 1 9. 5 9.0 5 l. 7

B.9 6. 7 6.' 1 s. 8

5.0 6. 7 9.9 IO. 8

) • 1 5. 2 5.) 6.5 I. B 5. 2 2. 0 2 4. 0 1 5. 7 J.J 6. 1 J. 0 1. 2 2 1 . 0

1 B 1 I B 1 1 B 1 1 B 1 1 6 7 179 I B 1 15 1 1 B 1 1 B 1 1 5 7 140 I B 1 181 166 179 1 B 1 164 1 B 1 177 179 181 1 B 0 1 7 5 1 B 1 179

10 JO JO JO JO JO JO JO JO JO JO JO JO JO JO 29 JO JO JO JO JO JO JO 24 JO JO

OVERVÅK[Nli AV LUFTFORURENSHINGSTILSTANDEN I NORGE

JI ) 1 3 1 JI J 1 J 1 J 1 J 1 ) 1 ) 1 Jl 29 J 1 ) 1 J 1 J 1 ) ,. ) 1 3 1 J 1 3 1 J 1 1B 2B J 1 J 1 J 1 J 1 J 1 J 1 J 1 J 0 J 1 J 1 27 26 J 1 J 1 ) 1 J q

J 1 29 J 1 J 1 J 1 J 1 J 1 3 1 ) 1 J 1 J 1 J 1

2B 2B 2B 2B 2B 2B 2B 2B 28 28 1 B 2B 28 28 28 28 28 25 28 28 28 28 28 28 28 28

31 J 1 J 1 Jl 17 Jl J 1 J 1 J 1 J 1 17 1 J J 1 J 1 1 6 J 1 J 1 26 J 1 J 1 ) 1 ) 1 l 1 l 1 J 1 J 1

JO JO JO JO JO JO JO JO JO JO 23 JO JO JO JO JO JO JO 21 JO JO 29 JO JO 28

39 1 2 0

·o

43.1 98.9 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 J0.9 91.7 99.4 100.0 100.0 100.0 100.0 22. 99.4 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 7. 46.4 78.5 93.4 99. 100.0 100.0 59. 100.0 100.0 100.0 100. 100.0 100.0 81.6 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 64.6 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 Jt.8 9S.4 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 82.J 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 66.3 100. 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 65.6 99.4 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 37.1 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 86. 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 55. 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 75.9 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 78.2 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 84.S 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 84.1 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 98.9 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 32.2 88.1 98.J 100.0 100.0 100.0 100.0 21.B 95.5 100.0 100.0 100.0 100. 100.0 9J., 100.0 100.0 100.0 100.0 100. 100.0 70.6 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 97.1 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 61.J 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 36.9 92.7 98.9 99.4 100.0 100.0 100.0

S02 HIKROGRAH PR KUBIKKMETER HAI. 1989

S rA'i JON OATO

9 I 0 11 1 2 1 J

" I 5 1 6 17 1 A 1 9 20 2 1 22 23 2, 25 26 2 I 2B 29 JO li HIDDEL HAK$

HIN A.HT.OBS.·

ANT.OVER:

100UG/HJ, 150UG/HJ:

HALOEN I RÅDHUSET

SARPSBORG

)

Sll188ERUO .A.LYJH I J

FREDRIKST.JEL0YA LILLESTR. HAHAR

37 42 40 48

ST.OLAY Y.8ROCHSG.A.TEJEL0Y RAO.KIRKEGATA BEKKELJ

LILLEH.A.H. GJØVIK

9 I 0

8RANNST. BLINKEN

ORAHHEN '1 ENGENE

PORSGRUNN I 5 RÅDHUSET

1 0 1 2

1 5 I 2 14

65 41 46 27

3 6 16 9

I B 1 2 6

1 0 B

11 1 11 1 5 51 J2 43 43 39 1 9 1 7 9 19 1 5 1 6 1 6 1 5 29 30 23 79 92 1 0 22 ,o

23 19 37 26 92

I 0 17 17 I J 2 1 1 0 1 5 9 1 J 14 11 9 1 5 14 1 J 14 15 I 9 10 1 0 1 2 35 JO

27 J6

2 1 1 2

1 2 10

24

46 50 65 28

" ¹⁷

1 7 1 J 1 5 5

II 1 J 2 1 1 6 1 0 19 29 25

54 60 54

32 1

1l 62

1 1 0 36 99 54

11

22

11 1 2

4 11 6 1 8

15 1 0

I J 14 1 2 1 6 1 7

1 l 246 '1 1 6

B 11

1

22 23 27 32 18 14 1 0 11 2 5

19 41 2D 1 6 1 6 14 J 1 39 '8 49 '3 28 JJ JS

..

46 1 2

29

14 JS

46 246

6 22 2 J 1

1 2 1 B

11 J 1 J 1

0 0

3 1 J 1 J 1 J 1

17 1 2 7

5 18

11 32 0 26

1 B 49

J 1 J 1