• No results found

Norsk næringsliv innenfor rmiljøvennlig energi

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Norsk næringsliv innenfor rmiljøvennlig energi"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Norges forskningsråd Drammensveien 288 Postboks 564 NO-1327 Lysaker

Telefon: +47 22 03 70 00 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Design Fete typer

Illustrasjon forside:

©Shutterstock

Oslo, 2016

ISBN 978-82-12-03540-9

Les hele rapporten på

http://bit.ly/EnergiNæringsliv

Norsk næringsliv innenfor miljøvennlig energi

En kartlegging av norsk næringsliv innenfor miljøvennlig energi, inkludert leverandørindustri

1800 bedrifter innen miljøvennlig energi

Vannkraft: Produsenter av energi fra vannkraft, og leverandører av utstyr og tjenester til vannkraftproduksjon.

Vind og hav: Produsenter av energi fra vindkraft, og leverandører av utstyr og tjenester til vindkraftproduksjon on- og offshore.

Bedrifter som utvikler teknologi for energiproduksjon fra havet, hovedsakelig bølge- og tidevannskraft.

Bioenergi: Produsenter av energi fra biomateriale, både fra avfall, biogass og biologisk materiale, samt brenselsforedling til biogass, ekskl. fjernvarmeselskaper. Leverandører av utstyr og tjenester til disse områdene. Også bedrifter som produserer fjernvarme, og/eller elektrisitet, eller drivstoff.

Solenergi: Produsenter av solenergi og leverandører av utstyr og tjenester til produksjon av solenergi.

Fjernvarme: Både bedrifter innenfor fjernvarme og nærvarme.

Nærvarme er ofte lokale biobaserte varmesentraler. Kun bedrifter som produserer varme fra fornybare energikilder er tatt med, dvs. bioenergi, varmepumper eller elektrisitet.

Distribusjon: Bedrifter som distribuerer elektrisk kraft/energi. Området omfatter både nasjonalt, regionalt og lokalt nivå (Statnett, osv.).

Effektivisering: Produsenter, og leverandører av utstyr og tjenester innenfor energieffektivisering, inkludert produksjon og utvikling av batterier. Også bedrifter som utvikler nye teknologier for effektivisering av egen produksjon og rådgivingsbedrifter.

Omsetning: Selgere av kraft og meglere av kraftkontrakter mm.

Annet: Større bedrifter som har aktivitet på tvers av flere områder eller bedrifter knyttet til miljøvennlig energi som faller utenfor områdene ovenfor.

Forskningsrådet arbeider målrettet for å mobilisere næringslivet til økt FoU-innsats.

Som en del av dette arbeidet, har

Forskningsrådet identifisert i underkant av 1800 aktive norske bedrifter i 2014 med tilknytning til miljøvennlig energi, inkludert leverandørindustri. I kartleggingen er det lagt vekt på hva som kjennetegner bedriftene, særlig når det gjelder FoU, men også geografisk fordeling og bedriftsstørrelse.

Bedriftsoversikten bygger på data fra flere kilder, bl.a. Energi Norge, Enova, Multiconsult og Forskningsrådets egne databaser.

Vurderingene av hvilke bedrifter som var aktuelle å ta med i kartleggingen, og klassifiseringen av disse innenfor ulike områder, er gjort av Forskningsrådet. Hver bedrift kan kun tilhøre ett av de ni områdene beskrevet til høyre. Kartleggingen fanger ikke opp alle eksisterende bedrifter i Norge innen for miljøvennlig energi og bør ikke benyttes som en statistisk oversikt.

Kartleggingen har konsentrert seg om FoU som er Forskningsrådets ansvar. Den har ikke hatt som intensjon om å dekke hele kjeden i virkemiddelapparatet, hvor Forskningsrådet for øvrig har et svært godt og tett samarbeid med de andre virkemiddel aktørene som Innovasjon Norge og Enova.

Fordeling av antall bedrifter per område

Solenergi (37) Fjernvarme (48) Omsetning (82) Effektivisering (90) Bioenergi (135)

Distribusjon (152) Annet (161) Vind og hav (198) Vannkraft (862)

(2)

Norsk næringsliv innenfor miljøvennlig energi Norsk næringsliv innenfor miljøvennlig energi

Geografisk fordeling

Bedriftene fordeler seg på alle landets fylker med konsentrasjoner rundt de store kunnskapssentrene.

Vannkraftbedriftene dominerer i de fleste fylkene med unntak av det sentrale Østlandet og Sør-Trøndelag.

Ser man bort fra disse, kommer sentrering rundt de store UoH-miljøene tydeligere frem. Sentreringen kan også forklares med at en del foretak har hovedkontor i de større byene.

Forskning og utvikling

Den nasjonale FoU-innsatsen i næringslivet innenfor fornybar energi (vannkraft, vindkraft, havenergi, solenergi, bioenergi) og annen miljø vennlig energi (energisparing, effektivisering av kilder, energi systemer, miljøvennlig transport m.m.) var i følge SSB i 2013 på om lag 500 mill. kroner for hvert av områdene. Det kan være overlapp mellom det som er rapportert på disse to områdene.

Figuren til høyre viser at bedrifter innenfor en rekke næringer driver denne type FoU. Av bedrifter som har FoU-aktivitet innenfor fornybar energi, er de fleste registrert innenfor næringene kraftforsyning, petroleum/kull/kjemisk industri, bergverksdrift og utvinning, samt konsulentvirksomhet. Av bedriftene som driver FoU innenfor annen miljøvennlig energi, tilhører flertallet næringene elektroteknisk industri og metallindustri.

Den offentlige satsingen på FoU på miljøvennlig energi skjer i stor grad under forutsetningen at det er et potensiale for omstilling og grønn vekst innenfor dette området. De nasjonale tallene bekrefter at bedrifter innenfor en rekke ulike næringer har FoU- aktivitet på fornybar energi og annen miljøvennlig energi.

Samlet sett har om lag 45 prosent av bedriftene, over 800 stykker, søkt Forskningsrådets aktiviteter og/eller SkatteFUNN, som prosjekt ansvarlig og/eller samarbeidspartner en eller flere ganger i årenes løp. Om lag halvparten av disse, i overkant av 400, har søkt både Forskningsrådets aktiviteter og SkatteFUNN.

Driftskostnader til FoU i næringslivet etter temaområde og næring i 2013

Bedrifter fordelt på fylke og område

Bedrifter som har søkt Forskningsrådets aktiviteter og SkatteFUNN Bedrifter som har søkt om FoU-midler

Andelen av bedrifter som har søkt begge varierer per område som vist i figuren under. Minst overlapp er det på området vannkraft og mest innenfor solenergi. Om lag 10 prosent, 170 bedrifter har søkt EUs 7. rammeprogram og/eller Horisont 2020 en eller flere ganger.

Øvrig

Mill. kroner

IKT-tjenester Metallindustri

Bygge- og anleggsvirksomhet Annen faglig/vit.skap./tekn. virks.

Data- og elektronisk industri Maskinindustri

Forskning og utviklingsarbeid Maskinrep. og -installasjon Bergverksdrift og utvinning Elektroteknisk industri Petroleum/kull/kjemisk industri Arkitekter/tekn. kons.

Kraftforsyning 0

100 200 300 400 500 600

Annen miljør

elatert energi Fornybar ener

gi

0 30 60 90 120

150 Kun søkt SkatteFUNN

Kun søkt Forskingsrådet Søkt Forskingsrådet og SkatteFUNN Tallene i parentes er totalt antall bedrifter innenfor området

Omsetning (82) Fjernvarme (48) Solener

gi (37) Effektivisering (90) Bioener

gi (135) Distribusjon (152) Vind og ha

v (198) Vannkr

aft (862) Annet

(161)

Antall bedrifter

0 500 1000

Antall bedrifter

1500

1765

811

622 598

170 2000

Søkt EU Søkt SkatteFUNN

Søkt Forskningsr ådet Totalt

som har søkt Totalt

antall bedrif

0 50 100 ter

Antall bedrifter

150 200 250

Vannkraft Annet Solenergi Fjernvarme Omsetning Effektivisering Bioenergi Distribusjon Vind og hav Svalbard

Finnmark Vestfold Troms Aust-Agder Hedmark Østfold Nord-Trøndelag Vest-Agder Telemark Oppland Nordland Buskerud Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Rogaland Akershus Sogn og Fjordane Hordaland

Oslo 215

175 137

135 131 125 118 118 108 73

72 70 59

53 45 40 37 29 20 1

Kilde: SSB

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Billig vindkraft gir nå utvidelse av eksisterende grønn industri - pga kraftoverskudd og vindkraft til ca 30 øre. TU- 27.11.17 Hydro investerer over en milliard for å

- Dagens reintall basert på tilgjengelig beiter, finnes ikke reservebeiter Konsekvens av reduserte beiteområder. Mindre tilgjengelig

• Turbinhøyde påvirker antall flaggermus som drepes, men det er ikke gjort undersøkelser på kraftverk med totalhøyde 200m eller mer (s.9).. • «(legges til grunn

• Siden 1999, representerer 47 forskjellige kommuner med og uten vindkraft. • Hovedsaker: Selvråderett, rettferdig andel av verdiskaping og forutsigbar kompensasjon

Program - Innspillsmøte for nasjonal ramme for vindkraft på land.

Til tross for dårlig nettkapasitet per i dag, framstår Vest-Finnmark som et av de mest egnede områdene for ny vindkraftutbygging i Norge, gitt de. forutsetningene som er

«[…] definere hvilke områder som det av hensyn til miljø, ikke er akseptabelt at inngår

Med dagens konsesjoner, nye under behandling og Nasjonal ramme, kan vi vente mellom mer enn 2000 turbiner og ca 2000 km² samlet planområde mot 2015?. • Miljødirektoratet anslår