• No results found

«Hvorfor nei til mer landbasert vindkraft i Nord-Norge» Presentasjon på OED`s høringsmøte om Nasjonal ramme for vindkraft i Hammerfest 17. juni 2019

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "«Hvorfor nei til mer landbasert vindkraft i Nord-Norge» Presentasjon på OED`s høringsmøte om Nasjonal ramme for vindkraft i Hammerfest 17. juni 2019"

Copied!
13
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

«Hvorfor nei til mer landbasert vindkraft i Nord-Norge»

Presentasjon på OED`s høringsmøte om Nasjonal ramme for vindkraft i Hammerfest 17. juni 2019

Gudmund Sundlisæter, styremedlem i La Naturen Leve

(2)

Har vi behov for mer norsk vindkraft?

Svaret er NEI! Med store kraftoverskudd er det ikke behov for å bygge ut mer vindkraft.

I Norge har vi ingen fossil kraftproduksjon å erstatte, så vindkraften har ingen klimavirkning.

Det er heller ikke belegg for å si at vår eksport av kraft reduserer utslippene i Europa.

https://www.dn.no/forskningviser-at-/klima/energi/fornybar- energi/ventepremie-a-hente-i-vind/2-1-554551

Et bedre alternativ enn vindkraft vil være å oppgradere eldre vannkraftverk. NTNU anslår at strømproduksjonen kan økes til inntil 200TWh innen 2050 – uten stor

vannkraftutbygging og uten vindkraft.

Det finnes et stort uutnyttet potensiale i havvind.

Det ligger et stort sparepotensiale i endring av vårt forbruksmønster og energieffektivisering i bygninger

NORSK VINDKRAFT UTGJØR

I,5 PROMILLE AV TYSK KRAFTBEHOV!

La Naturen Leve

(3)

Hva blir konsekvensene?

• NVE ser for seg et ”mulighetsrom” på 30 TWH mot 2030 (i tillegg til de 10 - 14 TWH som kommer som følge av gitte konsesjoner). Med dagens konsesjoner, nye under behandling og Nasjonal ramme, kan vi vente mellom mer enn 2000 turbiner og ca 2000 km² samlet planområde mot 2015.

• Miljødirektoratet anslår et vindkraftverks ”influensområde” til mellom 10 og 20 ganger planområdet. Tusenvis av km² natur vil følgelig bli påvirket av

anleggene.

Konsekvens: Turbiner og veianlegg, nye kraftlinjer og trafoer, forstyrrer og dreper fugler og dyr, iskast og ferdselsrestriksjoner for folk, lysblink om natten, støy….

Indirekte konsekvens: Synlighet på lange avstander, ødelagt naturopplevelse, splittede lokalsamfunn.

• Hva betyr dette? For mennesker, dyr, fugler, insekter, flora, annen næringsvirksomhet, reindrift, turisme? Få vet, og ingen bryr seg.

• Vi savner bedre utredninger!

La Naturen Leve

(4)

Raudfjell Kvitfjell med ”normalsyn”, avstand 13 km.

Miljødirektoratet anser 10, 20 og 30 km. som relevante avstander for vurdering av synlighet.

Fra Senja mot Ytre Kvaløya og Raudfjell / Kvitfjell. Avstand 13 km.

Ytre Kvaløya og Raudfjell / Kvitfjell

(5)

Hillesøy kirke sett fra ferga.

1. Visuell forsøpling og støy. Disse turbinene står inntil 800 meter fra boliger. Det er nærmere enn hva tyske myndigheter krever. Det er fare for støyskader på mennesker forårsaka av infralyd fra turbinene.

Der ikke gjort god forskning på dette enda.

2. Turisme: Er det dette turistene kommer langveisfra for å oppleve i Nord-Norge?

Kommer vi nærmere på planområdet opplever vi flere problemer.

(6)

Tromsø Domkirke og Ishavskatedralen

Fremtidige turbiner med høyde 250 meter på Finnmarksvidda?

Hillesøy kirke Raudfjell Kvitfjell: 150 meter høye turbiner

Det er lett å bli lurt når

vindturbiner visualiseres i naturen uten referansestørrelser.

(7)

3. Terrengskadene og dimensjonene på

turbinene er underkommunisert. Det er få høringsinstanser og andre berørte parter som klarer å forestille seg disse inngrepene. Det forplikter NVE og OED til å være varsomme og stille strengere krav til godkjenningene.

4. Den nylig utgitte rapporten fra IPBES med kraftig advarsel mot mer nedbygging av natur

må tas på alvor av NVE og OED. Blinkende lys om natten, solblink og skyggekast

Dype skjæringer og høye steinfyllinger er en fare for dyr og mennesker. Det er en illusjon å tro at dette kan revegeteres. Skadene er irreversible og vil aldri bli reparert. Bilder fra Raudfjell Kvitfjell.

(8)

5 m. brede veier, sier utbyggerne. Mon det?

I Bjerkreim ser de slik ut:

8

7 m

14 m 23 m

(9)

Plass for kraner og turbin

Kvitfjell

(10)

Plass for turbin

Kvitfjell

(11)

Arealbeslag

• Det har inntil nå vært lite fokus på vindkraftverkenes

arealbeslag og beslag av inngrepsfri natur. Den minker fort nå, det fins ingen gode illustrasjoner som forteller oss om samlet arealbeslag for eksisterende og planlagte

vindkraftverk, samt arealene som Nasjonal ramme utgjør.

• Miljødirektoratet tenker seg 10, 20, og 30 km. avstand som

relevante. Jeg velger 20 km. for å synliggjøre arealbeslaget av

vindkraftverk i Finnmark. Disse arealene legges inn i kart over

INON-områdene for å vise arealtapet.

(12)

Influensområde rundt arealer i Nasjonal ramme er ikke markert

(13)

Influensområde rundt arealer i Nasjonal ramme er ikke markert

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Når det gjelder nasjonal ramme for vindkraft, er det kulturminner og kulturmiljøer det er knyttet nasjonal og vesentlig regional interesse til som vil være viktig å legge til

Vindturbiner som er plassert i radarens siktlinje vil derfor påvirke radaren, ved at radaren vil motta et reflektert signal fra vindturbintårnet og et svakere reflektert signal

Her er også resultatene fra den gjennomgåtte litteraturen relativt enstemmig om at vindkraft kommer godt ut som en energieffektiv teknologi sett i et livssyklusperspektiv..

Fjerne alle arealer som vi enkelt kan se at ikke bør inngå i de mest egnede områdene.. Analysere arealene

Denne rapporten gir en gjennomgang av økonomiske ringvirkninger av vindkraft på regionalt og lokalt nivå, virkninger for hytteutbygging, virkninger for jakt og fiske som næring,

havområde Sletta. Området består av lynghei der delar av området nyleg er svidd av etter ein brann. Brannen fører til at ny lyng no kan gro opp. Lyngheier er på vikande front

Fylkesrådmannen vurderer den gjeldende fylkesdelplanen for vindkraft i Rogaland vedtatt i 2007 for å være et godt grunnlag for håndtering av vindkraftsaker i fylket, men det

NVE har fått i oppdrag av OED å identi sera dei mest eigna områda for vindkraft i Noreg, med utgangspunkt i vindressursar og nettkapasitet, vekta mot andre viktige miljø-