T A N K E R O M K R I N G G H A N A
av
F R I D T J O V B I R K E L I
For farste gang i Afrika! Den tanken hadde spent forventnin- gen hayt hos mange. Og s i ti1 og rned i Ghana, det navn som i dag e r blitt noe av et frihetssymbol for store deler av Afrika!
Noen hver ventet vel a t n i r Det internasjonale misjonsrids ge- neralforsamling skulle st% ansikt ti1 ansikt rned Afrika av i dag, ville det prege matet i s i hay grad a t alle andre saker mitte vike. Men det var jo sparsmilet om integrasjon mellom Det internasjonale misjonsrid og Kirkenes Verdensrid som sto p i dagsordenen. Selv om det var planlagt bibeltimer, foredrag og timer rned nytt f r a verdensmisjonen, diskusjonsgrupper om de viktigste omrider i det kristne misjonsarbeid i dag, s i hadde sparsmilet om integrasjonen en egen tendens ti1 i bli saken som dominerte hele matet. De farste dagene gikk man faktisk og ventet p i a t den skulle komme opp, og da den var over, s i var det naermest som om luften var g i t t ut av en ballong.
Men rett skal vaere rett. Vi fikk nok atskillig mer i de dagene i Ghana enn de farste referater ga inntrykk av. Bare matet rned Ghanas ledende menn, politisk og religiast, var en stor opp- levelse. Her kan det ikke vaere noen overraskelse for noen a t farsteministeren, Nkhruma's, besak ble noe av e t haydepunkt.
Han bekjenner seg som en anon-denominational Christian)>. Han er dapt i den katolske kirke, han har bl. a. studert protestantisk teologi i Amerika, og midt under matet giftet han seg rned en egypterinne som harer ti1 den ortodokse koptiske kirke. Han adresserte forsamlingen med: <<Fellow Christiansw. Men han gjar farst og fremst inntrykk som politiker, og det er vel ogsi som politiker a t han sier a t Ghana m i bygge p i kristendom- mens grunn. Han ser betydningen av kristendommens etiske 6
verdier i kampen mot korrupsjon og dirlig styre. Det var ham om i gjere i fortelle utlendingene a t Ghana var ingen politi- stat, a t han hverken hyllet diktatur eller kommunisme. Han er- kjenner selv a t han har laert mer av Ghandi enn av Lenin. Men det var snert i hans ord om a t kapprustingen i Vesten gagner hverken Vesten selv eller Asia eller Afrika sorn s i r t vil trenge all mulig konstruktiv hjelp i den tid sorn n i ligger foran.
Hans vakre ord om de mange misjonser-martyrgraveue, skjult under buskene rundt omkring i Ghana, hans hyllest ti1 den kristne martyrs innsats for Afrika, var gripende og betagende.
Han understreket ogsi a t det ferste internasjonale mete, hen- lagt ti1 Ghana i dets ferste frihetsir, var e t kristent mote. I sin afrikanske ltappe slengt over skuldrene kjente han seg vel hjem- me, men han var l i k e d vel hjemme i sin elegante europhiske dress da han var ti1 stede under en friluftsgudstjeneste i Accra stadion. I det sagnomsuste Christiansborg tok han imot en rekke deputasjoner fra metet. Det var vel ikke bare medlem- mene av deputasjonene sorn fikk e t sympatisk inntrykk av ham.
Forhkpentlig fikk ogsi Nkhruma verdifulle inntrykk av den ak- tivitet som den kristne kirke i dag representerer utover hele jorden, ogsk i Afrika.
Hovedproblemet for verdensmisjonen i dag e r vel dette a t vi ligger vel forvart i skyttergravskrig rundt omkring pk kloden.
Vi holder oss ti1 de avlegse krigsmetodene f r a ferste verdens- krig. Hundrer av millioner av menneslter er hermed utenfor v i r rekkevidde. De kan ikke nies dersom vi bare skal drive med skyttergravskrig. Vi skulle vel i Ghana ferst og fremst ha dis- kutert hvordan vi kunne legge om iallfall en del av skytter- gravskrigen ti1 bevegelig krigsfersel, for sorn det g i r i dag, g i r det for langsomt. Jordens befolkning vokser fortere enu tilskud- det fra kristen misjon ti1 den kristne kirke. Dette e r ikke bare en anke mot misjonene, men det er ogsi en anklage mot de unge kristne kirker for mange1 pH evangeliseringsiver og erobrings- lyst. Ghana burde vel ha diskutert omleggingen ti1 denne bevege- lige krigsfersel slik a t den kunne n i fram ti1 alle disse lommene av de ikke-kristne folk sorn finnes i nesten hvert eneste land 7
som p i papiret e r <<besattn av misjoner og kirker. Man burde ha g i t t 10s p i i hvilken grad alle tekniske hjelpemidler kunne nyttes i en slags bevegelig krigsf~rsel
-
i forste reklre radioen.I dag spres propagandamusikk ti1 nesten hver eneste landsby gjennom radioen. Vi er noen irtier etter ogsi her. Istedenfor % g i 10s p i disse kjempeoppgavene ble det under motet heller talt sterke ord om den usikkerhet og den vanmakt som i dag be- hersker kristen misjon mange steder, b&de fordi misjonaerene ikke e r onsket eller ikke tillatt, men ogsi fordi mange misjoner i Vesten er hindret av pengemangel og menneskemangel. Og indfullt spurte professor Freytag fra Tyskland om denne situa- sjonen skulle minne oss om noe s i vesentlig som a t v i r t egent- lige liv er skjult med Kristus i slike tider som disse.
Den nye sekretaeren for @st-Asia, Kyaw Than fra Burma, var for de fleste e t ubeskrevet blad. Mange mintes vel uvilkirlig den energiske Manikam som han remplaserte. Men denne man- nen ga et meget verdifullt utsyn over hvor vi s t i r i Asia i dag.
Han mente nok a t det fremdeles har sin verdi i vaere oppmerk- som p i de revolusjonerende bevegelser i Asia og ikke minst vaere oppmerksom p i de asiatiske religioners nye aktivitet. Han slo et slag for a t de kristne problemer i Asia mitte loses i en asiatisk kontekst. Men han overrasket mange med & si a t innerst inne er v i r hovedoppgave i Asia i dag en teologisk. Fordi de asiatiske religioner er som de er, s i er det en hovedoppgave i dag i forkynne rettferdiggjorelse ved tro og ikke rettferdig- gjwrelse ved gjerninger. Og Kyaw Than er ingen lutheraner!
Dr. Mackay minnet oss ogsi om a t vi lever i eskatologiske tider, men det kunne ha vaert av stor betydning om den kristne misjon hadde vaert satt enda klarere inn i det kristne historiske drama. Det ble ogsi nevnt a t misjon og forsoning ikke e r frem- med for hverandre. D e e r tvert imot s i naer beslektet a t overalt hvor misjonene er i aktivitet, der mottar syndere Kristi for- soningsverk. Men alle disse tanker formidde ikke % baere hele motet inn p i det plan hvor man kunne ha g i t t inn p i det hoved- problem som jeg allerede har nevnt, og som i dag konfronterer oss alle sammen i den kristne verdensmisjon.
Det var asakenn som dominerte bildet, og den gjorde det fordi en majoritet av dem som var ti1 stede mente a t neste skritt ti1 i 10se vire store oppgaver i den kristne verdensmisjon, er e t administrativt skritt, nemlig i sl% sammen Kirkenes Verdens- r i d og Det internasjonale misjonsrid p i en slik m i t e a t det i Geneve blir en divisjon for verdensmisjon og evangelisering som s i skal kunne presentere en regning for hver eneste med- lemskirke som s t i r i gjeld ti1 jader og hedninger. IIirkenes Ver- densrid har lenge savnet et slikt instrument i sin organisasjon.
De har kunnet tjene medlemskirkene i mange sosiale sparsmil.
De har ogsi forsokt % tjene kirkene rned draftelser av mange aktuelle saker og studier av den aktuelle situasjon. Men siden misjon er kirke og kirke misjon som man bar sagt
-
rned et nttrykk som begynner i bli noe frynset i kanten fordi det ikke gis den rette forklaring - s i har man ment a t det store fram- stwt for misjonsarbeidet i irene som kommer, skal bli et resul- t a t av denne sammenslutning. Riktignok har Kirkenes Verdens- r i d sitt eget private problem p% dette omride. Det s% en stund u t som de ortodokse kirker ville g i rakt imot integrasjonen.Men den er n i g i t t rned p i % studere sparsmilet i e t par i r s tid far den sier sin endelige dom enten den vil vsere rned eller ei.
Flere av de ledende menn i Kirkenes Verdensrid rned dr. Visser 't Hooft i spissen, synes i ha e t meget klart syn for a t kirkene som helhet har sviktet i den evangeliseringsoppgaven som s t i r igjen utover jorden. Han synes i ha en varm misjonsinteresse som bakgrunn for sine id6er om sammenslutningen. P i den annen side har det vsert hevdet a t antagelig omkring halvdelen av alle misjonserer i verden i dag er tilsluttet misjoner som s t i r utenfor enhver forbindelse rned Kirkenes Verdensrid og for- modentlig ogsi med Det internasjonale misjonsrid, skjant en meget stor del av dem er med i kristne r i d som har batt en lasere forbindelse rned Det internasjonale misjonsrid. Det har vsert hevdet a t her ligger det en veldig ekumenisk oppgave som ikke m i overses eller fors@mmes, og mange trodde a t nettopp Det internasjonale misjonsrid ville vsere det rette organ ti1 kunne n i denne veldige delen av den kristne misjon og f i den
C
inn i e t praktisk samarbeid sorn vil vaere uomgjengelig nadven- dig bide i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Men mange synes % mene a t denne oppgaven er h i p l ~ s . Man kan likesi godt gi den opp f a r s t som sist og bare sake B forene dem sorn er villige ti1 i samarbeide.
Mange av disse misjoner sorn s t i r utenfor, forkynner e t klart forsoningsbudskap, men har ikke sans for den kirkedannelse sorn vi mener er begrunnet i v$r bibel. Samarbeidet innenfor de kristne r i d synes % ha hjulpet dem framover i sparsmilet an- giende kirkedannelsen p i en positiv mite. Selv om alle visste p i forhind a t det nok i Ghana ville bli en betydelig majoritet ti1 fordel for sammenslutning av Kirkenes Verdensrid og Det internasjonale misjonsrid, hadde man f i t t det inntrykk a t det skulle vsere en helt ipen debatt om sparsmilene siden avgjar- elsen farst skulle tas engang etterpi av de n% 38 medlemsrid.
Det m i vel derfor sies a t det var noe av en psykologisk tabbe a t man iltke sarget for brosjyrer for begge synspunkter i sam- menslutningen, og a t det var satt opp tre innledningstalere f o r sammenslutningen, ikke noen sorn talte imot. Dette skapte en sterk spenning i forsamlingen. Opposisjonen kom imidlertid etter hvert rikelig ti1 orde bide i plenum og i alle grupper hvor saken ble draftet. Da man inns%, iallfall delvis, hvori vanskene besto for Afrikas og Latin-Amerikas vedkommende, tilbad led- erne av Kirkenes Verdensrid & foresli for sin organisasjon a t deres generalforsamling skulle utsettes et i r for % f i tid nok ti1
% rydde bort mulige misforst&elser p i begge sider.
Opposisjonen gjorde klart rede for sin frykt for en altfor mek- tig verdensorganisasjon sentralisert i ledelsen i GenBve. Den nevnte ogsi a t det syntes % vaere en lite ekumenisk lasning der- sorn det farte ti1 sammenslutning i toppen, men splittelse i bnn- nen, for en rekke r i d mitte rapportere a t det ville bli split- telse hos dem. P i den annen side ble det hevdet a t det faktisk ville vaere det gamle internasjonale misjonsrid sorn ville fort- sette i fungere i en meget fri form selv om det ble flyttet ti1 GenBve sorn en divisjon av Kirkenes Verdensrid. Og det vil bli mulighet for frie, uforbindtlige medlemskap. Man forsto ogsi 10
om det ville sakes dannet selvstendige r i d for f. eks. hele Afrika uten direkte forbindelse med Kirkenes Verdensrid og Det in- ternasjonale misjonsrid, og med det hovedformil i samle alle tropper s i langt det er mulig og nadvendig i hele Afrika.
Da debatten hadde g i t t hayt bide i plenum og i gruppene noen dager, kom man omsider ti1 selve avstemningen. Enkelte hadde da erklzert a t de ville stemme for, selv om de var imot, siden det n i var blitt klart a t formannen for Det internasjonale misjonsrid, professor Mackay, med tilslntning av de fleste an- dre ledere, ikke p i noen mite ansket a t Det internasjonale misjonsrid skulle fortsette lenger som en selvstendig orga- nisasjon. Man Iran jo ikke godt forlange a t noen skal stelle med ting de ikke har tro for i stelle med. Vansken er a t det som synes i forene alle i Asia, det skaper store vansker i Afrika og Latin-Amerika
-
iallfall p i dette tidspunkt. Men vi m i vel vzere forberedt p i a t n i r kirkene i Afrika og Latin- Amerika blir selvstendige, vil mange av dem sprke medlemskap i Kirkenes Verdensrid. Etter hvert som det skjer, vil nok sepa- rate organisasjoner for disse kontinenter f i mindre og mindre innflytelse. NB var det enkeltpersoner som stemte i Ghana-
58 for sammenslutning og 7 imot. En he1 del andre enkeltper- soner som var ti1 stede f r a r i d uten stemmerett, ville nok ha 0kt de 7 stemmene betraktelig, men slik situasjonen er i dag, har diskusjonen fremdeles ikke endret p i den ting a t det e r en stor majoritet for sammenslutning. Men diskusjonene har n i vist klarere enn f a r de mange problemer som en s t i r overfor.
Bare fremtiden kan gjare det klart hvorvidt det virkelig e r slik a t dette rent administrative skritt skal vise seg i vzere noe av en fornyelse for den kristne verdensmisjon eller ei.
Som ny formann ble valt biskop Leslie Newbigin f r a Sar- Indias forenede kirke. Han er opprinnelig skotsk presbyterianer.
Som ny generalsekrebr etter dr. Ranson ble valt for 2 3 i r den amerikanske metodist Jim Mathew..)
* ) Dr. Ranson foretrakk & "ere sekretser for den kommisjon som skal
fordele 4 rnillioner dollar ti1 bedre presteutdannelse i Afrika, Asia og LatinAmerika.
11
S% f k da alle r%d noen %r p% seg ti1 % overveie situasjonen n i r de forskjellige dokumenter foreligger, og s% vil det da vise seg i 1960-41 hvor vidt de 38 rAd har funnet fram ti1 en 10s- ning sorn ogs% blant dem f k en liknende majoritet sorn blant enkeltpersonene som stemte mer fritt i Ghana.
Det e r mulig a t de sorn planla Ghana-metet unnlot % legge det opp sorn e t mote med det nye Afrika, der verdensmisjonens store hovedproblem kunne droftes i en afrikansk ramme, fordi de visste a t like etter skulle en stor del av matedeltakerne i Ghana motes med en representativ gruppe av afrikanske kirke- ledere i Nigeria. Og det var i grunnen vemodig for dem sorn bare fikk Ghana-mntet f e r de reiste hjem, a t de ikke fikk oppleve den friskhet sorn hersket over Nigeria-konferansen. Her var det de afrikanske kirker sorn st0 i sentrum. Her manglet det ikke p i sammenst~lt om livsviktige sparsmil av i dag. Her var det i sannhet dynamitt som ble antent mer enn en gang. Her fikk man folelsen av a t ting skjedde sorn ville ha vital betydning for det fremtidige Afrika. Men det e r en annen historie.
