Høgskolen i Telemark

(1)

Høgskolen i

Telemark

(2)

Fakultet for allmennvitenskapelige fag

SLUTTPRØVE

2111 GRAMMATIKK OG PRAGMATIKK

og 2119 GRAMMATIKK OG PRAGMATIKK, nett- og samlingsbasert

21.12.2014

Tid: 5 timar

Målform: Nynorsk

Sidetall: 5 (inkludert denne) Hjelpemiddel: Ingen

Merknader: Oppgåvesettet består av to delar: A, som tel 2/3, og B, som tel 1/3. På oppgåve A skal du svare på alle spørsmåla. På

oppgåve B vel du eitt spørsmål under kvar deloppgåve.

Du må få ståkarakter både på oppgåve A og på begge deloppgåvene under B for å få samla ståkarakter på sluttprøva.

Vedlegg: 2 tekstar: Mye styr for ingenting Skolemat og lærerløft

Sensuren finn du på StudentWeb.

(3)

Oppgåve A – grammatikk (tel 2/3)

Svar på alle oppgåvene 1. Setningsanalyse

Analyser begge dei to setningane ved hjelp av både setningsskjema-analyse og form og funksjons-analyse (treanalyse).

Den vesle jenta fortalde meg at mor hennar ikkje kunne komme i dag.

Når du kjem heim etter jobb, må du hugse å lese den boka eg gav deg.

2. Leddsetning

Forklar kva ei leddsetning er, og beskriv kort dei ulike leddsetningstypene.

3. Grammatiske kategoriar og trekk

Kva for grammatiske kategoriar og trekk har me i norsk, og kva for kategoriar og trekk er representert i dei understreka orda?

ein liten mann den største boka Han gav henne ei bok.

alle bøkene Eg syklar til jobb.

4. Ordstruktur

Forklar forskjellen på bøying, avleiing og samansetting. Bruk gjerne orda under som døme på forklaringa di.

vennskap uvenn vennene vennegjeng vennskapsbanda

(4)

Oppgåve B – pragmatikk og norsk som andrespråk (tel 1/3)

Pragmatikk

Vel ei av desse oppgåvene slik at du skriv om anten tekstur eller argumentasjon!

Tekstvedlegg: "Skolemat og lærerløft"

Anten Tekstur:

Forklar omgrepa "koherens", "kohesjon" og "kohesjonsmekanisme". Bruk det vedlagte lesarinnlegget som utgangspunkt, og beskriv minst tre av dei ulike kohesjonsmekanismane vi har i språket. Vis til fleire døme i teksten.

eller

Argumentasjon:

Gjer ein kort argumentasjonsanalyse av det vedlagte lesarinnlegget der du presenterer dei viktigaste påstandane, argumenta og argumentskjema avsendaren brukar.

***************

Norsk som andrespråk

Vel ei av desse oppgåvene slik at du skriv om anten språktyper eller språkinnlæring.

Tekstvedlegg: "Mye styr for ingenting"

Anten

a) Språktyper

Språka i verda kan klassifiserast genetisk og typologisk. Kva inneber det? Korleis kan ein klassifisere norsk språk i denne samanhengen?

eller

b) Språkinnlæring

Kva for språklege problem kan ein oppleve hos dei som skal lære norsk som andrespråk?

Bruke gjerne døme frå den vedlagte teksten.

(5)

Vedlegg til oppgåve i pragmatikk

Skolemat og lærerløft

Alle vet at mange foreldre svikter. Derfor plikter vi å iverksette tiltak som fanger opp disse barnas behov. Skolefrukten var et slikt tiltak.

Publisert den 28. nov 2013, kl. 11:01 av

Åsa Henriksen Daglig leder, Midddagshjelpen.no

FOR Å FÅ UTTELLING for lærerløftet, bør regjeringen beholde skolefruktordningen.

Bare elever med næring i kroppen kan ta imot læring fra de sprenglærde lærerne.

Stortingsrepresentant Henrik Asheim (H) kan ikke ha lest vårt debattinnlegg i Dagbladet 14. november grundig nok. Hadde han hoppet over frokost og matpakke? Da er det tungt å få med seg innholdet.

VI ER GLADE for regjeringens satsing på lærere. Elever fortjener høyt kvalifiserte lærere. Lærere fortjener interesserte, opplagte elever. Her svikter Asheims resonnement.

Han ser bare halve svaret og bare en flik av problemet. Våre elever skårer lavere enn elever i andre europeiske land på standardiserte prøver. De fleste land har innført skolemåltider. Norge og Albania er to av sinkene uten skolemat. En del av svaret på problemet, å sørge for at alle barn får ut sitt potensial, er å skolere lærerne.

SOM VI SKREV i debattinnlegget: Barnas ernæring er foreldrenes ansvar. I en ideell verden er alle foreldre seg sitt ansvar bevisst. Norske lærere kan de fortelle om mange foreldre som svikter på dette området. Barn kommer på skolen uten å ha spist frokost og uten matpakke. Skoledagen er lang. Hjernen trenger påfyll. Når det er lenge siden siste måltid, synker konsentrasjonsevnen. Da har skolefrukten hatt en funksjon. Økt

konsentrasjon og læringsevne. Akkurat som man i møter av en viss varighet har matservering i Høyres stortingsgruppe. Også Høyre trenger påfyll for å være på topp.

WHO erkjenner at det er en forutsetning for læring at man ikke er næringstom. Viten regjeringen ikke vil ta til seg.

DET ER FLOTT med lærersatsing, men vi slutter ikke å undres over at regjeringen saboterer satsinga ved å fjerne skolefrukten. Alle vet at mange foreldre svikter. Derfor plikter vi å iverksette tiltak som fanger opp disse barnas behov. Skolefrukten var et slikt tiltak. De to tiltakene kunne forsterket hverandre og man ville fått bedre uttelling for investeringa i lærerne om skolefrukten, eller et skolemåltid, ble servert.Det er mulig å sette begge tiltak ut i livet. Slik man både fant penger til å fjerne arveavgiften og senke formue- og personskatt.

(6)

Vedlegg til oppgåve i norsk som andrespråk

Nynorskoppgåve for bokmålselevar i 9. klasse: Skriv ei novelle med tittelen: ”Mykje styr for ingenting”. Oppgåva blei kommentert og arbeidd vidare med i to omgangar. Den er skriven av ei 16 år gamal karensk jente som har vore i Noreg i 7 månader. Dette er fyrste innlevering.

1. Eg har går på skolen, eg har lekser med KRL, eg veit 2. ingenting. Når skolen slutt. Eeg se på bøka og 3. og eg lese mye og eg see på datamaskin 4. og skrive med data. Eg har spist ingen 5. mat. Bare jobbe med lekse hele tid se på 6. bøka og skrive. eg gjøre lekse klokka 3 til 7. klokka 11. ingen pause eg kjepe tred

8. Også stå opp morgår klokka 4 lekse sammen 9. med Ma hun også hjelpe lekse. For di jeg 10. vil bli skjepe bra lekese. Også eg har ikke 11. spist frokost til morgår og kom på skolen 12. eg skempe trøt og vondt til hode Også lære 13. sa. har du gjøre lekse eg sa eg gjøre

14. lekse. Men eg lære mitt er se på bøka 15. mitt det er feil. ”Mye sttyr for ingenting”

Kort omtale av karen, språk frå Burma FONOLOGI :

 25 konsonantar og 10 vokalar, men ingen fremre runda vokalar.

 6 tonem!

 Alle stavingar endar på vokal

 Få konsonantar kan bindast saman, vanlegvis ein kort vokal (schwaa) mellom konsonantane

MORFOLOGI: Lite bruk av affiks, stort sett alle ord er monosyllabiske (har bare ei staving) SUBSTANTIV: ingen ubestemt/bestemt artikkel

 Grammatisk kjønn følgjer naturen: menneske og dyr kan vere hokjønn eller hankjønn, alt anna er inkjekjønn

 5 kasus, som vert uttrykt ved ordstilling, men ikkje kasusbøying

 Eigeform blir vist med forstaving i substantivet

VERB: Ikkje bøying i tid eller aktiv/passiv ORDSTILLING:

 SVO-språk

 Anna rekkefølgje på ord inne i ei frase, til dømes kjem adjektivet etter substantivet ANNA:

 Dobbel nekting

 Same rot/ord kan brukast som substantiv, verb eller adjektiv etter kor i setninga det kjem.