Viktige egenskaper ved ”det gode samfunn”

De ti største humanitære

utfordringene i Norge

De ti største humanitære utfordringene i Norge

Fafo-notat 2009:05

første assosiasjonene er humanitære katastrofer, fattige land, sult, nød, vold og krig. For de færreste vil assosiasjonene gå i retning av velferdsutfordringene det norske samfunnet står overfor. Norge er et godt land å leve i for de fleste og humanitære utfordringer i Norge er derfor noe annet de store humanitære katastrofene.

Vårt utgangspunkt for å peke ut de ti største humanitære utfordringene i Norge har vært at disse utfordringene er samfunnsproblemer som vi mener kan true det de fleste oppfatter som grunnlaget for et godt samfunn. Humanitære katastrofer er selvfølgelig en trussel mot det gode samfunn. Etter vår oppfatning står imidlertid ikke Norge overfor noen katastrofer eller problemer som utgjør generelle trusler mot menneskers sikkerhet, rettigheter eller tilgang til ressurser og tjenester (selv om

enkeltpersoner og mindre grupper har store problemer i sitt forhold til den norske velferdsstaten).

For å kunne velge problemer som truer det gode samfunn har det vært nødvendig å først beskrive hva som kan anses som viktige verdier og egenskaper ved det norske velferdssamfunnet.

Viktige egenskaper ved ”det gode samfunn”

Den norske velferdsmodellen har bidratt til at Norge har høy levestandard sammenlignet med mange andre land. Mange vil si at velferdsmodellen er et frihetsprosjekt. Velferdspolitikken skal sikre frihet fra sult, sykdom, økonomisk avhengighet av andre, og frihet til å leve ut egne muligheter. Trekker vi det lenger kan vi si at grunnverdier i det norske samfunn er de samme som i den franske revolusjonen:

frihet, likhet og brorskap.

Et viktig grunnlag for den norske velferdsmodellen er utdanning til alle for å sikre kompetanse, og høy sysselsetting for å finansiere en velferdsstat med et sosialt sikkerhetsnett som favner alle.

I denne velferdsmodellen er det også andre verdier som er viktige, som jevn fordeling og høy grad at tillitt i befolkningen både til hverandre og i form av tillit og oppslutning om politiske institusjoner og offentlige systemer. Vern mot vold, forfølgelse og diskriminering er allmenne anerkjente

menneskerettigheter, og også en del av verdigrunnlaget i det norske samfunnet. Prinsippet om likestilling står også høyt i Norge, og det er en målsetting at alle skal være sosialt inkludert, i den forstand at de har mulighet til å delta i samfunnslivet, til å ha sosialt nettverk osv.

Den norske velferdsmodellen avhenger av at mange slutter opp om velferdssamfunnets prinsipper.

Men er det problemer, utfordringer, trender i dagens samfunn som kan bidra til å undergrave det

sammenlikninger. Alle de nordiske landene har for eksempel BNP over EU-gjennomsnittet. I tillegg kommer Norge høyt opp når UNDP årlig frigir sin oversikt over levekår. I tillegg er konkurranseevnen god. Med andre ord: Norge gjør det komparativt sett veldig bra!

Utdanningsnivået er relativt høyt i Norge og andelen med høyere utdanning har vokst de siste årene.

Norge har høy sysselsetting sammenlignet med andre land. Og inntektsulikheten er lav sammenlignet med andre land. Det mest vanlige målet på inntektsulikhet i en befolkning er den såkalte Gini-

koeffisienten. Denne koeffisienten har en skala fra 0 til 1 – jo høyere tall, jo mer ulikhet i befolkningen. I figuren i foil 6 ser vi at Norge har relativt lav Gini-koeffisient sammenliknet med andre OECD-land. Det er for øvrig vanlig at rike land har mindre inntektsulikhet enn fattige land.

Inntektsulikheten i Norge var lenge relativt stabil, men fra 1992 har den økt jevnt. Etter 2001 har det vært en sterk økning i ulikhet, med en topp i 2005. Deretter har ulikheten blitt mindre. Det meste av økningen i ulikhet fra 2001 og utover skyldtes at den rikeste tidelen i befolkningen har hatt en sterk vekst i kapitalinntekter. En skattereform i 2006 gjorde det mindre lønnsomt å ta ut utbytte, noe som forklarer den skarpe nedgangen i ulikhet mellom 2005 og 2006. Det er foreløpig et åpent spørsmål hva som skjer med ulikheten etter finanskrisa (dvs fra 2008). Med dette forbeholdet er konklusjonen at det har vært en økning i inntektsulikheten i Norge de siste tjue årene, men sammenlignet med andre land utenom Norden er ulikheten fortsatt relativt lav.

Det er ikke noen entydige tegn til økning i fattigdom i Norge. Økningen i inntektsulikhet gjenspeiles ikke i en økning i fattigdom. Norge – og de andre nordiske landene – har lite fattigdom sammenliknet med andre land. Fattigdom kan måles på flere måter. Det vanligste er å ta utgangspunkt i inntektsfordelingen i samfunnet og sette fattigdomsgrensen ved inntekt lavere enn 50 eller 60 prosent av medianinntekten (medianinntekten = den midterste inntekten i fordelingen). I tillegg tas det hensyn til stordriftsfordeler ved å benytte en såkalt ekvivalensskala (EU-skalaen eller OECD-skalaen). Og endelig kan man velge å utelate studentene fra fattigdomsberegningene (man har ikke informasjon i inntektsregistrene om studielån, dessuten regner man med at studentene raskt kommer over i en bedre inntektssituasjon).

Og selv om en skulle tro det ut fra mediebildet, ser ikke kriminaliteten ut til å øke. Situasjonen er snarere omvendt, det har vært en nedgang i anmeldte lovbrudd siden toppen i 2002. Det er særlig

vinningskriminaliteten som har gått ned.

En av de store endringene i det norske samfunnet de siste tiårene er at Norge har fått en mulietnisk befolkning. I dag er det av nær 460 000 personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv eller er født i Norge med innvandrerforeldre. Til samme utgjør disse gruppene 9,7 prosent av befolkningen.

Kilde: http://www.ssb.no/innvandring/

2)Huller i velferdsstatens sikkerhetsnett.

3) Sosial ulikhet.

4) Marginaliseringsspiraler.

5) Vold i ungdsomsmiljøer.

6) Nye trusler mot likestillingsidealet.

7) Ensomhet.

8) Unges psykiske helse.

9) Narkotika og rusmiddelmisbruk.

Det norske samfunnet er tuftet på solidaritet, likhetsidealer og høy grad av sosial tillit. Nettopp i dette perspektivet er de 9 utfordringer viktige – fordi de utfordrer grunnleggende verdier og egenskaper ved det norske samfunnet. Vårt hovedpoeng er at disse utfordringene mot det norske velferdssamfunnet fører til at den i dag høye grad av sosiale kapital i det norske samfunnet havner på gyngende grunn.

10) Sosial kapital på gyngende grunn.

De 10 st ørste hu manitære utfordring ene Et innspill f ra Tone Fløt ten, Inger Lis e Skog Ha ns en Ha nne Ce cilie Kav li Fafo Instit utt for ar beids liv s - og velf er ds fors kning 17/2 2009

Hum anit ære utfordringer – hva er det?  Hu manitær e katast rofer :  Sult ka tastrofer , pand emier, des integrer te sa mf unn, kr ig, vold og overgr ep.. .  Gjer ne situas joner der mange mennes ke r ra mmes  Hu manitær e utf ordringer i Norge:  Trus ler mot oppr ett holde lse av ”d et gode sa mf unn”  Trus ler mot mennes ke rs sik ke rh et, re tt igheter og til gang t il re ss urser og tjenester .  Ikk e nødvendigvis pr oblemer so m ra mmer de stor e mas se ne

Den norske sa mfunn – vik tige egensk aper ve d det go de sa mfunn  Hø y de ltake lse i utda nn in g og arbei dsl iv  So sia lt sikkerhetsnett som favn er alle  Jevn fordeli ng  So sia l till it  Ve rn mot vo ld , forf ølg else og diskri minerin g  Like still in g  So sia l in klu dering (sosial t nettver k og del takelse i samf unn sli v) Frihe t, li khet og sol id aritet – ell er den norske vel ferdsm ode llen .

Verdens best e land å bo i… ( for de fl es te ) 1. Island 0.968 2. Norge 0.968 3. Canada 0.967 4. Aus trali a 0.965 5. Irland 0.960 6. Nederlan d 0.958 7. Sv erige 0.958 8. J apan 0.95 6 9. Luxemburg 0.956 10. Sv ei ts 0.955 --- 12. Fin land 0.954 13. Danm ark 0.952

Hu m an d ev el op me nt in de x 2 00 8 1. Sv ei ts 2. Fin land 3. Sv erige 4. Dan m 5. Si ngapore 6. USA 7. J apan 8. T y s k 9. Nederlan 10. Storbritan 11. Hong 12. Norge

G lo ba l c om pe 20 06

Genere lt høy utdannin g og høy sy ss els et ting sa nde l  No rge er b litt et utda nn in gssa mfunn  Ni av ti ungd ommer mellom 16 -18 år er i vider egåe nde opplæring  Hver fjerde per so n har høyere utdanning  Kun 31 pr os ent har gr unns ko le so m høyeste fullf ørte utdanning  No rge er i verdenstoppen når d et gjelder sysse lse tt in g  74 pr os ent i a lder en 15 – 74 år er i arbeids styrke n  Høy syss els ett ing blant kvinner og eldr e

Lite n inntekt sulik het i N orge 0,0 00

0 ,05 0

0,1 00

0,1 50

0 ,20 0

0,2 50

0,3 00

0 ,35 0

0,4 00

0,4 50

0 ,50 0 Gini - koe ffisien t, midt en a v 2000 -t all et Ki lde: G ro w ing unequal . O

Men ulik hete n har øk t 0

0,0 5

0,1 0 ,15

0,2 0,2 5

0,3 0,3 5

1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Inntekts-og formuesundersøkelsen for husho

U tv ikl in g en i i n n tektsu li kh e t, mål t v ed Gi n i- ko effi si en t. I n n tekt etter skatt p er fo rb ru ksen h et (EU -skala). 1986 -2006

Relat ivt set t lav fat tigdo m i Norg e 0 5 10 15 20

Po lan d

Po rt u g a l

Gree c e

Sp a in

UK It a ly

Cro a ti a

Be lgiu m

Bu lga ri a

Germ an y

F ran c e

F inla n d

De n m a rk

Ne the rl a n d s

No rw ay

Sw e d e n

Fattig do m 6 0 % a v m e

0

1

2

3

4

5

6

7

8

910

11

12

13 1996199920012002200320042005 EU, 60% Med studenterEU 60% uten studenter OECD 50% med studenterOECD 50% uten studenter

Og fat tigdomm en er st abil

Ikk e generel le te gn til økende kr iminali te t Kil de

Samfunn et endrer se g  Be folkni ngssammensetninge n end rer seg  Inn van dre rbe folkn in ge n i No rge er ford ob le t sid en 19 90 og utg jør i da g 9,7 % a v be folkn in ge n  Hal v parten av innv andrerne har bak grunn fra As ia, Afri k a og Lati n - Am erik a  Det bor innv andrere i al le norsk e k omm uner  Hver sj ette per s on i innvandrer befolk ningen er fø dt i Nor ge – og bl ant dem er 85% under 20 år  De t b lir flere eld re og de el dre le ver le ng er  De t b lir flere én pe rson shu sho ld n in g er  Økono mien stadig mer g lo ba lisert  Krave ne t il eff ektivi tet, pro du ktivitet og kon kurra nse evn e skje rpe s  De n t ekno lo giske utvikli nge n fort setter  T ekn ol og ie n se tt er stren ge re krav til våre kog ni tive evn er

De f les te opp lev er å ha det bra  No rge sammen med de andre no rdisk e la nd li gg er høyt på stat istikke n i unde rsøkelse r av lykke og tilfredshet med li vet (European Q ual ity of Li fe Su rvey 2007).  No rge og de nordiske la nd ligge r også i topp på målin g av till it mello m mennesker og til pol itiske in stitusj one r (European Q ual ity of Li fe Su rvey 2007)  Mer enn 80 prosent opple ver at de har g od ell er mege t go d he lse (H els eunder s økels ene)

Utfordre s solidar ite te n med de dår ligst st ilt e når den st ore ma jorit et en har de t bra?  De t g år go dt f or de all er fleste – vel stand for maj oriteten  De a ller fleste u nge gjennomfør er ut dan nin g  De al le r fleste no rdmenn jobbe r  De a ller fleste n ordmenn opp le ver at d e har god hel se  De al le r fleste får de t jenester de t renge r  De a ller fleste n ordmenn har et t ege t sted å bo  Like vel noe n som fall er ut enfor o g et synl ig utenforskap i det norske samf unn et

10 hu manitær e utfordringer 1. Utes tengn in g fr a utdan ni ng og arbei dsl iv 2. Hu ller i vel ferdsst atens sikkerhetsnett 3. So sia l uli khet 4. Margin al ise ring ss p iraler 5. Vo ld i ungdo msm ilj øer 6. Nye trusler m ot likestil lings idea le t 7. En somhet 8. Un ges psyki ske hel se 9. Na rkotika og r usmi dd el misb ruk 10. So sia l kapi tal på gyng end e grunn

Utfordri ng 1: Utes te ng ning fr a ut dannin g og ar beidsli v  De ltake lse i arbe id sli vet er den vi ktigs te forut setnin gen f or g ode le vekår  Utdan nin g er d en viktigste forut setnin gen for in npa ss til arbei dsli vet og en stabil arbei dstilkn ytning  De t er e n utf ordring at grupp er i befol kni nge n fall er utenfor utdanni ng og arbeid sli v. De tt e dan ner grunn la g for ul ikh et på andre område r

De f les te er innenfor, men en del blir st åe nd e utenfor  En høy ande l av ungd ommene tar vi der egåe nde utdanning , men …  … de t er e n b eky mrin gsfu ll utvikl in g med un ge som dro pp er ut av vid ere gå en de skol e  … utd an ni ng sni våe t er ikke jevn t ford el t i be folkn in ge n  Høyes te syss els ett ing i v er den, men noen gr uppe r sliter:  Etnis ke min ori teter ha r la vere sy ssel settin g en n b efo lkn in ge n for øvrig  Pe rson er med ne dsa tt fun ksjo nse vne ha r lav sy ssel settin gsra te, øken de ufø retry gd in g av u ng e med psy kiske li de lse r  Un ge med lav utd an ni ng sli ter med ove rga ng en skol e - arb ei d  Pe rso n e r med rusp ro b le me r står o ft e ute n for d e t o rd in æ re arb ei dsl ive t  Lav utdanning og det å v ære uten jobb har ko ns ek venser for øko nomi, men ogs å for so sia l integras jon og gener elle levekår

1. Utes utdanni ng

Fraf all fr a vider egåe nd e op plæring  En av fem slu tt er un de rveis og kun 70 prose nt oppnår studie ell er yrkeskompetanse i løp et av fem år  El ever med in nvan dring s bak grun n , sær lig gutter , fall er oft ere ut av opp læring en enn ele ver i øvrig befol kni ng  Gutt er med ikke -vestli g bakg runn har la vest san nsyn ligh et for å få lærep la ss ua nse tt karakter nivå  Etter komm ere av in nvan drere har imid le rt id like god progres jon og gjenn omføring som øvrig be folkn in g

1. Utes utdanni ng

Arbei ds mark eds del tak el s e i Norge 4. k v artal 20 07.

Sy s s els at te alle

Sy s s els at te fø rs tegenerasjons in nv andrere i alt

Af ghanist an

Bos nia -H erc egov ina

C hile

Irak Iran

Lit auen

M arok k o

Pak is tan

Polen

R uss land

Som alia

Sri Lanka

V iet nam SS B: Arbei ds mark

Lave re sy ss els et tin g, men innvandrer es sy ss els et ting va rie re r med landbakgrunn

1. Utes utdanni

Arbeidsl edighete n blant innvandrer e går ned, men er høy er e enn ledighete n genere lt Kil de : SSB 20

1. Utes utdanni ng

Fu nksj on shemme de på a rbeids mark edet  45 prosent sysselsatt – stabil t sid en 200 0  47% jobbe r deltid  92 000 (17%) i kke -sysselsa tt e ønske r arbei d – 160 00 registert e led ig e.  En s tor and el personer med psykiske lidel ser bli r uføret rygdet  Mange opp le ver probl emer i overgang en utdanni ng – arbei d

1. Utes utdanni ng

 De n no rske vel ferdsstaten skal omfatt e al le bo rgere og sikre tj ene ster og støt te ved behov  Ve lferdsstaten når de all er fleste , men noen gruppe r ser ut til å m ang le tj ene ster og vern mot sosi al nød  No en gruppe r end er til tr oss for en omf att end e vel ferdsst at med le vekår som ikke er akseptabl e i det no rske vel ferdssamfunn et

Utfordri ng 2: Huller i velf er dsst at ens sik ke rhet snet t

Huller i velf er dsst at ens sik ke rhet snet t? Grupp er med ris iko f or manglende tje nest er og st øtte  Bo stedsl øse  Ru smiddel misbruker e  Pe rsoner med psykiske li del ser  La ng tidsmottake re av sosi al hjelp  Innsatt e i fengsl er og i overgang mello m fengsel og fr ih et  Migranter med uklare rett ig heter  Asyl søker b arn og unge  Ba rn i f amili er med inntektsf att ig dom

2. Hul ler i v s ik k erhetsn

Manglende tje nest er og op pfølging av rusmiddelmis bruker e  Ru smid de lmi sbruke re i no rske kommune r får ofte ikke d e tj ene ster og den oppfølg in g de har behov for  Mangler oft e et eget sted å bo (jfr. bos tedsløs e ) og en gjenn omgåen de mangel på hels etjenes ter ink luder t tannhels etjenes te r  Mangel på avrus nings plas se r og beha ndlings plas se r  Innt ektsfat tigdom på grunn av m anglende arbeid og inntekts sik ring  Pe rsoner med samt id ig rusm id del misbruk og psykisk lidel se sær lig utsatt

2. Hul ler i v el s ik k erhetsn

Boste dsløse  5500 bo stedsl øse ved sis te kartleg gi ng  24% løslatt fra fengs el eller utsk re vet fra ins tit us jon sis te 6 månede r  25% utkas tet  60% med ru sa vhengighet  38 % med ps ykisk e pr oblemer  Totalt 75 % so m har ru sp ro blematikk, ps ykisk e pr oblemer eller begge deler  Sva k juridi sk beskyttelse av bostedsl øse  Avh eng ig het av komm una le bud sj ett er

2. Hul ler i v s ik k erhetsn

Nedg ang i m ottak ere av sosia lhjelp, men re lat ivt uendret i antall la ng tids motta ke re K il d e: St.meld.n r 9 (20 06 -200 7) , fi g u r

2. Hul ler i v el s ik k erhetsn

Innsat te i f engsle r og i o ve rgang mell om fe ng se l og fr ihet  Innsa tt e ha r d årli ge le vekå r på f le re viktig e omr åde r. Økonomi, hel se, ar bei d og bol ig  60 prosent r usmidde lmisb rukere  Ti lb ake fall sprosenten bl an t in nsa tt e er o m l ag 40 prosent o g gj eng ang ere har of te opp hop ning av le vekårsprobl emer  Ve d løsl atelse mangl er mange noe å komm e ut til ; bol ig , arbei d / forut sig bar inntekt og sosi alt nettver k  Svi ktende bro m ell om fengsel og det kom munal e hjelpea ppa ratet i gjenin tegrer ingspros essen  Be hov for nettver kstj ene ster og kamerat støt te

2. Hul ler i v s ik k erhetsn

Utny tt in g av migra nter med usik re re tt ighete r  Ille ga le migran ter – uten rettighe ter  Us ikr e es tim at, men ans lag på 18 000  Sæ rlig utf or dr inger kn yt tet til pr os tit us jon og bes kytt els e  Il legale migranter / migranter som har fåt t av slag på as yl /opphold  Manglen de bes kytt els e mot vold, kriminalitet  Manglen de til gang til hels etjenes ter og off entlige tjenester  Ekteskapsmi granter avhe ngi g av ektefell e  Ikk e egne re tt igheter før ett er 3 år  Migranter i gråsonen  Gjes tearbe idere med dår lige bo - og lev eforho ld

2. Hul ler i v el s ik k erhetsn

Asy lsøk er barn og un ge  Oppn åd d bed re sik ring av rett ig he ter, men no en sli ter med lange perio der i mot tak  Psyki sk press  Mang le nd e ressurser til op pføl gi ng og sosi al t nettver k  Eg ne proble mst illing er knytt et til ensl ig e mind reårig e asyl søke re  Enslige as yl søk er e unde r 15 år overført til det statlige bar neverne t  Ua vklart for ens lige as yl søk er e mellom 15 og 18 år

2. Hul ler i v s ik k erhetsn

Barn i fa tt ige fa milie r  De t er l ite barnefatt ig dom i No rge sammenl ikn med and re land  Men ba rnefattigd ommen er der, og den øker  So sia lh jelp går i ar (Lorentzen og N iels en 2008)

2. Hul ler i v el s ik k erhetsn 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

10

And el fatt ige bar n

 De t n orske samfunn et er preg et av liten ul ikh et mello m folk, men samt id ig er d et so sia l uli khet på flere omr åde r  De t er v oksend e forsk jell på f att ig o g rik  En l iten gruppe erfar er fatt ig dom  So sia l uli khet kan ha nega tive konse kvense r  Det er genere lt negativ t at noen har det dårlig  No en gr uppe r særlig utsatt for fat tigdom  Øk ende ulikh et ka n væ re både et re su ltat av og en år sa k mindre solidar it et  Vi e r bekymret for at so sia l uli khet utf ordrer s osia l till it og soli daritet i samf unn et

Utfordri ng 3: So sia l u lik het

Større fors kje ll på fa tt ig og r ik  Innt ektsvekst en de sis te 15 årene ikk e jev nt fordelt  De 10 pro se nt rik es te har økt sin ande l av tot ale innteks ter mens de 10 pro se nt fat tigste har re dus er t sin ande l  De rik es te økte sin ande l til nes ten 30 pr os ent, mens de fat ti gste redus erte sin andel t il 3.3 pros ent  Utvi kling en sn udde fra 2005 til 2006 . Da høyinnt ek tsgr uppe n hadd e lavest veks t og inntekts ulikh eten ble mindre  Ennå ikk e kla rt hvordan det utv iklet se g i 2007, men det er all gr unn til å anta at rik dommen avt ar i 2008 og 2009 . Spørs målet er hvordan de på bunn en av fordeling en kla re r se g gjenn om kr isa

3. So

Hvem er fa tt ige i N orge? 0 10 20 30 40 50 60 70 80

Alle

AF P -pensj onis ter

50 -66 hus holdninger

Par m ed barn 0 -6

Barn under 18 år

Enslige forsø rge re

U fø rep ensjonist er

Langtids s y k e

Innv andrere i alt

Aleneboende u. 35 år

Ikke -v es tlig landbakgrunn

F ly k tninger

Langtids ledige

Sos ialhjelps m ot tak er e

Aleneboende mins tepens j.

50% OECD-skala60% EU-skala

I sto r grad: - Mott aker e av ulike - Fl y k tning er /in - A leneb oen de I liten grad: - Barnefamilier - Midd elald rend Kilde:

3. So

 Mang e som ha r flere le vekå rsprobl emer op pl eve r vedva rende probl emer og opp hop nin g av probl emer  I det norske samf unn et er d et n oen som er i nne i mar gin ali seringssp ira le r  Til t ross for utj evni ngsi dealer er d et betydel ig reproduksjon av uli khet på noen omr åde r i No rge  Mar gin ali seringssp ira le r utf ordrer grunnve rdier i det norske samf unn et  Til t ross for in nsats på f le re om råder br ytes i kke mar gin ali seringsprosess er og ul ikh et reproduseres

Utfordri ng 4: Mar ginalis er ingsspira ler

Ekse mpler på mar ginalis er ingsspira ler  So sia lh jelp smot tak går i ar v  Høy utdanni ng bed rer gen erell e le vekår, men skol en kla rer ikke j evne ut s osia le forsk jell er i skol eprestasj one r. Verr e; skol en reproduserer ul ikh et  Ko ntakt med hj elp eap par atet betyr ofte ikke brudd i mar gin ali seringsprosess er for bostedsl øse og rusm id del misbrukere  Innsatt e opp le ver reproduksjon av uli khet: jo f le re probl emer i opp veksten, desto dårli gere le vekår som voksen  Etnis k minoritetsbakgrunn er en r isi ko for mar gin ali seringssp ira le r

Margi nal

Hva v et vi o m langtidsmo tta ker e av sosi alhje lp?  O v err eprese ntas jon av unge og ov ervek t av menn  Li te arbeids erfar ing (men dette gj el der ik k e al le)  Probl emer i oppv ek s ten (økonom i, k onfl ik ter i hj emm et, problem er på s k ol e, 1/3 langv arig mobbi ng)  39% har v ær t domfel t  O mfatten de og ti l del s al v orli ge hel s eproble mer (1/5 dårli g gener ell hels e, men 45% s å dår lig hels e at det påvi rker ev nen ti l å fungere i dagl igl iv et)  Høy forekom s t av ps y k is k e pl ager (58% )  1/3 har rusprobl emer  Li ten s os ial ti lli t  Mi ndre ko ntak t med fami lie og v enner enn befol k ni ngen el lers.  Li te/s v ak e bånd ti l person er og mi ljøer s om er ul ik e dem s el v ( bridgi ng s os ial k api tal )  Lavere mestri ngsfølel s e enn befol k ni ngen generelt  Lav ere egenv erd  O pphopni ng av problem er

Margi nal is

Fo rhold ve d et nisk minorite ts bakgrunn som ve kk er bek ymrin g… • Mange foreldre som innv andret fra land utenfor Vesten befinner se g utenfor ar beids markede t eller i ar beids mar kedets ra nds one • Mange har lit en , eller svæ rt sen yrke s - og lønns mobilitet • Pers oner med ikk e -vestlig bak gr unn har høy ere fat ti gdomsr isik o enn andr e • De har ogs å økt ris iko for opphopning av dår lige levekår

Margi nal

Margi nal is Manglende no rs kf er digh et er er et problem

 Vo ld er ne ga tivt uanse tt hve m som er offer  Vo ld r ett et mot barn og ung e er l ike vel spesi elt bekymringsfull t og barn og unge har sæ rlige krav på samf unn ets beskyttelse mot v old og overgrep  De t at barn og unge utøver vo ld mot hverandre - ell er andre - er u akseptabe lt og ses gj erne som en in dika sj on på dyptli gge nde probl emer  Vo ld svekker folks till it til hverand re og økt vol dsbruk er der med en t russel mot s osia l in tegrasj on og sosi alt samhold

Utfordri ng 5: Vo ld i u ng do msmilj øer

Vo ld i u ng do msmilj øer Flere un ge uts ette s for vold

5 . V ol d i ungdom Ki lde: http://w w w .ss b.no/vol d/fig -2008 -07 -18

0

2

4

6

8 10

12 1983 1987 1991 1995 1997 2001 2004 2007

Andel unge so m utsettes for vold 1983 -2007

Ung do m utøver vold mot hver andre  En un de rsøkel se fr a seks norske fylke r vi ste at 2 4 prosent a v gutt ene og 12 pr osen t av jentene had de bli tt u tsatt for vol d fr a ann en ung dom siste år  Vo ld f ra vo ksne hadd e la ngt m in dre omf ang enn vol d f ra ann en ung dom Ki lde: Rapport 2007:8 Folk ehel s ei ns

Bilde: Sc

5 . V ol d i

 I till eg g til at un gd om faktisk utsett es for og utøver mer vol d, g ir den off entli ge deb att en oft e in ntryk k av a t un gd omsvol de n ha r en dret karakter  Opptøyer i Oslos gater og gjeng da nn el ser tas til i nn tekt for et sli kt syn  De t er v anskel ig å finne bel egg for at ung domsvold en gen erelt er mer br utal, men siden 80 -tall et har det vært kraft ig økn in g i un ge (15 -29 ) som har bl itt siktet for tr le gemsfor nærm else ell er le gemsbeskadig e lse (SSB 2007 Ungdoms l ev ek år)

Bilde:

5 . V ol d i ungdom

 De t n orske samfunn et er et av de mest kj ønn sli kestil te i verden. Likestil ling er imidle rt id ikke b are et kjønnsspø rsm ål.  De t til str ebe s også likestil lin g mello m personer med uli k etnisk bakgrunn, seksue ll le gni ng og funksjonsevne.  Mangl end e likestil ling og/el le r opp le vd di skrimin erin g er en person lig be la stnin g. I till eg g medfør er mangl end e likestil lin g at i kke all e kan utnytt e sin e ressurser og evner på en optimal måt e. De t er e n samf unn smessig bel astnin g.  Ly kke s vi med l ikestil li ng på all e fr onter?

Utfordri ng 6: Ny e tr usle r mo t lik es til lingsidea let

Ki lde : SS B’ s lev ek årsund ersøk el s e bl ant innv andrere

0 %10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %100 %

I alt

Bos nia -H erc egov ina

Ser bia og M ontene gro

T y rk ia

Irak Iran

Pakis tan

V iet nam

Sri Lanka

Som alia

C hile Ik k e opplev d dis k rim om råde Et om råde T o om råder T re om råd er F ire om råder+

O ppl ev d di s k rimi nering , etter landbak grunn

Nær h alv part en av al le innvandrer e har op plev d disk rimine ring

6. Ny lik es

Rett mann på gal pla ss ?  Ikke -vestl ig e in nva nd rere er i størr e grad en n an arbei dstakere overkvali fisert , i den forst and a t de har h øyere f orm ell ut dan nin g enn j obb en deres krever (Vi llund 2008)  Bl ant in nvan dre fr a ikke -vestli ge la nd er kvi nne r overkvali fisert i st ørr e grad enn m enn (Vi llund 2008)  For ikke -vestli ge in nvan drere er risi koen for å vær ove rkval ifis ert hø yere og så i de t ilfell en e de r utdanni nge n er t att i No rge (Stør en 2006)  Er de tt e resu lt ater av disk rimi ne ring eller a nd mekan ismer?

6. Ny lik

I ar beid, me n hva sla gs?  Innva nd rere er mer utsatt for be la stnin ge r og ul ykke har min dre kontr oll over ege t arbei d enn befolkni ngen tot alt  I hel e befol kni nge n var 11% m id le rt id ig ansa tt , mot bla nt in nvan drere  Innvand rer e oppl ever i mindre grad enn befolkn in ge ell ers at d e f år muli ghe t til å utnyt te ferdigheter og kun nska p i jobbe n (10 prose ntpoe ng s forskj el l saml sett)

6. Ny lik es ti Kil de : Blo m og Hen

Pers on er med funksj on sne dset tels er st år utenfor ar beidsli ve t  Ku n 45 prose nt av pe rsone r med funksjonsnedsettelser er i j obb  92 000 ikke -sysselsa tt e f unksjonshemmede ønske arbei d. De tt e utgj ør 1 7 prosent av ikke -sysselsa tt e yrkesaktiv ald er.  Yn gre velkval ifise rt e personer med nedsatt funksjonsevne oppl ever at d e sliter med å komm e in n på arbe id smarkede t.  Hv orfor blir så mange som egen tl ig øns ker å jobbe ståend e utenfor arbe idsli vet?  Vil de n ny e diskriminerings - og ti lgjengeligh etsloven bed re sit uas jonen?

6. Ny lik es ti

Hom ofile og disk rimine ring på bakgrunn av se ks uell legning .  De t rei ses spø rsmål ved om de t e r be ho v for utvid et diskri minerin gsvern for homofil e samt i nklu dering av HIV -smitt ede i di skrimineringsl ovg iv ning en.  Mye fokus på direkte diskri minering, vol d og tr akasserin g.  Un dersøkel ser sann synl iggj ør in direkte diskri minerin g in nen for en rekke om råder som for ekse mpel hel setjenester, forsikrin gsb ransje, bo lig, id rett og reli gio n.

 E nsomhet kan defi neres som en fø lelse av sav n ett er næ r so sia l ko ntakt. Om en se lv v elger å væ re for se g se lv kan en ikk e ka ra kter isere s so m ens om  De t har væ rt fors ke t lit e på ens omhet, og man ka n ikk e si noe sik ker t om utv iklingen i enso mhet . Det er imi dlertid lit e som ty der på at ande len ens omme øke r, og det har væ rt en økn ing i de so m sie r at de har en fortrolig venn de sis te 30 år ene  Vår bek ym ring er de so m sie r at de ikk e har noen nær, fort rolig v enn, og om mangel på sos ial kontakt rammer noen gr uppe r mer enn andr e  De t at mennes ke r har ko ntakt med hverand re er vi ktig f or den enk eltes velf er d. Sosial kon takt mellom sa mf unns bor g ere er dess uten en forut setning for sos ial ti llit

Utfordri ng 7: En somhet

7. En

Ikk e øknin g i ensomh et , men…  Då rlig materiel le le vekå r og lav utdan ni ng øke r risiko f or sosi al iso la sj on og ensomhet (Ba rstad 20 08 ).  Ri siko gruppe r:  S osialhjelps mot takere mest utsatt (N ormann S S B 2008)  Fatt ige ungd ommer (Slett en mf l 2004)  Innv andr er e (Kavli 200 7)  E ldre aleneboere (N ormann S S B 2008)

7. En

Innvandrer e og ensomhet  Innva nd rere f ra ikk e -vestl ig e la nd fort el le r oftere e nordmenn at de er enso mm e (Bl om og Henrik s en 2008)  38% av deltake rn e i S tat istisk se ntralbyrås levekår su nder blant innvandr er e oppg ir at de oft e eller av og til føl er se enso mm e. Det er 16 pros entpoeng høy ere enn i øvrig befolkning.  Då rlig kontakt med det n orske samf unn et o g svekket fam ilie nettver k bidrar til sosia l iso la sj on. (Bl om 199 6)  I in nva nd red e famil ie r de r foreld rene mang le r sosi nettver k og har liten kontakt med ege n fam ilie , har barna mar kert høye re r isi ko for å ha f å venn er og liten venn ekon takt (Kav li 2007)

De all er fl este barn tr eff er venner regelmessig , men med pak istansk og somalisk bak grunn har mi ndre vennekont akt enn and re barn 0 10 20 30

Pa kistan sk/ soma lisk ba kgru nn

Øvrig be folkn in g

Ik k e fa tt ig F a tt ig Kilde: F

Ande l barn s om s jel den tref fer v enner på friti den

 Un ge skal ha det b ra og god psyk isk hel se er et viktig grunnl ag for å klare voksen livet  At ung e med psykiske pla ger ikke f år til str ekkel ig opp følgi ng in neb ær er en fare for fr amt id ig utenforskap  Over flere år har v i registrer t en økning i ung e som bli r uføre på bakgrunn av psykiske li del ser  Utvikl in g i ung doms psykiske hel se er u rovekkend e og må tas på al vor  Psyki ske li del ser har konsekvense r for den enke lte, men også f or sa mf unn et som he lh et

Utfordri ng 8: Ung es psy kis ke hels e

And ele n un ge uføre voks er Kilde : Folkehe lsei nstit

An de le n un ge i al de ren 18 – 24 år som er ufør etry gd et

8. Unges ps

Psy kis ke plager blant un ge  13 prose nt av ung e mell om 13 og 15 år så pl ag et av ang st og dep resj on av de t renger b eha ndlin g  Un gdo m med betydeli ge psykiske pla ger får verken støt te fr a lærere ell er bli r fanget opp av hel sevese net  Ho vedd ele n av de som utvikl er betydel ig e psykiske pla ger t ilhører ikke spesie lle risiko gruppe r  So sia l støt te er vikt ig f orebyggi ng Kilde : Folkehe lsei nstit utt

8. Unges ps

 Sa mfunne t må måle s på hvorda n de iva retar d e svakeste.  Ru smiddel misbruk ram mer i kke bare den enkel te, m en også famili er og nærm ilj ø. Misb ruket har rin gvirkni ng for samf unn et so m he lh et – misbruk skape r utrygghet  De ba tt om gratis utde ling av he roin bl ir av mange sett som utt rykk for at ruspol itikken har væ rt mislykket og at rusomsor gen har sviktet.  H vorda n klarer vi å iva reta rusmiddelmi sbruk erne?

Utfordri ng 9: Nark otik a og rusmiddelmis bruk

Nark otik a - og rusmiddelmis bruk er et prob lem fordi…  … det har svæ rt negativ e lev ekår sk ons ekven se r for misbr uk eren  … det har svært nega tiv e ko ns ek vense r for misbr uk er ens famil ie/næ rmiljø  … rus middelm isbr uke re oft e lev er uv erdige liv der de ut sett es for stigmatiser ing og nedverd igels e, sa mt idig so m de oft e må begå kr iminelle og/eller nedverd igend e hand linger for å finansie re sitt misbr uk  … det er vansk elig å rehabilit ere rus middelm isbr uke re og en ikk e ubetydelig gr uppe mennes ke r står der med i f ar e for å mått e leve s væ rt vansk elige liv

9. Narkot rusm

Nark otik a og rusmiddelmis bruk – omfang  No rge er p å ove rdose toppe n i E uropa – 20 0 perso ne død e av overdose i 200 7  I 200 6 ansl o SIRU S at det da var 850 0 – 12500 in jise rende misbrukere i No rge  De t er h eld ig vis en ned gan g i and el ung e som bruker narkotiske midl er som ha sj og m arihu ana og nedg ang ell er st agn asjon i bruk av andre rusm id le r bla nt ung  No en gruppe r er sæ rlig utsatt for rusm id del misbruk, eksempel innsa tt e i fengsel , bostedsl øse , la ngtid smot takere av sosi alh jelp

9. Narkot rusm iddel Kilde: SI R

 S osial kapital er en betegnelse på ti llit en i samfunnet : ti llit mellom individer, til lit mellom borger e og politiker e, til lit til sa mf unne ts ins tit us joner  De t nor sk e velf er ds sa mf unne t er tuf tet på so lidar itet , likhetsidealer og høy grad av ti llit

Utfordri ng 10 : So sia l kapita l på gy nge nde grun n

Fo rhold som tr uer de n sosi ale ka pita len tr uer og så ve lfe rdss amf un net  Utenfors kap ramm er noen få, m en er synli g  Kan m an ten ke at noe n a v gru ppe ne ka n ta kk e se g s el v for si n ege n s itu as jo n  Øken de vels tan d fo r noe n veld ig få ka n sk ape gro bun n for misu nne ls e o g s vekk et s ol id ari tet  Økni ng i vold – sk ape r us ik ke rhe t og svik ten de til lit  Ny un der kl as se med etn is k dimens jo n – ik ke gi tt a t fo lk føl er s ol id ari tet m ed ”de an dre ”  Truer sli ke forhold den sosiale til li ten i det norsk e samfunnet og dermed ve lf erds sa mfunn et?

10. S os gy ngende

http://www.ssb.no/emner/04/02/fakta/fakta2009.pdf

Aftenposten 09.12.07 om papirløse lever med ekstra psykisk press;

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2143042.ece

Aftenposten 16.02.08 om økningen i personer uføretrygdet på grunn av psykiske lidelser.

http://www.aftenposten.no/helse/article2260875.ece

Barstad, A. (2004): Sosial og politisk deltaking. Flere vennskap og stabil organisasjonsdeltaking.

Samfunnsspeilet 5, 2004, Statistisk sentralbyrå, 19-26.

Bakken, A. (2007): Ungdomsskolens klasseskiller. I Strandbu, Å. og T. Øya (red): Ung i Norge: Skole, fritid og ungdomskultur. Oslo Cappelen forlag.

Barstad, A. (2008): Changing Welfare, Living Conditions and Social Integration, Doktoravhandling, Series of dissertations submitted to the Faculty of Social Sciences, Faculty of Social Sciences, University of Oslo Blom, S. og K. Henriksen (2008): Levekår blant innvandrere i Norge 2005/2006. SSB 5/2008.

Blom, S. og K. Henriksen (red) (2008): Levekår blant innvandrere i 2005/2006. Rapporter 2008/5. Oslo:

Statistisk sentralbyrå.

Blom, S. (1997): Samfunnsspeilet nr. 4, 1997 Levekår blant ikke-vestlige innvandrere

Brunovskis, A. & R. Surtees (2007): Leaving the past behind? When victims of trafficking decline assistance.

Dagsavisen 28.1.09. Kirkens Bymisjon vil starte helsetilbud for illegale migranter:

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article395060.ece

Dyb, E., I. Brattbakk, K. Bergander og J. Helgesen (2006): Løslatt og hjemløs. Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold. Samarbeidsrapport NIBR/Byggforsk/KRUS.

Etniske minoriteter: SSB: http://www.ssb.no/innvandring/

endring. Gyldendal Akademisk.

Folkehelseinstituttet: www.norgeshelsa.no

Friberg, J.H. og G.Tyldum (2007): Polonia i Oslo. En studie av arbeids- og levekår blant polakker i hovedstadsområdet. Fafo-rapport 2007:27.

Friestad, C. og I.L.S. Hansen (2004): Levekår blant innsatte. Fafo-rapport 2004:429.

Funksjonshemmede: http://www.ssb.no/akutu/

Grønningsæter, A. B. og B. R. Nuland (2008), Diskriminering av lesbiske, homofile og bifile og av hivpositive. En litteraturgjennomgang. Fafo-notat 2008:24

Hansen. I.L.S. mfl. (2007): Ikke bare bare å bo. Fafo-rapport 2007:38 .

Hansen, I. L. S. og K. Reegård (2008), Hvordan bryte igjennom? Møte med arbeidslivet for høyt kvalifiserte personer med nedsatt funksjonsevne. Fafo-rapport 2008:41

Hansen, I. L. S. og S. Øverås (2007), "Bolig for personer med psykisk lidelse og rusproblematikk". I:

Brodtkorb, E. og M. Rugkåsa, red., Under tak – mellom vegger. Perspektiver på boligens betydning i velferdsstaten. Gyldendal Akademisk.

Hansen, I.L.S. (2007), Møte med en likemann. Evaluering av WayBack – stiftelsen Livet etter soning.

Fafo-notat 2007:03

Hansen, I.L.S. og J. Svalund: Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet. Et oversiktbilde. Fafo-notat 2007:04/AFI-notat n2007:2.

Hansen, T. mfl. (2006): Bostedsløse i Norge 2005. Byggforsk prosjektrapport 403

Helland, M.J., og K.S. Mathiesen (2009): 13-15 åringer fra vanlige familier i Norge – hverdagsliv og psykisk helse. Rapport 2009:1. Folkehelseinstituttet.

Hollås, H.A. (2006): Flere i utdanning – på alle nivå. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200605/05/index.html

http://www.barneombudet.no/temasider/barnevernet/arkiv/barneverne1/

http://www.blikk.no/nyheter/sak.html?kat=1&id=18190

”Kunnskapsstatus om frafall i videregående opplæring.” Faktaark – februar 2006.

Utdanningsdirektoratet.

Lorentzen, T. og R. Nilsen (2008): Langtidseffekter av å vokse opp i familier som mottar sosialhjelp. Fafo- rapport 2008:14.

Narkotikasituasjonen i Norge / The Drug situation in Norway NAV: Uførestatistikk

Normann, T.M. (2008): http://www.ssb.no/ssp/utg/200805/12/ SSB

Notat om uføreytelser fra NAV: http://www.nav.no/binary?id=245753&download=true

Villund, O. (2008): Riktig yrke etter utdanning? En registerbasert undersøkelse om kompetanse og arbeidsoppgaver hos ansatte med innvandrerbakgrunn. Rapporter 2008/37. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Reproduksjon av ulikhet i skolen – og effekter av høy utdanning for levekår: St.meld. nr. 16 (2006-2007).

Raaum, O.(2003): Familiebakgrunn, oppvekstvilkår og utdanningskarriere. I Utdanning 2003. Ressurser, rekruttering og resultater. Oslo SSB.

SIRUS / EMCDDA, 2009

Skilbrei, M.-L. & M.Tveit(2008): Defining Trafficing Through Empirical Work. Blurred Boundaries and theri Consequenses. In ”Gender, Technology and Development”. 121(1):9-30.

Skilbrei, M.-L., M.Tveit & A.Brunovskis (2006): Afrikanske drømmer på europeiske gater. Nigerianske kvinner i gateprostitusjon i Norge. Fafo-rapport 2006:525.

Sletten, M., T. Fløtten og A. Bakken (2004), Vennskapets pris – fattigdom og sosial isolasjon i ungdomstida”. Tidsskrift for Ungdomsforskning, 4(2): 55-76

SSB – Inntektsstatistikk for husholdninger 2006, frigitt 2008. http://www.ssb.no/emner/05/01/iffor/

SSB innvandringsstatistikk: Kilde: http://www.ssb.no/innvandring/

SSB kriminalitetsstatistikk. http://www.ssb.no/a_krim_tab/tab/tab-2008-05-16-01.html

Støren, L. A. (2006); Innvandrere med høyere utdanning: hvordan er deres møte med det norske arbeidsmarkedet? Fra Grøgaard og Støren (red.): Kunnskapssamfunnet tar form:

utdanningseksplosjonen og arbeidsmarkedets struktur. Cappelen akademisk forlag, Oslo, side 141-172.

Taksdal, A., J.K. Breivik, K. Ludvigsen og B. Ravneberg (2006): På randen av å bo. Erfart kunnskap om livet og flyttingene mellom psykriatri, rusomsorg, gater, hospits og egne boliger. av Rokkansenteret Rapport 1, 2006

Tveit, M. og M.-L. Skilbrei (2008): Mangfoldig marked. Prostitusjonens omfang, innhold og organisering.

Fafo-rapport 2008:43.

UNDP 2008, levekårsindeks: http://hdr.undp.org/en/statistics/

Ungdom med lav utdanning: www.lo.no/u/Om-LO/LO-mener1/Samfunnsnotater1/2008/03-Ungdom--- Litt-om-situasjon-og-utfordringer-i-arbeidsmarkedet

Utdanningsstatistikk. Gjennomstrømning i videregående opplæring. En av fem slutter underveis. SSB 2008, frigitt 16 okt.)

Ytrehus, S. og J.A. Drøpping (2004): Kartlegging av tjenester til tidligere bostedsløse. 70 % av

kommunene vurderer at alle eller de fleste med rusproblemer også har behov for oppfølging i bolig. Kun en av fire rapporterer at alle eller de fleste får denne typen hjelp.

Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen N-0608 Oslo

www.fafo.no

Fafo-notat 2009:05 ISSN 0804-5135