Anbefalt litteratur B3 2021/2022

(1)

1

Anbefalt litteratur B3 2021/2022

(7.9.2021) Satt opp etter APA 6

Bacheloroppgaven

OPPGAVE03

Felles anbefalt litteratur for alle oppgavetyper Bøker

Barstad, H. N. & Glasø, K. H. (2021). Kunnskapsbasert politiarbeid: Teori og praksis. Oslo: Gyldendal. (198 s.) Kompendium

Grønmo, S. (2016). Samfunnsvitenskapelige metoder (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

Anbefalt litteratur: Kap. 2, 10 og 13 (29 s.)

Holter, H. (1996). Fra kvalitative metoder til kvalitativ samfunnsforskning. I H. Holter, & R. Kalleberg (Red.), Kvalitative metoder i samfunnsforskning (2. utg., s. 9-25). Oslo: Universitetsforlaget. (17 s.)

Thurén, T. (2009). Vitenskapsteori for nybegynnere (2. utg). Oslo: Gyldendal akademisk.

Anbefalt litteratur: Kap. 5, 8 (s. 58-65) og 9 (s. 66-70) (28 s.)

Tjora, A. H. (2021). Kvalitative forskningsmetoder i praksis (4. utg). Oslo: Gyldendal akademisk.

Anbefalt litteratur: Kap 1 (s. 17-59) (43 s.) Digitalt tilgjengelig

Hartmann, M. R. K., Hestehave, N. K., Høgh, L. & Rønn, K. V. (2018). Knowing from within: Making the case for embedded police research. Nordisk politiforskning, 4(1) 7-27. https://doi.org/10.18261/issn.1894- 8693-2018-01-03 (21 s.)

Anbefalt litteratur for Litteraturstudie

Bratberg, Ø. (2017). Tekstanalyse for samfunnsvitere (2. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Støren, I. (2013). Bare søk! Praktisk veiledning i å skrive litteraturstudier (2. utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Anbefalt litteratur for Empirisk oppgave

Kristiansen, J. E. (2018). Tall kan temmes!: Hvordan forstå og bruke statistikk (2. utg). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Thrane, C. (2018). Kvantitative metoder: En praktisk tilnærming. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Tjora, A. H. (2021). Kvalitative forskningsmetoder i praksis. (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Anbefalt litteratur for juridisk oppgavetype

Aarli, R. & Mæhle, S. S. (2018). Juridisk metode i et nøtteskall. Oslo: Gyldendal.

Anbefalt litteratur: Kapittel 1, 2, 3.1-3.3, 3.5, 4.1- 4.2.4, 4.3.1-4.3.6, 4.3.9- 4.5, 5-8. (230 s.) I kompendium

Bernt, J. F. & Doublet, D. R. (1998). Vitenskapsfilosofi for jurister: En innføring. Bergen-Sandviken:

Fagbokforlaget.

Anbefalt litteratur: s. 21-35, 46-52, 139-147 og 204-209 (24 s.) Selvvalgt litteratur

(2)

2 Studenten skal i samråd med veileder legge opp selvvalgt litteratur på 400 sider (gjelder ikke juridisk oppgave).

Etterforskning B3

ETTERFORSK03 Bøker:

Bjerknes, O. T. & Fahsing, I. A. (2018). Etterforskning: Prinsipper, metoder og praksis. Bergen: Fagbokforlaget.

Anbefalt litteratur: Kap. 2-4, 7, 10 (s. 310-316), 11 (s. 338-345, 358-376), 12 (s. 392) og 13 (s. 397-415, 428-433) (186 s.)

Day, T. Gibson, H. & Ramwell, S. (2016). Fusion of OSINT and Non-OSINT data. I B. Akhgar, P. S. Bayerl & F.

Sampson (Eds.), Open source intelligence investigation: From strategy to implementation (s. 133-151).

Cham: Springer. (18 s.)

Fredriksen, S. (2016). Lovbrudd, skyld og straff: Hovedlinjer i alminnelig strafferett. Oslo: Gyldendal juridisk.

Anbefalt litteratur: Kap. 16 (s. 201-210), 17 (s. 230-231) (10 s.)

Fredriksen, S. (2017). Norm, skyldkrav og straffetrussel: Utvalgte emner fra spesiell strafferett. Oslo:

Gyldendal juridisk.

Anbefalt litteratur: Kap. 2 (s. 55-62, s. 72-74), 7 (s. 177-183, s. 192-198), 8 (s. 232-240), 9 (s. 247-272, s. 277-283), 10 (s. 309-333), 11 (s. 350-356), 12 (s. 357-363), 13 (s. 365-379) (118 s.)

Fredriksen, S. (2018). Innføring i straffeprosess (4. utg.). Oslo: Gyldendal.

Anbefalt litteratur: Kap. 7 (s. 145-150), 8 (s. 208-217, s. 221-225) (20 s.)

Hamremoen, E. (Red.). (2016). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet (2. utg.). Oslo: Gyldendal juridisk.

Anbefalt litteratur: Kap. 1 (s. 41-42, 392-401), 9 (s. 193-207), 10, 14 (s. 281-306) 16 (s. 329-348) (87 s.) Hassan, N. & Hijazi, R. (2018). Open source intelligence methods and tools: A practical guide to online

intelligence. New York: Apress

Anbefalt litteratur: s. 95-109, s. 183 – 197, s.261 – 265, 275 – 276, s. 285 – 287, 302, 311 (50 s.) Sanner, M. (2020). Klokhet om vold og overgrep: Kunnskap direkte fra 500 barn med erfaring fra vold og

overgrep. @2020: Universitetsforlaget.

Anbefalt litteratur: s. 8-42, 74-100, 120-129, 256-262, 292-315 (90 s.)

Sunde, I. M. (2016). Datakriminalitet: En fremstilling av strafferettslige regler om datakriminalitet. Bergen:

Fagbokforlaget.

Anbefalt litteratur. s. 63-86, 87-95, 117-134, 149-164 (65 s.) I Kompendium, fysisk og på Canvas

Ask, K. & Fahsing, I. A. (2021). Utredares beslutsfattande. I P. A. Granhag, L. A. Strömwall, K. Ask & S.

Landström (Red.), Handbok i rättspsykologi (2.utg., s. 160-179). Stockholm: Liber.

Anbefalt litteratur: s. 160-179 (19 s.)

Edvardsen, O. & Berg, C. R. (2016). Politiets møte med barn: Første fase i etterforskning. I K. Mevik, O. G.

Lillevik & O. Edvardsen (Red.), Vold mot barn: Teoretiske, juridiske og praktiske tilnærminger (s. 135- 150). Oslo: Gyldendal akademisk.

Gamst, K. T. (2017). Profesjonelle barnesamtaler: Å ta barn på alvor (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

(3)

3 Anbefalt litteratur: s. 38-41 (4 s.)

Grøstad, A. (2020). Internasjonalt strafferettslig samarbeid. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Anbefalt litteratur: s. 19-31, 35-43, 265-267 (25 s.)

Hamremoen, E. (2015). Politiets åstedsundersøkelse. I R. Aarli, M.-A. Hedlund & S. E. Jebens (Red.), Bevis i straffesaker: Utvalgte emner (s. 197-224) Oslo: Gyldendal juridisk.

Hansen, L. & Finsrud, A.-M. (2014). Fysisk vold. I K. Narud (Red.), Vold mot kvinner (s. 85-94). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Holmboe, M. (2017). Tale eller tie: Om plikt til å avverge alvorlige lovbrudd og uriktige domfellelser. Oslo:

Gyldendal juridisk.

Kjelby, G. J. (2015). Bevisrettens grunnprinsipper og hovedregler i straffesaker. I R. Aarli, M.-A. Hedlund & S.

E. Jebens (Red.), Bevis i straffesaker: Utvalgte emner (s. 79-152). Oslo: Gyldendal juridisk.

Kolflaath, E. & Strandberg, M. (2015). Tre epoker i norsk bevisteori: Med særlig vekt på straffeprosessen. I R.

Aarli, M.-A. Hedlund & S. E. Jebens (Red.), Bevis i straffesaker: Utvalgte emner (s. 33-47). Oslo:

Gyldendal juridisk.

Kävrestad, J. (2020). Fundamentals of digital forensics: Theory, methods, and real-life applications (2. utg.).

Cham: Springer.

Lynum, C. (2014). Psykisk vold - den usynlige volden. I K. Narud (Red.), Vold mot kvinner (s. 95-108). Oslo:

Cappelen Damm akademisk.

Melinder, A. (2015). Vitnebevisets psykologiske fallgruver. I R. Aarli, M.-A. Hedlund & S. E. Jebens (Red.), Bevis i straffesaker: Utvalgte emner (s. 481-505). Oslo: Gyldendal juridisk.

Rachlew, A. & Fahsing, I. A. (2015). Politiavhøret. I R. Aarli, M.-A. Hedlund & S. E. Jebens (Red.), Bevis i straffesaker: Utvalgte emner (s. 225-254). Oslo: Gyldendal juridisk. (30 s.)

Risan, P., Milne, R. & Binder, P.-E. (2020). Trauma narratives: Recommendations for investigative interviewing. Psychiatry, Psychology and Law, 27(4), 678-694

https://doi.org/10.1080/13218719.2020.1742237 Anbefalt litteratur: s. 678-694 (13 s.)

Sunde, I. M. & Sunde, N. (Red.). (2019). Det digitale er et hurtigtog!: Vitenskapelige perspektiver på politiarbeid, digitalisering og teknologi. Bergen: Fagbokforlaget.

Anbefalt litteratur: Kap. 2 (s. 53-82) (29 s.)

Årnes, A. (Ed.). (2018). Digital forensics. Hoboken, NJ: Wiley.

Anbefalt litteratur: Kap. 1 og 2 (47s.)

(4)

4 Digitalt tilgjengelig:

Association of Chief Police Officers. (2012). ACPO good practice guide for digital evidence. Hentet fra https://www.digital-detective.net/digital-forensics-

documents/ACPO_Good_Practice_Guide_for_Digital_Evidence_v5.pdf Anbefalt litteratur: s. 7-8 (2 s.)

Kripos. (2018). Nordisk brannmanual: En praktisk arbeidsmanual for brannetterforskning: Ver. 2.0. Oslo.

Hentet fra

https://dbinorge.no/files/Pdf/Brandundersøgelse/Nordisk Brannmanual ver 2.0 - Første utgave.pdf Anbefalt litteratur: Kap. 2 (s. 4-5) og kap. 3.1 (s. 6) (3 s.)

Muri, K. (2020). Se sammenhengen: Veileder om vold mot dyr og vold i nære relasjoner: En veileder for veterinærer og deres medhjelpere. Hentet fra

https://www.nmbu.no/fakultet/vet/institutter/prodmed/seksjon-for-dyrevelferd-epidemiologi-og- samfunnsmedisin/veiledere-dyrevelferd/node/41877

Anbefalt litteratur: s. 6-9, 26-30 (7 s.

Politidirektoratet. [2017]). Retningslinjer for bruk av etterforskningsplan: Versjon 2.0. Oslo. Politidirektoratet.

Hentet fra

https://kode.politiet.master.net/Documents/Retningslinjer%20for%20bruk%20av%20etterforsknings plan.pdf#search=Retningslinjer%20for%20bruk%20av%20etterforskningsplan%2E (5 s.).

Politiet. (2020). Rutine for sikring av biologiske spor på person: Versjon 1.0. Oslo: Forvaltnings- og utviklingsapparatet for etterforskningsfeltet. Hentet fra

https://kode.politiet.master.net/Documents/Nasjonal%20rutine%20-

%20Sikring%20av%20biologiske%20spor%20p%C3%A5%20person%20v1.0.pdf Anbefalt litteratur: Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7 (9 s.)

Politiet. (2021). Rutine for merking av beslag og tekniske spor: Versjon: 1.0. Oslo: Fagutviklingsapparatet for straffesak. Hentet fra

https://kode.politiet.master.net/Documents/Rutine%20for%20merking%20av%20beslag%20og%20te kniske%20spor.pdf#search=Rutine%20for%20merking%20av%20beslag%20og%20tekniske%20spor Anbefalt litteratur: Kap. 1, 2, 3, 4, 5 og 6 (9 s.)

Riksadvokaten. (2008). Familievold. (Rundskriv 3/2008). Hentet fra https://www.riksadvokaten.no/document/familievold-3/ (11 s.) Riksadvokaten. (2013). Vitnekonfrontasjoner. (Rundskriv 2/2013) Hentet fra

https://www.riksadvokaten.no/document/vitnekonfrontasjoner/ (7 s.)

Riksadvokaten. (2015, 21. oktober). Tilrettelagte avhør: Direktiver og retningslinjer. [Brev]. Hentet fra https://www.riksadvokaten.no/document/tilrettelagte-avhor-direktiver-og-retningslinjer/

Anbefalt litteratur: pkt. 1, 4, 5 og 6 (3 s.)

Riksadvokaten. (2018). Kvalitetskrav til straffesaksbehandlingen i politiet og ved statsadvokatembetene mv.

(Kvalitetsrundskrivet). (Rundskriv nr. 3/2018). Hentet fra

https://www.riksadvokaten.no/document/nytt-kvalitetsrundskriv/ (32 s.)

Riksadvokaten. (2018, 11. september). Retningslinjer om heleri-, hvitvaskings- og selvvaskingssaker. [Brev].

Hentet fra https://www.riksadvokaten.no/document/nye-retningslinjer-for-heleri-hvitvaskings-og- selvvaskingssaker/

(5)

5 Anbefalt litteratur: pkt. 5 (2 s.)

Stridbeck, U., Jakobsen, K. K. & Langballe, Å. (2018). Objektivitet i avhør. Tidsskrift for strafferett, 18(2), 74- 101

https://doi.org/10.18261/issn.0809-9537-2018-02-02 Anbefalt litteratur: s. 74-101 (27s.)

Sunde, N. (2019). Strukturert hypoteseutvikling i etterforskning: En metode for å oppnå et bredt og objektivt utgangspunkt for etterforskning. I E. H. Olsvik & P. Risan (Red.), Etterforskning under lupen (s. 35-59, PHS Forskning 2019:3). Oslo: Politihøgskolen. Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2634563 Anbefalt litteratur: s. 35-59 (24 s.)

ØKOKRIM. (2021, mai). Veileder til effektiv inndragning. (Rev. utg.). (ØKOKRIMs skriftserie nr. 20). Hentet fra https://kode.politiet.master.net/Documents/Veileder%20til%20effektiv%20inndragning%20-

%20pr.%2025.05.2021.pdf#search=veileder%20til%20effektiv%20inndragning Anbefalt litteratur: s. 4-12, 20-28, 36-42 (23 s.)

Forebyggende politiarbeid B3

FOREBYGG03 Bok:

Day, T., Gibson, H. & Ramwell, S. (2016). Fusion of OSINT and non-OSINT data. I B. Akhgar, P. Bayerl & F.

Sampson (Red.), Open source intelligence investigation: From strategy to implementation (s. 133- 152). Cham: Springer.

Gibson, H. (2016). Acquisition and preparation for data of OSINT investigation. I B. Akhgar, P. Bayerl & F.

Sampson (Red.), Open source intelligence investigation: From strategy to implementation (s. 68-94).

Cham: Springer.

Gibson, H., Ramwell, S. & Day, T. (2016). Analysis, interpretation and validation of Open Source data. I B.

Akhgar, P. Bayerl & F. Sampson (Red.), Open source intelligence investigation: From strategy to implementation (s. 95-110). Cham: Springer.

Kalpakis, G, Tsikrika, T., Cunningham, N., Iliou, C., Vrochidis, S., Middleton, J. & Kompatsiaris, I. (2016). OSINT and the Dark Web. I B. Akhgar, P. Bayerl & F. Sampson (Red.), Open source intelligence investigation:

From strategy to implementation (s. 111-132). Cham: Springer.

Marzell, L. (2016). OSINT as part of the strategic national security landscape. I B. Akhgar, P. Bayerl & F.

Cham: Springer.

Staniforth, A. (2016). Police use of Open Source Intelligence: The longer arm of law. I B. Akhgar, P. Bayerl & F.

Cham: Springer.

Kompendium, fysisk og på Canvas:

Al-Ali, A. A., Nimrat, A. & Benzaid, C. (2018). Combating Cyber Victimisation: Cybercrime Prevention. I H.

Jahankhani (Red.), Cyber criminology (Advanced Sciences and Technologies for Security Applications.

(6)

6 (s.325-339). Cham: Springer. (15 s.)

Bjørgo, T. (2015). Forebygging av kriminalitet. Oslo: Universitetsforlaget.

Anbefalt litteratur: Kap 1 (32 s.)

Clarke, R. (2017). Situational crime prevention. I R. Wortley & M. Townsley (Red.), Environmental criminology and crime analysis (2. utg., s. 286-303). London: Routledge. (17 s.)

Fjelldal, C., & Follesø, R. (2016). Jeg kommer aldri til å glemme blikkene! i R. Follesø, C. H. Anvik, & C. T. Halås (Red.), Sett, hørt og forstått. Om profesjonelle møter med unge i sårbare livssituasjoner (s. 48-61).

Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.)

Førde, K. E., & Andersen, A. J. (2019). Bekymring - hva er det, og hva gjør det? I S. Lid, & G. Heierstad (Red.), Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme (s. 21-67). Oslo: Gyldendal akademisk. (17 s.) Gundhus, H. I. (2018). Smart politiarbeid? Når skillene mellom etterretning, forebygging og etterforskning

viskes ut. I Rønne, A & H. Stevnsborg (Red.) Ret SMART om smart teknologi og regulering (s. 145-170).

København: Jurist- og Økonomforbundets Forlag. (26 s.)

Gundhus, H, Talberg, T. & Wathne C.T. (2018). Konturene av en ny politirolle: politiansattes erfaringer med Nærpolitireformen. i Sørli, V. L. & P. Larsson (Red.), Politireformer: idealer, realiteter, retorikk og praksis (s. 199-222).. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (24 s.)

Hassan, N. & Hijazi, R. (2018). Open source intelligence methods and tools: A Practical guide to online intelligence. New York, NY: Apress.

Anbefalt litteratur: Kap 6 (s.261-265, 275-276) (7 s.).

Hauge, R. (2001). Kriminalitetens årsaker: Utsnitt av kriminologiens historie (2. utg.). Oslo:

Universitetsforlaget.

Anbefalt litteratur: Kap. 10 (13 s.)

Heivoll, G. & Fredriksen, S. (2019). Forvaltningsrett for politiet: en innføring. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Anbefalt litteratur: Kap. 7 og 9. (16 s.) (boka er under revisjon, ny versjon av kap. 7 vil legges ut på Canvas) Hestehave, N. K. (2013). Proaktiv kriminalitetsbekæmpelse for politifolk. Frederiksberg: Samfundslitteratur.

Anbefalt litteratur: s. 123-142 og 175-193 (39 s.)

Lid, S. & Heierstad, G. (2019). Samhandling og samrøre, eller kunsten å kjenne sin plass. i S. Lid, & G.

Heierstad (Red.), Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: Norske handlemåter i møtet med terror (s. 175-197). Oslo: Gyldendal akademisk. (22 s.)

Mitchell, R. (2018). A light introduction to evidence based policing. I R. Mitchell & L. Huey (Red.), Evidence based policing : an introduction (s. 3-14). Bristol: Policy Press. (13 s.)

Pettersson, T. (2012). Att balansera mellan kontroll och kontakt: Lokala polisers arbete med ungdomar.

Lund: Studentlitteratur.

(7)

7 Sahlin, I. (2000). Brottsprevention: Som begrepp och samhällsfenomen. Lund: Arkiv förlag.

Anbefalt litteratur: Kap 6. (23 s.)

Stalans L.J. & Donner C.M. (2018). Explaining Why Cybercrime Occurs: Criminological and Phychological Theories. I H. Jahankhani (Red.), Cyber criminology (Advanced Sciences and Technologies for Security Applications) (s. 25-45). Cham: Springer International Publishing: Imprint: Springer. (21 s.)

Digitalt tilgjengelig:

Gerell, M. (2020, 4. mars). Vad vet vi om effekterna av orosamtal? [Blogginnlegg]. Hentet fra:

https://mgerell.blogspot.com/2020/03/vad-vet-vi-om-effekterna-av-orossamtal.html (9 s.) Grevholm, E. (2018). Fungerar kamerabevakning brottsförebyggande? Resultat från en metastudie samt

refektioner om metoder och resultat. Brottsförebyggande rådet. Hentet fra:

https://www.bra.se/publikationer/arkiv/publikationer/2018-12-17-fungerar-kamerabevakning- brottsforebyggande.html

Lid, S. (2016). Ungdom og straff på 2000-tallet: Nye praksiser, kjente dilemmaer. Sosiologi i dag, 46(3-4), 38- 63. Hentet fra: http://ojs.novus.no/index.php/SID/article/view/1298 (26 s.)

Matningsdal, M. (2021, 1. januar). Straffeloven 2005 - De straffbare handlingene, kommentarutgave. Juridika.

Hentet fra; https://juridika.no/lov/2005-05-20-28/%C2%A770/kommentar (6 s.)

Nymo, K. (2015). Hvorfor straffer vi – egentlig? Tidsskrift for strafferett, 2(3), 288-315. Hentet fra:

https://www.idunn.no/tidsskrift_for_strafferett/2015/03/hvorfor_straffer_vi_egentlig (28 s.)

Kriminalitet, samfunn og etikk

SAMETIKK03 Bøker:

Franko, K. (2017). Fra nasjonal til global og «glokal» kriminologi. I H. M. Lomell & M. Skilbrei (Red.), Kriminologi (s. 225-239). Oslo: Universitetsforlaget. (15 s.)

Larsson, P. (2018) Organisert kriminalitet (2. utg). Oslo: Pax.

Anbefalt litteratur: Kap. 1, 2, 5 og 6 (69 s.)

Lomell, H. M. (2017). Kriminalstatistikk. I H. M. Lomell & M. Skilbrei (Red.), Kriminologi (s.29-54). Oslo:

Universitetsforlaget. (26 s.)

Lomell, H. M. (2017). Lovbrudd. I H. M. Lomell & M. Skilbrei (Red.), Kriminologi (s. 55-81). Oslo:

Paulsen, J. E. (2017). Legitimitet, etikk og prosessrettferdighet. I J. M. Phelps, N. M. Larsen and M. Singh (Red.). Kommunikasjon og konflikthåndtering i politiarbeid: Sosialpsykologiske perspektiver (s. 260- 281). Oslo: Universitetsforlaget. (22 s.)

Skardhamar, T. (2017). Lovbrytere. I H. M. Lomell & M. Skilbrei (Red.), Kriminologi (s. 82-98). Oslo:

(8)

8 Skilbrei, M. (2017). Ofre. I H. M. Lomell & M. Skilbrei (Red.), Kriminologi (s. 99-120). Oslo:

Universitetsforlaget. (22 s.) I Kompendium, fysisk og på Canvas:

Bowling, B., Reiner, R. & Sheptycki, J. (2019) The Politics of the police (5. utg.) Oxford: Oxford University Press Anbefalt litteratur: Kap. 1 (s. 3-8 og 11-19), 5 (s. 101-122) og 6 (s. 123-130 og 134-144) (56 s.)

Christoffersen, S.A. (2011). Profesjonsetikk som dømmekraft. I S. A. Christoffersen (Red.), Profesjonsetikk: Om etiske perspektiver i arbeidet med mennesker (2. utg., s. 65-88). Oslo: Universitetsforlaget.

Gamlund, E., Svendsen, L. F. H., & Säätelä, S. (2016). Filosofi for humanister. Oslo: Universitetsforlaget.

Gundhus, H. I., Talberg, N., & Wathne, C. T. (2019). Politiskjønnet under press. I I. M. Sunde & N. Sunde (Red.), Det digitale er et hurtigtog: Vitenskapelige perspektiver på politiarbeid, digitalisering og teknologi (s. 83-115). Oslo: Fagbokforlaget.

Hauge, R. (2001). Kriminalitetens årsaker: Utsnitt av kriminologiens historie (2. utg.). Oslo:

Universitetsforlaget.

Anbefalt litteratur: Kap 1 (9 s)

Heivoll, G. (2018). Lovens lange arm?: En studie av politibetjenters rolle som rettshåndhevere. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Anbefalt litteratur: Kap 14 og 15 (s. 249-270) (22 s.)

Holmberg, L. (1999). Politiets skøn i retssociologisk belysning (Doktorgradsavhandling, Københavns universitet). København: Københavns universitet.

Johansen, N. B. (2015). Det nyliberale janusansikt: Straff i frihetens tid. Oslo: Novus.

Anbefalt litteratur: Del 1 (s. 23-40) (18 s.)

Johansen, N. B. (2020). Hva er kriminalitet. Oslo: Universitetsforlaget.

Anbefalt litteratur: Kap 1 (23 s.)

Kleinig, J. (1996). The ethics of policing. Cambridge: Cambridge University Press Anbefalt litteratur: s. 81-95 (15 s.)

Klockars C. B. (1985). The Idea of police. (Law and criminal justice series. nr. 3). Beverly Hills, Calif: Sage Publications.

Kvalnes, Ø. (2019). Ytringsklima. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Anbefalt litteratur: Kap 13 og 14 (22 sider)

Smeby, J.-C. (2013). Profesjon og ekspertise. I A. Molander and J.-C. Smeby (Red.). Profesjonsstudier II (17-26).

Oslo: Universitetsforlaget.

Ugelvik, T. (2019). Sosial kontroll. Oslo: Universitetsforlaget Anbefalt litteratur: Kap 5 (s. 158-177) (19 s.)

(9)

9 Aas, G. (2014). Politiets arbeid med familievoldssaker. I K. Narud (Red.), Vold mot kvinner (s. 303-322).

Oslo: Cappelen Damm akademisk. (19. s).

Digitalt tilgjengelig:

Aronie, J., & Lopez, C. E. (2017). Keeping each other safe: An assessment of the use of peer intervention programs to prevent police officer mistakes and misconduct, using New Orleans’ EPIC program as a potential national model. Police Quarterly, 20(3), 295-321. Hentet fra

https://doi.org/10.1177%2F1098611117710443 (27 s.)

Auglend, R.L. & Jakhelln, H. (2017) Varslingsrett, rapporteringsplikt og taushetsplikt. Arbeidsrett, 14(2), 183- 219. Hentet fra https://doi.org/10.18261/ISSN.1504-3088-2017-02-02 (37 s.)

Caneppele S. & Aebi, M. F. (2019). Crime drop or police recording flop? On the relationship between the decrease of offline crime and the increase of online and hybrid crimes. Policing: A Journal of Policy and Practice, 13(1), 66–79. Hentet fra https://doi.org/10.1093/police/pax055

Hoel, L. & Christensen, E. (2020). In-field training in the police: Learning in an ethical grey area? Journal of Workplace Learning 32(8), 569-581. Hentet fra https://hdl.handle.net/11250/2688115 (13 s.)

Klatran, H. K. (2019) «Jeg prøver å fremstå så mandig som jeg kan»: Fornærmelse, subjektivering og motstand blant LHBTIQ-personer. Tidsskrift for kjønnsforskning, 43(3), 213-229. Hentet fra

https://doi.org/10.18261/issn.1891-1781-2019-03-06 (15 s)

Larsson, P. (2014). Normaliseringen av det unormale: Utvidelsen i bruk av utradisjonelle politimetoder.

Nordisk politiforskning, 1(1), 41–57. Hentet fra: https://doi.org/10.18261/ISSN1894-8693-2014-01-05 (17 s)

Lomell, H. M. (2018) Fra «Arbeidsmengde» til «Resultat»: Oslo-politiets egen presentasjon av

kriminalstatistikk 1950-2008. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab, 105(2), 133-153. Hentet fra:

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-73979 (18 s)

Mikkelsen, L.R. (2018). Konkret eller abstrakt politiarbejde?: Politistuderendes vurderinger af motivasjonsfaktorer i politiopgaver. Nordisk politiforskning, 5(1), s. 28-49. Hentet fra:

https://doi.org/10.18261/issn.1894-8693-2018-01-04 (22 s.)

Paulsen, J.E. (2021). Moralsk kasuistikk i politiarbeid. Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling. (16 s.) (Upublisert manus - Artikkelen legge på Canvas i påvente av publisering).

Saarikkomäki, E. Haller, M. B., Solhjell, R., Alvesalo-Kuusi, A., Kolind, T., Hunt, G. & Alm, Veronika Burcar (2021). Suspected or protected? Perceptions of procedural justice in ethnic minority youth's descriptions of police relations. Policing and Society. 31(4), 386-401. Hentet fra:

https://doi.org/10.1080/10439463.2020.1747462 (16 s.)

Tonry, M. (2014). Why crime rates are falling throughout the Western World. Crime and Justice. 43(1), 1-63.

Hentet fra: https://scholarship.law.umn.edu/faculty_articles/511/

Anbefalt litteratur: s. 1-9 (9 s)

Träskman, P. O. (2005). Drug control and drug offences in the nordic countries: A criminal political failure too often interpreted as a success. Journal of scandinavian studies in criminology and crime prevention, 5(2), 236-256. Hentet fra: http://dx.doi.org/10.1080/14043850410010739 (21 s.)

(10)

10

Operativt politiarbeid B3

OPERATIV03 Bøker:

Edvindsen, K. (2016). Ordenstjeneste (3. utg.). Oslo: Vett & Viten.

Eiding, H. (2019). Nedsatt bevissthet og kramper. I J. E. Haugen (Red.), Akuttmedisin: Utenfor sykehus (s. 139- 146, 4. utg.). Oslo: Gyldendal.

Eiding, H. (2019). Hjerneslag. I J. E. Haugen (Red.), Akuttmedisin: Utenfor sykehus (s. 147-156, 4. utg.). Oslo:

Gyldendal.

Eiding, H. (2019). Alvorlige allergiske reaksjoner. I J. E. Haugen (Red.), Akuttmedisin: Utenfor sykehus (s. 157- 162, 4. utg.). Oslo: Gyldendal.

Egge, M. & Ganapathy, J. (2012). Snakk om tillit! I P. Lagestad (Red.), Kommunikasjon og konflikthåndtering:

Publikumsrettet arbeid i et politifaglig perspektiv (s. 52-69). Oslo: Gyldendal akademisk.

Fredriksen, S. & Spurkland, K. (2019). Ordensjuss. (2. utg.). Oslo: Gyldendal juridisk.

Anbefalt litteratur: Kap. 3 (s. 71-77), 6, 11, 12 (s. 238-244) (29 s.)

Gjerset. A. (Red.). (2015). Idrettens treningslære (2. utg.). Oslo: Gyldendal undervisning.

Anbefalt litteratur: s. 222-234, 251-253, 438-441, 443-445, 455-459, 461-462, 476-481, 586-599 (42 s.) føres med 8n forfattere?

Haugen, J. E. (2019). Abdominaltraumer. I J. E. Haugen (Red.), Akuttmedisin: Utenfor sykehus (s. 183-194, 4.

utg.). Oslo: Gyldendal.

Haugen, J. E. (2019). Thoraxtraumer. I J. E. Haugen (Red.), Akuttmedisin: Utenfor sykehus (s. 195-198, 4. utg.).

Oslo: Gyldendal.

Henriksen, S. V. & Snortheimsmoen, A. (2017). Politiets bruk av makt. I J. M. Phelps, N. M. Larsen & M. Singh (Red.), Kommunikasjon og konflikthåndtering i operativt politiarbeid: Sosialpsykologiske perspektiver (s. 219-232). Oslo: Universitetsforlaget. (14 s.)

Hoel, L. (2019). Politiarbeid i praksis: Politibetjenters erfaringer (2. utg). Oslo: Universitetsforlaget.

Anbefalt litteratur: Kap. 2, 3, 7, 8 og 9 (85 s)

Anbefalt litteratur i 2013-utgaven: Kap. 2, 3, 7, 8 og 9 (57 s.).

Lagestad, P. & Rønning, H. (2012). Å begrunne inngrep overfor publikum. I P. Lagestad (Red.), Kommunikasjon og konflikthåndtering: Publikumsrettet arbeid i et politifaglig perspektiv (s. 187-206). Oslo: Gyldendal akademisk.

Lie, A. L. & Lagestad, P. (2011). Arrestasjonsteknikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal.

Anbefalt litteratur: 8-18, 39-52, 58-59, 64-82, 88-90, 96-102, 116-117, 122-124,126-128, 130-132, 140-147, 168-177 og 195-197 ( 88 s.)

Myhrer, T.-G. (2012). Bastet og bundet: Rettslige rammer for bruk av håndjern. Oslo: Universitetsforlaget.

(11)

11 Myhrer, T.-G. (2020). Våpeninstruks for politiet: Forskrift 2. Juli 2015 nr. 1088: Kommentarutgave (2. utg).

Oslo: Universitetsforlaget. (160 s.)

Nakstad, E. R. (2019). Akutt hjertesykdom. I J. E. Haugen (Red.), Akuttmedisin: Utenfor sykehus (s. 129-138, 4.

utg.). Oslo: Gyldendal.

Nakstad, E. R. (2019). Akutt respirasjonssvikt. I J. E. Haugen (Red.), Akuttmedisin: Utenfor sykehus (s. 119-128, 4. utg.). Oslo: Gyldendal.

Phelps, J. M., Carlquist, E. & Gillespie, A. (2017). God kommunikasjon i operativt politiarbeid: å lytte, forstå og respondere. I J. M. Phelps, N. M. Larsen & M. Singh (Red.), Kommunikasjon og konflikthåndtering i operativt politiarbeid: Sosialpsykologiske perspektiver (s. 132-152). Oslo: Universitetsforlaget.

Anbefalt litteratur: 148-151 (4 s.)

Phelps, J. M., Moss, S. M. & Larsen, N.M.L. (2017). Sosial interaksjon. I J. M. Phelps, N. M. Larsen & M. Singh (Red.), Kommunikasjon og konflikthåndtering i operativt politiarbeid: Sosialpsykologiske perspektiver (s. 71-110). Oslo: Universitetsforlaget. (40 s.)

Politidirektoratet. (2020). Politiets beredskapssystem del I (PBS I): Retningslinjer for politiets beredskap (POD publikasjon nr. 2020/02). Oslo: Politidirektoratet. Hentet fra:

https://www.politiet.no/globalassets/05-om-oss/03-strategier-og-planer/pbsi.pdf Ringheim, H. K. (2012). Kommunikasjon med psykisk syke. I P. Lagestad (Red.), Kommunikasjon og

konflikthåndtering: Publikumsrettet arbeid i et politifaglig perspektiv (s. 112-138). Oslo: Gyldendal akademisk.

Scavenius, E. (2017). Kommunikasjon og konflikthåndtering: Kunst eller vitenskap? I J. M. Phelps, N. M. Larsen

& M. Singh (Red.), Kommunikasjon og konflikthåndtering i operativt politiarbeid: Sosialpsykologiske perspektiver (s. 251-259). Oslo: Universitetsforlaget. (9 s.)

Singh, M. & Simensen, T. K. (2017). Kommunikasjon i politioppdrag. I J. M. Phelps, N. M. Larsen & M. Singh (Red.), Kommunikasjon og konflikthåndtering i operativt politiarbeid: Sosialpsykologiske perspektiver (153-181). Oslo: Universitetsforlaget.

Stabrun, E. J. (2012). Tydelig og var: Kvaliteter i formidlingen av dødsbud. I P. Lagestad (Red.), Kommunikasjon og konflikthåndtering: Publikumsrettet arbeid i et politifaglig perspektiv (s. 139-160). Oslo: Gyldendal akademisk.

Stenshol, K. & Birknes, R.-E. (2017). Operative beslutninger: Hvordan opparbeide seg god dømmekraft? I J.

M. Phelps, N. M. Larsen & M. Singh (Red.), Kommunikasjon og konflikthåndtering i operativt politiarbeid: Sosialpsykologiske perspektiver (s. 233-250). Oslo: Universitetsforlaget. (18 s.) I Kompendium, fysisk og på Canvas:

Bjelland, B., Nakstad, E., & Keeping, D. (2021). Beredskap, kriseledelse og praktisk skadestedsarbeid: En lærebok for helse- og beredskapspersonell på strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. Oslo: Gyldendal.

Anbefalt litteratur: Kap 2 (s. 61-84) (23 s.)

Dypedahl, M. & Bøhn, H. (2017). Veien til interkulturell kompetanse (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

(12)

12 Edvardsen, O. & Berg, C. R. (2016). Politiets møte med barn: Første fase i etterforskning. I K. Mevik, O. G.

Lillevik & O. Edvardsen (Red.), Vold mot barn: Teoretiske, juridiske og praktiske tilnærminger (s.

135-152). Oslo: Gyldendal Akademiske. (16 s.)

Jonsdottir, I. H., & Börjesson, M. (2013). Stress och fysisk aktivitet. I B. Arnetz & R. Ekman (Red.), Stress: Gen, individ, samhälle (3 utg., s. 175–183). Stockholm: Liber. (9 s.)

Spurkland, K. (2015). Hatkrim, rettslige og praktiske spørsmål. Oslo: Oslo politidistrikt, Strategisk stab.

Upublisert.

Anbefalt litteratur: Pkt. 1-4.3 (s. 6-44). Pkt. 5, (s. 50-58), pkt. 8 (s. 65-66) Spurkland, K. (2016). ID-kontroll. Oslo: Oslo politidistrikt, Strategisk stab. Upublisert.

Spurkland, K. (2020). Rett på gata – Hatkrim. Tillegg. Oslo: Oslo politidistrikt. Upublisert. (7 s.) Digitalt tilgjengelig:

Chase, B., Brusseau, T., Burns, R., Hannon, J., Henderson, H. and Kehoe, B. (2021). Association between health-related fitness, perceived stress, and metabolic syndrome prevalence in a sample of law enforcement officers, Policing: An International Journal, 44(2), 261-274. Hentet fra:

https://doi.org/10.1108/PIJPSM-04-2020-0058 (10 s.)

Dillern, T., Jenssen, O. R., Lagestad ,P., Nygård, Ø. & Ingebrigtsen, J. (2014). Arresting a struggling subject:

Does the forthcoming police officers physical fitness have an impact on the outcome? The Open Sports Sciences Journal, 7(Suppl-1, M2), 2-7. Hentet fra: http://hdl.handle.net/11250/2424433 (6 s.) Hammer, D., Gundhus, H. O. I. & Sveaass, N. (2020). Den gode fangen: politiets utlendingskontroll i lys av

skjønnsutøvelse og legitimitet. Nordic Journal of Studies in Policing, 7(3), 264-285. Hentet fra:

https://doi.org/10.18261/issn.2703-7045-2020-03-06 eller

https://www.idunn.no/njsp/2020/03/den_gode_fangen_politiets_utlendingskontroll_i_lys_av_skjoe (22 s.)

Moreno, M. R., et al. (2019). Lower-body power and its relationship with body drag velocity in law enforcement recruits. International Journal of Exercise Science, 12(4), 847-858. Hentet fra:

https://digitalcommons.wku.edu/ijes/vol12/iss4/11/ (8 s.)

Rønning, H. (2020). Opportunitetsprinsippet i politiretten. Nordic Journal of Studies in Policing, 7(3), 218-241.

Hentet fra: https://doi.org/10.18261/issn.2703-7045-2020-03-04 (23 s.)

Scofield, D. E. and J. R. Kardouni (2015). The tactical athlete: a product of 21st century strength and

conditioning. Strength & Conditioning Journal, 37(4), 2-7. Hentet fra: https://journals.lww.com/nsca- scj/Fulltext/2015/08000/The_Tactical_Athlete__A_Product_of_21st_Century.2.aspx (5 s.)

Spurkland, K. (2014). «Vi kjører han inn for en sjekk»: Når skal politiets maktbruk i ordenstjeneste hjemles i straffeprosessloven og når skal den hjemles i politiloven? Tidsskrift for Strafferett, 3(1), 61-84. Hentet fra:

(13)

13 https://www.idunn.no/tidsskrift_for_strafferett/2014/01/vi_kjoerer_han_inn_for_en_sjekk_naar_sk al_politiets_maktb (23 s.)