• No results found

Samhandling behandler – NAV - fastlege

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Samhandling behandler – NAV - fastlege "

Copied!
43
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Sykefraværsoppfølging

Hva kan pasienten gjøre til tross for –

…….fokus på det friske.

Samhandling behandler – NAV - fastlege

Pål Steiran

spes. i allmennmedisin, fastlege

Rådgivende overlege/samhandling NAV Buskerud

(2)

• Får dere noen direkte tilbakemelding fra NAV på sykemelderrollen?

• Vil dere ha det ?

• Dere kan se på egen statistikk

(3)

Sykdomsbegrepet

Funksjonsevne og gradering

Subjektivitet / objektivitet ved sykemelding

Sykemeldingsskjemaet

Hjelpeverktøy

Oppfølging fra NAV

(4)

Behandlender oppgaver i konsultasjonen:

Lytte – stille supplerende spørsmål – fysisk, mentalt, sosialt, arbeidsmessig

Undersøke – relevante undersøkelser, nødvendige supplerende prøver/tester evt henvisninger til ytterligere undersøkelser / spesialistvurderinger

Diagnostisere – symptomdiagnoser, sykdomsdiagnoser (ICPC) Behandle – faglig tilnærming

ro – hvile - avlastning / jobbe, gradert eller helt for å bli bedre og unngå forverrelse

Vurdere muligheter for arbeid tross funksjonssvikt – objektivt

- hvilke arbeidsoppgaver, hva kan du gjøre, hvor mye, hvor lenge Er det medisinsk vurdert farlig å være i gradert arbeidsrelatert aktivitet ?

tilretteleggingsbehov, andre virkemidler

Skrive legeerklæring ” Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom”

(5)

Rådgivende overlege Pål Steiran

Modum – Krødsherad – Sigdal

Sykefraværet i Norge ligger nær verdenstoppen - samtidig er vi nær toppen av folkehelse

Er utvanning eller utvidelse av sykdomsbegrepet årsak?

- det finnes ingen åpenbare medisinske forklaringer -Fordeling av skyld veksler:

• Arbeidstakerne som late

• Arbeidsgiverne som brutale

• Samfunnsutviklingen som stadig mer krevende

• Behandlere som for snille

• Sykelønnsordningen som for god

Et paradoks Et dilemma

(6)

Sykdomsbegrepet

Definisjoner:

Symptom: en subjektiv følelse som kun pasienten opplever

Tegn: forandringer synlig for pasient og omgivelser

Sykdom: definerte fysisk og psykiske tilstander, medfødt, påført eller oppstått ( NSAM – Klassifikasjon og definisjoner….)

Skade: personskade som påføres utenfra

( f.eks trafikkulykker, arbeidsulykker, hjemmeulykker osv)

Lyte: medfødte tilstander

( f.eks psykisk utviklingshemming)

(7)

Rådgivende overlege Pål Steiran

Modum – Krødsherad – Sigdal

Sykdomsbegrepet er utvidet – utvannet . Svært mye i dagens sykdomspanorama lar seg ikke objektivisere

60-70 % av sykemeldinger og uførekrav er innen muskel–skjelett (L) og lettere

sosiale psykiske lidelser (P)

Grensegangen: mistrivsel, arbeidsmiljø

og øvrige sosiale forhold er vanskelig

(8)

….sykdomsbegrepet er utvidet – utvannet Når livshendelser medikaliseres, så som

samlivsbrudd, sykdom eller død hos

nærstående, tap av arbeid og kriminelle forhold –

da mister sykdomsbegrepet sin definerte

kraft og tillitten til ordningen undergraves

(9)

Ubehag

Fysisk ubehag

Mentalt ubehag

Sosialt ubehag

Fysiske symptomer

Fysisk sykdom

Mentale symptomer

Mental sykdom

Sosial misstilpasning

Nedsatt funksjonsevne Nedsatt arbeidsevne

Arbeidsuførhet

Ressurser og ønsker, krav og forventning

i hjemmet

Ressurser og ønsker, krav og forventninger

på arbeidet

Ressurser og ønsker, krav og forventninger

sosialt

Neg. balanse: Ressurser - krav

Til

behandler:

(10)

Rådgivende overlege Pål Steiran

Modum – Krødsherad – Sigdal

HVEM DEFINERER SYKDOM?

- Individet selv : utvidet egenmelding «uten»

oppfølging

-” Forhandling ”mellom behandler og pasienten ender ofte i tråd med pasientens egen vurdering.

(Fastlegeordningen kan forsterke dette)

- Sosial kontroll: via holdninger hos arb.kollegaer, familie, venner , 10-15 % av sykepengetilfellene er urettmessig

- Sykdom avler sykdom -- > 8 uker

(11)

HUSK!

NB! Når det i forhold til trygdeytelse skal avgjøres om det foreligger sykdom, legges det til grunn et sykdomsbegrep som er

vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i

medisinsk praksis

(12)

• Diagnose:

det MÅ derfor stilles krav til dokumentasjon

Diagnosekodesystemer:

( Fastlege/dere: ICPC Spesialist: ICD )

ICPC NB!: nr 01 – 29 = s y m p t o m diagnoser 70 - 99 = s y k d o m s diagnoser

NSAM – Klassifikasjoner og definisjoner…..

(13)

Østlandsforskningsstudien viser:

Sykemeldingene:

- 50 % er sykdomsrelatert - 30 % gjelder psykososiale

forhold utenom jobben

- 20 % psykososiale forhold på jobben

Sykdom?

(14)

• Avventende SM ---- 0,2 %

• Gradert SM ---- 30 %

• Dvs 100 % --- 70 %

(15)

Det ble gjort en undersøkelse av alle 100 % sykemeldinger ved

Aker Verdal i Nord Trøndelag:

70 % av alle de som var 100 % sykemeldt kunne vært i gradert arbeidsfunksjon

Funksjonsevne og gradering

(16)

Vurdering av funksjonsevnen / arbeidsevnen krever kunnskap om:

informasjon fra:

Helsen pasienten, behandler

Arbeidsplassen arb.giver, BHT

Arbeidsmarkedet veileder, arb.m.bedr.

(17)

Medisinsk må NAV forvente presis, god objektiv beskrivelse og kreve gradering !

Funksjonssvikt i det minste innen skalering:

• Lett grad - moderat grad - alvorlig grad

• i % fra 0 % – 100 %

(18)

Rådgivende overlege Pål Steiran

Modum – Krødsherad – Sigdal

FOKUS:

Begrunnede definerte sykdomsdiagnoser (SM pkt

2.1) og relevant gradert objektiv funksjonsbeskrivelse ( fysisk – mentalt, SM pkt «5»/4.1.3 -7.1-9.1 som

samsvarer med aktuelle sykdomsdiagnose)

Utgangspunkt kan være subjektive egenvurderinger av funksjon (NORFUNK).

• Tidlig og tett oppfølging av muskel-skjelett og lettere psykiske lidelser, samt gravide

• Oppfølgende individuell tilbakemelding og

samhandling med informasjon, råd og veiledning mellom behandlere ( sykemeldinger ) , bedrifter

(oppfølgingsplaner) og NAV ( vilkår, behov, kontroll )

(19)

Subjektivitet / objektivitet ved

sykemelding

(20)

§ 8-4 : Første ledd - Lovens krav om arbeidsuførhet

Arbeidsuførhet på grunn av sykdom er et av de sentrale

vilkårene for rett til sykepenger. For å få rett til

sykepenger er det ikke tilstrekkelig at medlemmet er arbeidsufør. Ifølge første ledd må

funksjonsnedsettelsen klart skyldes sykdom eller skade.

De medisinske vilkårene for rett til sykepenger ble innskjerpet ved lov av 14. mai 1993 nr. 46, se Ot.prp.

nr. 39 (1992-93) og Innst. O. nr. 71 (1992-93).

Etter dette ble det presisert i den tidligere lov at

arbeidsuførheten (funksjonsnedsettelsen) klart skal skyldes sykdom, og at arbeidsuførhet som skyldes sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer ikke gir rett til sykepenger.

(21)

Pasienten har ofte helseplager med sammensatte årsaksforhold

Men folketrygden krever altså at nedsatt arbeidsevne klart skal skyldes sykdom

eller skade for at pasienten skal ha rett til

sykepenger ( § 8-4 )

(22)

Når det skrives sykemelding attesterer behandler at de medisinske vilkår for en diagnose er

oppfylt, og bekrefter at pasientens funksjons- nedsettelse skyldes sykdom eller skade.

Behandler skal som medisinsk sakkyndig

tilstrebe størst mulig grad av objektivitet og

nøytralitet.

(23)

Subjektivitet – empati

Objektivitet - sakkyndighet

Behandlers skjønn:

(24)

En konsekvens av regelverkets krav ( § 8 -4 ) til medisinsk diagnose på trygdeerklæringer kan være uheldig

medikalisering av livsproblemer og sosiale problemer.

Praksis viser at mange sykemeldte får en tilfeldig medisinsk merkelapp basert på mindre viktige helseplager, mens den egentlige årsaken til arbeidsuførheten kan være relatert til

livsproblemer ( Z diagnoser ) . Sykdomsbegrepet utvannes.

(25)

• NAV 08-0704bm06-2016Lnett.pdf

NYTT SM SKJEMA

(26)

7 u 26 u 52 u Arbeidsgiver:

Dialog- Møte 1

NAV Dialog- Møte 2

Ny vurdering

Tidsaksen for oppfølging av sykmeldte fra 2014

8 u

Vurderes for yrkesrettet attføring eller rehabilitering

9 u

Syke- 4u

fravær

Aktivitetsplikt (Sykmelder)

Oppfølgingsplan (til sykm.)

NAV Dialog- Møte 3 Et resultat av ny IA-avtale.

Bestemt av partene i arbeidslivet.

Mål: Redusere

sykefraværet gjennom bl.a. tidligere oppfølging av sykemeldte, tettere oppfølging av behandler, flere graderte

sykemeldinger

Arbeidsgiver:

Rapport og Oppfølgingsplan

til NAV

(27)

Behandlers objektive medisinske vurdering Pasientens subjektive

opplevelse

Trygdemedisinsk vurdering

Dårlig tid

For lite kunnskap om arbeidsplassen Vegrer konflikt, uenighet

m.m.

Ikke vært mye syk Orker ikke jobbe Andre får da SM Gråt

m.m.

(28)

Trygdemedisinsk vurdering

NAV må ”vaske” informasjon og fokusere på det relevante

(29)

Aktivitetsplikten

• § 8-4 ….. For å få rett til sykepenger skal medlemmet så tidlig som mulig og senest innen 8 uker prøve seg i

arbeidsrelatert aktivitet, jf. arbeidsmiljøloven § 4-6 første ledd og folketrygdloven § 8-7 a første ledd

• unntatt når medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet. Det kan unntaksvis likevel ytes sykepenger

utover 8 uker dersom arbeidsrelaterte aktiviteter ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen

(30)

HJELPEVERKTØY:

(31)

www.nav.no

(32)
(33)
(34)
(35)

Hjelp til oppfyllelse av diagnosekriterier:

https://finnkode.ehelse.no/#icd10/0/0/0/-

1

(36)
(37)

1. EGENVURDERT FUNKSJONSEVNE

2. Arbeidsevnevurdering ved BHT

3. Arbeidsevnevurdering ved fysioterapeut

(38)

Oppfølging fra NAV:

- saksdrøftingsverksted, SM uke 8 - innhenting av tillggsopplysninger -gruppe- , behandlerkontor-,

enkeltlegemøter

(39)

Er det objektivt medisinsk faglig vurdert forverrende / farlig å være i gradert

tilrettelagt arbeidsfunksjon ??

= neppe -> grader SM !

(40)

• Beskriv funskjonssvikt og ressurser i pkt 5 / 4.1.3 , 7.1 , 9.1 til arbeidsgiver

• Bruk pkt 6.2 / 6 , 8 for

kommunikasjon med NAV

(41)

Oppfølgingsnotat – epikrise , til fastlege

• Ved overføring av fortsatt sykemeldt til fastlege ved 12 ukers sykemelding:

Notat / epikrise med

- Diagnostiske vurderinger

- Beskrivelse av funksjonssvikt og funksjonsressurser

- Videre behandling og prognose

(42)

• Behandlernotater

• Epikriser

• Som inneholder aktuell

funksjonsbeskrivelse ( svikt og ressurser)

og prognose

(43)

Rådgivende overlege Pål Steiran

Modum – Krødsherad – Sigdal

SPØRSMÅL ?

Takk for oppmerksomheten.

[email protected]

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Økonomiske, administrative og andre konsekvenser: Mattilsynet kan ikke se at gjennomføring av rettsakten i norsk rett vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser

Økonomiske, administrative og andre konsekvenser: Mattilsynet legger i utgangspunktet til grunn at gjennomføring i norsk rett av rettsakten ikke vil medføre økonomiske,

Det kan være grunn- og hjelpestønad, pleiepenger, opplæringspenger, utvidet rett til fravær ved barns sykdom, arbeidsavklaringspenger (AAP), praksisplass, ung ufør,

I mange land er psykisk sykdom unntatt fra uførestønad og andre medisinske støtteord- ninger, og i de fleste mellominntektsland og enkelte rike land gir psykiske lidelser ikke

E ersom sosiale problemer ikke gir re til uførepensjon, er det springende punktet i saken om hun er ufør på grunn av sykdom.. Fylkestrygdekontoret anså ikke sykdom som hovedårsak,

En del pasienter har rett til sykmeldinger som de ikke får, fordi de ikke klarer å tale sin egen sak godt nok, mens andre får sykmelding for lett fordi de er så gode til å

Økonomiske, administrative og andre konsekvenser: Vi kan ikke se at gjennomføring av rettsakten i norsk rett vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser

Dersom opplysningene kan endre prioritet eller bør føre til nye tiltak, må dette komme helt klart fram av teksten..  Ved behov for generell veiledning, bruk andre kanaler