• No results found

Nytt nettbasert kurs i medisinsk etikk

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Nytt nettbasert kurs i medisinsk etikk"

Copied!
1
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Tidsskr Nor Legeforen nr. 3, 2010; 130 311

AKTUELT I FORENINGEN

Nytt nettbasert kurs i medisinsk etikk

311

– Dette er viktige filmer og problemstillinger som angår alle, sa Reidun Førde under lanseringen av nettkurset om medisinsk etikk i Filmens hus i januar.

For å øke bevisstheten om medisinsk-etiske problemstillinger og lære å håndtere etiske dilemmaer på en systematisk og grundig måte, har Legeforeningen og Seksjon for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, utarbeidet et nettbasert kurs i klinisk medi- sinsk etikk. Forfatterne av kurset er lege og professor Reidun Førde og lege og forsker Reidar Pedersen.

Leger og helsepersonell blir ofte utfordret på vanskelige dilemmaer. De etiske vurderingene som gjøres av leger får ikke bare betydning for den enkelte pasient, men også for pårørende og samfunnet.

Etiske problemstillinger i medisinen angår oss alle.

Legeforeningen har derfor gjort kurset gratis tilgjengelig for alle via Legeforenin- gens nettsider. Læringsressursene kan altså brukes av alt helsepersonell.

Nettkurset består av tre kortfilmer, interaktive øvelser og fem kapitler som omhandler utvalgte temaer. Filmen Sam- mensvergelsen tar opp bruk av tvang og pårørendes rolle i medisinering av psykisk syke. Filmen Under overflaten skildrer en mor med en datter som har ligget i koma i sju år etter en drukningsulykke. Hva er livsforlengende behandling? Når er en pasient døende? Bak stengte dører skisserer ulike posisjoner i tilnærmingen til en feil- diagnose stilt 30 år tilbake i tid. Filmen viser uenighet mellom to leger. – Alle fil- mene fremstiller etiske dilemmaer som krever refleksjon og tiltak, sier Førde.

Hva er kompetanse i medisinsk etikk?

Kompetanse i medisinsk etikk kan defi- neres som evne til å identifisere, analysere og håndtere etiske problemer. I kurset foku- seres det på etiske problemer i klinikken.

Etikk kan også defineres som systematisk refleksjon over verdimessige spørsmål. I en slik systematisk refleksjon er sortering av

sentrale begreper avgjørende. Hva vil for eksempel begreper som nytte, pasientens beste, rettferdighet, respekt for pasientauto- nomi, samtykkekompetanse, og god praksis bety i den konkrete situasjonen? For å kaste lys på hvor ulikt begreper kan tolkes har kurset tatt i bruk kasuistikker, interaktive øvelser som vender begreper i ulike kon- tekster og tre kortfilmer. Modellen er utviklet av Seksjon for medisinsk etikk, UiO, og er en trinnvis analysemodell som har til hensikt å kartlegge ulike sider ved et etisk dilemma.

Ta en titt på Legeforeningens nettkurs i etikk: http://nettkurs.legeforeningen.no/

course/view.php?id=34 Logg på som gjest.

Utvikling av kurset

En arbeidsgruppe bestående av Reidun Førde og Reidar Pedersen, Hans Kristian Flaatten fra Norsk anestesiologisk forening, Karsten Kehlet fra Norsk forening for all- mennmedisin og Trond Markestad fra Rådet for legeetikk, har utarbeidet kasui- stikkene som brukes i filmene. Karsten Hytten, også fra Rådet for legeetikk, har bidratt på filmen om psykiatri. Reidun Førde og Reidar Pedersen har skrevet tekstene og utarbeidet oppgavene. Manus og regi av filmene er ved Piotr Kuzinski.

Sammensvergelsen var blant de nominerte filmene på kortfilmfestivalen i 2009 og oppnådde hederlig omtale.

Hvordan bruke kurset

Nettkurset kan tas av den enkelte lege og er godkjent med 18 timer i spesialistutdan- ningen. Deler av kurset kan også benyttes i gruppeundervisning. Filmene er tilgjenge- lige for alle som ønsker å bruke dem for eksempel i foredrag eller annen undervis- ning av leger, studenter eller annet helse- personell. Dette er altså ikke bare et kurs, men også et knippe læringsressurser som

kan brukes på mange måter. Bare de som skal ha kursbevis må betale kursavgift.

Godt mottatt

Nettkurset fikk god mottakelse blant de som var tilstede på lanseringen. – Som barnelege opplever jeg mange etikkdisku- sjoner. Legene har nå fått en metode for å drøfte etikk. Derfor er dette kurset spesielt verdifullt ved at legene kan tilnærme seg etiske spørsmål på samme måte som andre faglige spørsmål, sa Trond Markestad.

Guro Birkeland, generalsekretær i Norsk Pasientforening og lege og jurist, sa at det er viktig at gode holdninger og bevisste valg styrer de beslutninger som fattes.

Birkeland var også opptatt av at økt regel- styring ikke må gi unnvikenhet og frykt for å bruke det medisinske skjønn. – Der

«frykt» for jussen og usikkerheten får styre, blir pasientens beste satt til side. Helseper- sonell blir redd for å gjøre noe galt, de glemmer å gjøre det riktige, sa hun.

Ellen Juul Andersen

ellen.juul.andersen@legeforeningen.no Avdeling for informasjon og helsepolitikk Torunn Janbu, Reidun Førde og Guro Birkeland deltok på lanseringen av nettkurset i medisinsk etikk. Foto Ellen Juul Andersen

Stillbilde fra Sammensvergelsen Stillbilde fra Under overflaten Stillbilde fra Bak stengte dører. Alle foto Kuzinski/

Lee/Knutsen – Interfilm

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Ruyter, Førde og Solbakk (2013) Medisinsk og helsefaglig etikk..

Reidun Førde og Reidar Pedersen har sammen med en arbeidsgruppe nedsatt av Legeforeningen vært med på å utvikle filmer og skrevet tekstene til et nettkurs i medisinsk etikk som

Følgende informasjon ble notert: Pasientenes alder og kjønn, det oppgi e etiske dilemmaet, om foreldre og/eller andre pårørende hadde bli invitert og/eller var til stede

De «Fire etiske prinsippene» innen medisinsk etikk (Beauchamp & Childress)... De «Fire etiske prinsippene» innen medisinsk etikk (Beauchamp

Konklusjonen er at autonomiprinsippet ikke kan tjene som grunnlag for lover eller for (medisinsk) etikk (s. 7) og at bidragene skal tjene til å finne opp nye måter for

Primær skleroserende kolangi er en autoimmun tilstand der det ikke finnes noen kurativ behandling (Ann Intern Med 1999; 131: 943–6).. Ulike immunsuppressive medikamenter har

I slike saker argumenterer gjerne helseperso- nellet med at behandlingen synes å være medisinsk nytteløs, at den ikke lenger er til beste for pasienten og at videre behandling

I den andre artikkelen sammenliknes to grupper pasienter med aku , hyperkapnetisk lungesvikt. Halvparten ble behandlet med invasive ventilasjonsprosedyrer, den andre halvparten