Medisinsk nytt

(1)

Medisinsk ny

MEDISINSK NYTT

Behandling av aku respirasjonssvikt

To artikler i JAMA (2000; 284: 2352–67) omhandler pasienter med respirasjonssvikt. I den første deltok 127 pasienter med aku , hypoksisk, ikke-hyperkapnetisk respirasjonssvikt.

Halvparten fikk behandling med oksygenterapi alene, mens man hos den andre halvparten i tillegg fikk kunstig ventilasjon med vedvarende overtrykk (CPAP). Tillegg av CPAP gav imidlertid ingen reduksjon av intubasjonsbehovet eller noen bedring i utfallet. Derimot var det flere tilfeller av komplikasjoner hos denne gruppen.

I den andre artikkelen sammenliknes to grupper pasienter med aku , hyperkapnetisk lungesvikt. Halvparten ble behandlet med invasive ventilasjonsprosedyrer, den andre halvparten med ikke-invasiv teknikk. Forekomsten av infeksjoner var signiﬁkant høyere i den første gruppen.

I en lederartikkel (s. 2376) poengteres blant annet at eﬀekten av ikke-invasive ventilasjonsteknikker er dårligere dokumentert hos pasienter med hypoksisk respirasjonssvikt i forhold til hos pasienter med hyperkapni.

Alvorlig epilepsi hos barn

Alvorlig myoklon epilepsi hos barn debuterer som regel i løpet av det første leveåret og fører ofte til mental retardasjon (Lancet 2000; 356: 1638–42). Sykdommen lar seg ikke kontrollere med tradisjonelle antiepileptiske medikamenter. 41 pasienter deltok i en placebokontrollert studie med stiripentol, en hemmer av cytokrom P450. Medikamentet ble gi sammen med valproat og clobazam. 15 av de 21 pasientene som ﬁkk stiripentol hadde en anfallsreduksjon på minst 50 % i løpet av den andre måneden, mens bare én pasient i placebogruppen viste tilsvarende bedring. Bivirkningene av stiripentol ble mindre plagsomme ved å redusere dosen av de andre medikamentene.

Heparin til gravide

Medisinsk ny | Tidsskrift for Den norske legeforening

R AG N H I L D Ø R STAV I K

(2)

Kvinner som tidligere har ha dyp venetrombose, har kanskje en økt risiko for å få en ny i løpet av et svangerskap (N Engl J Med 2000; 343: 1439–44). Det er derfor diskutert hvorvidt disse skal få heparin profylaktisk før fødselen. 125 pasienter med én tidligere episode med dyp venetrombose ble fulgt fra 20. svangerskapsuke. Hos 95 av disse gjorde man analyser for å deﬁnere disposisjon for tromboembolisk sykdom. Bare tre pasienter ﬁkk dyp

venetrombose før fødselen, og alle disse hadde tromboﬁli. Forfa erne hevder at det ikke er indikasjon for rutinemessig heparinbehandling hos denne gruppen gravide.

Prognosen ved renal krise

Systemisk sklerose er en sjelden tilstand, der det er vanskelig å gjøre store epidemiologiske undersøkelser (Ann Intern Med 2000; 133: 600–3). I USA har man likevel klart å samle 145 pasienter med renal krise, en alvorlig komplikasjon der prognosen er bedret e er at man begynte å behandle med angiotensinkonvertasehemmere (ACE-hemmere). Disse ble sammenliknet med 662 pasienter med systemisk sklerose uten renal krise. E er 5–10 år var det 61 % av pasientene som ikke trengte dialysebehandling, og prognosen hos disse var sammenliknbar med kontrollpopulasjonen. Studien konkluderer med at renal krise ved systemisk sklerose lar seg eﬀektivt behandle med ACE-hemmere, og at pasientene skal fortse e med denne behandlingen selv e er at de har begynt med dialyse.

Forebyggende koloskopi

Statistiske modeller beny es for å analysere kostnad-ny e-effekten av masseundersøkelser (Ann Intern Med 2000; 133: 573–84). I en hypotetisk populasjon på 100 000 personer har man se på forskjellene mellom tester for okkult blødning fra tarmen, fleksibel sigmoidoskopi og koloskopi for å oppdage kreft i rectum og tykktarm. Gruppen skulle følges opp årlig frem til de døde. Tester for okkult blødning er mindre kostbare enn koloskopi, men sparer færre leveår. Tar man hensyn til e erlevelse, kommer forfa erne frem til at koloskopi hvert tiende år er den mest kostnadseffektive måten å drive masseundersøkelser for denne typen kreft på.

Arvelig artrose

Risikoen for å utvikle artrose i hofteleddet er sannsynligvis avhengig av genetiske, miljømessige og mekaniske faktorer (BMJ 2000; 321: 1179–83). I Storbritannia har man se på 392 pasienter med så alvorlig artrose at de har få protese, og sammenliknet disse med 604 søsken og 1 718 kontrollpersoner (pasienter som hadde gjennomgå urograﬁ). De ble undersøkt radiograﬁsk med den samme teknikken. Alle svarte på et spørreskjema.

Oddsratio for å utvikle sikker hofteleddsartrose var 6,4 hos søsken av artrosepasientene i forhold til hos kontrollpersonene. Det var ingen signiﬁkant endring i disse verdiene selv om man kontrollerte for andre kjente risikofaktorer for artrose.

Publisert: 10. desember 2000. Tidsskr Nor Legeforen.

Medisinsk ny | Tidsskrift for Den norske legeforening