Kartlegging av miljøgifter i overvann og bekker Rapport MULTICONSULT

(1)

bmOppdragsnavn1 bmEmne1

bmInit1

8. november 2012

Oppdrag:

Kartlegging av miljøgifter i overvann og bekker

Rapport: Prøvetaking av kummer og sluk, samt mellomlager på Dalane

Oppdragsgiver: Kristiansand kommune, Ingeniørvesenet

Dato: 5. februar 2013

Oppdrag– /

Rapportnr. 3 1 1 9 0 2 / 2

Tilgjengelighet

Utarbeidet av: Annette Askland Fag/Fagområde: Ytre miljø

Kontrollert av: Solveig Lone Ansvarlig enhet: Miljø og utredning

Godkjent av: Annette Askland Emneord:

Sammendrag:

Det ble tatt prøver av sedimentert materiale fra 12 overvannskummer i Kristiansand i 2009, og enkelte kummer skilte seg ut som mer forurenset enn andre. I den forbindelse har Kristiansand Ingeniørvesen bedt Multiconsult AS om å bistå med å undersøke innholdet av miljøgifter i sedimentert materiale fra kummer/sluk i Ægirsvei og ved Rutebilstasjonen, samt fra mellomlager for gateoppsop på Dalane.

Kummer sluk:

Det ble påvist oljeforurensning i samtlige kummer/sluk (tilstandsklasse III-V).

Gjennomsnittskonsentrasjonene av metaller og ∑PAH16 ved Ægirsvei og Rutebilstasjonen ligger i hovedsak på samme nivå eller lavere enn medianverdiene fra Harstad, Trondheim og Bergen, jf. NGU-rapport

«Jordforurensning i Harstad» av 15. februar 2006. Unntaket er kobber og nikkel ved Rutebilstasjonen hvor gjennomsnittskonsentrasjonene ligger høyere enn medianverdiene for alle de tre byene. Prøvene fra Harstad, Trondheim og Bergen er ikke analysert for olje.

I henhold til den europeiske avfallslisten (EAL) defineres sedimentert materiale fra kummer/sluk som avfall, jf.

kode 20 03 03 «Avfall fra gaterengjøring». Sedimentert materiale fra kummer/sluk må derfor leveres til godkjent mottak med mindre det kan dokumenteres at massene er rene. Resultatene fra denne undersøkelsen viser også at det kan være grunn til å forvente at sedimentert materiale i kummer/sluk kan være forurenset i sentrums -, nærings - og sterkt trafikkerte områder i Kristiansand. Resultatene viser også at det kan være relativt store konsentrasjonsforskjeller innenfor små avstander, noe som er naturlig siden ulike kummer/sluk kan ha ulike kilder og aktiviteter i dreneringsområdet.

Det anbefales også at sedimentert materiale fra kummer/sluk tømmes regelmessig (og før de blir fulle), for å begrense spredningen av forurensede partikler til overvannet og videre til sjø.

Mellomlager for gateoppsop på Dalane:

Det ble ikke påvist forurensning, med unntak av den ene prøven hvor det ble påvist benso(a)pyren i tilstandsklasse II.

Ved tidspunkt for prøvetaking var det mellomlagret lite masser, og det var derfor begrenset mulighet for prøvetaking. Det er derfor usikkert hvorvidt prøvetatte masser er særlig representative for massene som mellomlagres i løpet av året.

1 05.02.2013 Prøvetaking av kummer og sluk, samt mellomlager 16 AOEA SL AOEA

Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

R a p p o r t

(2)

M U L T I C O N S U L T

Prøvetaking av kummer og sluk, samt mellomlager på Dalane

/AOEA Side 2 av 16

https://livelink.multiconsult.no/ll/livelink.exe/10897566/prøvetaking_av_kummer_og_sluk,_samt_mellomlager_på_dalane.docx?func=doc.fetch&

nodeid=10897566&viewtype=1

Innholdsfortegnelse

1. Innledning ... 3

2. Områder for videre undersøkelser ... 3

2.1 Kummer/sluk ... 3

2.2 Mellomlager for gateoppsop på Dalane ... 3

3. Utførte undersøkelser ... 4

3.1 Feltarbeid ... 4

3.2 Laboratoriearbeid ... 7

4. Resultater ... 7

4.1 Visuelle observasjoner ... 7

4.2 Kjemiske analyseresultater og tilstanden i prøvetatte masser... 7

4.3 Tilstanden i prøvematerialet ... 12

4.3.1 Kummer/sluk Ægirsvei ... 12

4.3.2 Kummer/sluk Rutebilstasjonen ... 12

4.3.3 Mellomlager for gateoppsop på Dalane ... 13

5. Vurdering av forurensningssituasjonen ... 14

5.1 Kummer/sluk ... 14

5.1.1 Sammenlignet med undersøkelser fra andre byer ... 14

5.1.2 Videre anbefalinger ... 16

5.2 Mellomlager for gateoppsop på Dalane ... 16

Vedlegg

Vedlegg 1: Beskrivelse av prøvene

Vedlegg 2: Analyseresultater fra ALS Laboratory Group Norway

Vedlegg 3: Analyseresultater sammenlignet med Klifs tilstandsklasser for fjorder og kystfarvann (TA-2229/2007)

(3)

1. Innledning

I 2009 ble det gjennomført en kartlegging av miljøgifter i overvann og bekker som har avrenning til Kristiansandsfjorden, jf. Multiconsult-rapport 311902-2 av 10. desember 2010. I kartleggingen ble sedimentert materiale fra overvannskummer undersøkt ved ett tidspunkt, og det ble påviste høye konsentrasjoner av enkelte stoffer ved enkelte lokaliteter.

I den forbindelse har Kristiansand Ingeniørvesen bedt Multiconsult AS om å bistå med å undersøke innholdet av miljøgifter i sedimenterte materiale fra kummer/sluk i utvalgte områder, samt fra mellomlager for gateoppsop på Dalane.

2. Områder for videre undersøkelser

2.1 Kummer/sluk

På bakgrunn av undersøkelsen fra 2009, jf. Multiconsult-rapport 311902-2 av 10. desember 2010, ønsket Kristiansand Ingeniørvesen å undersøke innholdet av miljøgifter i sedimentert materiale fra kummer/sluk i følgende områder:

 Ægirsvei på Lund

Det ble påvist høy konsentrasjon av kobber, nikkel og bly i undersøkelsen fra 2009

 Rutebilstasjonen i sentrum

Det ble påvist høy konsentrasjon av kobber og PCB i undersøkelsen fra 2009

 Hannevika

Det ble påvist høy konsentrasjon av kobber, nikkel, sink, PAH og HCB i undersøkelsen fra 2009

Ved Hannevika foregår det for tiden omfattende veiarbeider i forbindelse med bygging av ny Vågsbygdvei. Overvannshåndteringen legges om som følge av ny vei, og av den grunn er det vanskelig å ta ut representative prøver for tiden. Det ble derfor besluttet at området ikke skulle følges videre opp i denne omgang.

2.2 Mellomlager for gateoppsop på Dalane

Kristiansand Ingeniørvesen har et mellomlager på Dalane som i all hovedsak benyttes til gateoppsop. Mellomlageret kan også bli benyttet til andre typer masser, som for eksempel sedimentert materiale fra kummer og sluk.

Før massene leveres videre fra mellomlager til godkjent mottak separeres massene i to ulike fraksjoner, hhv. avfall og sand.

Mellomlageret ligger i utkanten av et næringsområde, et par hundre meter sør for Kristiansand Jernstøperi/VESTAS, se Figur 1. Arealet på mellomlageret er omkring 10 × 10 meter.

Mellomlageret har ikke fast dekke, men det kan se ut som deler av området er sprengt ut i fjell.

Det ledes en bekk i lukket løp gjennom området. Det er usikkert hva bekken heter i dette området, men bekken kalles Grimsbekken lengre nedstrøms.

(4)

M U L T I C O N S U L T

/AOEA Side 4 av 16

Figur 1: Mellomlager for gateoppsop på Dalane. Foto: Multiconsult v/Askland 8. november 2012

3. Utførte undersøkelser

3.1 Feltarbeid

Feltarbeidet ble gjennomført 8. november 2012. Multiconsult v/Annette Askland administrerte feltarbeidet, mens Kristiansand kommune v/Lars Slåen bisto under feltarbeidet.

Det ble benyttet kommunens grabb for å hente opp sedimentert materiale fra kummer og sluk, se Figur 2. Det ble benyttet en liten spade for å ta prøver fra mellomlageret på Dalene.

Figur 2: Grabb benyttet til prøvetaking av kummer og sluk. Foto: Multiconsult v/Askland 8. november 2012

(5)

Kristiansand Ingeniørvesen hadde på forhånd valgt ut hvilke kummer og sluk som skulle prøvetas. Vi har ikke oversikt over når disse kummene/slukene ble «tømt/rengjort» sist.

Ægirsvei:

Det ble tatt prøver fra alle fire planlagte lokaliteter, dvs. det ble tatt prøver fra tre ulike sluk og én prøve fra kum. Se Figur 3 for plassering av prøvetatte sluk og kummer (SID-nummer til slukene/kummene er vist i vedlegg 1).

Kummen som ble undersøkt i 2009 var sanert siden sist, og det var derfor ikke mulig å ta prøve fra denne kummen.

Rutebilstasjonen:

Det var planlagt å ta prøver fra tre ulike kummer. Det ble tatt prøver fra to av disse kummene.

Det viste seg imidlertid at den tredje kummen ikke inneholdt prøvemateriale. Det ble derfor tatt prøve fra nærliggende sluk. Se Figur 4 for plassering av prøvetatte sluk og kummer (SID- nummer til slukene/kummene er vist i vedlegg 1).

Sluket som ble undersøkt i 2009 var enten det samme sluket som ble undersøkt i denne undersøkelsen, eller et nærliggende sluk.

Mellomlager på Dalane:

Det var mellomlagret lite masser ved tidspunkt for prøvetaking, og det var derfor begrenset mulighet for prøvetaking.

Det ble tatt to prøver. Det ble tatt én blandprøve (Prøve 1) fra en liten haug som lå

mellomlagret (sannsynligvis gateoppsop). I tillegg ble det tatt én blandprøve (Prøve 2) fra de 5 øverste cm av dekket hvor massene mellomlagres.

(6)

M U L T I C O N S U L T

/AOEA Side 6 av 16

Figur 3: Plassering av prøvestasjoner Ægirsvei

Figur 4: Plassering av prøvestasjoner Rutebilstasjonen

Nord

(7)

3.2 Laboratoriearbeid

Prøvene ble sendt til ALS Laboratory Group Norway AS for kjemisk analyse av:

 Metaller: As (arsen), Cd (kadmium), Cr (krom), Cu (kobber), Hg (kvikksølv), Ni (nikkel), Pb (bly) og Zn (sink)

 ∑PAH16 (polyaromatiske hydrokarboner)

 ∑PCB7 (polyklorerte bifenyler)

 Oljeforbindelser¹

 Finstoffinnhold (<2, 2-63, >63 µm)

 TOC (totalt organisk karbon)

Det ble benyttet samme analyselaboratorium som i undersøkelsen fra 2009. Ved analyse av metaller ble det imidlertid benyttet en annen metodikk i denne undersøkelsen. I 2009 ble metodikk MS-1 benyttet. I denne undersøkelsen ble metodikk M-1C benyttet fordi

prøvematerialet var uhomogent. De to metodene er forholdsvis like, og rapporteringsgrensene er like.

4. Resultater

4.1 Visuelle observasjoner Kummer/sluk:

Kornstørrelsen på prøvematerialet varierte forholdsvis mye mellom de ulike lokalitetene.

Prøvematerialet ved Ægirsv. 1 (sluk) var for eksempel mye mer grovkornet enn prøvematerialet ved Rutebilst. 1 (kum). Det var ikke noe entydig trend som tydet på at prøvematerialet var mer grovkornet i slukene enn i kummene, eller motsatt.

Det ble observert olje i alle kummer/sluk, med unntak av Ægirsv. 4.

En detaljert beskrivelse av de ulike prøvene er gitt i vedlegg 1.

Mellomlager for gateoppsop på Dalane:

Både mellomlagrede masser og dekket hvor massene mellomlagres besto av sandige masser.

4.2 Kjemiske analyseresultater og tilstanden i prøvetatte masser

Analyseresultatene er vist i Tabell 1–3. Analyseresultatene fra undersøkelsen i 2009 er også tatt med i tabellene for sammenligning (én prøve fra Ægirsvei og én prøve fra Rutebil- stasjonen). Det ble ikke påvist PCB-forbindelser i noen prøver, og dette stoffet er derfor ikke vist i tabellform. Kornfordelingsresultatene er vist i Figur 5. Fullstendig analyserapport for prøvene fra 2012 foreligger i vedlegg 2.

For å vurdere forurensningssituasjonen i undersøkelsen fra 2009 (jf. Multiconsult-rapport 311902-2 av 10. desember 2010), ble analyseresultatene sammenlignet med Klifs

tilstandsklasser for fjorder/kystfarvann (TA-2229/2007). Følgende vurderinger ble lagt til grunn for å benytte nevnte tilstandsklasser i 2009:

… Materialet i sandfangskummene er avsatt etter erosjon fra landområder med avrenning til kummene. Avsatt materiale skal vanligvis bli værende i sandfanget, men i praksis kan slikt materiale også transporteres videre til sjø.

1 De to prøvene som ble tatt fra mellomlageret på Dalane ble ikke analysert for oljeforbindelser da det ikke var mistanke (lukt og visuell observasjon) om oljeforurensning i disse massene.

(8)

M U L T I C O N S U L T

/AOEA Side 8 av 16

Formålet med denne undersøkelsen har vært å avklare om forurensningsnivået i sandfangsmasser i kummer/sluk ved Ægirsvei og Rutebilstasjonen ligger på samme nivå som prøvene fra 2009. I tillegg har formålet vært å avklare forurensningsnivå i massene fra mellomlager for gateoppsop på Dalane. For å vurdere forurensningssituasjonen i denne undersøkelsen er det vurdert å være mest hensiktsmessig å sammenligne analyseresultatene med Klifs

tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009), bl.a. fordi:

 Det ikke er relevant å sammenligne mellomlagret gateoppsop med Klifs tilstandsklasser for fjorder/kystfarvann

 Ved levering av avfallsmasser fra kummer/sluk/gateoppsop til godkjente mottak er det Klifs tilstandsklasser for forurenset grunn som er mest relevante

 Det er fastsatt tilstandsklasser for oljeforbindelser for forurenset grunn, men det er ikke fastsatt tilstandsklasser for oljeforbindelser for fjorder/kystfarvann

Klifs tilstandsklasser for forurenset grunn er bygget på en risikovurdering av mulige virkninger på helse hos mennesker og gir et uttrykk for hva som regnes som god eller dårlig miljøtilstand.

Tilstandsklasse 1 representerer ikke målbare eller lave konsentrasjoner av miljøgifter som ikke utgjør noen risiko for helse eller miljø. Normverdiene for forurenset grunn definerer nedre grense for klasse 2. Hvis målt forurensningskonsentrasjon overskrider klasse 5, anses massene som farlig avfall.

Klifs tilstandsklasser for forurenset grunn ligger generelt noe høyere i konsentrasjon enn Klifs tilstandsklasser for fjorder/kystfarvann. Dette skyldes at det generelt er nødvendig med noe høyere konsentrasjon før det oppstår negative effekter i grunnen på land, sammenlignet med sjøsedimentene. For ikke å underestimere negative resultater er analyseresultatene også sammenlignet med Klifs tilstandsklasser for fjorder/kystfarvann i vedlegg 3.

Figur 5: Prosentvis fordeling av leire (<2 µm), slit (2-63 µm) og sand og småstein (>63 µm) 0

10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

%

Prøvestasjon

Kornfordeling

Leire, <2µm Silt, 2-63µm Sand, >63µm

(9)

Tabell 1: Kjemiske analyseresultater metaller (mg/kg TS), sammenlignet med Klifs tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009)

Område Prøve TS

(%)

TOC (% TS)

As Cd Pb Cu Cr Ni Zn Hg

Ægirsvei Prøve 2009 89 0,7 3 0,2 170 683 76 308 152 <0,2

Ægirsv. 1, sluk 91 1,8 2 <0,1 22 35 15 16 89 <0,2

Ægirsv. 2, sluk 82 4,0 2 <0,1 18 52 14 17 102 <0,2

Ægirsv. 3, sluk 84 5,9 0,8 <0,1 9 59 10 17 201 <0,2

Ægirsv. 4, kum 86 2,6 0,8 <0,1 7 30 8 8 67 <0,2

Rutebil- stasjonen

Prøve 2009 18 <0,3 8 0,3 58 295 121 43 247 <0,2

Rutebilst. 1, kum 64 6,2 6 <0,1 19 408 35 156 278 <0,2

Rutebilst. 2, kum 82 5,1 1 0,2 13 38 8 11 272 <0,2

Rutebilst. 3, sluk 33 6,2 <0,5 <0,1 10 103 13 37 173 <0,2

Medianver di

Mellom- lager på Dalane

Prøve 1 82 5,8 <0,5 <0,1 8 67 13 23 80 <0,2

Prøve 2 80 5,2 <0,5 <0,1 7 61 12 23 118 <0,2

Klifs kl. I - - 8 1,5 60 100 50 60 200 1

Klifs kl. II - - 8-20 1,5-10 60-100 100-200 50-200 60-135 200-500 1-2

Klifs kl. III - - 20-50 10-15 100-300 200-

1000

200-500 135-200 500- 1000

2-4

Klifs kl. IV - - 50-600 15-30 300-700 1000-

8500

500- 2800

200- 1200

1000- 5000

4-10

Klifs kl. V - - 600-

1000

30-1000 700- 2500

8500- 25000

2800- 25000

1200- 2500

5000- 25000

10-1000

(10)

M U L T I C O N S U L T

Prøvetaking av kummer og sluk, samt mellomlager på Dalane

/AOEA Side 10 av 16

https://livelink.multiconsult.no/ll/livelink.exe/10897566/prøvetaking_av_kummer_og_sluk,_samt_mellomlager_på_dalane.docx?func=doc.fetch&nodeid=10897566&viewtype=1 Tabell 2: Kjemiske analyseresultater oljeforbindelser (mg/kg TS), sammenlignet med Klifs tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009)

Område Prøve C5-C6 C6-C8 C8-C10 C10-C12 Sum C12-C35 Sum C5-C35 Sum BETX

Ægirsvei Prøve 2009 Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert

Ægirsv. 1, sluk <7 <7 <10 13 556 569 Ikke påvist

Ægirsv. 2, sluk <7 <7 <10 ^<2 ¹⁸⁴⁰ ¹⁸⁴⁰ Ikke påvist

Ægirsv. 3, sluk <7 <7 <10 ^<2 ¹⁷⁰⁰ ¹⁷⁰⁰ ^1,5

Ægirsv. 4, kum <7 <7 <10 <2 ⁵⁶⁸ ⁵⁶⁸ Ikke påvist

Prøve 2009 Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert

Rutebilst. 1, kum <7 <7 <10 15 6330 6350 Ikke påvist

Rutebilst. 2, kum <7 <7 <10 3 847 850 Ikke påvist

Rutebilst. 3, sluk <7 12,6 <10 320 15400 15700 27

Prøve 1 Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert Prøve 2 Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert Ikke analysert

Klifs kl. I - - 10 30 100 - -

Klifs kl. II - - ≤10 30-60 100-300 - -

Klifs kl. III - - 10-40 60-130 300-600 - -

Klifs kl. IV - - 40-50 130-300 600-2000 - -

Klifs kl. V - - 50-20000 300-20000 2000-20000 - -

(11)

Tabell 3: Kjemiske analyseresultater ∑PAH16 og benso(a)pyren (mg/kg TS), sammenlignet med Klifs tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009)

Område Prøve ∑PAH16 Benso(a)pyren

Ægirsvei Prøve 2009 0,2 0,01

Ægirsv. 1, sluk 1 0,07

Ægirsv. 2, sluk 0,6 0,04

Ægirsv. 3, sluk 1 0,05

Ægirsv. 4, kum 2 0,1

Prøve 2009 0,2 <0,01

Rutebilst. 1, kum 3 0,2

Rutebilst. 2, kum 1 0,09

Rutebilst. 3, sluk 5 0,5

Prøve 1 2 0,2

Prøve 2 0,5 0,03

Klifs kl. I 2 0,1

Klifs kl. II 2-8 0,1-0,5

Klifs kl. III 8-50 0,5-5

Klifs kl. IV 50-150 5-15

Klifs kl. V 150-2500 15-100

(12)

M U L T I C O N S U L T

/AOEA Side 12 av 16

4.3 Tilstanden i prøvematerialet

4.3.1 Kummer/sluk Ægirsvei Kornfordeling:

Alle prøvene har lavt innhold av finstoff, og høyt innhold av sand og småstein ( >63 µm).

Innholdet av sand og småstein varierer mellom 86 – 99 %.

Metaller:

Tilstanden er meget god eller god (klasse I eller II) for alle undersøkte metaller. I undersøkelsen fra 2009 ble det påvist høye konsentrasjoner av kobber, nikkel og bly.

Tilsvarende høye konsentrasjoner av kobber, nikkel og bly ble ikke påvist i denne undersøkelsen.

[Sammenlignet med Klifs tilstandsklasser for fjorder/kystfarvann (TA-2229/2007) er tilstanden meget god eller god (klasse I eller II) for de fleste metallene. Unntaket er Ægirsv. 2 og 3 hvor tilstanden er hhv. moderat og dårlig (klasse III og IV) for kobber]

∑PAH16:

Tilstanden er meget god (klasse I) for ∑PAH16 og benso(a)pyren. Sammenlignet med undersøkelsen fra 2009 er det påvist noe høyere konsentrasjoner av PAH-forbindelser.

[Sammenlignet med Klifs tilstandsklasser for fjorder/kystfarvann (TA-2229/2007) er tilstanden god (klasse II) for ∑PAH16 og benso(a)pyren)]

∑PCB7:

Det ble ikke påvist PCB-forbindelser i denne undersøkelsen, eller i undersøkelsen fra 2009.

Oljeforbindelser:

Tilstanden er moderat eller dårlig (klasse III eller IV) for de langkjedede hydrokarbonene.

Tilstanden er meget god (klasse I) for de kortkjedede hydrokarbonene.

Ved Ægirsvei 3 (sluk) ble det påvist toluen (1,5 mg/kg TS). Det ble ikke påvist øvrige BETX- forbindelser ved denne stasjonen. Det ble heller ikke påvist BETX-forbindelser ved de øvrige prøvestasjonene i Ægirsvei.

Det ble ikke analysert for oljeforbindeleser i undersøkelsen fra 2009.

[Det er ikke fastsatt tilstandsklasser for oljeforbindelser i Klifs tilstandsklasser for fjorder/kystfarvann (TA-2229/2007)]

4.3.2 Kummer/sluk Rutebilstasjonen Kornfordeling:

Ved Rutebilstasjonen varierer kornfordelingen mer enn ved Ægirsvei. Rutebilst. 1 skiller seg ut med høyt innhold av siltig materiale (65 % er i fraksjonen 2-63 µm). Ved Rutebilst. 2 er innholdet av sand og småstein høyt (99 % er i fraksjonen >63 µm). Ved Rutebilst. 3 dominerer den groveste fraksjonen (75 % er i fraksjonen >63 µm), men prøven inneholder også en del siltig materiale (23 % i fraksjonen 2-63 µm).

(13)

Metaller:

Tilstanden er meget god eller god (klasse I eller II) for alle undersøkte metaller. Unntaket er Rutebilst. 1 som skiller seg ut med moderat tilstand (klasse III) for kobber og nikkel. Det er verdt å merke seg at prøven fra Rutebilst. 1 også skiller seg ut med betydelig høyere innhold av siltig materiale enn de øvrige prøvene.

I undersøkelsen fra 2009 ble det også målt høy konsentrasjon av kobber ved Rutebilstasjonen.

Det ble målt lavere kobberkonsentrasjon i denne undersøkelsen, med unntak av Rutebilst. 1 hvor det ble målt høyere kobberkonsentrasjon enn i 2009.

[Sammenlignet med Klifs tilstandsklasser for fjorder/kystfarvann (TA-2229/2007) er tilstanden meget god eller god (klasse I eller II) for de fleste metaller. Unntakene er Rutebilst. 1 og 3.

Ved Rutebilst. 1 er tilstanden dårlig (klasse IV) for nikkel og svært dårlig (klasse V) for kobber. Ved Rutebilst. 3 er tilstanden dårlig (klasse IV) for kobber]

∑PAH16:

Tilstanden er meget god eller god (klasse I og II) for ∑PAH16 og benso(a)pyren. Sammenlignet med undersøkelsen fra 2009 er det påvist høyere konsentrasjoner av PAH-forbindelser.

[Sammenlignet med Klifs tilstandsklasser for fjorder/kystfarvann (TA-2229/2007) er tilstanden god (klasse II) eller moderat (klasse III) for ∑PAH16 og benso(a)pyren)]

∑PCB7:

Det ble ikke påvist PCB-forbindelser. Det ble påvist PCB i undersøkelsen fra 2009.

Oljeforbindelser:

Tilstanden er dårlig eller svært dårlig (klasse IV og V) for de langkjedede hydrokarbonene.

Ved Rutebilst. 3 er innholdet spesielt høyt (15 400 mg/kg TS), men innholdet er under grensen for farlig avfall. Innholdet av kortkjedede hydrokarboner er lavt, med unntak av Rutebilst. 3 hvor tilstanden er svært dårlig for C10-C12. Ved Rutebilst. 3 ble det også påvist toluen (27,1 mg/kg TS). Det ble ikke påvist øvrige BETX-forbindelser ved denne stasjonen. Det ble heller ikke påvist BETX-forbindelser ved de øvrige prøvestasjonene ved Rutebilstasjonen.

Det ble ikke analysert for oljeforbindeleser i undersøkelsen fra 2009.

[Det er ikke fastsatt tilstandsklasser for oljeforbindelser i Klifs tilstandsklasser for fjorder/kystfarvann (TA-2229/2007)]

4.3.3 Mellomlager for gateoppsop på Dalane Kornfordeling:

Begge prøvene har lavt innhold av finstoff, og høyt innhold av sand og småstein ( >63 µm).

Innholdet av sand og steinstein varierer mellom 94 – 98 %.

Metaller:

Tilstanden er meget god (klasse I ) for alle undersøkte metaller.

∑PAH16:

Tilstanden er meget god eller god (klasse I og II) for ∑PAH16 og benso(a)pyren.

(14)

M U L T I C O N S U L T

/AOEA Side 14 av 16

∑PCB7:

Det ble ikke påvist PCB-forbindelser.

5. Vurdering av forurensningssituasjonen

5.1 Kummer/sluk

I sentrums -, nærings - og sterkt trafikkerte områder er gjerne store deler av overflaten dekket av asfalt eller bygninger. Infiltrasjon av regnvann i grunnen blir redusert som følge av tette flater, noe som medfører at overflateavrenningen blir stor. Kummene/slukene vil fange opp materialer fra overflateavrenningen, og konsentrasjonen av miljøgifter i det sedimenterte materialet vil gi et bilde av hva som kan transporteres av forurensning i det undersøkte

området. Kilder til forurensning kan for eksempel være olje fra biler som trafikkerer/parkerer i området, metaller fra dekkslitasje, PAH fra eksos, partikkelnedfall og PAH fra vedfyring, avskalling av maling på bygninger osv.

Generelt drenerer overvann til sluk fra et relativt avgrenset område, mens kummer drenerer overvann fra et større område (flere sluk knyttet til hver kum). Kummer ligger også gjerne dypere i grunnen enn sluk, siden overvann drenerer fra sluk mot kum.

Formålet med denne undersøkelsen har vært å avklare om forurensningsnivået i kummer/sluk ved Ægirsvei og Rutebilstasjonen ligger på samme nivå som de to prøvene fra 2009.

Det er ikke noe entydig trend i resultatene som tilsier at kummene generelt er mer forurenset enn slukene, eller motsatt. Det påvises også relativt store konsentrasjonsforskjeller innenfor små avstander, noe som er naturlig siden ulike kummer/sluk kan ha ulike kilder og aktiviteter i dreneringsområdet. Ved Rutebilstasjonen er for eksempel:

 Konsentrasjonen av langkjede hydrokarboner omkring 18 ganger høyere ved sluk (Rutebilst. 3) enn ved kum (Rutebilst. 2). Avstanden mellom sluk og kum er omkring 10-20 meter. Hvorvidt sluket drenerer til kummen er ikke kjent.

 Konsentrasjonen av kobber og nikkel er omkring 10-15 ganger høyere ved kum (Rutebilst. 1) enn ved kum (Rutebilst. 2). Avstanden mellom de to kummene er omkring 40-50 meter. De to kummene drenerer overvann fra ulike områder.

Det ble målt høye konsentrasjoner av olje i samtlige kummer og sluk. Tilstanden i prøvematerialet er moderat til svært dårlig (klasse III-V).

Ved Ægirsvei ble det målt høye konsentrasjoner av kobber, nikkel og bly i undersøkelsen fra 2009. Tilsvarende høye konsentrasjoner ble ikke målt i denne undersøkelsen.

Ved Rutebilst. 1 ble det målt høye konsentrasjoner av kobber og nikkel, og tilstanden i prøvematerialet er moderat (klasse III) mht. disse stoffene. I undersøkelsen fra 2009 ble det også målt tilsvarende høy kobberkonsentrasjon ved Rutebilstasjonen.

Generelt ble det målt noe høyere PAH-konsentrasjoner ved både Ægirsvei og Rutebilstasjonen i denne undersøkelsen, sammenlignet med 2009. Tilstanden er likevel meget god eller god (klasse I eller II) ved alle prøvestasjonene.

Det ble ikke påvist PCB-forbindelser i denne undersøkelsen.

5.1.1 Sammenlignet med undersøkelser fra andre byer

Konsentrasjonen av miljøgifter i sedimentert materiale i kummer/sluk vil kunne variere avhengig av hvilke kilder og aktiviteter det er på området som drenerer til kummen/sluken. I tillegg vil tømmehyppigheten av kummer/sluker kunne variere mellom ulike områder, og også dette kan ha betydning for innholdet av miljøgifter som påvises.

(15)

Per i dag finnes det relativt begrensede kunnskaper om innholdet av miljøgifter i kummer/sluk i Norge, men Norges geologiske undersøkelse (NGU) har bl.a. undersøkt miljøgiftinnhold i sandfangsmasser i Harstad, Trondheim og Bergen. I NGUs rapport «Jordforurensning i Harstad» av 15. februar 2006 er innholdet av miljøgifter i sandfangsmasser sammenlignet for de tre byene Harstad, Trondheim og Bergen, se Figur 6.

I Tabell 4 er gjennomsnittskonsentrasjoner for Ægirsvei og Rutebilstasjonen vist (2012- undersøkelsen), og disse ligger i hovedsak på samme nivå eller lavere enn medianverdiene fra Harstad, Trondheim og Bergen. Unntaket er kobber og nikkel ved Rutebilstasjonen, hvor gjennomsnittskonsentrasjonene ligger høyere enn medianverdiene for alle de tre byene. Det er riktignok ikke helt korrekt å sammenligne gjennomsnittsverdier med medianverdier, men dette er gjort siden antallet prøver er så lavt for Ægirsvei og Rutebilstasjonen sammenlignet med antallet prøver fra de tre andre byene.

Figur 6: Medianverdier for miljøgifter i sandfangsmasser fra Harstad, Bergen og Trondheim. Tabellen er hentet fra NGU-rapport «Jordforurensning i Harstad» av 15. februar 2006

Tabell 4: Gjennomsnittskonsentrasjoner i mg/kg TS for Ægirsvei og Rutebilstasjonen (2012- undersøkelsen)

Ægirsvei (4 prøver)

Rutebilstasjonen (3 prøver)

As 1 2

Cd ^<0,1 ^0,1

Cr ¹² ¹⁹

Cu ⁴⁴ ¹⁸³

Hg ^<0,2 ^<0,2

Ni ¹⁵ ⁶⁸

Pb ¹⁴ ¹⁴

Zn ¹¹⁵ ²⁴¹

TOC 3,6 5,8

∑PAH16 1 3

∑PCB7 Ikke påvist Ikke påvist

(16)

M U L T I C O N S U L T

/AOEA Side 16 av 16

nodeid=10897566&viewtype=1 5.1.2 Videre anbefalinger

Den europeiske avfallslisten (EAL) er en liste over avfall som er felles for EØS-området, jf.

vedlegg 1 i avfallsforskriftens kapittel 11. I henhold til denne listen defineres sedimentert materiale fra kummer/sluk som avfall, jf. kode 20 03 03 «Avfall fra gaterengjøring».

Sedimentert materiale fra kummer/sluk må derfor leveres til godkjent mottak med mindre det kan dokumenteres at massene er rene. Resultatene fra denne undersøkelsen viser også at det kan være grunn til å forvente at sedimentert materiale i kummer/sluk kan være forurenset i sentrums -, nærings - og sterkt trafikkerte områder i Kristiansand. Resultatene viser også at det kan være relativt store konsentrasjonsforskjeller innenfor små avstander, noe som er naturlig siden ulike kummer/sluk kan ha ulike kilder og aktiviteter i dreneringsområdet.

Det anbefales også at sedimentert materiale fra kummer/sluk tømmes regelmessig (og før de blir fulle), for å begrense spredningen av forurensede partikler til overvannet og vider til sjø.

Det anbefales ikke at sedimentert materiale fra kummer/sluk mellomlagres på mellomlageret på Dalane, for å unngå ukontrollert avrenning av forurensning.

5.2 Mellomlager for gateoppsop på Dalane

Det ble ikke påvist forurensning i de to prøvene, med unntak av den ene prøve hvor det ble påvist benso(a)pyren i tilstandsklasse II (god tilstand, jf. TA-2253/2009).

Ved tidspunkt for prøvetaking var det mellomlagret lite masser, og det var derfor begrenset mulighet for prøvetaking. Det er derfor usikkert hvorvidt prøvetatte masser er særlig representative for massene som mellomlagres i løpet av året.

Slike typer mellomlagrede masser må leveres godkjent mottak, med mindre det kan dokumenteres at massene er rene, jf. kapittel 5.1.2.

(17)

Vedlegg 1

Beskrivelse av prøvene

(18)

Prøve nr.: Ægirsv. 1

SID-nr.: 29297

Prøve tatt fra: Sluk

Beskrivelse av prøve:

Prøvematerialet besto av pukk, grus, småstein og sand (sluket lå rett ved siden av parkeringsplass uten fast dekke) Vanskelig å ta prøve pga. mye grovt materiale

Det sto vann i sluket

Vanskelig å se om det var oljefilm på vannoverflaten i kummen, men observert oljefilm på avrenningsvannet fra prøvematerialet

Foto:

Prøve nr.: Ægirsv. 2 SID-nr.: 29298 Prøve tatt fra: Sluk

Beskrivelse av prøve:

Prøvematerialet besto av sand, med innslag av pukk, grus og småstein Det sto vann i sluket

Observerte noe oljefilm på vannoverflaten i kummen. Observerte også oljefilm «på» prøvematerialet

(19)

Det sto vann i sluket

Observerte oljefilm på vannoverflaten i kummen, men observerte ikke oljefilm «på» prøvematerialet

Prøve nr.: Ægirsv. 4

SID-nr.: 167195

Prøve tatt fra: Kum

Beskrivelse av prøve: Prøvematerialet besto av sand og noe finstoff Det sto ikke vann i kummen

Observerte ikke olje

(20)

Prøve nr.: Rutebilst. 1

SID-nr.: 56853

Prøve tatt fra: Kum

Beskrivelse av prøve: Prøvematerialet besto av finstoff

Massene hadde en mørkegrå farge med innslag av brunt Det sto ikke vann i kummen, men bløte masser

Observerte oljefilm i kummen, men observerte ikke oljefilm «på» prøvematerialet

(21)

byggeplass)

Massene hadde generelt en gråsvart farge Massene luktet vondt

Det sto vann i kummen

Observerte antydning til oljefilm på vannoverflaten i kummen, samt «på» prøvematerialet Kummen påvirkes sannsynligvis av sjøvann

Prøve nr.: Rutebilst. 3

SID-nr.: Det var ikke prøvemateriale i kum 141169, prøven ble derfor tatt fra nærliggende sluk Prøve tatt fra: Sluk

Beskrivelse av prøve: Prøvematerialet besto av finstoff med noe småstein. Prøvematerialet inneholdt også noe organisk materiale Massene hadde en gråsvart farge

Massene luktet vondt Det sto vann i sluket

Observerte tydelig oljefilm på vannoverflaten i kummen. Observerte også noe oljefilm «på» prøvematerialet

(22)

311902, Prøvetaking av kummer og sluk, samt mellomlager på Dalane

Vedlegg 2

Analyseresultater fra ALS Laboratory

Group Norway

(23)

__________________________________________________________________

ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen

N-0214 Oslo

Web: www.alsglobal.no E-post: [email protected] Tel: + 47 22 13 18 00

Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

Multiconsult AS - Kristiansand

Prosjekt mellomlager på Dalane Annette Askland

Bestnr 311902

Registrert 2012-11-13 Rigedalen 15

Utstedt 2012-11-20 N-4626 Kristiansand

Norge

Analyse av faststoff

Deres prøv enav n Ægirsv. 1

Fra kummer/sluk

Labnummer N00227477

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign

Tørrstoff (E) 91.3 9.13 % 1 1 KARO

As 1.74 0.35 mg/kg TS 1 1 CHLP

Cd <0.10 mg/kg TS 1 1 CHLP

Cr 14.9 2.98 mg/kg TS 1 1 CHLP

Cu 34.9 6.98 mg/kg TS 1 1 CHLP

Hg <0.20 mg/kg TS 1 1 CHLP

Ni 15.5 3.1 mg/kg TS 1 1 CHLP

Pb 22.4 4.5 mg/kg TS 1 1 CHLP

Zn 88.6 17.7 mg/kg TS 1 1 CHLP

Naftalen 0.011 0.003 mg/kg TS 2 1 KARO

Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 2 1 KARO

Acenaften <0.010 mg/kg TS 2 1 KARO

Fluoren 0.028 0.008 mg/kg TS 2 1 KARO

Fenantren 0.138 0.042 mg/kg TS 2 1 KARO

Antracen 0.040 0.012 mg/kg TS 2 1 KARO

Fluoranten 0.235 0.070 mg/kg TS 2 1 KARO

Pyren 0.196 0.059 mg/kg TS 2 1 KARO

Benso(a)antracen^ 0.109 0.033 mg/kg TS 2 1 KARO

Krysen^ 0.099 0.030 mg/kg TS 2 1 KARO

Benso(b)fluoranten^ 0.106 0.032 mg/kg TS 2 1 KARO

Benso(k)fluoranten^ 0.051 0.015 mg/kg TS 2 1 KARO

Benso(a)pyren^ 0.071 0.021 mg/kg TS 2 1 KARO

Dibenso(ah)antracen^ 0.017 0.005 mg/kg TS 2 1 KARO

Benso(ghi)perylen 0.051 0.015 mg/kg TS 2 1 KARO

Indeno(123cd)pyren^ 0.067 0.020 mg/kg TS 2 1 KARO

Sum PAH-16* 1.22 mg/kg TS 2 1 KARO

Sum PAH carcinogene^* 0.520 mg/kg TS 2 1 KARO

PCB 28 <0.0020 mg/kg TS 2 1 KARO

PCB 52 <0.0020 mg/kg TS 2 1 KARO

PCB 101 <0.0020 mg/kg TS 2 1 KARO

PCB 118 <0.0020 mg/kg TS 2 1 KARO

PCB 138 <0.0020 mg/kg TS 2 1 KARO

PCB 153 <0.0020 mg/kg TS 2 1 KARO

PCB 180 <0.0020 mg/kg TS 2 1 KARO

Sum PCB-7* n.d. mg/kg TS 2 1 KARO

Tørrstoff (E) 91.3 9.13 % 3 1 KARO

Bensen <0.10 mg/kg TS 3 1 KARO

Toluen <0.10 mg/kg TS 3 1 KARO

Etylbensen <0.10 mg/kg TS 3 1 KARO

m/p-Xylener <0.120 mg/kg TS 3 1 KARO

o-Xylen <0.060 mg/kg TS 3 1 KARO

(24)

Rapport

Side 2 (18)

N1212424

1GM0H5MGG08

__________________________________________________________________

N-0214 Oslo Norway

Web: www.alsglobal.no E-post: [email protected] Tel: + 47 22 13 18 00 Fax: + 47 22 52 51 77

Fra kummer/sluk

Labnummer N00227477

Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 3 1 KARO

Fraksjon C5-C6 <7.0 mg/kg TS 3 1 KARO

Fraksjon >C6-C8 <7.0 mg/kg TS 3 1 KARO

Fraksjon >C8-C10 <10 mg/kg TS 3 1 KARO

Fraksjon >C10-C12 13 4 mg/kg TS 3 1 KARO

Fraksjon >C12-C16 10 3 mg/kg TS 3 1 KARO

Fraksjon >C16-C35 546 164 mg/kg TS 3 1 KARO

Fraksjon >C12-C35 (sum) 556 mg/kg TS 3 1 KARO

Sum C5-C35* 569 mg/kg TS 3 1 KARO

C17/pristan 0.7 0.0 3 1 CHLP

C18/fytan 0.9 0.0 3 1 CHLP

TOC 1.75 % TS 4 1 KARO

Kornstørrelse >63 µm 89.0 8.9 % 5 1 KARO

Kornstørrelse 63-2 µm 10.3 1.0 % 5 1 KARO

Kornstørrelse <2 µm 0.7 0.07 % 5 1 KARO

(25)

__________________________________________________________________

N-0214 Oslo

Web: www.alsglobal.no E-post: [email protected] Tel: + 47 22 13 18 00

Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Deres prøv enav n Ægirsv. 2

Fra kummer/sluk

Labnummer N00227478

Tørrstoff (E) 82.1 8.21 % 1 1 CHLP

As 1.66 0.33 mg/kg TS 1 1 CHLP

Cd <0.10 mg/kg TS 1 1 CHLP

Cr 14.1 2.83 mg/kg TS 1 1 CHLP

Cu 52.3 10.5 mg/kg TS 1 1 CHLP

Hg <0.20 mg/kg TS 1 1 CHLP

Ni 17.4 3.5 mg/kg TS 1 1 CHLP

Pb 17.6 3.5 mg/kg TS 1 1 CHLP

Zn 102 20.4 mg/kg TS 1 1 CHLP

Naftalen 0.015 0.004 mg/kg TS 2 1 CHLP

Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 2 1 CHLP

Acenaften <0.010 mg/kg TS 2 1 CHLP

Fluoren 0.025 0.007 mg/kg TS 2 1 CHLP

Fenantren 0.101 0.030 mg/kg TS 2 1 CHLP

Antracen <0.010 mg/kg TS 2 1 CHLP

Fluoranten 0.102 0.030 mg/kg TS 2 1 CHLP

Pyren 0.115 0.035 mg/kg TS 2 1 CHLP

Benso(a)antracen^ 0.024 0.007 mg/kg TS 2 1 CHLP

Krysen^ 0.049 0.015 mg/kg TS 2 1 CHLP

Benso(b)fluoranten^ 0.072 0.022 mg/kg TS 2 1 CHLP

Benso(k)fluoranten^ 0.024 0.007 mg/kg TS 2 1 CHLP

Benso(a)pyren^ 0.036 0.011 mg/kg TS 2 1 CHLP

Dibenso(ah)antracen^ 0.011 0.003 mg/kg TS 2 1 CHLP

Benso(ghi)perylen 0.033 0.010 mg/kg TS 2 1 CHLP

Indeno(123cd)pyren^ 0.022 0.007 mg/kg TS 2 1 CHLP

Sum PAH-16* 0.629 mg/kg TS 2 1 CHLP

Sum PAH carcinogene^* 0.238 mg/kg TS 2 1 CHLP

PCB 28 <0.0020 mg/kg TS 2 1 CHLP

PCB 52 <0.0020 mg/kg TS 2 1 CHLP

PCB 101 <0.0020 mg/kg TS 2 1 CHLP

PCB 118 <0.0020 mg/kg TS 2 1 CHLP

PCB 138 <0.0020 mg/kg TS 2 1 CHLP

PCB 153 <0.0020 mg/kg TS 2 1 CHLP

PCB 180 <0.0020 mg/kg TS 2 1 CHLP

Sum PCB-7* n.d. mg/kg TS 2 1 CHLP

Tørrstoff (E) 82.1 8.21 % 3 1 CHLP

Bensen <0.10 mg/kg TS 3 1 CHLP

Toluen <0.10 mg/kg TS 3 1 CHLP

Etylbensen <0.10 mg/kg TS 3 1 CHLP

m/p-Xylener <0.120 mg/kg TS 3 1 CHLP

o-Xylen <0.060 mg/kg TS 3 1 CHLP

Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 3 1 CHLP

Fraksjon C5-C6 <7.0 mg/kg TS 3 1 CHLP

Fraksjon >C6-C8 <7.0 mg/kg TS 3 1 CHLP

Fraksjon >C8-C10 <10 mg/kg TS 3 1 CHLP

Fraksjon >C10-C12 <2 mg/kg TS 3 1 CHLP

Fraksjon >C12-C16 <3 mg/kg TS 3 1 CHLP

Fraksjon >C16-C35 1840 552 mg/kg TS 3 1 CHLP

Fraksjon >C12-C35 (sum) 1840 mg/kg TS 3 1 CHLP

Sum C5-C35* 1840 mg/kg TS 3 1 CHLP

(26)

Rapport

Side 4 (18)

N1212424

1GM0H5MGG08

__________________________________________________________________

N-0214 Oslo Norway

Web: www.alsglobal.no E-post: [email protected] Tel: + 47 22 13 18 00 Fax: + 47 22 52 51 77

Fra kummer/sluk

Labnummer N00227478

C17/pristan 0.9 0.0 3 1 CHLP

C18/fytan 1.1 0.0 3 1 CHLP

TOC 3.98 % TS 4 1 CHLP

Kornstørrelse >63 µm 94.6 9.4 % 5 1 KARO

Kornstørrelse 63-2 µm 5.0 0.5 % 5 1 KARO

Kornstørrelse <2 µm 0.4 0.04 % 5 1 KARO