Offentlige institusjoner:
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no
E-post: [email protected] Telefon: 22 24 00 00
Privat sektor:
Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub E-post: [email protected] Telefon: 55 38 66 00
Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no
Trykk: 07 Xpress AS – 12/2015
Prop. 38 L
(2015–2016)
Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)
Lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven)
Lov om skattefor valtning (skattefor valtningsloven)
1 Innledning og sammendrag ... 11
2 Bakgrunn ... 18
3 Høringen ... 20
4 Lovtekniske løsninger ... 23
5 Lovens virkeområde ... 25
6 Lovens utforming ... 27
7 Lovens kapittel 1 Innledende bestemmelser ... 28
7.1 Innledning og sammendrag ... 28
7.2 Lovens virkeområde ... 28
7.2.1 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 28
7.2.2 Vurderinger og forslag ... 28
7.3 Definisjoner ... 29
7.3.1 Skatt ... 29
7.3.2 Skattepliktig ... 30
7.3.3 Skattemyndigheter ... 30
7.3.4 Enkeltvedtak ... 30
7.4 Forholdet til forvaltningsloven ... 33
7.4.1 Hovedregel ... 33
7.4.2 Elektronisk kommunikasjon ... 33
7.4.3 Forskrifter ... 34
8 Lovens kapittel 2 Skattemyndigheter ... 35
8.1 Innledning og sammendrag ... 35
8.2 Myndigheter for formues- og inntektsskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift ... 35
8.3 Myndigheter for petroleumsskatt, svalbardskatt, merverdiavgifts- kompensasjon, særavgifter og motorvognavgifter ... 36
8.4 Skattemyndighet i første instans .. 36
8.5 Særskilte regler om nemnder ... 36
8.5.1 Oppnevning av nemnds- medlemmer, sammensetning av nemndene og organisering av deres arbeid ... 36
8.5.2 Nemndenes uavhengige stilling ... 37
8.5.3 Utelukkingsgrunner ... 38
8.5.4 Samtidige verv ... 38
8.5.5 Stedfortreder og engasjert hjelp ... 38
8.6 Myndighet til andre organer ... 38
9 Lovens kapittel 3 Taushetsplikt ... 40
9.1 Innledning og sammendrag ... 40
9.2 Gjeldende rett ... 40
9.2.1 Skattelovgivningen ... 40
9.2.2 Forvaltningsloven ... 42
9.3 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 42
9.4 Vurderinger og forslag ... 44
9.4.1 Videreføring av gjeldende rett og lovteknisk forenkling ... 44
9.4.2 Hovedregelen om taushetsplikt .... 44
9.4.3 Forholdet til retten til innsyn i saksdokumenter ... 44
9.4.4 Utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter mv. ... 45
9.4.5 Utlevering av opplysninger til finansinstitusjoner mv. ... 46
9.4.6 Utlevering av opplysninger til petroleumsvirksomhet ... 46
9.4.7 Utlevering av opplysninger til arbeid med pensjon ... 46
9.4.8 Begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse ... 47
9.4.9 Opplysninger til bruk for forskning ... 47
9.4.10 Overført taushetsplikt ... 47
10 Lovens kapittel 4 Habilitet ... 49
10.1 Innledning og sammendrag ... 49
10.2 Gjeldende rett ... 49
10.2.1 Hovedreglene om habilitet ... 49
10.2.2 Avgjørelse av habilitets- spørsmålet ... 51
10.2.3 Foreløpig avgjørelse ... 51
10.2.4 Stedfortreder ... 51
10.3 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 51
10.4 Vurderinger og forslag ... 52
10.4.1 Hovedreglene om habilitet ... 52
10.4.2 Avgjørelse av habilitets- spørsmålet ... 54
10.4.3 Foreløpig avgjørelse ... 54
10.4.4 Stedfortreder ... 54
11.2 Veiledningsplikt ... 55
11.2.1 Gjeldende rett ... 55
11.2.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 56
11.2.3 Vurderinger og forslag ... 57
11.3 Saksbehandlingstid ... 59
11.3.1 Gjeldende rett ... 59
11.3.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 60
11.3.3 Vurderinger og forslag ... 60
11.4 Fullmektig ... 60
11.4.1 Gjeldende rett ... 60
11.4.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 61
11.4.3 Vurderinger og forslag ... 61
11.5 Partsinnsyn i saksdokumenter ... 61
11.5.1 Gjeldende rett ... 61
11.5.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 63
11.5.3 Vurderinger og forslag ... 64
11.6 Fristberegning ... 66
11.6.1 Gjeldende rett ... 66
11.6.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 67
11.6.3 Vurderinger og forslag ... 67
11.7 Forhåndsvarsling ... 68
11.7.1 Gjeldende rett ... 68
11.7.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 68
11.7.3 Vurderinger og forslag ... 69
11.8 Begrunnelse ... 70
11.8.1 Gjeldende rett ... 70
11.8.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 70
11.8.3 Vurderinger og forslag ... 70
11.9 Melding om enkeltvedtak ... 71
11.9.1 Gjeldende rett ... 71
11.9.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 72
11.9.3 Vurderinger og forslag ... 72
11.10 Sakskostnader ... 72
11.10.1 Gjeldende rett ... 72
11.10.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 74
11.10.3 Vurderinger og forslag ... 74
11.11 Virkning av saksbehandlings- feil ... 76
11.11.1 Gjeldende rett ... 76
11.11.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 76
11.11.3 Vurderinger og forslag ... 76
12.2 Bindende forhåndsuttalelser ... 77
12.2.1 Gjeldende rett ... 77
12.2.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 78
12.2.3 Vurderinger og forslag ... 79
12.3 Klage og domstolsprøving ... 80
12.3.1 Gjeldende rett ... 80
12.3.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 80
12.3.3 Vurderinger og forslag ... 82
12.4 Gebyr ... 83
12.4.1 Gjeldende rett ... 83
12.4.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 83
12.4.3 Vurderinger og forslag ... 83
12.5 Forskrifter ... 83
12.5.1 Gjeldende rett ... 83
12.5.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansens merknader ... 84
12.5.3 Vurderinger og forslag ... 84
13 Lovens kapittel 7 Opplysningsplikt for tredjeparter ... 85
13.1 Innledning og sammendrag ... 85
13.2 Gjeldende rett ... 85
13.3 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 85
13.4 Vurderinger og forslag ... 85
14 Lovens kapittel 8 Opplysningsplikt for skatte- pliktige, trekkpliktige mv. ... 87
14.1 Innledning og sammendrag ... 87
14.2 Alminnelig opplysningsplikt ... 88
14.2.1 Gjeldende rett ... 88
14.2.2 Høringsnotatets forslag ... 91
14.2.3 Høringsinstansenes merknader ... 91
14.2.4 Vurderinger og forslag ... 92
14.3 Skattemelding for formues- og inntektsskatt ... 93
14.3.1 Gjeldende rett ... 93
14.3.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 94
14.3.3 Vurderinger og forslag ... 94
14.4 Skattemelding for merverdi- avgift ... 95
14.4.1 Gjeldende rett ... 95
14.4.2 Forslaget i høringsnotatet og høringsinstansenes merknader .... 96
14.4.3 Vurderinger og forslag ... 96
14.7 Skattemelding for
arbeidsgiveravgift ... 99
14.8 Skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon ... 99
14.9 Melding om trekk mv. ... 100
14.9.1 Gjeldende rett ... 100
14.9.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 101
14.9.3 Vurderinger og forslag ... 101
14.10 Melding mv. for selskaper med deltakerfastsetting ... 101
14.11 Melding om realisasjon av naturgass ... 102
14.12 Melding og annen dokumentasjon for kontrollerte transaksjoner mv. ... 102
14.13 Melding om registrering for merverdiavgift og særavgifter ... 103
14.13.1 Gjeldende rett ... 103
14.13.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 103
14.13.3 Vurderinger og forslag ... 103
14.14 Levering av skattemelding mv. .... 104
14.14.1 Gjeldende rett ... 104
14.14.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 104
14.14.3 Vurderinger og forslag ... 104
14.15 Forskrifter mv. ... 105
14.15.1 Gjeldende rett ... 105
14.15.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 106
14.15.3 Vurderinger og forslag ... 106
15 Lovens kapittel 9 Fastsetting ... 107
15.1 Innledning og sammendrag ... 107
15.2 Ny fastsettingsmodell for formues- og inntektsskatt mv. ... 108
15.2.1 Innledning og sammendrag ... 108
15.2.2 Om ligningsprosessen ... 108
15.2.3 Behov for lovrevisjon ... 112
15.2.4 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 112
15.2.5 Vurderinger og forslag ... 114
15.2.6 Deltakere i selskaper med deltakerfastsetting ... 121
15.2.7 Kildeskatt på aksjeutbytte ... 123
15.3 Fastsetting av andre skatter ... 131
15.3.1 Innledning og sammendrag ... 131
15.3.2 Gjeldende rett ... 131
15.3.3 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 133
15.4.1 Gjeldende rett ... 134
15.4.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 134
15.4.3 Vurderinger og forslag ... 135
15.5 Skatte- og trekkpliktiges endring av annen fastsatt skatt enn formues- og inntektsskatt ... 135
15.5.1 Gjeldende rett ... 135
15.5.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 135
15.5.3 Vurderinger og forslag ... 136
15.6 Søknad om refusjon av skatt fastsatt ved trekk ... 137
15.6.1 Gjeldende rett ... 137
15.6.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 137
15.6.3 Vurderinger og forslag ... 137
15.7 Skatteliste ... 137
15.7.1 Gjeldende rett ... 137
15.7.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 138
15.7.3 Vurderinger og forslag ... 138
15.8 Takseringsregler mv. ... 138
15.8.1 Gjeldende rett ... 138
15.8.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 139
15.8.3 Vurderinger og forslag ... 139
15.9 Betalingsnedsettelse og betalingsutsettelse mv. – lempning ... 139
15.9.1 Gjeldende rett ... 139
15.9.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 139
15.9.3 Vurderinger og forslag ... 139
16 Lovens kapittel 10 Kontroll ... 140
16.1 Innledning ... 140
16.2 Kontrollopplysninger fra skattepliktige mv. ... 140
16.2.1 Gjeldende rett ... 140
16.2.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 142
16.2.3 Vurderinger og forslag ... 142
16.3 Kontrollopplysninger fra tredjeparter ... 144
16.3.1 Gjeldende rett ... 144
16.3.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 145
16.3.3 Vurderinger og forslag ... 145
16.4 Kontrollopplysninger ved skifte av dødsbo ... 146
16.4.1 Gjeldende rett ... 146
16.5 Kontroll hos skattepliktige og
tredjeparter ... 147
16.5.1 Gjeldende rett ... 147
16.5.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 148
16.5.3 Vurderinger og forslag ... 149
16.6 Kontrollopplysninger fra offentlige myndigheter ... 149
16.6.1 Gjeldende rett ... 149
16.6.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 149
16.6.3 Vurderinger og forslag ... 150
16.7 Kontrollopplysninger fra tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjons- nett eller -tjeneste ... 150
16.7.1 Gjeldende rett ... 150
16.7.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 151
16.7.3 Vurderinger og forslag ... 151
16.8 Kontrollopplysninger om eierinteresse i utenlandsk selskap mv. ... 151
16.8.1 Gjeldende rett ... 151
16.8.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 151
16.8.3 Vurderinger og forslag ... 152
16.9 Kontroll av avgift på sluttbehandling av avfall ... 152
16.9.1 Gjeldende rett ... 152
16.9.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 152
16.9.3 Vurderinger og forslag ... 152
16.10 Kontroll av motorvogn ... 152
16.10.1 Gjeldende rett ... 152
16.10.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 152
16.10.3 Vurderinger og forslag ... 153
16.11 Plikt for arbeidstaker til å framvise identitetskort (HMS-kort) ... 153
16.11.1 Gjeldende rett ... 153
16.11.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 153
16.11.3 Vurderinger og forslag ... 153
16.12 Hvem pliktene påhviler i selskap mv. ... 153
16.12.1 Gjeldende rett ... 153
16.12.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 153
16.12.3 Vurderinger og forslag ... 154
16.13 Framgangsmåten ved kontroll ... 154
16.13.3 Vurderinger og forslag ... 155
16.14 Politiets bistandsplikt ... 155
16.14.1 Gjeldende rett ... 155
16.14.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 155
16.14.3 Vurderinger og forslag ... 156
16.15 Klage over pålegg om kontroll ... 156
16.15.1 Gjeldende rett ... 156
16.15.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 156
16.15.3 Vurderinger og forslag ... 157
16.16 Forskrifter ... 157
16.16.1 Gjeldende rett ... 157
16.16.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 157
16.16.3 Vurderinger og forslag ... 157
17 Lovens kapittel 11 Pålegg om bokføring, revisjon og oppbevaring av regnskapsmateriale ... 158
17.1 Innledning og sammendrag ... 158
17.2 Pålegg om bokføring ... 158
17.2.1 Gjeldende rett ... 158
17.2.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 158
17.2.3 Vurderinger og forslag ... 158
17.3 Pålegg om revisjon ... 159
17.3.1 Gjeldende rett ... 159
17.3.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 159
17.3.3 Vurderinger og forslag ... 159
17.4 Pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale ... 160
17.5 Klage over pålegg ... 160
17.5.1 Gjeldende rett ... 160
17.5.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 160
17.5.3 Vurderinger og forslag ... 161
18 Lovens kapittel 12 Endring uten klage ... 162
18.1 Innledning og sammendrag ... 162
18.2 Alminnelige vilkår for endring av skattefastsetting ... 163
18.2.1 Gjeldende rett ... 163
18.2.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 163
18.2.3 Vurderinger og forslag ... 164
18.3 Vurderingen av om en fastsetting skal tas opp til endring ... 166
18.3.1 Gjeldende rett ... 166
18.4 Plikt til å ta opp en fastsetting
til endring ... 167
18.4.1 Gjeldende rett ... 167
18.4.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 167
18.4.3 Vurderinger og forslag ... 168
18.5 Hvilke organer som skal kunne treffe vedtak om endring ... 168
18.5.1 Gjeldende rett ... 168
18.5.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 169
18.5.3 Vurderinger og forslag ... 169
18.6 Fastsetting av det faktiske grunnlaget. Skjønnsfastsetting .... 169
18.6.1 Gjeldende rett ... 169
18.6.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 170
18.6.3 Vurderinger og forslag ... 170
18.7 Særskilte grupper av endringsvedtak ... 173
18.7.1 Endring av vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret ... 173
18.7.2 Summarisk fellesoppgjør ... 173
18.7.3 Fastsetting for flere skatt- leggingsperioder under ett ... 173
18.8 Frister for endring ... 174
18.8.1 Gjeldende rett ... 174
18.8.2 Hovedregel om frist for endring ... 175
18.8.3 Unntak fra hovedregelen ... 179
18.8.4 Fristberegning ... 183
18.9 Fordeling av kompetanse mellom Oljeskattekontoret og andre skattemyndigheter ... 183
18.9.1 Gjeldende rett ... 183
18.9.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 183
18.9.3 Vurderinger og forslag ... 184
18.10 Endring av enkeltvedtak som ikke gjelder fastsetting ... 184
18.10.1 Gjeldende rett ... 184
18.10.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 184
18.10.3 Vurderinger og forslag ... 184
19 Lovens kapittel 13 Klage ... 185
19.1 Innledning og sammendrag ... 185
19.2 Hovedtrekk i klageordningen på skatteområdet ... 185
19.3 Hva som kan påklages ... 186
19.3.1 Gjeldende rett ... 186
19.4 Hvem som har rett til å klage ... 187
19.4.1 Gjeldende rett ... 187
19.4.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 188
19.4.3 Vurderinger og forslag ... 188
19.5 Klageinstans ... 190
19.5.1 Gjeldende rett ... 190
19.5.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 190
19.5.3 Vurderinger og forslag ... 191
19.6 Klagefrist og oppreisning for oversittelse av klagefristen ... 192
19.6.1 Gjeldende rett ... 192
19.6.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 192
19.6.3 Vurderinger og forslag ... 193
19.7 Klagens adressat, form og innhold ... 194
19.7.1 Gjeldende rett ... 194
19.7.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 194
19.7.3 Vurderinger og forslag ... 194
19.8 Saksforberedelse ... 194
19.8.1 Gjeldende rett ... 194
19.8.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 195
19.8.3 Vurderinger og forslag ... 195
19.9 Klageinstansens kompetanse ... 196
19.9.1 Gjeldende rett ... 196
19.9.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 197
19.9.3 Vurderinger og forslag ... 197
19.10 Fordeling av kompetanse mellom Klagenemnda for petroleumsskatt og andre skattemyndigheter ... 198
19.10.1 Gjeldende rett ... 198
19.10.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 198
19.10.3 Vurderinger og forslag ... 198
19.11 Endring av klagenemndenes avgjørelser ... 198
19.11.1 Gjeldende rett ... 198
19.11.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 199
19.11.3 Vurderinger og forslag ... 199
20 Lovens kapittel 14 Administrative reaksjoner og straff ... 201
20.1 Innledning og sammendrag ... 201
20.2 Gjeldende rett ... 201
og båtavgifter ... 205
20.2.4 Petroleumsskatt ... 205
20.3 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader ... 205
20.3.1 Høringsforslaget ... 205
20.3.2 Høringsinstansenes merknader 207
20.4 Vurderinger og forslag ... 209
20.4.1 Tvangsmulkt ... 209
20.4.2 Tilleggsskatt ... 212
20.4.3 Overtredelsesgebyr ... 219
20.5 Særlige saksbehandlingsregler ved ileggelse av tilleggsskatt og overtredelsesgebyr ... 221
20.5.1 Gjeldende rett ... 221
20.5.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 222
20.5.3 Vurderinger og forslag ... 223
20.6 Straff ... 225
20.6.1 Gjeldende rett ... 225
20.6.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 226
20.6.3 Vurderinger og forslag ... 226
21 Lovens kapittel 15 Søksmål mv. ... 228
21.1 Innledning ... 228
21.2 Søksmålsadgang for skattepliktige mv. ... 228
21.2.1 Gjeldende rett ... 228
21.2.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 228
21.2.3 Vurderinger og forslag ... 228
21.3 Søksmålsadgang for departementet og kommuner ... 229
21.3.1 Gjeldende rett ... 229
21.3.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 230
21.3.3 Vurderinger og forslag ... 231
21.4 Partsstilling ... 231
21.4.1 Gjeldende rett ... 231
21.4.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 232
21.4.3 Vurderinger og forslag ... 232
21.5 Søksmålsfrist ... 233
21.5.1 Gjeldende rett ... 233
21.5.2 Høringsnotatets forslag og høringsinstansenes merknader .... 234
21.5.3 Vurderinger og forslag ... 234
21.6 Adgang til å stille vilkår for å reise søksmål ... 235
21.6.1 Gjeldende rett ... 235
21.7 Fastsetting etter avsagt dom mv. ... 237
21.7.1 Gjeldende rett ... 237
21.7.2 Høringen og høringsinstansenes merknader ... 238
21.7.3 Vurderinger og forslag ... 238
21.8 Avgjørelse i fordelingstvist ... 238
21.8.1 Gjeldende rett ... 238
21.8.2 Høringen og høringsinstansenes merknader ... 238
21.8.3 Vurderinger og forslag ... 238
22 Konsekvenser av forslaget ... 239
22.1 Økonomiske og administrative konsekvenser ... 239
22.2 Personvernmessige konsekvenser ... 239
23 Ikrafttredelse og overgangs- bestemmelser ... 240
24 Merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget ... 241
24.1 Kapittel 1 Innledende bestemmelser ... 241
24.2 Kapittel 2 Skattemyndigheter ... 242
24.3 Kapittel 3 Taushetsplikt ... 243
24.4 Kapittel 4 Habilitet ... 245
24.5 Kapittel 5 Alminnelige saksbehandlingsregler ... 246
24.6 Kapittel 6 Bindende forhåndsuttalelser ... 248
24.7 Kapittel 7 Opplysningsplikt for tredjeparter ... 249
24.8 Kapittel 8 Opplysningsplikt om egne forhold mv. ... 250
24.9 Kapittel 9 Fastsetting ... 253
24.10 Kapittel 10 Kontroll ... 255
24.11 Kapittel 11 Pålegg om bokføring, revisjon og oppbevaring av regnskapsmateriale ... 256
24.12 Til kapittel 12 Endring uten klage ... 257
24.13 Til kapittel 13 Klage ... 260
24.14 Kapittel 14 Administrative reaksjoner og straff ... 263
24.15 Kapittel 15 Søksmål mv. ... 267
24.16 Kapittel 16 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover ... 267
domstolene (domstolloven) ... 269 25.2 Lov 17. juli 1925 nr. 2 om avgift
av kull, jordoljer og andre mineraler og bergarter som
utføres fra Svalbard ... 269 25.3 Lov 19. mai 1933 nr. 11 om
særavgifter (særavgiftsloven) ... 269 25.4 Lov 14. juli 1950 nr. 10 om
valutaregulering (valutalova) ... 270 25.5 Lov 19. juni 1959 nr. 2 om
avgifter vedrørende motor- kjøretøyer og båter (motor-
kjøretøy- og båtavgiftsloven) ... 270 25.6 Lov 3. mars 1972 nr. 5 om
arv m.m. (arvelova) ... 270 25.7 Lov 6. juni 1975 nr. 29 om
eigedomsskatt til kommunane
(eigedomsskattelova) ... 271 25.8 Lov 13. juni 1975 nr. 35 om
skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.
(petroleumsskatteloven) ... 272 25.9 Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn
og foreldre (barnelova) ... 272 25.10 Lov 22. mai 1981 nr. 25 om
rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) ... 273 25.11 Lov 8. juni 1984 nr. 58 om
gjeldsforhandling og konkurs
(konkursloven) ... 273 25.12 Lov 8. juni 1984 nr. 59 om
fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) ... 273 25.13 Lov 18. desember 1987 nr. 93
om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v.
(eksportkontrolloven) ... 273 25.14 Lov 4. juli 1991 nr. 47 om
ekteskap (ekteskapsloven) ... 274 25.15 Lov 11. juni 1993 nr. 66
om pristiltak ... 274 25.16 Lov 29. november 1996 nr. 68
om skatt til Svalbard
(Svalbardskatteloven) ... 274 25.17 Lov 13. desember 1996 nr. 87
om skatt på honorar til utenlandske artister m.v.
(artistskatteloven) ... 275 25.18 Lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven) ... 276
25.20 Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v.
(regnskapsloven) ... 278 25.21 Lov 15. januar 1999 nr. 2
om revisjon og revisorer
(revisorloven) ... 278 25.22 Lov 26. mars 1999 nr. 14
om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) ... 278 25.23 Lov 24. mars 2000 nr. 16
om foretakspensjon
(foretakspensjonsloven) ... 289 25.24 Lov 24. november 2000 nr. 81
om innskuddspensjon i arbeidsforhold
(innskuddspensjonsloven) ... 289 25.25 Lov 15. juni 2001 nr. 70 om
fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser
(inndelingslova) ... 290 25.26 Lov 12. desember 2003 om
kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkes-
kommuner mv. ... 290 25.27 Lov 5. mars 2004 nr. 12 om
konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammen-
slutninger (konkurranseloven) ... 291 25.28 Lov 19. november 2004 nr. 73
om bokføring (bokføringsloven) .. 291 25.29 Lov 29. april 2005 nr. 20 om
innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven) ... 292 25.30 Lov 29. april 2005 nr. 21 om
supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg ... 292 25.31 Lov 10. juni 2005 nr. 51 om
norsk statsborgerskap
(statsborgerloven) ... 292 25.32 Lov 17. juni 2005 nr. 67 om
betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav
(skattebetalingsloven) ... 292 25.33 Lov 29. juni 2007 nr. 75 om
verdipapirhandel
(verdipapirhandelloven) ... 297 25.34 Lov 29. juni 2007 nr. 73 om
eiendomsmegling ... 297 25.35 Lov 15. mai 2008 nr. 35 om
utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsloven) ... 297
merverdiavgift
(merverdiavgiftsloven) ... 298 25.38 Lov 16. desember 2011 nr. 65
om næringsberedskap
(næringsberedskapsloven) ... 300 25.39 Lov 22. juni 2012 nr. 43 om
arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold
m.m. (a-opplysningsloven) ... 300
Vedlegg
1 Lovspeil ... 355
(2015–2016)
Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)
Lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven)
Tilråding fra Finansdepartementet 11. desember 2015, godkjent i statsråd samme dag.
(Regjeringen Solberg)
1 Innledning og sammendrag
Finansdepartementet legger med dette fram for- slag til lov om skatteforvaltning (skatteforvalt- ningsloven). Forslaget innebærer at forvaltnings- reglene for skatt og avgift samles i én uttøm- mende skatteforvaltningslov. Hovedformålet med lovforslaget er å øke forvaltningsreglenes tilgjen- gelighet for brukerne gjennom et helhetlig, syste- matisk og oversiktlig regelverk. Dette vil styrke de skattepliktiges rettssikkerhet.
Skatteforvaltningsreglene er i dag fragmenta- riske og lite oversiktlige. Forvaltningsreglene omfatter blant annet regler om organisering, saks- behandling, habilitet, taushetsplikt, vedtaksprose- dyrer, klage og endring, opplysnings- og oppgave- plikter, kontrollhjemler, administrative sanksjo- ner, saksanlegg mv. Slike regler er gitt i mange ulike skatte- og avgiftslover, i ligningsloven og i forvaltningsloven. Det er også gitt et betydelig antall forskrifter i medhold av disse lovene. Etter departementets syn er det et sterkt behov for å gjøre dette regelverket mer oversiktlig og bruker- vennlig.
For å oppnå hovedformålet har det vært nød- vendig å samle skatteforvaltningsreglene i en uttømmende skatteforvaltningslov og å harmoni-
sere og samordne regelverket. Ved utarbeidelse av felles regelverk er det lagt vekt på at løsnin- gene som velges, styrker de skattepliktiges retts- sikkerhet. Det legges i begrenset grad opp til inn- holdsmessige endringer, utover det som er nød- vendig for å harmonisere og samordne.
Departementet foreslår likevel enkelte materi- elle endringer i skatteforvaltningsregelverket. De viktigste endringsforslagene er ny fastsettings- modell for formues- og inntektsskatt mv., klage- adgang på bindende forhåndsuttalelser, nye frister for endring av fastsetting og delvis nye regler om administrative reaksjoner (tilleggsskatt mv.).
Skatteforvaltningsloven vil erstatte lignings- loven. I tillegg vil den nye loven erstatte en rekke skatteforvaltningsregler i annet regelverk, blant annet i merverdiavgiftsloven, særavgiftsloven, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven, svalbardskatte- loven og artistskatteloven. Den vil også i hoved- sak erstatte forvaltningsloven der den gjelder på skatteområdet.
Forvaltningen av særavgifter for registrerte særavgiftspliktige og motorkjøretøyavgifter er besluttet overført fra Tolletaten til Skatteetaten fra 1. januar 2016. I Prop. 1 LS (2015–2016) kapittel 24
foreslår departementet at forvaltningen av inn- førselsmerverdiavgift og særavgifter for uregis- trerte særavgiftspliktige overføres fra Tolletaten til Skatteetaten fra 1. januar 2017. I forslaget leg- ger departementet opp til at skatteforvaltnings- lovens generelle forvaltningsregler skal gjelde innførselsmerverdiavgift og særavgifter for ikke registrerte avgiftspliktige. Det er imidlertid behov for enkelte særlige bestemmelser. Forslag til sær- lige bestemmelser som følge av forslaget om over- føringen av oppgaver fra Tolletaten til Skatte- etaten er innarbeidet i proposisjonen her.
Utkastet til skatteforvaltningslov er utformet kronologisk etter en tenkt tidsakse som en skatte- sak følger. Loven er inndelt i 16 kapitler.
Kapittel 1 Innledende bestemmelser inneholder bestemmelser om lovens virkeområde, forholdet til forvaltningsloven og elektronisk kommunika- sjon samt definisjoner av viktige begreper i loven.
Departementet foreslår at loven skal gjelde for fastsetting av skatt på formue og inntekt, tonnasje- skatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt etter skatteloven, trygdeavgift, svalbardskatt, Jan Mayen- skatt, artistskatt, petroleumsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, særavgifter, motorkjøretøy- avgifter og merverdiavgiftskompensasjon.
Skatt foreslås definert som alle skatter og avgifter som omfattes av loven, mens skatteplik- tige omfatter alle som er pliktige til å svare slik skatt. Departementet foreslår at skattemyndig- heter skal omfatte myndighetene for skatt som omfattes av loven. Med enkeltvedtak menes en avgjørelse som treffes av skattemyndighetene i medhold av loven, og som er bestemmende for rettigheter eller plikter til en bestemt skatteplik- tig, tredjepart eller trekkpliktig.
Det foreslås at skatteforvaltningsloven skal være en uttømmende lov for skatteforvaltningen.
Forvaltningsloven skal derfor som hovedregel ikke gjelde. Forvaltningsloven § 15 a om elektro- nisk kommunikasjon og kapittel VII om forskrifter får likevel anvendelse.
Kapittel 2 Skattemyndigheter regulerer hvilke organer som er skattemyndigheter. Det foreslås å videreføre de eksisterende myndighetene for de enkelte skatteartene. Ligningsloven har i dag en detaljert regulering av hvilke organer som har myndighet etter loven, mens de øvrige lovene på skatte- og avgiftsområdet har mindre detaljerte regler om myndigheter. I prinsippet er det bare nødvendig med lovregulering av nemndene på skatte- og avgiftsområdet, da den øvrige organise- ringen av skatteforvaltningen kan bestemmes i kraft av regjeringens alminnelige kompetanse til å organisere statsforvaltningen. Informasjonshen-
syn tilsier imidlertid at det framgår av loven hvilke forvaltningsorganer som har ansvaret for de enkelte skatteartene. Departementet foreslår der- for at dette skal framgå av loven.
Departementet foreslår også å lovfeste at skat- tekontoret og Oljeskattekontoret er skattemyndig- het i første instans. Kapittel 2 har også enkelte særregler om nemndene på skatte- og avgiftsom- rådet.
Kapittel 3 Taushetsplikt regulerer skattemyn- dighetenes taushetsplikt. Skattepliktige og tredje- parter har en omfattende opplysningsplikt overfor skattemyndighetene, og det er avgjørende at de som gir opplysninger til skattemyndighetene, har tillit til at opplysningene behandles på en forsvar- lig måte, og ikke gjøres kjent for uvedkommende.
Reglene som foreslås i kapittel 3 bygger på gjel- dende regler i ligningsloven og merverdiavgifts- loven og reglene i tolloven som gjelder for sær- avgifter og motorkjøretøyavgifter. Bestemmelsene har også elementer fra forvaltningsloven. Taus- hetspliktsreglene skal gjelde for alle som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til skattemyndighetene.
Kapittel 4 Habilitet inneholder bestemmelser om i hvilke tilfeller det foreligger inhabilitet, hvor- dan spørsmålet om habilitet skal avgjøres og hvem som er stedfortreder i saker hvor tjeneste- mannen er inhabil. Regler om habilitet skal sikre at forvaltningen treffer avgjørelser på et mest mulig objektivt grunnlag og ikke påvirkes av tje- nestemannens særlige forhold til saken. Bestem- melsene bygger på habilitetsreglene i lignings- loven og forvaltningsloven. På de punktene hvor ligningsloven har regler som er spesielt tilpasset skatteområdet, er løsningene i disse reglene stort sett valgt framfor forvaltningslovens mer gene- relle regler.
Kapittel 5 Alminnelige saksbehandlingsregler gir regler om saksbehandlingen i skattesaker, slik som regler om fristberegning, sakskostnader, bruk av fullmektig og virkning av saksbehand- lingsfeil. Saksbehandlingsreglene i kapitlet kan deles inn i to grupper. Noen av bestemmelsene vil gjelde for behandlingen av alle saker etter skatte- forvaltningsloven. Dette gjelder blant annet regler om veiledningsplikt og partsinnsyn i saksdoku- menter. Andre saksbehandlingsbestemmelser vil gjelde behandlingen etter loven av de sakene som gjelder «enkeltvedtak». I denne kategorien finnes blant annet regler om forhåndsvarsling og begrunnelse. Virkeområdet for saksbehandlings- reglene vil framgå av den enkelte bestemmelsen.
Departementets forslag til alminnelige saksbe- handlingsregler i skatteforvaltningsloven bygger
på gjeldende saksbehandlingsregler i forvalt- ningsloven og ligningsloven.
Kapittel 6 Bindende forhåndsuttalelser inne- holder regler om når skattemyndighetene kan gi bindende forhåndsuttalelser. Ordningen går i korte trekk ut på at skattepliktige kan be om myn- dighetenes vurdering av de skattemessige konse- kvensene av planlagte framtidige transaksjoner.
Dersom den skattepliktige velger å gjennomføre den skisserte transaksjonen, vil myndighetene være bundet til å foreta skattleggingen i samsvar med uttalelsen. I dag er det regler om dette i lig- ningsloven, petroleumsskatteloven og merver- diavgiftsloven. Departementet foreslår en utvi- delse av ordningen, slik at myndighetene kan gi bindende forhåndsuttalelser om disposisjoner på alle områder som skal omfattes av skatteforvalt- ningsloven.
Departementet foreslår videre en endring i ordningen ved at det, med unntak for petroleums- skatteområdet, åpnes for at bindende forhåndsut- talelser kan påklages. Det foreslås at klagen skal følge samme regler som klage på vedtak om skat- tefastsetting. Skatteklagenemnda skal være klage- instans i den utstrekning den behandler klage- saker om skattefastsetting.
Kapittel 7 Opplysningsplikt for tredjeparter gir regler om tredjeparters plikt til å gi opplysninger til skattemyndighetene uten at myndighetene har bedt om det. Opplysningene skal med andre ord gis av eget tiltak. Regler om dette finnes i dag i hovedsak på ligningsområdet og pålegger for eksempel arbeidsgivere og banker å gi en rekke opplysninger til ligningsmyndighetene om skatt- ytere som de har forbindelse med. Slike tredje- partsopplysninger er en nødvendig forutsetning for forhåndsutfylling av selvangivelsen for person- lige skattytere. Departementet foreslår ingen endringer i omfanget av tredjepartenes opplys- ningsplikt.
Kapittel 8 Opplysningsplikt for skattepliktige, trekkpliktige mv. inneholder regler om hvilke opp- lysninger de skattepliktige skal gi skattemyndig- hetene av eget tiltak. Kapitlet gir også regler om opplysningsplikt for trekkpliktige arbeidsgivere, selskaper mv.
En full harmonisering i form av utelukkende felles og likelydende bestemmelser er vanskelig å oppnå på dette området. Mens kjernen i opplys- ningsplikten er den samme for de ulike skatte- artene, er det fortsatt behov for noen særregler, først og fremst fordi behovet for opplysninger er forskjellig på de ulike områdene. Departementet foreslår en tredelt regulering av opplysningsplik- ten om egne forhold. Det foreslås en bestemmelse
om innholdet i den alminnelige opplysningsplik- ten, som skal gjelde generelt på hele lovens område. Kjernen i opplysningsplikten er at de skattepliktige skal gi riktige og fullstendige opp- lysninger. De skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil.
Bestemmelsen bygger på praksis som har utviklet seg i tilknytning til opplysningsplikten etter lig- ningsloven. Rettspraksis mv. etter gjeldende bestemmelser vil derfor fortsatt ha betydning.
Nærmere regler om innholdet i opplysnings- plikten og på hvilken måte plikten skal oppfylles, reguleres i egne bestemmelser for de ulike skatte- artene. Samlebetegnelsen skattemelding brukes om de meldingene som skattepliktige skal levere som ledd i fastsetting etter kapittel 9. Skattemel- ding erstatter dermed betegnelsene selvangivelse, omsetningsoppgave, særavgiftsoppgave osv.
Videre foreslår departementet at de mer tekniske og detaljerte reglene om leveringsmåte, leverings- frister, leveringssted mv. reguleres i forskrift, samt at direktoratet kan utforme meldinger som skal brukes ved levering av opplysningene.
Kapittel 9 Fastsetting inneholder regler om hvem som fastsetter skattegrunnlaget, og hvem som beregner skatten. Kapitlet inneholder blant annet også regler om skattepliktiges endring av egen fastsetting og reglene om offentliggjøring av skatteliste. I norsk skatterett opereres det hoved- sakelig med tre ulike metoder for fastsetting; fast- setting ved vedtak, fastsetting ved egenfastsetting og fastsetting ved trekk. Fastsettingsmodellene er i varierende grad lovbestemt. Departementet fore- slår at de tre fastsettingsprinsippene videreføres i skatteforvaltningsloven, og at prinsippene kom- mer tydeligere fram i lovtekst.
Departementet foreslår nye regler for fastset- ting av formues- og inntektsskatt. Etter gjeldende rett fastsettes formues- og inntektsskatt etter en ligningsprosess som resulterer i et vedtak om hvor mye skatt den skattepliktige skal betale. Lig- ningsprosessen er imidlertid betydelig endret siden vedtakelsen av ligningsloven i 1980, og etter departementets mening er det behov for å opp- datere regelverket om fastsetting av formues- og inntektsskatt.
Departementet foreslår derfor nye regler som utformes mer i tråd med hvordan ligningen i prak- sis foregår i dag. I korte trekk går forslaget ut på at levering av skattemelding – eller aksept av en forhåndsutfylt skattemelding uten endringer – anses som fastsetting av grunnlaget for skatten, og at myndighetene skal foreta skatteberegningen direkte på dette grunnlaget, med mindre de fatter
vedtak om å endre skattegrunnlaget. Med skatte- grunnlag menes her hva som skal regnes som skattepliktig formue og inntekt.
Skatteberegningen for formues- og inntekts- skatt er mye mer kompleks enn beregningen av for eksempel merverdiavgift. Det foreslås derfor at myndighetene fortsatt skal beregne skatten.
Etter fastsetting av skattegrunnlaget og etterføl- gende beregning skal det som i dag foretas et skatteoppgjør.
Departementet foreslår at kildeskatt på utbytte til utenlandsk aksjonær fastsettes ved at det utde- lende selskapet foretar skattetrekk til dekning av skatten. Trekkplikten innebærer at selskapet skal holde tilbake skatten ved utbetalingen av utbyttet, og deretter innberette og innbetale beløpet til skattemyndighetene. Selskapet skal også etter gjeldende regler holde tilbake skatt ved utbeta- lingen av utbyttet, men fastsettingen forenkles ved at det ikke lenger skal fattes noe vedtak om kildeskatt. Departementet foreslår videre å lov- feste at selskapet kan foreta trekk med lavere skattesats enn det som følger av skattevedtaket.
Selskapet som deler ut utbytte, skal kunne holdes ansvarlig for manglende skattetrekk bare dersom det kan bebreides for ikke å ha gjennomført riktig trekk. Dette medfører en lempning av ansvaret for selskapene, som i dag har et objektivt ansvar for skatten.
For forvalterregistrerte aksjer foreslås det i stedet at forvalteren kan holdes ansvarlig for man- glende innbetalt skatt dersom vedkommende har opptrådt på en slik måte at selskapet har trukket uriktig beløp. Dersom forvalteren ikke betaler skatten vedkommende blir ansvarlig for, kan til- latelsen til å trekke kildeskatt med lavere sats trekkes tilbake. Dette innebærer en skjerping av forvalternes ansvar.
Den utenlandske aksjonæren skal som i dag ha rett til å kreve refusjon av for mye fastsatt skatt, men ordningen får en tydeligere lovmessig for- ankring.
Kapittel 10 Kontroll inneholder reglene om at skattepliktige og tredjeparter skal gi opplysninger etter krav fra skattemyndighetene. Opplysningene kan innhentes ved skriftlig henvendelse eller ved stedlig kontroll. Kontrollopplysninger skiller seg dermed fra opplysninger om egne og andres for- hold som skal gis av eget tiltak etter reglene i lovens kapittel 7 og 8.
Ligningsloven kapittel 6 og merverdiavgifts- loven kapittel 16 ble endret ved lov 26. april 2013 nr. 16, og har nå tilnærmet likelydende bestem- melser om kontroll av skattepliktige og tredjepar- ter. Bestemmelsene gjelder blant annet kontroll-
opplysninger fra skattepliktige selv, tredjeparter, offentlige myndigheter og tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller kommuni- kasjonstjeneste og kontroll hos opplysningsplik- tige.
Etter departementets syn er de hensynene som gjør seg gjeldende på kontrollområdet i stor grad like for de skatteartene som foreslås omfattet av skatteforvaltningsloven. Som følge av den pågå- ende omorganiseringen av skatte- og avgiftsfor- valtningen vil Skatteetaten framover få ansvar for fastsetting av alle skatteartene. Det vil da kunne være aktuelt å kontrollere flere skattearter ved en og samme kontroll, slik det gjøres i dag for for- mues- og inntektsskatt og merverdiavgift. For både myndighetene og de som kontrolleres, vil det da være en klar fordel med et felles regelsett.
Forslaget til regler om kontroll i skatteforvalt- ningsloven kapittel 10 bygger derfor på reglene i ligningsloven kapittel 6 og merverdiavgiftsloven kapittel 16. I tillegg foreslås det særregler for kon- troll av motorkjøretøyavgifter.
Kapittel 11 Pålegg om bokføring, revisjon og oppbevaring av regnskapsmateriale viderefører gjeldende regler om pålegg om bokføring og revi- sjon i ligningsloven, merverdiavgiftsloven, sær- avgiftsloven og motorkjøretøy- og båtavgiftsloven.
Reglene utvides noe ved at de får anvendelse for alle skatteartene som omfattes av loven, og ved at pålegg om bokføring også skal kunne ilegges tredjeparter. Videre foreslås en bestemmelse om pålegg om oppbevaring av regnskapsmateriale som viderefører tilsvarende bestemmelser i lig- ningsloven og merverdiavgiftsloven. Departemen- tet foreslår også en felles bestemmelse om klage over pålegg om bokføring, revisjon og oppbeva- ring av regnskapsmateriale.
Kapittel 12 Endring uten klage regulerer skattemyndighetenes adgang til å endre skatte- fastsettinger mv. Reglene skal gjelde endring av ordinære fastsettinger, og skal også få tilsvarende anvendelse i saker hvor det ikke foreligger noen ordinær fastsetting. Reglene skal i tillegg gjelde for myndighetenes endring av et eget tidligere vedtak etter lovens kapittel 12.
Departementet foreslår at lovens kapittel 12 skal gjelde endring av enkeltvedtak, både vedtak om skattefastsetting og andre enkeltvedtak. Enkelt- vedtak om skattefastsetting skiller seg fra skatte- myndighetenes øvrige vedtak i den forstand at de er av direkte betydning for hvor mye skatt den enkelte er forpliktet til å betale. Departementet foreslår der- for å regulere adgangen til å endre skattefast- settingen og adgangen til å endre enkeltvedtak som ikke gjelder skattefastsetting, hver for seg.
Det er behov for å forenkle og samordne dagens regler om frister for endring av skattefast- settinger. De gjeldende reglene er etter departe- mentets syn lite oversiktlige, og løsningene i de enkelte lovene har store innbyrdes forskjeller.
Departementet foreslår at skattemyndighetene som hovedregel skal kunne ta opp en skattefast- setting til endring i fem år etter utløpet av skattleg- gingsperioden. Fristen er i samsvar med den nye fristen for oppbevaring av regnskap, og skal gjelde både ved endringer til fordel og til ulempe for den skattepliktige. Fristen skal være ti år dersom den skattepliktige kan ilegges skjerpet tilleggsskatt eller straffes for brudd på straffelovens bestem- melser om skatte- og avgiftssvik. Innenfor fristene skal skattemyndighetene i utgangspunktet ha anledning til å endre skattefastsettingen så mange ganger som er nødvendig for at fastsettingen skal bli riktig, herunder også endre vedtak i endrings- sak. Det foreslås imidlertid en viktig begrensning i adgangen til å omgjøre et vedtak i endringssak til ugunst for den skattepliktige uten at det foreligger nye opplysninger. Saken må da tas opp innen fire måneder etter at det opprinnelige vedtaket ble truffet. Firemånedersfristen setter dermed en grense for hvor lenge skattemyndighetene kan ombestemme seg når det ikke foreligger nye fak- tiske opplysninger i saken.
I dag er den ordinære lengstefristen for å endre i saker hvor det ikke er gitt riktige og fullstendige opplysninger, ti år i saker som omfattes av lignings- loven og merverdiavgiftsloven. Forslaget inne- bærer at denne fristen forkortes fra ti til fem år.
Femårsfristen vil også erstatte treårsfristen i ligningsloven, som blant annet gjelder skattemyn- dighetenes anvendelse av skattelovgivningen når det faktiske grunnlaget for den tidligere avgjørel- sen ikke var uriktig eller ufullstendig. I praksis innebærer dette en utvidet adgang til å omgjøre fastsettingen til fordel for den skattepliktige, når det viser seg at myndighetene har anvendt skatte- lovgivningen feil.
Forslaget om en generell frist innebærer at lig- ningslovens toårsfrist vil utvides til en femårsfrist, uavhengig av hvilke opplysninger skattyter har gitt. Hvilke opplysninger den skattepliktige har gitt, vil likevel ha betydning ved vurderingen av om fastsettingen skal endres eller ikke. Skatte- myndighetene har i dag, og skal fortsatt ha, en plikt til å vurdere om det er tilstrekkelig grunn til å ta opp en sak til endring. Den skattepliktiges for- hold er ett av hensynene skattemyndighetene skal legge vekt på ved denne vurderingen.
Det foreslås enkelte unntak fra femårsfristen, blant annet ved at det ikke skal være noen frist for
endring av fastsettinger til gunst for den skatte- pliktige, når det er klart at vanskelige livsforhold hos den skattepliktige har ført til uriktig fastset- ting.
Departementet foreslår at skattemyndig- hetene skal fastsette det faktiske grunnlaget ved skjønn når det ikke foreligger noen ordinær fast- setting etter lovens kapittel 9, eller de opplysnin- gene den skattepliktige har gitt, ikke gir et for- svarlig grunnlag å bygge fastsettingen på. Det fak- tiske grunnlaget for fastsettingen skal i slike til- feller settes til det som framstår som riktig etter en vurdering av opplysningene i saken.
Departementet foreslår at enkeltvedtak som ikke gjelder skattefastsetting, skal kunne endres etter tilsvarende regler som etter forvaltningslo- ven § 35.
Kapittel 13 Klage inneholder bestemmelser om klage over enkeltvedtak. Departementet fore- slår at hovedregelen i skatteforvaltningsloven skal være at det er «den vedtaket retter seg mot» som skal kunne klage. I tillegg foreslås det at den som er «endelig ansvarlig for den skattepliktiges skatt»
skal kunne klage over vedtak om skattefastset- ting.
Klagefristen foreslås satt til seks uker. Bestem- melsene om hvilke krav som stilles til klagen, om saksforberedelse og klageinstansens myndighet mv. er utformet etter mønster av forvaltningsloven
§§ 29 flg. og tilsvarende regler i ligningsloven.
Klagen skal etter lovens hovedregel avgjøres av det forvaltningsorganet som er nærmest over- ordnet det organet som har truffet det påklagede vedtaket. Nemndsordningen på skatteområdet foreslås videreført i skatteforvaltningsloven. Kapit- tel 13 inneholder derfor viktige særbestemmelser om hvilket organ som er klageinstans, saksforbe- redelse mv. som kommer til anvendelse i saker der klagen skal avgjøres av en nemnd. Fra 1. juli 2016 innføres det en ny klagenemndsordning på skatte- området. Endringene innebærer at det opprettes en landsdekkende nemnd for behandling av klager på vedtak om formues- og inntektsskatt mv. og merverdiavgift. Endringene i nemndsordningen er innarbeidet i proposisjonen her.
Kapittel 14 Administrative reaksjoner og straff inneholder felles regler om tvangsmulkt, tilleggs- skatt og overtredelsesgebyr. Tvangsmulkt kan ilegges i forkant for å skape et oppfyllelsespress, mens tilleggsskatt og overtredelsesgebyr ilegges i etterkant som en sanksjon mot et lovbrudd.
Kapitlet inneholder også enkelte særskilte saksbe- handlingsregler, bestemmelse om utsatt iverkset- ting og domstolenes prøvingsrett samt straffebe- stemmelser.
Departementet foreslår at skattemyndig- hetene skal kunne ilegge skattepliktig og tredje- part som ikke gir pliktige opplysninger etter kapittel 7 og 8, eller forespurte kontrollopplysnin- ger etter kapittel 10, innen de fastsatte frister, en daglig løpende tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan også ilegges når det er åpenbare feil ved de opp- lysningene som er gitt, og når den som har fått pålegg om bokføring, ikke retter seg etter påleg- get. Etter forslaget kan samlet tvangsmulkt ikke overstige 50 ganger rettsgebyret ved manglende opplysninger og 1 million kroner ved manglende bokføring. Satser, utmåling mv. skal reguleres i forskrift.
Videre foreslår departementet bestemmelser om tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt etter mønster av ligningslovens bestemmelser. Forsla- get innebærer at skattemyndighetene skal ilegge tilleggsskatt når skattepliktig har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller unnlatt å gi pliktige opplysninger. Ordinær tilleggsskatt skal likevel ikke ilegges når skattepliktiges forhold kan anses unnskyldelig. Det betyr en videreføring av dagens objektive modell med unnskyldnings- grunner, som da får anvendelse på hele skatte- og avgiftsområdet. En slik ordning legger til rette for større grad av likebehandling av skattepliktige. Et krav til subjektiv skyld i form av uaktsomhet hos den skattepliktige er mer skjønnspreget og kan lettere føre til forskjellsbehandling. Det har dessu- ten vist seg at kravet om skyld, som i dag gjelder ved ileggelse av tilleggsavgift, i praksis har vært anvendt strengt. Etter departementets oppfatning vil den foreslåtte ordningen være enklere å prakti- sere enn en ordning med krav om subjektiv skyld.
For skjerpet tilleggsskatt vil det være et krav om skyld ved at skattyteren må ha utvist forsett eller grov uaktsomhet.
I et system hvor tilleggsskatt i utgangspunktet ilegges på objektivt grunnlag, er utformingen av unnskyldningsgrunnene avgjørende for at regel- verket skal framstå som rettferdig, rimelig og for- utsigbart. Departementet mener at unnskyld- ningsgrunnene bør anvendes i større utstrekning enn i dag. Unntaksregelen i ligningsloven om unn- skyldelige forhold er i dag formulert slik at til- leggsskatt ikke skal ilegges når forholdet anses
«unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak». Departementet antar at eksemplifiseringen av hva slags forhold som skal være å anse som unnskyldelige, har begrenset anvendelsen av unntaksbestemmelsen.
For å understreke at bestemmelsen skal anvendes i større utstrekning enn tidligere, foreslår depar- tementet at tilleggsskatt ikke skal ilegges når den
skattepliktiges forhold er å anse som «unnskylde- lig», uavhengig av hva som gjør forholdet unnskyl- delig.
Det foreslås at ordinær tilleggsskatt skal ileg- ges med 20 prosent av den skattemessige forde- len. På skatteområdet innebærer dette en reduk- sjon på ti prosentpoeng for ordinær tilleggsskatt, mens det på avgiftsområdet i hovedsak vil bli en videreføring av gjeldende sats. Videre foreslår departementet at det ved grov uaktsom eller for- settlig opplysningssvikt skal kunne ilegges skjer- pet tilleggsskatt i tillegg til den ordinære tilleggs- skatten. Skjerpet tilleggsskatt skal ilegges med 20 eller 40 prosent av den skattemessige fordelen.
Skjerpet tilleggsskatt skal bare kunne ilegges der det er ilagt ordinær tilleggsskatt, slik at samlet sanksjon vil bli 40 eller 60 prosent tilleggsskatt.
Ved ileggelse av skjerpet tilleggsskatt legger departementet til grunn at 20-prosentsatsen som hovedregel skal benyttes, slik at samlet sanksjon blir 40 prosent. 40-prosentsatsen (60 prosent sam- let reaksjon) skal være forbeholdt de mest alvor- lige sakene. Etter forslaget skal ilagt tvangsmulkt komme til fradrag ved beregning av tilleggsskatt for unnlatt levering av de samme opplysningene.
Forslaget om overtredelsesgebyr innebærer at skattemyndighetene kan ilegge tredjeparter som ikke oppfyller sine opplysningsplikter etter lovfor- slaget kapittel 7, et overtredelsesgebyr. Slikt gebyr skal ikke ilegges dersom tredjeparten er ilagt tvangsmulkt for samme opplysningssvikt.
Tvangsmulkt vil dermed være hovedreaksjonen overfor tredjeparter som ikke gir pliktige opplys- ninger. Overtredelsesgebyr kan også ilegges den som ikke medvirker til kontroll, og den som ikke oppfyller sine plikter til å føre og oppbevare perso- nalliste. Overtredelsesgebyr ved manglende med- virkning til kontroll skal utgjøre inntil 50 retts- gebyr. I andre tilfeller skal gebyret utgjøre ti retts- gebyr, men 20 rettsgebyr ved gjentakelse innen tolv måneder. Et tilleggsgebyr på inntil to rettsge- byr kan ilegges for hver person, selskap mv. som det ikke er levert opplysninger om, og for hver person som ikke er registrert i samsvar med bestemmelsene om føring av personalliste.
Departementet foreslår videre å lovfeste enkelte felles saksbehandlingsregler ved ileg- gelse av tilleggsskatt og overtredelsesgebyr.
Dette gjelder bestemmelser om varsel og plikt for skattemyndighetene til å veilede om rekkevidden av taushetsrett. Formålet med en lovfesting er å tydeliggjøre rettsikkerhetsgarantier som følger av EMK, og skape større forutsigbarhet for de skattepliktige. Departementet foreslår også en bestemmelse om utsatt iverksetting av vedtak om
tilleggsskatt (ordinær og skjerpet) og overtredel- sesgebyr. Forslaget innebærer at vedtak om til- leggsskatt og overtredelsesgebyr ikke skal iverk- settes før klagefristen er utløpt eller klagen er avgjort. Når den som har mottatt vedtak om sank- sjon akter å ta ut søksmål om gyldigheten av ved- taket, kan vedkommende anmode om utsatt iverk- setting slik at sanksjonen ikke må betales før det foreligger rettskraftig avgjørelse.
Kapittel 14 inneholder også en bestemmelse om straff for tredjeparts opplysningssvikt og en
straffebestemmelse for unnlatt medvirkning til kontroll.
Kapittel 15 Søksmål mv. inneholder særregler om søksmål i skattesaker. Forslaget omfatter regler om søksmålsadgang, partsstilling, søksmålsfrist, adgang til å stille vilkår for søksmål, fastsetting etter avsagt dom og avgjørelse i fordelingstvist.
Den største endringen som foreslås lovfestet er at statens partsstilling ved søksmål til prøving av skattemyndighetenes avgjørelser etter skatte- forvaltningsloven skal utøves av skattekontoret.
2 Bakgrunn
Alle skatte- og avgiftsarter er i dag regulert på tre hovedområder: materielle regler, forvaltningsre- gler og innkrevingsregler. Forvaltningsreglene gir formelle rammer for fastsettingen av skatter og avgifter. Området er omfattende, og handler om organisering, saksbehandling, habilitet, taus- hetsplikt, vedtaksprosedyrer, klage og endring, opplysnings- og oppgaveplikter, kontrollhjemler, administrative sanksjoner, saksanlegg mv.
På områdene for materielle regler og innkre- vingsregler har det de senere årene vært foretatt omfattende lovrevisjoner som har samlet og modernisert regelverket. I 1999 ble det gitt ny skattelov, i 2005 ny skattebetalingslov, i 2007 ny tollov og i 2009 en ny merverdiavgiftslov. I Norge har det ikke vært noen større gjennomgang av skatteforvaltningsreglene siden ligningsloven ble vedtatt i 1980.
I de senere årene har flere land sett behov for en egen forvaltningslov for skatter og avgifter.
Danmark fikk ny skatteforvaltningslov i 2005 som gjelder ved behandlingen av alle skatte- og avgiftskrav. Loven ble vedtatt som et ledd i den danske kommunalreformen, og la til rette for en større organisatorisk omorganisering på skatte- området. Ved skatteforvaltningsloven ble samtlige myndigheter for skatt, avgift og toll samlet i én statlig enhet, Skat. Loven la også opp til en omleg- ging av klagesystemene.
Den danske skatteforvaltningsloven gjelder for fastsettingen av skattekravene i førsteinstans så vel som klage, gjenopptakelse og domstols- prøving. Foruten reglene om organisering og myndighetsfordeling har loven blant annet regler om taushetsplikt, habilitet, alminnelig saksbe- handling, bindende svar, frister, klage og endring, domstolsprøving, elektronisk kommunikasjon og sakskostnader. Loven har imidlertid ikke regler om kontroll av skattefastsettinger.
I Sverige ble en felles skatteforvaltningslov for skatter og avgifter innført 1. januar 2012. Man hadde i lengre tid merket seg flere problemer knyttet til det at forvaltningsregler var spredt utover et stort antall lover. Blant annet førte et fragmentarisk forvaltningsregelverk til at man fikk flere bestemmelser som var ment å ha samme
innhold, men som hadde ulik ordlyd, og til et inkonsekvent begrepsapparat. Det var også et pro- blem at lovverket var vanskelig å finne fram i.
Med skatteforvaltningsloven ønsket den svenske regjeringen å forenkle regelverket og styrke retts- sikkerheten til borgerne. Loven erstatter en rekke bestemmelser i andre lover og har blant annet regler om opplysningsplikt, fastsetting, kontroll, ettergivelse, bevissikring og klage. Loven omfat- ter også regler om skattebetaling.
I Norge er skatteforvaltningsreglene i stor grad regulert særskilt for de enkelte skatte- og avgiftsarter. Forvaltningsreglene for formues- og inntektsskatt er uttømmende regulert i lignings- loven. På merverdiavgiftsområdet er det inntatt en rekke forvaltningsregler i merverdiavgiftsloven, men for øvrig gjelder forvaltningsloven. For sær- avgiftene er det gitt enkelte forvaltningsregler i særavgiftsloven, men sentrale forvaltningsbe- stemmelser er inntatt i særavgiftsforskriften. I til- legg gjelder forvaltningsloven på særavgiftsom- rådet. Også for andre skatter og avgifter er forvalt- ningsreglene spredt.
Dette har medført at reglene i liten grad har vært sett i sammenheng på tvers av de ulike deler av lovverket, og det er derfor komplisert å sam- ordne og forenkle regelverket. Ved endringer i reglene for én skatt eller avgift har det vist seg vanskelig å følge opp med tilsvarende endringer for andre skatter og avgifter. Over tid har dette ført til en rekke utilsiktede forskjeller. Slike unød- vendige og til dels utilsiktede forskjeller bidrar til å gjøre regelverket omfattende, komplisert og uoversiktlig. Det er også eksempler på at lovbe- stemmelser er forskjellig utformet, selv om de har tilnærmet samme innhold.
Et vesentlig hensyn bak forslaget til en ny lov om skatteforvaltning er å gjennomføre en omfat- tende regelverksforenkling. Det er liten grunn til å ha ulike typer regler om for eksempel saksbe- handling, kontroll, endring og sanksjoner for de ulike skatte- og avgiftsartene. Samordningen inne- bærer at regler som uten vesentlige faglige grun- ner har blitt ulike, gjøres like, og at mengden regler begrenses ved at like regler bare vil stå ett sted i regelverket.
Ved valg av systematikk er hensynet til bru- kerne viktig. Sentrale brukergrupper er skatte- og avgiftspliktige og deres rådgivere (advokater, regnskapsførere, revisorer mv.), skatte- og avgiftsmyndighetene og domstolene.
Spesielt viktig er hensynet til de skatte- og avgiftspliktige. Etter en samordning av forvalt- ningsreglene for de ulike skatte- og avgiftsartene vil det i liten grad være nødvendig å gjøre seg kjent med forskjellige forvaltningsregler fra område til område. En felles forvaltningslov for skatte- og avgiftsområdet vil også legge til rette
for en mer helhetlig og pedagogisk framstilling av forvaltningsreglene enn det som er mulig i den enkelte særlov sammenholdt med forvaltnings- loven. Et enklere og mer tilgjengelig regelverk vil også styrke de skattepliktiges rettssikkerhet.
Et samordnet og enhetlig regelverk gjør det enklere for de som bistår skatte- og avgiftspliktige å forholde seg til forvaltningsreglene. Det vil dess- uten medføre at forvaltnings- og rettsavgjørelser får et bredere virkeområde. Det vil også redusere behovet for forvaltningens og domstolenes avkla- ringer av særegenheter i regelverket.
3 Høringen
Departementet sendte 21. november 2014 på høring et forslag til ny skatteforvaltningslov.
Høringsfristen var 2. mars 2015. Høringsnotatet ble sendt til følgende organisasjoner og instanser:
Arbeids- og sosialdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte- mentet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Klima- og miljødepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Olje- og energidepartementet Samferdselsdepartementet Utenriksdepartementet Akademikerne
Aksjonærforeningen
Arbeidsgiverforeningen Spekter Bedriftsforbundet
Datatilsynet
Den Norske Advokatforening Den norske Revisorforening Direktoratet for økonomistyring Domstolsadministrasjonen Finans Norge
Finanstilsynet
Handelshøyskolen BI
Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger Hovedorganisasjonen Virke
KS
Landsorganisasjonen i Norge
NITO – Norges ingeniør- og teknologorganisasjon Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening Norges Bank
Norges Bondelag Norges Fiskarlag
Norges Handelshøyskole
Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund
Norges Rederiforbund
Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk Øko-Forum
Næringslivets Hovedorganisasjon Regjeringsadvokaten
Riksadvokatembetet Sivilombudsmannen Skattebetalerforeningen Skattedirektoratet Statistisk sentralbyrå
Storbedriftenes skatteforum v/ Statoil ASA Toll- og avgiftsdirektoratet
Unio, hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund Verdipapirsentralen ASA
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS ØKOKRIM
Økonomiforbundet
Følgende høringsinstanser har avgitt uttalelse:
Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS Advokatfirmaet Thommessen AS
Advokatforeningen
Aker Solutions ASA og Akastor ASA Arbeids- og sosialdepartementet Arbeids- og velferdsdirektoratet Bedriftsforbundet
Datatilsynet
Deloitte Advokatfirma AS Finans Norge
Handelshøyskolen BI Hovedorganisasjonen Virke
Justis- og beredskapsdepartementet Kåre Lundeland
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Ligningsutvalget
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (nå Regnskap Norge)
Norges Bondelag
Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund
Norges Rederiforbund Norskog
Norsk olje og gass
Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Norsk Journalistlag
Norsk Tjenestemannslag Norsk Øko-forum
Næringslivets avgiftsforum Næringslivets hovedorganisasjon Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten Revisorforeningen Sivilombudsmannen Skattebetalerforeningen Skattedirektoratet
Storbedriftenes skatteforum Toll- og avgiftsdirektoratet
Professor emeritus Frederik Zimmer Verdipapirsentralen
Vinje kommune Økokrim
Åseral kommune
Følgende høringsinstanser har meddelt at de ikke har merknader til forslaget:
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet Riksadvokaten
Samferdselsdepartementet Statistisk Sentralbyrå Utenriksdepartementet
Landsorganisasjonen i Norge (LO) har meddelt at de ikke avgir uttalelse i saken.
De aller fleste av høringsinstansene som har uttalt seg generelt om forslaget, støtter forslaget om at forvaltningsreglene på skatte- og avgifts- området samles i en uttømmende skatteforvalt- ningslov. For eksempel uttaler Handelshøyskolen BI følgende:
«Handelshøyskolen BI finner det svært pris- verdig at de fragmenterte forvaltningsrettslige bestemmelser om skatteforvaltning samles i én lov med én samleforskrift. Revisjonen inn- går i det store redaksjonelle forenklingsarbei- det av skatte- og avgiftslovgivningen som har funnet sted gjennom skatteloven, skattebeta- lingsloven og merverdiavgiftsloven. For en undervisningsinstitusjon innebærer dette at det kan legges større vekt på bestemmelsenes innhold fremfor hvor de er å finne. Regelverket om skatte- og avgiftsforvaltning har vært så fragmentert at inntrykket er at det knapt har vært mulig å finne en person som har god over- sikt over de mange særegenheter i regel-
verket. Forskjellene har også til dels virket til- feldige og historiske uten bakgrunn i en syste- matisk tilnærming.»
Advokatfirmaet Thommessen uttaler:
«Innledningsvis vil vi gi uttrykk for anerkjen- nelse for at Finansdepartementet har tatt dette initiativet til å få en ny skatteforvaltningslov.
Det vil forenkle utfordringene for næringslivet, rådgivere og Skatteetaten.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler at de hil- ser velkommen den regelverksforenklingen som en ny skatteforvaltningslov vil innebære.
Også Advokatforeningen ser fordeler ved opp- rydding i saksbehandlingsreglene for skatter og avgifter, men foreningen gir også uttrykk for en viss skepsis mot forslaget. Foreningen skriver:
«Advokatforeningen ser det som positivt at det foretas en opprydning i saksbehandlings- reglene for skatter og avgifter. Mens regel- verket for skatter og merverdiavgift er rimelig oversiktlig, synes saksbehandlingsregler for øvrige avgifter å være vanskeligere tilgjengelig.
Departementet foreslår en samlet skatte- forvaltningslov. Advokatforeningen peker i denne sammenheng på at brukerne, som nor- malt bare forholder seg til bestemte skatter eller avgifter, da må forholde seg til et mer omfattende regelverk. Dermed er det en risiko for at tilgjengeligheten i praksis blir svekket.
For den som forsøker å få oversikt over behandlingsreglene for sin formues- og inn- tektsskatt, er det en klar ulempe å måtte for- holde seg til et regelverk som også omfatter så forskjellige temaer som bl.a. forvaltningen av merverdiavgift, særavgifter, motorvogn- og båtavgift, Svalbardskatt og artistskatt.
Etter som de forskjellige skatter og avgifter gjennomgående har varierende grunnlag, vil felles saksbehandlingsregler lett innebære kompromisser.
Mange saker kan innebære etterberegning av både skatt og MVA, og særlig for disse vil det være positivt at det er en samlet skatte- forvaltningslov.»
Deloitte Advokatfirma uttaler:
«Å samle saksbehandlingsreglene for tilnær- met samtlige skattearter i en lov vil medføre en større grad av rettsliggjøring av avgifter mv.
som i dag er regulert av forvaltningsloven.
Med et felles regelverk vil rettsutvikling eller - avklaring for en skatteart samtidig kunne skape avklaring for andre skattearter der regel- verket er likt. Dette vil skape økt forutberegne- lighet og rettssikkerhet. En samleforskrift som følger samme mønster som bl.a. FSFIN vil også gjøre det enklere å finne frem i et forskriftsverk som i dag er noe uoversiktlig.»
Også Sivilombudsmannen uttrykker støtte til for- slaget om en felles lov:
«Ombudsmannen er glad for Finansdeparte- mentets forslag om å harmonisere og sam-
ordne skatte- og avgiftsforvaltningsreglene ved å samle de alle i én uttømmende skatteforvalt- ningslov. Gjeldende mangel på harmonisering, spesielt mellom forvaltningsreglene for inn- tektsskatt og merverdiavgift, har etter ombudsmannens erfaring vært vanskelig å for- stå for de skatte- og avgiftspliktige.»
Flere av høringsinstansene har merknader og konkrete forslag til endringer av det forslaget som ble sendt på høring. Disse merknadene behandles i tilknytning til de enkelte forslagene.
