01-02-2008

(1)

(2)

(3)

30-05-2013 Du er ferdig med studiene

på UMB og har fått mastergrad

20-07-2008 Du får brev om du er tatt

opp ved UMB 14-04-2008 Du har sendt søknad- skjemaet til Samordna

opptak

26-07-2008 Svarfrist om du tar studie-

plassen ved UMB 01-06-2008 Du har fått omslagsark fra

Samordna opptak

15-08-2008 Du har flyttet til Ås og er i full gang med studentlivet

01-07-2008 Frist for ettersending av

vitnemål 01-02-2008

du har fått informasjon om Universitetet for miljø- og

biovitenskap

15-03-2008 Du har bestemt deg for å

søke opptak til UMB

(4)

Det levende universitet

Universitetet for miljø- og biovitenskap har verdens første levende symbol. Ved siden av ser du vårt biogram, og

hvordan det forandrer seg. På samme måten endrer naturen seg fra dag til dag.

Universitets snart 150-årige historie handler om alt som lever og gror rundt oss. Livsgrunnlaget vårt i dag og for fremtidige generasjoner.

Som student i et av Norges mest spennende og dynamiske fagmiljøer kan du studere naturens sykluser. Vi ønsker deg velkommen til det levende universitetet i Ås.

Lag ditt eget biogram: http://biogram.umb.no

(5)

Internasjonalt og spesielt studentmiljø Vi har om lag 2900 studenter, hvorav 370 fra andre land enn Norge. Hvert år kommer cirka 600 nye studenter til universitetet. Halvparten av våre studenter er kvinner. Av 850 ansatte er 400 i vitenskapelige stillinger.

Studentfasiliteter Studenthyblene ligger i gang- eller sykkelavstand fra Campus. Vi har eget fotball- og fri-idrettsanlegg, idrettshall og lysløype. I tillegg ligger UMB bare 1,5 km fra det nasjonale roanlegget på Årungen, og du finner mange andre sommer- og vinteridretter i idrettslaget på Ås.

Det sosiale livet Studentmiljøet er oversiktlig og gjør det lett å bli kjent med andre studenter. Studentsamfunnet rommer 70 lag og foreninger. ”Samfunnet” er det sosiale møtestedet og har blant annet en svært aktiv konsertscene med mange attraktive artist-navn året rundt. UKA i Ås går over fire uker hvert andre år og arrangeres neste gang i oktober 2008.

UMB garanterer hybel UMB garanterer studenter hybel det første studieåret i Ås.

Se side 250 for fullstendig beskrivelse av hybelgarantien.

4

E6

E6 E18 E18

Oslo Gardermoen

Ski

Moss

Fredrikstad Sarpsborg Drammen

Horten

Ås

(6)

Gradsstrukturen ved UMB

Bachelorgrad Graden bachelor omfatter bestått eksamen i til sammen minst 180 studiepoeng, dvs. 3 år heltidstudie ved ordinær studieprogresjon. I de 180 studiepoeng skal det inngå en fordypning på minst 80 studiepoeng som skal framgå av utdanningsplanen.

Utdanningsplanen utarbeides i samarbeid med studie-veilederen etter opptak. I studiet bør minst 15 studiepoeng være knyttet til ett eller flere selvstendige arbeider.

Søknad for opptak til bachelorgrad sendes gjennom ”Samordna opptak”. Frister for søknad, ettersending av dokumentasjon og svarfrist ved tilbud om studieplass følger de nasjonale frister fastsatt av departementet.

Mastergrad Ved UMB tildeles det både 2 årige og 5 årige mastergrader.

2 årige mastergrader For opptak til masterstudier kreves at søkeren har bachelorgrad, cand. mag. grad eller har gjennomført tilsvarende studieløp med minst 180 studie- poengs omfang. Mastergraden omfatter bestått eksamen i til sammen minst 120 studiepoeng, dvs. 2 års heltidsstudie ved ordinær studieprogresjon. I studiet skal minst 30 studiepoeng være knyttet til ett selv-stendig arbeid. Det fastsettes i studie-planen for det enkelte mastergrads-program hvilke fagkrav som gjelder for opptak. Normalt innebærer dette at en bachelorgrad i et tilsvarende fagområde ved UMB kvalifiserer for opptak til master. For eksempel kvalifiserer en bachelorgrad i Plantevitenskap til opptak til masterstudier i Plantevitenskap.

Søknad for opptak sendes direkte til UMB.

Søknadsskjema får du ved å henvende deg til UMB eller på internett http://www.umb.no/

lokaleopptak

5 årige mastergrader Ved UMB tildeles 5 årige mastergrader i Landskapsarkitektur, By- og regionalplanlegging, Eiendomsfag, Teknologi og Lektor-utdanning i naturvitenskapelige fag.

Mastergraden omfatter bestått eksamen i til sammen 300 studiepoeng, dvs. 5 års heltids- studier ved ordinær progresjon.

Søknad for opptak til Master i Landskapsarki- tektur, By- og regionalplanlegging, Eiendoms- fag, Teknologi og Lektorutdanningen sendes gjennom ”Samordna opptak”. Frister for søknad, ettersending av dokumentasjon og svarfrist ved tilbud om studieplass følger de nasjonale frister fastsatt av departementet.

Phd Etter å ha fullført en mastergrad ved UMB kan en under visse forutsetninger studere videre i en 3-årig forskerutdanning og få graden phd. Denne graden erstatter Dr.

scient.-graden.

Lærerutdanning Gjennomføring av Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) gir rett til tittelen adjunkt, lektor eller faglærer i grunnskole og videregående opplæring.

Gjennomføring av 5 årig lærer utdanning i naturvitenskapelige fag (LUN) gir rett til tittelen lektor i to av fagene naturfag, biologi, kjemi, fysikk, matematikk og informatikk.

Utdanningen gir også rett til undervisning på grunnskolens ungdoms- og mellomtrinn.

Lån og stipend Statens lånekasse gir lån og stipend etter vanlige regler til alle som er tatt opp ved UMB.

(7)

(8)

Bachelor

Akvakultur

Hva blir jeg? Bachelor i akvakultur gir deg et godt grunn- lag for ulike jobber på akvakulturanlegg og i fôrindustrien.

Du er kvalifisert til å søke opptak til engelsk masterstudium i Akvakultur (Aquaculture) på UMB.

Hvorfor studere Akvakultur?

• Bachelor i akvakultur gir en allsidig utdannelse innen biologi (avl, fôring av fisk), teknikk (produksjonsteknikk, vannkvalitet, miljøparametre) og økonomi.

• Akvakultur utvikler seg raskt og trenger nye bærekraftige og lønnsomme produksjonsmetoder.

• Næringen søker innovative personer.

• Fiskeoppdrett er i sterk vekst. Nesten halvparten av

verdens fisk kommer i dag fra akvakultur, mot 9% i 1980.

(9)

Hva lærer jeg? Du studerer fysiologi, avl, ernæring, produksjonsteknikk, og akvakulturøkonomi. For å få fullt utbyt- te av disse fagene vil du også ta emner innen kjemi, fysikk, biokjemi, biologi, matematikk og statistikk. I tillegg er det mulig å ta noen valgfrie emner innen spesielle interesseområder innen øko- nomi, ledelse og logistikk. Du kan også gjerne inkludere et eller to semester fra utlandet. UMB har et nært samarbeid med AKVAFORSK- Institutt for akva- kulturforskning, som har tett kontakt med næringen og stor internasjonal kontaktflate. De har egne forskningssta- sjoner på Sunndalsøra og Averøy.

Oppbygging av studiet: Du starter med et innføringsemne i akvakul- tur som bl.a. inneholder utferder til akvakulturanlegg, gjerne til utlandet.

Første studieår er det et laboratoriekurs med hovedfokus på produksjon av laks, i tillegg til matematikk, kjemi og/eller fysikk, og Ex.phil. Andre studieår tar du statistikk og økonomi i tillegg til fysio- logi og biokjemi. Tredje studieår blir det ernæring og noe mer teknikk. Her blir det også mye plass til valgfrie emner.

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ/ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/(2KJ + 3BT)/(2BI + 3BT)*

* UMB godkjenner også 3NA

Opptakskrav for 2009: se s.255

Veien videre: Bachelorgraden gir deg et godt utgangspunkt for videre master- studier i Akvakultur (Aquaculture). Du kan også søke på lignende masterstu- dier i inn- og utland.

Vite mer?

• Informasjon om opptak, spørsmål om studiene ved UMB, boliger mm.:

Studentenes InformasjonsTorg (SiT) tlf.: 64 96 61 00

e-post: [email protected] internett: http://www.umb.no/sit

• Faglige spørsmål og valg av emner mm.:

Studiekonsulenter Marit Ensby

tlf.: 64 96 51 26

e-post: [email protected] Megumi Ohta Fog

tlf.: 64 96 51 54

e-post: [email protected]

8

(10)

Akvakultur - 180 sp

Kode Emne Studiepoeng

Obligatoriske emner 140

akx100 Akvakultur 10

tat101 Akvakultur laboratoriekurs 10

bus150 Akvakulturøkonomi 5

kjb200 Biokjemi 10

hfx201 Dyrefysiologi 10

phi100 Examen philosophicum 10

hfe200 Generell husdyr- og fiskeernæring 10

tat201 Hurtigmetoder for måling av miljøtekniske

parametre, laboratoriekurs 5

bus100 Innføring i foretaksøkonomi 5

tat211 Produksjonsteknikk i akvakultur 10

stat100 Statistikk 10

tat254 Akvakultur produksjon 5

Minst en av

math100 Brukerkurs i matematikk 10

math111 Kalkulus 1 10

Minst en av

fys100 Fysikk og natur 10

kjm100 Generell kjemi 10

Valgfrie emner

Kommentar: 60 stp er helt valgfritt. Det anbefales at alle tar KJM100 og FYS100. Noen aktuelle valgfag: Innføring i ernæring (HFE100), organisk kjemi (KJM110), generell økologi (ØKOL100), Genetikk introduksjonskurs (BIO120), Driftregnskap og budsjettering (BUS210), fritt emne er også aktuelt http://www.umb.no/sit/Norskeskjema/frieemneavtale.doc

* med forbehold om endringer

Oppbygging av studiet*

(11)

(12)

Bachelor

Biologi

Hva blir jeg?

• Du vil få undervisningskompetanse i biologi.

• Du kan få jobb i offentlig forvaltning, naturvernorganisasjoner og annet næringsliv.

• Du kan gå videre med masterstudier i mange ulike biologiske spesialiseringer og deretter videre innen forskning.

Hvorfor studere Biologi?

• Du vil vite mer om hvordan levende organismer fungerer, helt fra gener i den enkelte celle opp til det store samspillet i naturen.

• Du har oppdaget at kunnskapen om biologi er i stadig utvikling og at den kunnskapen vil få avgjørende betydning i samfunnet.

• Du ønsker å bidra til bærekraftig mat- og annen

bioproduksjon.

(13)

Hva lærer jeg? I biologi lærer du hvordan levende organismer har utviklet seg gjennom evolusjon og seleksjon. Du vil lære mye om alt fra biologisk mangfold og de store sammen- hengene, til molekylærbiologi som omhandler hvordan vi kan bruke DNA og gener som er aktive til å studere livet i sine minste bestand- deler. Dette læres gjennom forelesninger, øvinger, utferder, gruppearbeid og feltkurs. Du vil få øvelse i å kjenne igjen ulike grupper av planter og dyr, om deres oppbygning helt ned på cellenivå, deres levevis, fysiologi og krav til miljøet. Du vil få god forståelse for samspillet i naturen, og hva som kan påvirke dette.

Du lærer å tenke kritisk gjennom genetiske, fysiologiske og økologiske problemstillinger og bedre forstå sammenhenger i naturen. Du vil også lære om molekylærbiologi, der man kan studere gener, hvordan de skrus av og på og hva som påvirker slike mekanismer. Ved UMB bruker vi i tillegg til viltlevende planter og dyr også kulturplanter, husdyr og mikroorganismer av betydning for kvalitet og sunnhet i maten vår som modeller i slike studier. Alt dette er viktig for hvordan vi forvalter naturen og bidrar til å løse miljøproblemer.

I tillegg til det faglige vil du gjennom de praktiske øvelsene, gruppearbeidet og innleveringer lære deg å jobbe med tidsfrister, både selvstendig og i samarbeid i med andre. Ved UMB legger vi særlig vekt på at du skal studere emner som lærer deg å omsette teorien til praksis.

Oppbygging av studiet: Første del av studiet består av et innføringsemne i biologi, examen philisophicum (Ex.phil.), grunnleggende matematikk og andre emner innen naturvitenskapelige fag. På denne måten får du en bredde i studiet ditt som du bygger videre på. Du begynner også med biologiske emner første året.

Deretter begynner du spesialiseringen du ønsker deg. Studiet er satt sammen slik at du får med en tilstrekkelig bredde til å kunne undervise i biologi. Du får en god bredde også til å studere videre på en mastergrad om du skulle ønske det. Eksempler på mastergrader ved UMB som du kan søke deg inn på er: Biologi, Bioteknologi, Mikrobiologi, Miljø- og naturressurser, Naturforvaltning, Plantevitenskap og Økologi.

Opptakskrav: Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/

(2KJ+3BT)/(2BI+3BT)*

*UMB godkjenner også 3NA Opptakskrav for 2009:

se s255

Vite mer?

Studieveileder Siv Remberg tlf.: 64 96 56 48

12

(14)

Oppbygging av studiet*

Biologi - 180 sp

Obligatoriske emner

phi100 ex phil 10

bio100 Cellebiologi 5

bio120 Genetikk introduksjonskurs 5

bio121 Øvingsemne i genetikk 5

bio130 Generell mikrobiologi I 5

bio140 Innføringsemne i biologi 5

zool100 Generell zoologi 5

bot100 Plantediversitet 5

bot130 Grunnleggende plantefysiologi 5

ecol100 Grunnleggende økologi 5

hfx209 Evolusjonsbiologi 10

minst en av

bio210 Molekylærbiologi 10

bio220 Eukaryot molekylærbiologi 10

gen220 Genetisk grunnlag for biodiversitet 10

minst en av

math111 Kalkulus 10

Studieretning: Økologi, Evolusjon og Biodiversitet Emner i Økologi, Botanikk, Zoologi, Etologi Studieretning: Fysiologi, Celle- og molekylærbiologi

Emner i dyrefysiologi / plantefysiologi / mikrobiologi, kjemi, bioteknologi, molekylærbiologi

Valgfrie emner 20-30

(15)

(16)

Bachelor

Bioteknologi

Hva blir jeg?

• Du er kvalifisert for opptak til masterstudier i bioteknologi, mikrobiologi og bioinformatikk. Med ekstra fordypningsfag kan du komme inn på masterstudier i matvitenskap eller kjemi.

• Du kan jobbe med forskning innenfor medisin, miljø og matvareproduksjon, eller kjemisk industri.

• Med pedagogisk tilleggsutdannelse kan du bli lærer.

Hvorfor studere Bioteknologi?

• For å forstå hvordan gener, proteiner og enzymer samspiller i levende organismer.

• Alle biologiske fag bygger på molekylærbiologisk og bioteknologisk kompetanse.

• Bioteknologi er meget viktig innen medisin, helse,

matvareproduksjon, miljø og ressursforvaltning.

(17)

Hva lærer jeg?

I bioteknologi studeres alle bestanddelene i en levende celle, og denne kunnskapen kan brukes til å skred- dersy ”nye” organismer til bestemte formål:

Planter kan gjøres mer motstandsdyktige, og mikroorganismer kan brukes til å produsere medisiner som antibiotika, insulin og ulike vaksiner.

I jordbruket brukes mange bioteknologiske teknikker innen plante- og husdyravl. I næringsmiddelindustrien brukes mikroorganismer for å lage brød, ost, yoghurt, øl og vin.

Bioteknologien blir et av de største vekstom- rådene i dette århundret.

Allerede det første året kan du studere bioteknologifag ved siden av de grunnleggende realfagene og filosofi (ex.phil). Slik blir du kjent med bioteknologien allerede tidlig i studiet. Fagene du studerer består oftest av en teoretisk og en praktisk del med laboratoriearbeid. Lærerne er forskere med spisskompetanse innen hvert sitt fagområde.

Oppbygging av studiet:

Studiet har to retninger: Bioteknologifag og Bioinforma- tikk. Første studieår er tilnærmet likt, med innføringsemne i bioteknologi, cellebiologi, generell kjemi, matematikk, statistikk og examen philosophicum. I andre og tredje år bygges begge retninger ut med grunnemner i mikrobiologi, genetikk og organisk kjemi, samt med biokjemi, molekylærbiologi og bioinformatikk. Retning bioteknologifag har i tillegg fordypningsemner i genetikk, biokjemi, molekylærbiologi, mikrobiologi

og organisk kjemi. Retning bioinformatikk har fordypningsemner innen informatikk, statistikk og matematikk.

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ/ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/

*) UMB godkjenner også 3NA

Opptakskrav for 2009:

se side 255

Veien videre:

En bachelorgrad i bioteknologi er et godt utgangspunkt for masterstudier innen bioteknologi, mikrobiologi og bioinformatikk. En bevisst bruk av valgfag gir muligheter til opptak på andre, nærlig- gende masterprogrammer, for eksempel i matvitenskap og kjemi.

Vite mer?

Studieveileder Janne Beate Utåker tlf.: 64 96 58 25

[email protected]

16

(18)

Oppbygging av studiet*

Bioteknologi - 180 sp

Obligatoriske emner

bio100 Cellebiologi 5

bio101 Introduksjon i bioteknologi 5

phi100/101 Examen philosophicum 10

kjm110 Organisk kjemi 10

kjb200 Biokjemi 10

bin210 Introduksjon i bioinformatikk 10

kjb210 Eksperimentell og anvendt biokjemi 10

Minst en av

math111 kalkulus 1 10

Retninger: Emner:

Bioteknologifag Genetikk, biokjemi, molekylærbiologi,

mikrobiologi, organisk kjemi 30-40

Bioinformatikk Informatikk, statistikk, matematikk 45

(19)

(20)

Bachelor

Fornybar energi

Hva blir jeg? Du blir kvalifisert for videre studier på tverrfag- lig masterprogram innen fornybar energi, og andre masterstudier ved UMB eller andre studiesteder.

En tverrfaglig utdannelse innen fornybar energi ved UMB er et godt utgangspunkt for jobb i energibedrifter, konsulentselskap, organisasjoner og offentlig forvaltning med oppgaver innen for- nybar energi.

Hvorfor studere Fornybar energi?

• Klimaendringene og behovet for alternativ energi skaper stort behov for mer kunnskap om fornybar energi i Norge og ellers i verden.

• Utfordringene framover krever tverrfaglig kompetanse. Det er behov for kunnskap om biologi, miljø- og arealforvaltning i til- legg til økonomi og teknologi.

• Gjennom studiet får du kunnskap fra ulike fagområder, som gir

deg helhetlig kompetanse innen fornybar energi med vekt på bio-

energi, areal- og ressursforvaltning knyttet til ulike energiformer.

(21)

Hva lærer jeg? Du får bred kunnskap om planlegging, produksjon og foredling av bioenergiressurser, samt om areal-, miljø- forvaltning og konfliktforebygging knyttet til arealkrevende energiressurser som bioenergi, vindenergi og vannkraft/småkraft.

Basert på et solid tverrfaglig fundament, skal du kunne kombinere kunnskap fra fagområ- der som miljø og naturforvaltning, økonomi, arealplanlegging, miljøjus og biologiske prosesser. Du skal forstå verdikjeder og planleggingsprosesser knyttet til fornybare energiressurser, og du skal kunne arbeide med problemstillinger knyttet til økonomi, areal og miljømessige aspekter ved produksjon og foredling av disse energiressursene.

Oppbygging av studiet: Undervisningen er basert på forelesninger, oppgaveløsning, ekskursjoner og øvelser.

Forståelse for samarbeid på tvers av fagom- råder vil være viktig for denne bachelorgraden. Derfor legges det stor vekt på semes- teroppgaver og gruppearbeid med ulike praktiske problemstillinger. Dette gir deg mulighet til å kombinere kunnskap fra flere fagområder for å løse et problem.

Du får god trening i samarbeid, aktiv pro- blemløsing og framlegging av resultater.

Studieprogrammet har en egen studieveileder som hjelper deg med å tilrettelegge studiet etter dine ønsker. Vi oppfordrer våre studenter til å ta et semester i utlandet, og er behjelpelig med å tilpasse utenlandsopphold i graden din.

Studiestruktur

http://www.umb.no/ina Se under ”Studietilbud”.

Opptakskrav: Generell studiekompetanse.

Veien videre: Bachelorgraden vil være et godt utgangspunkt for videre studier på tverrfaglig masterprogram innen fornybar energi. Den vil også kvalifisere for andre masterstudier ved UMB eller andre studiesteder.

Vite mer?

• Informasjon om opptak, spørsmål om studiene, boliger mm.:

Studieveileder Ellen Soldal tlf.: 64 96 57 26 / 64 96 58 00 e-post: [email protected]

20

(22)

Oppbygging av studiet*

Fornybar energi- 180 sp

Obligatoriske emner

apl102 Arealplanlegging, introduksjonsemne 5

apl201 kommunal planlegging 5

apl221 konsekvensutredninger i arealplanlegging 5

bioe200 bioenergi 5

bot130 grunnleggende plantefysiologi 5

bus100 grunnleggende foretaksøkonomi 5

bus210 driftsregnskap og budsjettering 10

ecn110 innføring i samfunnsøkonomi – mikro 5

ecn170 miljø- og ressursøkonomi 5

ecol100 grunnleggende økologi 5

energi200 energiteknologi 10

fys100 fysikk og natur 10

jus100 juridisk metode og norsk rettssystem 5

jus220 regulerings- og miljørett i 5

kjm100 generell kjemi 10

math100 brukerkurs i matematikk 10

mina100 miljø og naturressurser, innføring 10

natf200 vern og forvaltning av norsk natur 5

phi100 examen philosophicum 10

skog100 skogforvaltning 10

stat100 statistikk 10

Valgfrie emner 30

(23)

(24)

Bachelor

Geomatikk

kart, satellitter og 3d-modellering

Hva blir jeg? Geomatikkompetanse er etterspurt i mange ulike deler av næringslivet og offentlig sektor. Du vil kunne gå rett inn i produksjon og konsulentarbeid i mange ulike stillinger, nær sagt overalt i verden. (Søk med geomatikk/geomatics på nettet og du vil finne masse!) Hvorfor studere Geomatikk?

• Er du interessert i 3D-spill, kart, webapplikasjoner, teknologi eller liknende, er geomatikk et opplagt valg.

• Kart og geografisk informasjon har blitt en viktig del av alles hverdag, ikke bare på papir, men også på GPS’en i bilen eller båten, eller via Internett og mobiltelefoni. Det mangler imidlertid fagfolk til å gjøre jobben!

• Det er meget stor etterspørsel etter folk med denne

utdannelsen.

(25)

Hva lærer jeg?

Geomatikk er et sam- mensatt og spennende fagområde som blant annet bygger videre på geofag fra videregå- ende skole. Geodesi tar for seg jordas form og størrelse, og satellitter spiller en viktig rolle.

Du kan finne posisjoner på jordoverflaten med millimeters nøyaktighet! Anvendelser av GPS-teknologi finner man snart ”overalt” i hverdagen!

Digitale bilder fra fly og satellitter er grunn- laget for kartlegging av jordoverflaten og er viktige for overvåking av miljø og naturressurser.

Fotogrammetri og satellittkartlegging bruker de samme metoder som for eksempel dataspill til 3D-visualisering og -modellering.

Enkle digitale kameraer, for eksempel i mobil- telefoner, kan brukes til mer enn partybilder!

Geografisk informasjonsbehandling omfatter både innsamling, lagring, analyse og presentasjon av kart/geodata og annen informasjon.

Mange av de beslutninger som tas i forvaltning og næringsliv baserer seg på dette, for eksempel i forbindelse med all arealplanlegging i kommunene.

UMB har en lang tradisjon innen geomatikk og er det studiestedet i Norge der du har størst mulighet til å få en tilstrekkelig bakgrunn i alle de nevnte fagområdene. I løpet av studiet vil du få nær kontakt med de som jobber med geomatikk i praksis både i næringslivet og ellers i samfunnet, og du vil dermed være vel forberedt på hva du har i vente etter fullført studium.

Oppbygging av studiet:

Grunnleg- gende geomatikkemner tas samtidig med realfag (matematikk, fysikk, informatikk og statistikk) i studiets første del. Økonomi og samfunnsfag inngår som et supplement til teknologi- og realfagene. For enkelte videregå- ende emner i geomatikk kan det være aktuelt med fordypning innen noen av realfagene.

Studiet kan avsluttes med en bacheloroppgave innen valgt fagområde.

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ. Det tas opp 20 studenter hvert år.

Opptakskrav for 2009:

se side 255

Veien videre:

Du får et godt utgangspunkt for arbeidslivet, men også for videre studier i det 5-årige masterstudiet i geomatikk ved UMB. Ved bevisst bruk av valgfrie emner vil du kunne få kompetanse slik at du kan søke opptak til andre beslektede masterstudier ved UMB eller andre universiteter.

Vite mer?

• Informasjon om opptak, spørsmål om studiene, boliger mm.:

e-post: [email protected] Internett: http://www.umb.no/

Studieveileder Rune Grønnevik tlf.: 64 96 54 07

24

(26)

Oppbygging av studiet*

Geomatikk - 180 sp

Obligatoriske emner

Gradsoppgave 15

gmgi101 Geografiske informasjonssystemer, praktisk introduksjon 5

gmgi102 Geografiske informasjonssystemer, grunnlag 5

apl106 Grunnleggende kartografi 5

gmlm102 Grunnleggende landmåling 10

gmbb100 Innføring i kartfaglig bildebruk 5

imrt100 Innføringsemne - fagorientert prosjekt 5

gmlm200 Landmåling - anvendelser 10

gmlm213 Landmåling - teori 5

math130 Lineær algebra 10

fys112 Mekanikk og termofysikk 10

inf100 Prinsipper i informasjonsbehandling 5

inf110 Programmering I 10

jus100 Rettslære I 5

gmfo120 Sensororientering 1 10

gmuj200 Utjevning og statistisk testing i geomatikk 5

Studieretninger

Geomatikk - har verken 3mx eller 2fy fra vdg.

Geomatikk - har 3mx men ikke 2fy fra vdg.

ecn110 Innføring i samfunnsøkonomi - mikro 5

fys150 Måleteknikk 5

Geomatikk - har ikke 3mx men 2fy fra vdg.

Geomatikk - har 3mx og 2fy fra vdg.

Valgfritt

gmfo210 Datainnsamling, -bearbeiding og presentasjon. 10

(27)

(28)

Bachelor

Husdyrvitenskap

Hva blir jeg? Du vil være kvalifisert til å jobbe med sports- og familiedyr eller husdyrhold i landbruket.

Kombinert med pedagogisk tilleggsutdannelse kan du undervise i real- og naturbruksfag i grunnskolen og i videregående skole.

Hvorfor studere Husdyrvitenskap?

• Du er interessert i biologi, dyr og vil lære mer om praktisk og teoretisk husdyrhold.

• Du ønsker å bidra til et godt miljø for produksjonsdyr og kjæledyr.

• Du er interessert i samspillet mellom dyr og

mennesker.

(29)

Hva lærer jeg? Du vil få en grunnleggende utdanning i husdyrfagene: Husdyravl og genetikk, anatomi og fysiologi, husdyr- ernæring, etologi og molekylærgenetikk. For å kunne få fullt utbytte av disse fagene vil du også ta emner innen kjemi/biokjemi, biologi/

genetikk, matematikk og statistikk.

Du lærer om hvordan du skal holde dyrene friske med forebyggende arbeid ved riktig fôr- ing, avl og tilrettelegging av miljøet, istedenfor å behandle dem når de har blitt syke.

Du vil få innsikt i husdyrproduksjon, slik som selvstendig vurdering av produksjonsplanleg- ging og alternative gårdsbruk innen grønn omsorg og samspill mellom husdyr, Sports- og familiedyr og mennesker.

Studiet kan eksempelvis kombineres med innovasjon innen landbruk, økonomi, jus, biologi, pedagogikk og språk

Oppbygging av studiet: Du starter med et innføringsemne i husdyrfag som bl.a. inneholder utferder til ulike husdyrprodusenter.

Første studieår består av innføringsemnet, etologi (husdyrmiljø og atferd) og andre grunnleggende fag som matematikk, kjemi, statistikk og ex.phil.

Andre studieår tar du genetikk, mikrobiologi, molekylærgenetikk, dyrefysiologi og biokjemi.

Tredje studieår får du innføring i avl og ernæ- ring bl.a. Det er også plass til en del valgfrie emner i løpet av disse tre årene, gjerne i kom- binasjon med et eller to semestre i utlandet

Opptakskrav: Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ/ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/(2KJ + 3BT)/(2BI + 3BT)*

Opptakskrav for 2009: se side 255

Veien videre: Ved hjelp av Norges beste ekspertise innen husdyrbruk vil du få mulighet til å få en god forståelse for det å drive husdyrbruk i praksis. Gjennom dette studiet gir vi deg også muligheten til å få en grundig forståelse for de prosessene som foregår, noe som gjør deg godt egnet til en jobb innen rådgivningstjenesten. Bachelorgraden vil gi deg et godt utgangspunkt for videre masterstudier i ulike studieretninger innen husdyr vitenskap. Du vil også kunne søke opptak til det engelskspråklige masterstudiet i Feed Manufacturing Technology eller lignende masterstudier i inn- og utland.

Vite mer?

Studiekonsulenter:

Marit Ensby, tlf.: 64 96 51 26 e-post: [email protected] Megumi Ohta Fog, tlf.: 64 96 51 54 e-post: [email protected]

28

(30)

Oppbygging av studiet*

Husdyrvitenskap - 180 sp

hfx100 Innføring i husdyrfag 20

bio121 Øvingsemne i genetikk 5

het100 Etologi I 5

het101 Innføring i husdyretologi og husdyrmiljø 5

kjb200 Biokjemi 10

hfa100 Innføring i husdyravl 5

hfa200 Generell husdyravl 10

hfe200 Generell husdyr- og fiskeernæring 10

hfm200 Molekylærgenetikk innen husdyrbruk og akvakultur

5

Valgfrie husdyr-emner 20

Valgfrie emner 30

(31)

(32)

Bachelor

Kjemi

Hva blir jeg?

• Bachelorgraden kvalifiserer for opptak til masterstudier i kjemi.

• Du kan jobbe med forskning innen kjemi, bioteknologi, miljø, medisin og matvareproduksjon.

• Du kan jobbe innen kjemisk, bioteknologisk eller farmasøytisk industri, samt i prosess- og oljeindustri.

• Med pedagogisk tilleggsutdannelse blir du lærer.

• Med ekstra fordypningsfag kan du også kvalifisere deg til masterstudier i bioteknologi eller matvitenskap.

Hvorfor studere Kjemi?

• For å lære om stoffer vi omgir oss med, spiser og består av.

• Forstå hvorfor og hvordan miljøforurensninger påvirker natur og mennesker.

• Kjemi er et svært viktig grunnlag for biologisk, medisinsk,

farmasøytisk og bioteknologisk forskning.

(33)

Hva lærer jeg? Bachelor i kjemi består av de klassiske emnene generell, organisk, uorganisk, analytisk og fysikalsk kjemi, samt biokjemi. Ved UMB er kjemien nært knyttet opp mot naturstoffkjemi og miljøkjemi. I tillegg til fordypningen i kjemi kan du velge fordypning i bioteknologi, som gir deg større bredde ved jobbsøking og kvalifiserer deg til opptak i master i bioteknologi. Dette gjelder også for matvitenskap.

Kjemi er en av de klassiske naturfags- disipliner, og er solid rotfestet i mange deler av norsk og utenlandsk industri.

Kjemifagene ved UMB består av teori og mye praktisk laboratoriearbeid. Denne praksiskunnskapen og erfaringen er meget verdifull og ettertraktet i senere arbeidsliv. Alle som underviser i kjemi er forskere med spisskompetanse innen hvert sitt fagområde.

Oppbygging av studiet: Første stu- dieår: innføringsemne i bioteknologi, generell kjemi, matematikk, fysikk, statistikk og examen philosophicum. I andre og tredje år bygges studiet ut med grunnemner i organisk, uorganisk, ana- lytisk og fysikalsk kjemi samt biokjemi.

Opptakskrav:

*) UMB godkjenner også 3NA

Opptakskrav for 2009: se side 255

Veien videre: Bachelorgraden kvalifiserer for opptak til masterstudier i kjemi. Med ekstra fordypningsfag kan du også kvalifisere deg til masterstudier i bioteknologi eller matvitenskap.

Vite mer?

Studieveileder: Janne Beate Utåker tlf.: 64 96 58 25

32

(34)

Oppbygging av studiet*

Kjemi - 180 sp

Obligatoriske emner

bio101 Introduksjon i bioteknologi 5

phi100/101 Examen philosophicum 10

kjm210 Utvidet organisk kjemi 20

kjm120 Uorganisk kjemi 10

kjm240 Analystisk kjemi 10

kjm130 Fysikalsk kjemi 10

kjb200 Biokjemi 10

I tillegg 10 sp valgfrie kjemiemner (Miljøkjemi eller Biokjemi)

(35)

(36)

Bachelor

Landskapsingeniør

Hva blir jeg? Landskapsingeniørstudiet gir gode forut- setninger for å lede strategisk og praktisk arbeid knyttet til bygging, drift og vedlikehold/skjøtsel av grøntanlegg og naturområder i privat eller offentlig tjeneste. Dette inne- bærer utarbeidelse av anbudsdokumenter, kontrakter og kvalitetssikringssystemer.

Hvorfor studere Landskapsingeniør?

• Landskapsingeniøren spiller en viktig rolle i forbindelse med anlegg og forvaltning av boligområder, byrom, større offentlige anlegg, idrettsanlegg, friluftsområder, kulturlandskap og alle bygde grøntanlegg.

• Du har interesse for natur, teknikk, økonomi, prosjekt-

styring og arbeidsledelse.

(37)

Hva lærer jeg? Omgivelsene spiller en stadig større rolle for menneskers helse og livskvalitet. Vi legger vekt på en god utfor- ming og forvaltning av parker, torg, plasser, veganlegg, boliger, parker, kirkegårder og friluftsområder.

Landskapsingeniørens oppgave er å lede an- leggsarbeidet for å skape disse utemiljøene samt og forvalte slike områder til glede for befolkningen.

Oppbygging av studiet:

Landskaps- ingeniørutdannelsen er treårig. De to første årene i studiet, til sammen 120 studiepoeng, gir en basisinnføring med vekt på landskaps- og forvaltningsfag. Parallelt vektleg- ges konstruksjoner, teknikker, materialer og dataverktøy samt kunnskaper om geologi, jordbunnsforhold og vegetasjon. I det siste året, 60 studiepoeng, får studentene muligheter til å fordype seg innen systemer for driftsplanlegging og økonomistyring, etablering og skjøtsel, plantevern og park og grøntanleggsteknikk. I løpet av studieti- den er det også gitt rom for poenggivende praksis.

I løpet av våren 2006 vil det bli lagt ut mer detaljerte opplysninger om dette nye studie- tilbudet på UMBs nettsider under Institutt for landskapsplanlegging på følgende link:

http://www.umb.no/ilp

Opptakskrav: Generell studiekompetanse eller realkompetanse (med søknadsfrist 1. mars) for de som er eldre enn 25 år.

Veien videre:

Dersom du ønsker å studere videre, gir landskapsingeniørutdannel- sen blant annet grunnlag for å gå videre på et toårig masterstudium i plantevitenskap/

grøntmiljø (under revisjon). For nærmere informasjon om dette masterstudiet, ta kontakt med studieveileder Ingrid Bugge, [email protected], ved Institutt for plantevitenskap. Det vil også være mulig å ta et ettårig masterstudium innen Urban forestry & Urban greening ved KVL i København.

Vite mer?

studieveiledere: Monica Vestvik og Anne Svinddal

tlf.: 64 96 53 53

[email protected] og [email protected]

36

(38)

Oppbygging av studiet*

Landskapsingeniør - 180 sp

Obligatoriske emner

geo100 Geologi 10

laa221 Grøntanleggsforvaltning 5

jord160 Introduksjon om jord 5

tht100 Kommunalteknikk 5

gmlm105 Landmåling for bygg og landskap 5

lad101 Landskapsdata I 5

laa121 Landskapsingeniørfag, innføring 10

phg214 Landskapsplanter - etablering og

skjøtsel 5

phg213 Landskapsplanter - identifikasjon og

egenskaper 10

phg110 Landskapsplanter - økologi og fysiologi 15 tmpa220 Park- og grøntanleggsteknikk, nyanlegg

og skjøtsel 10

plv210 Plantevern i grøntanlegg 10

tht200 Vannteknikk for landskapsingeniører 10

Kommentar: laa216 Konstruksjonsteknikk, laa231 grøntanleggsforvaltning II og laa233 Grøntanleggsforvaltning III vil bli lagt inn i utdanningsplanen fra og med 2007-08.

(39)

(40)

Bachelor

Matematiske realfag

Hva blir jeg? Du kan få stillinger innenfor industri, offent- lig forvaltning, miljøvern og undervisning. Arbeidsmarkedet er svært godt fordi Norge og resten av verden har stort behov for mange og gode realister i årene som kommer. Mange stu- denter fortsetter videre med masterstudier innen det faget de fordyper seg i før de går ut i arbeidslivet.

Hvorfor studere Matematiske realfag?

• Du vil lære om de grunnleggende prosessene i naturen og metodene vi bruker for å forstå dem.

• Du er interessert i fysikk, matematikk, statistikk eller

informatikk. Du vil studere i et fagmiljø som er levende

opptatt av hvordan verden skal løse sine ressurs- og

miljøproblemer.

(41)

Hva lærer jeg?

Matematiske realfag er fagene fysikk, informatikk, statistikk og matematikk. Du lærer å forstå de grunnleggende prosessene i naturen og hvordan de kan beskrives og modelleres. Du får en bred realfaglig plattform. Du velger mellom fire fordypninger:

Fysikk: Mekanikk, termofysikk, elektro- magnetisme, elektronikk, atom- og kjerne- fysikk, kvantefysikk, eksperimentalfysikk og måle-teknikk.

Matematikk: Funksjonsanalyse, vektoranalyse, grunnleggende og lineær algebra, rekker, differensiallikninger, kompleks analyse og transformasjonsmetoder.

Statistikk: Grunnleggende statistikk, sann- synlighetsregning og dataanalyse, regresjon, matematisk statistikk og statistiske modeller.

Informatikk: Generell informatikk, program- mering, objektorientert programmering, databaser, algoritmer og datastrukturer og billedbehandling.

Uansett fordypning vil du kunne profilere studiet mot noen av UMBs spesialiterer:

biologisk fysikk, hjernefysikk, fornybar energi, klimafysikk, miljøteknologi, modellering, økologiske og miljømessige prosesser, bioinformatikk, ressursøkonomi, matproduksjon i alle faser fra jord til bord, eller innen studiet av biologiske systemer i naturen på alt fra mikro- til makronivå.

Ved UMB legger vi særlig vekt på at du får anvende de teoretiske kunnskapene dine og at du får en bred realfaglig plattform i tillegg til fordypningen din.

Oppbygging av studiet:

I studiets første år tar du ex. phil. og innføring i fysikk, matematikk, statistikk, og informatikk. Etter hvert begynner du på de første emnene innenfor

din spesialisering. Du skal ha en fordypning i ett realfag og en grunnleggende innføring i de andre realfagene. Du kan starte på en fordypning, men skifte til en annen i løpet av studiets første del. Bachelor i realfag ved UMB er et klassisk Bachelor of Science-studium slik du kan finne det på universiteter over hele verden.

Opptakskrav:

*) UMB godkjenner også 3NA

Opptakskrav for 2009:

se side 255

Veien videre:

Bachelorgraden kvalifiserer til opptak til UMBs mastergrader i Matematiske realfag (fysikk, beregningsorientert biologi og anvendt matematikk) og Bioinformatikk og anvendt statistikk.

Graden kvalifiserer også til opptak til masterstudier i matematiske realfag ved andre universiteter.

Vite mer?

• Informasjon om opptak, spørsmål om studiene ved UMB, boliger mm.:

Studieveileder tlf.: 64965409 e-post:

[email protected]

40

(42)

Oppbygging av studiet*

Matematiske realfag - 180 sp

Obligatoriske emner

imrt100 Innføringsemne – fagorientert prosjekt 5

Fordypning innen valgt studieretning (80 sp.):

Fysikk Matematikk Statistikk Informatikk Breddekrav:

Alle studenter skal ha et bredt fundament i realfag utenom egen fordypning.

Dette breddekravet er spesifisert for hver studieretning.

(43)

(44)

Bachelor

Matvitenskap

Hva blir jeg? Graden kvalifiserer for opptak til masterstu- dier i blant annet Matvitenskap, Bioteknologi og Mikrobio- logi. Med en bachelorgrad i Matvitenskap kan du få arbeid i næringsmiddelindustrien, enten med matproduksjon eller i kontrol-laboratorier. Du kan også arbeide i Mattilsynet, der det er stadig økende fokus på kvalitetskontroll og hygiene i næringsmiddel- og restaurantbransjen.

Hvorfor studere Matvitenskap?

• Forstå hvordan trygg, sunn og god mat framstilles.

• Lære å utvikle og produsere framtidens mat.

• For å få kunnskap om sammenhengen mellom mat,

helse og ernæring.

(45)

Hva lærer jeg?

I bachelorstudiet i Matvi- tenskap har du to valgmuligheter.

1.Industriell matproduksjon. I denne spesiali- seringen lærer du å produsere mat i nærings- middelindustrien. Allerede første året får du en smakebit av hva matvitenskap er gjennom introduksjonsemnet. Du lærer hva som skal til for at nærings- og nytelsesmiddelindustrien skal tilfredsstille myndigheter og forbrukeres krav til matkvalitet. I denne retningen er det vanlig å velge emner innen sensorikk, fysikk og emballasjeteknologi.

2. Mat, helse og forbruker. Denne spesial- iseringen er basert på et samarbeid mellom fagmiljøer innen medisin, ernæring og helsefag. Her vil du i tillegg til å lære å produsere industriell mat også få kunnskap om de helsefremmende egenskapene i maten. Du får kunnskap om genetikk, sensorisk analyse og forbrukerforståelse, og om norsk og internasjonal matkultur.

Oppbygging av studiet: Første studieår starter med introduksjonemne, grunnleggende ernæring, matematikk, kjemi, statistikk og ex.phil. I andre og tredje året tar du organisk kjemi, mikrobiologi, biokjemi, anvendt og eksperimentell biokjemi, molekylærbiologi, råvarekunnskap, teknologi og kvalitet og hygiene. Du spesialiserer deg innen Industriell matproduksjon eller Mat, helse og forbruker ved å velge relevante emner.

Opptakskrav: Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ/ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/

(2KJ+3BT)/(2BI+3BT) *

*) UMB godkjenner også 3NA Opptakskrav for 2009: se side 255

Veien videre: Bachelorgraden gir deg et godt utgangspunkt for å søke til videre masterstudier i Matvitenskap ved UMB. Du kan også søke på lignende masterstudier eller relevante jobber i inn- og utland. Ved bevisst bruk av valgfrie emner vil du også kunne få kompetanse som gjør det mulig å søke opptak til andre nærliggende mastergrader (for eksempel Mikrobiologi) ved UMB, eller andre universiteter.

Vite mer?

Studieveileder Grethe Kleven tlf.: 64 96 58 26

44

(46)

Oppbygging av studiet*

Matvitenskap - 180 sp

Obligatoriske emner

kjb200 Biokjemi 10

kjb210 Eksperimentell og anvendt biokjemi 10

hfe100 Innføring i ernæring 5

mvi100 Introduksjon i matvitenskap 5

bio233 Mikrobiell metabolisme og systematikk 10

mvi220 Næringsmiddelmikrobiologi 5

mvi281 Næringsmiddelteknologi 20

kjm110 Organisk kjemi 10

mvi230 Matvaretrygghet og -hygiene 10

mvi270 Vegetabiler som råvare 5

mvi271 Kjøtt og fisk som råvare 5

mvi272 Melk som råvare 5

Minst en av

Studieretninger

Industriell matproduksjon

mvi261 Varme og kuldeteknikk 5

Mat, helse og forbruker

mvi240 Sensorisk analyse og forbrukerforståelse I 5

mvi290 Matkultur 5

Valgfrie emner

(47)

(48)

Bachelor

Miljø og naturressurser

Hva blir jeg?

• Konsulent og tekniker i private firmaer og offentlige etater som arbeider med utslipp, rensing, risikovurdering, bioenergi, samt i interesseorganisasjoner innen natur og miljø.

• Med en påbygning i journalistikk, kan du bli en kompetent miljøjournalist.

Hvorfor studere Miljø og naturressurser?

• Riktig bruk av naturressurser og redusert forurensing er av de største utfordringene verden står overfor i dag.

• Du ønsker å jobbe med miljøvern og bærekraftig ressursforvaltning (geo- og vannressurser).

• Du vil forstå samspillet mellom biologiske, geologiske og

kjemiske prosesser i naturen.

(49)

Hva lærer jeg?

Fagene geologi, jord og vann gir deg en sentral forståelse av hva som skjer når miljøet utsettes for ulike inngrep og påvirkninger. For at du skal forstå dette gir studiet deg et nødvendig grunnlag i matematikk, kjemi, fysikk og biologi.

I oppstarten av studiet er undervisningen knyttet til aktuelle problemstillinger innen miljø og naturressurser. Du møter vekslende undervisningsformer med øvelser ute i naturen og inne på laboratoriet, i tillegg til vanlige forelesninger, oppgaveløsning og prosjektoppgaver. Det tilrettelegges for å kunne ta deler av studiet ved utenlandske universitet.

Oppbygging av studiet:

Studiet gir valgfrihet med mulighet for spesialisering.

Dette kan være:

• Miljøgifter og hvilke effekter disse har i levende organismer, eksempelvis ulike former av tungmetallet kvikksølv, hvordan disse for- mene transporteres i luft, jord og vann, samt opptak i levende organismer, som fisk.

• Jord og miljø der du bl.a. kan studere hvordan klimaendringer påvirker frigjøringen av nitrogen og karbon og hvordan dette påvirker avrenning til vassdrag.

• Geologi som gir deg innsikt i både ressurs- geologi (dannelse, fordeling og disponering av løsmasser, industrimineraler, grunnvann, m.m.) og miljø- og klimaendringer i jordas yngste historie.

• Limnologi og vannressurser som gir deg en spesialisering i fysiske, kjemiske og biologiske prosesser i vassdrag, og videre hvordan

hydrologiske forhold påvirker vannkvaliteten.

Et eksempel er jorderosjon som bidrar til økt innhold av fosfor, hvordan dette påvirker algeveksten i vannet og ulike tiltak for å bedre situasjonen.

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ/ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/(2KJ + 3BT)/(2BI + 3BT)*

Opptakskrav for 2009:

se side 255

Veien videre:

Du vil være kvalifisert til å søke opptak til master i Miljø- og naturressurser ved UMB. Studiet gir også grunnlag for nærliggende masterstudier ved UMB og andre universiteter i inn- og utland.

Vite mer?

Studieveileder Ingrid F. Bugge tlf.: 64 96 55 25

48

(50)

Oppbygging av studiet*

Miljø og naturressurser - 180 sp

Obligatoriske emner

geo100 Geologi 10

ekol100 Grunnleggende økologi 5

vann200 Hydrologi 10

jord101 Jordlære 5

math100 matematikk 10

bio130 Mikrobiologi 5

mina100 Miljø og naturressurser - innføring 10

Forvaltning- og/eller samfunnsfag (utvalgte emner) 10 Studieretninger

Avhengig av spesialisering, må en velge minimum 10 sp av følgende emner

jord242 Jord- og planteernæring 10

jord201 Prosessmodellering i jord-, vann- og plante-

systemer 10

vann210 Limnologi / ferskvannsøkologi 10

vann220 Vannressurser og vannforsyning 5

kjm240 Analytisk kjemi 10

geo220 Grunnvann 5

geo221 Grunnvann - feltkurs 5

geo210 Kvartærgeologi 10

fys161 Meteorologi og klima 5

Valgfrie emner 30

(51)

(52)

Bachelor

Plantevitenskap

Hva blir jeg? • Konsulent i privat, kommunal og statlig sektor • Veileder i landbrukets forsøksringer • Avdelingsleder i samvirkebedrifter eller landbruksorganisasjonene • Agro- eller laboratorietekniker • Bistandsarbeider

Hvorfor studere Plantevitenskap? Du er interessert i:

• Landbruk, grøntanlegg og naturfag.

• Økologisk landbruk - ren mat.

• Planters biologi, virkning av klima og miljø på vekst og kvalitet.

• Planter og planteprodukter til mat og fôr.

• Helseriktig mat.

• Plantebruk i innemiljø, grøntanlegg og kulturlandskap.

• Å løse nasjonale og internasjonale utfordringer innen

landbruk og miljø.

(53)

Hva Lærer jeg?

Du lærer grunnleggende naturvitenskapelige fag som basis for videre kunnskap om planter og dyrkingsmåter.

Du får anvendt kunnskap om planter, jord og miljø, jordbruk, hagebruk og veksthus.

Du lærer å velge rett plante til rett sted, etablering og skjøtsel av våre grønne omgivelser, og hvilken betydning planter har for mennesket.

Du lærer om jordas fruktbarhet og planter til mat, fôr og pryd, i veksthus og ute i felt.

Oppbygging av studiet:

En del av emnene innenfor studieretningene er obligatoriske, men du kan i tillegg velge en rekke valgfrie emner fra studiehåndboken.

I studiet kan du velge mellom to studieretninger;

1) Jord og hagebruk, med fokus på:

Prosessene i jord og planter, hvordan vi gjennom dyrkingen kan styre vekst, utvikling og kvalitet til det som er optimalt for vår bruk av planter eller planteprodukter.

2) Grøntmiljø, med fokus på:

Grøntmiljø fokuserer på etablering og skjøtsel av planter i alle typer grøntanlegg, hager, parker, idrettsanlegg, golfbaner, og langs våre veier.

For å gjøre studiet bredere, tilbys bl.a. emner innenfor økologi, arealplanlegging, jus og økonomi.

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/(2KJ + 3 BT)/(2BI + 3BT)*

*UMB godkjenner også 3NA

Opptakskrav for 2009:

se side 255

Veien videre:

Bachelorgraden gir deg et godt utgangspunkt for videre masterstudier i ulike deler av plantevitenskapen, derunder agroøkologi (Master Agroecology) ved UMB.

Ved bevisst bruk av valgfrie emner kan du søke opptak til andre nærliggende mastergrader ved UMB eller andre universiteter i inn- og utland.

Vite mer?

internett: http://www.umb.no/sit

Studieveileder Ingrid F. Bugge tlf.: 64 96 55 25

52

(54)

Oppbygging av studiet*

Plantevitenskap - 180 sp

bot130 Grunnleggende plantefysiologi 5

pjh102 Innføringsemne i plantevitenskap 10

jord242 Jord- og planteernæring 10

jord101 Jordlære 5

pjh103 Miljøfaktorer og plantevekst 5

Minst en av

Studieretning: Grøntmiljø 70

geo100 Geologi 10

jus100 Juridisk metode og norsk rettssystem 5

phg214 Landskapsplanter - etablering og skjøtsel 5

phg213 Landskapsplanter - identifikasjon og egenskaper 10

tmpa220 Park- og grøntanleggsteknikk, nyanlegg og skjøtsel 10

plv210 Plantevern i grøntanlegg 10

Minst en av

ecn170 Miljø- og ressursøkonomi 5

Studieretning: Jord og hagebruk 65

plv240 Herbologi 10

plv230 Landbruksentomologi 10

bot200 Plantefysiologi 10

plv220 Plantepatologi 10

I tillegg må du velge 30 stp fra en liste (PHA, PHG, PJH, PØL, JORD og noen BIO-emner) denne får du ved henvendelse til studieveileder.

Fritt valg 30

Kommentar: Du kan ta 30 studiepoeng helt valgfritt

(55)

(56)

Bachelor

Samfunnsøkonomi

Hva blir jeg? Aktuelle arbeidsområder etter en bachelor- grad er miljøpolitikk, bistandsarbeid, næringsutvikling, land- bruksforvaltning eller økonomisk analyse. En spesialisering i foretaksøkonomi kvalifiserer til stillinger innen administrasjon, økonomistyring, regnskap og salg. Studiet er et godt grunnlag for en rekke masterstudier, deriblant samfunnsøkonomi.

Hvorfor studere Samfunnsøkonomi?

• Du får generell god økonomisk forståelse og solid basiskunnskap innen samfunnsøkonomiske fag.

• Du vil forstå hvordan oljepris, kronekurs, økonomisk politikk og arbeidsløshet påvirker prisene på varer i Norge.

• Du ønsker å studere i et fagmiljø som er ledende i landet

innen miljø, utvikling, næringsutvikling og landbruk.

(57)

Hva lærer jeg? Studiet gir deg en inn- føring i samfunnsøkonomiske emner som makroøkonomi, mikroøkonomi, ressurs- økonomi og utviklingsøkonomi i tillegg til metodekurs som statistikk og økonometri.

Makroøkonomi handler om balansen i den nasjonale økonomien , og hvordan blant annet sysselsetning, finans-politikk og pengepoli- tikk påvirker denne balansen. Mikroøkonomi tar for seg hvordan bedrifter og forbrukere tilpasser seg markedet.

Studiet gir deg også grunnleggende kunnskaper om miljø- og ressursforvaltning. Med disse fagene lærer du å identifisere og løse konkrete spørsmål knyttet til miljø, utvikling, foretaksanalyse og næringsutvikling.

Eksempler på problemstillinger som blir behandlet i studiet:

• Hva kan vi gjøre med miljøproblemene?

• Hvorfor er vi ”et av verden rikeste land”?

• Hva er årsakene til fattigdom?

• Hvordan påvirkes vi av internasjonal handel?

• Hvordan få til økt aktivitet i norske bygder?

• Hva skjer med strømprisen?

• Kan vi bruke mer av oljefondet?

• Hvorfor kan vi ikke bruke mer penger på skole og helse?

Oppbygging av studiet: De første to årene av studiet gir deg grunnleggende kunnskaper innen samfunnsøkonomi, matematikk, statistikk og metode. Parallelt med disse begynner du med en valgfri spesialisering innen økonomi og samfunnsfag. Det tredje året består hovedsakelig av spesialiseringsem- ner. Spesialiseringen kan du velge innen:

• Samfunnsøkonomi

• Miljø- og ressursøkonomi

• Energiøkonomi

• U-landsøkonomi

• Landbrukspolitikk og ressursforvaltning

• Organisasjon og ledelse

• Bedriftsøkonomisk analyse

• Næringsutvikling og entreprenørskap

• Internasjonal handel

Du vil også ha muligheten til å velge fag fra hele UMB sitt emnetilbud og dermed få en profil som kombinerer økonomi med naturvitenskapelige fag, teknologi eller samfunnsfag.

Det er gode muligheter for å ta ett til to semester ved et universitet i utlandet.

Opptakskrav: Generell studiekompetanse.

Gode matematikk-kunnskaper er en fordel.

Vite mer?

Studieveileder Lise Thoen tlf.: 64 96 56 82 / 64 96 57 00 e-post: [email protected]

56

(58)

Oppbygging av studiet*

Samfunnsøkonomi - 180 sp

Obligatoriske emner

aos130 Innføring i organisasjonsteori 5

ecn120 Innføring i samfunnsøkonomi - makro 5

ecn210 Mikroøkonomi I - Konsument, produsent, marked

og velferd 10

ecn211 Mikroøkonomi II - Institusjoner, spill og

markedsvikt 10

ecn170 Miljø- og ressursøkonomi 5

ecn140 Økonomisk historie 5

ecn271 Prosjektanalyse og verdsetting av miljøgoder 10

ecn220 Samfunnsøkonomi II 5

ecn201 Økonometri II 10

* Studiestrukturen vil bli revidert i forbindelse med opptaket i 2007 og innholdet i studiet vil bli justert.

(59)

(60)

Bachelor

Skogfag

Hva blir jeg? Du blir godt kvalifisert for flere studier ved UMB på masternivå, spesielt innen skogfag og utmarksrelaterte fag. Ellers kan du jobbe som skogbruksplanlegger i en skogeier- forening, med skogforvaltning i kommuner og organisasjoner eller for eksempel jobbe med kjøp og salg av tømmer. Graden passer også om du skal overta en skogeiendom eller om du øn- sker ekstra fagkunnskap som entreprenør.

Hvorfor studere Skogfag?

• Du får en utfordring i å balansere økologiske og økonomiske interesser i skog.

• Du lærer om hvordan skogen kan forvaltes bærekraftig, både for å skape materielle verdier og miljøkvaliteter, og for å sikre det biologisk mangfoldet, friluftsliv, landskapshensyn og kulturverdier i skogen.

• Skogen er den viktigste produsenten av bioenergi i Norge, og

kunnskap om skog og produksjon er nødvendig for å bidra

til å stille fremtidens energibehov.

(61)

Hva Lærer jeg? Du får grunnleggende kunnskaper om skog, skogforvaltning og skogindustri. Du lærer om økologi, skogtek- nikk, om trevirkets egenskaper og muligheter, om produktutvikling og økonomi.

Studiet kvalifiserer deg til å planlegge skogbehandling og skogsdrift og til å bestyre en skogeiendom.

Oppbygging av studiet: Du starter med innføring i skogforvaltning. Deretter blir det en blanding mellom skogfag og emner du velger selv. Til slutt er det et fire ukers feltkurs, der du skal kombinere det du har lært for å løse konkrete, skogfaglige oppgaver. Vi legger vekt på variert undervisning;

med prosjektoppgaver og seminarer og god faglig oppfølging av deg som student. Deler av undervisningen foregår ute i skogen eller i kontakt med bedrifter og skogforvaltning.

Vi har egen studieveileder som hjelper deg med å tilrettelegge studiet etter dine ønsker.

Vi oppfordrer våre studenter til å ta et semester i utlandet.

Studiestruktur http://www.umb.no/ina Se under Studietilbud.

Opptakskrav: Generell studiekompetanse + realfagskravet : 2MX/2MY/3MZ +

3MX/3FY/3KJ/3BI/(2KJ+3BT)/(2BI+3BT)*

*UMB godkjenner også 3NA

Realfagskravet kan du oppfylle ved å ta ett års grunnstudium ved UMB. Her kan du også ta noen av de obligatoriske emnene på skogfagstudiet.

Opptakskrav for 2009: se side 255

Veien videre: Bachelorgraden gir deg et godt utgangspunkt for videre masterstudier i Skogfag eller Utmarksbasert næringsut- vikling ved UMB. Du vil også kunne velge masterprogram innen nærliggende fagfelt ved UMB, eller andre universiteter og høg- skoler.

Vite mer?

Studieveileder Ellen Soldal tlf.: 64 96 58 00 / 64 96 57 26 e-post: [email protected]

60

(62)

Oppbygging av studiet*

Skogfag - 180 sp

Obligatoriske emner

skog100 Skogforvaltning 10

skog101 Skogteknologi 5

skog205 Inventering og ressurskartlegging 5

skog210 Skogprodukter - markeder og materialteknologi 10

skog220 Skogbehandling og skogproduksjon 15

skog230 Ressursøkonomi og planlegging i skogbruket 10

skog240 Skoglig driftsteknikk og logistikk 10

skog250 Skogforvaltning - øvingskurs i tverrfaglig analyse 10

fep201 Sykdommer og skadedyr på trær 5

jord101 Jordlære 5

jus100 Juridisk metode og norsk rettssystem 5

natf150 Innføring i arealregistrering i utmark 5

natf200 Vern og forvaltning av norsk natur 5

Valgfrie emner

De resterende studiepoengene er helt valgfrie

(63)