Universitetet for miljø- og biovitenskap har verdens første levende symbol. Ved siden av ser du vårt biogram, og

(1)

S tu d ieg u id e 2 00 9 U n iv er sit et et f o r m il jø - o g b io vit en sk ap

(2)

Velkommen

3 Det levende universitet

Bachelor

7 Akvakultur 11 Biologi 15 Bioteknologi 19 Energi- og miljøfysikk 23 Fornybar energi 27 Geomatikk 31 Husdyrvitenskap 35 Kjemi

39 Landskapsingeniør 43 Matvitenskap

47 Miljø- og naturressurser 51 Plantevitenskap 55 Samfunnsøkonomi 59 Skogfag

63 Utviklingsstudier

67 Økologi og naturforvaltning 71 Økonomi og administrasjon

Master 5årig

77 By- og regionplanlegging 81 Eiendomsfag

85 Landskapsarkitektur

89 Lektorutdanning i naturvitenskapelige fag

Master teknologi (sivilingeniør) 5årig

93 Byggeteknikk og arkitektur 97 Geomatikk

101 Industriell økonomi 105 Kjemi og bioteknologi

109 Maskin-, prosess- og produktutvikling 113 Matindustrielle prosesser

117 Miljøfysikk og fornybar energi 121 Vann- og miljøteknikk

Master 2årig

125 Bioinformatikk og anvendt statistikk 129 Biologi

133 Bioteknologi

137 Eiendomsutvikling

141 Entrepenørskap og innovasjon 145 Folkehelsevitenskap 149 Husdyrvitenskap 153 Kjemi

157 Matematiske realfag 161 Matvitenskap

165 Matvitenskap - mat og helse 169 Mikrobiologi

173 Miljø- og naturressurser 177 Naturbasert reiseliv 181 Naturforvaltning 185 Plantevitenskap 189 Samfunnsøkonomi 193 Skogfag

197 Økonomi og administrasjon (Siviløkonom)

Engelsk master

203 Agroecology 207 Aquaculture

211 Development and Natural Resource Economics 215 Development Studies

219 Ecology - General

223 Ecology – Tropical Ecology and Management of Natural Resources

227 European Master - Animal Breeding and Genetics 229 Feed Manufacturing Technology

233 International Environmental Studies 237 Radioecology

Annen utdanning

241 Praktisk pedagogisk utdanning 245 Ett-årig grunnstudium

249 Frie realfag (0,5 - 2 år laveregrads utdanning)

Studentliv

253 Studentsamfunnet 254 Studentsamskipnaden SiÅs

Opptaksregler

255 Slik søker du opptak til studier ved UMB

(3)

(4)

30-05-2013 Du er ferdig med studiene

på UMB og har fått mastergrad

20-07-2008 Du får brev om du er tatt

opp ved UMB 14-04-2008 Du har sendt søknad- skjemaet til Samordna

opptak

26-07-2008 Svarfrist om du tar studie-

plassen ved UMB 01-06-2008 Du har fått omslagsark fra

Samordna opptak

15-08-2008 Du har flyttet til Ås og er i full gang med studentlivet

01-07-2008 Frist for ettersending av

vitnemål 01-02-2008

du har fått informasjon om Universitetet for miljø- og

biovitenskap

15-03-2008 Du har bestemt deg for å

søke opptak til UMB

(5)

3

Det levende universitet

Universitetet for miljø- og biovitenskap har verdens første levende symbol. Ved siden av ser du vårt biogram, og

hvordan det forandrer seg. På samme måten endrer naturen seg fra dag til dag.

Universitets snart 150-årige historie handler om alt som lever og gror rundt oss. Livsgrunnlaget vårt i dag og for fremtidige generasjoner.

Som student i et av Norges mest spennende og dynamiske fagmiljøer kan du studere naturens sykluser. Vi ønsker deg velkommen til det levende universitetet i Ås.

Lag ditt eget biogram: http://biogram.umb.no

(6)

Internasjonalt og spesielt studentmiljø Vi har om lag 2900 studenter, hvorav 370 fra andre land enn Norge. Hvert år kommer cirka 600 nye studenter til universitetet. Halvparten av våre studenter er kvinner. Av 850 ansatte er 400 i vitenskapelige stillinger.

Studentfasiliteter Studenthyblene ligger i gang- eller sykkelavstand fra Campus. Vi har eget fotball- og fri-idrettsanlegg, idrettshall og lysløype. I tillegg ligger UMB bare 1,5 km fra det nasjonale roanlegget på Årungen, og du finner mange andre sommer- og vinter-idret- ter i idrettslaget på Ås.

Det sosiale livet Studentmiljøet er oversiktlig og gjør det lett å bli kjent med andre studenter. Studentsamfunnet rommer

70 lag og foreninger. ”Samfunnet” er det sosiale møtestedet og har blant annet en svært aktiv konsertscene med mange attraktive artist-navn året rundt. UKA i Ås går over fire uker hvert andre år og arrangeres neste gang i oktober 2008.

UMB garanterer hybel UMB garanterer første-års studenter hybel det første studieåret i Ås.

Hybelgarantien gjelder alle studenter det første studieåret på Ås, med unntak av norske studenter som starter på 2-årige masterprogram.

Utenlandske studenter som studerer på 2-årige masterprogram, garanteres hybel gjennom hele studieperioden på UMB.

4

E6

E6 E18 E18

Oslo Gardermoen

Ski Ås

Moss

Fredrikstad Sarpsborg Drammen

Horten

(7)

Gradsstrukturen ved UMB

Bachelorgrad Graden bachelor omfatter bestått eksamen i til sammen minst 180 studiepoeng, dvs. 3 år heltidstudie ved ordinær studieprogresjon. I de 180 studiepoeng skal det inngå en fordypning på minst 80 studiepoeng som skal framgå av utdanningsplanen.

Utdanningsplanen utarbeides i samarbeid med studie-veilederen etter opptak. I studiet bør minst 15 studiepoeng være knyttet til ett eller flere selvstendige arbeider.

Søknad for opptak til bachelorgrad sendes gjennom ”Samordna opptak”. Frister for søknad, ettersending av dokumentasjon og svarfrist ved tilbud om studieplass følger de nasjonale frister fastsatt av departementet.

Mastergrad Ved UMB tildeles det både 2 årige og 5 årige mastergrader.

2 årige mastergrader For opptak til masterstudier kreves at søkeren har bachelorgrad, cand. mag. grad eller har gjennomført tilsvarende studieløp med minst 180 studiepo- engs omfang. Mastergraden omfatter bestått eksamen i til sammen minst 120 studiepoeng, dvs. 2 års heltidsstudie ved ordinær studieprogresjon. I studiet skal minst 30 studiepoeng være knyttet til ett selv-stendig arbeid. Det fastsettes i studie-planen for det enkelte mastergrads-program hvilke fagkrav som gjelder for opptak. Normalt innebærer dette at en bachelorgrad i et tilsvarende fagområde ved UMB kvalifiserer for opptak til master. For eksempel kvalifiserer en bachelorgrad i Plantevitenskap til opptak til masterstudier i Plantevitenskap.

Søknad for opptak sendes direkte til UMB.

Søknadsskjema får du ved å henvende deg til UMB eller på internett http://www.umb.no/

lokaleopptak

5 årige mastergrader Ved UMB tildeles 5 årige mastergrader i Landskapsarkitektur, Arealplanlegging, Eiendomsfag, Teknologi og Lektor-utdanning i naturvitenskapelige fag.

Mastergraden omfatter bestått eksamen i til sammen 300 studiepoeng, dvs. 5 års helstids- tudier ved ordinær progresjon.

Søknad for opptak til Master i Landskapsarki- tektur, Arealplanlegging, Eiendomsfag, Teknologi og Lektorutdanningen sendes gjennom ”Samordna opptak”. Frister for søknad, ettersending av dokumentasjon og svarfrist ved tilbud om studieplass følger de nasjonale frister fastsatt av departementet.

Ph.D. Etter å ha fullført en mastergrad ved UMB kan en under visse forutsetninger studere videre i en 3-årig forskerutdanning og få graden Ph.D. Denne graden erstatter Dr.

scient.-graden.

Lærerutdanning Gjennomføring av Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) gir rett til tittelen adjunkt, lektor eller faglærer i grunnskole og videregående opplæring.

Gjennomføring av 5 årig lærer utdanning i naturvitenskapelige fag (LUN) gir rett til tittelen lektor i to av fagene naturfag, biologi, kjemi, fysikk, matematikk og informatikk.

Utdanningen gir også rett til undervisning på grunnskolens ungdoms- og mellomtrinn.

Lån og stipend Statens lånekasse gir lån og stipend etter vanlige regler til alle som er tatt opp ved UMB.

5

(8)

(9)

Bachelor

Akvakultur

Hva blir jeg? Utdanningen gir deg et solid grunnlag for opptak til engelsk masterstudium i akvakultur (Aquaculture) på UMB eller for lignende masterstudier i inn- og utland.

Bachelor i akvakultur gir deg kompetanse for ulike stillinger ved akvakulturanlegg og i fôrindustrien.

Hvorfor studere Akvakultur?

• Det gir en allsidig utdannelse som omfatter fiskebiologi med hovedvekt på avl og ernæring, produksjonsteknikk, infrastruktur og økonomi.

• Akvakulturindustrien er den største eksportnæring i Norge etter olje og større enn samlede fiskerier og er i rivende utvikling. Nesten halvparten av den fisken som konsumeres i verden kommer i dag fra akvakultur, mot ni prosent i 1980.

• Næringen må utvikle nye bærekraftige og lønnsomme produksjonsmetoder, og søker personer med vilje og evne til innovativ tenkning.

7

(10)

Hva lærer jeg?

• avl, ernæring, produksjonsteknikk og økonomi.

• for å få fullt utbytte av disse fagene vil du også ta emner innen kjemi eventuelt fysikk, biokjemi, biologi, matematikk og statistikk.

• du kan ta valgfrie emner innenfor spesi- elle interesseområder, der du for eksempel kan øke kompetansen innen økonomi, ledelse og logistikk.

UMB har et nært samarbeid med Nofima Marin, som har tett kontakt med næringen og stor kontaktflate internasjonalt. Sammen representerer de fagmiljøet som ga forsk- ningsbasisen for det norske eventyret innen fiskeoppdrett. Fra samme fagmiljø har et av Norges sentre for fremragende forskning sprunget ut: Aquaculture protein center (APC).

Oppbygging av studiet:

Du starter med et innføringsemne i akvakultur, med blant annet utferder til akvakulturanlegg i Norge eller utlandet.

Første studieår inneholder også et laboratoriekurs med hovedfokus på produksjon av laks. I tillegg tar du grunnleggende fag som kjemi og/eller fysikk og ex.phil.

I andre studieår lærer du statistikk og økonomi, i tillegg til biologiske fag. I det tredje og siste studieåret bygger du videre på ernæring og noe mer tekniske fag. Siste året har du også anledning til å velge flere valgfrie fag der du kan bygge opp din egen individuelle profil.

Veien videre:

Bachelorgraden gir deg et godt utgangspunkt for videre masterstudier i Akvakultur (Aquaculture). Du kan også søke på lignende masterstudier i inn- og utland.

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ/ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/(2KJ + 3BT)/(2BI + 3BT)*

* UMB godkjenner også 3NA

For elever fra Kunnskapsløftet: Generell studiekompetanse + R1/(S1+S2) + Matematikk (R1+R2)/Fysikk (1+2)/ Kjemi (1+2)/ Biologi (1+2)/ Informasjonsteknologi (1+2)/ Geofag (1+2)/ Teknologi og forskningslære (1+2)

Vite mer?

• Informasjon om opptak, spørsmål om studiene ved UMB, boliger mm.:

Studentenes InformasjonsTorg (SiT) tlf.: 64 96 61 00

e-post: [email protected] internett: http://www.umb.no/sit

• Faglige spørsmål og valg av emner mm.:

Studiekonsulenter Marit Ensby

tlf.: 64 96 51 26

e-post: [email protected] Megumi Ohta Fog

tlf.: 64 96 51 54

e-post: [email protected]

8

(11)

Akvakultur - 180 sp

Kode Emne Studiepoeng

Obligatoriske emner 125

akx100 Akvakultur 10

tat101 Akvakultur laboratoriekurs 10

kjb200 Biokjemi 10

kjm100** Generell kjemi 10

hfx201 Dyrefysiologi 10

mat100** Brukerkurs i matematikk 10

phi100 Examen philosophicum 10

hfe200 Generell husdyr- og fiskeernæring 10

tat201 Hurtigmetoder for måling av miljøtekniske

parametre, laboratoriekurs 5

bus100 Innføring i foretaksøkonomi 5

tat211 Produksjonsteknikk i akvakultur 10

stat100 Statistikk 10

tat254 Akvakultur produksjon 5

Minst en av

fys100 Fysikk og natur 10

kjm100 Generell kjemi 10

Valgfrie emner

Kommentar: 60 stp er helt valgfritt. Det anbefales at alle tar KJM100 og FYS100. Noen aktuelle valgfag: Innføring i ernæring (HFE100), organisk kjemi (KJM110), generell økologi (ECOL100), Genetikk introduksjonskurs (BIO120), Driftregnskap og budsjettering (BUS210), fritt emne er også aktuelt http://www.umb.no/sit/Norskeskjema/frieemneavtale.doc

**Obligatorisk bare for de som ikke har 3MX (R2) og 3KJ (Kjemi 2) fra videregående skole.

* med forbehold om endringer

For full oversikt over emner, emnekoder og studiepoeng: www.umb.no/studier

Oppbygging av studiet*

9

(12)

(13)

Bachelor

Biologi

Hva blir jeg?

• Du får kompetanse til stillinger innen offentlig forvaltning, i naturvernorganisasjoner og i næringslivet.

• Du kan ta masterstudier i biologi med mange ulike spesialiseringer.

• Med påbygning i pedagogikk kan du få undervisnings- kompetanse i biologi.

Hvorfor studere Biologi?

• Du lærer om hvordan levende organismer fungerer, fra gener i den enkelte celle til naturens store samspill.

• Du ser at kunnskap om biologi er i stadig utvikling og at den vil få stor betydning for samfunnet i årene som kommer.

• Du vil bidra til å utvikle bærekraftig mat- og annen biologisk produksjon.

11

(14)

Hva lærer jeg?

• om hvordan levende organismer har utvi- klet seg gjennom evolusjon og seleksjon.

• om biologisk mangfold og de store sam- menhengene i naturen.

• om hvordan vi, ved å studere arvestoffet og aktive gener, forstår stadig mer om hvordan levende organismer fungerer. Du vil lære hvordan gener kan skrus av og på og hva som påvirker disse mekanismene.

• å kjenne igjen ulike grupper av planter og dyr, om deres oppbygning helt ned på cel- lenivå og deres levevis, fysiologi og krav til miljøet.

• en god forståelse for samspillet i naturen, og hva som kan påvirke dette.

• å se kritisk på genetiske, fysiologiske og økologiske problemstillinger.

Som modeller for studier bruker vi ikke bare viltlevende planter og dyr, men også kulturplanter, husdyr og mikroorganismer av betydning for matens kvalitet og sunn- het. Kunnskapen fra alt dette er viktig for hvordan vi forvalter naturen og løser mil- jøproblemer. Du er med på forelesninger, øvinger, utferder, gruppearbeid og feltkurs.

Du vil jobbe både selvstendig og i gruppe og vil måtte forholde deg til tidsfrister. Vi leg- ger særlig vekt på at du skal studere emner som lærer deg å omsette teori til praksis.

Oppbygging av studiet: Første del av be- står av et innføringsemne i biologi, examen philosophicum, grunnleggende matematikk og andre emner fra naturvitenskapelige fag.

Dermed får du en bredde i studiet å bygge videre på. Deretter kan du begynne den spesialiseringen du vil ha.

Veien videre: Aktuelle masterstudier ved UMB er Biologi, Økologi, Mikrobiologi, Bioteknologi, Miljø- og naturressurser, Naturforvaltning og Plantevitenskap.

Opptakskrav: Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/

(2KJ+3BT)/(2BI+3BT)*

*UMB godkjenner også 3NA

For elever fra Kunnskapsløftet: Generell studiekompetanse + R1/(S1+S2) + Mate- matikk (R1+R2)/Fysikk (1+2)/ Kjemi (1+2)/

Biologi (1+2)/ Informasjonsteknologi (1+2)/

Geofag (1+2)/ Teknologi og forskningslære (1+2)

Vite mer?

Studieveileder Charlotte Bless tlf.: 64 96 60 52

12

(15)

Oppbygging av studiet*

Biologi - 180 sp

Obligatoriske emner

phi100 ex phil 10

bio100 Cellebiologi 5

bio120 Genetikk introduksjonskurs 5

bio121 Øvingsemne i genetikk 5

bio130 Generell mikrobiologi I 5

bio140 Innføringsemne i biologi 5

zool100 Generell zoologi 5

bot100 Plantediversitet 5

bot130 Grunnleggende plantefysiologi 5

ecol100 Grunnleggende økologi 5

hfx209 Evolusjonsbiologi 10

minst en av

bio210 Molekylærbiologi 10

bio220 Eukaryot molekylærbiologi 10

gen220 Genetisk grunnlag for biodiversitet 10

minst en av

math100 Brukerkurs i matematikk 10

math111 Kalkulus 10

Studieretning: Økologi, Evolusjon og Biodiversitet Emner i Økologi, Botanikk, Zoologi, Etologi Studieretning: Fysiologi, Celle- og molekylærbiologi

Emner i dyrefysiologi / plantefysiologi / mikrobiologi, kjemi, bioteknologi, molekylærbiologi

Valgfrie emner 20-30

13

(16)

(17)

Bachelor

Bioteknologi

Hva blir jeg?

• Studiet kvalifiserer for opptak til masterprogrammene i bio- teknologi, mikrobiologi og bioinformatikk. Med ekstra fordyp- ningsfag kan du ta masterstudier i matvitenskap eller kjemi.

• Du kan arbeide innen medisin, miljø, matvareproduksjon eller kjemisk industri.

• Med tilleggsutdannelse i pedagogikk kan du bli lærer.

Hvorfor studere Bioteknologi?

• Du forstår samspillet mellom gener, proteiner og karbohy- drater i levende organismer.

• Alle biologiske fag bygger på kompetanse fra molekylærbio- logi og bioteknologi.

• Det er et viktig fag innen medisin, helsefag, matvarepro- duksjon, miljøspørsmål og ressursforvaltning.

Studiet har høy kvalitet, i følge en internasjonal evaluering i 2008.

15

(18)

Hva lærer jeg?

Du får en solid basis innen kjemi, genetikk, biokjemi, mikrobiologi og molekylærbiologi. Det gjør deg godt kvalifisert for videre masterstudier. Du deltar i teoretiske og praktiske studier av alle bestanddeler i en levende celle eller et vev. Du lærer hvordan organismer utvikler seg i ulike miljøer, hvordan de omsetter stoffer og om samspillet mellom forskjellige organismer. Noen biokjemiske stoffer deltar i naturlig utvikling, andre er sykdomsfrem- kallende. Kunnskap om dette gjør at det kan lages nye produkter og organismer: Planter kan gjøres mer motstandsdyktige, mikroorganismer kan produsere f. eks. antibio- tika, insulin og vaksiner, fisk kan bedre utnytte fôret, avfallsprodukter kan utnyttes ved bruk av enzymer. Matindustrien har lenge brukt bioteknologi i produksjon av for eksempel ost, yoghurt, øl og spekemat.

Bioteknologi forventes å bli et av de største vekstområdene i dette århundret.

Du får en innføring i bioteknologifag allerede det første året, ved siden av de grunnleggende realfagene. Bioteknologistudiet består av både teori og praksis, og mye undervisning foregår i laboratoriet. Du undervises av forskere med spisskompetanse innen sitt fagområde.

Oppbygging av studiet:

Studiet har tre retninger: bioteknologifag, biokjemi og bioinformatikk. Første studieår er tilnærmet likt for alle, med innføringsemne i bioteknologi, cellebiologi, generell kjemi, fysikk, matematikk, og examen philosophicum.

I andre og tredje studieår bygges alle retninger ut med grunnemner i mikrobiologi,

genetikk, statistikk og organisk kjemi, samt påbygningsemner i biokjemi, molekylærbio- logi og bioinformatikk.

Retning bioteknologifag gir spesialisering innen genetikk, biokjemi, molekylærbiologi, mikrobiologi.

Retning biokjemi har fysikalsk og utvidet organisk kjemi i tillegg til bioteknologifag.

Retning bioinformatikk gir spesialisering innen programmering, statistikk og matematikk.

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ/ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/

(2KJ+3BT)/(2BI+3BT)*

*) UMB godkjenner også 3NA

For elever fra Kunnskapsløftet: Generell studiekompetanse + R1/(S1+S2) + Matematikk (R1+R2)/Fysikk (1+2)/ Kjemi (1+2)/ Biologi (1+2)/ Informasjonsteknologi (1+2)/ Geofag (1+2)/ Teknologi og forskningslære (1+2)

Vite mer?

Studieveileder Janne Beate Utåker tlf.: 64 96 58 25

[email protected]

16

(19)

Oppbygging av studiet*

Bioteknologi - 180 sp

Obligatoriske emner

bio101 Introduksjon i bioteknologi 5

phi100/101 Examen philosophicum 10

kjm110 Organisk kjemi 10

kjb200 Biokjemi 10

bin210 Introduksjon i bioinformatikk 10

kjb210 Eksperimentell og anvendt biokjemi 10

Minst en av

math111 kalkulus 1 10

Retninger: Emner:

Bioteknologifag Genetikk, biokjemi lab.,

molekylærbiolog lab., mikrobiologi 30-40 Biokjemi Genetikk, biokjemi lab., molekylærbiologi

lab., fysikalsk kjemi, utvidet organisk kjemi, mikrobiologi

Bioinformatikk Informatikk, statistikk, matematikk ,

genetikk 45

17

(20)

(21)

Bachelor

Energi- og miljøfysikk

Hva blir jeg? Mange fortsetter med et masterstudium. På UMB kan du velge mellom Fornybar energi, Biologisk fysikk, Biometeorologi og klimafysikk, Anvendt matematikk, Bioinfor - matikk eller gå over til siv.ing.-studier. Kandidatene som velger å gå direkte ut i arbeidslivet får stillinger innenfor offentlig forvalt- ning og privat næringsliv knyttet til realfag og fornybar energi, og noen blir fysikk- og matematikklærere.

Hvorfor studere Energi- og miljøfysikk?

• Du er interessert i fysikk, matematikk, fornybar energi og klima- og miljøspørsmål

• Du vil lære om de fysiske prosessene i naturen og metodene vi bruker for å forstå dem, om klimafysikk og om moderne energiteknologi

• Du vil studere i et fagmiljø som er levende opptatt av hvordan verden skal løse sine energi- og miljøproblemer

19

(22)

Hva lærer jeg?

Du får en bred realfaglig plattform innen matematiske realfag (fysikk, matematikk, statistikk og informatikk) med hovedvekt på fysikk og matematikk. Som spesialisering lærer du om omfang og varig- het av energiressurser, energiproduserende og energiforbrukende prosesser, energitran- sport, ulike måter å lagre og fordele energi på og hvilke muligheter en har til å dekke jordas framtidige behov for energi. Du lærer om de viktigste fornybare energiressursene, sol, vind, bio og vann m.fl. og i tillegg tradi- sjonelle karbonbaserte energiressurser (olje, gass, kull) og atomkraft. Du lærer også om radioaktivitet, stråling og biologiske effekter av stråling og om atmosfæren, klima og klimaendringer.

Oppbygging av studiet:

Første år inneholder ex.phil. og innføring i fysikk, matematikk og statistikk. Andre år fortsetter med mer fysikk og matematikk pluss litt grunnleggende kjemi og informatikk. Tredje år avslutter du med emner i energifysikk, miljøfysikk og klimafysikk. Innen fysikk får du da til sammen en fordypning på minst 80 sp. Dersom du i løpet av studiet finner ut at du er mer interessert i matematikk og statistikk, kan du istedenfor ta en fordypning på 80 sp i disse fagene.

Bachelor i energi- og miljøfysikk ved UMB er et klassisk Bachelor of Science-studium, slik du finner det på universiteter over hele verden. Det betyr at det er svært godt egnet for å ta et semester av studiet ved et utenlandsk universitet.

Veien videre

Ved UMB gir studiet deg muligheter til å fortsette med mastergrad i Fornybar energi, Biologisk fysikk, Compu- tational biology (engelskspråklig studium), Biometeorologi og klimafysikk, Anvendt matematikk og Bioinformatikk. Du er også kvalifisert for tilsvarende studier ved universiteter verden over.

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + R1/(S1+S2) + Matematikk (R1+R2)/

Fysikk (1+2)/ Kjemi (1+2)/ Biologi (1+2)/

Informasjonsteknologi (1+2)/ Geofag (1+2)/

Teknologi og forskningslære (1+2) For elever med eksamen fra videregå- ende skole før Kunnskapsløftet: Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ/ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/(2KJ + 3BT)/(2BI + 3BT) UMB godkjenner også 3NA

Vite mer?

Studieveileder Rune Grønnevik tlf.: 64 96 54 07

[email protected] Bachelor Energi- og miljøfysikk

Hvorfor studere Energi- og miljøfysikk?

Hva blir jeg?

Hva lærer jeg?

Oppbygging av studiet:

Opptakskrav:

20

(23)

Energi- og miljøfysikk - 180 sp

Emne Studiepoeng

Ex.phil og oppstartsemner 20

Fysikk 30

Matematikk 30

Informatikk og statistikk 30

Kjemi og biologi 20

Velg ett av følgende fagområder 50

Energi- og miljøfysikk 50

Matematikk og fysikk 50

Matematikk, statistikk og informatikk * 50

* I denne studieguiden er det bare spesialisering innen fagområdet “Energi- og miljø- fysikk” som er presentert. Men det tilbys også spesialiseringer rettet mot matematikk, statistikk og informatikk.

Studiet planlegges og tilpasses individuelt i samarbeid med studieveileder og fagmiljøet For full oversikt over emner, emnekoder og studiepoeng: www.umb.no/studier

Oppbygging av studiet

21

(24)

(25)

Bachelor

Fornybar energi

Hva blir jeg? Du blir kvalifisert for flere master- programmer både ved UMB og andre studiesteder.

Utdannelsen gir god bakgrunn til jobb i energibedrifter, konsulentselskap, organisasjoner og offentlig forvaltning med oppgaver innen fornybar energi.

Hvorfor studere Fornybar energi?

• Klimaendringene og behovet for alternativ energi skaper stort behov for mer kunnskap og tverrfaglig kompetanse.

• Du får en helhetlig kompetanse innen fornybar energi, med vekt på bioenergi og areal- og ressursforvaltning knyttet til ulike energiformer. Variert fagfelt med behov for kunnskap både om biologi, miljø- og arealforvaltning, økonomi og teknologi.

23

(26)

Hva lærer jeg? Du får bred kunn- skap om planlegging, produksjon og foredling av fornybare energiressurser.

Du lærer om areal-og miljøforvaltning, og om forebygging av konflikter knyttet til arealkrevende energiressurser som bioenergi, vindenergi og vannkraft/

småkraft. Med et solid tverrfaglig fundament skal du kunne kombinere kunnskap fra ulike fagområder som miljø og naturforvaltning, økonomi, arealplanlegging, miljøjus og biologiske prosesser. Du skal forstå verdikjeder og planleggingsprosesser knyttet til fornybare energiressurser, og kunne arbeide med problemstillinger knyttet til økonomi, areal og miljø ved produksjon og foredling av fornybar energi.

Oppbygging av studiet: Under- visningen baseres på forelesninger, oppgaveløsning, ekskursjoner og øvelser.

Forståelse for samarbeid på tvers av fagområder er viktig. Derfor legges det stor vekt på semesteroppgaver og grup- pearbeid med praktiske problemstillin- ger, som gir mulighet for å kombinere kunnskap fra flere fagområder. Dermed får du god trening i å samarbeide, løse problemer og presentere resultater. Vi oppfordrer våre studenter til å ta et

semester i utlandet, og er behjelpelig med å tilpasse dette til ditt studie.

Studieprogrammet har en egen studie- veileder som hjelper med å tilrettelegge studiet ut fra dine ønsker.

Opptakskrav: Generell studie- kompetanse.

Vite mer?

• Informasjon om opptak, spørsmål om studiene, boliger mm.:

Studieveileder Christina Qvam Heggertveit tlf.: 64 96 57 26 / 64 96 58 00

e-post: [email protected] www.umb.no/ina

24

(27)

Oppbygging av studiet*

Fornybar energi- 180 sp

Obligatoriske emner

apl102 Arealplanlegging, introduksjonsemne 5

apl201 kommunal planlegging 5

bot130 grunnleggende plantefysiologi 5

bus100 grunnleggende foretaksøkonomi 5

bus210 driftsregnskap og budsjettering 10

ecn110 innføring i samfunnsøkonomi – mikro 5

ecn170 miljø- og ressursøkonomi 5

ecol100 grunnleggende økologi 5

forn200 energisystemer og teknologi 10

forn210 bioenergi 5

fys100 fysikk og natur 10

jus100 juridisk metode og norsk rettssystem 5

jus220 regulerings- og miljørett i 5

kjm100 generell kjemi 10

math100 brukerkurs i matematikk 10

mina100 energi, miljø og naturressurser 10

natf200 vern og forvaltning av norsk natur 5

phi100 examen philosophicum 10

skog100 skogforvaltning 10

stat100 statistikk 10

Valgfrie emner 35

25

(28)

(29)

Bachelor

Geomatikk

kart, satellitter og 3d-modellering

Hva blir jeg? Kompetanse i geomatikk er etterspurt i mange ulike deler av næringslivet og offentlig sektor. Du vil kunne gå rett inn i produksjon og konsulentarbeid i mange ulike stillinger, nær sagt overalt i verden. Søk på nettet etter geomatikk/geomatics, og finn veldig mye.

Hvorfor studere Geomatikk?

• Et opplagt valg hvis du er interessert i kart,

webapplikasjoner, teknologi, 3D-spill eller lignende

• Kompetansen er meget etterspurt i arbeidslivet

• Kart og geografisk informasjon er en viktig del av alles hverdag, ikke minst den digitale. GPS i bil, båt, via internett eller på mobiltelefon er noen eksempler

27

(30)

Hva lærer jeg? Geomatikk er et sammen- satt fagfelt som blant annet bygger på geofag fra videregående skole.

Geodesi tar for seg jordas form og størrelse og spiller en viktig rolle for satellitter, som med millimeters nøyaktighet kan fastslå posisjoner på jordoverflaten.

Anvendelsen av GPS-teknologi er i dag ”overalt” og stadig økende.

Digitale bilder fra fly og satellitter er grunn- laget for kartlegging av jordoverflaten, og er viktige for overvåking av miljø og naturressurser.

Fotogrammetri og satellittkartlegging bruker de samme metoder som for eksempel 3D-visua- lisering og modellering til dataspill.

Geografisk informasjonsbehandling omfatter både innsamling, lagring, analyse og presen- tasjon av kart/geodata og annen informasjon. Mange beslutninger i forvaltning og næringsliv baseres på dette, blant annet innen arealplanlegging.

UMB har en lang tradisjon innen geomatikk, og er det studiestedet i Norge som gir best mulighet for en tilstrekkelig bakgrunn innenfor de nevnte fagområder. Du vil få nær kontakt med de som jobber med geomatikk i næringsliv og det offentlige, og vil være godt forberedt på arbeidslivet.

Oppbygging av studiet:

Grunn- leggende emner i geomatikk tas samtidig med realfag (matematikk, fysikk, informatikk og statistikk) i studiets første del.

Økonomi og samfunnsfag inngår som et

supplement til teknologi- og realfagene. For enkelte videregående emner i geomatikk kan det være aktuelt med fordypning innen noen av realfagene. Studiet kan avsluttes med en bacheloroppgave innen valgt fag- område.

Veien videre:

Geomatikk gir deg et godt utgangspunkt for det 5-årige masterstudiet i geomatikk ved UMB. Ved bevisst bruk av valgfrie emner kan du også få kompetanse til å søke beslektede masterstudier ved UMB eller andre universiteter.

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ.

For elever fra Kunnskapsløftet: Generell studiekompetanse + R1/(S1+S2)

Det tas opp 20 studenter hvert år.

Vite mer?

• Informasjon om opptak, spørsmål om studiene, boliger mm.:

e-post: [email protected] Internett: http://www.umb.no/ sit

Studieveileder Rune Grønnevik tlf.: 64 96 54 07

28

(31)

Oppbygging av studiet*

Geomatikk - 180 sp

Emne Studiepoeng

Ex.phil og oppstartsemner 20

Samfunnsfag og økonomi 10

Fysikk 20

Matematikk 30

Informatikk og statistikk 20

Landmåling 35

Bildebehandling/fotgrammetri 15

GIS 10

Valgfrie emner i geomatikk 20

Studiet planlegges og tilpasses individuelt i samarbeid med studieveileder og fagmiljøet

For full oversikt over emner, emnekoder og studiepoeng:

www.umb.no/studier

Tidligere student

Linn Fritsvold

Konsulent Geodata AS

Fortell om jobben du har nå?

Etter også å ha tatt Master i Geomatikk ved UMB, ble jeg trainee og siden kon- sulent med geografiske data og GIS som arbeidsområde. Siden februar 2008 har jeg vært fast utleid til StatoilHydro. De bruker GIS innenfor mange områder, og jeg bistår geologer og geofysikere.

Hva vil du si om utdannelsen fra UMB? Den er en god grunnmur for meg og kan gi jobb i mange bransjer både i privat og offentlig sektor - forskning, offshore, IT, bygg og anlegg, fjernmåling, landmåling etc. Geomatikk-jobber er dessuten svært varierte, og det er mangel på denne kompetansen i jobbmarkedet.

Hvordan var studiemiljøet og fagfolkene på UMB? Geomatikk består av ulike fagfelt som GIS, geodesi, landmåling, fjernmåling og kartografi.

Fagfolkene på disse områdene er svært dyktige, og siden miljøet er såpass lite gir det et bra læringsmiljø for studentene.

Foreleserne bryr seg om studentene sine.

UMB er et utrolig bra studiested hvor du kan være deg selv og være med på det du vil.

Oppbygging av studiet*

29

(32)

(33)

Bachelor

Husdyrvitenskap

Hva blir jeg? Du er kvalifisert til å jobbe med sports- og familiedyr og innen moderne konvensjonelt eller økologisk husdyrhold. Med pedagogisk tilleggsutdannelse kan du undervise i realfag og naturbruksfag i grunnskole og

videregående skole. Videre masterstudier ved UMB eller ved universiteter i inn- og utland er mulig.

Hvorfor studere Husdyrvitenskap?

• Du er interessert i biologi og dyr, og samspillet mellom dyr og mennesker.

• Du mener det er viktig å produsere god og sikker mat som melk og kjøtt.

• Du vil være med på å skape et best mulig miljø for produksjons- og kjæledyr.

• Du lærer praktisk og teoretisk husdyrhold av den fremste ekspertisen i Norge

31

(34)

Hva lærer jeg? Du lærer hvordan du skal holde dyrene friske gjennom utvelgelse av de beste dyrene, riktig fôring og tilrettelegging av miljøet. Husdyravl og husdyrernæ- ring bygger på fag som genetikk og moleky- lærgenetikk, anatomi og fysiologi, kjemi og biokjemi. Tilrettelegging av miljøet bygger på dyreatferd og dyrevelferd.

Gjennom bachelorstudiet får du innsikt i moderne husdyrproduksjon. Her inngår selvstendig produksjonsplanlegging, som kan være rettet mot konvensjonelt eller øko- logisk jordbruk, som begge kan kombineres med ”grønn omsorg” og fokus på samspill mellom dyr og mennesker.

Bachelorstudiet i husdyrvitenskap kan også kombineres med eksempelvis innovasjon i landbruket, bygningsteknikk, økonomi, jus, pedagogikk og språk.

Oppbygging av studiet: Du starter med et innføringsemne i husdyrvitenskap, som også inneholder utferder til ulike hus- dyrprodusenter. Første studieår omfatter i tillegg grunnleggende fag som kjemi, statistikk, ex.phil, og grunnleggende etologi (atferd).

I andre studieår følger genetikk, moleky- lærgenetikk, biokjemi og dyrefysiologi.

Tredje studieåret gir en solid innføring i avl og ernæring. I løpet av de tre årene blir det også plass til en del valgfrie emner, gjerne i kombinasjon med et semester i utlandet.

Veien videre: Ved hjelp av Norges beste ekspertise innen husdyrbruk vil du få mulighet til å få en god forståelse for det å drive

husdyrbruk i praksis. Gjennom dette studiet gir vi deg også muligheten til å få en grundig forståelse for de prosessene som foregår, noe som gjør deg godt egnet til en jobb innen rådgivningstjenesten. Bachelorgraden vil gi deg et godt utgangspunkt for videre masterstudier i ulike studieretninger innen husdyrvitenskap. Du vil også kunne søke opptak til det engelskspråklige masterstudiet i Feed Manufacturing Technology eller lignende masterstudier i inn- og utland.

Opptakskrav: Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ/ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/

(2KJ + 3BT)/(2BI + 3BT)*

Vite mer?

e-post: [email protected] Internett: http://www.umb.no/

Studiekonsulenter:

Marit Ensby, tlf.: 64 96 51 26 e-post: [email protected] Megumi Ohta Fog, tlf.: 64 96 51 54 e-post: [email protected]

32

(35)

Oppbygging av studiet*

Husdyrvitenskap - 180 sp

hfx110 Innføring i husdyrvitenskap 10

bio121 Øvingsemne i genetikk 5

het100 Etologi I -Grunnleggende atferdsbiologi 5

het101 Innføring i husdyretologi og husdyrmiljø 5

kjm100** Generell kjemi 10

kjb200 Biokjemi 10

hfa100 Innføring i husdyravl 5

hfa200 Generell husdyravl 10

hfe200 Generell husdyr- og fiskeernæring 10

hfm200 Molekylærgenetikk innen husdyrbruk og akvakultur

5

math100** Brukerkurs i matematikk 10

Valgfrie husdyr-emner 40

Valgfrie emner 30

**Obligatorisk bare for de som ikke har 3MX (R2) og 3KJ (Kjemi 2) fra videregående skole.

33

(36)

(37)

Bachelor

Kjemi

Hva blir jeg?

• Du kan arbeide innen kjemi, bioteknologi, miljø, medisin, farmasøytisk industri, samt i prosess- og oljeindustri og matproduksjon.

• Med pedagogisk tilleggsutdannelse blir du lærer. Med ekstra fordypningsfag kan du søke masterstudier i bioteknologi, mikrobiologi eller matvitenskap.

Hvorfor studere Kjemi?

• Du lærer om stoffene vi selv og omgivelsene er bygd opp av.

• Du forstår hvordan miljøforurensninger påvirker natur og mennesker.

• Kjemi et svært viktig grunnlag for forskning innen biologi, medisin, farmakologi og bioteknologi.

35

(38)

Hva lærer jeg? Bachelorgraden består av de klassiske emnene; generell, organisk, uorganisk, analytisk og fysi- kalsk kjemi, samt biokjemi. Dette gir deg undervisningskompetanse i kjemi.

Ved UMB er kjemien nært knyttet opp mot naturstoffkjemi og miljøkjemi. I tillegg til fordypningen i kjemi kan du velge fordypning i bioteknologi, som gir større bredde ved jobbsøking og kvalifiserer deg for opptak til master i bioteknologi. Dette gjelder også for matvitenskap.

Kjemi er en av de klassiske naturfagsdi- siplinene som er solid rotfestet i mange deler av norsk og utenlandsk industri.

Ved siden av teoretiske emner innehol- der kjemifagene ved UMB mye praktisk laboratoriearbeid. Denne praksiskunn- skapen er meget verdifull og ettertrak- tet i arbeidslivet.

Alle som underviser i kjemi ved UMB er forskere med spisskompetanse innen hvert sitt fagområde.

Oppbygging av studiet: Første stu- dieår: innføringsemne i bioteknologi, generell kjemi, matematikk, fysikk, statistikk og examen philosophicum. I andre og tredje år bygges studiet ut med grunnemner i organisk, uorganisk, ana- lytisk og fysikalsk kjemi, samt biokjemi.

Veien videre: Bachelorgraden kva- lifiserer for opptak til masterstudier i kjemi. Med ekstra fordypningsfag kan du også kvalifisere deg til masterstudier i bioteknologi eller matvitenskap.

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ/ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/ (2KJ+3BT)/(2BI+3BT)*

Biologi (1+2)/ Informasjonsteknologi (1+2)/ Geofag (1+2)/ Teknologi og forskningslære (1+2)

Vite mer?

Studieveileder: Janne Beate Utåker tlf.: 64 96 58 25

36

(39)

Oppbygging av studiet*

Kjemi - 180 sp

Obligatoriske emner

bio101 Introduksjon i kjemi og bioteknologi 5

kjm210 Utvidet organisk kjemi 20

kjm120 Uorganisk kjemi 10

kjm240 Analystisk kjemi 10

kjm130 Fysikalsk kjemi 10

kjb200 Biokjemi 10

I tillegg 10 sp valgfrie kjemiemner (innen Miljøkjemi eller Biokjemi).

37

(40)

(41)

Bachelor

Landskapsingeniør

Hva blir jeg? Du vil kunne lede strategisk og praktisk arbeid knyttet til bygging, drift, vedlikehold og skjøtsel av grøntanlegg og naturområder i privat eller offentlig tjeneste. Andre oppgaver er å skape utemiljøer og forvalte slike områder til glede for befolkningen. Du kan utarbeide anbudsdokumenter, kontrakter og kvalitetssikringssystemer.

Hvorfor studere Landskapsingeniør?

• Du er interessert i natur, teknikk, økonomi, prosjektstyring og arbeidsledelse.

• Omgivelsene er sentrale for menneskers helse og livskvalitet.

• Du vil anlegge og forvalte boligområder, byrom, større offentlige anlegg, idrettsanlegg, friluftsområder, kulturlandskap og alle bygde grøntanlegg.

39

(42)

Hva lærer jeg? Du lærer hvordan prosjekter for uteanlegg skal gjennom- føres, fra anbud til opparbeidelse.

Studiet vektlegger god utforming, opparbeidelse og forvaltning av parker, torg, plasser, veganlegg, boliger, parker, kirkegårder og friluftsområder.

Utdannelsen gir grunnlag for toårig masterstudium i plantevitenskap/grønt- miljø ved UMB, eller ettårig masterstu- dium innen Urban forestry & Urban greening ved Københavns Universitet.

Oppbygging av studiet: Landskaps- ingeniørutdannelsen er treårig.

De to første årene i studiet (120 studi- epoeng) gir en basisinnføring med vekt på landskaps- og forvaltningsfag. Paral- lelt vektlegges konstruksjoner, teknik- ker, materialer og dataverktøy, samt kunnskaper om geologi, jordbunnsfor- hold og vegetasjon.

I det siste året (60 studiepoeng) får studentene muligheter til å fordype seg innen systemer for driftsplanlegging og økonomistyring, etablering og skjøtsel, plantevern, og park og grøntanleggstek- nikk.

I løpet av studietiden er det også gitt rom for poenggivende praksis.

Opptakskrav: Generell studie- kompetanse.

Vite mer?

studieveileder: Anne Svinddal tlf.: 64 96 50 91

[email protected]

40

(43)

Oppbygging av studiet*

Landskapsingeniør - 180 sp

Obligatoriske emner

geo100 Geologi 10

gmlm105 Kart og landmåling 5

jord160 Introduksjon om jord 5

laa121 Landskapsingeniørfag, innføring 10

laa216 Konstruksjonsteknikk 10

laa221 Grøntanleggsforvaltning 5

laa231 Grøntanleggsforvaltning II 10

laa233 Gøntanleggsforvaltning III, prosjektstyring og - ledelse

15

lad101 Landskapsdata I 5

phg110 Landskapsplanter økologi og fysiologi 15

phg213 Landskapsplanter 10

phg215 Landskapsplanter - etablering og

skjøtsel 10

plv210 Plantevern 10

tht100 Kommunalteknikk 5

tht200 Vannteknikk 10

tmpa220 Park- og grøntanleggsteknikk, nyanlegg

og skjøtsel 10

41

(44)

(45)

Bachelor

Matvitenskap

Hva blir jeg? Graden kvalifiserer for opptak til master - studier i blant annet Matvitenskap, Bioteknologi og Mikro- biologi. Du kan få arbeid i næringsmiddelindustrien, enten med matproduksjon eller i kontrollaboratorier. Du kan også arbeide i Mattilsynet, som har økende fokus på kvalitetskon- troll og hygiene i næringsmiddel- og restaurantbransjen.

Hvorfor studere Matvitenskap?

• Du forstår hvordan trygg, sunn og god mat framstilles.

• Du lærer å utvikle og produsere framtidens mat.

• Du lærer om sammenhengen mellom mat, helse og ernæring.

• UMB og Ås er Norges ledende miljø for matforskning med 150 års tradisjon for dette.

43

(46)

Hva lærer jeg?

Bachelorstudiet i Mat- vitenskap har to valgmuligheter:

1. Produksjon og utvikling av næringsmidler.

Her lærer du å produsere mat for nærings- middelindustrien. Gjennom introduksjons- emnet får du allerede det første året en smakebit på hva matvitenskap er. Du lærer hvordan nærings- og nytelsesmiddelindus- trien tilfredsstiller krav til matkvalitet fra myndigheter og forbrukere.

2. Mat og helse. Denne spesialiseringen er basert på et samarbeid mellom fagmiljøer innen helse, ernæring og teknologi. I tillegg til å lære om produksjonsprosessene, får du kunnskap om helsefremmende egenskaper i maten. Du blir kvalifisert til videre studier innen mat og helse.

Oppbygging av studiet: Første studieår starter med introduksjonsemne, grunnleggende ernæring, matematikk, kjemi, fysikk, statistikk og ex.phil. Det andre og tredje året studerer du organisk kjemi, mikrobiologi, biokjemi, næringsmiddelkjemi, råvarekunn- skap, teknologi og kvalitet og hygiene. Du spesialiserer deg innen Produksjon og utvikling av næringsmidler eller Mat og helse ved å velge relevante emner.

Veien videre: Bachelorgraden gir deg et godt utgangspunkt for å søke til videre masterstudier i Matvitenskap ved UMB. Du kan også søke på lignende masterstudier eller relevante jobber i inn- og utland. Ved bevisst bruk av valgfrie emner vil du også kunne få

kompetanse som gjør det mulig å søke opptak til andre nærliggende mastergrader (for eksempel Mikrobiologi) ved UMB, eller andre universiteter.

Opptakskrav: Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ/ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/

(2KJ+3BT)/(2BI+3BT) *

Vite mer?

Studieveileder Grethe Kleven tlf.: 64 96 58 26

44

(47)

Oppbygging av studiet*

Matvitenskap - 180 sp

Obligatoriske emner

mvi100 Introduksjon i matvitenskap 5

hfe100 Innføring i ernæring 5

fys 100 Fysikk og natur 10

kjm110 Organisk kjemi 10

kjb200 Biokjemi 10

kjb210 Eksperimentell og anvendt biokjemi 10

mvi230 Matvaretrygghet- og hygiene 10

mvi220 Næringsmiddelmikrobiologi 5

Minst en av

math111 Kalkulus 1 10

Studieretninger

Produksjon og utvikling av næringsmidler

mvi240 Sensorisk analyse og forbrukerforståelse 5

mvi261 Varme og kuldeteknikk 5

mvi270 Melk som råvare 5

mvi271 Kjøtt og fisk som råvare 5

mvi272 Matplanter 5

mvi281 Næringsmiddelteknologi 20

Mat og helse

mvi281A Næringsmiddel/prosessteknologi 10

Minst to av

mvi27o Melk som råvare 5

mvi271 Kjøtt og fisk som råvare 5

mvi272 Matplanter 5

Valgfrie emner

45

(48)

(49)

Bachelor

Miljø og naturressurser

Hva blir jeg?

• Konsulent og tekniker i private firmaer eller offentlige etater, som arbeider med utslipp, rensing, risikovurdering eller bio- energi, samt i interesseorganisasjoner innen natur og miljø.

• Med en påbygning innen journalistikk kan du bli en kom- petent miljøjournalist.

• Du er kvalifisert til videre masterstudier.

Hvorfor studere Miljø og naturressurser?

• Du ønsker å jobbe med miljøvern og bærekraftig ressursforvaltning (geo- og vannressurser).

• Du vil forstå samspillet mellom biologiske, geologiske og kjemiske prosesser i naturen.

• Riktig bruk av naturressurser og redusert forurensing er blant de største utfordringene verden står overfor i dag.

47

(50)

Hva lærer jeg?

Fagene geologi, jord og vann gir deg en sentral forståelse av hva som skjer når miljøet utsettes for ulike inngrep og påvirkninger. Du får et nødven- dig grunnlag i matematikk, kjemi, fysikk og biologi. Oppstarten av studiet inneholder aktuelle problemstillinger innen miljø og naturressurser. Undervisningen veksler mellom vanlige forelesninger, øvelser ute i naturen og inne på laboratoriet, i tillegg til oppgaveløsning og prosjektoppgaver.

Det blir tilrettelagt for at du kan ta deler av studiet ved utenlandske universitet.

Oppbygging av studiet:

Studiet gir valgfrihet med mulighet for spesialiseringer, som:

• Miljøgifter og hvilke effekter disse har i levende organismer. Hvordan de transpor- teres i luft, jord og vann og tas opp i levende organismer, som fisk.

• Jord og miljø. Her kan du blant annet studere hvordan klimaendringer påvirker frigjøringen av nitrogen og karbon, og hvordan dette påvirker avrenning til vassdrag.

• Geologi. Gir deg innsikt i både ressurs- geologi (dannelse, fordeling og disponering av løsmasser, industrimineraler, grunnvann, m.m.) og miljø- og klimaendringer i jordas yngste historie.

• Limnologi og vannressurser. Gir deg en spesialisering i fysiske, kjemiske og biologiske prosesser i vassdrag, og videre hvordan hydrologiske forhold påvirker vann- kvaliteten.

Veien videre:

Du vil være kvalifisert for å søke opptak til master i Miljø- og naturressurser ved UMB. Studiet gir også grunnlag for nærliggende masterstudier ved UMB og andre universiteter i inn- og utland.

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ/ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/(2KJ + 3BT)/(2BI + 3BT)*

For elever fra Kunnskapsløftet: Generell studiekompetanse + R1/(S1+S2) + Matematikk (R1+R2)/Fysikk (1+2)/ Kjemi (1+2)/ Biologi (1+2)/ Informasjonsteknologi (1+2)/ Geofag (1+2)/ Teknologi og forskningslære (1+2)

Vite mer?

Studieveileder Ingrid F. Bugge tlf.: 64 96 55 25

48

(51)

Oppbygging av studiet*

Miljø og naturressurser - 180 sp

Obligatoriske emner

geo100 Geologi 10

ec ol100 Grunnleggende økologi 5

vann200 Hydrologi 10

jord101 Jordlære 5

math100 matematikk eller math111 Kalkulus I 10

bio130 Mikrobiologi 5

mina100 Miljø og naturressurser - innføring 10

Forvaltning- og/eller samfunnsfag (utvalgte emner) 10 Studieretninger

Avhengig av spesialisering, må en velge minimum 10 sp av følgende emner

jord242 Jord- og planteernæring 10

jord201 Prosessmodellering i jord-, vann- og plante-

systemer 10

vann210 Limnologi / ferskvannsøkologi 10

vann220 Vannressurser og vannforsyning 5

kjm240 Analytisk kjemi 10

geo220 Grunnvann 5

geo221 Grunnvann - feltkurs 5

geo210 Kvartærgeologi 10

fys161 Meteorologi og klima (år med partall) 5

Valgfrie emner 30

49

(52)

(53)

Bachelor

Plantevitenskap

Hva blir jeg? Du kan jobbe som konsulent i privat, kom- munal eller statlig sektor. Andre yrkesmuligheter er avdelings- leder i samvirkebedrifter, landbruksorganisasjoner, veileder i Landbrukets forsøksringer agro- eller laboratorietekniker eller bistandsarbeider. Du er kvalifisert til videre masterstudier.

Hvorfor studere Plantevitenskap?

Du er interessert i:

• Plantenes biologi og deres anvendelse til mat, fôr og fiber

• Blomster og bruk av planter til pryd og rekreasjon

• Plantebruk i grøntanlegg og kulturlandskap

• Matproduksjon og arealbruk og matplanter, kosthold og helse

• Økologisk landbruk og virkning av klima og miljø på plantevekst og kvalitet

51

(54)

Hva Lærer jeg?

Du lærer grunnleggende naturvitenskap som basis for mer spesifikk kunnskap om planter og dyrkings- måter. Du får kunnskap om anvendelse av planter til mat, fôr og pryd, jord og miljø, jordbruk, hagebruk og veksthusproduksjo- ner. Du lærer å velge rett plante til rett sted, om etablering og skjøtsel av våre grønne omgivelser, og hvilken betydning planter har for mennesket. Du lærer om samfunns- aktuelle utfordringer innen matproduksjon, klimaendringer og plantevekst, bærekraft og dyrkingssystemer og bruk av matplanter for bedre helse.

Oppbygging av studiet:

En del av emnene innenfor studieretningene er obligatoriske, i tillegg kan du velge en rekke valgfrie emner fra studiehåndboken. Bachelor plantevitenskap har to studieretninger:

1) Jord og hagebruk, med fokus på: prosessene i jord og planter, hvordan vi gjennom dyrking kan styre vekst, utvikling og kvalitet til det som er optimalt for vår bruk av planter eller planteprodukter.

2) Grøntmiljø, med fokus på: etablering og skjøtsel av planter i alle typer grøntanlegg, hager, parker, idrettsanlegg, golfbaner, og langs våre veier. For å gjøre studiet bredere, tilbys bl.a. emner innenfor økologi, arealplanlegging, jus og økonomi.

Veien videre:

Bachelorgraden gir deg et godt utgangspunkt for videre masterstudier i ulike deler av plantevitenskapen og agro- økologi (Master in Agroecology) ved UMB.

Ved bevisst bruk av valgfrie emner kan du søke opptak til andre nærliggende mastergrader ved UMB eller andre universiteter i inn- og utland.

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/(2KJ + 3 BT)/(2BI + 3BT)*

*UMB godkjenner også 3NA

Vite mer?

internett: http://www.umb.no/sit

Studieveileder Ingrid F. Bugge tlf.: 64 96 55 25

52

(55)

Oppbygging av studiet*

Plantevitenskap - 180 sp

bot130 Grunnleggende plantefysiologi 5

pjh102 Innføringsemne i plantevitenskap 10

jord242 Jord- og planteernæring 10

jord101 Jordlære 5

pjh103 Miljøfaktorer og plantevekst 5

Minst en av

math111 Kalkulus 1 10

Studieretning: Grøntmiljø 70

geo100 Geologi 10

ecol100 Grunnleggende økologi 5

jus100 Juridisk metode og norsk rettssystem 5

phg215 Landskapsplanter - etablering og skjøtsel 10

phg213 Landskapsplanter - identifikasjon og egenskaper 10

tmpa220 Park- og grøntanleggsteknikk, nyanlegg og skjøtsel 10

plv210 Plantevern i grøntanlegg 10

Minst en av

ecn170 Miljø- og ressursøkonomi 5

Studieretning: Jord og hagebruk 65

plv240 Herbologi 10

plv230 Landbruksentomologi 10

bot200 Plantefysiologi 10

plv220 Plantepatologi 10

stat100 Statistikk må tas enten i bachelor eller master

I tillegg må du velge 30 stp fra en liste (PHA, PHG, PJH, PØL, JORD og noen BIO-emner) denne får du ved henvendelse til studieveileder.

Fritt valg 30

Kommentar: Du kan ta 30 studiepoeng helt valgfritt

53

(56)

(57)

Bachelor

Samfunnsøkonomi

Hva blir jeg? Aktuelle arbeidsområder er miljøpolitikk, bistandsarbeid, næringsutvikling, offentlig forvaltning eller økonomisk analyse. En spesialisering i foretaksøkonomi kvalifiserer til stillinger innen administrasjon, økonomi- styring, regnskap og salg. Studiet åpner for en rekke master- studier, deriblant samfunnsøkonomi.

Hvorfor studere Samfunnsøkonomi?

• Du får god økonomiforståelse, og forstår hvordan økonomien påvirkes av politikk og endringer i markedet nasjonalt og internasjonalt.

• Du lærer hvordan politikken kan bedre ressursene i

samfunnet og hvordan politikk kan påvirke miljøproblemer og fattigdom.

• Du studerer i et av Norges ledende økonomimiljøer.

55

(58)

Hva lærer jeg? Studiet gir innføring i samfunnsøkonomiske emner som makro- økonomi, mikroøkonomi, miljøøkonomi og utviklingsøkonomi, i tillegg til metodekurs som statistikk og økonometri.

Du får også grunnleggende kunnskaper om miljø- og naturressursforvaltning. Eksempler på problemstillinger som blir behandlet i studiet:

• Hvordan kan økonomer bidra til å løse miljø- og klimaproblemene?

• Hvilke energikilder skal vi satse på i frem- tiden?

• Hvorfor er Norge ett av verden rikeste land?

• Hva er årsakene til fattigdom?

• Hvordan påvirkes vi av internasjonal handel?

• Hvordan skape økt aktivitet i norske bygder?

• Kan vi bruke mer av oljefondet?

Studiet er et av de sterkeste i Norge innen miljø- og ressursøkonomi, energiøkonomi, utviklingsøkonomi, næringsutvikling og biologiske naturressurser.

Oppbygging av studiet: De første to årene av studiet gir grunnleggende kunnskaper innen samfunnsøkonomi, matematikk, statistikk og metode. Parallelt begynner du med en valgfri spesialisering innen øko- nomi og samfunnsfag. Det tredje året består hovedsakelig av spesialisering, som kan velges mellom:

• Samfunnsøkonomi

• Miljø- og ressursøkonomi

• Energiøkonomi

• Utviklingsøkonomi

• Landbrukspolitikk og ressursforvaltning

• Organisasjon og ledelse

• Bedriftsøkonomisk analyse

• Næringsutvikling og entreprenørskap

• Internasjonal handel

Du kan i tillegg velge fag fra UMBs totale emnetilbud, og dermed få en profil som kom- binerer økonomi med naturvitenskapelige fag, teknologi eller samfunnsfag.

Du kan også ta ett til to semester ved et universitet i utlandet. De mest populære studiestedene er i Europa, USA, Canada, New Zealand, Australia, Sør-Afrika og i Norden.

Opptakskrav: Generell studiekompetanse.

Gode kunnskaper i matematikk er en fordel, men ikke noe krav.

Vite mer?

e-post: [email protected] Internett: http://www.umb.no/

Studieveileder Ann Christin Slettvold tlf.: 64 96 56 82 / 64 96 57 00 e-post: [email protected] www.umb.no/ior

56

(59)

Oppbygging av studiet*

Samfunnsøkonomi - 180 sp

Obligatoriske emner

aos130 Innføring i organisasjonsteori 5

ecn110 Innføring i samfunnsøkonomi

- mikro 5

ecn120 Innføring i samfunnsøkonomi

- makro 5

ecn170 Miljø- og ressursøkonomi

(anbefalt) 5

ecn210 Mikroøkonomi I - Konsument,

produsent, marked og velferd 10

ecn220 Samfunnsøkonomi II 10

ecn211 Mikroøkonomi II - Institusjon-

er, spill og markedsvikt 10

ecn201 Econometrics 10

Valgfrie emner

Krav om påbygningsemner innen samfunnsøkonomi 20 Eksempel på påbygningsfag:

ecn230 International Economics 5

ecn260 Landbrukspolitikk 5

ecn262 Regionaløkonomi og regional-

politikk 5

ecn271 Prosjektanalyse og

verdsetting av miljøgoder 10

ecn280 Energiøkonomi 10

Profileringer

Miljø- og ressursøkonomi 70

Miljø- og utvikling 70

Ressursøkonomi og/eller

bedriftsøkonomiske fag 70

* Med forbehold om endringer

For full oversikt over emner, emnekoder og studiepoeng:

www.umb.no/studier

57 Tidligere student

Lasse Blom

Førstekonsulent

Senter for Statlig Økonomistyring

Hva gjør du i din jobb?

Arbeidsoppgavene innebærer drift av økonomisystemet for offentlige etater.

Dette er regnskapsfaglige oppgaver som innrapportering til statsregnskapet, oppfølging ved implementering av nye systemer, prosjektarbeid, brukerstøtte og avstemming. Jeg følger opp egen kundeportefølje og samarbeider tett med vår lønnsavdeling.

Hvorfor valgte du å studere ved UMB?

Bachelorgraden i samfunnsøkonomi er en meget god plattform å bygge videre på. Og det viktigste jeg lærte ved UMB er evnen til å tenke analytisk, reflektere og stille de riktige spørsmålene.

Råd til kommende studenter?

Ved å engasjere seg i studentmiljøet får studietiden flere dimensjoner. Selv var jeg spesielt aktiv i idrettsmiljøet, Samfunnet og Gytegropa fiskerforening.

Da jeg bodde på Pentagon det første året lærte jeg å danse som en Masaikriger som har nedlagt sitt bytte! UMB har alle muligheter for den som vet å benytte seg av dem.

Oppbygging av studiet*

(60)