TECHNICAL REPORT
Report number EB20-042
Issue 01 Tittel
Søknad om anleggskonsesjon
Beskrivelse
Søknad om anleggskonsesjon for tilkobling til høyspentnett og eksport av elektrisk kraft ved Bergen Engines AS’ fabrikk på Hordvikneset i Bergen kommune i henhold til energiloven
§ 3-1
Innhold
SAMMENDRAG ... 3
1 GENERELLE OPPLYSNINGER ... 4
1.1 SØKER ... 4
1.2 SØKNAD OM KONSESJON ... 4
1.3 ANLEGGETS BELIGGENHET ... 6
1.4 FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER ... 8
1.5 TIDSPLAN ... 8
2 UTFØRTE FORARBEIDER ... 9
2.1 INSTANSER OG GRUNNEIERE ... 9
2.2 OVERSIKT OVER VURDERTE LØSNINGER OG PLASSERINGER ... 10
3 BESKRIVELSE AV ANLEGGET ... 11
3.1 BEGRUNNELSE FOR KONSESJONSSØKNADEN... 11
3.2 TEKNISK BESKRIVELSE AV OMSØKT ALTERNATIV ... 12
3.3 ALTERNATIVE LØSNINGER ... 13
3.4 SYSTEMLØSNING ... 13
3.5 SIKKERHET MOT NATURGITT SKADE OG BEREDSKAP ... 14
3.6 TEKNISK/ØKONOMISK VURDERING ... 14
4 VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN ... 16
4.1 AREALBRUK ... 16
4.2 GASSISOLERT ANLEGG -SF6 ... 17
4.3 BEBYGGELSE OG BOMILJØ ... 17
4.4 INFRASTRUKTUR OG BIANLEGG ... 18
4.5 NATURMANGFOLD ... 18
4.6 FRILUFTSLIV OG REKREASJON ... 19
4.7 LANDSKAP ... 20
4.8 ANDRE NATURRESSURSER ... 21
4.9 SAMFUNNSINTERESSER ... 21
4.10 LUFTFART OG KOMMUNIKASJONSSYSTEMER ... 21
4.11 UTSLIPP, AVFALL, FORURENSNING OG FREMMEDE ARTER ... 21
5 AVBØTENDE TILTAK ... 22
6 OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK ... 22
7 REFERANSER ... 22
VEDLEGG ... 22
SAMM ENDRAG
Bergen Engines AS fremmer herved søknad til Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, om
anleggskonsesjon for bygging av transformatorgård med tilhørende rom for høyspentanlegg samt nedgrav 22 kV kabel frem til grensesnittspunkt mot BKK Nett. Anlegget vil etableres på allerede utbygget areal på fabrikktomten. 22 kV kabel vil etableres fra transfor matorgård til støperiet i grøft langs eksisterende veg som sett i stiplet og tykk rød linje i kartutklipp under.
» t
\
.. )
1 J , •
. ' f"'
Bergen Engines produserer motorsystemer i sin fabrikk på Hordvikneset i Bergen. Motorene som produseres brukes til fremdrift på skip og som generatorsett til kraftproduksj on på land i hele verden. Motorene må testes før de sendes til kunden, noe som i dag foregår ved at motorene kj øres og belastes mot termistorer på fabrikktaket. Omsøkte anlegg etableres for å heller kunne belaste motorene under test mot strømnettet, noe som medfører at elektrisiteten eksporteres på nettet, og benyttes for fornuftige formål i stedet for å omdannes til spillvarme. I tillegg til
a
vaere et energieffektiviseringstiltak, er nettilknytning et viktig tiltak for at Bergen Engines skal kunne opprettholde sin markedsposisjon. Størrelsen på motorene/generatorsettene som brukes ilandkraftverkene, og antall enheter pr. kraftverk, har økt kraftig de siste årene og vil fortsette
a oke
i fremtiden.Denne trenden medfører at kraftverkene må følge strengere myndighetsbestemte krav for
a
fa tillatelse til a koble seg til nettet og levere kraft. Dette medfører at det i mange tilfeller kreves en verifisert simuleringsmodell, noe som igjen krever tilkobling til høyspentnett for å få gjennomført enkelte tester. Konsekvensene av a ikke gjennomføre tiltaket er svært store. Bergen Engines anslår at de vil miste hele sitt Europeiske marked dersom tiltaket ikke gjennomføres. Dette vil være dramatisk.Søknaden er utarbeidet av Bergen Engines i samarbeid med konsulentselskapet Multiconsult Norge AS.
Bergen, 24 . mars 2020
de
Jon Erik Røv Managing Director Bergen Engines AS
1 GENERELLE OPPLYSNINGER
1.1 Søker
Organisasjonsnummer:
997 016 238 Navn/foretaksnavn:
BERGEN ENGINES AS Organisasjonsform:
Aksjeselskap Forretningsadresse:
Hordvikneset 125 5108 HORDVIK Kommune:
BERGEN Postadresse:
Postboks 3 Hylkje 5877 BERGEN
Virksomhet/art/bransje:
Å utforme, utvikle, konstruere, produsere, selge, forhandle og vedlikeholde komponenter, motorer og løsninger for maritim og landbasert industri og å gjennomføre all annen virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette. For å fremme sitt formål, kan selskapet eie aksjer i andre selskaper og delta i annen virksomhet med økonomisk formål, herunder tilby finansielle tjenester.
Kontaktperson
Frode Fjell: [email protected]
Høringsuttalelser til konsesjonssøknad skal sendes som epost til:
[email protected] eller pr post til:
Norges vassdrags- og energidirektorat, PB 5091 Majorstua, 0301 OSLO Bergen Engines besitter en anleggskonsesjon med NVE-referanse 3987 E-85.
1.2 Søknad om konsesjon
Det søkes herved om følgende tillatelser for bygging av transformatorgård med tilhørende rom for høyspentanlegg, samt nedgrav 22 kV kabel. Det søkes også om å etablere midlertidig riggområde.
i. Anleggskonsesjon
I medhold av lov av 29.06.90 nr. 50 «Energiloven» søkes det om anleggskonsesjon for bygging og senere drift av anlegget etter § 3-1 (konsesjon på anlegg).
Plan og bygningsloven
Sentral- og regionalnettanlegg, transformatorstasjoner og andre større kraftledninger som hvor det søkes om anleggskonsesjon etter energiloven, er unntatt fra plan- og bygningsloven. Kun bestemmelsene om
konsekvensutredninger og informasjon, behandles etter plan- og bygningsloven. Dette betyr at det kan gis konsesjon og bygges anlegg uavhengig av planstatus, at det ikke skal lages reguleringsplan eller gis
dispensasjon for denne typen anlegg, og at det ikke skal vedtas planbestemmelser. Etter ikrafttredelse av ny plan- og bygningslov, kan ikke reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser, endre trasé eller løsninger.
Tilhørende konstruksjoner og nødvendige adkomstveier omfattes av konsesjonsbehandlingen og er også unntatt fra plan- og bygningsloven. Slike anlegg skal inntegnes på kart, gjennomgå offentlig høring og inkluderes i konsesjonsvedtaket. Veianlegg som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Dette kan være midlertidige veier i byggefasen og utbedring av eksisterende veier. Servicebygg og lignende som ikke omfattes av konsesjonsbehandlingen, krever ordinær behandling etter plan- og
bygningslovens byggesaksregler.
Konsekvensutredning
Bergen Engines AS søker om tillatelse i henhold til Energilovens bestemmelser i § 2-1. Ifølge NVE ‘Veileder for utforming av søknader om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg følger søknader for
transformatorstasjoner saksgang uten konsekvensutredning. Søknaden innehar likevel vurderinger av påvirkning på miljø og samfunn iht. kravene som framgår av veilederen.
Naturmangfoldloven
Naturmangfoldlovens § 8-12 skal ligge til grunn for offentlig beslutningstaking. Det er her gjort kort rede for det omsøkte tiltakets forhold til disse paragrafene.
Tiltaket utredes i tråd med NVEs krav for anlegg med saksgang uten konsekvensutredning. Det er i denne forbindelse gjennomført søk i offentlig tilgjengelig databaser med fokus på å identifisere ev. verdifulle naturtyper/viltområder samt fremmede arter og rødlistede arter. Det er ikke registrert verdifulle naturtyper i området, samt forekomster av fremmede arter og rødlistede arter. Basert på tiltakets type, lokalisering, antatte virkninger og de avbøtende tiltak som er foreslått ut ifra faktisk kunnskap og føre var-prinsippet
(naturmangfoldlovens § 9), vurderes kunnskapsgrunnlaget jfr. naturmangfoldlovens § 8 som tilfredsstillende for at NVE skal kunne ta stilling til konsesjonsspørsmålet.
Tiltaket vurderes ikke å medføre en vesentlig økt samlet belastning på naturmangfoldet jfr. lovens § 10. Dette er fordi arealbeslag vil skje i områder som enten er uten vesentlig verdi for naturmangfoldet og som allerede er påvirket av et eksisterende industriområde.
Prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (§ 11) kommer til anvendelse både gjennom at det er gjennomført en vurdering av områdets naturverdier, og at det vil bli iverksatt tiltak for å unngå forurensning og spredning av fremmede arter som er påvist eller antatt forekommende i anleggsområdet.
Miljøforsvarlige teknikker (§ 12) legges til grunn for anleggsgjennomføringen, og vil bli nærmere gjort rede for i miljø-, transport- og anleggsplanen som må utarbeides og godkjennes av NVE i forkant av
anleggsgjennomføringen. Dette innebærer bl.a. tiltak mot forurensning fra anleggsaktiviteten, spredning av fremmede arter m.m.
Tiltaket berører for øvrig ikke områder som er vernet i medhold av naturmangfoldloven, prioriterte arter eller utvalgte naturtyper.
Forurensningsloven
Det vurderes ikke som nødvendig å søke tillatelser fra offentlige myndigheter i forhold til forurensningsloven på nåværende tidspunkt. Prosjektering og gjennomføring av anleggsarbeidet forholder seg til forurensingslov og forurensingsforskrift, herunder vil følge opp tiltakshavers plikt til å vurdere om det er forurenset grunn i området, og i så fall sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser for å få klarlagt omfanget samt eventuelle tiltak.
Motorferdsel i utmark og vassdrag
Bergen Engines AS trenger ikke særskilt tillatelse til motorferdsel i forbindelse med bygging og drift av elektriske ledningsanlegg jfr. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4.
1.3 Anleggets beliggenhet
Det søkes konsesjon for bygging av transformatorgård med tilhørende rom for høyspentanlegg samt 22 kV jordkabel, i Bergen Kommune, Vestland fylke. Plassering av transformatorgård og rom for høyspentanlegg er vist i utsnitt i kart i Figur 1 som viser eksisterende situasjon. Ny transformatorgård vil plasseres på tomten til eksisterende bygg, som sett i Figur 2. Eksisterende bygg er en rubbhall som vil fjernes. Jordkabel vil legges i grøft langs eksisterende internveg, som illustrert i Figur 3.
Figur 1 Kartutsnitt, ny transformatorgård vil plasseres i område vist i utklipp på kartet. Eksisterende bygg vil rives
Figur 2 Ny situasjonsplan
Figur 3 Kartutsnitt, kabler legges i grøft som illustrert i stiplet og tykk rød linje
1.4 Forholdet til offentlige planer
Kommuneplan
Området hvor tiltaket skal plasseres er i gjeldende reguleringsplan fra 1965 regulert til industriformål (planID:50050000). I kommuneplanens arealandel (2010) er området avsatt til bebyggelse og anlegg med hensynssone landskap for funksjonell strandsone til sjø, sone H550_64.
Figur 4 Utsnitt som viser funksjonell strandsone til venstre og byggeområde til høyre. Fra kommuneplanens arealandel.
Kilde: kommunekart.com
Tiltaket vil ha større avstand til sjø enn 30,3 meter, og oppfyller følgelig krav til byggegrense mot sjø, jf.
Bestemmelser til arealandelen §6 kapittel 6.1.
Figur 5 Utklipp av kart som viser avstand til sjø Verneplaner
Tiltaket berører ikke områder som er vernet iht. naturmangfoldloven eller kulturminneloven. Området er et opparbeidet industriområde.
1.5 Tidsplan
Framdriftsplan avhenger av behandling av konsesjonssøknad. Ønsket tidsplan for bygging av transformatorgård med tilhørende høyspentanlegg, og grøfter for kabelanlegg er:
• Bestilling av transformator: umiddelbart etter behandlet konsesjonssøknad, leveringstid ca. 12 måneder
• Byggearbeider foregår parallelt med leveringstid transformator: varighet byggearbeider ca. 6 måneder
• Planlagt test og igangkjøring: 2 måneder etter levert transformator Tiltak vurderes som ferdigstilt tidligst høsten 2021.
2 UTFØRTE FORARBEIDER 2.1 Instanser og grunneiere
Bergen Engines har vært i kontakt med BKK Nett AS og fått en uttalelse angående tiltaket. BKK Nett presiserer at gjeldende driftskoordineringsavtale mellom Bergen Engines og BKK Nett revideres der bl.a. endelig
eiergrensesnitt og ansvar defineres. I tillegg må konsesjonær følge krav i forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet samt andre myndighetskrav. Dette vil ivaretas i forbindelse med tiltaket. BKK Nett har for øvrig ingen merknader til at det søkes konsesjon for tiltaket, se Vedlegg 8.
Bergen Engines eier alt areal som berøres av tiltaket, eiendom 175/192 og 175/296. Jordkabel legges i grøft sør for eksisterende veg slik at grøften ikke berører eiendom 175/126. Bergen Engines har god dialog med
grunneier av 175/126. Vedkommende ble blant annet varslet i forbindelse med nedleggelse av trekkerør i grøft og hadde da ingen kommentarer.
Figur 6 Tomteoversikt
2.2 Oversikt over vurderte løsninger og plasseringer
Omsøkte alternativ innebærer å etablere en transformatorgård og rom for høyspentbrytere nord for fabrikken og 22 kV jordkabel i grøft langs eksisterende internveg til Støperiet. I Støperiet ligger grensesnitt mellom
fabrikkområdet og 22 kV kabel mellom støperiet og sekundærstasjonen på Hylkje som eies av BKK. Denne kabelen vil benyttes for utveksling av elektrisitet fra prøvestanden til strømnettet.
Figur 7 Oversiktskart omsøkt alternativ
Andre løsninger og plasseringer ble ikke valgt av følgende årsaker:
• Det er i dag etablert grensesnitt mot lokalnett i Administrasjonsbygget og i Støperiet. Kabel fra administrasjonsbygget ligger langt ute i distribusjonsnettet, noe som medfører at andre abonnenter vil påvirkes dersom dette grensesnittet benyttes for strømeksport. Kabel fra Støperiet er ny og stiv nok til å kunne ta imot elektrisiteten generert i prøvestanden. Punkt i Støperiet vil følgelig benyttes. Dette blir grensesnittet mellom Bergen Engines og lokalnettet for utveksling av elektrisitet..
• Transformatorgård må etableres i umiddelbar nærhet til prøvestandene grunnet høye strømmer på primærside transformator. Dette medfører at område nordvest for UPA er eneste egnede område for transformatorgård og rom for høyspentbrytere, se Figur 7.
• Det er ønskelig å etablere transformatorgård på allerede opparbeidet areal for å unngå å påvirke uberørt natur. Dette oppnås ved å fjerne eksisterende rubbhall nordvest for UPA og benytte dette arealet for ny transformatorgård og rom for høyspentbrytere.
• Kabel fra transformatorgård til Støperiet skal etableres i grøft langs eksisterende veg for å unngå å påvirke uberørt natur
• Det er allerede lagt trekkerør for kabel i deler av grøft langs eksisterende veg. Ved å bruke disse, kan gravearbeid minimeres.
Samtlige alternative plasseringer av transformatorgård, bryterrom og kabelgate vil medføre inngripen i
grøntarealer og uberørt natur. Omsøkte alternativ medfører at kun allerede utbygget areal påvirkes. Samtidig vil alternative plasseringer av transformatorgård medføre større avstand mellom transformatorgård og prøvestand, noe som ikke er ønskelig.
3 BESKRIVELSE AV ANLEGGET
3.1 Begrunnelse for konsesjonssøknaden
Bergen Engines har en fabrikk på Hordvikneset utenfor Bergen der de produserer store motorsystemer som selges til ulike markeder rundt om i verden. Motorene som produseres, benyttes både som fremdriftsmotorer til skip og som kraftverk ved bruk av generator. Gass og diesel er per dags dato innsatsfaktorene. Motorene produseres i ulike størrelser, og genererer mellom 1,3-12 MW elektrisitet på generator. Bergen Engines er i gang med utredning av muligheter for ikke-fossile brensler som ammoniakk og hydrogen for å i fremtiden kunne selge grønne motorsystemer.
Før en ferdigprodusert motor sendes til kunden, må den gjennom et omfattende testprogram. En komplett test av et generatorsett med innkjøringstest og FAT (factory acceptance test), varer i snitt rundt 14 timer. Motoren kjøres kontinuerlig med belastning fra 25-100 %. Vesentlig lengre tester kan også forekomme. I dagens løsning, som også vurderes som 0-alternativet, belastes motorene under test mot store termistorer plassert på
fabrikktaket. Dette medfører i prinsippet at man produserer strøm, som omdannes til spillvarme.
Fremdriftsmotorene belastes i dag mot vannbrems.
Formålet med denne konsesjonssøknaden er å kunne etablere nødvendige anlegg for å laste motorene mot strømnettet under test, og på denne måten redusere bruken av termistorer. Dette medfører at det genereres strøm som eksporteres på nettet og benyttes for fornuftige formål i stedet for å omdannes til spillvarme.
Dersom tiltaket ikke gjennomføres, vil det være behov for å investere i nye termistorer for å ivareta økt kapasitetsbehov på sikt.
Miljøhensyn
For de kommende årene planlegges det for en årlig produksjon på ca. 150 motorer i fabrikken på Hordvikneset.
Anslagsvis 8 av disse motorene testes mot vannbrems, mens de resterende 142 er diesel/gasselektriske motorsett med generator som belastes mot termistorer. Dette testprogrammet medfører at det vil genereres 6,9 GWh/år elektrisitet, og maksimalt 12 MW, som ved 0-alternativet vil omdannes til spillvarme. Dette tilsvarer et årlig CO2-utslipp på 130 tonn CO2- ekvivalenter, med forutsetning om en utslippsfaktor for norsk kraftproduksjon på 18,9 gCO2-e/kWh1. Dette er utslipp relatert til energi som ikke benyttes til fornuftige formål.
Etter tiltak vil det være mulig å tilgjengeliggjøre generert elektrisitet fra 50 Hz motorsystemer på strømnettet.
Dette medfører at 5,6 GWh/år med elektrisitet tilgjengeliggjøres på strømnettet uten at samfunnets
klimagassutslipp øker. Dette er en plan som er forenelig med klimalovens §3, som definerer en reduksjon i norske klimagassutslipp på 40 % i 2030 sammenlignet med 1990.
Det presiseres at testbehov alene er drivende for mengde generert elektrisitet, og kan variere fra år til år.
Bergen Engines vil kun generere og selge elektrisitet når de har behov for å kjøre motortester. Bergen Engines er i gang med utredning av muligheter for ikke-fossile brensler som ammoniakk og hydrogen for å i fremtiden kunne selge grønne motorsystemer. Disse vil også kunne benyttes i omsøkte anlegg.
Markedsposisjon
I tillegg til klimahensyn, er tiltaket nødvendig for at Bergen Engines skal opprettholde sin markedsposisjon.
Bergen Engines sitt viktigste mål med nettilkoblingen er å kunne sertifisere alle motorene sine i henhold til de nye internasjonale nettilkoblingskrav og da i første omgang de tyske nettilkoblingskrav. I Tyskland er det mål om å få på plass to sertifiseringer, henholdsvis VDE-AR-N 4120 og FGW (Fördergesellschaft Windenergie und andere erneuerbare energien). I Tyskland kreves i dag verifisert matematisk modell av generatorset. Dette innebærer at en må foreta fullskalatest mot en nettilkobling og optimalisere matematisk modell slik at den representerer virkeligheten innenfor angitte toleranser. Tilsvarende krav til verifisering finner en nå i flere europeiske land. I Europa 2016/631 skisseres det krav til at modellering i forbindelse med motorsertifisering i fremtiden skal ha bedre nøyaktighet, noe som medfører at tilsvarende sertifisering vil bli et krav i de fleste europeiske land. Bergen Engines har pågående prosjekter i Tsjekkia, Belgia, Storbritannia og Nederland der de allerede nå blir utfordret på nettilkoblingstematikk. Tilsvarende krav forventes å innføres også i Mexico, Sør- Afrika og Mosambik, som alle er viktige markeder for Bergen Engines. Behovet forventes å øke i fremtiden, som følge av at flere markeder vil benytte gass-/dieseldrevne generatorsett som balansekraft. Økt behov for
balansekraft drives av økte utbygginger av sol- og vindkraft som erstatning for kull- og atomkraftverk.
Med tanke på sertifiseringsutfordringen, er det utredet hva som er reelt alternativ til å sertifisere motorene gjennom belastning mot nett. Alternative løsninger er å sertifisere ved å benytte motorer som allerede er satt i drift hos kunder, eller å sertifisere ved sende motorer til byrå som har fasiliteter som er dimensjonert for Bergen Engines sine motorer. Disse alternativene er ikke bærekraftige, ved at logistikk-kostnaden ved å sende
motorene til eksterne aktører er svært store. Samtidig vil motorer med jevne mellomrom måtte resertifiseres. De alternative løsningene for sertifisering tillater ingen gjenbruk av forrige sertifiseringsprosess, og gjør Bergen Engines fullstendig avhengige av eksterne aktører. Dette er ikke et reelt alternativ for Bergen Engines.
De økonomiske konsekvensene av å ikke gjennomføre tiltaket er svært store. Bergen Engines anslår at de vil miste hele sitt Europeiske marked dersom tiltaket ikke gjennomføres. Dette vil være dramatisk.
Sertifiseringsmulighet i egen fabrikk vil sikre mange arbeidsplasser i Bergen, og ha positive ringvirkninger for lokale/regionale bedrifter som leverer varer og tjenester til bedriften. Betydelige skatteinntekter til stat og kommune vil også være sikret som en effekt av dette.
Anlegget vil følge «Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet». Forsyningssikkerheten vil ikke bli nevneverdig påvirket. Ved feilsituasjoner i nettet vil eventuell tilknyttet generator bli frakoblet. Komponenter i BEAS anlegg tilknyttet BKKs nett vil ikke føre til at spenningskvaliteten i nettet kommer utenfor rammene definert i forskriften.
3.2 Teknisk beskrivelse av omsøkt alternativ
Nytt anlegg består av følgende:
Tilknytning mot eksisterende testanlegg, spenning 3 – 14kV. Dette løses med tilkobling rett på samleskinner.
Kabler legges i grøft frem til ny transformatorgård med bryteranlegg.
I ny transformatorgård bygges bryteranlegg for å veksle mellom de to innkommende kablene fra testanlegget.
Transformator har flere tilknytningspunkt på primærside for å tilpasse utspenningen fra generatorer som testes.
Utspenning fra transformator, sekundærside er 22kV. Tilkobling mot nett forigles mot at følgende parametere må være like fra sekundærside transformator og nett; frekvens, spenning og faserekkefølge.
Transformator
Oljeisolert transformator 20 MVA
Spenning primærside 6,5 kV, 11 kV, 15 kV Spenning sekundærside 22 kV
Elektriske anlegg mellom testanlegg og transformator Koblingsanlegg 17 kV
Kabler TSLF 2x3x1x630Al
Koblingsanlegg 17 kV
Elektriske anlegg mellom transformator og tilknytningspunkt mot nett Koblingsanlegg 22 kV
Kabler TSLF 3x240Al Koblingsanlegg 22 kV Masseuttak og deponi Ikke relevant
Byggverk
Plasstøpt transformatorgård med pukksteinsfilter og synk for oljeoppsamling, ca. 120 m2 Bygning for høyspentbryteranlegg for inn- og utgående kabler fra transformator
Oppstillingsplass for testcontainere med målearrangement Bygges iht. gjeldende forskrifter og REN-blad
Riggplass
Tilstøtende areal benyttes til riggområde.
3.3 Alternative løsninger
Ingen alternative løsninger vurderes som aktuelle.
3.4 Systemløsning
Løsning som er valgt er gjort ut fra behov BEAS har for å teste deler av sin leveranse av motor- og
generatorsett mot nett. Da deler av leveransene krever testkjøring mot nett, er det valgt å bygge anlegget så fleksibelt som mulig i denne fasen, slik at hovedvekten av produksjonen kan testes mot nett.
Nytt HS-anlegg kommer som et tillegg til eksisterende anlegg hvor all produsert energi går til termistorer på tak, og produsert energi går til det fri. Nytt anlegg muliggjør å sende kraften fra generatorer på 50Hz tilbake til nett via nettstasjon og transformator med utspenning 22kV.
Nytt bryteranlegg før transformator er 17kV 1600A for å ivareta effekter ut fra generatorer opp til 110% last.
Etter transformator er spenning lik nettspenning, 22kV.
Anlegget blir i denne fasen bygget for 50Hz generatorer, men det hensyntas fysisk plass og
overføringskapasitet for en utvidelse av anlegget for også kunne kjøre generatorer 60Hz mot nett.
Transformatorgård med høyspentrom bygges på allerede bebygd areal, og alle føringer legges i bakken. Delvis i nye grøfter. For ett strekk brukes allerede nedgravde rør. Luftstrekk er ikke vurdert da anlegget etableres inne på eksisterende industriområde.
Generatorsett som BEAS produserer er laget for tilknytning mot nett, eller mindre øy-nett. Generatorene har en opp og nedkjøringstid som er tilnærmet lineær. Tiden fra 5 – 100% pådrag er i området 200 sekunder. Tiden fra 100 – 5% pådrag er 300 sekunder. Når last er under 5% legges bryter ut. Med en slik tidsperiode på opp og nedkjøring vurderes det til at de typiske testene av generatorer mot nett ikke vil gi merkbare negative påvirkning 22 kV nettet, med deres kunder.
Typisk test av generatorsett:
Dette er den normale testen av generatorsettene hvor det ved høy produksjon kan utføres flere slike tester per uke. Tidsperioden det testes per nivå, avhenger av om det er en test for innkjøring av generatorsettet, eller en FAT. En typisk test av motor/generatorsett har følgende kurve.
1. Start test; bruker i område noen minutter på å synkronisere mot nett, legger inn bryter, og starter på 5%
last, øker så gradvis til 25%
2. 25% last – 0,5 - 2 timer 3. 50% last – 0,5 - 2 timer 4. 75% last – 0,5 - 2 timer 5. 100% last – 0,5 - 4 timer
6. 110% last – 1 time (gjelder noen spesielle leveranser).
7. Slutt test; bruker i området 3 minutter på å redusere fra 100 - 5%, bryter legges ut når pådrag går under
Generatorene kjøpes fra annen leverandør og kommer ferdig testet til BEAS. Ved første test av generatorsett (igangkjøringstest) kan det oppstå start og stopp sitasjoner. Opp/ned kjøring av generatorsett mot nett vil holde en jevn lastkurve.
Spesielle tester som må avklares med netteier i forkant
Kortslutningstest:
Slik test skal skje svært sjeldent som en del av typetest og måleprogram for å få sertifisert landmotorene. Når det skal foretas kortslutningstest så vil det gjøres en serie med tester. Med serie menes det at det i løpet av noen dager (kanskje opp til 1-2 ukes tidsrom) gjennomfører noen få kortslutningstester. Dette vil bli meget detaljerte og planlagte tester som vil koordineres med BKK i forkant. Kortslutningstester er så resurskrevende og kostbare at det blir sjeldnere enn årlig. Hyppighet er estimert til hvert 2.år.
Test av marine- og landaggregat, reaktiv last:
BEAS ønsker mulighet til å benytte nettilkoblingspunkt til å teste maks ytelse på generatorsettene (land og marine). Dette vil si at aktiv og reaktiv last økes gradvis og forsiktig opp til aggregatets maksimale P[MW] og maksimale Mvar[Q] slik at vi kommer opp i maksimal S[MVA] i henhold til aktuelle generator for prosjektet. Dette er tester som vil koordineres med BKK i forkant. Hyppighet er estimert til 4 ganger årlig.
3.5 Sikkerhet mot naturgitt skade og beredskap
BEAS er definert som en bedrift i risikoklasse II, ref. «Lov om sivilforsvar», og har eget industrivern på
bedriftens område. Industrivernet består av mannskaper ansatt i bedriften med opplæring i å redusere omfanget av ekstraordinære hendelser.
Vedrørende sikkerhet mot naturgitte skader, vises det til nåværende anleggskonsesjon, NVE-referanse 3987 E- 85. Utbyggingen som det søkes konsesjon om berører ikke andre områder enn det området nåværende anleggskonsesjon inneholder. Risiko er følgelig uendret.
3.6 Teknisk/økonomisk vurdering
Tabell 1 viser teknisk økonomisk vurdering for nullalternativ og omsøkt alternativ. Tabellen viser nåverdier i år null beregnet over 40 år med 4 % kalkulasjonsrente. Utskiftningskostnadene hensyntar komponentenes levetid, noe som også reflekteres i alternativenes restverdi. Kostnadene er estimert fra erfaringstall.
Verdien av ny produksjon forutsetter elektrisitetssalg på 5,6 GWh/år. Beregningene tar utgangspunkt i modeller for fremtidig strømpris utviklet av NVE, Statnett og Pöyry fram til år 2040, se Figur 8. Strømpris for 2040 er forutsatt også for år 2040-2060. Beregningene er gjennomført på timesbasis og inkluderer samtlige relevante kostnader som innmatingstariff og agentkostnader.
Figur 8 Modeller nordisk strømpris
Tabell 1 Tabell for tallfestede kostnader og nyttevirkninger- nåverdier
Kostnader og nyttevirkninger Nullalternativ, MNOK Omsøkt alternativ, MNOK
Investeringskostnader -24,3 -22,2
Drift- og vedlikeholdskostnad -5,9 -7,8
Utskiftingskostnad -7,1 -5,0
Endring i nettap IR IR
Endring i avbruddskostnader IR IR
Estimat av endringer i flaskehalskostnader IR IR
Sparte spesialreguleringskostnader IR IR
Verdien av ny produksjon IR 41,5
Restverdi 3,9 1,9
Sparte reinvesteringer IR IR
Kostnader knytet til riving IR IR
Anleggsbidrag IR 0,1
Ekstern finansiering IR IR
Sum prissatte virkninger -33,4 8,4
Tabell 2 viser oppsummering av prosjektkalkyle på 2-siffernivå. Detaljert investeringskostnadstabell er gjengitt i Vedlegg 7.
Tabell 2 Oppsummering- Investeringskostnadstabell
Nullalternativ Omsøkt alternativ
MNOK MNOK
1 Rigg og drift 1,0 0,9
2 Bygning 0 3,7
3 VVS-installasjoner 0 0
4 Elkraft 20,0 11,1
5 Tele og automatisering 0 0,9
6 Andre installasjoner 0 0
1-6 Huskostnad 21,0 16,6
7 Utendørs 0 0,5
1-7 Entreprisekostnad 21,0 17,1
8 Generelle kostnader 0,1 2,2
1-8 Prosjektkostnad 21,1 19,3
9 Marginer/Reserver 3,2 2,9
1-9 Prosjektkostnad for budsjett 24,3 22,2
4 VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN 4.1 Arealbruk
Transformatorgård vil plasseres på tomten til et eksisterende bygg. Eksisterende bygg er en rubbhall som vil fjernes. Det permanente arealbeslaget for byggeriet er på rundt 120 m2, se Figur 9. Kabler vil legges i grøft langs eksisterende veg, se Figur 3.
I tillegg blir det behov for midlertidige anleggsarealer og riggområde utenfor transformatortomten på rundt 300 m2. Plassen ved eksisterende bygg benyttes til riggområde i anleggstiden. Masser som må graves ut vil transporteres til godkjent deponi. Se kap. 4.11.
Figur 9 Utsnitt av plan som viser arealbruk for bygning
4.2 Gassisolert anlegg - SF6
Koblingsanlegg kan, avhengig av utforming og teknologi, inneholde Svovelhexafluorid. For anlegget beskrevet i denne konsesjonssøknaden legges det primært opp til en løsning der selve bryterkammeret er gassholdig med SF6, mens resten av koblingsanlegget er luftisolert, men endelig teknologivalg vil tas på et senere tidspunkt.
SF6er en klimagass med en estimert virkning ca. 23 000 ganger kraftigere enn CO2. Gassen er svært lite reaktiv, og brukes som isolasjon mellom strømførende faser i tekniske løsninger, hvor det er behov for å minimere avstanden mellom fasene. Gassen inngår i gassisolerte komponenter, der brytere og
måletransformatorer er innkapslet og fylt med SF6-gassen.
På grunn av gassens egenskaper som sterk klimagass, det stor oppmerksomhet rundt bruken av SF6. Bransjen har inngått et forpliktende samarbeid om oppbevaring og håndtering av SF6-gass og erfaringstall viser at lekkasje og svinn er redusert til ca. 0,3% av gassbeholdningen i året. SF6-gass er tyngre enn luft og vil ved lekkasje kunne fortrenge luft og medføre fare for kvelning. Spaltningsprodukter etter lysbue eller gnistutladning i gassen er giftige. Dette er imidlertid en feilsituasjon, og gassen vil bli behandlet deretter.
4.3 Bebyggelse og bomiljø
Elektromagnetisk felt
Transformatorgården vil ligge i en avstand av ca. 180 m til nærmeste bolig/fritidsbolig. Det er gjennomført en detaljert vurdering av elektromagnetiske felt fra transformator og jordkabel, se Vedlegg 6. Vurderingen viser følgende:
• Magnetfelt som genereres av jordkabler er under grenseverdien til offentligheten på 200 μT.
• Magnetfelt som genereres av transformator er under grenseverdien for yrkesmessig eksponering på 1000 μT
• Magnetfelt i nærliggende boliger og andre bygninger er under utredningsnivå på 0,4 μT.
• Mennesker vil ikke eksponeres for magnetfelt som er over gjeldende grenseverdier i norsk lov som følge av omsøkte tiltak.
Støy og synlighet
Støy fra transformatoren vil være ubetydelig på grunn av avstand til nærmeste bolig samt næringsaktiviteten på den øvrige del av området og veitrafikken. Støyberegning vil utføres i detaljprosjekteringen av stasjonen og vurdering av nødvendige tiltak i anleggsfasen vil vurderes.
Omgivelsene vil ha lite eller ingen sikt til stasjonen da den blir liggende ytterst på Hordvikneset godt skjult av dagens fabrikkbygning, som er betydelig høyere enn transformatorgården, og vegetasjon ut mot fjorden. Det nye anlegget vil sånn sett være av tilsvarende synlighet som dagens anlegg. Byggehøyde for nytt bygg er 6 meter.
Figur 10 Bilde fra 3D-modell av nytt bygg.
4.4 Infrastruktur og bianlegg
Bygging av transformatorgård og legging av kabel for tilkobling av strøm vil skje på industritomt som eies og driftes av BEAS.
Ved prosjektering og bygging av transformatorstasjonen og adkomstvei vil BEAS formidle informasjon til eiere/forvaltere av eventuelle veier, vann- og avløpsrør og teleanlegg for tillatelse til kryssing/nærføring.
Bergen kommune må søkes om igangsettings- og gravetillatelse iht. gjeldende regler og retningslinjer.
Eventuelle konflikter med installasjoner i bakken identifiseres i prosjekteringen og løses med ev. omlegging.
4.5 Naturmangfold
Transformatorgården skal bygges i sin helhet på industriområdet til Bergen Engines, der det skal erstatte et eksisterende større bygg. Det skal ikke bygges, lagres eller rigges i urørt natur ifølge de planene som foreligger.
Dette betyr i praksis at det er et lite potensial for at det omsøkte tiltaket vil berøre naturmangfold slik vi vurderer det. Med bakgrunn i dette er heller ikke området befart i forbindelse med søknaden.
Et søk på Naturbase.no viser ingen treff på naturtyper og arter i det arealet som skal berøres. Det er registrert en oksetungesopp (NT-nær truet) i 1999 på en hul eik i nærheten, se Figur 11. Et søk i Artskart.no viser også funn av vipe (EN-sterkt truet) på Hordvikneset i 2013. Funnet har en lav presisjon og er ikke kvalitetssikret ifølge artsdatabanken.no.
Figur 11 Utsnitt fra Naturbase.no som viser et funn av en sopp som er nær truet, men godt utenfor de planlagte inngrepene
Konsekvenser
Tiltaket skal i sin helhet utføres inne på et etablert industriområde og det er ikke funnet naturmangold som blir berørt i offentlig tilgjengelige databaser som Naturbase og Artskart. Slik vi vurderer tiltaket så vil det ikke ha noen negative konsekvenser på naturmangfold da alle inngrep skal skje på et allerede eksisterende industriområde og på arealer som allerede er asfaltert eller sterkt påvirket av menneskelig aktivitet.
4.6 Friluftsliv og rekreasjon
Tiltaket ligger inne på et industriområde og vil ikke berøre områder som benyttes til rekreasjon og friluftsliv.
Det ligger et statlig sikret friluftområde i nærheten av industriområdet Figur 12. Området heter «Bakarhamn» og er beskrevet som en «Badevik med skjellsand. Toalett, stupebrett. Noe vanskelig atkomst.» i naturbase.
Figur 12 Utsnitt fra Naturbase.no som viser det statlig sikrete friluftsområdet «Bakarhamn».
Det er også kartlagt et friluftsområde sør for industriområdet Figur 13. Dette heter «Grøntområde ved Hordvikneset» i Naturbase og er beskrevet som et viktig friluftsområde med følgende områdebeskrivelse:
«Blandingsskog og åpen mark. Den sørøstlige delen som ikke er skogkledt utgjør en mulig akebakke. Et uteområde for barnehage ligger innenfor området (ved svingen der Balane ender), dette brukes mye. Et mindre område i tilknytning til den nyere bebyggelsen i øst er også mye brukt. Området brukes også av nærliggende skole.»
Figur NN. Utsnitt fra Naturbase.no som viser det kartlagte friluftsområdet «Grøntområde ved Hordvikneset».
Virkningene av den nye transformatorgården antas å være svært små for brukere av de to nevnte friluftsområdene. Dette begrunnes i at det nye tiltaket er lokalisert rett ved eksisterende infrastruktur som dominerer området i dag. Den store fabrikkbygning til BEAS er svært dominerende i dag.
4.7 Landskap
Den nye transformatorgården skal erstatte en rubbhall som skal fjernes, se Figur 13. Eksisterende rubbhall har en dimensjon på ca. 15x30 meter i grunnflate. Nytt byggeri er mindre enn dette. Alle inngrep skal som tidligere nevnt skje inne på et industriområde og vi vurderer endringene for landskapet som minimale. «Landskapet»
domineres i dag av en stor fabrikkbygning, og mindre endringer inne på området vil etter vår vurdering nesten ikke merkes.
Figur 13 Oversiktsbilde av Bergen Engines med fabrikkbygningen sentralt i bildet. Rubbhall som skal fjernes og erstattes av en ny transformatorgård er merket med rød ring (Foto: Rolls Royce)
Ny transformator planlegges i plasstøpt betong og sandwichelementer. Maksimal byggehøyde er planlagt til 6 meter, se Figur 14. Adkomst til bygget blir som i dagens situasjon.
Figur 14 Snitt av bygning
Områder som blir berørt av gravearbeider i forbindelse med legging av kabel vil istandsettes og revegeteres naturlig. Påvirkningen på landskapet blir derfor kun midlertidig.
4.8 Andre naturressurser
Den planlagte transformatorgården vil ikke berøre kjente naturressurser. Alt av nye inngrep skal finne sted på et allerede nedbygd industriområde.
4.9 Samfunnsinteresser
På grunn av kort anleggsperiode, ansees ikke tiltaket å øke nevneverdig lokale sysselsettingseffekter eller antatt behov for varer og tjenester lokalt/regionalt i anleggs- og driftsfasen. Tiltaket ansees heller ikke å øke nevneverdig inntekter til lokalsamfunnet.
4.10 Luftfart og kommunikasjonssystemer
Tiltaket medfører ikke luftledning eller konstruksjoner som vil være i konflikt med luftfart eller kommunikasjonssystemer.
4.11 Utslipp, avfall, forurensning og fremmede arter
Kjemisk forurensing og avfall
Miljødirektoratets database for grunnforurensning viser at det er registreringer av forurenset grunn på berørte
Ved graving på eksisterende utendørsanlegg, kan det være potensiale for påtreff av forurenset grunn på området. Det må forut for byggefase gjøres en nærmere miljøgeologisk vurdering basert på foreliggende informasjon og evt. prøvetaking i den forbindelse. Dersom det avdekkes miljøgifter over grenseverdier
utarbeides det en tiltaksplan, som må sendes inn og godkjennes av Bergen Kommune. Dette er krav fra Bergen Kommune.
Anleggsarbeidene må gjennomføres i tråd med lover og forskrifter som regulerer forurensning/utslipp i forbindelse med anleggsaktivitet.
Rivingen av eksisterende utendørsanlegg og byggearbeider i forbindelse med det nye anlegget vil medføre ulike typer avfall som må kartlegges, behandles og leveres til godkjente mottak i tråd med lover og forskrifter og avfallsplan. Avfallsregnskap og dokumentasjon for innlevering må legges frem for relevant myndighet. Det samme gjelder for ev. grunnforurensing.
Fremmede arter
Artskart viser ingen funn av fremmede arter i tiltaksområdet.
Det er ikke utført en kartlegging i området. Dersom tiltaket medfører behov for utkjøring/deponering av masser utenfor anleggsområdet, må det enten
a) gjennomføres en kartlegging av fremmede arter i vekstsesong før oppstart av arbeidene, eller b) antas at fremmede arter forekommer i hele anleggsområdet.
Framgangsmåte a vil gi en sikker avgrensning av forekomstene. For masser med innhold av fremmede arter (enten kartlagt jfr. a eller antatt jfr. b) må det utarbeides rutiner som forebygger spredning av artene, herunder som gjelder avgrensning av anleggsområde, tildekking under transport, sikker deponering/gjenbruk og rengjøring av maskiner og utstyr som har vært brukt i anleggsarbeidene.
Både en ev. kartlegging og beskrivelse av slike rutiner kan gjøres i forbindelse med utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan (MTA).
5 AVBØTENDE TILTAK
Kommunen, grunneiere og naboer varsles i god tid før oppstart av anleggsarbeidene.
Arbeidene skjer inne på industriområdet, og tiltakene vil ikke berøre naboers interesser.
Alle områder som blir berørt av utbyggingen istandsettes og revegeteres naturlig. Det revegeteres ikke med masser med innhold av fremmede arter.
6 OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK
Ingen offentlige eller private tiltak er nødvendige for byggingen av ny transformatorgård.
7 REFERANSER
Miljødirektoratet 2017. Forurenset grunn. http://grunn.miljodirektoratet.no/
Miljødirektoratet 2017. Naturbase. www.naturbase.no
Norges geologiske undersøkelse 2017. http://www.ngu.no/emne/kartinnsyn Norgeskart; www.norgeskart.no
Kommuneplanens arealdel KPA2018
Reguleringsplaner I bergen kommune: planID:50050000
VEDLEGG
Vedlegg 1 Enlinjeskjema ny situasjon UNNTATT OFFENTLIGHET Vedlegg 2 Enlinjeskjema eksisterende UNNTATT OFFENTLIGHET Vedlegg 3 Nytt bygg plan og snitt
Vedlegg 4 Nytt bygg 3D-tegning Vedlegg 5 Kart og Situasjonsplan
Vedlegg 6 10207946-RIEn-NOT-001 Magnetfeltberegninger.pdf Vedlegg 7 Investeringskostnadstabell
Vedlegg 8 Uttalelse BKK
