• No results found

Hva er Motiverende Intervju? Og hva er bra med det?

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Hva er Motiverende Intervju? Og hva er bra med det?"

Copied!
31
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

29.11.16/JG

Hva er Motiverende Intervju?

Og hva er bra med det?

(2)

Suksessfaktorer i en individuell endringsprosess:

Kilde: Pål Nystuen, doktorgradsarbeide, Psykologbistand AS, Oslo

 Personlige egenskaper-optimisme, sjøltillit og utholdenhet/ stahet

– ca.40%

 Samarbeidsklima – relasjon mellom person og fagperson

– ca.30%

 Håp og forventninger

– 10-15%

 Metodevalg

– ca 15%

(3)

Historikk

Utviklet av en amerikansk psykolog og professor; William R. Miller relatert til misbruksbehandling (alkohol).

Miller hadde et «sabbatsår» ved Hjellestad klinikken (nå Stiftelsen Bergensklinikkene i 1982.

Metoden videreutviklet i samarbeid med bl.a. Tom Barth.

Utviklet fra rusbehandling til en teknikk innen flere livsstilsendringer (blant annet få personer ut i jobb, økonomi, kosthold, trening, røking)

Rimelig god vitenskapelig og statistisk validitet

Intuitivt lett å forstå og omsette i praksis

Tro på at det bor et potensiale i alle mennesker

Alle kan endre seg

(4)

Hva er MI?

”En MI-samtale handler fremfor alt om

motivasjonsaspektene ved endring. Ikke først og fremst om hvordan endringen skal skje, men om den skal skje – hvorfor eller hvorfor ikke”.

Barth og Näsholm (2007)

MÅL: Øke motivasjon for endring.

(5)

MI’s filosofi:

 Samarbeidende og vennlig relasjon med bruker

 Fokus på å løse ambivalens i forhold til endring

 Motstand mot endring vekkes i samspill med omgivelsene.

 Veileder foreskriver ikke en bestemt metode eller tilnærming.

 Bruker har ansvar for egen endringsprosess.

 Fokus på personens mestringstillit. (tiltro til mestring)

 Mål med MI: Øke brukers endringsprat, det vil si, få bruker til selv å uttrykke hva han/ hun vil endre.

(6)

Hensikten med MI:

 Hensikten med MI er å bidra til at personen selv skal kjenne behov for og ønske en endring, samtidig som veilederen skal bidra til å øke motivasjonen og øke mestringstilliten, slik at brukeren lykkes med

endringene.

 Metoden egner seg utmerket for å bygge en god

relasjoner mellom bruker og veileder.

(7)

MI-treet

Grunnsteinen i MI, MI-ånden.

Ta tak i eget liv

Å føle med, kunne sette seg inn i.

Teknikker

(8)

” Skal man hjelpe en annen, må man først finne ut hvor han er, og møte han der. Dette er det første bud i all sann hjelpekunst”.

” For å hjelpe en anden må jeg kunne forstå mere en han, men først og fremst må jeg forstå det han forstår”.

Søren Kierkegaard f.05.05.1813 - d.11.11.1855

(9)

William Miller and Stephen Rollnick: Motivational Interviewing, 3.utg.

Engasjere, bygge relasjon, skal vi reise sammen?

Fokusere, guide, komme til saken, hvor skal vi reise?

Fremkalle, fremhenting av indre motivasjon, hvorfor skal vi reise?

Planlegge, når, hvordan skal endring skje, når og hvordan skal vi reise?

OARS:

Open question (åpne spørsmål) Affirming (bekrefte)

Reflecting (reflektere/speile) Summarizing (oppsummere)

4 prosesser i MI3

(10)

Motiverende Intervju/samtale

 Teoretisk enkel, men vanskelig å lære seg.

 Skal man bli god, må man trene mye.

(11)

Mål: Øke endringsmotivasjon

Endringsmodell Prosess på individnivå

Teknikker Åpne spørsmål

Refleksjoner/speilinger

Oppsummeringer

Strategier Ambivalensutforskning

Ambivalensslalom

Veikrysset

Motivasjons og mestringsutforskning

Skalaspørsmål

Rulle med motstand

Strukturering av samtale

Menyagenda

Metode for informasjonsutveksling

Brukerorientert -Elev snakker ca. 80%, veileder ca. 20%

(12)

Prochaska og DiClemente

12

Føroverveielses- fasen

Overveielses- fasen

Beslutnings/

forberedelses- fasen

Handlingsfasen Vedlikeholds/

Stabiliserings- fasen

+ +/-

+/-

Endringsprosess

(13)

Diskrepans

 Når atferden ikke er i samsvar med:

mitt verdisystem min selvrespekt

mine ideal som menneske

da oppstår det en diskrepans- evt. manglende samsvar- som må/bør gjenopprettes.

Første skritt er å bli ambivalent. Ambivalens gjør endring mulig

(14)

Spørsmål

 = styringsredskaper i en samtale- bestemmer hva vi skal snakke om.

 Lukkede spørsmål: presise svar (ja/nei), begynner ofte med et verb, svaralternativene begrenses.

 Åpne spørsmål: invitasjoner til å dele tanker, vi vet ikke svaret, svareren definerer.

 Begynner ofte med spørreord som hva, hvem, hvilke, hvordan.

Vær forsiktig med hvorfor, da det å bli spurt hvorfor gjorde du det, kan fremkalle skam, skyld etc.

Hvorfor kan defineres som en kommunikasjonsstopper.

(15)

Refleksjoner (speiling)

 Korte gjentakelser eller speilinger av noe som har vært sagt eller ment

 Påstander – ikke spørsmål

 Tonefall

 Enkle eller komplekse

(16)

Refleksjoners funksjon i samtalen

 Bekrefter

 Fokuserer

 Viser at man lytter

 Viser interesse

 Forsterker

 Oppmuntrer til å snakke videre

 Organiserer personens opplevelse

 ”Setter ord på”

(17)

Oppsummering

 Sammenfatning av to eller flere momenter av det deltakeren har sagt.

 Et referat av aktuelle tema som man har vært innom i løpet av hele samtalen eller en del av den.

(18)

MI: Samtaleverktøy og - rytme

For eksempel:

 ås – r – r – o

 ås – r – r

 ås – r – o

 - r – r – r – o

 ås – r – ”stor” O

 Ikke to spørsmål direkte etter hverandre

 Mer enn dobbelt så mye r + o som spørsmål

(19)

Strategier i MI.

 Utforskende samtale (ingen fasit)

 Konkret endringssamtale

 Målet er hele veien å øke brukers motivasjon for endring,

(20)

Ambivalens

 Ambo = begge valens = kraft

 Betraktes som en motivasjonskonflikt.

 En har ulike ønsker som ikke lar seg realisere samtidig.

 Det er når vi må velge at vi opplever en ambivalens, og valget kan resultere i både positive og negative konsekvenser.

 Ved ambivalens føler vi at vi blir usikre og begynner og lure på hva som er best å gjøre.

 Man blir trukket i forskjellige retninger av noe som ikke lar seg realisere samtidig.

http://www.youtube.com/results?search_query=m arshmallows+test&sm=1-marshmallows test- YouTube

(21)

Psykologiske og atferdsmessige konsekvenser av ambivalens

 Psykisk ubehag og spenning

 Ustabil motivasjon og skiftende atferd

 Forvirring, skam, skyld, selvforakt og avsky

 Handlingslammelse

 Trass

(22)

Hva er endringsmotivasjon?

 W. R. Miller: ”Motivation can be understood not as something one has, but as something one does. It involves recognizing a problem, searching for a way to change, and then beginning and sticking with that change strategy”

(23)

Motivasjon /endringsmotivasjon

 En indre kraft – i forhold til noe ytre en dras mot.

 Generell definisjon: Årsaker til menneskelige handlinger (sette i gang, gi retning og intensitet til, og opprettholde atferd).

 Definisjon i rusfeltet: Tanker og følelser som påvirker atferd, motiver, grunner, ønsker, tanker, frykt,

beslutninger, intensjoner, bekymringer.

 Å bli motivert er et perspektivskifte i hvordan en ser på atferden og konsekvensene av den. Man endrer hvordan man ser på en sak, eller flere saker. (Per Føyn, 2010)

(24)

 Ønske – hvorfor?

positive faktorer negative faktorer

 Ville gjøre det

 Er det mulig? Tillit/ tiltro til egen mestringsevne.

 Hvor klar er man for å forandre seg?

(25)

Selvmotiverende ytringer (endringsprat) - ulike typer

 Ulemper nå

Problemgjenkjenning Bekymringer

 Gevinst etter

 Planer/intensjon

 Tro og optimisme

(26)

Når går vi i forsvar? 10 årsaker til motstand og sinne.

Når vår posisjon og vår trygghet er truet – når vi står foran et mulig tap (sosialt, økonomisk, statusmessig)

Når vi føler oss utsatt for ”skjulte strategier” eller ”fordekte motiver”

Når noen vil gjøre noe med oss, uten at vi får medvirke- opplevd maktmisbruk.

Når forskjeller i rolle og posisjon oppleves som uforenelig og truende- fordi den andre hindrer at mine ønsker, interesser og behov blir oppfylt

Når vi er avhengige av andre for å få det slik vi ønsker

Når vi opplever urettferdighet, uaktsomhet, ydmykelse eller svik.

Når det blir stilt urimelige krav til oss- det krever stor innsats

Når vi møter skråsikkerhet og ovenfra- nedholdning

Når vi ikke blir behandlet med respekt og verdighet

Frykt for det ukjente

(27)

Informasjonsutveksling

”Informasjon er ikke gitt før den som har mottatt den

har forstått”

(28)

Informasjonsutveksling

Utfordringer når man skal gi informasjon:

 Tilpasset nivå

 Tilpasset mengde

 Mye repetisjon

(29)

Informasjonsutveksling

1. Innledning- det finnes informasjon om…..(overskrift) 2. Er det ok at….

3. Hva kan /vet du om…

4. Oppsummering og aksept

5. En informasjonsdel på maks 1 minutt 6. Hva tenker du om dette?

7. Reflektere og oppsummere 8. Eventuelt ny runde

(30)

Meny agenda

eldekort

(31)

Anbefalt MI litteratur

 Barth, Tom &Näsholm, Christina

Motiverende samtale- Endring på egne vilkår, Fagbokforlaget 2007

 Barth, Tom, Børtveit, Tore og Prescott, Peter

Endringsfokusert rådgivning. Gyldendal akademisk 2001

 Miller, William R., Rollnic, Stephen

Motivational interviewing- Preparing people for change, Gilford Press 2002

Motivationel Interviewing- Helping People Change 2013

 Holm, Ivarsson, Barbro

Motiverende samtal- Praktisk håndbok for helse- og omsorgssektoren, Gothia forlag 2010

Motiverande samtal-Praktisk handbok för skolan

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Det er med andre ord usikkert om det først og fremst er undersøkelsens design som har frembrakt resultatene i undersøkelsen om betydningen av OAS, eller om dette er en faktor som

• "...- at man, når det i sannhet skal lykkes en å føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremst må passe på å finne ham der han er, og begynne der. Dett

Det kan virke som om veiledning av nyutdannede førskolelærere i liten grad har et slik fokus, men veilederne er først og fremst opptatt av veiledning som en metode

samtalene må de føle et fellesskap med andre i gruppa. Det er først og fremst kvinner som har hatt nytte av tilbudet. En av de pårørende opplevde det som en ekstrabelastning å

Dette er mulig dersom hvert enkelt element i arrayen fasestyres på en bestemt måte slik at strålen konvergerer(se gur 2.14). Fordelene dette gir i forhold til linser er først og

Konkret har dette ført til at de danske lærebøkene først og fremst har forsøkt å forklare hvordan tapet av Norge kunne skje, ikke hvordan Norge ble fritt eller havnet