- Elverum Klinisk etikkomite

I ^ELVERUM

Organisatorisk plassering:

Komiteen skal vaere rddgivende for sykehusets kliniske avdelinger i Elverum

I saker som far konsekvenser for

pasientbehandlingen, har komiteen uttalerett ti1 sykehuseier

Komiteen rapporterer ti1 sentral klinisk etisk komite

Arbeidsform:

Alle ansatte ved sykehuset kan henvende seg tit komiteen

Komiteen martes minst 6 ganger Arlig, og md kunne tre sammen pd kort varsel ndr det kreves

Utskifting av medlemmer bnrr skje gradvis slik at kontinuiteten bevares

Medlemmene oppnevnes for 3 3r

Mandat:

Klinisk etikk komite forholder seg ti1 etiske implikasjoner av sykehusets kliniske virksomhet.- Klinisk etikk komite skal bidra ti1 d ske etisk bevissthet, refleksjon og klinisk kompetanse i sykehuset ved d:

Vzre en kvalifisert stnrttegruppe hvor klinikere, prospektivt eller retrospektivt, kan drsfte etiske problemer fra klinisk praksis (kasusdiskusjoner).

Metoden vil vaere strukturerte samtaler som kan tydeliggjnrre klinikerens valgmuligheter og etiske implikasjoner av mulige lnrsninger Bidra ti1 d nrke evnen ti1 d identifisere, analysere og lase kliniske problemer i sykehuset generelt.

Dette kan for eksempel skje gjennom

temamster / seminarer for sykehusets ansatte Klinisk etisk komite kan bidra rned rdd ndr det utarbeides prosedyrer pd sykehusnivA for prosedyrer med etiske implikasjoner, som for eksempel R minus 0.a.

Medlemmer:

~eder og kontaktprson for KEK Elverum:

Avd. overlege barn Jon Grnrtta 38193 93256737 jon.~r~tta4Bwkehusetinn[andet.no

Spesialsyke$eier Kirsten Mostue 381 55 kirsten.mostue@wkehuset-innlandet.no

Overlege Arnfinn ~edersen arnfinn. pedersen&ykehuset- innlandetno

Klinisk etikkomite (KEK) Elverum

thoma~.chr.risom.olsen@sykehuset-innlandetno Sykepleier Mette Lindstad

mette.lindstad@sykehuset-innlandet.no Sykehusprest Guttorm Eidslott 38021 guttorm.eidslottQsykehuset-innlandet.no Kreftsykepleier Anne G Hanrtad 3871 2

anne.glorvigen.hanstadOsykehuset-innlandet.no

En drdting i KEK skal ideelt sett vaere uhildet.

Habilitetsvurderinger kan medfsre at enkeltmedlemmer bnrr fratre, eller at saken bar overfsres ti1 KEK ved annet helseforetak. Ta kontakt med komiteen ved spnrrsmdl on medlemmenes habilitet.

-- - - -

Bakgrunn for kiiniske etikk-komiteer:

Prosjektet om kliniske etikk-komiteer ble startet i 1993. Per 1 .01.06 er det etablert 38 KEK i Norge. Alle helseforetak i Norge er forpliktet ti1 B opprette klinisk etikk-komite. (St.

prp. nr 1 (2002-2003) og St. prp. nr 1 (2003-2004).

Seksjon for medisinsk etikk ved Det medisinske fakultet, Uniwrsitetet i Oslo, er w Helsedeparternentet tildelt ansvaret for nasjonal koordinering og fagutvikling for de kliniske etikk-komiteer (KEK). For mer informasjon om KEK:

http~~.med.u~o.ndiasamlsme/kek/index.htrnl

- -

Overleqe Thomas Risom Olsen

HELSE

*i*

^{S 0 M}

Ndr er det riktig d avslutte behandling pd en alvorlig syk pasient? Ndr er det riktig d kutte

vzsken ti1 dsende pasienter?

Hvordan hdndtere uenigheter mellom behandlingsteamet og pdrerrende?

I

mste med vanskelige etiske dilemma, hva er riktig d gjlare?

Klinisk etikk-komite tilbyr

etikkrhdgivning ved

vanskelige avgjrerrelser.

m*

vanskelige. Klinisk etikk bidrar ti1 systematisk

og grundig drafting av etiske dilemma i

. I

NAr kan et medisinsk problem bli et etisk problem?

Nar det oppstar usikkerhet eller tvil om hvilken avgjsrelse som er den rette. Nar det oppstar ^\ dilemma eller uenighet. Nar man blir konfron

i

med vanskelige verdivalg eller motstridende interesser.

Hva er en klinisk etikk-komitb (KEK) og h a gjar den?

-

tverrfaglig sammensatte komiteer med kliniili kompetanse og kompetanse i klinisk medisinsk etikk,

- skal bidra ti1

a

hsyne kompetansen i klinisk etikk og bidra ti1 grundig og systematisk hdndtering av etiske problemstillinger, for eksempel gjennom drdtinger, seminarer eller utvikling av

retningslinjer.

'7

^{KEK er ikke} et klageorgan og har ingen sanksjonsmyndighet. KEK har ingen

beslutningsmyndighet nar det gjelder avgjnrrelser av medisinsk art, men er ment

a

vaere en

beslutningsststte i diskusjonen av vanskelige etiske problemer i tilknytning ti1

pasientbehandlingen. KEK har ingen tilknytning ti1 de regionale forskningsetiske komiteene.

KEK skal:

c - vaere et forum der klinikere og andre bersrte

1

parter kan fa drdtet konkrete klinisk etiske problemer prospektivt eller retrospektivt, eller pa

-

forespsrsel gi rad om hvordan konkrete klinisk etiske problemer kan lnrses,

-

utvikle samtale og refleksjon om klinisk etiske utfordringer,

-

bidra ti1 bevisstgjnrring om etiske problemer knyttet ti1 ressursbruk og prioritering,

-

bidra ti1 at pasienters og parsrendes mste med sykehuset blir best mulig.

I .

HVZWor ta kontaH Med KEK?

- for

a

kvalitetssikre vanskelige etiske beslutning trygghet ti1 dem som ma baere ansvaret,

- for

a

sikre systematikk og grundighet i en vanskelig r?l beslutningsprosess hvor alle aspekter i pasientens

, ,

^,7?

situasjon bsr belyses,

- for

a

sette overordnede verdispsrsmal pa dagso og muliggjarre erfaringsutveksling og kritisk refleksjon. ,

Alle kan henvende seg ti1 KEK. Henvendelser er ^' -

eivillige. Det er ingen meldeplikt ti1 KEK.

komiteen identifisere og drdte:

I dn3fting.n av et dilemma vil etikk* ^{.. .}

- det etiske problemet,

-

medisinsk b g annen relevant informasjon,

-

de bersrte parters standpunkter, fnrringer,

-

relevante verdier, tidligere praksis, og juridiske ^{. 'V} - mulige handlingsalternatiwr,

og forsske

a

komme fram ti1 en mulig Irasning.

Hvilke resultater kan man fowente7 Tema for drdtingene er etiske problemstillinger knyttet -

';

ti1 en enkelt pasient eller flere pasienter.

I

Eksempler pA temaer draftet i KEK:

- Unnlatelse eller avslutning av behandling, '-'-rmasjon, kommunikasjon og taushetsplikt,

. --.entautonomi, - Prioriteringer,

i

^- Bruk av tvang.

Hvordan kontakte KEK?

Medlemmene av komiteen kan kontaktes personlig, ove telefon, epost eller brev. Kasuistikker skal vaere

anonymisert eller basert pa samtykke fra pasienten.

I

Hvordan foregSlr drsftingen?

Dette skjer pd ulike mater, for eksempel ved at berarrte

I

parter blir invitert ti1 et komitemste eller ved at deler av komiteen deltar pa drsftingen i avdelingen. Drsftingen skjer gjerne sammen med de involverte ansatte, pasientlparsrende eller representanter for

pasientlparsrende. Dersom komiteen blir bedt om

a

YI r

rad, kan en drdting i komiteen alene i etterkant vaere nsdvendig

.

1.

Et mal med drdtingene er finne

akseptable lssninger for alle bersrte parter, eller subsidiaert

a

identifisere hvem som har beslutningsansvar og klargjsre

1 klagemuligheter. Alle drdtinger i komiteen er konfidensielle. Det lages et referat som I ikke inneholder identifiserbare data om

' pasienten.

pw---

^{4 - *}