Sikkerheten rundt storulykkevirksomheter

(1)

Sikkerheten rundt

storulykkevirksomheter

Praktisk veileder for bruk i arealplanlegging

1. juni 2017 Vibeke Henden Nilssen og Jan Røed, DSB

(2)

DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)

 Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap

 Fagdirektorat brann, farlige stoffer, el- og

produktsikkerhet, Nød- og beredskapskommunikasjon

 Sivilforsvaret

 Internasjonalt kontaktpunkt

 Etatsstyring av Fylkesmannen på samfunnssikkerhetsområdet

 Styrer Det Lokale El-tilsynet

 Ca. 750 ansatte

 Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet

www.dsb.no

Foto: DSB

(3)

DSBs roller

DSB er et forvaltningsorgan direkte underlagt Justisdepartementet og utfører sitt oppdrag med utgangspunkt i rollene som

 Fagorgan

 Regelverksforvalter

 Iverksetter på samfunnssikkerhetsområdet

 Tilsynsorgan

(4)

Veileder om sikkerheten rundt storulykkevirksomhetene

 Hvorfor:

– God arealplanlegging er et viktig forebyggende virkemiddel for å begrense konsekvensene av store kjemikalieulykker.

– Behov for økt oppmerksomheten om dette i kommunal planlegging – Oppfylle krav til myndighetene om arealplanlegging i Seveso-direktivet

(EUs «storulykkedirektiv»).

 Målgruppe: Kommunen (men også fylkesmenn, sentrale myndigheter, virksomheter og konsulenter)

(5)

Storulykkevirksomheter

 Virksomheter som er underlagt storulykkeforskriften

– Ny storulykkeforskrift trådte i kraft 1. juli 2016 som følge av Seveso III-direktivet.

– ca 330 i Norge fordelt på ca 160 kommuner.

– (§ 6: 244 og § 9: 90)

 Virksomhetene har store mengder farlige kjemikaler

– Dette er konkret regulert av vedlegg I i forskriften

– Kjemikaliene er typisk klassifisert som giftige, eksplosive, brannfarlige og miljøfarlige m.m.

 Veilederen fokuserer på kjemikalier som er regulert av DSB og som har konsekvenser for befolkningen

– Dvs fokus på brann- og eksplosjonsfarlige væsker og gasser og giftige og reaksjonsfarlige stoffer og gasser

(6)

Storulykkevirksomheter i Telemark

 Antall § 6: 9

 Antall § 9: 8 7 kommuner har

virksomheter:

• Porsgrunn

• Skien

• Siljan

• Bamble

• Kragerø

• Tinn

• Tokke

(7)

Storulykkevirksomheter i Vestfold

 Antall § 6: 13

 Antall § 9: 5

8 kommuner har virksomheter:

• Holmestrand

• Tønsberg

• Sandefjord (inkl. Andebu og Stokke)

• Larvik

• Svelvik

• Sande

• Re

• Nøtterøy

(8)

Type hendelser og virkninger

Hendelse Virkning for omgivelsene

Brann Varmestråling fra brann

Spredning av giftig røyk

Eksplosjon Trykkbølge fra eksplosjonen Utkast av fragmenter

Spredning og antenning av brennbar gass

Fare for å bli fanget i en

gassky og at denne antenner Spredning av giftig gass Innånding eller annen

eksponering for giftige gasser Utslipp av farlig stoff i

væskefase

Akutt forurensning som

påvirker 3. person (ytre miljø er ikke omfattet av denne veilederen)

(9)

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 9

Eksempel på hendelse: Eksplosjon på West Fertilizer Company i Texas i april 2013

 Mulig årsak: En brann førte til detonasjon av ammoniumnitratgjødsel

 15 mennesker drept

 Over 160 mennesker skadd

 Mer enn 150 bygninger ble ødelagt eller skadet, inkludert pleiehjem, skoler, boliger, lekeplass

(10)

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 10

Før

Etter

Gransket av U.S. Chemical Safety Board:

 arealplanlegging – ingen bevissthet rundt behov for soner

myndighetenes manglende kontroll av ammoniumnitrat- virksomheter

beredskap – for dårlig kunnskap og manglende planlegging

 virksomhetens mangelfulle kunnskap om risiko

 virksomhetens manglende risikoreduserende tiltak

Mer info

http://www.csb.gov/west- fertilizer-explosion-and-fire-/

(11)

Fertilizer Facility Location 1954

Utviklingen av West 1954-2013

11

(12)

Fertilizer Facility Location 1954 Fertilizer Facility 1970

Utviklingen av West 1954-2013

12

(13)

Fertilizer Facility Location 1954 Fertilizer Facility Fertilizer1970 Facility 1982

Utviklingen av West 1954-2013

13

(14)

Fertilizer Facility 2010

Utviklingen av West 1954-2013

14

(15)

Utviklingen av West 1954-2013

15

(16)

Lillestrøm 2000

Drevja 2013

Jotun 1976 Herøya 1985

Rafnes 1988 Gulen 2007

Store industriulykker i Norge

(17)

Myndighetsroller i arealplanleggingen knyttet til storulykkevirksomheter

 Kommunen:

– Planmyndighet – plan- og bygningsloven, ROS og KU for planer – Samfunnssikkerhetsmyndighet – forskrift om kommunal

beredskapsplikt – helhetlig ROS-analyse

 DSB:

– Oppfølging av brann- og eksplosjonsvernloven og tilhørende forskrifter (storulykkeforskiften, farlig stoff-forskriften,

eksplosivforskriften) – samtykker og tillatelser til virksomheter – Pådriverrolle for å forebygge ulykker i samfunnet – også overfor

andre myndigheter – informasjon om virksomheter

– Innsigelsesmyndighet etter pbl for planer som berører farlige stoffer

 Fylkesmannen

– Samordning av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap – Oppfølging av kommunenes planarbeid

– Innsigelsesmyndighet – samordning av innsigelser

(18)

3 typer problemstillinger/prosesser er spesielt berørt:

1. Opprettholde forsvarlig avstand til befolkningen rundt storulykkevirksomheter

2. Nye tiltak (endringer) i omgivelsene rundt storulykkevirksomheter

3. Etablering av ny storulykkevirksomhet og nye tiltak (endringer) i storulykkevirksomheter

Temaveileder om sikkerheten rundt

storulykkevirksomheter

(19)

Hensynsone Arealformål/

Hensynssone

Virksomheten («risikoeier») DSB

(fagmyndighet)

Kommunen (planmyndighet)

Risikoanalyse Samtykke/

Tillatelse

Arealplan

Roller og virkemidler

(20)

Presentasjon av risikokonturer for arealplanlegging fra risikoanalysen

Blå: 10^-5 Rød: 10^-6 Grønn: 10^-7

Beregnede risikokonturer rundt et storulykkeanlegg som håndterer farlig stoff.

(21)

(22)

Hensynssoner i kommuneplanen

Indre hensynssone (H350_1)

I denne hensynssonen tillates kun

etablering av installasjoner som tilhører anlegget/virksomheten.

Midtre hensynssone (H350_2)

I denne sonen kan det ikke etableres boliger. Det skal ikke etableres skoler, barnehager, sykehjem, sykehus ol

institusjoner, kjøpesentre og hoteller eller tilsvarende installasjoner med større

ansamlinger av publikum i denne sonen.

Ytre hensynssone (H350_3)

Det skal ikke etableres skoler, barnehager, sykehjem, sykehus ol institusjoner,

kjøpesentre og hoteller eller tilsvarende installasjoner med større ansamlinger av publikum i denne sonen.

(23)

Eksempel: Utvikling rundt Br. Sunde i Ålesund og etablering av aktsomhetsområde i kommuneplanen

Virksomheten feirer 100-årsjubileum i 2017. Har utviklet seg fra å

produsere fiskeredskaper til polystyren og ferdigprodukter av ekspandert polystyren (Sundolitt).

(24)

1947

(25)

1968

(26)

2016

(27)

Fra risikoanalyse for Br. Sunde

(28)

Kommuneplanens arealdel for Ålesund 2016 – 2028, vedtatt mars 2017 Inneholder 5 temaplaner hvorav nr. 5 er Aktsomhetsområder

(29)

Hensynssoner i kommuneplanen

Indre hensynssone (H350_1)

I denne hensynssonen tillates kun

etablering av installasjoner som tilhører anlegget/virksomheten.

Midtre hensynssone (H350_2)

I denne sonen kan det ikke etableres boliger. Det skal ikke etableres skoler, barnehager, sykehjem, sykehus ol

institusjoner, kjøpesentre og hoteller eller tilsvarende installasjoner med større

ansamlinger av publikum i denne sonen.

Ytre hensynssone (H350_3)

Det skal ikke etableres skoler, barnehager, sykehjem, sykehus ol institusjoner,

kjøpesentre og hoteller eller tilsvarende installasjoner med større ansamlinger av publikum i denne sonen.

(30)

(31)

Takk for oppmerksomheten!

https://www.dsb.no/veiledere-handboker-og-informasjonsmateriell/veileder-om-sikkerheten-rundt-storulykkevirksomheter/

[email protected]og [email protected]