Forvaltningsplan-høringsutkast
Teistevika landskapsvernområde
Utførende institusjon
Fylkesmannen i Troms / Romssa Fylkkamánni Kontaktperson
Evy Jørgensen, Heidi Marie Gabler
Publikasjonsnummer År Sidetall Opplag
[Tekst] 2017 86
Utgiver
Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen / Romssa Fylkkamánni, birasgáhttenossodat Forfatter(e)
Ann-Heidi Johansen Tittel – norsk og engelsk
Forvaltningsplan Teistevika landskapsvernområde.
Management plan Teistevika protected landscape.
Sammendrag – summary
Fylkesmannen i Troms har utarbeidet et høringsutkast til forvaltningsplan for Teistevika landskapsvernområde i Torsken kommune i Troms fylke. Forvaltningsplanen beskriver verneverdier og bruk. I planen er det definert mål, både bevaringsmål for naturverdier og mål for besøksforvalting. Det er laget en tiltaksplan med oversikt over konkrete tiltak for å nå målene. I forvaltningsplanen utdypes bestemmelsene i verneforskriften, og det er laget retningslinjer for hvordan bestemmelsene skal praktiseres. I planen er det også oversikt over rutiner for saksbehandling. Forvaltningsplanen for Teistevika landskapsvernområde er
retningsgivende, og ikke juridisk bindende.
Forsidefoto
Teistevika. Foto: Mapaid AS.
Innhold
1 Innledning ... 7
1.1 Geografisk plassering……….………..………….…………7
1.2 Opprettelsen……….….…….7
1.3 Formålet………..…….……7
1.4 Forvaltningsmyndighet………..………...….7
1.5 Eiendomsforhold………..……….….8
2 Om forvaltningsplanen……… .8
2.1 Hvorfor forvaltningsplan………...….8
2.2 Rammer for forvaltningsplanen………....……8
2.3 Naturmangfoldloven……….……..8
2.4 Varighet av plan………..…..……... 9
3 Dagens status ………...…………..…….. 10
3.1 Kunnskapsstatus………..…………10
3.2 Verneverdier………...…………... 11
3.2.1 Landskap………...……….. 11
3.2.2 Geologi………..……….. 12
3.2.3 Planteliv og naturtyper ………..……….. 13
3.2.4 Dyreliv………..… 17
3.2.5 Kulturminner……… 18
3.3 Bruk……….………... 26
3.3.1 Brukshistorie……….. 26
3.3.2 Hytter……… 27
3.3.3 Andre anlegg……….. 28
3.3.4 Reindrift og landbruk………. 28
3.3.5 Jakt, fiske og høsting………. 31
3.3.6 Friluftsområder og turstier………. 31
3.3.7 Forurensning……….. 33
3.3.8 Randsone og kommuneplanens arealdel……….. 33
4 Forvaltning av Teistevika landskapsvernområde……….35
4.1 Trusler mot verneverdiene og forvaltningsutfordringer………...………..35
4.1.1 Trusler mot verneverdiene………...…… 35
4.1.2 Forvaltningsutfordringer……… 38
4.2 Bevaringsmål……… …. 39
4.3 Besøksstrategi……… … 39
4.4 Planlagte tiltak og skjøtsel……… 39
4.5 Retningslinjer for brukerinteresser………. 40
4.5.1 Hytter og andre bygninger og anlegg i tilknytning til hytter……… 40
4.5.2 Kystverket anlegg……….. 43
4.5.3 Kraftledninger……… 43
4.5.4 Fortøyningsfester for havbruk, fiskeredskaper og båter………. 45
4.5.5 Andre tekniske anlegg……….. 45
4.5.6 Reindrift………...……… 46
4.5.7 Jordbruk……….. 47
4.5.8 Uttak av trevirke………. 48
4.5.9 Jakt, fiske, annen høsting og friluftsliv……… 49
4.5.10 Undervisning og forskning……….. 50
4.5.11 Redningstjeneste, politi og militær aktivitet……… 51
4.5.12 Forurensning……… 52
4.5.13 Retningslinjer for forvaltning av kulturminner……….…………. 53
4.5.14 Utenforliggende virksomhet……….. 55
4.6 Saksbehandling……… 55
4.6.1 Saksgang……… 55
4.6.2 Søknad……… 57
4.7 Oppsyn……….. 57
4.8 Oppfølging av ulovligheter……….. 58
5 Kilder……… 59
Vedlegg
Vedlegg 1 Vernekart
Vedlegg 2 Verneforskrift
Vedlegg 3 Naturtyper og sårbarhet
Vedlegg 3.1 Naturtyper i Ballesvika og deres sårbarhet
Vedlegg 4 Bevaringsmål
Vedlegg 5 Besøksstrategi
Vedlegg 5.1 Om besøksforvaltning
Vedlegg 5.2 Kartlegging av brukerne og de besøkende (etterspørselssiden) Vedlegg 5.2.1 Besøkstelling
Vedlegg 5.2.2 Områder som blir besøkt Vedlegg 5.2.3 Hvem er de besøkende Vedlegg 5.2.4 Hva gjør de og når Vedlegg 5.2.5 Hva vet de besøkende
Vedlegg 5.3 Kartlegging av reiselivet (tilbudssiden) Vedlegg 5.3.1 Reiseliv og friluftsliv
Vedlegg 5.3.2 Reiselivsorganisasjoner og bedrifter
Vedlegg 5.3.3 Områder og attraksjoner i TLVO som er viktig for reiseliv Vedlegg 5.3.4 Typer bruk og tidspunkt viktig for reiseliv
Vedlegg 5.3.5 Randsoner til TLVO og bruk i reiseliv
Vedlegg 5.3.6 Teistevika landskapsvernområde som attraksjon Vedlegg 5.4 Besøksstrategi
Vedlegg 6 Tiltak og tiltaksplan
Forord
Dette er et utkast til forvaltningsplan for Teistevika landskapsvernområde. Området ligger i Torsken kommune på Senja i Troms fylke.
Forvaltningsplanen skal bidra til enhetlig og forutsigbar forvaltning. Planen er en praktisk «håndbok» for hvordan verneformålet og verneverdier skal opprettholdes, og for bruk av området. En får en samlet avveining av verneinteresser og brukerinteresser, kan unngå enkeltavgjørelser og en ”bit-for-bit” forvaltning som reduserer eller ødelegger verneverdiene over tid.
Planen inneholder en oversikt over kunnskapsgrunnlaget og dagens status for verneverdier og bruk. I planen er det definert mål, både bevaringsmål for naturverdier og mål for besøksforvalting. Det er laget en tiltaksplan med oversikt over konkrete tiltak for å nå målene. I forvaltningsplanen utdypes bestemmelsene i verneforskriften, og det er laget retningslinjer for hvordan bestemmelsene skal praktiseres. I planen er det også oversikt over rutiner for saksbehandling. Forvaltningsplanen for Teistevika landskapsvernområde er retningsgivende, og ikke juridisk bindende, fordi bestemmelsene i verneforskriften ikke viser direkte til forvaltningsplanen.
Fylkesmannen i Troms er forvaltningsmyndighet for Teistevika landskapsvernområde, og har utarbeidet forvaltningsplanen. Fylkesmannen meldte oppstart av planarbeidet 30.11.2015. I etterkant av oppstartmøtet 9.12.2015 ble det opprettet en referansegruppe. Referansegruppa har bestått av: Ann-Heidi Johansen (Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelinga, leder av gruppa), Kåre Vilvang (Torsken kommune), Inger Listau Olsen og Kirsti Flaten, vara (Ballesvik grunneierlag), Anne Berit Påve Kristiansen (Reinbeitedistrikt 16 Sør-Senja), Marit Chruickshank (Troms fylkeskommune, kulturetaten), Espen Prestbakmo og Brith Sørensen, vara (Midt-Troms friluftsråd), Eirik Nilssen (Senja Matstudio, reiselivsbedrifter Bergsfjorden). I tillegg har Vera Iversen (Torsken kommune) og Bjarne Eilertsen og Ingar Hofsøy (grunneiere) vært med på møter. Sametinget meldte at de ikke hadde behov for konsultasjoner i forbindelse med utarbeidelse av planen. Referansegruppa har hatt to møter før utkast til plan ble ferdigstilt. I tillegg har det vært
kommunisert med medlemmer i gruppa og andre for innhenting av informasjon, via e-post og på telefon.
Teksten om kulturminner er utarbeidet i nært samarbeid med, og på grunnlag av tekst skrevet av Marit Chruickshank (Troms fylkeskommune, kulturetaten).
1. Innledning
1.1 Geografisk plassering
Teistevika landskapsvernområde (TLVO) ligger i Torsken kommune på Senja i Troms fylke. Sammen med det tilgrensende Sandsvika naturreservat, dekker området nesten hele halvøya mellom Gryllefjord og Bergsfjorden. TLVO dekker et areal på 14 623 dekar. Detaljert kart i vedlegg 1.
Figur 1: Teistevika landskapsvernområde og Sandsvika naturreservat. Kilde: Tromsatlas.
1.2 Opprettelsen
TLVO var med i «Verneplan for kystregionen i Troms fylke» fra 1996. Utkast til verneplanen ble sendt på lokal høring i 1996, men var på en første formell høring i 1993. Fylkesmannen i Troms sendte sin tilrådning til det som da het Direktoratet for naturforvaltning i 2003, og direktoratet sendte den videre på sentral høring samme år. Direktoratet sendte sin tilrådning til Miljøverndepartementet senere i 2003. Teistevika landskapsvernområde ble så opprettet ved kongelig resolusjon 4. juni 2004 med hjemmel i lov om naturvern fra 1970, og det ble fastsatt en egen forskrift for området.
1.3 Formålet
Formålet med vernet er i følge verneforskriften § 2: «Formålet med vernet er å bevare et område på
yttersida av Senja med godt utviklede geologiske landskapselementer fra den tidligste isavsmeltingstida, og viktige kulturminner fra tidligere tiders bosetting».
1.4 Forvaltningsmyndighet
Fylkesmannen i Troms er forvaltningsmyndighet for Teistevika landskapsvernområde. Det innebærer bla at Fylkesmannen har ansvar for å utarbeide en forvaltningsplan for verneområdet.
1.5 Eiendomsforhold
Landskapsvernområdet berører flere eiendommer i Torsken kommune. Arealet eies av privatpersoner, deler av arealet som sameie. I Ballesvika og Sildevika er det gårdsnummer 18, i Teistevika og Nonsvika gårdsnummer 19. Torsken kommune eier areal både i Ballesvika, Teistevika og Nonsvika.
2. Om forvaltningsplanen
2.1 Hvorfor forvaltningsplan
Opprettelsen av et naturvernområde er første skritt i arbeidet med å sikre verneverdier. Om en klarer å ta vare på verneverdiene på sikt avhenger av hvordan områdene forvaltes. Til hjelp i forvaltningen lages en forvaltningsplan som skal være et redskap, en praktisk «håndbok» for hvordan verneformålet og
verneverdier skal opprettholdes, og for bruk av områdene.
For alle nye nasjonalparker og landskapsvernområder skal det i følge naturmangfoldloven lages
forvaltningsplan. Da TLVO ble opprettet var det ingen plikt etter den gamle naturvernloven til å utarbeide forvaltningsplan. I verneforskriften for TLVO er det i § 6 en bestemmelse om skjøtsel der det heter at: « Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak i samsvar med verneformålet. Det kan utarbeides forvaltningsplan, som kan inneholde nærmere
retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak».
Gjennom en forvaltningsplan får en en samlet avveining av verneinteresser og brukerinteresser. Med en plan kan en dessuten unngå ”tilfeldige” enkeltavgjørelser og en ”bit-for-bit” forvaltning som reduserer eller ødelegger verneverdiene over tid. Det bidrar også til en enhetlig og forutsigbar forvaltning for brukere og berørte.
2.2 Rammer for forvaltningsplanen
De juridiske rammene for forvaltningsplanen er grensene for TLVO og verneforskriften for TLVO.
Vernegrensen til TLVO ble merket i terrenget 7. september 2007. I etterkant av merkingen ble det vedtatt en mindre grenseendring mellom grensepunkt 1 og 3, og det ble vedtatt et nytt vernekart som er datert Direktoratet for naturforvaltning september 2011. Nord-Troms jordskifterett utførte merkingen, og
grensebeskrivelse med grensepunktkoordinater går fram av rettsbok fra Nord-Troms jordskifterett forkynt 09.04.2010.
Verneforskriften gjelder bare innenfor vernegrensen. Planen må holde seg innenfor rammen av verneformålet og bestemmelsene i verneforskriften. Arbeidet med en forvaltningsplan åpner ikke for ny vurdering av verneforskrift eller grensedragning. Samtidig må planen holde seg innenfor annet lovverk.
Forvaltningsplanen er laget etter en felles mal fra Miljødirektoratet, der det går fram hva en slik plan skal inneholde.
2.3 Naturmangfoldloven
I følge naturmangfoldloven § 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking, skal prinsippene i §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt. Utarbeidelse av en plan for besøksforvaltning er utøvelse
av offentlig myndighet der de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven skal legges til grunn. De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven innebærer at:
Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygge på kunnskap, både vitenskapelig kunnskap og erfaringsbasert kunnskap, § 8.
Føre-var-prinsippet skal tillegges større vekt jo mindre kunnskap det er om virkningene beslutningen vil ha for naturmangfoldet, § 9.
Den samlede belastningen som vil påvirke et økosystem skal vurderes, både tidligere, nåværende og framtidig bruk og belastning, § 10.
Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket medfører, dersom det ikke er urimelig ut fra tiltakets art og sakens karakter, § 11.
Det skal alltid velges teknikker, driftsmetoder og lokalisering som gir minst mulig skade på naturmangfoldet og de beste samfunnsmessige resultater, § 12.
Vi mener at kunnskapen som foreligger er tilstrekkelig som grunnlag for avveiningene i planen. Den er tilstrekkelig for å vurdere virkninger på naturmangfoldet, for retningslinjer og tiltak. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 er derfor tillagt liten vekt.
I forbindelse med forvaltningsplanen er det utarbeidet bevaringsmål som grunnlag for overvåking av naturtilstanden i området. Det vil gi et styrket grunnlag for å kunne vurdere samlet belastning av ulike aktiviteter og tiltak i verneområdet, jf. naturmangfoldloven § 10. I forvaltningsplanen er det gjort en samlet gjennomgang av verneverdier og bruk. Prinsippet om vurdering av samlet belastning på økosystemet er derfor ivaretatt.
Tiltak som planen legger opp til skal i utgangspunktet ikke føre til forringelse av verneverdiene eller andre miljøverdier. I dispensasjoner vil det normalt bli satt vilkår for å hindre eller begrense skade på
naturmangfold. Etter naturmangfoldloven § 11 skal kostnadene ved å hindre eller begrenseskade på naturmangfoldet bæres av tiltakshaver. I konkrete enkeltsaker kan det bli aktuelt å pålegge tiltakshaver slike kostnader.
Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering i § 12 er lagt til grunn når vi har fastsatt retningslinjene for brukerinteresser i denne planen. Prinsippet er relevant ved behandling av søknader om dispensasjoner, og ved skjøtselstiltak og andre tiltak.
I tillegg til at prinsippene i naturmangfoldloven er lagt til grunn i forvaltningsplanen, vil de bli vurdert i forbindelse med konkrete forvaltningstiltak og skjøtselstiltak, og ved alle enkeltsøknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene.
2.4 Varighet av plan
Varighet av forvaltningsplanen er 10 år fra det tidspunktet den er vedtatt. Planen kan revideres etter 5 år hvis det skulle være behov for det. Tiltaksplanen og kommunikasjonsplanen revideres årlig.
I følge § 6 i verneforskriften skal forvaltningsplanen godkjennes av Miljødirektoratet. Myndigheten til å godkjenne forvaltningsplan ble delegert til Fylkesmannen i brev fra Miljødirektoratet 15.10.2012.
Miljødirektoratet skal imidlertid godkjenne endelig besøksstrategi.
3. Dagens status
3.1. Kunnskapsstatus
Generell informasjon om verneområdet er hentet fra dokumentasjon som lå til grunn ved opprettelsen av verneområdet i Verneplan for kystregionen i Troms fylke (1996) og kilder det refereres til der.
Kunnskapen om landskapsverdier er begrenset. Dette er et stort landskapsvernområde, men det er ikke gjort kartlegging landskapet eller verdivurdering av landskapet. Vurderingen av landskapet baserer seg på generelle betraktninger. Kunnskap om inngrepsfrie naturområder i Norge er hentet fra INON innsyn (vurdering fra 2013). På grunn av de høye fjellene og klare avgrensninger i landskapsrom gir ikke INON er godt bilde av opplevelsen av landskapet.
Kunnskapen om geologi er av gammel dato, og hentet fra rapporten Kvartærgeologisk verneverdige områder i Troms (1986) utgitt av Tromsø Museum. I planen har vi omtalt vindavsatt sand som et geologisk element, mens sanddynemark som en naturtype.
Kunnskapen om naturtyper er god i Ballesvika. Vi har ikke kunnskap om naturtyper ellers i TLVO. I 2015 ble det gjort basiskartlegging av naturtyper etter NiN 2.0 samt vurdering av sårbarhet, i et avgrenset område i Ballesvika, rapporten Ballesvika – naturtyper og sårbarhet, Ecofact rapport 480. Fra tidligere foreligger det kunnskap etter et interkommunalt kartleggingsprosjekt av biologisk mangfold i Ytre Midt- Troms der det i 2007 ble gitt ut både en felles rapport for kommunene Lenvik, Sørreisa, Tranøy, Torsken og Berg, samt rapporter med resultater for kommunene enkeltvis. Blant annet en rapport med oversikt over eksisterende data for kartlagte naturtyper og viltområder og trekkveier i Torsken kommune.
Konsulentfirmaet Ecofact gjorde i 2010 ny kartlegging av naturtyper i felt, og resultatene framgår i rapporten Kartlegging av verdifulle naturtyper i Berg, Torsken, Tranøy, Lenvik og Sørreisa fra 2011, og resultatrapport for Torsken kommune. For øvrig er kunnskap om naturtyper, planteliv og dyreliv, hentet fra databasene Naturbase (2015) og Artsdatabanken (2015). Fugl og annet dyreliv og planteliv inngår ikke i verneformålet, og kunnskapen om disse temaene vurderer vi derfor til å være god nok.
Kunnskapen om vassdrag, bla Ballesvikelva, er ikke god, men grei nok. Opplysninger, er hentet fra Vassdragsatlas og rapporten Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Troms (og Lofoten) (2010) fra Nordnorske Ferskvannsbiologer.
Kunnskapen om kulturminner er god. I forbindelse med forvaltningsplanen har Troms fylkeskommune, kulturetaten vært på befaring flere ganger, og det ble sist foretatt registrering av kulturminner i Ballesvika, Sildevika og Teistevika 07.-09. september 2016. Det ble gjort nyregistreringer i alle disse områdene.
Registreringen ble gjort av Anne-Karine Sandmo og Marit Chruickshank. Registreringene er lagt inn på deres database Askeladden (2016). Fra tidligere foreligger det kunnskap om kulturminner fra Berg og Torsken bygdebok fra 1959 og fra opplysninger fra kulturetaten i Troms fylkeskommune i 1994 som bakgrunn for opprettelsen av TLVO.
Kunnskap om reindrift i området er god. Opplysninger er hentet fra arealbrukskart for reindrift, og direkte fra reinbeitedistriktet.
Kunnskap om friluftsbruken er god. Troms fylkeskommune har oversikt over kommunens kartlagte og verdisatte friluftsområder i egne faktaark. Samtidig har vi innhentet mye kunnskap gjennom turprosjektet TellTur og Torsken turlag.
Kunnskapen om brukerne bør bli bedre. Det ble i 2016 gjort besøkstelling for første gang. Den viste at Ballesvika er mye besøkt. Det er ikke gjort brukerundersøkelse for TLVO. Vi har lite dokumentert kunnskap om bruken av området og hvem brukerne og de besøkende er, hva de gjør, synspunkter osv.
Reiseliv generelt i fylket er diskutert i dokumentet Strategi for reiselivet i Troms 2013-2017 fra Troms fylkeskommune. Opplysninger om reiselivet knyttet til TLVO har vi hentet fra reiselivsorganisasjoner og bedrifters hjemmesider, og direkte gjennom spørreundersøkelse og intervjuer.
Erfaringsbasert kunnskap er hentet fra informanter lokalt, både i Ballesvik grunneierlag, Torsken turlag og lokalhistorikere, Torsken kommune, rapporter fra naturoppsynet, og via referansegruppa for
forvaltningsplanen.
3.2. Verneverdier 3.2.1 Landskap
Verneformen er landskapsvernområde. Da området ble opprettet i 2004 var det med hjemmel i den gamle naturvernloven fra 1970. Hovedformålet med landskapsvernområder var i naturvernlovens § 5 formulert slik: ”For å bevare egenartet eller vakkert natur- eller kulturlandskap kan arealer legges ut som
landskapsvernområde. I landskapsvernområde må det ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter”.
Ulik bruk av landskapet gjennom tidene i jordbruk, fiske og reindrift, har formet det landskapet vi ser rundt oss og forteller mye om stedets historie. Landskapsbildet kan derfor være en viktig kunnskapskilde og del av vår natur- og kulturarv. Bevaring av ”landskapsbildet” med landskapsopplevelsen er et sentralt mål ved forvaltning av slike områder. Gjennom vernebestemmelsene skal en hindre at det skjer mange små inngrep over lengre tid som samlet sett vil prege landskapet og forringe landskapskvalitetene.
Begrepet landskap brukes på mange måter. I St. prp nr. 1 S (2013-2014) er begrepet landskap definert slik:
“Landskapet er våre samla fysiske omgivnader, både det naturgitte og det menneskeskapte. Landskapet er forma gjennom påverknaden frå og samspelet mellom naturlege og/eller menneskelege faktorar”. Begrepet naturlandskap er definert slik: “Naturlandskap er brukt for å setje søkelyset på landskapsformene og det geologiske og biologiske innhaldet i landskapet, ofte i område der kulturinnslaga er lite synlege”. Begrepet kulturlandskap har fått denne definisjonen: “Alle landskap som er påverka av menneske. Begrepet er særleg brukt om område med intensiv landbruksproduksjon og landskap forma og enno prega av ekstensiv bruk, som til dømes gamle beite- og slåttemarkar, og kystlynghei”.
For Teistevika landskapsvernområde er det ikke gjort noen konkret landskapsanalyse med vurdering av landskapskarakter og verdisetting. Dette er imidlertid et stort landskapsvernområde, og på grunn av geografien og de høye fjellene kan en grovt sett si at det består av fire delvis avgrensede landskapsrom med utgangspunkt i Nonsvika, Teistevika, Sildevika, Ballesvika med eksponering ut mot åpent hav.
Området er variert med brattlendt terreng og steile fjell, den høyeste toppen er på Jesla, 591 m.o.h., flate daler i bunnen mellom fjellene, store sandbukter i Teistevika og Ballesvika og steinstrand i Sildevika, ur og gamle markante strandvoller, flere små vatn, det største vatnet i Teistevika ligger ovenfor den øverste strandvollen, myrer, glissen bjørkeskog og gamle enger. Opplevelsen av landskapet er både knyttet til naturelementene og til spor etter tidligere bruk. Samspillet mellom naturgrunnlaget og kulturhistorien gir opplevelsen av området dybde.
Kart over inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) viser at landskapsvernområdet dekkes både av areal som ikke er inngrepsfri på grunn av veien, og av alle tre sonene for inngrepsfrie naturområder. Nonsvika
omkranses av såkalte villmarkspregede områder (› 5 km fra tyngre, tekniske inngrep), Teistevika av sone 1 (3-5 km fra tyngre tekniske inngrep), og Sildevika av sone 2 (1-3 km fra tyngre tekniske inngrep). På grunn av topografien vil imidlertid både Nonsvika og Teistevika oppleves som uten tyngre tekniske inngrep.
Figur 2: Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON). Per 2013. Kilde: Miljødirektoratet.
3.2.2 Geologi
Å bevare godt utviklede geologiske elementer fra den tidligste isavsmeltingstida er et av formålene med vernet. I Teistevika er det eolisk (vindavsatt) sand, strandvoller og randmorener. En randmorene på sørvestsiden av vika er avsatt av en lokal bre ned til de laveste strandvollene. Ballesvik-/ Sildevikaområdet karakteriseres av strandlinjefenomener (godt utviklede erosjonsterraser og strandvoller) og mindre
morenerygger.
Det er kvartærgeologisk verneverdige områder både i Sandsvika som nå er vernet som naturreservat, og Teistevika og Sildevika som nå er innenfor Teistevika landskapsvernområde. Verdien av disse områdene sees i sammenheng.
Geologien i lokaliteten Teistevika er beskrevet slik: «Geologiske fenomener av interesse består av eolisk sand, strandvoller og randmorener. Område med eolisk sand dekker et lite område sammenlignet med Sandsvika. Sanddynene som ennå er aktiv, finnes i området med de laveste strandvollene (opptil 10 moh).
De høyeste strandvollene som demmer opp to vann er avsatt opptil ca. 43 moh (ikke målt). Disse vollene er godt markert. Den høyeste vollen tilsvarer sannsynligvis marin grense (MG) i Sandsvika og indikerer på samme måte tidspunktet da ytre deler av Senja ble deglasiert, dvs. ble isfritt. Randmorenen er avsatt av en lokal bre ned til de laveste strandvollene. Området bak endemorenen er "innfylt" av rasmateriale og
ablasjonsmorene». Det aktuelle området inneholder de samme formelementene som Sandsvika. Sandsvika er prioritert høyere pga. området med eoliske avsetninger og strandvoller er større i omfang og bedre markert. Verneforslag Teistevika: Prioriteringsgruppe III».
Lokaliteten Sildevika dekker deler av Ballesvika. Geologien beskrives slik: «Området karakteriseres av strandlinjefenomener og mindre morenerygger. Strandlinjefenomenene omfatter godt utviklede
erosjonsterrasser og strandvoller. Den høyeste målte strandlinjen er en terrasse som er målt til 35-40 m.o.h. og som kan følges på begge sider av botnen. På østsiden av botnen «gjennomskjæres» terrassen av en ca. 50 m lang mindre morenerygg, som er yngre enn strandlinjen. Under denne terrassen som utgjør M.G. følger det to abrasjonsterrasser og to svært markerte strandvoller. M.G. i Sildevika er lavere enn M.G.
i Sandsvika. Dette kan indikere at Sildevika ble deglasiert på et noe senere tidspunkt enn Sandsvika, sannsynligvis omkring 13 000 BP (før nåtid) eller tidligere». Lokaliteten har en faglig verdi p.g.a. at det ved siden av Sandsvika og Teistevika er blant de områder på Senja som har best bevarte strandlinjefenomener.
Verneforslag Sildevika: Prioriteringsgruppe III».
Verneforslag av høyeste verdi er prioriteringsgruppe I. Prioriteringsgruppe III vil si: «Faglig interessante lokaliteter, men ofte av mer lokal betydning enn i de to første gruppene. Lokalitetene er normalt valgt ut blant flere med sammenlignbar faglig interesse. Tilgjengelighet, utforming, opprinnelighet og truetheter faktorer som er vurdert ved utvelgelsen. Alternative verneobjekter kan vurderes innenfor denne gruppen i høyere grad enn for gruppene I og II.
Figur 3: Kvartærgeologiske elementer og verneverdig område i Sildevika til venstre og Teistevika til høyre.
Kilde: Rapporten Kvartærgeologisk verneverdige områder i Troms.
3.2.3 Planteliv og naturtyper
I landskapsvernområdet er ikke enkeltplanter særskilt fredet, og planteliv er ikke en del av verneformålet.
Verneformen gir likevel vern av naturtyper og vegetasjon i den grad bruk vil påvirke landskapsinntrykket.
Fra Fylkesmannen sin tilrådning ved opprettelsen av TLVO het det at: « I landskapsvernområder er det ikke tillatt med aktivitet som vesentlig endrer landskapets art eller karakter. Det vil si at det vil være restriksjoner på f.eks større hogst, nyplanting».
Noen naturtyper i TLVO har status som sårbare (VU) og nær truet (NT). Noen av naturtypene er også sårbare for ferdsel, og ferdsel og bruk kan endre landskapsinntrykket for disse. Kunnskapen vi har om planteliv og naturtyper er en del av kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av verneområdet, og er derfor omtalt i forvaltningsplanen selv om plantelivet ikke er en del av verneformålet. Ved planlegging og
arealbruk generelt skal det tas hensyn til naturtyper med spesiell verdi, uavhengig av om de ligger innenfor et naturvernområde eller ikke, for eksempel i randsonen til TLVO.
I utkast til kystverneplanen ble det opprinnelig foreslått å opprette et landskapsvernområde der så godt som hele arealet på nedsiden av Rv 86 inngikk, men noe areal ble senere tatt ut av verneplanen slik at kun et område ved sjøen i Ballesvika ble med i verneområdet. Plantelivet i det foreslåtte verneområdet ble omtalt slik: «I Teistevika er vegetasjonen på flatene nærmest strendene tydelig kulturpåvirket av tidligere
bosetting. Overfor sandstranda er det således stedvis frodige enger gjengrodd med høye urter. På disse engene er det et betydelig utvalg av varmekjære arter. I områdene nærmest sjøen finner vi også fuktigere partier hvor starr dominerer. I dalbunnen er terrenget myrlendt. Myrene og vatna omkranses dels av bjørkeskog og dels av ur. Mellom Teistevika og Tortenbergneset er det mye bjørkekratt med betydelig innslag av rogn. Vegetasjonen er frodig med stort innslag av høye urter. Fra Tortenbergneset og i Sildevikområdet og videre sørøstover fra Ballesvika innover «Dalen» langs Tolelva er vegetasjonen fattig (dominerende vegetasjonstyper er fattigmyr og kreklinghei). Det vokser småvokst bjørk i området. I Sildevika er det frodig engvegetasjon i tilknytning til den nedlagte gården der».
I rapporten Kartlegging av biologisk mangfold, resultater Torsken kommune, er to lokaliteter i Ballesvika nedenfor Rv 86 avgrenset om omtalt. Lokalitet 66 Ballesvika øst er en sand- og grusstrand som ligger utenfor landskapsvernområdet. Denne lokaliteten ble omtalt i utkast til verneplan for våtmark i Troms fylke (1989), men ikke avgrenset på kart. Den er omtalt slik: «Ballesvika (lokalitetsnr. 56), Torsken, ligger ca. 2,5 km sør for Hamn i Senja. Nordøstdelen av vika er sterkt eksponert med åpen steinstrand, sandstrand, tangvoller og brakkvannseng. Lokaliteten er spesialområde p.g.a spesielle arter; havstarr-
slåttestarrgruppen og gulldusk. Området har for rotet vegetasjonssonering til å få høyere vernestatus enn lokalt verneverdi». Lokalitet 67 Ballesvika vest omtales slik:
Lokalitet 67 Ballesvika vest
Naturtype Sanddyne
Naturtypekode G03
Naturtypeverdi C – lokalt viktig
Sterkt NV eksponert sandstrand innerst i Ballesvika. Lokaliteten er et lite, aktivt sanddynesystem rett nedenfor kirkegården. Inngår i Teistvika landskapsvernområde. Lite informasjon om lokaliteten.
Figur 4: Naturtyper kartlagt i Ballesvika i 2007.
Kilde: Rapporten Kartlegging av biologisk mangfold, resultater Torsken kommune.
Av rapporten etter kartlegging av verdifulle naturtyper i bl.a. Torsken kommune i 2010 ( Ecofact rapport 84 fra 2011) framgår avgrensning, beskrivelse og verdisetting etter metodikken i DN-håndbok nr. 13, 2. utgave (DN 2007). Lokaliteten Ballesvika øst er oppført med merknad «besøkt og ikke vurdert til å ha noen verdi hht. metodikken». Lokaliteten Ballesvika vest har fått merknad «ikke besøkt (verneområde)».
Figur 5: Sanddyner i Ballesvika. Foto: Ann-Heidi Johansen, Fylkesmannen i Troms.
Nord for sandstranda i Ballesvika, på sjøbunn, framgår det fra Naturbase at NIVA har gjort en kartlegging i 2009 der et stort område er avgrenset som lokalitet Ballesvika, med naturtype bløtbunnsområder i
strandsonen. Lokaliteten er verdivurdert som viktig. Den blir omtalt slik: «Gruntområde som er eksponert mot storhavet. Begrunnelse: Større strandflater (> 200 000 m2) som er næringsområde for bestander av overvintrende fugler».
Figur 6: Gruntområde i Ballesvika. Kilde: Naturbase, Miljødirektoratet.
I august 2015 gjorde Ecofact på oppdrag fra Fylkesmannen i Troms en basiskartlegging etter metodikken i NiN 2.0 i et avgrenset område i Ballesvika, og samtidig en vurdering av naturtypenes sårbarhet i forhold til bruk og slitasje (Ecofact rapport 480. Ballesvika – naturtyper og sårbarhet). Rapporten viser at mesteparten av området er dekket av sanddynemark, med noen mindre innslag av mer beskyttet strandeng og tangvoll.
Den østvendte skråningen er sammensatt av skogdekket blokkmark og kalkfattig myrskogsmark. De konstaterer at sanddynemark av denne størrelsen, og såpass intakt, er sjelden. Sanddynemark har status som sårbar (VU) i Norsk rødliste for naturtyper. I øst finnes et mindre område med strandengpreg bak primærdynen. Strandeng har status som nær truet (NT). I vest har så mye av dynen blitt erodert bort at det har oppstått dynetrau med sumpskog eller myr. Sårbarhetsvurdering og ferdselsspor og slitasje i
naturtypene går fram av tabell og kart i vedlegg 3.1.
I denne kartleggingen ble det ikke registrert rødlistede arter eller fremmede arter, bortsett fra gran som er plantet rundt kirkegården.
Figur 7: Naturtyper innenfor kartlagt område i Ballesvika. Kilde: Ecofact.
I følge Artsdatabanken er soppen sandjordtunge funnet i Teistevika (2012). Arten har i rødlista fra 2010 status NE, dvs arten er ikke forsøkt vurdert på grunn av svært mangelfull kunnskap. Et 20-talls lokaliteter er registrert i hele landet. Det er en sjelden art, men muligens ikke truet. Soppen vokser på sand og danner mykorrhiza med krekling.
3.2.4 Dyreliv
I landskapsvernområdet er ikke dyreliv særskilt fredet, og dyreliv er ikke en del av verneformålet. Dyreliv i TLVO er likevel kort omtalt som en del av kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av verneområdet.
I utkast til kystverneplanen i Troms fylke er fuglelivet i TLVO omtalt slik: «Av fuglelivet finnes de vanlige spurvefuglartene og en del våtmarkstilknytta arter, bl.a. sangsvane, småspove og rødstilk. Havørna er, som på resten av Senja, også vanlig innenfor det foreslåtte verneområdet». Av annet dyreliv vises det til at oter (VU) er vanlig i hele området, mens elgen forekommer sporadisk.
I resultatrapporten etter kartlegging av biologisk mangfold i er det også en oversikt over viltlokaliteter. Det er avgrenset to viltlokaliteter i Teistevika. Den ene lokaliteten, Storvatnet, ble vurdert som svært viktig (sangsvane (NT), storlom (VU), sjøorre (NT)). Den andre lokaliteten som omfatter hele Teistevika, ble vurdert som viktig (tyvjo (NT), makrellterne (VU), lirype, vadefugl, måkefugl og alkefugl.
I følge Artsdatabanken er det per 2016 i Teistevika observert både næringssøkende krykkje (EN), havørn, toppskarv, storskarv, gråmåse, svartbak, teist (VU), ravn og kråke. I Ballesvika bl.a krykkje (EN), havørn, gråmåse, fiskemåse (NT), tyvjo (NT) gråsisik, grågås, siland, laksand, smålom, stokkand, krikkand, ærfugl, storskarv, tjeld, sangsvane, toppskarv, storskarv, svartbak, ravn, kråke, skjære, granmeis, rødstilk,
småspove, storspove (VU), sivspurv, heipiplerke, gransanger, løvsanger, bjørkefink, kjøttmeis, gjerdesmett, rødvingetrost. Vi har ikke oversikt over hvilke av disse som bruker areal i verneområdet og hvilke som er observert utenfor, slik som på Ballesvikmyran.
Ballesvikvassdraget er et lakseførende vassdrag, og der går også opp sjøørret. I vatn innenfor verneområdet fins ørret. Det er også kjent at det er tatt ål i vassdraget.
Forekomst av elvemusling er ikke kjent i Ballesvikelva. Det er ikke lagt inn data om forekomst av elvemusling i Ballesvikelva i Vassdragsatlas eller i rapporten Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Troms (og Lofoten), rapport 2010-03 fra Nordnorske Ferskvannsbiologer.
3.2.5 Kulturminner
Å ta vare på kulturminner fra tidligere tiders bosetting er en del av verneformålet. Kulturminnene synliggjør menneskets tilstedeværelse i området. De viser sammenhengen mellom natur og kultur, fordi
naturressursene og landskapet var grunnlaget for bosetning og livberging. Historiene om tidligere tiders bruk gir landskapet tidsdybde og gir opplevelsen av det en ekstra dimensjon. Kulturminnene er også en viktig kilde til kunnskap og forståelse av fortiden.
I utkastet til kystverneplan i Troms beskrives kulturminnene slik: «I Teistevika har det vært bosetting fra 14- 1500-tallet og fram til stedet ble fraflyttet i 1920-åra. Vi finner bl.a. en stor gårdshaug («Dungan»). Det er også rester (grunnmurer) etter flere hus samt båtstøer. I Sildevika har det vært en gård. Denne ble fraflyttet i 1946. Her er det rester (grunnmurer) etter flere hus, samt båtstø. Ved kirkegården i Ballesvika er det registrert 3 tufter fra jernalderen, likeså påvist mulige gravhauger. I Ballesvikområdet er det for øvrig registrert en gårdshaug med 12 hustufter og en gårdsgrunn».
Kulturminner ble i 2016 kartlagt i Ballesvika, Sildevika og Teistevika. Det ble gjort mange nye registreringer av kulturminner. Det ble ikke foretatt registreringer i Nonsvika på grunn av vanskelige landingsforhold. Fra båt ble det vurdert at det er potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner også i Nonsvika. De gamle ferdselstrasèene som gikk mellom Sildevika-Teistevika-Nonsvika-Sandsvika er ikke kartfestet.
Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i TLVO. Det er imidlertid ikke gjort kartlegging av samiske kulturminner spesielt, og det er derfor potensiale for funn.
Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til.
Ballesvika
De siste registreringene viser at det er flere tufter fra jernalderen i Ballesvika enn de som var nevnt i utkast til verneplan. I 2015 ble det i forbindelse med oppstart av et prosjekt om tilrettelegging i Ballesvika som en del av Nasjonal turistvei Senja, gjort befaringer av Troms fylkeskommune som avdekket flere tufter og kulturminner. I 2016 ble det derfor gjort en grundigere registrering, og i Ballesvika ble det da registrert flere automatisk fredete kulturminner både innenfor og utenfor landskapsvernområdet enn det som tidligere var registrert. På bakgrunn av det er avgrensningen av kulturminnefeltet med automatisk freda kulturminner utvidet.
Områdene som er automatisk fredet etter kulturminneloven inkluderer kulturminner som er synlige på overflaten, samt aktivitetsområdene mellom de ulike strukturene. Det store antallet tufter og strukturer vitner om langvarig og stor aktivitet i området og det er stort potensiale for funn også der det ikke er synlige strukturer på overflaten.
De fredete områdene er avmerket i kulturminnedatabasen Askeladden med ID 26892, 212928, 212199, 223062 og 212929. På nordsiden av elva er ID 56671 og 7499 automatisk fredet.
Figur 8: Automatisk fredete kulturminner og kulturminnefelt med sikringssone i Ballesvika.
Kilde: Askeladden, Riksantikvaren.
Ballesvika i jernalder (Kr.f - 1050 e. Kr.)
På sørsiden av Ballsvikelva ligger kirkegården med tilhørende redskapshus og en liten parkeringsplass. På denne siden av elva finner man også sporene etter en stor jernalderboplass. I området vest og sør for kirkegården er det registrert en mengde automatisk fredete kulturminner. I alt åtte tufter etter hus, hvorav sju tufter av klassiske, langhus fra jernalder. Videre er det registrert to gravrøyser, ei kokegrop, samt spor etter en innhegning for dyr. Det er også registrert en nausttuft ved Sandmoen (ID 212928). Den største tufta (ID 26892-1) er 38 meter lang og 10 m bred, med tydelige dreneringsgrøfter langs langveggene. Alle tuftene er godt markerte i terrenget. Dette er ett av de flotteste anleggene fra jernalder vi kjenner til i Troms. Mellom tuftene er det strukturer i form av groper, grøfter, stier og spor etter mulige innhegninger for husdyr. Fra hus med ID 26892-5 er det en sti som går ned til naustufta ID 212928. Det er ikke
usannsynlig at dette er en sti som kan ha sin opprinnelse tilbake til da området var bebodd i jernalder. Det er også registrert to gravrøyser øst i området (ID 26892-8 og 26892-10), ikke langt fra elva. Gravrøysene er godt markerte, og den ene har en tydelig anlagt fotgrøft rundt.
Figur 9: Hustuft fra jernalder ID 28892-2. Kraftige torvvoller markerer tufta og begge langveggene har åpninger som markerer innganger til huset. Tufta måler 27x9 meter.
Foto: Marit Chruickshank, Troms fylkeskommune.
Ballesvika i middelalder og nyere tid (1050-1537 til 1800-tallet)
Ballesvika ligger åpen for vind fra nordvest og det kan da være vanskelig å komme på land med båt. Til tross for vanskelige landingsforhold for båt, har gården her ligget bra til for utror, nær gode fiskeplasser.
Ballesvik ble regnet som en «vrakgård» og flere gamle uthus var satt opp av rektømmer. De store, flate Ballesvikmyrene strekker seg et par km fra sjøen og oppover til fjellfoten. Myrene var viktige moltemyrer i verksperioden til Nikkelverket i Hamn. Moltebæra i utmarka var sameie for alle brukene, men plukkinga var ordnet med to «moltedager» i uka i modningstida. Da bygdeboka ble krevet på 50-tallet står det at
gårdsfolket nå bare plukker til husbruk, og at det før i tida gikk stor sjølaks opp i Ballesvikelva. Over Ballesvikskaret og nedover myrene går en gammel ferdselsveg mellom Berg og Torsken. Dette var også kirkevegen til kirka som lå i Torsken.
Fra middelalder og inn i historisk tid har gården ligget på nordsida av elva. Der er det registrert en
gårdshaug som har eldste datering tilbake til middelalder (ID 55671). På gårdshaugen er det registrert tolv hustufter. Videre er det en gårdsgrunn som også kan gå tilbake til middelalder, men denne er i hovedsak fra nyere tid (ID 7499). Gårdsgrunnen er delvis ødelagt av dagens snuplass og veg. Dagens bebyggelse ligger på nordsiden av elva og vika.
Andre fredete kulturminner i Ballesvika
I området nordøst for kirkegården (mellom kirkegården, stranda og elva) er det registrert sju tufter (ID 212199, 212929 og 223062). Kulturminnene fremstår som runde forsenkninger i terrenget, noen av dem med voll rundt. De fleste tuftene er ca 4 meter i diameter, men størrelsen varierer noe, den største er 10 meter i diameter. Dette kan være hustufter, men da av en helt annen type enn langhusene. Det er ikke mulig å si noe eksakt om bruk og datering av disse uten videre arkeologiske undersøkelser. Slike undersøkelser krever dispensasjon fra kulturminneloven og det er dermed ikke planer om videre undersøkelser av tuftene.
Sildevika
I Sildevika er det store arealer med myr, med noen tørre områder innimellom. I Sildevika ble det i 2016 registert en steinalderboplass og rester etter nyere tids bosetning.
Figur 10: Registrerte kulturminner i Sildevika. Områder merket med rødt er automatisk fredet. Område merket med hvitt er verneverdig, men ikke fredet. Kilde: Askeladden, Riksantikvaren.
Sildevika i yngre steinalder (4500 f.Kr - 1800 f.Kr.)
I Sildevika er det en markant strandterrasse omtrent 12 meter over havet. Denne terrassen er tørr og lyngkledd og tydelig mellom de våte myrområdene både nord og sør for denne. På denne terrassen ble det registrert en boplass med en samling med 6 hustufter fra yngre steinalder (ID 223082). Tuftene ligger på rekke og fremstår som runde eller ovale forsenkninger med voller rundt, de er svakt nedgravd i bakken i bakkant av terrassen. Disse tuftene har en diameter på ca 5 meter. Det ligger en tilsvarende tuft for seg selv lengre mot sørøst (ID 223083). Alle tuftene ligger på samme strandterrasse mellom kote 10 og 15.
Figur 11: Tørr rygg langs hele Sildevika. På denne ryggen er det flere tufter fra yngre steinalder.
Foto: Marit Chruickshank, Troms fylkeskommune.
Sildevika i nyere tid
I nyere tid har det vært bosetting i Sildevika. Ruiner fra et gårdsanlegg fra 1800-tallet ble ikke funnet på befaringen i 2016. Anlegget er registrert i SEFRAK-registeret, men i ettertid ble det oppdaget at
kartavmerkinga ikke stemmer. På kartet er anlegget merket i fjæra. I SEFRAK registeret er det notert en ruin etter et hus, og to ruiner etter fjøs/lae. Gården i Sildevika ble fraflyttet i 1946.
Det ble registrert en nyere tids båtstø et stykke lengre ut i vika, merket Sildvik på kart.
Figur 12: Ryddet stø utafor Sildevika. Foto: Marit Chruickshank, Troms fylkeskommune.
Teistevika
På befaringa i 2016 ble hele Teistevika befart, fra sjøen opp til Langvatnet og fra Hundevikmyran til Steinneset. Det er mange spor etter tidligere bosetting i Teistevika. Det er tre automatisk freda
kulturminnelokaliteter i Teistvika. En stor, markert gårdshaug vest i vika og en mindre gårdshaug omtrent midt i vika. I tillegg er det to frittliggende hustufter. På de tørre områdene mellom fjæra og myrområdene har det vært jordbruksdrift. Det er flere spor etter åkrer, slåttemarker og steingjerder. Et par steder er det også rester etter gamle hager, her vokser det fortsatt ridderspore. Det er også mange hustufter her. Flere av dem synes som tørrmurer med kjeller. Flere av de gamle grunnmurene, samt en stående hytte, er registrert i SEFRAK (register over bygg og anlegg fra før 1945). I tillegg til kulturminnene som er i SEFRAK- registeret er det mange tufter fra nyere tid som ikke er registrert. De enkelte kulturminnene fra bosettinga i nyere tid (1700-1900-tallet) ble ikke ny-registrert ved befaringa i 2016, og plasseringen på kartet er usikker.
Figur 13: Registrerte kulturminner i Teistevika. Grå og gule trekanter er bygninger og ruiner som er i SEFRAK-registeret, men ikke fredet. Øvrige registreringer viser automatisk fredete kulturminner med sikringssone. Kilde: Askeladden, Riksantikvaren.
Teistevika i middelalder (1050 e.Kr. - 1537 e.Kr)
Vika er nordvendt og historien forteller at det i all tid har vært ekstremt vanskelige landingsforhold for båter her på grunn av stor stein i fjæra, og sjøen som står rett inn. Når sjøveien var stengt kunne folk gå over fjellet over Teisteskaret til Sandsvika eller rundt Tortenberget til Ballesvika, men det var langt og vanskelig å komme fram. Teistevika lå likevel godt til med nærheten til gode fiskeplasser og har hatt bosetting tilbake til middelalder. Teistevika hadde også gode forhold for jordbruk med både dyrkamark og utslåtter. Gården lå også høvelig til for vrakgods og rektømmer, særlig Nonsvika. Rekveden ga brensel, og av og til tømmer til husbygging.
Ifølge bygdeboka for Berg og Torsken har Teistevika vært bebodd tilbake til middelalder. I middelalder var bosettinga vest i vika, på gårdshaugen som omtales som Dongan. Et sagn forteller at en gang bodde alt gardsfolk på Dongan. Men en uværsdag omkom alle mannfolkene på sjøen og det ble sittende sju enker igjen. Etter dette ble det folketomt på Dongan. Ifølge skattelistene var gården øde i tida 1690-1762. Tidlig på 1600-tallet var det 6-8 skatteytere på gården, antakelig det samme i «godfeskåran» på 14-1500-tallet.
Fra 1600-tallet lå bebyggelsen lengre øst i vika, ved Gårdselva. Her var det tre landingsplasser; Vinterstøa, Sommarstøa og Elvestøa. De to siste var bare godverstøer. I tillegg var det ei stø vest i vika «Dongestøa».
For å komme inn i støene hadde folk mèder eller siktepunkter for å treffe med båten inn i støa. Ennå i dag ser man de gamle støene, men det er uklart hvem som er hvem. Det ligger ei stø helt nordøst i vika, antakelig er dette Vinterstøa. På fjæra sjø er det sand i denne støa, men på flo sjø er det stor stein her. Det er også ei stø like nedenfor gårdshaugen ID 63629 og ei stø 120 meter lengre vestover. Det ligger i dag et naust litt sør/sørøst for denne.
Det er registrert to gårdshauger (avfallsdunger) i Teistevika. Gårdshaugen som ligger lengst vest i vika (ID 223022) måler 88 x 35 meter og fremstår som ei markert forhøyning i terrenget. Ifølge bygdeboka er denne omtalt som beliggende lengst sør i vika og kalles Dongan. Ei lita elv går gjennom haugen og gjør at haugen oppleves som to hauger. I haugen øst for elva er det en stor nedgravd tuft. Antakelig rester av kjelleren til et hus som har stått her. Ved registrering i september 2016 var det høyt gras på gårdshaugen, noe som gjorde det umulig å se andre strukturer på haugen. I fjæra nedenfor er ei ryddet stø. Ifølge bygdeboka kalles gårdshaugen Dongan og støa for Dongestøa.
Gårdshaugen som ligger omtrent midt i vika (ID 63629) ligger i et område hvor det er mange tufter og dyrkingsspor fra nyere tid (1700-1900-tallet). Også denne gårdshaugen er markert som en forhøyning i terrenget, men ikke så markert som gårdshaugen Dongan. Gårdshauger har generelt sin opprinnelse tilbake til middelalder, men enkelte kan ha datering helt tilbake til jernalder. Det er ikke gjort arkeologiske undersøkelser i Teistevika, så det fins derfor ingen eksakte dateringer derfra. Begge gårdshaugen er markert som tydelige forhøyninger i terrenget.
Det er registrert to hustufter som ligger mellom Dungan og den nyere tids bebyggelsen. Den ene tuften er avlang og måler 12x5 meter, den andre tilnærmet kvadratisk, 7x6 meter. Begge har godt markerte torvvoller rundt med åpning i vollen der det har vært inngang.
Figur 14: Gårdshaugen vest i Teistevika er markert som en tydelig, gresskledd forhøyning i terrenget.
Ei lita elv går gjennom haugen. I fjæra nedenfor gårdshaugen er det ryddet ei stø «Dungestøa».
Foto: Marit Chruickshank, Troms fylkeskommune.
Teistevika i nyere tid
Folketallet i Teistevika har variert. På det meste i 1900 bodde det sju familier her med til sammen 37 personer. Teistevika ble fraflyttet i 1927. I dag er det to hytter her.
I myrene er det flere steder spor etter torvuttak.
Figur 15: Gamle hageplanter er tydelige spor etter tidlige tiders hager i Teistevika.
Foto: Marit Chruickshank, Troms fylkeskommune
Figur 16: Hytte, sjå og røykeri på gårdshaugen. Foto: Marit Chruickshank, Troms fylkeskommune
Nonsvika
Nonsvika ble ikke befart ved registreringen i 2016. Området ble vurdert fra båt, og det kan være potensiale for funn av forhistorisk bosetting også der. Ifølge bygdeboka hadde folket som bodde i Teistevika på 1700- 1900-tallet (kanskje også tidligere) gode utslåtter i Nonsvika. Høyberget i Nonsvika var lasteplass under høyføringa. Stølen er ei lita slette ved nordenden av Nonsviksanden der de av og til hadde sauer og ungnaut på sommerbeite.
3.3 Bruk
3.3.1 Brukshistorie
Bosettingen har vært tett knyttet til naturgitte forhold og utnyttelsen av naturressurser, og det har vært drevet klassisk kombinasjonsdrift med gårdsbruk og fiske.
Marka i Ballesvika er opprinnelig gammel sjøbunn. Deler av sletta er myrlendt, mens andre partier er lettdreven og grunn sandjord. Kulturminnene vitner om at Ballesvika har en sammenhengende
bosettingshistorie på to tusen år. I følge bygdebok for Berg og Torsken er det èn teori at stedsnavnet kan komme av gudenavnet Balder, og at det i så fall kunne ha vært et samlingssted for gudedyrking. Nærmeste nabo var gården Helland som kan komme av Helgaland, «det hellige, til et hellig sted tilhørende land».
Stedet er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1490 da gården hørte til Bjarkøygodset. Øst for elva, ved elvemunningen, ligger Toften, en gruppe tufter etter hus med jordvegger fra 15-1600-tallet, det var på den tida fortsatt brukbar landingsplass for båt ved elvemunningen. Etter 1700 flyttet gårdene lenger ut mot Øyra der det var lettere å komme i land med båt. Etterhvert som de ble flere, bygde de lenger innover mot elva igjen. Gården Ballesvik hadde fra gammelt av gode utslåtter i Sildevika og Ballesvikbotn. Det ble rydda to nye bruk der i 1870-80-åra, bnr 4 og bnr 7. Laberget ved Sildevika var en gammel lasteplass for
utmarkshøy. Ellers ble det årvisst slått bl.a. på Grønsletta, som er bakken som går langs fjellfoten bak kirkegården, og i mange andre lier rundt gården.
I Teistevika har det vært bosetting tilbake til middelalder, men en kan ikke se bort fra at det har vært bosetning der før den tid. Utover på 1800 til 1870 bodde det mer folk i Teistevika enn i Gryllefjord, men i 1920-åra ble de siste gårdene nedlagt. Folk i Ballesvik og Gryllefjord kjøpte jorda til slåttemark.
Se for øvrig beskrivelse under kap. 3.2.5 Kulturminner.
Figur 17: Teistevika. Her var det tre naboer i 1920-åra. Kilde: Bygdebok for Berg og Torsken, bind I.
3.3.2 Hytter
I Teistevika står det i dag to private hytter. Hyttene er små og enkle bygninger med enkel standard. Hyttene står der det tidligere var gårdsbebyggelse. Hytta på gnr. 2 står på en gammel grunnmur. Hytta på bnr. 4 står på gårdshaugen. Den er ifølge SEFRAK-registeret bygd i 1942 og utvidet og kledd med plater på 1950- 60-tallet. Tidligere ble den brukt til overnatting og rast under innhøsting av høy. Hytta er nå kledt med forskjellige materialer, både plater og treverk. Det er i tillegg en utedo på gårdshaugen, og det er i senere tid også bygd en badstu. Badstua er ved registrering kalt for sjå. De hadde tidligere røykeri der, men det har blir tatt av vinden. Både røykeri og badstu er gravd inn i det som er registrert som ytterkanten av gårdshaugen. En avfallsgrop ligger utenfor det avgrensa kulturminnefeltet.
Nærmere sjøen står et uthus. Nedenfor hyttene er det rydda støer. Den støa som er i bruk er Vinterstøa, alle bruker denne. Det ligger ingen materialer i støa, da vinden og sjøen ville tatt det.
Det står ingen andre bygninger innenfor TLVO, og det er ingen hytter, gapahuker eller lignende til bruk for allmennheten i TLVO.
Figur 18: Hytte, utedo og sjå på eiendom 19/4 i Teistevika i 2010. Foto: SNO
Figur 19: Uthus på eiendom 19/1 og hytte på eiendom 19/2 i Teistevika i 2010. Foto: SNO.
3.3.3 Andre anlegg
I Ballesvika går vernegrensa rundt en kirkegård som ble anlagt i 1953. Til kirkegården er det adkomstvei fra Rv 86, og ved veienden ligger et redskapshus med utedo og en liten parkeringsplass. Alle anleggene er utenfor, men ved vernegrensa.
Det er gravd ut en brønn i lia i overkanten av myra sørvest for kirkegården for ca 50 år siden. Fra brønnen er det lagt en vannslange som er gravd ned i en dyp åpen grøft som går fra fjellfoten ved Veihaugmyra ned til Kaldelva som renner forbi kirkegården. Vannledningen går ut til siste huset i bygda i Ballesvika, og like utenfor vernegrensa (grensepunkt 2A), er det gravd ned en kum med kobling til vannledningen. Det er også lagt en vannslange på marka, nå delvis nedgrodd, til kirkegården for sommervann.
Kraftlaget Troms Kraft har ei 22 kV kraftlinje som krysser landskapsvernområdet øst for kirkegården i Ballesvika. Linja har 12 meters ryddebredde på en strekning på 0,3 km. Det går fortsatt ei telefonlinje i Ballesvika, men denne berører ikke verneområdet.
På Teistneset står det en fyrlykt som eies av Kystverket, fyr nr 856500.
3.3.4 Reindrift og landbruk
TLVO ligger innenfor reinbeitedistrikt 16 Sør-Senja. Det er ingen anlegg eller gjerder for reindrift innenfor verneområdet. Distriktet har et gjerdeanlegg i Kaperdalen og et gjerdeanlegg i Svanelvdalen. Dette er et helårsdistrikt, dvs området har funksjon for reindrift det meste av året. Arealet innenfor verneområdet brukes til vårbeite, Ballesvika og Sildevika vårbeite og kalvingsland, sommerbeite, høstvinterbeite, vinterbeite. Det er ikke reint høstbeite.
På arealbrukskart er det markert trekkleier langs sjøkanten forbi Tortenberget og rundt Fiskeneset. For å komme videre må dyr som trekker forbi Tortenbergneset passere Sildevika og videre den smale stripa mellom steinurene i foten av fjellet Gommen og stranda i Ballesvika. Tursti som går langs sjøen til Sildevika vurderes ut fra dagens bruk til ikke å være i konflikt med trekkleia, men en bør være oppmerksom på denne passasjen dersom bruken i området endrer seg. Det meste av bruken kan for reindrifta sin del med fordel kanaliseres til den østlige delen av sandstranda. Det er uansett viktig å informere om at området er reindriftsområde og hvordan en konkret skal ta hensyn.
Det pleier å være mye dyr i Ballesvika vår, høst og vinter. Utpå etterjulsvinteren legges det ut tilleggsfòr til rein I Ballesvika, utenfor TLVO, dersom det er nødvendig. Turister pleier å dra dit for å se på rein.
Det drives ikke noe aktivt jordbruk, heller ikke beite, innenfor verneområdet i dag. I Teistevika har det vært bosetting fram til i 1920-åra. Vegetasjonen på flatene nærmest strendene er tydelig kulturpåvirket, og overfor sandstranda er det gamle, gjengrodde enger. På økonomisk kartverk er det avgrenset arealer med overflatedyrka jord rundt bygningene i Teistevika. Deler av arealet overlapper med kulturminnefeltet Dungan. I følge Norsk institutt for skog og landskap sin arealstatistikk skal det være 66 dekar dyrka mark i TLVO.
I Sildevika har det vært gårdsbruk som ble fraflyttet i 1946. I tilknytning til den nedlagte gården er det frodig engvegetasjon, men det er ikke markert noe areal som dyrka jord eller gjødsla beite på økonomisk kart. Det har tidligere vært tatt ut torv i Sildevikområdet.
Det er begrenset med skogressurser i området, og heller ikke noe hogst av ved.
Figur 20: Trekklei og flyttlei for reindrift. Kilde: Kilden, landbruksdirektoratet.
Figur 21: Vårbeite, sommerbeite, høstbeite og vinterbeite for reindrift. Kilde: Kilden, landbruksdirektoratet.
Figur 22: Gammel jordbruksmark i Teistevika (gult), kulturminnefelt (rosa) med sikringssone (lilla).
Kilde: Tromsatlas
3.3.5 Jakt, fiske og høsting
I følge opplysninger fra Ballesvik grunneierlag selges det ikke jaktkort for småviltjakt i Ballesvika, jakt er forbudt der. Et jaktlag i Ballesvika driver elgjakt på gnr. 18, og deler av jaktområdet er innenfor
landskapsvernområdet, bla. mot Sildevika Det blir enkelte år felt elg i dette området.
Grunneierlaget selger fiskekort for Ballesvikvatnet som er utenfor verneområdet, men ikke fiskekort for småvatnan innenfor. Det er fisk i Sildevikvatnet men det fiskes sjelden der. Fisken går for ikke å være særlig god, og den er små.
I Ballesvikvassdraget, som grenser til verneområdet, fiskes det etter laks 01.07-15.08, fisketid for sjøørret er 01.07-31.08, og for sjørøye 01.07-15.08. I elva er det bare grunneierne som kan fiske, og Ballesvik grunneierlag selger fiskekort for vassdraget. I Teistevika ble det fiska litt i vannene tidligere, men ikke nå lenger.
Grunneierne plukker litt bær i området, bla. noe moltebær, men bærhøsting har ikke stort omfang.
Figur 23: Oppslag om jakt i Ballesvika, merking av stier i Sildevika. Foto: Ann-Heidi Johansen, Fylkesmannen i Troms.
3.3.6 Friluftsområder og turstier
Innenfor verneområdet er det ingen spesielle ferdselsrestriksjoner. Det er allemannsretten og de vanlige reglene i friluftsloven som gjelder for ferdsel og bruk.
Av Troms fylkeskommune sin oversikt over kommunenes kartlegging og verdisetting av friluftsområder går det fram at TLVO berøres av to friluftsområder, se vedlegg.
Område 1928-01 Ballesvika dekker Tolskaret, Ballesvikmyran, Ballesvikstranda og Sildevika. Omtrent halve friluftsområdet berører verneområdet. Det er vurdert til å ha stor bruksverdi, og er et viktig
friluftsområde (B-verdi). Det er beskrevet som områdetype utfartsområde, og at «den flotte sandstranda er mye besøkt i sommerhalvåret». Friluftsrådet mener etter at kartleggingen ble gjort, at området burde fått A- verdi (svært viktig friluftsområde). De fleste som kommer til Ballesvika kommer dit på grunn av stranda.
Spesielt er det populært i den tida det er midnattsol. Grunneierlaget opplyser at det er folk på stranda hver dag på sommeren. De fleste som bruker landskapsvernområdet til turgåing går fra Ballesvika til Sildevika eller Reålskaret. Det går an å gå til Teistevika, men det er vanskelig å gå til fots rundt neset.
Figur 24: Friluftsområde 1928-01 Ballesvika. Kilde: Troms Atlas
Ballesvika blir brukt som utgangspunkt for flere fotturer. I følge kart på nettsiden til Ut i Torsken,
http://telltur.no/utitroms/torsken-kommune, og opplysninger fra turkontakt, har det i 2016 i og i nærheten av TLVO være merkede trimturer til Sildevika, til bygda Ballesvika, Tolskaret og Tolryggen. Turen Ballesvika- Sildevika beskrives som en lettgått tur på 1,3 km og med Sildevika som et ypperlig turmål hele året. Turen til Reålskaret var ikke merket som turmål det året. Turen Ballesvika-Reålskaret beskrives som middels til krevende. Det er satt opp veiviserskilt og hengt opp beskrivelse av turene på oppslagstavle ved parkering i Ballesvika. I tillegg er det et veiviserskilt der stien tar av til Reålskaret fra Sildevika. Stiene er ikke merket annet enn sporadisk med blåmalte steiner. Turtrimmen varer fra 1. juni til og med 30. september. I tillegg til dette fins det flere umerka tråkk i området, forbi Tortenbergneset, til Teistevika og videre til Sandsvika.
Det andre friluftsområdet som berører TLVO er Område 1928-02 Teistevika-Nonsvika. Området er vurdert til ikke å ha så høy bruksfrevens og er vurdert som registrert friluftsområde (C-verdi) og beskrevet som områdetype strandsonen. Dette er et værutsatt område med vanskelige landingsforhold med båt, og i beskrivelsen av friluftsområdet kommenteres det at det «på fine sommerdager er greit å komme seg dit med båt». I opplysninger om gårdene fra 1700-tallet står det for øvrig også: «der ingen kan bo formedelst den farlige landing, thi det ville hav står på landet».
I randsonen til TLVO mot sørvest er det avgrenset et friluftsområde som dekker så å si hele det
tilgrensende Sandsvika naturreservat, Område 1928-03 Sandsvika. Området er beskrevet som områdetype strandsonen og med verdivurdering svært viktig friluftsområde (A-verdi). Området beskrives som et av de mest sagnomsuste stedene langs Senjakysten. Alle vikene på denne halvøya vender rett ut mot storhavet, det er grunt inne i buktene, områdene er værutsatte og landingsforholdene med båt vanskelig.
Figur 25: Friluftsområde 1928-02 Teistevika-Nonsvika. Kilde: Troms Atlas.
3.3.7 Forurensning
Forurensning er ikke noe stort problem i TLVO. Både slik forvaltningen og naturoppsynet kjenner området og etter opplysninger fra grunneierlaget, er det lite søppel på selve Ballesvikstranda. Langs fjæra mot Sildevika blir det derimot noe søppel hver vinter, nok til å fylle en del søppelsekker. Det har ikke vært organisert noe fast søppelplukking, men det har vært lokale aksjoner, og de som har hus i Ballesvika plukker også søppel.
Det blir ikke gjødslet eller brukt kjemiske bekjempingsmidler i TLVO.
Alle husene i Ballesvika har septiktank. I følge kommunen er det heller ikke noe avløp fra kirkegården. I Teistevika står èn tradisjonell utedo. Søppel fra hyttene tas med.
3.3.8 Randsone og kommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel for perioden 2010-2013 ble egengodkjent ved vedtak i kommunestyret i Torsken 21.03.2011. Hele landskapsvernområdet er avmerket på arealkartet som båndlagt etter lov om naturvern.
Like utenfor vernegrensa i Ballesvika er det avgrenset et område som viser nåværende gravlund, og et areal i tilknytning til den som er avsatt til framtidig gravlund, AB7 Ballesvik-gravlund. Rundt bygda i Ballesvika er det avgrenset et areal rundt eksisterende bebyggelse, LNF-område med spredt fritidsbebyggelse, LNF-FB1-Ballesvik.
Utenfor Ballesvikstranda er det avsatt et område til friluftsområde i sjø, FS1-Ballesvik.
Lenger ut er det avmerket et stort område i sjø som oppvekst- og beiteområde for fisk, FO.
I arealplanen er Ballesvikstranda nevnt som et viktig friluftsområde. Øvrig areal rundt
landskapsvernområdet er avmerket som LNF-område med spredt fritidsbebyggelse, og NFFF.
I kapittelet om bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel står det om friluftsliv at: «Tiltak som fremmer fokusert formål i LNF-områder kan gjøres. Eksempler er opplysningsskilt, universell
utforming, oppsetting av utendørs benker/bord, grillplass, gapahuk etc. Om ikke annet er sagt, vil det i mange andre områder også foregå friluftslivaktiviteter i LNF-områdene etter allemannsretten, dog at man ivaretar hensynet til framferd overfor flora, fauna og miljø».
Figur 26: Utsnitt av arealplankart til kommuneplanens arealdel 2010-2013. Kilde: Torsken kommune.
4. Forvaltning av Teistevika landskapsvernområde
Forvaltning av TLVO skjer innenfor rammene av verneforskriften (vedlegg 2) og naturmangfoldloven.
Miljødirektoratet har gitt føringer på hvordan det skal gjennomføres i rundskriv om forvaltning av
verneforskrifter (M106-2014) og Klima- og miljødepartementet i veileder om naturmangfoldlovens kapittel II (2016).
4.1 Trusler mot verneverdiene og forvaltningsutfordringer
Forhold som truer verneverdiene kan være menneskeskapte eller naturlige prosesser. Det kan være akutte hendelser eller en langsiktig utvikling. Forhold som truer kan være innenfor verneområdet, eller forhold utenfor som kan få konsekvenser for verdiene innenfor verneområdet.
I NINA sin rapport om sårbarhetsvurdering i verneområder vises det til at det er definert fem hovedfaktorer som påvirker naturmiljø og biologisk mangfold globalt; arealbruk og habitatødeleggelse (inkludert ferdsel), klimaendringer, forurensning, fremmede arter og overbeskatning.
4.1.1 Trusler mot verneverdiene Landskapet
Endring av landskapet og landskapsinntrykket kan både skje ved en langsiktig endring, som en konsekvens av klimaendring eller endret bruk, eller ved en brå endring, som ved etablering av tekniske anlegg eller inngrep i terrenget.
Konsekvensene av klimaendringer er ikke godt å forutsi, men det kan føre til endring av vegetasjonen, både sammensetning av vegetasjonen og gjengroing, og kanskje også endring av hydrologiske forhold som får konsekvenser for bl.a. myrsystemet. Tiltak og utfordringer knyttet til klimaendringer må løses på et høyere nivå, men konsekvensene av klimaendringen kan gjøre det nødvendig med skjøtselstiltak.
Foreløpig anser vi det ikke som en akutt trussel i TLVO.
Landskapet endrer seg også som en følge av endret bruk. Kulturminnene og restene av flere bygninger og gammelt jordbrukslandskap vitner om aktivitet som tidligere har gitt landskapet et annet preg enn i dag.
Området oppfattes fortsatt som åpent, og vi vurderer at det ikke er behov for akutte skjøtselstiltak nå for å vedlikeholde den gamle jordbruksmarka med tanke på landskapsaspektet. Det kan likevel bli aktuelt med tiltak senere. Både for landskapet og for kulturminnene hadde det vært en fordel med beite, og det er mulig å søke midler til slike skjøtselstiltak gjennom RMP-midler.
Etablering av tekniske anlegg eller inngrep i terrenget som synes i landskapet, kan føre til en plutselig endring av landskapsinntrykket. Det gjelder for så vidt hele området, men problemstillingen er mest aktuell i Ballesvika. Der er det særlig aktivitet utenfor verneområdet som kan påvirke landskapsopplevelsen innenfor verneområdet. Det kan være aktivitet knyttet til anlegg som er der nå, med veien, kirkegården eller bygda, eller det settes i gang ny aktivitet som påvirker landskapet. Ballesvikdalen er et klart avgrenset
landskapsrom omkranset av fjell og med åpne myrer i botn. Det vil der være viktig å gi innspill til kommunens planprosesser og til eventuelt andre planer.
