1
Fylkesmannen i Telemark
Til Skien kommune ved rådmannen
ENDELIG
TILSYNSRAPPORT
Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen
Skien kommune – Gjerpen ungdomsskole
Februar 2018
2
1. Innledning ... 5
2. Om tilsynet med Skien kommune – Gjerpen ungdomsskole: ... 5
2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 5
2.2 Tema for tilsynet... 5
2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 6
3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ... 6
3.1 Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget ... 6
3.2 Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. ... 7
3.3 Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. ... 9
3.4 Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. ...12
3.5 Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. ...14
På grunn av følgefeil både fra sakkyndig vurdering og enkeltvedtak, samsvarer ikke innholdet i IOP-er alltid med enkeltvedtaket. Dette gjelder også for eventuelle avvik fra LK06. ...16
3.6 IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. ...17
Ikke alle IOP-er har egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner. ...18
Skolen har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. ...18
4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ... 18
4.1 Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. ...18
Elevene får tilstrekkelig veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. ...20
4.2 Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. ...20
4.3 Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. ...22
4.4 Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. ...25
4.5 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. ...28
4.6 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. ...30
3
5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og
spesialundervisning ... 32 5.1 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen...32 Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og
løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen...32 5.2 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter,
vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. ...33 Skolen har en fremgangsmåte som kan sikre at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av
opplæringen. ...34 5.3 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. ...34 Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikrer at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. ...35 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ... 35 6.1 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet
fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for
morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. ...35 6.2 Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine
norskferdigheter underveis i opplæringen. ...36 Konklusjon: ...37 Elever med vedtak om særskilt språkopplæring får kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. ...37 7. Forhåndsvarsel om pålegg om endring ... 37 8. Skoleeiers frist til å rette ... 39
4 Sammendrag
Tema og formål
Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering.
Temaet for dette tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen.
Gjennomføring
Tilsyn med Skien kommune ble åpnet gjennom brev 13.6.2017. Veiledning og formøte ble gjennomført 29.8.17. Gjennomføringen av intervjuer ble avholdt 3.
oktober. Det ble avholdt sluttmøte 5.12.17.
Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig
dokumentasjon, egenvurderingsskjema, questback fra elevene og opplysninger fra intervju.
Etter sluttmøte fikk Gjerpen ungsomsskole anledning til å uttale seg til rapporten, og frist for tilbakemeldinger var 19.12.17. Fylkesmannen mottok tilbakemelding fra skolen den 20.12.17. I tilbakemedlingene er det både innsigelser til den foreløpige rapporten, og ny dokumentasjon som skolen har sendt for å sannsynliggjøre at lovbrudd er rettet.
Fylkesmannen har vurdert tilbakemeldingene under de tilhørende temaene i rapporten.
Frist for retting av brudd på regelverk
Fylkesmannen har konstatert lovbrudd i kapittel 4 og 5. I denne rapporten gis Skien kommune en frist til å rette. Frist for retting er 15. juni 2018.
Skoleeier må innen denne datoen sende inn en erklæring om at bruddet på regelverket er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddet er rettet.
5 1. Innledning
Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler),
forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.
Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd.
Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten.
I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er 15. juni 2018. Dersom brudd på
regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Telemark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven
kapittel VI.
2. Om tilsynet med Skien kommune – Gjerpen ungdomsskole:
2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler
Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.
I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter som er brutt.
2.2 Tema for tilsynet
Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.
Hovedpunkter i tilsynet vil være:
• Skolens arbeid med opplæringen i fag
• Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte
• Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning
1 https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/tilsyn/
6
• Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet
Tilsyn med Skien kommune ble åpnet gjennom brev av 13. juni 2017.
Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.
Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig
dokumentasjon, egenvurderingsskjema, questback fra elevene og opplysninger fra intervju.
3. Skolens arbeid med opplæringen i fag
3.1 Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget
Rettslige krav:
Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som
bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 2-3.
Undersøkelse:
I egenvurderingsskjemaet presiserer ledelsen ved skolen at det er læreplanen og ikke læreboka som er styrende for elevenes opplæring. De fleste faggruppene har utviklet målark for å sikre at alle kompetansemålene blir ivaretatt. Ledelsen skriver i egenvurderingsskjemaet at det settes av tid til arbeid i fagseksjoner og på team.
I egenvurderingsskjemaet skriver faggruppe i naturfag at det er et regelmessig seksjonsarbeid i faget. Læringsmålene distribueres til alle lærerne på seksjonen.
Faget har en fagårsplan som revideres årlig. Rektor har tilgang til planene og innsyn i denne prosessen.
I egenvurderingsskjemaet skriver faggruppen i matematikk at rektor pålegger lærerne å utarbeide fagplaner der kompetansemålene i læreplanen brytes ned til lokale fagmål. I matematikk deltar lærerne i faget i en matematikksatsning i kommunen. Rektor legger til rette for læreplanarbeid, etterspør arbeidet i ulike sammenhenger; fellestid og skolevandring. Lærerne skriver at de bruker
OneNote som samarbeidsarena overfor elevene. Rektor har innsyn i denne plattformen dersom han ønsker det.
I kroppsøving setter lærerne opp temaer som skal gjennomgås i løpet av året.
Rekkefølgen på temaene bestemmer faglærerne seg imellom når planen for
7
hallen er klar. Lærerne lager delmål i de ulike delemnene ut fra kompetansemålene.
Vurdering:
Fylkesmannen har vurdert rektors system for hvordan Gjerpen ungdomsskole legger til rette for at opplæringen bygger på kompetansemålene fra LK06.
Fagene vi har sett nærmere på har en fagårsplan som revideres årlig. Det er litt ulikt fra fag til fag hvilken mal som benyttes. Det kommer ikke frem om malene har spesielle krav til innhold, men rektors oppfølging der han etterspør, setter av tid og skolevandrer sannsynliggjør at opplæringen bygger på kompetansemålene i fagene. I samtale med ledelsen og lærerne får vi inntrykk av at lærebøkene i enkelte fag fortsatt står sterkt. Rektor presiserer jevnlig for lærerne at det er læreplanens mål som er utgangspunktet for undervisningen, og det bekreftes av lærerne vi intervjuet.
Konklusjon:
Rektor sikrer at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget.
3.2 Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.
Rettslig krav:
Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene.
Undersøkelse:
Gjerpen ungdomsskole benytter seg av OneNote. Der legger lærerne ut hvilke kompetansemål som det arbeides med i de forskjellige periodene. Lærerne ved skolen er pålagt å bruke OneNote aktivt i undervisningen der blant annet
læringsmålene blir tilgjengelige for elevene. I noen fag benyttes en digital
«notatbok». Skolen lager årsplaner i de ulike fagene på alle trinn. To ganger i året skriver mange faglærere inn fagkommentarer og karakterer i en IUP for hver elev.
8
I innsendt dokumentasjon fra skolen finner vi eksempler på vurderingskriterier med karakterer i blant annet kroppsøving, i prøve KRLE og ferdigheter i
musikkfaget. I tillegg er det sendt inn veiledende vurderingskriterier for 10.
trinn fra utdanningsdirektoratet i fagene engelsk og matematikk.
I egenvurderingsskjemaet fra ledelsen skriver rektor at faglærerne lager målark, og ved oppstart av et nytt tema gjennomgås målene. Lærerne skriver i
egenvurderingsskjemaet at rektor pålegger dem å synliggjøre målene for elevene.
I egenvurderingsskjemaet sier blant annet lærerne at rektor forventer at de driver underveisvurdering i timene i form av muntlige tilbakemeldinger,
informasjon om ulike krav og forventet måloppnåelse. I innsendt dokumentasjon er det beskrevet hvordan teamene skal jobbe etter en mal for «lærende møter»
og «læringssløyfa».
Ledelsen bruker bl.a. skolevandring i noen klasser til å spørre elevene om de er kjent med målene de jobber etter og hvorfor de jobber med disse målene.
Ledelsen sier i intervjuet at de rekker å skolevandre 1/3 av lærerne hvert år.
Rektor setter av tid i fagseksjonene til å revidere/oppdatere fagplanene. Rektor har en forventning om at alle lærerne skal skrive kommentarer inn i elevenes IUP to ganger i året.
Rektor har også en forventning til teamene om å arbeide etter «lærende møter», som i klasserommet kalles «læringssløyfa». Grunnlaget for vurdering blir knyttet til ulike målark og kjennetegn for måloppnåelse. Disse kriteriene blir lagt ut på OneNote og blir gjennomgått med elevene på ulike tidspunkt.
Vurdering:
I dette lovkravet kontrolleres rektors system for hvordan han ivaretar retten elevene har til å kjenne til målene for opplæringen, og at elevene har rett til å få kompetansen sin vurdert.
OneNote er et digitalt system som har til hensikt å gi felles oversikt over blant annet kompetansemål, og en digital mulighet til å kommunisere mellom lærere og elever. Det digitale systemet ivaretar ikke kravet alene og må sikres på flere måter.
På Gjerpen ungdomsskole sikres elevens rett til å vite hva som er målet på flere måter. Mye av informasjonen til elevene sikres gjennom bruk av OneNote eller en notatbok, som er innarbeidet på skolen og verktøy for elevene. Rektor følger det også opp med blant annet skolevandring der lærerne blir observert etter gitte kriterier og elevene blir også spurt om de er aktive i læringsprosessen. I IUP-en vil elevene ha tilgang på hvordan de ligger an i faget og blir fulgt opp i elev- og utviklingssamtalen.
9
Rektors system ved Gjerpen ungdomsskole bidrar til at lærerne kan legge til rette for underveisvurdering.
Skolens tilbakemelding på foreløpig rapport
I skolens tilbakemelding datert 19. desember stiller skolen spørsmål om
Fylkesmannen i tilstrekkelig grad kjenner til OneNote som et verktøy godt nok til å kunne vurdere deler av det innsendte materialet. Fylkesmannen forstår både hensikten og funksjonaliteten av verktøyet tilstrekkelig til å kunne omtale det i tilsynet. Grunnen til at det er brukt både OneNote og digital notatbok som begreper, er at det var dette som lærerne vi intervjuet brukte og begge
begrepene ble brukt i Reflex. Fylkesmannen forstår at vi har uttrykt oss uklart, men vi har ikke lagt til grunn at One Note og digital notatbok er to ulike
systemer.
I tilbakemeldingen fra skolen ønsker de å presisere at alle faglærerne ved Gjerpen ungdomsskole skriver inn fagkommentarer. Det er ikke noe krav i læreplanarbeidet å utarbeide målark i hvert fag. Det er likevel nødvendig at elevene kjenner til mål og hva som blir vektlagt i vurderingen.
Konklusjon:
Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.
3.3 Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.
Rettslig krav:
Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er
kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven § 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens
opplæring dekker de individuelle målene.
Undersøkelse:
I egenvurderingsskjemaet skriver rektor at oversikten over kompetansemålene ligger i OneNote. Rektor ønsker et fokus på fagplanene og det settes av tid til revidering denne høsten.
10
I intervjuet med lærerne kom det frem at lærebøkene også bestemmer noe av progresjonen i faget. Det kom også frem at progresjonen sikres blant annet ved at den samme læreren følger faget gjennom de tre årene på ungdomsskolen.
I egenvurderingsskjemaet sier lærerne i både matematikk og naturfag at det lages årsplaner på alle tre trinn for å sikre at læringsmål og temaer blir dekket. I tillegg møtes lærerne i fagseksjonen jevnlig.
I intervjuet med lærerne kom det frem at siden læringsmålene er de samme gjennom tre år, formidler lærerne muntlig hva som forventes fra år til år. Denne forventningen sier lærerne ikke kommer tydelig frem gjennom skriftlige planer.
Hele skolen gjennomfører ulike «blokkdager» i løpet av skoleåret der deler av elevenes kompetansemål i fag skal sikres på en annen måte enn ved ordinær undervisning.
Eksempler på skolens arbeid med IOP for elever som har unntak fra
kompetansemålene, viser at unntakene ikke er tatt med i IOP-ene. Det er heller ikke presisert hva som er de individuelle målene for eleven, jf. elev med
utplassering.
Vurderinger:
Lovkravet under dette punktet handler om en progresjon mellom trinn og innad på trinn. Skolen må ha en plan for hvilke kompetansemål som skal jobbes med på hvilket trinn. Elevene skal ha en mulighet til å forbedre kompetansen sin til slutt. Årsplanene skal inneholde progresjon i faget. Forventningen til elevenes kompetanse skal øke gjennom opplæringsløpet. Vi kan ikke se av innsendt dokumentasjon og praksis at progresjonen ivaretar kravet om tydelige mål for hvert fag på 8. og 9. trinn, og en progresjon mot hovedmålet i 10. trinn.
Fylkesmannen hører gjennom intervjuene at det er ulik praksis for om kompetansemålene i alle fagene og på hovedtrinnet blir jobbet med ut fra
hensyn til progresjon. Det er for sårbart å sikre progresjonen i faget og mellom trinnene ved at det er den samme læreren som følger faget gjennom hele
ungdomsskolen og formidler en forventning muntlig til elevene. Det er heller ikke noe læreverk som er godkjent etter LK06 og som sikrer dette kravet.
Intensjonen med blokkdager var å jobbe med temaer på tvers av fag, men i intervjuet med noen av lærerne og innsendt dokumentasjon er det ikke slik i praksis. Skolens praksis med blokkdager viser ikke fra hvilke kompetansemål i fag eller tverfaglige temaer som dagene skal inneholde. I innsendt
dokumentasjon i bl.a. matematikk er det på «Blokkdag 9.trinn -11.september 2017» bare oppgaver som er knyttet til faget.
11
Eksempler på IOP for elever som har unntak fra kompetansemålene, viser at det også her er avvikende praksis. Unntakene fra kompetansemålene er ikke tatt med i IOP-ene. Det er heller ikke presisert hva som er de individuelle målene for eleven. Da blir det vanskelig å sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene.
Siden skolens system ikke ivaretar progresjonen i faget, arbeidsmåter og vurderingspraksis for alle elever, vil ikke lærernes praksis ivareta dette lovkravet.
Skolens tilbakemelding på foreløpig rapport
I skolens tilbakemelding datert 19. desember har skolen erkjent et
forbedringspotensiale når det gjelder kompetansemålene i IOP. De øvrige
konklusjonene under dette punktet ønsker skolen å tilbakevise. Skolen legger til grunn en evaluering av Kunnskapsløftet fra 2011 der det blant annet kommer frem at «læreplanen har uklar progresjon i sine målformuleringer». Videre blir det pekt på at «naturfagslæreplanen i LK06 består av et stor antall emner med liten sammenheng og med til dels uklar progresjon».
Rektor skal sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget gjennom opplæringsløpet. Utdanningsdirektoratet skriver i sin artikkel «Å forstå progresjon» datert 4.8.16 at læreplanene har en forventet progresjon etter hovedtrinnene i grunnskolen. Samtidig skal læreplanverket gi en mulighet for å tilpasse progresjonen til den enkelte elevgruppe og til lokale forhold på veien frem til avsluttet trinn.
Utdanningsdirektoratet skriver videre at alle kompetansemålene må være dekket i opplæringen totalt sett, og kompetansemål må «fordeles» over trinn i
grunnskolen og innenfor trinn i videregående opplæring for å sikre progresjon i opplæringen lokalt. «Fordeles» betyr ikke at kompetansemålene skal fordeles på ett og ett trinn. Det betyr at skolen må vite når elevene skal jobbe med hvilke kompetansemål, kanskje må noen mål jobbes med alle årene på hovedtrinnet.
Elevene skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin frem til sluttvurdering.
Skolen kan selv bestemme på hvilket trinn og i hvilken sammenheng de ulike kompetansemålene skal arbeides med. For å kunne sikre at elevene får
opplæring i alle kompetansemål i fagene, så forutsetter det at det på 8. og 9.
trinn blir laget en progresjonsplan frem mot hovedtrinnet i 10. trinn. Dette innebærer at skolen må ha en fremgangsmåte som viser hvilke kompetansemål som skal jobbes med på hvilket trinn og en progresjon gjennom de tre årene på ungdomsskolen. Skolen skal i sin årsplaner vise dette slik at det blir sikret, uavhengig av om elevene har den samme læreren eller følger et bestemt læreverk. LK06 forutsetter at skolene forankerer, videreutvikler og tilpasser kompetansemålene lokalt. Kompetansemålene skal være utformet slik at de gir skolene et lokalt handlingsrom for å tilpasse innhold, arbeidsmåter og
12
organisering i opplæringen. Fylkesmannen kan ikke se at dette er tydelig i de fagene vi undersøkte.
Rektor ved Gjerpen ungdomsskole legger til rette for tid til læreplanarbeid i årshjulet. Skolen skriver i tilbakemeldingen at det settes av tid i fagseksjonene for alle fag der en går gjennom alle kompetansemålene og kryss-sjekker at de blir gjennomgått flere ganger gjennom det 3-årige løpet. Skolen syns ikke at vi har tatt hensyn til det i våre vurderinger. Fylkesmannen har i tilsynet undersøkt tre fag. Det er den lokale læreplanen i faget og skolens system som skal
sannsynliggjøre at dette er en innarbeidet praksis. Vi kan ikke se at skolen har planer som viser at arbeidet med læreplanene tar hensyn til:
• Hvilke kompetansemål som bør komme når
• Hvilke kompetansemål elevene bør jobbe med flere ganger
• Hvilke kompetansemål elevene bør arbeide med samtidig
• Hvilke kompetansemål elevene bør arbeide med på tvers av hovedområder og på tvers av fag
Skolens tilbakemelding på foreløpig rapport endrer ikke Fylkesmannens oppfatning om at skolen ikke i tilstrekkelig grad sørger for progresjon.
Konklusjon:
Rektor sikrer ikke at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget, og de individuelle opplæringsmålene i IOP.
3.4 Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.
Rettslig krav:
Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.
Undersøkelse:
Skolen har en skriftlig rutine der det redegjøres for hvordan arbeidet med IOP skal praktiseres. Her står det bl.a. at «alle § 5-1 elever skal ha en individuell opplæringsplan i fag de trenger spesielt tilrettelagt, enten innen ordinær- eller spesialundervisning». Tidsfristen er 15. september for 9. og 10. klasse og 15.
oktober for 8. klasse. Forslagene sendes hjem til eventuell revidering i god tid før foreldre- elevsamtalen. IOP-ene skal sluttføres i egne møter med foresatte eller seinest i foreldre- og elevsamtalen om høsten for 8. klasse. IOP-ene
Fylkesmannen har mottatt fra skolen gjelder for skoleåret 2016-2017. Ingen av dem er datert. Ledelsen oppgir i intervju at kommunen vil at IOP-ene skal være ferdig i juni.
13 Vurdering:
I den skriftlige rutinen skolen har for arbeidet med IOP, er det oppgitt frist for når IOP-ene skal være ferdig. Lærerne oppgir i egenvurderingen at ledelsen laster opp IOP som dokumentasjon. Fylkesmannen har fått bekreftet fra lærerne at rutinen fungerer.
Fylkesmannen har merket seg at fristen for ferdigstillelse av IOP er satt til henholdsvis en og to måneder etter skolestart. På spørsmål om dette svarte ledelsen at lærerne må bli kjent med elevene på 8. trinn først. Fylkesmannen mener at dette er en feil oppfatning. Forutsetningen for å gi spesialundervisning er enkeltvedtaket. Før kommunen kan fatte vedtaket om spesialundervisning skal det foreliggge en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Dette er en
betingelse. PPT er kommunens faglige instans som skal utrede og komme med tilrådning om hva som vil være et forsvarlig opplæringstilbud til elever med ulike lærevansker. PPT skal også ta stilling til eventuelle avvik fra kompetansemålene.
Dette betyr at enkeltvedtak kan fattes så snart den sakkyndige vurderingen er klar. Hvis en sakkyndig vurdering ikke har tilstrekkelige opplysninger slik at rektor kan fatte et lovlig vedtak, må rektor be PP-tjenesten om å fullføre det som mangler. Vedtaket skal inneholde alle de opplysninger som kreves for å lage en god IOP.
Alle elevene i de eksemplene vi har lest hadde sakkyndige uttalelser fra før 2017 bortsett fra en, som var klar våren 2017. Det er altså ingen grunn til å vente til august med å fatte vedtakene. I utgangspunktet skal IOP-ene være klare til skolestart. Hvis elevene mister en til to måneder med spesialundervisning, må dette eventuelt tas igjen i løpet av skoleåret. Tildelte årstimer må fordeles på den tiden som er igjen av skoleåret. Men den største utfordringen med den måten skolen håndterer IOP-ene på, er at spesialundervisningselever kan miste verdifull hjelp/spesialundervisning i arbeidet med å nå kompetansemålene i klassens planer. Slik hjelp/undervisning får resten av klassen fra skolestart.
Konklusjon:
Rektor har et innarbeidet system som sikrer at alle elever med enkeltvedtak har en IOP.
Rektor har ikke et system som sikrer at elever som har rett til spesialunder- visning får den individuelle opplæringsplanen i tide.
14
3.5 Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det
gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.
Rettslig krav:
IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.
Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.
Undersøkelse:
Enkeltvedtakene om spesialundervisning for elevene ved Gjerpen ungdomsskole baserer seg på sakkyndig vurdering. I de sakkyndige vurderingene brukes det ulike formuleringer under mål for opplæringen, for eksempel: 1) reduserte mål, 2) se på organisering og omfang på ny hvis endring i tilretteleggingen, 3)
vurdere fortløpende om eleven kan følge LK06 men følge mål fra 5.-7.trinn, 4) ikke følge kompetansemålene i norsk, engelsk og matte. Det tas ikke konkret stilling til avvik fra LK06 i de vurderingene vi har lest. Alle vurderinger har tilrådd årstimer. Hvilken kompetanse som trengs er ikke omtalt i de
vurderingene vi har lest. Elev B har sakkyndig vurdering fra 2013. For elev C foreligger det ikke en gjeldende sakkyndig vurdering, bare en pedagogisk rapport om dysleksi. PPT bruker ofte begrepet «tilpasninger» om spesialundervisningen.
Alle vedtakene er fattet mellom 21. og 23.8.2017. Virkningstiden er perioden august 2017 – juni 2018. Spesialundervisning blir gitt i 25 av skoleårets 38 uker. I vedtakene – bortsett fra ett der det er en faktisk tildeling - vises det til det antall timer som PPT har tilrådd. De tilrådde timene stemmer ikke overens med det som skolen gir eleven. I vedtakene er det bl.a. tatt inn delingstimer og to-lærerfunksjon. For eleven E, som har fått tildelt 190 årstimer til
spesialundervisning i matte, norsk og engelsk fordi han ikke kan følge kompetansemålene er organiseringen slik:
- To-lærer i fagene norsk, engelsk og matte i to økter pr uke per fag i 25 t, dvs 75 årstimer
- To-lærer i K/H i tre økter per uke i 25 uker, dvs 37,5 årstimer
- Delingstimer i norsk, engelsk og matte, naturfag og musikk, til sammen 6 t per uke, dvs 150 årstimer
15
- Ekstra oppfølging i liten gruppe av spesialpedagog i 25 uker, dvs 25 årstimer
- Ekstra oppfølging av assistent 1 t i uka, dvs 38 årstimer
I dette enkeltvedtaket sies det ikke noe om hvilke kompetansemål som skal gjelde, utover en målsetting om vurdering med karakter i flest mulig fag, men med realistiske forventninger til det eleven kan prestetere. For de andre elevene er målene i enkeltvedtakene definert som: «- i størst mulig grad følge
kompetansemålene, men med tilpasninger og reduserte mål».
I alle IOP-ene står det at hovedmålet med undervisningen er - gjennomføre grunnskolen med noen tilpasninger
- ha de samme kompetansemåla i faget som trinnet, men med tilpasninger ved behov
Mål fra LK06 er ikke tatt med i de IOP-ene vi har lest. Målene er oppgitt som arbeidsmåter og organiseringsmåter.
Vurdering:
IOP-en skal utarbeides på bakgrunn av det som går fram av enkeltvedtaket.
IOP-en kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn det som står i vedtaket. Det vil si at beskrivelsen i IOP-en av omfanget, det konkrete
innholdet, eventuelle avvik fra læreplanen, organiseringen og kompetansen hos undervisningspersonalet skal være i samsvar med det som er fastsatt i
enkeltvedtaket.
Fylkesmannen er usikker på om PP-tjenesten, rektor og lærere har en felles forståelse av hva avvik fra læreplaner innebærer. PPT opererer bl.a. med reduserte mål. Avvik må være avklart før det lages IOP. Kompetansemål som er tatt bort er avvik. Når det gjelder mål fra lavere klassetrinn er dette også avvik.
Mange elever med behov for spesialundervisning kan følge kompetansemålene i læreplanene. Skolen ønsker at disse skal bli inkludert i klassen, og det er bra.
Spesialundervisnings-elevene som ikke har avvik fra læreplanene skal jo prøves i akkurat det samme som de andre elevene. Men vi har sett i flere IOP-er at målene for disse elevene er brutt ned så mye at kompetansemålet blir usynlig.
Det står ikke noe i IOP-ene om hvilke kompetansemål som gjelder. Det kan se ut som om elever faktisk har avvik fra læreplanene likevel. Noe det altså ikke er gjort rede for verken i sakkyndig vurdring eller enkeltvedtak.
For at spesialundervisning skal virke, er det nødvendig å målrette arbeidet best mulig. Slik kan skolen sikre at læreplanene og kompetansemålene er styrende i spesialundervisningen, slik som for den ordinære opplæringen. Etter det
Fylkesmannen har sett, fungerer det ikke slik nå.
16 Skolens tilbakemelding på foreløpig rapport
Skolen har tatt til etterretning at malen for IOP og årsrapport ikke var
tilstrekkelig tydelige, og har allerede innført nye etter Utdanningsdirektoratets forslag. Skolen vil også tydeliggjøre sin praksis i enkeltvedtaket. Fylkesmannen har mottatt sakkyndig vurdering og eksempel på enkeltvedtak og IOP for en elev etter de nye malene.
Den nye IOP-en er tydelig og klart fylt ut, og Fylkesmannen ser en stor
forbedring. Men vi kan ikke se at fagene norsk og engelsk er med. Eleven har blitt tildelt 50 årstimer med spesialundervisning i engelsk, og 50 årstimer i norsk.
Dette er timer eleven har rettslig krav på, og som skal dokumenteres i IOP på samme måte som for matematikk. Fylkesmannen har forstått sakkyndig vurdering slik at eleven trenger spesifikk oppfølging for å kunne nå kompetansemåla – men ikke ha avvik i engelsk og norsk.
Når det gjelder matematikkfaget antar Fylkesmannen at reduserte mål er det samme som avvik, siden eleven blant annet skal arbeide med mål fra 5. trinn.
Begrepet reduserte mål/tilpasset vanskegrad brukes også i forbidelse med lavere måloppnåelse, selv om dette ikke nødvendigvis har med avvik fra
kompetansemålene å gjøre. Utdanningsdirektoratet bruker begrepet avvik, noe som tydeliggjør at kompetansemål fjernes. Fylkesmannen ser i eksempelet på IOP som vi har motatt at enkelte læringsmål i matematikk fra LK06 er fjernet, og at det skal arbeides med materiell fra lavere årstrinn. Dette bekrefter at eleven har avvik fra kompetansemålene på trinnet.
Enkeltvedtaket kunne med fordel hatt en noe mer ryddig oversikt over hvert av de tre fagene eleven har fått tildelt ressurser til spesialundervisning i – når det gjelder arbeidsmåter og organisering. Når det gjelder tildelingen av timer til spesialundervisning er denne ikke i samsvar med PPTs tilrådning. Timetallet i enkeltvedtaket er høyere, og det kommer ikke frem i vedtaket hvordan disse timene blir gitt til spesialundervisning. Fylkesmannen ser at det fortsatt er følgefeil fra sakkyndig vurdering og enkeltvedtak, og finner det ikke
sannsynliggjort at lovbruddet er rettet.
Konklusjon:
På grunn av følgefeil både fra sakkyndig vurdering og enkeltvedtak, samsvarer ikke innholdet i IOP-er alltid med enkeltvedtaket. Dette gjelder også for
eventuelle avvik fra LK06.
17
3.6 IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.
Rettslig krav:
Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller.
Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.
Undersøkelse:
På spørsmål om hvordan egne mål kan se ut, svarer lærerne bl.a. at noen elever kan følge vanlig plan, men med veldig lav måloppnåelse. De kan ha individuelle prøver tilpasset det de har jobbet med. Noen elever får tilbud om
arbeidsutplassering på Findal. I løpet av skoleåret gjør skolen en vurdering av hvem som kan ha nytte av en slik utplassering. Eleven og foreldrene bestemmer om de vil godta tilbudet.
Noen av lærerne sier de ikke har direkte tilgang til kommunens arkivsystem 360, men at de kan be om å få den sakkyndige vurderingen hvis de ønsker det. I den sakkyndigevurderingen står det mer enn i enkeltvedtakene om mål for
spesialundervisningen.
Vurdering:
IOP skal inneholde mål for opplæringen. Den skal angi den kompetansen det tas sikte på at eleven skal opparbeide i de aktuelle fagene. Det er PP-tjenesten som faglig innstans og kommunens rådgivende organ som skal utrede bl.a. om en elev skal ha avvik fra kompetansemål i LK06. Det er ikke anledning for skolen å innføre ordninger som fører til avvik fra læreplanene uten at PPT har utredet og tilrådd en slik praksis. Det betyr at praksisen med å tilby elever
arbeidsutplassering på Findal uten sakkyndig vurdering ikke er tillatt. Dette er en alternativ opplæringsarena som det fins regler for hvordan skal brukes (jf.
Rundskriv Udir-3-2010: Bruk av alternative opplæringarenaer i grunnskolen.) I en av elevsakene vi har sett, har eleven utplassering på Findal. Dette kommer
18
ikke fram i sakkyndig vurdering eller enkeltvedtak, men er nevnt i IOP-en. Også elever med spesialundervisning har rett til det samme timetallet i fag som de andre elevene har. Det kommer ikke fram i IOP hva slags tilbud/fag eleven har, eller hvilke kompetansemål fra LK06 som gjelder.
Flere av IOP-ene inneholder mål som er brutt ned så mye at det er vanskelig å finne ut hvilke kompetansemål de egentlig er hentet fra. De fleste elevene som har spesialundervisning får denne innenfor den ordinære opplæringen bl.a. ved hjelp av to-lærer eller delingstimer. Det kan altså være vanskelig å få øye på hvordan spesialundervisningen målrettes, og om hvordan denne undervisningen hjelper eleven. Elevens utvikling kommer heller ikke fram i årsrapportene (se punkt 4.6).
Skolens tilbakemelding på foreløpig rapport
Vi har mottatt en IOP der eleven har skal ha fortløpende vurdering av om eleven skal følge kompetansemålene på trinnet. Eleven har fått avvik fra
kompetansemålene i engelsk og matematikk. For matematikkfaget har skolen brukt malen «Mål for elever med store avvik». Denne malen forutsetter et alternativt innhold i større deler av opplæringen. Eleven er utplassert med praktisk arbeidstrening en dag i uken i 12 uker. Det er ikke sendt med IOP for skoletilbudet på den alternative opplæringsarenaen. Fylkesmannen finner det ikke tilstrekkelig dokumentert at lovbruddet er rettet.
Konklusjon:
Ikke alle IOP-er har egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner.
Skolen har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.
4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte
4.1 Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.
Rettslige krav:
Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til
opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører
opplæringen og må kommunisere dette til elevene.
Undersøkelse:
Skolen har sendt oss ulike målark og kriterier for måloppnåelse. I kroppsøving har vi blant annet fått hvilke krav som gjelder innen friidrett og svømming. I noen andre fag har vi blant annet fått inn kjennetegn for måloppnåelse i en
19
KRLE-prøve og vurderings-kriterier 10.trinn i musikk. I matematikk har vi fått et eksempel på oppgave til elevene der mål fra læreplanen, læringsmål, oppgave, frist og evaluering fra lærer er tatt med. Det er sendt inn kjennetegn på
måloppnåelse i engelsk for sentralt gitt skriftlig eksamen.
Skolen benytter Utdanningsdirektorates veiledende vurderingskriterier for 10.trinn for måloppnåelse i matematikk.
I intervjuet med matematikklærerne kom det blant annet frem at alle skolene i Skien kommune har felles årsprøver og felles vurderingskriterier for å få opp snittet hos elevene i kommunen. I tillegg skriver de at elevene drilles i at prøver/tester tar utgangspunkt i de lokale fagmålene som ligger i OneNote- notatblokka.
Skolen bruker prøvemuntlig og eksamensoppgaver, og lærerne lager Fagrapporter ved eksamen.
Det er sendt inn blant annet eksempler på faglærerrapporter til eksamen, måleark i naturfag, vurderingskriterier i faget kroppsøving og nedbrutte mål i temaet drama. Rektor har sendt inn «læringssløyfa» som viser forventninger til teamene om hva en undervisningsøkt skal inneholde. Lærerne kommenterer ikke i egenvurderingsskjemaet eller under intervjuet at de bruker læringssløyfa som en innarbeidet praksis inn i undervisningen.
I egenvurderingskjemaet skriver lærerne at de veileder elevene på ulike måter i hvilke kompetansemål som de bruker. I noen fag brytes kompetansemålene ned til fagmål og legges inn i OneNote. Lærerne skriver deretter at målene
gjennomgås, forklares og arbeides med i undervisningsøktene.
I intervju med elever fra elevrådet kom det frem at elevene får målene for faget i tilknytning til oppstart av nytt tema. De legges også på OneNote. Elevene kommenterer også at det ikke er alle elevene som får dette med seg og syns det er vanskelig å forstå. Elevene sier blant annet at de kan lese ut av OneNote hvor mye de må forberede seg og hva som skal gjennomgås. Det er ulik praksis blant lærerne.
Elevene på 9. og 10. trinn har svart på en Questback. Spørsmålene er tatt ut fra Elevundersøkelsen. Elevene på 9. trinn har svart på faget matematikk. På 10.trinn har to klasser svart på faget kroppsøving og to klasser for naturfag. I matematikk har 85,7% av elevene svart at lærer forklarer hva som er målet i faget slik at jeg forstår hva jeg skal lære. I kroppsøving har 93,9% svart det samme, og for faget naturfag 72,9%.
Vurdering:
Fylkesmannens undersøkelse viser at lærerne informerer om mål for opplæringen på ulike måter. Lærerne forteller imidlertid at målene for opplæringen først og fremst kommer til syne gjennom eksamensoppgaver og prøver. På denne måten
20
kan det se ut til at underveisvurderingen ofte blir knyttet til en summativ
vurderingsform og ikke en formativ. Fylkesmannen har ikke fått dokumentert at lærerne bruker læringssløyfa som en innarbeidet praksis inn i undervisningen.
Elevene ved Gjerpen ungdomsskole blir gjort kjent med kompetansemål på ulike måter. Det er gjennom mål som forventes ved tentamen, eksamen og ved en sluttvurdering. Elevene kan finne kravene og karakterene i OneNote, men der kommer det ikke tydelig frem hvordan disse karakterene påvirker en
standpunktkarakter. Elevene er ikke sikre på hvilken karakter de kommer til å få dette semesteret før de har hatt tentamen, og flere syns det er vanskelig å
orientere seg i det digitale systemet. Det kommer frem i samtale med elevene at det ikke er alle elevene som forstår hva som står i OneNote.
Skolens tilbakemelding på foreløpig rapport
I skolens tilbakemelding datert 19. desember viser skolen til at en stor prosent av elevene i Questbacken sier at «lærer forklarer hva som er målet med faget slik at jeg forstår hva jeg skal lære». I Fylkesmannens tidligere vurderinger er det lagt vekt på at elevene skal ha en løpende veiledning slik at de vet hva de skal lære uavhengig om det skal være en prøve eller tentamen.
Skolen har i kommentarar til foreløpig rapport påpekt at vår vurdering under dette lovkravet ikke henger godt nok sammen med det neste lovkravet.
Etter vurdering av ny dokumentasjon, ser vi at skolen knytter veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 som opplæringen er knyttet til i flere situasjoner.
Elevene får ivaretatt sitt krav om å kjenne til kompetansemålene ved oppstart av nytt tema, underveis i læringsløpet og ved en eventuell prøve. Kravet sikres på flere måter enn ved det digitale i OneNote.
Konklusjon:
Elevene får tilstrekkelig veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.
4.2 Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.
Rettslige krav:
Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller
21
kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.
Undersøkelse:
I egenvurderingsskjemaet skriver rektor at skolen har vært med i prosjektet
«vurdering for læring» skoleåret 2013/14. På bakgrunn av dette har skolen endret praksis på visse felt for at elevene skal vite hvordan de blir vurdert.
I innsendt dokumentasjon er det eksempel på målark i naturfag som er inndelt etter ferdighetsmål og kunnskapsmål med to nivåer. Skolen har sendt ulike fagrapporter som brukes i forbindelse med eksamen med vurderingskriterier etter høy måloppnåelse med karakterene 5 og 6, middels måloppnåelse med karakterene 3 og 4 og lav måloppnåelse med karakteren 2. I tillegg er det sendt inn vurderingsskjema for muntlig eksamen 10. trinn.
I OneNote legges de lokale fagmålene ut. I noen tema lages det ytterligere detaljerte målark, som benyttes til øvelse før prøver. I egenvurderingsskjemaet skriver lærere at det er spesielt i forkant av prøver at dette blir gjort, men også i undervisningsøktene. I tillegg blir de gjennomgått i forkant av hvert delemne og hvilke mål som er viktige på en eventuell prøve.
Skolen benytter utdanningdirektoratets veiledende kjennetegn på måloppnåelse ved sentralt gitt eksamen. Lærerne sier under intervjuet at ved oppstart av nytt tema viser de elevene kravene til kompetanse som blir stilt til eksamen.
I intervju med elever fra elevrådet kom det frem at mye veiledning knyttes til prøver, tester eller tentamen.
Elevene på 9. og 10. trinn har svart på en Questback. Spørsmålene er tatt ut fra Elevundersøkelsen. Elevene på 9. trinn har svart på faget matematikk. På 10.trinn har to klasser svart på faget kroppsøving og to klasser for naturfag. I matematikk har 73,1% av elevene svart at de får vite hva læreren legger vekt på når arbeidet blir vurdert. I kroppsøving har 91,8% svart det samme, og for faget naturfag 71,1%.
Vurdering:
Gjennom innsendt dokumentasjon ser Fylkesmannen at lærerne bruker ulike måter for å informere elevene om hva som vektlegges i vurderingen. De bruker målark, lokale fagmål i OneNote, ytterligere detaljerte målark, samt
gjennomgang i undervisningsøktene.
Skolen benytter Utdanningsdirektoratets veiledende kjennetegn på
måloppnåelse. Ved oppstart av nytt tema viser de til kravene til kompetanse som stilles ved eksamen.
22
I Questback svarer et flertall av elevene at de får vite hva læreren legger vekt på når arbeidet blir vurdert.
Fylkesmannen ser at veiledningen i stor grad knyttes opp mot prøver, tester og tentamen, i tillegg til en sluttkompetanse for 10. trinn. Skolens praksis og det elevene sier gjør at vi kan konkludere med at det gis veiledning etter forskriften.
Skolens tilbakemelding på foreløpig rapport
I innsendt tilbakemelding datert 19. desember er skolen uenig i at veiledningen i stor grad knyttes opp mot prøver, tester og tentamen. I tilsynet var flere av eksemplene som ble tatt frem hentet fra disse vurderingssituasjonene.
Tilbakemeldingen endrer ikke konklusjonen.
Konklusjon:
Elevene får veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.
4.3 Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.
Rettslige krav:
Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2.
Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf.
forskriften § 3-11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.
Undersøkelse:
I egenvurderingsskjemaet skriver ledelsen at lærerne fyller ut en IUP (individuell utviklingsplan) i Fronter som sendes hjem med elevene. Denne danner
grunnlaget for elevsamtalen og utviklingssamtalen to ganger i året.
Lærerne skriver i egenvurderingsskjemaet at det gis tilbakemeldinger på flere måter. Det gis på prøver, muntlige presentasjoner og lekser. I tillegg får
elevene tilbakemeldinger i arbeidstimer og timer på lab i naturfag. I kroppsøving får elevene muntlige tilbakemeldinger på hvordan de ligger an i tillegg til IUP midt i semsteret. I eksempler på IUP -er står det karakterer
«standpunktkarakter høst 8. trinn, standpunktkarakter vår 8. trinn». Det er i tillegg en kollonne for utviklingsmuligheter.
Under intervjuet med lærerne forteller de blant annet om bruk av «omvendt undervisning», der elevene blir forberedt på hva de skal lære. Lærerne forteller om ulik bruk av kommentarer ved lekser.
23
I innsendt dokumentasjon fra OneNote har lærer skrevet følgende kommentar:
«…jobber godt i timer, hjemme og er aktiv muntlig. Det gjør at hun får god mestring og det virker som hun liker faget godt. Fortsett den gode innsatsen og prøv deg på vanskelige oppgaver fremover». I tillegg er det gitt karakter 5 på det kapittelet. I ett annet eksempel på tilbakemdling på rapport i naturfag er kommentaren gitt slik: «Veldig fin rapport. Du har fått med deg det vi har gjort, har en fin tabell med resultater og et linjediagram som viser dette fint. Tok du noen bilder underveis som vi kunne fått inn?» -«Nei, dessverre».
Fra en kommentar på prøve i naturfag har elevene fått en poengskala med
karakter. Lærer skriver en kommentar: «Du får til en del. Generelt svarer du litt kort. Jobb med fakta og begreper».
Under intervjuet med elevene fra elevrådet fortalte de at lærerne kom med kommentarer: «Bra jobba!», «Nærmere den karakteren – hvis du gjør slik og slik…» Elevene vi snakket med var opptatt av karakterer. «Ja, vi er opptatt av karakterer og positive tilbakemeldinger og hva vi kan gjøre for å bli bedre».
Klassene hadde en prøvekalender der alle prøver ble lagt inn.
I intervju med elever og kom det også frem at for å øke kompetansen gir noen lærere poeng selv om svaret ikke er helt riktig. «De gir poeng når en har skjønt det - selv om svaret ikke er riktig. Noen lærere er mest dommere - måten de retter prøvene på. Lærerene er en blanding. Noen er trenere og noen er dommere».
Elevene på 9. og 10. trinn har svart på en Questback. Spørsmålene er tatt ut fra Elevundersøkelsen. Elevene på 9. trinn har svart på faget matematikk. På 10.trinn har to klasser svart på faget kroppsøving og to klasser for naturfag. I matematikk har 59% av elevene svart at læreren forteller deg hva du får til i faget. I kroppsøving har 91,8% svart det samme, og for faget naturfag 71,1%.
Hva de skal gjøre for å øke kompetansen har 48,9% av elevene svart at lærerne forteller deg hva du skal gjøre for å bli bedre i naturfag. I kroppsøving har 85,7% svart det samme, og for faget matematikk 64,8%.
Vurdering:
All underveisvurdering skal fremme læring. Ut fra innsendt dokumentasjon og intervju med lærere og elever er det mange eksempler på oppgaver og prøver som skal lede mot en karakter og en eksamen. Da kan noe av hensikten av den løpende underveisvurderingen bli litt fraværende. Elevene vi snakket med var opptatt av å få karakterer på alt de gjorde - selv om karakteren ikke målte en kompetanse men en enkeltstående ferdighet i faget. Fylkesmannen oppfatter at mye av underveisvurderingen blir sikret i prøvekalenderen til klassen, og at en form for sluttvurderingen blir satt på tentamen eller prøvemuntlig.
Fylkesmannen har funnet eksempler på læringsfremmende underveisvurdering der læreren legger til rette for prøving og feiling, men det er stor forskjell på fag
24
og lærere om dette er praksis i opplæringen. De fleste eksemplene er i form av en karakter på en test eller prøve, og ikke alltid etterfulgt av en kommentar som viser oppnådd kompetanse og eventuelt veien videre. Underveisvurdering i løpet av læringsøkten er for utydelig og ikke oppfattet i stor nok grad av elevene som en hjelp til å bli flinkere i faget. I eksemplene fra IUP-er er det ofte en blanding av arbeidsinnsats og faglig mestring.
I innsendt dokumentasjon og hva Fylkesmannen hører av praksis, er det et begrenset utvalg av vurderingssituasjoner slik at elevene kan få vist en helhetlig kompetanse og ikke en test i enkeltdeler av et fag.
Formålet med lovkravet blir ikke innfridd. Underveisvurdering skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Underveisvurderingen skal også skje løpende og ikke bare knyttes til prøver, tester og tentamen, eller i IUP-en to ganger i året med kommentarer og en «standpunktkarakter».
Skolens tilbakemelding på foreløpig rapport
I innsendt tilbakemelding fra skolen datert 19. desember viser de til et
utviklingsprosjekt fra 2014 i samarbeid med Høgskolen i Telemark der lærerne ble observert. Fylkesmannen oppfatter at skolen har sendt inn dokumentasjon for å belyse hvor «vanskelig det er å dokumentere» den løpende
underveisvurderingen som elevene får. Vi er kjent med at dette er vanskelig å dokumentere, men at en må kunne vurdere tilbakemeldingene etter hvilken situasjon den er gitt og hvordan det er kommunisert. Dersom elevene ikke er trent nok på å forstå en underveisvurdering/vurdering for læring, må skolen arbeide mer bevisst utenom de vanlige prøve/vurderingssituasjonene.
Fylkesmannen så flere gode eksempler, men ser det ikke sannsynliggjort at det er en felles praksis som ivaretar hele lovkravet.
Skolen skriver at elevene får prøveresultatat og en indikasjon på hva de kan i IUP-ens kolonne 1. Fremovermeldingene eller hva eleven kan gjøre for å bli bedre i faget føres i kolonne 2. Terminprøver og årsprøver er ment å måle
elevenes helhetlige kompetanse. Prøvene blir lagt tett opp til terminoppgjør og er en del av mange elementer før halvårvurderingen med karakter settes.
Fylkesmannen finner på bakgrunn av de nye opplysningene at elevene får
tilbakemelding på hva de mestrer, og anser det sannsynliggjort at lovbruddet er rettet.
Det er ikke gjennom den nye dokumentasjonen vist at elevene får tilstrekkelig veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.
Konklusjon:
Elevene får ikke tilstrekkelig veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.
25
4.4 Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.
Rettslige krav:
Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av
underveisvurderingen.
Undersøkelse:
I egenvurderingsskjemaet skriver rektor at det i flere fag gjennomføres egenvurderingsskjemaer der elevene blir utfordret til å sette ord på sin egen kompetanse i faget eller på et kompetansemål. Det kan gjennomføres både som en førtest og/eller i etterkant av av et tema/prøve. Ut fra elevundersøkelsen sier ledelsen at skolen scorer lavt og at det derfor jobbes med å forbedre resultatene.
I naturfag sier lærerne i egenvurderingsskjemaet at de ofte etterspør elevenes egen vurdering, som et ledd i en prøve. I tillegg får elevene alltid være med på å vurdere etter muntlige presentasjoner. Elevene gir først en egenvurdering før medelever og lærere kommer med sin tilbakemelding. Av og til får elevene rette småprøver/begrepssjekker/plassering av navn på tegninger o.l. Noen prøver avluttes med at elevene får spørsmål om egeninnsats og prøveforberedelser.
I egenvurderingen fra matematikklærerne skriver de at det gis ofte et siste spørsmål på prøver som spør om elevenes egenvurdering. På presentasjoner er det alltid elevene som får starte med sin egen vurdering slik som for faget naturfag.
I kroppsøving skriver lærerne i egenvurderingsskjemaet at elevinvolvering varierer fra lærer til lærer, og fra tema til tema. Det kan skje i samtaler med elever der en snakker om hvordan man ligger an i faget. Lærerne skriver også at i OneNote ligger alle krav og forventninger, og at elevene kan til enhver tid gå inn å vurdere seg selv. Elevene kan også vurdere seg selv på elevsamtalen to ganger i året.
Under intervjuet med lærerne bekrefter de det de har skrevet i egenvurderings- skjemaet. Lærerne forteller i tillegg om at elever kan i en viss grad velge oppgaver for å nå målet. «Vi kan nok likevel hele tiden bli enda bedre på dette feltet».
I intervju med elever fra elevrådet kom det frem at det «hender at vi får
tilbakemeldinger. En lærer gjør alt for at vi skal få det til». Elevene fortalte at de blir involvert – «etter vi har hatt tentamen». Noen ganger gir elevene poeng til seg selv.
I innsendt dokumentasjon fra skolen er det eksempler fra ulike fag der elevene skal vurdere måloppnåelse/sette karakter på egen eller andres produkt eller presentasjon.
26
I innsendt dokumentasjon fra kroppsøvingsfaget er det «Fagvurdering i kroppsøving». I dette vurderingsskjemaet blir elevene blant annet bedt om å sette en karakter på seg selv og en vurdering av læreren i faget. I tillegg blir elevene utfordret på å foreslå tiltak som kan forbedre kroppsøvingstimene.
I ett av prosjektene elevene har deltatt i blir de bedt om å først svare på fravær og årsak. Etter noen innledende spørsmål om prosjektet blir elevene bedt om å sette karakter med begrunnelse på de andre gruppmedlemmene.
Elevene forteller i samtalen at de ikke deltar i å lage vurderingskriterier, men de får kriteriene i tilknytning til oppstart av tema, prøver og tentamen.
Elevene på 9. og 10. trinn har svart på en Questback. Spørsmålene er tatt ut fra Elevundersøkelsen. Elevene på 9. trinn har svart på faget matematikk. På
10.trinn har to klasser svart på faget kroppsøving og to klasser for naturfag. I matematikk har 35,6% av elevene svart at de får være med på å vurdere arbeidet sitt i faget, for eksempel hvordan en har gjort det i en oppgave, framføring eller et prosjekt. I kroppsøving har 42,9% svart det samme, og for faget naturfag 28,3%.
Vurdering:
Det rettslige kravet sier at elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Det er lærerne som skal sørge for dette og ikke på bakgrunn av elevens eget initiativ eller tilgang i Fronter.
Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen og ikke i hovedsak knyttet opp mot prøver, tester eller tentamen som en sluttevaluering slik vi kan oppleve praksis ved Gjerpen ungdomsskole.
Egenvurdering skal være en mulighet for elevene å få et bevisst forhold til sin egen læring og utvikling. Dersom dette i for stor grad knyttes opp mot prøver eller som en sluttvurdering, vil det ikke gi elevene en mulighet for å utvikle seg underveis i faget og i sitt arbeid mot målet. Da er det ikke tilstrekkelig at elevene har tilgang digitalt, og at oppgaven kan evalueres når den er avsluttet eller innlevert.
For at elevene skal bli gode på egenvurdering må lærerne legge til rette for dette i hele opplæringsløpet, og knyttes mer til utvikling av bl.a. læringsstrategier og kritisk tenkning. Lærerne vi snakket med hadde ikke mange eksempler på situasjoner der elevinvolvering hadde dette som hensikt, men mer som en
sluttevaluering eller som en måte å ansvarliggjøre elevene på ved å for eksempel sette karakter på seg selv eller andre.
Elever lærer også mer, og blir mer motivert når de får faglige tilbakemeldinger til å forbedre arbeidet sitt. Det kan også være lettere å forstå tilbakemeldingene dersom læreren involverer elevene mer underveis i læreprosessen. Denne måten å involvere elevene på krever både kollektive og individuelle løsninger.
27
Elevene ved Gjerpen ungdomsskole hadde ikke mye erfaring med å lage vurdringskriterier eller å delta underveis i læreprosessen.
Gjennom innsendt dokumentasjon, egenvurderinger, Questback og hva vi har oppfattet i samtale med lærere og elever, ser vi ingen systematisk praksis som sørger for at lovkravet blir oppfylt på Gjerpen ungdomsskole – selv om
enkeltlærere ble fremhevet positivt av elevene.
Skolens tilbakemelding på foreløpig rapport
I innsendt tilbakemelding fra skolen datert 19. desember om elevinvolvering, skriver skolen at dette er et område skolen kan bli flinkere på, men at elevene er involvert i eget læringsarbeid. Skolen viser til eksempler fra naturfag og
valgfaget «Sal og scene», og til utdrag fra veilederen ved Høgskolen i Telemark.
Ett eksempel som er sendt inn i etterkant er fra engelsk 8. trinn. I disse
eksemplene deltar elevene i å utforme vurderingskriterier og en egenvurdering.
I elevenes svar på Quest-backen svarer over halvpartene av elevene i
kroppsøvingsfaget at de ikke får være med på å vurdere arbeidet. I naturfag er det over 70% som sier det samme og over 60% sier det samme i matematikk.
Elevinvolvering knyttes til mer enn egenvurdering og skal være en integrert del av hele læringsprosessen. I intervjuene med elever fikk vi ikke mange eksempler på at de medvirket, og de få eksemplene ble knyttet til prøver og en
egenvurdering.
Videre opplyser skolen om at læringsplattformen Fronter ikke blir benyttet til å kommunisere vurdering og at elevene deltar aktivt i vurderingen. Fylkesmannen har heller ikke forstått det slik. Når Fylkesmannen skriver i rapporten at elevene skal bli gode på egenvurdering, er bruk av læringsstrategier en vesentlig faktor.
Hensikten vår var ikke å formidle at Gjerpen ungdomsskole skulle utvikle nye læringsstrategier. Vi har ment at det er viktig at læringsstrategiene blir satt i sammenheng med hvordan elevene forstår sin egen læring. Vi ser at vi kunne formidlet budskapet på en bedre måte i rapporten og på sluttmøtet.
Fylkesmannen ser fortsatt ikke at elevinvolvering er en integrert del av læringsprosessen.
Konklusjon:
Elevene involveres ikke i vurderingen av eget læringsarbeid.
28
4.5 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.
Rettslige krav:
Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.
Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig.
Undersøkelse:
I egenvurderingsskjemaet skriver både rektor og lærerne at de har en praksis der lærerne skriver fagkommentarer inn i elevens IUP.
I innsendt dokumentasjon fra skolen i OneNote 1. sep. 2017- står det en melding fra rektor til alle team: «Utfyllende fagkommentarer på alle IUP (indivduelle undervisningsplaner) i ALLE fag. Det vil si at elevene skal vite hvordan de ligger an i faget og tydelige fremovermedlinger til hvordan de kan forbedre
kompetansen sin i faget. Prøveresultatene kan skrives, men elevene skal ha en utfyllende kommentar i forhold til oppnådd fagkompetanse. Elevene skal ha en muntlig redegjørelse/begrunnelse i umiddelbar nærhet til utdeling av
terminkarakter til jul og sommer. Karakteren skal ikke komme som en overraskelse».
Under intervjuet med lærerne kommer det frem at det ikke er noen føringer for hva IUPen skal inneholde, men at kommentaren ut fra erfaring ikke skal være hverken for kort eller for lang.
I intervju med elever fra elevrådet kom det frem at de ikke visste hva de fikk i karakter til jul før etter tentamen. I ett av fagene var læreren ny, så det var vanskelig å vite hvilken karakter de kommer til å få. «IUP viser hva vi kan - og hva vi kan bli bedre på. Ja, bare karakter. Litt ulikt. Noen skriver bare noen ord, andre flere setninger. Enkelte skriver ikke noe».
Elevene på 9. og 10. trinn har svart på en Questback. Spørsmålene er tatt ut fra Elevundersøkelsen. Elevene på 9. trinn har svart på faget matematikk. På 10.
trinn har to klasser svart på faget kroppsøving og to klasser for naturfag.
For elevene på 9. trinn har 81,6% av de svart på om læreren i denne samtalen snakker med deg om hva du får til og 73,8% hva de må gjøre for å bli bedre i faget.
