Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder

årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

Rettslige krav:

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf.

opplæringsloven § 5-5.

31

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

Undersøkelse:

Kommunens mal har årsrapporten som en teknisk del av IOP-en. Dokumentet heter IOP med vurdering høsten/våren 20xx – 20xx. I tillegg til rubrikkene for innholdet i IOP-arbeidet inneholder dokumentet to rubrikker med teksten

Vurdering/måloppnåelse og Videre tiltak og planer. Dokumentet har samme forside enten det er IOP eller årsrapport. Årsrapportene er ikke daterte. Ingen av de seks årsrapportene vi har lest fra våren 2017 gir noen vurdering av

elevens faglige utvikling. Under rubrikken Videre tiltak og planer står det oftest at eleven skal fortsette å jobbe med det samme, ta ansvar og trene mer,

fortsette som før eller fortsatt tilpasset nivå. Det kommer ikke fram noe sted om eleven har fritak for karakter i ett eller flere fag. I én årsrapport står det: ”- bør vurderes om alle kompetansemålene skal følges.” Vi kan ikke se at etterfølgende enkeltvedtaket for 2017-2018 har fulgt opp dette. Der er avvik ikke

kommentert, og målet er at eleven skal ha karakterer i alle fag.

Ifølge skolens plan for IOP-arbeidet er tidsfristen for årsrapporten 1.juni.

Vurdering:

Årsrapporteringen for spesialundervisning ved Gjerpen ungdomsskole følger en innarbeidet framgangsmåte. Rapportene foreligger før sommerferien.

Fylkesmannen har sett at innholdet i årsrapportene ikke følger kravet i § 5-5 andre ledd. Vi kan ikke se at eleven får vurdert sin faglige utvikling. Det meste av vurderingen handler om arbeidsmåter og innsats. Noe av forklaringen kan kanskje være at målformuleringene i IOP-ene ikke er tydelig relatert til

kompetansemål, og at det dermed blir vansklelig å beskrive hvilken kompetanse eleven har opparbeidet i løpet av skoleåret. Men - det er dette som skal måles.

Når det gjelder veien videre for eleven ser vi at eleven skal arbeide med det samme - ingen spesifisering av hva, og at innsatsen må økes. Dette er ikke godt nok. Årsrapporten skal inneholde en beskrivelse av utviklingen til eleven med bakgrunn i kompetansemål. Fylkesmannen ser det slik at skolen må sørge for at de lokale læreplanene gjelder for elever med spesialundervisning også – bortsett fra de som PP-tjenesten har tilrådd egne mål for, og dermed må ha avvik.

Konklusjon:

Rektor har en rutine som sikrer at årsrapporten gis på et riktig tidspunkt.

Rektor har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten har et innhold som samsvarer med opplæringsloven § 5-5 andre ledd.

32

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

5.1 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Rettslige krav:

Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til

opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Undersøkelse:

Skolen har en prøvekalender og datoliste for gjennomføring av ”Alle teller” og nasjonale prøver. Det finnes retningslinjer for gjennomføring og oppfølging av de nasjonale prøvene. Blant annet skal elevens resultat føres inn i dennes IUP.

Profilen skal skrives ut, og foresatte får en kopi på utviklingssamtalen sammen med råd om hvordan de kan følge opp elevens resultater. Alle lærerne som underviser i den enkelte klasse må orientere om elever som skårer lavt.

Lærerne forteller i intervju at i etterkant av elevsamtaler og utviklingssamtaler har de klasselærermøte der ulike elever og deres læringsutbytte blir vurdert. De vurderer også dette på team-møter og faglærer og to-lærer underveis.

Undervisning og metoder blir drøftet på seksjonsmøter. Noen har også opprettet egne One Note permer for klasser – kun med tilgang for klassens lærere – slik at de fanger opp elever som faller ut eller endrer seg.

Vurdering:

Alle lærere har en plikt til å vurdere om alle elevene har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren må vurdere dette løpende og kontinuerlig på alle årstrinn for å kunne sette inn tiltak raskt. Fylkesmannen vurderer det slik at skolen har en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Konklusjon:

Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

33

5.2 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at

arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Basert på

vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.

Rettslige krav:

Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf.

opplæringsloven § 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og

innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning.

Undersøkelse:

Ledelsen og en av lærergruppene vi intervjuet sier at skolen bruker pedagogisk analyse i saker der det reises spørsmål om læringsutbytte. Fylkesmannen har fått tilsendt to skjemaer fra skolen som Læringsmiljøsenteret har laget. Det ene presenterer hvordan pedagogisk analyse kan gjennomføres med utgangspunkt i formulering av en problemstilling. Det andre har som overskrift Analyse og refleksjon og angir de tre perspektivene System, Kontekst og Aktør ved siden av individets individuelle forutsetninger, hjemmeforhold etc.

I egenvurderingsskjemaene svarer lærerne at TPO-teamet har ansvaret for at den pedagogiske analysen blir gjennomført, og at det er dette teamet som setter inn tiltak. Hvis det ikke hjelper blir eleven meldt opp til PP-tjenesten.

Vurdering:

Før det blir aktuelt å gi spesialundervisning til en elev som har vansker med å følge den ordinære opplæringen, må skolen vurdere om vanskene kan avhjelps gjennom tilpasset opplæring. Det innebærer at skolen må se på en eventuell endring av vurderingspraksis og arbeidsmåter gjennom å gi andre

arbeidsoppgaver eller bruke annet lærestoff og andre læremidler. Skolen må også vurdere om det må foretas endringer i læringsmiljøet .

Skolen har redskapet – pedagogisk analyse - for å vurdere sin egen praksis i klasserommet. Lærere forteller at TPO-teamet kommer med tips på hva de kan prøve, men vi har ikke fått noe klart svar på hva dette kan være. Det er nok forskjell på hvordan den enkelte lærer foretar egenvurdringen. Noen lærere forteller at de har et bevisst forhold til egenutvikling på området.

34

Spørsmålet om vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø kan være svært viktig for utviklingen av et god og stimulerende tilpassa opplæring for alle. Gjerpen ungdomsskole er opptatt av god læring i et inkluderende miljø. Alle lærerne har fått opplæring i bruk av pedagogisk

analyse. Gjennom den pedagogiske analysen ser skolen på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Seks lærer har fått i oppgave å bistå med gjennomføringen via TPO-teamet.

Konklusjon:

Skolen har en fremgangsmåte som kan sikre at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

5.3 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

Rettslige krav:

I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven § 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at

behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven § 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning.

Undersøkelse:

Kommunen har en spesialpedagogisk strategi og en plan for kvalitetsarbeid knyttet til tilpasset opplæring og spesialundervisning. Gjerpen ungdomsskole følger disse retningslinjene, og har en plan for dette. Rutinen er at utsatte elever blir drøftet både i fagteam og TPO-team. Hvis tiltak som blir satt inn ikke virker, blir eleven meldt til tjenesten via TPO-teamet der både rektor og PP-tjenesten er tilstede.

Vurdering:

Fylkesmannen ser av planer og praksis at skolen følger opp elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Disse blir fanget opp og meldt til rektor via TPO-teamet.

35 Konklusjon:

Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikrer at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

6.1 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Rettslige krav:

Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven § 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette.

Undersøkelse:

Skien kommune har skriftlige rutiner for særskilt språkopplæring for språklige minoriteter datert 1.8.15.

Skolen skriver i egenvurderingsskjemaer at de gjennomfører TOSP-test for alle nyankomne elever med annet morsmål enn norsk og samisk. Har elevene språklige vansker med å gjennomføre en TOSP-test på norsk er testen oversatt til flere språk og skolen får hjelp av tospråkavdelingen ved SPT til å gjennomføre.

Fagansvarlig i grunnleggende norsk tilpasser og bruker Utdanningsdirektoratets kartleggingsmateriell.

Kommunen har en velkomstklasse på Mæla ungdomsskole som kartlegger og underviser nyankomne elever med annet morsmål enn norsk og der elevene får undervisning tilpasset sitt nivå i inntil ett år.

En gang i året sender skolen en «søknad» om ressurser til kommunen. Her

dokumenteres kartleggingene av elevene. Søknadsfrist er 15. desember hver år.

36

Skolen sier at de har ett tett samarbeid med tospråkavdeligen ved SPT, og det er SPT som gjør den faglige vurderingen av om eleven har behov for

morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring ut i fra de behovene som skolen melder inn på det årlige søknadsskjemaet.

Vurdering:

Det rettslige kravet er at elever med behov for særskilt språkopplæring har en individuell rett på særskilt språkopplæring. En ordning med søknadsfrister kan være i strid med lovkravet. Gjennom intervjuer får Fylkesmannen en oppfatning av at søknadsfristen er satt for at kommunen skal få en oversikt, men justeringer skjer i løpet av våren. Fylkesmannen vil bemerke at begrepet «søknad» er

uheldig, ettersom ordningen må være å melde et behov.

I de innsendte vedtakene om særskilt spåkopplæring ser vi at noen elever har tospråklig fagopplæring i tillegg til særskilt norskopplæring. Ingen har vedtak om morsmålsopplæring. Gjennom intervjuene kommer det likevel frem at

morsmålsopplæring blir vurdert og gitt tilbud om ved behov.

Konklusjon:

Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. Skolen har også innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

6.2 Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.

Rettslige krav:

Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven § 2-8. Dette for å vurdere om

eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette.

Undersøkelse:

I egenvurderingsskjemaet skriver skolen at de gir elevene vurdering etter de tre nivåene som grunnleggende norsk er delt inn i i fagplanen hvert halvår. Det skrives halvårsvurdering og årsrapport i faget. Før søknad om ressurser for neste års tildeling av timer i grunnleggende norsk, gjøres det en grundig vurdering av hvilke elever som kan tilbake til ordinær undervsining eller eventuelt når skolen

37

kan ha et mål om overføring til den ordinære undervisningen. Skolen ber også barneskolene gjøre den samme vurderingen ved overgang til ungdomsskolen.

Skolen har rutine for å la elevene prøve trinnets terminprøve i norsk når skolen tenker at eleven nærmer seg gode nok norksferdigheter til å avlsutte

opplæringen i grunnleggende norsk. Ny TOSP-test gjennomføres dersom det er spørsmål om eleven skal tilbakeføres til ordinær undervisning.

Vurdering:

Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal også kartlegges underveis i opplæringen. Fylkesmannen ser at innsendt enkeltvedtak om opphør av særskilt norskopplæring er datert 4.1.17. Det viser at det er gjort en vurdering av denne elevens kompetanse halvveis i skoleåret. Fylkesmannen finner det

sannsynliggjort at elevene i blir kartlagt underveis i opplæringen.

Konklusjon:

Elever med vedtak om særskilt språkopplæring får kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.

7. Forhåndsvarsel om pålegg om endring

Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 5 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Skien kommune frist til å rette brudd på regelverket, jf.

kommuneloven § 60 d.

Frist for retting er 15. juni 2018. Skoleeier må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at bruddet på regelverket er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddet er rettet.

Dersom brudd på regelverket ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten:

1. Skien kommune må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved Gjerpen ungdomsskole oppfyller kravene til opplæringsloven § 2-3, jf.

forskrift til opplæringsloven §§ 1-1 og 3-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Skien kommune må sørge for at:

38

a. rektor sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet gjennom progresjon i fagene og de individuelle opplæringsmålene i IOP

b. alle IOP-er har egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner

c. skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer

2. Skien kommune må sørge for at arbeidet med enkeltvedtak og individuelle opplæringsplaner ved Gjerpen ungdomsskole er i samsvar med

opplæringsloven §§ 5-1, 5-3 og 5-5. Skien kommune må se til at:

a. skolen har et system som sikrer at elever med rett til

spesialundervisning får IOP i tide. Det betyr at lages en rutine som sikrer at IOP ferdigstilles så raskt som mulig etter at enkeltvedtak foreligger

b. innholdet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøring av eventuelle avvik fra LK06.

Det betyr at enkeltvedtaket må ta stilling til mål, innhold og organisering, og hvordan timene skal benyttes

c. IOP-en er tydelig på hvordan egne mål for opplæringen relateres til overordna kompetansemål ved avvik fra de ordinære læreplanene

3. Skien kommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Gjerpen ungdomsskole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 11, 3-12, 3-13 og opplæringloven § 5-5 andre ledd. Skien kommune må se til at:

a. lærerne sørger for at elevene under opplæringsprosessen får

tilbakemeldinger hva de kan gjøre for å øke kompetansen sin i fagene b. lærerne legger til rette for at elevene involveres i vurderingen av eget læringsarbeid slik at elevene kan utvikle et mer bevisst forhold til sin egen læring og utvikling

c. skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i alle fag og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin

d. skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten har et innhold som samsvarer med opplæringsloven § 5-5 andre ledd

In document ENDELIG TILSYNSRAPPORT (sider 30-39)