LÅNEGJELD OG
ETTERSPØRSEL ETTER LÅN
TBUs åpne fagseminar 2017
Lars Strøm Prestvik, Kommunalbanken AS
1
Disposisjon
1) Gjeldsvekst i kommunal sektor
• Videre utvikling
• Hvordan tenker Kommunalbanken
• Rentesensitivitet
2) Etterspørsel etter finansiering fra kommuner og fylkeskommuner
• Utlånstrender og utviklingstrekk
• Bruk av kapitalmarkedet
• Utvikling i bruk av sertifikater
• Finansieringsbehov 2018
2
Utlånsvekst – noe lavere enn 2016 (?)
3 7,55 %
8,47 %
7,94 %
7,60 %
2016M12; 5,56 % 5,21 %
0 5.000 10.000 15.000 20.000 25.000 30.000 35.000 40.000
0,00 % 1,00 % 2,00 % 3,00 % 4,00 % 5,00 % 6,00 % 7,00 % 8,00 % 9,00 % 10,00 %
2012M12 2013M06 2013M12 2014M06 2014M12 2015M06 2015M12 2016M06 2016M12 2017M06
Årlig endring millioner kr
Årlig endring i %
Rullerende 12 mnd. vekst i kommunal sektors gjeld (K2)
Stabilisering i gjeldsgrad ?
4 5,5 %
5,0 %
3,7 %
3,0 %
0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % 7,0 %
2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022
%-vis årlig gjeldsvekst
65%
70%
75%
80%
85%
90%
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Gjeldsgrad – landet uten Oslo
En forventet lavere gjeldsvekst – som
følge av lavere vekst i investeringene – vil medføre en stabilisering av gjeldsgraden
Kilde: KOSTRA/SSB – Landet u/Oslo Kilde: Menon 2017
Hva med avdragene?
5
Brutto driftsinntekter i alt, konsern; 172%
Brutto investeringsutgifter i alt, konsern; 181%
Bruk av lån (netto), konsern; 174%
Netto lånegjeld, konsern;
224%
Sum avdrag; 168%
100%
120%
140%
160%
180%
200%
220%
240%
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Løpetiden på gjelden har økt med mer enn 5 år (til 22,6 år)
Kilde: KOSTRA/SSB – Landet u/Oslo
38 kommuner har 50% av kommunenes netto lånegjeld
6 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200
Forholdet mellom netto driftsresultat og netto lånegjeld
7
-3 -2 -1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
-50 -25 0 25 50 75 100 125 150 175 200
Netto driftsresultat (%) Gjeldsgrad
Fordeling av gjeld og bruk av rentesikring
8
Lån med fast rente i
Kommunalbanken: 67 mrd kr Lån med fast rente i
kapitalmarkedet: 50 mrd kr + KLP ?
+ bruk av rentederivater ?
= 117 mrd kr + ?
I forhold til netto
renteeksponert gjeld så er det mye bruk av fast rente.
Store forskjeller – fra mer enn 100% sikring til 0.
Betydning av rentesikring
9 1,82
1,39
1,15
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0
2012-12-07 2013-12-07 2014-12-07 2015-12-07 2016-12-07
%
Utvikling i fastrenter (swap) siste fem år
3 år 10 år 5 år
6.Des 2017:
Gammel Ny
3 år 1,49 % 1,16 %
5 år 2,44 % 1,39 %
10 år 5,45 % 1,81 %
Snittrente fastrentelån i kapitalmarkedet
2,92%,
4,5 år løpetid
Snittrente fastrentelån i Kommunalbanken
2,4%,
3,7 år løpetid på sikring
Kilde: Nordea Markets, Mid-kurs, mot 6 mnd NIBOR
Høy bruk av rentesikring gjør at renterisiko på 2-4 år samlet er begrenset.
Store forskjeller fra kommune til kommune.
Konklusjon
10
• Gjeldsveksten er avtakende, gjeldsgraden vil etterhvert avta noe
• For Kommunalbanken – vi ser dette ned på enkelt-kommuner (og fylkeskommuner), basert på et sett med ulike indikatorer
• Totalt sett et positivt bilde – men det er en gruppe kommuner som følges opp tett
• Enda viktigere fremover:
• stresstester
• bruk av finansielle måltall
• Solid finansiell risikostyring
Del 2
11
Etterspørsel etter finansiering fra kommuner og fylkeskommuner
• Utlånstrender og utviklingstrekk
• Bruk av kapitalmarkedet
• Finansieringsbehov 2018
Mulighetsrommet for kommunale låneopptak
12
Løpetid
Pris (margin
Sertifikatlån Avdragsfrie lån Lange lån med avdrag
3 mnd – 12 mnd 1 år – 10 år Inntil 40 år (20 – 30 år) 3 mnd:
Margin 0,2%-0,25%
3 år:
Margin 0,30%-0,35%
+/- 5 år:
Margin +/- 0,50%
Margin 0,60%
PT-rente 1,5%
10 år:
Margin +/- 0,70 %
Kundene velger ulikt og har ulike låneporteføljer
13
Lange lån 40% 1-10 års lån 35% Sertifikater 25%
TOTALT
Etterspørsel etter ny finansiering 2016 og YTD 2017
11%
28%
20%
20%
11%
Andel av etterspørsel:
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Fylkeskom 10 største Store Middels Små
Lange lån
1-10 års lån
Sertifikater
Kilde: Kommunalbankens registrerte låneforespørsler «årets låneopptak»
Kapitalmarkedets betydning
14 -10,00%
-5,00%
0,00%
5,00%
10,00%
15,00%
20,00%
25,00%
30,00%
35,00%
40,00%
45,00%
0 10.000 20.000 30.000 40.000 50.000 60.000 70.000
Utestående volum (000 kr)
Sertifikater – volumog løpende 12 mnd.
Vekst (%)
0,00%
5,00%
10,00%
15,00%
20,00%
25,00%
30,00%
35,00%
0 20.000 40.000 60.000 80.000 100.000 120.000
Utestående volum (000 kr)
Obligasjonslån – volum og løpende 12 mnd vekst (%)
Siste 12 mnd:
-4 mrd kr Siste 12 mnd:
+10 mrd kr
De siste to årene har
kapitalmarkedet i sum hatt rundt 30% markedsandel
Det er store forskjeller mellom kommuner og
kommunegrupper i hvilken grad bruken av sertifikatlån er redusert!
Sum of Sertifikater pr jan 2017
Sum of Sertifikater pr des 2017
Fylkeskommune 11.344.953.893 10.884.172.043 - 460.781.850 10 største 10.277.619.000 10.585.800.000 308.181.000 Store 25.910.644.386 22.040.125.162 - 3.870.519.224 Middels 18.282.497.680 19.378.825.026 1.096.327.346 Små 3.170.558.079 1.393.547.882 - 1.777.010.197 Grand Total 68.986.273.038 64.282.470.113 - 4.703.802.925
15 -2.000.000.000-1.000.000.000 - 1.000.000.000
Endring – store kommuner
Fordeling av sertifikatgjeld pr kommunegruppe
16
Sammensetning av sektorens gjeld
17
Netto lånebehov i 2018
21 %
Forfall sertifikater
55 % Forfall lån uten
avdrag 24 %
Husbanklån 12 %
Forfall sertifikater og lån uten
avdrag 19 %
Lån uten avdrag
25 % Avdrag i
2018 lange lån 2 % Lange lån
42 %
UTESTÅENDE GJELD PÅ 475 MRD KR
Finansieringsbehov i sektoren i 2018, inkl. refinansiering av lån til
forfall
Finansieringsbehov på 95 milliarder kr
