Dom men har sær lig be tyd ning for rettsikkerheten ved dom stols be hand- ling av internprisingssaker og vil kun- ne sik re kva li te ten på skat te myn dig- hete nes skjønns fast set tel se.
• Dom stols prø ving av skjønns- fast set tel se i skatte ved tak
• In tern pri sing – skat te lo ven
§ 13–1
• OECDs ret nings lin jer som retts kil de
• Fra drags rett for FoU-kost na der
• Kostnadsbidragsordninger
Shell-dom men:
Dom stols prø ving
av skjønns fast set tel se i internprisingssaker
En ny lig av sagt dom i Høy es te rett rei ser vik ti ge prin si pi el le spørs mål.
I hvil ken grad har dom sto le ne ad gang til å over prø ve skat te myn dig he te nes skjønns fast set tel se et ter skat te lo ven § 13–1 tred je ledd og skal skjøn net sam sva re
med arm leng de prin sip pet og OECDs ret nings lin jer for in tern pri sing?
Ad vo kat(H) / Part ner Han ne Skaar berg Ho len EY Tax & Law
Ad vo kat full mek tig Chris ti na Vinje Man ager EY Tax & Law
Shell-dom men – over sikt
Høy es te rett avsa 28. mai 2020 dom i en internprisingssak (HR-
2020–1130-A). Sa ken gjaldt gyl dig- heten av ved tak fra Kla ge nemn da for pe tro le ums skatt (Kla ge nemn da) om lig nin gen av A/S Nors ke Shell. Ved lig- nin gen ble det lagt til grunn at sel ska- pets kost na der til forsk ning og ut vik- ling (FoU) i Norge ikke skul le ha vært fra drags ført i sin hel het, men for delt in nen for kon ser net ved viderebelast- ning til kon sern sel ska per i and re land.
Inn tekts til leg get ble fast satt ved skjønn et ter skat te lo ven (sktl.) § 13–1. De ler av kost na de ne var al le re de viderebelas- tet sel ska pets li sens part ne re i ut vin-
nings pro sjek ter på norsk sok kel. Lag- manns ret ten had de retts kraf tig av gjort at det fore lå skjønns ad gang et ter sktl.
§ 13–1 før s te ledd, og opp rett holdt skat te kon to rets skjønn der be reg net viderebelastning til søs ter sel ska per tok ut gangs punkt i alle Shell Norges FoU- kost na der (brut to) og ikke gjor de fra- drag for de kost na de ne som al le re de var be las tet li sens part ne re på norsk sok kel (net to).
Det ma te ri el le spørs må let for Høy es te- rett var hvor vidt Kla ge nemn das skjønns ut øv el se et ter sktl. § 13–1 tred je ledd var ugyl dig. Høy es te rett ga Shell Norge med hold i at skjønns ut øv-
el sen skul le lagt net to-prin sip pet til grunn. De ler av FoU-kost na de ne som var viderebelastet skul le der for ikke med reg nes i inn tekts til leg get og kjen- nel sen fra Kla ge nemn da ble opp he vet.
Vi de re fast slo Høy es te rett at OECDs ret nings lin jer for in tern pri sing (OECDs ret nings lin jer) skal til leg ges vekt ved tolk nin gen og an ven del sen av sktl. § 13–1. Høy es te rett kon klu der te med at dom sto le ne kan prø ve hvor vidt skat te myn dig he te nes skjønns fast set- tel se et ter sktl. § 13–1 tred je ledd er i sam svar med arm leng de prin sip pet og OECDs ret nings lin jer. Det er sist- nevn te som gjør sa ken prin si pi ell og er tema i den ne frem stil lin gen.
Ret nings lin je nes be tyd ning ved an ven del se av sktl. § 13–1
Sktl. § 13–1 ned fel ler arm leng de prin- sip pet som det bæ ren de prin sip pet i norsk rett for pri sing av kon sern- inter ne trans ak sjo ner. Kjer nen i arm- leng de prin sip pet er at pris og vil kår som fast set tes i en trans ak sjon mel lom par ter i in ter es se fel les skap skal til sva re den pri sen og de vil kå re ne som ville
vært fast satt i en til sva ren de trans ak- sjon mel lom uav hen gi ge par ter un der sam men lign ba re om sten dig he ter. For trans ak sjo ner mel lom fler na sjo na le fore tak er arm leng de prin sip pet ned felt i OECDs mønsterskatteavtale ar tik kel 9 punkt 1. En til sva ren de be stem mel se er inn tatt i skat te av ta le ne som Norge har inn gått et ter 1963.
Sktl. § 13–1 før s te ledd gir grunn lag for å fast set te inn tek ten ved skjønn der som tre ku mu la ti ve vil kår er opp- fylt. Vil kå re ne er at det fore lig ger in ter es se fel les skap, at det kan på vi ses inn tekts re duk sjon og at det fore lig ger år saks sam men heng mel lom inn tekts- reduk sjo nen og in ter es se fel les ska pet.
Er vil kå re ne opp fylt, har skat te myn- dig he te ne skjønns ad gang og inn tek ten kan fast set tes skjønns mes sig til hva den ville ha vært uten in ter es se fel les- ska pet. Det te frem går av sktl. § 13–1 tred je ledd.
Be stem mel sens ord lyd gir li ten vei led- ning om hvor dan inn tek ten skal fast- set tes og det fore lig ger in gen and re sær li ge lov be stem mel ser som gir klar-
het i det te. OECD har ut ar bei det ret- nings lin jer for in tern pri sing, som gir vei led ning om hvor dan arm leng de- prin sip pet skal tol kes og an ven des.
OECDs ret nings lin jers be tyd ning ved tolk ning av skat te lo ven av 1911 § 54 før s te ledd (nå væ ren de sktl. § 13–1) ble be hand let av Høy es te rett i Agip- dom men fra 2001 (Rt. 2001 s. 1265), der Høy es te rett vekt la ret nings lin je ne som en re le vant retts kil de fak tor i norsk rett ved tolk nin gen og an ven del sen av
§ 54 før s te ledd og ut tal te at ret nings- lin je ne gir et mer pre sist ut trykk for inn hol det i be stem mel sen.
Sktl. § 13–1 fjer de ledd tråd te i kraft 1. ja nu ar 2008. For må let var å for ma- li se re OECDs ret nings lin jers re le vans ved tolk ning og an ven del se av sktl.
§ 13–1 før s te og tred je ledd.1 Det føl- ger av § 13–1 fjer de ledd at OECDs ret nings lin jer skal tas hen syn til i vur- de rin gen av hvor vidt det fore lig ger inn tekts re duk sjon og ved skjønns ut øv- el sen i de til fel le ne hvor det fore lig ger
1 Ot.prp. nr. 62 (2006–2007) Om lov om endringer i skattelovgivningen (internprising).
I Shelldom men ut ta ler Høy es te rett seg sær lig om dom sto le nes ad gang til å prø ve om skat te
myn dig he te nes skjønns fast set tel se et ter sktl. § 13–1 tred je ledd er i overenstemmelse med arm
leng de prin sip pet og OECDs ret nings lin jer.
in ter es se fel les skap mel lom fore tak hjem me hø ren de i Norge og ut lan det når det fore lig ger skat te av ta le mel lom de re spek ti ve sta te ne. Når det ikke er inn gått skat te av ta le, føl ger det av be stem mel sens ord lyd at det bør tas hen syn til OECDs ret nings lin jer, så langt de pas ser. Ord ly den i fjer de ledd og for ar bei de ne sam men holdt med retts prak sis, lev ner in gen tvil om at OECDs ret nings lin jer er å anse som en re le vant retts kil de fak tor.
Til tross for at lov tekst og Høy es te- retts prak sis har vært helt ty de li ge på det te, har skat te myn dig he te ne li ke vel, i be ty de lig grad, an sett at de kan ut ø ve et «fritt skjønn» ved fast set tel se av skat te plik tig inn tekt uten å føl ge de prin sip pe ne OECDs ret nings lin jer opp stil ler.
I den ny lig av sag te Shell-dom men ble ret nings lin je nes re le vans og vekt på nytt be kref tet og nær me re frem he vet av Høy es te rett (av snitt 42–43). Et ter det te må det an s es klart at OECDs ret nings lin jer skal til leg ges be ty de lig vekt også ved skat te myn dig he te nes skjønns ut øv el se.
Skjønns fast set tel sen skal sam sva re med
arm leng de prin sip pet og OECDs ret nings lin jer
I Shell-dom men ut ta ler Høy es te rett seg sær lig om dom sto le nes ad gang til å prø ve om skat te myn dig he te nes
skjønns fast set tel se et ter sktl. § 13–1 tred je ledd er i overenstemmelse med arm leng de prin sip pet og OECDs ret- nings lin jer. Høy es te rett vi ser først til Ot.prp. nr. 62 (2006–2007) Om lov om end rin ger i skat te lov giv nin gen (in tern pri sing) side 15 hvor det frem- går at OECD-ret nings lin je ne fort satt er ment å være vei le den de, og ikke bin den de reg ler. Der et ter vi ser Høy es- te rett til pro po si sjo nen side 14 hvor det frem går at ret nings lin je ne «er re le- van te ved tolk nin gen av § 13–1».
Høy es te rett ut ta ler vi de re:
«(43) (…) Det må in ne bæ re at ret- nings lin je ne kan få be tyd ning når
§ 13–1 tred je ledd skal gis et inn hold
som retts lig ram me for den nær me re skjønns mes si ge fast set tel sen av inn tekt el ler kost na der.»
Høy es te rett opp he vet kla ge nemn das ved tak som føl ge av at det byg get på en urik tig for stå el se av arm leng de prin- sip pet slik det te føl ger av sktl. § 13–1 og OECDs ret nings lin jer. Kla ge- nemn da had de ved skjønns fast set tel sen ikke fulgt de prin sip pe ne om kost- nadsbidragsordninger som kan ut le des av sktl. § 13–1 tol ket i lys av re le van te ar tik ler i OECDs ret nings lin jer, her- un der ka pit tel VIII. Kla ge nemn da tok så le des ikke rik tig retts lig ut gangs- punkt.
Med det te fast slår Høy es te rett at skat- te myn dig he te ne må ut ø ve et skjønn som er i sam svar med arm leng de prin- sip pet og OECDs ret nings lin jer.
Dom stols prø ving av skatte ved tak i internprisingssaker
Prø ving av «fritt for valt nings skjønn»
De al min ne li ge reg le ne om dom sto le- nes kom pe tan se til å over prø ve for valt- nings ved tak gjel der også for skatte ved- tak i internprisingssaker. Det te in ne- bæ rer at dom sto le ne fullt ut kan prø ve fak tum og for valt nin gens retts an ven- del se. Prø vings ret ten er imid ler tid be gren set når det gjel der det frie for- valt nings skjøn net.
Det føl ger av sktl. § 13–1 før s te ledd at skat te myn dig he te ne har ad gang til å fore ta skjønns fast set tel se av skat te plik- tig inn tekt på nær me re an git te vil kår.
Vur de rin gen av om vil kå re ne for skjønns fast set tel se er til ste de, er en vur de ring som dom sto le ne kan prø ve fullt ut.2 Dom sto le ne kan prø ve alle si der av fak tum som skat te myn dig- hete ne har lagt til grunn, både for hold ved rø ren de den kon trol ler te trans ak- sjo nen og de ukon trol ler te trans ak sjo- ne ne som be nyt tes i internprisings- analysen.
Så fremt det fore lig ger skjønns ad gang, kan skat te myn dig he te ne fast set te pri- sen ved skjønn et ter sktl. § 13–1 tred je
2 Rt. 2012 side 1025 (Norland) avsnitt 45, jf. Rt. 1999 side 1087 (Baker Hughes) side 1096.
ledd som fast slår at «[v]ed skjøn net skal for mue el ler inn tekt fast set tes som om in ter es se fel les skap ikke had de fore lig get».
Som nevnt over an s es det klart at retts- an ven del sen kan prø ves, men det har ikke vært like klart om dom sto len også kan prø ve sel ve skjønns ut øv el sen.
Det føl ger av § 13–1 tred je ledd at skat te myn dig he te ne også i skjønns fast- set tel sen må for hol de seg til arm leng- de prin sip pet. Langt på vei vil dom sto- le ne kun ne prø ve skjønns te ma et i sktl.
§ 13–1 tred je ledd i for bin del se med at dom sto le ne prø ver om vil kå ret om inn tekts re duk sjon i før s te ledd er opp- fylt. Dom sto le ne må kun ne gjø re seg opp en me ning om både armlengde- prisintervallet og om pri sen skat te- myn dig he te ne leg ger til grunn fal ler uten for det te, for å kun ne prø ve inn- tekts re duk sjons vil kå ret.
Et vik tig spørs mål er om dom sto len kan angi den in tern pri sen som mest sann syn lig til sva rer den pri sen uav hen- gi ge par ter ville ha av talt, el ler om valg av pris in nen for et arm leng des in ter- vall lig ger in nen for skat te myn dig he te- nes frie skjønn?
En ak tu ell pro blem stil ling er om dom- sto le ne kan angi den in tern pri sen som mest sann syn lig til sva rer den pri sen uav hen gi ge par ter ville ha av talt, el ler om valg av pris in nen for et arm- lengdes intervall lig ger in nen for skat te- myn dig he te nes frie skjønn. Pro blem- stil lin gen har en rek ke gan ger vært oppe for dom sto le ne.
Ut gangs punk tet for dom stols prø vin- gen er an gitt som føl ger i SEB Enskilda-dom men (Rt-2009–105) i Skog høys vo tum:
«Der som det ikke fin nes sær lig hjem- mel for an net, vil dom sto le ne kun ne over prø ve både be vis be døm mel sen og retts an ven del sen. Det te gjel der også i til fel ler hvor be vis be døm mel sen el ler retts an ven del sen in ne hol der skjønns- mes si ge ele men ter – som for eks em pel ved verd set tel ser, ved for de ling av inn- tekts-, for mues- el ler fra drags pos ter el ler ved fast set tel se av meng der. Da verd set- tel ses-, for de lings- og meng de skjønn
ved lig nings fast set tel ser ikke in ne hol der de ele men ter som be grun ner de be grens nin ger som gjel der for dom sto- le nes ad gang til over prø ving av fritt for valt nings skjønn, må dom sto le ne ved over prø ving av slike skjønn i prin sip pet ha full over prø vings kom pe tan se. Som det frem går av mitt vo tum i Rt-2005–
1461 av snitt 55, lig ger det imid ler tid i sa kens na tur at dom sto le ne ved slik over prø ving må ta ut gangs punkt i det skjønn som lig nings myn dig he te ne har ut øvd, og prø ve om lig nings myn dig he- te ne har gått rik tig frem og be dømt be vi se ne og an vendt retts reg le ne rik tig.
Der som det skjønn som lig nings myn- dig he te ne har ut øvd, er godt over veid og be grun net, bør dom sto le ne vise til- ba ke hol den het med å fra vi ke det skjønns re sul tat lig nings myn dig he te ne er kom met til.»
Den ne ut ta lel sen fast slår så le des at skatte fast set tel sen ikke in ne hol der ele- men ter som be grun ner fritt for valt- nings skjønn, og at dom sto le ne i prin- sip pet har full over prø vings kom pe- tan se. Der med skul le det være svært be gren set rom for å kalle skjønns ut - øvel sen et fritt for valt nings skjønn.
I Nor land-dom men (Rt-2012–1025) kom Høy es te rett til at § 13–1 tred je ledd hjem ler et fritt for valt nings skjønn som ikke kan over prø ves i stør re ut strek ning enn det som føl ger av de al min ne li ge for valt nings retts li ge reg- le ne om fritt skjønn. Høy es te rett ga imid ler tid vide ram mer for hva dom- sto le ne kan prø ve: om vil kå re ne for skjønns lig ning er opp fylt, og dess uten om saks be hand lin gen og det fak tis ke grunn laget for skjøn net er kor rekt, om retts li ge nor mer for hvor dan skjøn net skal gjen nom fø res er fulgt, om det skjøn net som er ut øvd er til strek ke lig bredt og sak lig og at skjønns re sul ta tet ikke frem står som åpen bart uri me lig.
Først vo te ren de fin ner at den be gren- se de prø vings ret ten kan ut le des av be stem mel sens ord lyd og for his to rie, samt tid li ge re retts prak sis. Det ble i dom men også fore tatt en sam men lig- ning med dom sto le nes ad gang til over- prø ving av ved tak om skjønns lig ning et ter lig nings lo ven § 8–2. Den ne var
mer be gren set enn ad gang til over prø- ving et ter lig nings lo ven § 8–1 om lig- ning på grunn lag av selv an gi vel se.
Høy es te rett be kref ter i Shell-dom men at dom sto le ne kan prø ve fak tum og jus:
«(44) Nors ke Shell har gjort gjel den de at skjøn net i det te til fel let byg ger på et urik tig fak tisk grunn lag og på urik tig retts an ven del se. Det te lig ger in nen for det dom sto le ne kan prø ve.»
Ved sel ve prø vel sen av skjøn net gikk Høy es te rett så pass dypt inn i sa ken, både hva gjel der retts li ge ram mer og det kon kre te fak tum, at det ikke var mye som ble over latt til for valt nin gens frie skjønn.
Fast hol der be gren set dom stols prø ving av skjønn
Skat te myn dig he te ne har ofte tatt Nor- land-dom men til inn tekt for at dom- sto le ne er be gren set i prø vin gen av skat te myn dig he te nes verd set tel ses- skjønn ge ne relt. I Sai pem-dom men (LB-2018–55 099) av sagt 27. au gust 2019 fikk de også ge hør for en svært be gren set prø ving. Lag manns ret ten ut tal te da at «dom sto le ne bare kan til si de set te skjøn net et ter læ ren om myn dig hets mis bruk, for eks em pel for- di skjøn net er ulov lig el ler grovt uri- me lig». Så sne vert er det li ke vel ikke.3 Prin sipp ut ta lel se
I for len gel sen av Sai pem-dom men avga Skat te di rek to ra tet en prin sipp ut- ta lel se 27. ja nu ar 2020 som til trer dom mens ut ta lel se ved rø ren de dom- stols prø ving og frem he ver at det frie for valt nings skjøn net kun om fat ter skjønns ut øv el sen, ikke spørs må let hvor vidt vil kå re ne for skjønns mes sig fast set tel se av skat te plik tig inn tekt er opp fylt:
«Skat te di rek to ra tet me ner at dom sto- le ne har full kom pe tan se til å prø ve
3 Lagmannsrettens dom er avsagt under dissens. Flertallets begrunnelse tar til orde for at domstolene skal vise tilbakeholdenhet ved prøvingen av vilkårene etter skat- teloven § 13–1, første ledd, herunder den konkrete faktiske bevisbedømmelsen av økonomiske og markeds- messige forhold. Dette er et åpenbart feilskjær, ettersom det er tydelig fastslått at domstolene har full prøvelsesrett av hvorvidt vilkårene for skjønnsadgang etter skatteloven
§ 13–1 er oppfylt.
om vil kå re ne for inn tekts jus te ring i skat te lo ven § 13–1 før s te ledd er opp- fylt. Inn tekts re duk sjon er på internpri- singsområdet det grunn leg gen de vil kå- ret for å jus te re skat te plik ti ges inn tekt.
Det har fra Skat te eta tens side ald ri vært noen in ten sjon om å be gren se den ne sen tra le retts sik ker hets ga ran ti en for skat te plik ti ge. Tvert om er Skat te- eta ten opp tatt av at det leg ges til ret te for en sam vit tig hets full prøv ning av om vil kå re ne for jus te ring er opp fylt.
En an nen sak er at det kon kre te skjøn- net et ter skat te lo ven § 13–1 tred je ledd vil være un der lagt et fritt for valt- nings skjønn.»
Shell-dom men vi ser imid ler tid at dom stols prø vin gen in nen for ram me ne av fak tum og jus kan bli grun dig og de tal jert.
Ver ken Nor land-dom men el ler de ge ne rel le ut gangs punk te ne om dom- stols prø ving av for valt nings ved tak be gren ser dom stols prø vin gen av fak- tum og jus i internprisingssaker. Fast- set tel sen av skat te plik tig inn tekt be ror pri mært på to te ma er: hvil ke reg ler som gjel der og hvil ket fak tum som skal leg ges til grunn. Shell-dom men føl ger langt på vei det te møns te ret ved å plas se re OECDs ret nings lin jer inn i retts an ven del sen og kostnadsbidrags- ordningen Shell-kon ser net had de som en del av fak tum. Med det te går Høy- es te rett et stort skritt i ret ning til ba ke til dom mer Skog høys vo tum i SEB Enskilda-sa ken.
Dom stols prø ving – and re intern- prisingssaker
Prøvingen i Shell-dom men er grun dig og de tal jert. En an nen internprisingssak hvor ret ten gjør en lig nen de kon kret vur- de ring av fak tum og jus er i Oran ge- dom men (LB-2018–84 331). Bor gar- ting lag manns rett kon klu der te der med at sta ten ikke had de sann syn lig gjort at inn tek ten var re du sert på grunn av in ter- es se fel les skap med øv ri ge kon sern sel ska- per og kom til at den over skudds for- delings metoden sel ska pet had de brukt ved in tern prisingen, var an ven de lig. Lag- manns ret tens dom gir i lik het med Shell- dom men en grun dig gjen nom gang av både fak tum og jus, og il lust re rer med
det at så len ge fak tum og jus prø ves fullt ut, er det lite som over la tes til skat te- myn dig he te nes frie skjønn.
I kon trast til både Shell- og Oran ge- dom men står To tal-dom men (LB- 2018–156 796). Dom men er retts kraf- tig. Lag manns ret ten la også her til grunn at fak tum og jus knyt tet til skjønns ut øv el sen kan prø ves fullt ut, jf. føl gen de ut ta lel se:
«På den ne bak grunn fin ner lag manns- ret ten at det ikke hef ter feil ved Kla ge- nemn das skjønns ut øv el se et ter skat te- lo ven § 13–1. Det in ne bæ rer at lag- manns ret ten fin ner at det fak tis ke grunn laget for skjøn net er kor rekt, de retts li ge nor me ne for skjønns ut øv el sen er fulgt, skjøn net er til strek ke lig bredt, og re sul ta tet frem står ikke som åpen- bart uri me lig»
Til tross for ut gangs punk tet om full prø ving av fak tum og jus, ble ikke skatt yters an førs ler om feil ved skjøn- net prøvd, med hen vis ning til at dis se fei le ne ikke var gjort gjel den de un der den ad mi nist ra ti ve kla ge be hand lin gen.
Hel ler ikke skatt yters an før sel om feil retts an ven del se ved at det ikke ble tatt hen syn til OECDs ret nings lin jer ved skjønns ut øv el sen, ble prøvd.
Lag manns ret tens be grun nel se nev ner over ho det ikke OECDs ret nings lin jer, men ret nings lin je ne er kom men tert i olje skat te kon to rets an før sel.
«Skjøn net er for svar lig og i sam svar med nor men et ter skat te lo ven § 13–1.
Nor men for skjøn net et ter § 13–1 er fast satt i be stem mel sens tred je ledd, der det frem går at for mue el ler inn tekt skal fast set tes som om in ter es se fel les ska pet ikke had de fore lig get. OECD-ret nings- lin je ne er sær lig ut for met med tan ke på pris, og pas ser ikke like godt el lers.»
Et ter vår opp fat ning had de lag manns- ret ten grunn til å vur de re retts an ven- del sen i skjøn net, all den tid par te ne had de frem met mot stri den de an førs ler om ret nings lin je nes be tyd ning og vei- led ning for sa ken. Det er klart fra lov- tekst og høy es te retts dom mer at OECDs ret nings lin jer skal til leg ges
vekt ved skjønns ut øv el sen, og dom- stols prø ving av et for valt nings ved tak skal som mi ni mum vur de re ved ta kets retts an ven del se.
En an nen og yt ter li ge re pro ble ma tisk side av To tal-dom men gjel der dom sto- le nes ad gang til å prø ve nye retts li ge an førs ler i skat te sa ker. I retts prak sis er det tid li ge re slått fast at skatt yter fritt kan frem set te nye retts li ge an førs ler un der dom stols be hand lin gen, for ut satt at den retts li ge an før se len er knyt tet til opp lys nin ger som har vært frem lagt for skat te myn dig he te ne. I To tal-dom men inn snev res mu lig he ten til å få rea li tets- be hand let nye an førs ler ved dom stols- prø vin gen av skatte ved tak. Det kan hev des at en slik inn snev ring kan lede til at dom sto le ne i stør re ut strek ning vil måt te opp rett hol de ma te ri elt sett urik- ti ge skatte ved tak. Pro blem stil lin gen er høy ak tu ell, men fal ler uten for te ma et for den ne frem stil lin gen.
Vår vur de ring
Et ter vår opp fat ning er Høy es te retts av kla rin ger i Shell-dom men svært vik- ti ge, og dom men vil kun ne få stor prak tisk be tyd ning.
I Shell-dom men be nyt ter Høy es te rett OECDs ret nings lin jer ak tivt ved prø- vin gen av skat te myn dig he te nes skjønns fast set tel se et ter sktl. § 13–1 tred je ledd. Shell-dom men vi ser at dom sto len kan prø ve, gan ske så de tal- jert, det den øns ker å prø ve ved å vur- de re ved ta kets fak tis ke pre mis ser og retts an ven del sen, og at dis se ikke fal ler in nen for det frie for valt nings skjøn net.
Det at dom sto len tid li ge re har vært til ba ke hold ne med å prø ve skjønns fast- set tel sen et ter § 13–1 tred je ledd, kan ha med ført at skat te myn dig he te ne i noen til fel ler har hatt et uhel dig stort fo kus på å på vi se skjønns ad gan gen et ter
§ 13–1 før s te ledd, og ikke i til strek ke- lig grad ut øvd et kva li tets mes sig godt nok skjønn. Vi hå per at Shell-dom men vil bi dra til å sik re kva li te ten på skat te- myn dig he te nes skjønns fast set tel se.
Shell-dom men stad fes ter at skjøn net i internprisingssaker skal for ank res i
OECDs ret nings lin jer og at dom sto- le ne både kan og skal prø ve om de retts li ge ram me ne for skjøn net er kor- rekt, her un der valg av me to de og fak- tisk grunn lag. Et ter vår opp fat ning bur de det te være gan ske selv sagt i lys av lov teks ten, men det te er er fa rings- mes sig et styk ke unna skat te myn dig he- te nes til nær ming i internprisingssaker.
I til legg er det po si tivt at dom sto le ne som føl ge av re sul ta tet i Shell-dom men i stør re grad vil kun ne frem stå som en re ell vok ter av skatt yter nes retts sik ker- het i internprisingssaker og bi dra til opp he vel se av end rings ved tak som går len ger enn det er grunn lag for.
Som be skre vet inn led nings vis er det ma te ri el le ho ved spørs må let i sa ken hvor vidt A/S Nors ke Shell skul le be las te Shell-sel ska pe ne i ut lan det en an del av FoU-kost na de ne som sel ska pet al le re de had de be las tet sine li sens part ne re i ut vin nings pro sjek ter på norsk sok kel.
Høy es te rett kom til at A/S Nors ke Shell ikke skul le det. Det av gjø ren de var hvil- ket kost nads bi drag som ville blitt av talt mel lom uav hen gi ge par ter.
Høy es te rett fast slår i dom men at uav- hen gi ge par ter ikke ville av talt at Shell- sel ska pe ne i ut lan det skul le dekke en an del av kost na de ne som al le re de var be las tet li sens part ner ne. Uav hen gi ge par ter ville der imot tatt ut gangs punkt i det som rent fak tisk var A/S Nors ke Shells kost nads be last ning. Kost na der som dek kes av and re skal na tur lig nok ikke in klu de res. Dom men gjaldt kost- nadsbidragsordninger for FoU, men det er nær lig gen de å anta at de sam me prin sip pe ne vil gjel de kostnadsbidrags- ordninger for kon sern in ter ne tje nes ter.
Slik vi ser det gir Høy es te retts kon klu- sjon på det ma te ri el le spørs må let et rik tig og godt re sul tat. Be hand ling i tre in stan ser kre ver tid og res sur ser. Ikke bare for skatt yter, men også for skat te- myn dig he te ne. Den ne sa ken er, et ter vårt syn, et eks em pel på en sak som kun ne vært løst tid li ge re om skat te- myn dig he te ne i inn le den de fase had de lagt stør re vekt på en skjønns ut øv el se i tråd med OECDs ret nings lin jer.
