12 NR. 2 > 2010
Fi nans Fi nans
Re gu la to ris ke og for ret nings mes si ge ut ford rin ger:
En flom av nytt re gel verk for bank og for sik ring
EU har ved tatt fle re end rin ger i kapitaldekningsdirektivet. Fle re and re, og kan skje minst like vik ti ge end rin ger ved tas tro lig i lø pet av 2011. Alt det te be tyr vik ti ge ope ra
sjo nel le og for ret nings mes si ge ut ford rin ger for bran sjen.
Artikkelen er forfattet av:
Part ner Are Jans rud
Le der Financial Risk Man age ment, KPMG
Faktaboks 1: Basel II Basel II er et risikosensitivt soliditetsregelverk for ban- kene. Regelverket trådte i kraft 1. januar 2007. Det er basert på tre pilarer
Pilar 1: kvantitative krav
•
til soliditet
Pilar 2: krav til styring
•
og kontroll, samt regel- verk for tilsynsprosessen Pilar 3: krav til offentlig-
•
gjøring av informasjon 1
Basel II – 3 pilarer
Basel II
Pilar 1:
Minstekrav til regulatorisk
kapital
Pilar 2:
Vurdering av risiko og totalt kapitalbehov
Pilar 3:
Markeds- disiplin:
Offentliggjøring av informasjon
Figur: Basel II
Faktaboks 2: Utdrag fra pressemeldingen fra 7. september 2009
Comprehensive response to the global banking crisis
The Central Bank Governors and Heads of Supervision reached agreement on the following key measures to strengthen the regulation of the banking sector:
Raise the quality, consistency and transparency of the Tier 1 capital base. The
•
predominant form of Tier 1 capital must be common shares and retained ear- nings. Appropriate principles will be developed for non-joint stock companies to ensure they hold comparable levels of high quality Tier 1 capital. Moreover, deductions and prudential filters will be harmonised internationally and gene- rally applied at the level of common equity or its equivalent in the case of non- joint stock companies. Finally, all components of the capital base will be fully disclosed.
Introduce a leverage ratio as a supplementary measure to the Basel II risk-based
•
framework with a view to migrating to a Pillar 1 treatment based on appropriate review and calibration. To ensure comparability, the details of the leverage ratio will be harmonised internationally, fully adjusting for differences in accounting.
Introduce a minimum global standard for funding liquidity that includes a stres-
•
sed liquidity coverage ratio requirement, underpinned by a longer-term structu- ral liquidity ratio.
Introduce a framework for countercyclical capital buffers above the minimum
•
requirement. The framework will include capital conservation measures such as constraints on capital distributions. The Basel Committee will review an appro- Re gu la to ris ke be stem mel ser re pre sen te rer
vik ti ge og sent rale ram me be tin gel ser for fi nans in sti tu sjo ner. Fi nans in sti tu sjo ne nes til pas ning til re gel ver ket re pre sen te rer en til sva rende na tur lig og nød ven dig ak ti vi- tet. Fi nans kri sen har ført til en rek ke uli ke til tak både na sjo nalt og in ter na sjo nalt.
Til taks pak ker ble lan sert for å red de ban- ker og and re fi nans in sti tu sjo ner. Samtidig har også dis ku sjo ne ne om år saker og ikke minst til tak for å for hind re gjen ta gel ser i frem ti den gått høy lytt. Nye regelverksfor- slag er lan sert. Sann he ten er imid ler tid at ar bei det med fle re av de for sla ge ne som nå lig ger på bor det, star tet len ge før fi nans kri- sen var et fak tum.
Hva kan vi for ven te av nytt re gel verk?
Tre for hold har stått i sen trum for kri sen:
mang lende evne til å tåle be ty de li ge sving- nin ger i kon junk tu re ne, tap som føl ge av eks po ne ring i kom plek se, struk tu rer te fi nan si el le in stru men ter og svik ten de lik vi- di tet som føl ge av mang lende til lit mel lom ak tø re ne og kol laps i pen ge mar ke det. Det er da na tur lig at re le van te til tak også ad res- se rer dis se for hol de ne:
Til tak som skal sik re bed re lik vi di tets-
• sty ring
Til tak for å øke so li di te ten og ev nen til
•
å tåle øko no mis ke til ba ke slag Til tak ret tet mot å sty re og be gren se
•
bru ken av kom plek se, fi nan si el le
revisjon-02-10_v5.indd 12 08.03.2010 15:12:01
NR. 2 > 2010 13
Fi nans
in stru men ter for å las te ri si koen ut av ban ke nes ba lan se
Til tak for å øke til li ten mel lom ak tø-
•
re ne i mar ke det
Det sis te til ta ket vil pri mært hand le om økte krav til of fent lig gjø ring av in for ma- sjon om de uli ke ak tø re nes ri si ko eks po ne- ring, ri si ko sty ring, so li di tet og lik vi di tet.
Vi de re er det fo re slått til tak for å bed re det tilsynsmessige sam arbei det på tvers av lan de gren se ne. Å styr ke sam arbei det mel- lom uli ke lands til syns myn dig he ter i for- hold til mul ti na sjo na le fi nans in sti tu sjo ner er sær lig ak tuelt. Fi nans kri sen har vist vik tig he ten av slikt in ter na sjo nalt sam ar- beid. Mang lende sam ar beid mel lom myn- dig he te ne kan føre til en for sterk ning av kri ser.
Pa ral lelt med både Ba sel II, fi nans kri se og et ter føl gen de regelverksarbeid på går det også et ar beid med fer dig stil lel se av det nye solvensregimet for for sik rings bran sjen: Sol- vency II. Det te vil bli et re gel verk som har sto re lik hets trekk med ban ke nes Ba sel II.
I det føl gen de skal vi se nær me re på både hvil ke reg ler som alle rede er ved tatt og hva som kan for ven tes.
Før s te bøl ge
EU har ved tatt fle re end rin ger i kapital- dekningsdirektivet. De ved tat te end rin- ge ne om fat ter blant an net sto re en ga sje- men ter og hy brid ka pi tal. Også reg lene for be reg ning av ka pi tal krav for mar keds ri si ko og verdipapiriserte po si sjo ner er end ret, samt at det er tatt inn nye krav til lik vi di- tets sty rin gen. Det te be hand les nær me re se ne re i den ne ar tik ke len. Dis se re gel end- rin ge ne skal være inn ført som en del av norsk rett in nen 31. ok to ber 2010, og med ikraft tre den 31. de sem ber 2010.
Det er grunn til å anta at end rin ge ne rundt hy brid ka pi tal vil få be gren set prak- tisk be tyd ning i Nor ge da ved ta ket lig ger re la tivt tett opp til da gens nor ske prak sis.
Også re gel end rin ge ne rundt sto re enga sje- ment vil tro lig få be gren set prak tisk be tyd- ning i Nor ge. Det er imid ler tid grunn til å mer ke seg at de fi ni sjo nen av til knyt te de mot par ter er pre si sert og ut vi det. For en kelte ver di pa pir fore tak med be gren se de kon se sjo ner og be gren set ak ti vi tet er det dess uten en vik tig ny het at de vil bli unn- tatt fra re gel ver ket.
Som kon sekvens av de end rin ge ne i Kapi- taldekningsdirektivet som er be skre vet oven for, har CEBS, fel les or ga net for de euro peis ke til syns myn dig he te ne, pub li sert tre ret nings lin jer for tolk ning og gjen nom- fø ring av di rek tiv end rin ge ne:
ret nings lin jer for sto re enga sje ment
•
ret nings lin jer for rap por te ring av sto re
•
enga sje ment
ret nings lin jer for hy brid ka pi tal
•
Sto re enga sje ment er, som tid li ge re, enga- sje ment på minst 10 % av ban kens an svar- li ge ka pi tal. Ret nings lin je ne for sto re enga- sje ment om fat ter kri te rier for grup pe ring av enkeltmotparter, hånd te ring av po si sjo- ner der man har en in di rek te eks po ne ring og krav til ru ti ner og pro se dy rer.
Kri te rie ne for grup pe ring av sto re enga sje- ment ba se rer seg på en ten for mell og re ell kon troll (kon trol le ren de eier skap el ler and re for mer for kon troll) el ler øko no- mis ke sam men hen ger mel lom fle re mot- par ter som med fø rer at dis se re pre sen te rer en sam let enkeltrisiko. Det te er ikke nytt.
Det som er nytt, er imid ler tid at av hen gig- het av en fel les finan sie rings kilde kan med- fø re krav om grup pe ring av fle re en kelt stå- en de kun der ved be reg ning av gren sen for sto re enga sje ment. Det for hold at man ge kun der av geo gra fis ke år saker be nyt ter sam me bank, skal dog i den ne sam men- heng ikke med fø re grup pe ring av alle dis se kun de ne. Ret nings lin je ne gir fle re kon- kre te eks emp ler på når grup pe ring skal skje. Vi de re fast slår ret nings lin je ne at in di- rek te po si sjo ner, for ek sem pel re el le eks po- ne rin ger i form av un der lig gen de po si sjo- ner i fond el ler verdipapiriserte in ves te rin-
ger skal med reg nes. Ret nings lin je ne trek- ker opp al ter na ti ve me to der for å in klu de re det te. Det stil les krav om etab le ring av ro bus te pro se dy rer og ret nings lin jer for å iden ti fi se re og hånd te re sto re enga sje ment, her un der krav om at alle eks po ne rin ger ut over to pro sent av an svar lig ka pi tal må være gjen stand for dis se pro se dy re ne.
Vi de re er det ut vik let en fel les stand ard for rap por te rin gen av sto re enga sje ment, og den ne vil inn gå i den så kal te COREP- skjematikken som i dag be nyt tes for rap- por te ring av ka pi tal dek ning.
Ret nings lin je ne for hy brid ka pi tal klar gjør fle re ele men ter rundt bru ken av hy brid ka- pi tal som del av ban ke nes an svar li ge ka pi- tal. Ret nings lin je ne om fat ter kri te rier for ka pi ta lens permanenthet, flek si bi li tet mht.
be ta ling av ren ter/ut byt te, taps bæ ren de evne, be grens nin ger i om fang og an svar lig ka pi tal gjen nom spe si al fore tak. Ge ne relt inne bæ rer dis se ret nings lin je ne en inn- stram ning mht. hva som kva li fi se rer som an svar lig ka pi tal. For nor ske ban ker an tas dis se re gel end rin ge ne å få mer be gren set kon sekvens da de i stor grad lig ger tett opp mot da gens nor ske prak sis for god kjen- nel se av an svar lig ka pi tal. End rings for sla- ge ne fra BIS som kom i de sem ber i fjor, vil imid ler tid in ne bæ re en yt ter li ge re skjerp- ning av kra vene til kjer ne ka pi ta len. Dis se vil kun ne få kon se kven ser også for nor ske ban ker, se neden for.
Ut ar bei del se av re gel verk ved rø ren de be løn nings struk tu ren for an sat te er også noe av det som har stått på agen da en i 2009. Det te gjel der an sat te med ar beids- opp ga ver som i ve sent lig grad på vir ker sel ska pets ri si ko pro fil. Reg lene er nok så ge ne rel le, men om fat ter blant an net krav om at kompensasjonsstrukturen ikke må mo ti ve re til risikotaking i strid med ban- kens ved tat te ri si ko to le ran se, at det må være en ba lan se mel lom fast og va ria bel av løn ning og at ut be ta lin gen av ho ved de- len av bo nu sen må ut set tes over et pas- sen de tids rom og ta hen syn til ban kens frem ti di ge re sul ta ter.
End rin ger i Ba sel II re la tert til mar keds ri si ko
I juli lan ser te Ba sel-ko mi te en fle re end rin- ger i Ba sel II-reg lene. Kra vene til be reg- ning av ka pi tal dek ning for mar keds ri si ko ble ut vi det. Det ble inn ført ka pi tal krav for så kalt stres set VaR (VaR – Value at Risk – er et sta tis tisk mål for det mak si ma le ta pet som for ven tes å kun ne opp stå med en gitt sann syn lig het og in nen for en de fi nert Faktaboks 2 forts.
priate set of indicators, such as earnings and credit-based variables, as a way to condition the build up and release of capital buffers. In addition, the Committee will promote more forward-looking provisions based on expected losses.
Issue recommendations to reduce the systemic risk associated with the resolution
•
of cross-border banks.
revisjon-02-10_v5.indd 13 08.03.2010 15:12:01
14 NR. 2 > 2010
Fi nans
tids pe ri ode). Ka pi tal kra ve ne for så kal te reverdipapiriserte po si sjo ner (verdipapiri- sering med and re verdipapiriseringer som un der lig gen de ob jek ter) ble økt og det ble inn ført krav til bru ken av kre ditt ana ly ser ved verdipapirisering. Også kra vene til of fent lig gjø ring av in for ma sjon om eks po- ne ring re la tert til verdipapiriserte po si sjo- ner og verdipapiriseringsaktiviteter un der pi lar 3 ble ut vi det.
Ka pi tal krav for så kalt in kre men tell ri si ko (misligholds-/kre ditt ri si ko en i han dels por- te føl jen) er en an nen del av re gel ver ket det er blitt ar bei det med. Ba sel-ko mi te en lan- ser te i juli ret nings lin jer for be reg ning av ka pi tal krav for det te. Også de mer ge ne- rel le reg lene rundt mar keds ri si ko er opp- da ter te. Blant an net er kra vene til de ope- ra sjo nel le ru ti ne ne og kva li tets sik rin gen av VaR-mo del ler ut vi det.
Re gel end rin ge ne ved rø ren de mar keds ri- si ko på vir ker pri mært ban ker som an ven- der avan ser te mo del ler for å be reg ne ka pi- tal kra vet for den ne ri si ko klas sen. Men også and re ban ker på vir kes i en viss grad.
Det te gjel der blant an net re gel end rin ge ne for verdipapirisering.
And re end rings for slag som er ute på hø ring
Yt ter li ge re for slag til re gel end rin ger er også kom met ut på hø ring. Det te om fat ter blant an net for slag om taps av set nin ger ba sert på prin sip pet om for ven tet tap
«through-the cycle». Gjen nom det te vil ban ke ne i gode ti der (der det gjer ne er sterk ut låns vekst) få an led ning til å byg ge opp taps av set nin ger som det kan «spi ses av» når ned gangs kon junk tu ren set ter inn.
For sla get går i ho ved trekk ut på å be reg ne av set nin ge ne som for skjel len mel lom his- to ris ke er fa rings tap i uli ke ri si ko klas ser og de fak tisk fore tat te taps av set nin ge ne un der det gjel den de regnskapsregelverket.
Hø rings do ku men tet be skri ver uli ke al ter- na ti ve mo del ler for be reg ning av av set nin- ge ne. Et ter som det te skal dek ke for ven te de tap, vil ikke dis se av set nin ge ne tel le med som ka pi tal, da den an svar li ge ka pi ta len er ment å dek ke de uven te de ta pe ne. Ef fek- te ne av det te er at stør rel sen på den an svar- li ge ka pi ta len blir mind re føl som for kon- junk tur sving nin ge ne.
I til legg til det oven nevn te kan det også nev nes at det vur de res inn ført eks tra ka pi- tal krav for vis se bo lig lån der lå net er deno- minert i en an nen va lu ta enn det lån ta ger har sin inn tekt i, og be lå nings ra den over- sti ger et gitt nivå.
Yt ter li ge re for slag til ret nings lin jer fra CEBS
I lø pet av de sem ber 2009 kom CEBS med fle re hø rings ut kast til nye ret nings lin jer.
Det ble lan sert hø rings ut kast til nye ret- nings lin jer ved rø ren de om rå de ne:
stress test ing
•
kon sen tra sjons ri si ko
•
kjer ne ka pi tal
•
ope ra sjo nell ri si ko i markedsrisikorela-
•
terte ak ti vi te ter
of fent lig gjø ring av in for ma sjon
•
Det sist nevn te do ku men tet fore slår til sam men 16 uli ke prin sip per for ban kers pub li se ring av in for ma sjon i stres se de si tua sjo ner. Et av prin sip pe ne er at ban- ke ne i sli ke si tua sjo ner må pub li se re in for- ma sjon uav hen gig av sine or di næ re finans- kalendere. En an nen an be fa ling er at det kan være rele vant for ban ker som ikke er ut satt for til sva rende pro ble mer som and re i bran sjen, å be kref te det te for å unn gå unød ven di ge spe ku la sjo ner. Mang lende of fent lig gjø ring av en slik nega tiv be kref- tel se vil kun ne være ens be ty den de med at ban ken har pro ble mer som ikke er kjent i mar ke det, el ler i det min ste med fø re spe- ku la sjo ner om det te.
Ut vik lin gen over tid, og sær lig erfa ringene fra fi nans kri sen i 2008/2009, har syn lig- gjort nyt te ver di en av stress tes ter som verk- tøy i ri si ko sty rin gen. Hen sik ten med dis se ret nings lin je ne er å klar gjø re for ban ke ne hvil ke for vent nin ger til syns myn dig he te ne har til bru ken av stress tes ter. I til legg til å pre sen te re ge ne rel le ret nings lin jer og «byg- ge klos ser» for stress test ing, inne hol der også hø rings ut kas tet kon kre te ret nings lin- jer for stress test ing av ri si ko klas se ne mar- keds ri si ko, kre ditt ri si ko, ope ra sjo nell ri si ko, kon sen tra sjons ri si ko, ren te ri si ko uten for han dels por te føl jen og verdipapiri- seringsrisiko. Ret nings lin je ne pre si se rer be ho vet for både en kelt stå en de stress tes ter og in te grer te stress tes ter som dek ker hele ban kens virk som het. CEBS for ven ter at dis se ret nings lin je ne im ple men te res in nen 30. juni 2010.
Hø rings ut kas tet til ret nings lin jer for kon- sen tra sjons ri si ko på pe ker at risikokonsen- trasjoner kan være rele vant for fle re ri si ko- klas ser enn bare kre ditt ri si ko. Tra di sjo nelt har man med kon sen tra sjons ri si ko tenkt på ut lån ret tet mot sto re kun der, kun de- grup per, bran sjer el ler geo gra fis ke om rå- der. Men også in nen for and re ri si ko klas ser kan det fore lig ge risikokonsentrasjon og/
el ler det kan fore kom me kon sen tra sjons ef- fek ter på tvers av ri si ko klas ser. Sty ring og
kon troll med slik ri si ko for ut set ter at ban- ke ne har en om fat ten de pro sess for å iden- ti fi se re, sty re, over vå ke og rap por te re kon- sen tra sjons ri si ko. Hø rings ut kas tet be skri- ver både ge ne rel le ret nings lin jer for sty ring og kon troll med kon sen tra sjons ri si ko og kon kre te for hold re la tert til uli ke ri si ko- klas ser. Ret nings lin je ne for ven tes im ple- men tert in nen 31.12.2010.
Hø rings ut kas tet ved rø ren de kjer ne ka pi tal om fat ter for slag til 10 kri te rier for in stru- men ter som skal an ses som kjer ne ka pi tal.
Ett sent ralt kri te ri um er at in stru men te ne må være klas si fi sert som egen ka pi tal etter de gjel den de regn skaps reg le ne.
Ret nings lin je ne for hånd te ring av ope ra- sjo nell ri si ko i markedsrisikorelaterte ak ti- vi te ter om fat ter til sam men 17 uli ke prin- sip per. Dis se for ven tes im ple men tert in nen 31.12.2010. Prin sip pe ne dek ker både over ord net sty ring, kon kre te in tern kon- troll-til tak og in ter ne rap por te rings krav.
Lik vi di tets sty ring og likviditetsbuffere
Som en del av som me rens opp da te ring av kapitaldekningsdirektivet ble det også ved tatt stren ge re kva li ta ti ve krav til lik vi di- tets sty rin gen. Finanstilsynet har vur dert det dit hen at fle re av dis se kra vene går leng re enn det som føl ger av da gens nor ske re gel verk og der for med fø rer et be hov for for skrifts end rin ger i Nor ge. Det te om fat ter krav om:
en til freds stil len de likviditetsbuffer
•
god lik vi di tets sty ring gjen nom da gen
•
(«in tra dag»)
in tern pri sing av lik vi di tets ri si ko og at
•
det te er in klu dert i ban kens in sen tiv- struk tur, dvs. at likviditetskostnadene som er henførbare til de uli ke for ret- nings om rå de ne kvan ti fi se res og in klu- de res i in tern pri sin gen og re sul tat må- lin gen
god over sikt over pant sat te ei en de ler
•
og hvil ke ei en de ler som kan til fø re ban ken lik vi di tet på kort var sel, en til strek ke lig di ver si fi sert funding,
• samt
krav om sty ring og kon troll med lik vi-
•
di tets ri si ko en in nen for og på tvers av for ret nings om rå der, va lu ta er og ju ri- dis ke en he ter og der det tas hen syn til re gel mes si ge hind rin ger i for hold til over før sel av lik vi di tet og lik vi de ei en- de ler mel lom uli ke en he ter og land.
Proposjonalitetsprinsippet, dvs. at lik vi di- tets sty rin gen skal være til pas set ban kens virk som het, kom plek si tet, ri si ko pro fil og
– møteplassen for norske revisorer
Tirsdag 4. mai
Radisson Blu Plaza Hotel, oslo
N
yemedlemmerdeltargratis. U
tstilliNgermedaktUelleleveraNdører. Tema for årets konferanse er bl.a.:
• Revisor og samfunnsansvar med Frederic Hauge i Bellona
• Makroøkonomiske betraktninger med Harald Magnus Andreassen
• Børs- og kapitalmarkedet; Utfordringer for norske revisjons- selskaper og hvilken verdi har revisjon i børsnoterte selskaper?
• SMB-markedet; Hvordan ser fremtidens SMB-marked ut for revisorer og blir IFRS for SME god regnskapsskikk i Norge?
Uformelt samvær på Ekebergrestauranten mandag 3. mai: - god mat, godt drikke og underholdning.
Produkter og tjenester som kan være nyttige både for deg personlig og ditt firma tilbys av utstillerne. Flere av leverandørene tilbyr rabatter til medlemmer i Revisorforeningen.
16229_DnR_Helside_RR.indd 1 05.03.10 09.01
revisjon-02-10_v5.indd 14 08.03.2010 15:12:03
– møteplassen for norske revisorer
Tirsdag 4. mai
Radisson Blu Plaza Hotel, oslo
N
yemedlemmerdeltargratis. U
tstilliNgermedaktUelleleveraNdører. Tema for årets konferanse er bl.a.:
• Revisor og samfunnsansvar med Frederic Hauge i Bellona
• Makroøkonomiske betraktninger med Harald Magnus Andreassen
• Børs- og kapitalmarkedet; Utfordringer for norske revisjons- selskaper og hvilken verdi har revisjon i børsnoterte selskaper?
• SMB-markedet; Hvordan ser fremtidens SMB-marked ut for revisorer og blir IFRS for SME god regnskapsskikk i Norge?
Uformelt samvær på Ekebergrestauranten mandag 3. mai: - god mat, godt drikke og underholdning.
Produkter og tjenester som kan være nyttige både for deg personlig og ditt firma tilbys av utstillerne.
Flere av leverandørene tilbyr rabatter til medlemmer i Revisorforeningen.
16229_DnR_Helside_RR.indd 1revisjon-02-10_v5.indd 15 08.03.2010 15:12:0305.03.10 09.01
16 NR. 2 > 2010
Fi nans
ri si ko to le ran se er en del av det te re gel ver- ket. Finanstilsynet vars ler at de i lø pet av mars 2010 vil pre sen te re over for Fi nans de- par te men tet for sla get til re gel end rin ger i Nor ge som føl ge av dis se nye, stren ge re kva li ta ti ve kra vene til lik vi di tets sty rin gen.
På likviditetsområdet har det dess uten kom- met an be fa lin ger til bed ring av lik vi di tets- sty rin gen. Både Baselkomiteen og CEBS lan ser te sli ke an be fa lin ger i sep tem ber 2008.
An be fa lin ge ne om fat ter krav om ro bus te stra te gi er, po li cy er, pro ses ser og sys te mer for å iden ti fi se re, måle og sty re lik vi di tets ri si ko over uli ke tids ho ri son ter, in klu dert in tra dag.
Vi de re vekt leg ges vik tig he ten av over vå king av ram me set ting for likviditetsrisko, bru ken av uli ke me to der og verk tøy for å re du se re lik vi di tets ri si ko en, stress test ing og etab le ring av be red skaps pla ner.
CEBS pub li ser te den 9. de sem ber 2009 ret nings lin jer for ban ke nes likviditetsbuf- fere, se fak ta boks 3 for de tal jer. CEBS
for ven ter at de na sjo nale til syns or ga ne ne sør ger for at ban ke ne opp fyl ler kra vene i dis se ret nings lin je ne in nen 30. juni 2010.
Ret nings lin je ne de fi ne rer en likviditetsbuf- fer som til gjen ge lig lik vi di tet ut over det be ho vet som føl ger av den nor ma le dag- til-dag-drif ten av ban ken i hen hold til ban kens ved tat te for ret nings pla ner. Ban- ke ne må gjen nom fø re fire ty per pro gno ser el ler lik vi di tets ana ly ser: nor mal drift og tre uli ke stress tes ter. Stress tes te ne skal være hen holds vis en bank spe si fikk kri se, en ge ne rell mar keds kri se og en kom bi na sjon av dis se to. Vi de re må ban ke ne de fi ne re en overlevelsesperiode, og ba sert på den ne peri oden og de de fi ner te stress tes te ne, be reg ne stør rel sen på likviditetsbufferen.
Ret nings lin je ne stil ler stren ge krav til sam- men set nin gen av den ne buf fe ren og hvil ke ty per ak ti va som kan inn gå i den.
Nye krav til so li di tet og lik vi di tet Som nevnt oven for vars let Ba sel-ko mi te en i en pres se mel ding den 7. sep tem ber 2009
nye til tak for å styr ke so li di te ten og lik vi di- te ten i ban ke ne. De talj for sla ge ne kom den 17. de sem ber, i form av to vik ti ge hø rings- ut kast. Det ene dek ker soliditetsforhold og det and re er re la tert til lik vi di tet.
De fore slåt te til ta ke ne for å styr ke so li di te- ten i bank sek to ren om fat ter fle re uli ke til tak:
Økte kva li tets krav til kjer ne ka pi ta len
•
Ut vi del se av de ri si ko er det skal stil les
•
ka pi tal dek ning for
Inn fø ring av et ikke ri si ko ba sert ka pi-
• tal krav
Til tak for å dem pe kon junk tur ef fek-
•
te ne på ban ke nes so li di tet
Ret nings lin je ne fore slår at den do mi ne- ren de de len av kjer ne ka pi ta len (Tier 1) må være or di nær ak sje ka pi tal og til ba ke hold te over skudd. Den res te ren de de len skal be stå av in stru men ter som ikke inne hol der in sen ti ver for til ba ke be ta ling. Da gens Tier 1-in stru men ter med in sen ti ver til til ba ke- be ta ling vil bli fa set ut. Vi de re vil kra vene til til leggs ka pi tal (Tier 2) bli har mo ni sert og så kalt Tier 3-ka pi tal fa set ut. Tier 3-ka pi tal er en ka pi tal ty pe som hel ler ikke i dag er god kjent i Nor ge. De to tale kra- vene til ka pi tal og kra vene til de uli ke ka pi tal klas se ne vil bli ut for met ba sert på kon se kvens vur de rin ger som ikke er gjen- nom ført ennå. Det vil også kom me økte krav til of fent lig gjø ring av in for ma sjon om ka pi ta len un der pi lar 3.
Kra vene til be reg ning av ka pi tal dek ning ble, som be skre vet oven for, tid li ge re i år ut vi det mht. ka pi tal krav for så kalt stres set VaR, in kre men tell ri si ko (misligholds-/kre- ditt ri si ko en i han dels por te føl jen) og rever- dipapiriserte po si sjo ner. I det for sla get som nå fore lig ger, kom mer det i til legg ut vi- de de krav til ka pi tal dek ning og ri si ko sty- ring for motpartsrisiko.
Ka lib re rin gen av det ikke-risikobaserte ka pi tal kra vet er ikke fast satt ennå. Imid ler- tid fore lig ger det for slag om hvor dan be reg nin gen skal skje. Ka pi ta len er i ut gangs punk tet fo re slått å til sva re kjer ne- ka pi ta len, al ter na tivt to tal an svar lig ka pi- tal. Eks po ne rin gen skal i ut gangs punk tet må les til regn skaps ført ver di. Pos ter uten om ba lan sen skal med tas med 100 % kredittkonverteringsfaktor, og nettoføring av lan ge (ford rin ger) og kor te (for plik tel- ser) po si sjo ner vil ikke bli til latt.
Ar bei det med å gjø re min ste kra vet til ka pi- tal mind re av hen gig av kon junk tur si tua sjo- nen vi de re fø res, blant an net ved å se på Faktaboks 3: CEBS sine retningslinjer for likviditetsbuffere
CEBS har trukket opp til sammen seks konkrete retningslinjer for likviditetsbuffere.
Innholdet i disse retningslinjene refereres nedenfor:
Nr. 1: En likviditetsbuffer representerer tilgjengelig likviditet som dekker det til- leggsbehovet for likviditet som kan oppstå over en definert kort tidsperiode i en stresset situasjon.
Nr. 2: Bankene bør benytte tre typer stress-scenarier: bankspesifikk, markedsspesi- fikk og en kombinasjon av disse to. Kjerneforutsetningene i en bankspesifikk stresstest er at man ikke får refinansiert funding og at deler av innskuddene går ut av banken. I en markedsmessig stresstest bør det legges til grunn en nedgang i markeds- verdien av eiendelene og forverrede muligheter for funding.
Nr. 3: En overlevelsesperiode på minst en måned bør benyttes for å definere størrel- sen på den nødvendige likviditetsbufferen under de valgte stress-scenariene. Innenfor denne overlevelsesperioden bør det også foretas beregninger for en kortere tidshori- sont på minst en uke for å reflektere behovet for enda større sikkerhet helt kortsiktig.
Nr. 4: Likviditetsbufferen bør være sammensatt av likvider og eiendeler som både gir låneadgang i sentralbanken og som er meget likvide i markedet. I den lengste enden av bufferen kan et bredere utvalg av eiendeler være aktuelle, forutsatt at banken kan bevise sin evne til å omgjøre dem til likvide midler over en angitt tidsperiode under stressede forhold.
Nr. 5: Banker har behov for å styre sine likvide aktiva for å sikre, så langt mulig, at de vil være tilgjengelige under stressede forhold. De bør derfor unngå å konsentrere plasseringene til spesielle aktiva og det bør ikke være noen juridiske, regulatoriske eller operasjonelle hindringer for å kunne anvende disse eiendelene.
Nr. 6: Lokaliseringen og størrelsen på likviditetsbufferen innenfor et bankkonsern må på en hensiktsmessig måte reflektere strukturen og aktivitetene til konsernet for derigjennom å minimere de mulige juridiske, regulatoriske og operasjonelle hindrin- gene for å kunne anvende disse eiendelene.
revisjon-02-10_v5.indd 16 08.03.2010 15:12:03
NR. 2 > 2010 17
Fi nans
hvor dan mis lig holds sann syn lig he ten (PD) i IRB-mo del le ne for be reg ning av ka pi tal krav for kre ditt ri si ko bør ut for mes. Vi de re ut tryk ker Ba sel-ko mi te en støt te til ar bei det med et for ven tet tap-prin sipp for regn skaps- mes sig hånd te ring av tap på ut lån. Det tred je til ta ket som er fo re slått, er be grens- nin ger på mu lig he te ne for å ut de le ut byt te og ut be ta le bo nu ser. Det er i den sam men- heng fo re slått gren ser for hvor stor an del av over skud det som kan ut de les av hen gig av stør rel sen på ka pi tal buf fe ren ut over mi ni- mums kra vet. For det fjer de ar bei des det med å se på hvor dan ka pi tal kra vet bør jus te- res i pe rio der der kre ditt veks ten er vel dig høy («excessive credit growth»).
De fore slåt te kra vene til lik vi di tet om fat ter to pa ra met re:
Krav til likviditetsdekning («Liquidity
•
Coverage Ra tio»)
Krav til sta bil fi nan sie ring («Net Stab le
•
Funding Ra tio»)
Kra vet til likviditetsdekning skal be reg nes slik:
Be hold ning av lik vi de ak ti va med høy kva li tet
Net to cash flow over 30 da ger
Kra vet er at det te for holds tal let skal være minst 100 %. Net to cash flow skal be reg- nes som cash flow i en stres set situa sjon.
Det skal tas hen syn til en rek ke uli ke for- hold: ut gang av inn skudds mid ler, mang- lende evne til å re fi nan sie re funding som for fal ler i peri oden, nega tive kon tant- strøm mer fra uten om ba lan se-pos ter og inn be ta lings krav re la tert til sik ker hets stil- lel se, etc. Ret nings lin je ne set ter kon kre te pa ra met re for be reg ning av de uli ke kon- tant strøm me ne. Ret nings lin je ne inne hol- der også kla re de fi ni sjo ner av hva som er lik vi de ak ti va med høy kva li tet.
Kra vet til lang sik tig funding er de fi nert slik:
Til gjen ge lig sta bil fi nan sie ring To talt be hov for sta bil fi nan sie ring Det te nøk kel tal let skal være over 100 %.
Sta bil fi nan sie ring er de fi nert som fi nan- sie ring med lø pe tid over ett år og ret nings- lin je ne an gir kri te rier for be reg nin gen av det te. Inn skudds mid ler vil del vis inn gå i be gre pet sta bil funding.
For sla ge ne til ret nings lin jer inne hol der også ret nings lin jer for til syns myn dig he te-
nes over vå king av ban ke nes lik vi di tet og fi nan sie ring.
Den in ter na sjo na le tids pla nen leg ger opp til en inn fø ring av dis se for sla ge ne ved ut gan gen av 2012. Finanstilsynet har imid ler tid i et brev til Fi nans de par te men- tet da tert 1. feb ruar 2010 an be falt en for- sert inn fø ring av de nye likviditetskravene i Nor ge, dog tid ligst i lø pet av 2011.
Har mo ni se ring av inn skudds ga ran ti en
Uli ke land i Eu ro pa har uli ke reg ler for innskuddsgaranti. Nor ge har en av de mer guns tige ord nin ge ne, sett med inn sky ters øyne, der inn skudd opp til 2 mil lio ner kro ner un der vis se for ut set nin ger er ga ran- tert. Fi nans kri sen vis te vik tig he ten av in ter na sjo nal har mo ni se ring på det te om rå det. Da en kelte land inn før te ube- gren se de ga ran ti er for å stop pe tap pin gen av inn skudds mid ler i ban ke ne, med før te det te en til strøm ning av inn skudd fra and re land. Det med før te økte lik vi di tets- pro ble mer i de lan de ne som dis se mid le ne ble flyt tet fra.
Det er tvil somt om Nor ge vil kun ne opp- rett hol de en innskuddsgaranti på kr 2 mil lio ner un der et slik nytt, har mo ni sert re gi me. Sann syn lig vis går det mot et nivå på 100 000,- euro.
Nor ske end rin ger og til tak
Nor ges Bank har ved tatt end rin ger i reg lene for ban ke nes pant set tel se av ver di pa pi rer som sik ker het for lå ne ad gang i sen tral ban- ken. Som et ledd i fi nans kri sen ble det inn- ført vis se mid ler ti di ge let tel ser i re gel ver ket.
Dis se vil bli re ver sert med ef fekt fra 15.
feb ruar 2012. Fra sam me dato vil pant set- tel se av pa pi rer ut stedt av and re ban ker ikke len ger gi lå ne ad gang i sen tral ban ken. Unn- ta ket fra det te vil være så kal te ob li ga sjo ner med for trinns rett. Alle rede fra 1. de sem ber 2010 vil pa pi rer ut stedt av uten land ske ban ker gå inn un der be grens nin gen om at mak si malt 35 % av de de po ner te pa pi re ne kan være ut stedt av ban ker. Ved ta ket om fat- ter også en kelte and re end rin ger.
Finanstilsynet har vi de re vars let at de ar bei- der med et rund skriv for for svar lig ut låns- prak sis for lån til bo lig for mål. Den ne for- ven tes of fent lig gjort i mars 2010.
Hva be tyr det te for nor ske ban ker?
Nor ske ban ker vil kun ne måt te end re sine pro se dy rer og sin prak sis på fle re om rå der.
Det te om fat ter både hånd te rin gen av sto re enga sje ment og kon sen tra sjons ri si ko, samt
stress test ing. På likviditetsområdet vil de nye ret nings lin je ne kun ne på vir ke både hvor dan man gjen nom fø rer pro gno ser og stress tes ter, og ikke minst sam men set nin- gen av ban kens lik vi di tets re ser ve. And re de ler av regelverksendringene, for ek sem- pel de som er re la tert til verdipapiriserings- aktiviteter, vil få be gren set be tyd ning i Nor ge da det te er en ak ti vi tet nor ske ban- ker i prak sis ikke er in vol vert i. For ban ker som har in ves tert i verdipapiriserte po si sjo- ner, vil reg lene dog kun ne få ef fekt.
De fore slåt te reg lene for nye soliditets- og lik vi di tets krav er be reg net på så kal te in ter- na sjo nalt ak ti ve ban ker. De fær res te nor ske ban ker er i den ne ka te go ri en. Det skal like vel ikke ute luk kes at reg lene og ret- nings lin je ne vil kun ne få be tyd ning for nor ske ban ker ge ne relt. Blant an net vil kon kur ran se mes si ge hen syn kun ne til si det, i til legg til hen sy ne ne til fi nan si ell sta bi li tet. Tren den in nen for EU er for ti den et øns ke om å gjø re reg lene gjel- den de for alle ban ker.
For sla ge ne til nye likviditetsreguleringer vil kun ne ram me innskuddsfinansierte in sti tu- sjo ner, som de nor ske ban ke ne, sær lig hardt for di de be skrev ne sce na ri er for ut set- ter ve sent lig ut gang av inn skudd un der en stres set situa sjon. Sam men fal len de med and re end rin ger vil det te kun ne bli ut ford- ren de for nor ske ban ker. De nye kra vene til sam men set nin gen av likviditetsbufferen, sam men med inn stram nin gen av pantset- telsesadgangen i Nor ges Bank, kan gjø re det van ske li ge re for de mind re nor ske ban- ke ne å finan siere seg via ob li ga sjons mar ke- det. Tra di sjo nelt har nor ske ban ker kjøpt sli ke pa pi rer av hver andre for å hol de dem som lik vi di tets re ser ve, blant an net i form av pant set tel se for lå ne ad gang i sen tral ban- ken. Det te vil bli mind re ak tuelt frem over og en vik tig in ves tor grup pe for bank ob li ga- sjo ner kan da bli bor te. For fall på byt te ord- nin gen med sta ten og even tuelle end rin ger i inn skudds ga ran ti en vil være yt ter li ge re ut ford ren de ele men ter sett i lys av det te.
Oppsummeringsmessig kan man si at:
økte krav til stør rel sen og kva li te ten på
•
ban ke nes egen ka pi tal vil øke inn tje- nings kra vet
an de len lavt forrentede ak ti va på
•
ba lan sen vil øke som føl ge av kra vene til lik vi di tets re ser ve, noe som iso lert sett vil re du se re inn tje nin gen
an de len lang sik tig fi nan sie ring vil øke,
•
noe som iso lert sett øker fi nan sie rings- kost na de ne og der med re du se rer inn- tje nin gen
revisjon-02-10_v5.indd 17 08.03.2010 15:12:03
18 NR. 2 > 2010
Fi nans
re du sert innskuddsgaranti kan med fø re
•
et press opp over på inn skudds ren te ne, og der med på ban ke nes ren te kost na- der, for di inn skudd vil bli opp fat tet som en mer ri si ko ut satt plas se rings- form enn tid li ge re
To talt sett vil det te øke ban ke nes ka pi tal- kost na der.
Nytt solvensregelverk for for sik rings bran sjen: Solvency II So li di tets krav bør re flek tere for skjel ler i re ell ri si ko eks po ne ring og pre mie re god in tern ri si ko sty ring. De gam le soliditets- reglene for for sik rings bran sjen re flek te rer i li ten grad dis se for hol de ne. Nor ske for sik- rings sel ska per må i dag både stil le ka pi tal be reg net etter en mo der ni sert ut ga ve av det tid li ge re kapitaldekningsregelverket (Ba sel I) og i til legg opp fyl le de for sik- rings ba ser te kra vene til sol vens ka pi tal.
For må let med de nye Sol vens II-reg lene er pri mært:
å etab le re risikosensitive solvensregler
•
for for sik ring som om fat ter alle de uli ke for me ne for ri si ko som bran sjen er eks po nert for,
be skyt te for sik rings ta ger nes in ter es ser
• og
å bi dra til å sik re (til nær met) full har-
•
mo ni se ring av solvenskravene i EU/
EØS-om rå det, både hva gjel der kra vene til tek nis ke av set nin ger og ka pi tal krav Solvency II-re gel ver ket vil tre i kraft 1.
ja nu ar 2013 og vil er stat te da gens solvens- reguleringer av for sik rings bran sjen. Ram- me di rek ti vet om Solvency II (Level 1) ble ved tatt av EU-par la men tet den 22. ap ril 2009. For ti den på går ar bei det med de mer de tal jer te re gu le rin ge ne, det så kal te Level 2-re gel ver ket. Dis se gjennomførings- bestemmelsene vil bli fast satt av EU-kom- mi sjo nen, mens den fel les euro peis ke til- syns or ga ni sa sjo nen for for sik rings bran sjen (CEIOPS) vil ut ar bei de stan dar der på nes te nivå (Level 3). Etter tids pla nen skal kom mi sjo nens for slag til Level 2-be stem- mel ser fore lig ge i ok to ber/no vem ber 2010 og ved tas høs ten 2011. Vi de re er CEIOPS an mo det om å pub li se re sine Level 3-stan- dar der in nen 31.12.2011. Gjen nom fø rin- gen av Solvency II i na sjo nal lov giv ning skal fin ne sted in nen ok to ber 2012.
Solvenskapitalkravet vil be stå av to kvan ti- ta ti ve krav:
Solvenskapitalkravet (SCR)
•
Minimumskapitalkravet (MCR)
•
Minimumskapitalkravet skal be reg nes og rap por te res kvar tals vis. Der som sel ska pet ikke til freds stil ler kra vet til minimumska- pital, vil sel ska pet umid del bart mis te til la-
tel sen til å fort set te virk som he ten. Solvens- kapitalkravet skal i ut gangs punk tet be reg- nes og rap por te res år lig. Der som sel ska pet ikke opp fyl ler det te ka pi tal kra vet, må det frem leg ge en plan for hvor dan kra vet skal bli til freds stilt. Beg ge ka pi tal kra ve ne må dess uten be reg nes på nytt ved ve sent li ge end rin ger i ri si ko pro fi len til sel ska pet.
Sel ska pe ne vil få ad gang til å vel ge mel lom tre me to der for be reg ning av solvenskapital- kravene: en ten en stan dar di sert mo dell fast satt i re gel ver ket, en mo dell som fullt ut byg ger på sel ska pets in ter ne mo del ler, el ler en par ti ell internmodell der noen ri si ko er be reg nes utfra re gel ver kets standardmetoder og and re ba sert på in ter ne mo del ler.
Pi lar 1-reg lene inne hol der vi de re be stem- mel ser om verd set tel se av alle ba lan se pos- ter til «rea lis tis ke ver di er». Det inne bæ rer ve sent li ge end rin ger i for hold til da gens prak sis hva gjel der for sik rings for plik tel se ne for både liv- og ska de sel ska per. Men det har også kon se kven ser på ei en dels si den.
For ek sem pel vil hol de til for fall-ob li ga sjo- ner måt te bli pri set til mar keds ver di. Det er p.t. usik kert i hvil ken grad verd set tel ses- reg lene un der Solvency II fullt ut vil har- mo ni se re med IFRS 4 fase II. CEIOPS har imid ler tid an be falt at det etab le res en for- mell sam men heng mel lom IFRS-prin sip- pe ne og Solvency II.
Pi lar 2-reg lene vil stil le krav til sel ska pe nes in ter ne sty ring og kon troll. Sel ska pe ne må blant an net re gel mes sig gjen nom fø re en egen in tern pro sess for vur de ring av ri si ko- eks po ne ring og nød ven dig so li di tet, den så kal te ORSA-pro ses sen (Own Risk and Solvency Assessment). Pi lar 3 stil ler om fat- ten de krav til sel ska pe nes pub li se ring av in for ma sjon om ri si ko eks po ne ring, ri si ko- sty ring og sol vens.
Det er nå i tre uli ke run der ut ar bei det for slag («consultation pa pers»/CPs) for Level 2-re gu le rin ger. Dis se dek ker man ge og de tal jer te pro blem stil lin ger. Te ma er som be hand les er dels i for hold til til syns- myn dig he te nes rol le og pro ses ser (for ek sem pel te ma er som pro ses sen for god- kjen nel se av in ter ne mo del ler og til syns- mes sig sam ar beid over lan de gren ser), og dels for hold av mer kvan ti ta tiv ka rak ter (me to der, tek nik ker og for ut set nin ger for be reg ning av tek nis ke av set nin ger, solvens- kapitalkravene, etc.). Det er også for slag til Level 2-re gu le rin ger av sel ska pe nes sty- rings sy ste mer og for verd set tel se av ak ti va og pas si va. I lys av erfa ringene fra fi nans- kri sen fin ner vi i tred je run de av Level 2- Faktaboks 4: Hva er Solvency II?
Solvency II er et risikosensitivt solvensregelverk og er, på samme måte som Basel II, basert på tre pilarer (se figur):
Pilar 1: kvantitative krav til solvenskapital, samt regler om verdsettelse av eiende-
•
ler og forpliktelser
Pilar 2: krav til styring og kontroll, samt regelverk for tilsynsprosessen
•
Pilar 3: krav til offentliggjøring av informasjon
•
Solvency II
2
Figur: Solvency II
revisjon-02-10_v5.indd 18 08.03.2010 15:12:04
NR. 2 > 2010 19
Fi nans
Daldata leverer smarte IKT-produkter og tjenester som er gull verdt for kundene.
Vi er en solid samarbeidspartner med høy kunnskap og lang erfaring.
Bli en vinner sammen med oss - velg løsninger og kompetanse fra Daldata!
Komplett løsning for revisjonsbransjen
Timeregistrering, planlegging og oppfølging Endelig kan du få en totalløsning med et godt timesystem tilpasset akkurat ditt behov! Med Duett vil du få følgende muligheter:
Håndtering av to revisjonsår samtidig
•
Timesats pr. person, oppgave eller ut fra kompetansenivå
•
Timebudsjett pr. klient / ansatt / oppgave og år
•
Inntektsbudsjett pr. konto automatisk generert fra timebudsjett
•
Gode timerapporter, beholdningslister, fakturagrad mv.
• Fakturerings- grad
Fakturering
Vedfaktureringtrengerdu fleksibilitet. IDuetterdette slik:
Registrerte timer overføres direkte til faktura
•
Velg mellom fast pris pr. kunde eller medgått tid
•
Mulighet for a-kontofakturering og avregning
•
Oversiktlige fakturagrunnlag
•
Utlegg kan faktureres sammen med timer
•
Øvrige økonomi- og IT-funksjoner
Duett er et komplett økonomisystem med løsninger for elektronisk bilagshåndtering, webportal for timeregistrering og alt en revisor ellers trenger. Vi leverer også markedsledende løsninger for lønn, reise- regninger, oppslagsverk og hjemmesider. Vi tilbyr IT-drift av alle dine programmer, slik at du kan jobbe på kontoret, fra hjemmekontor eller ute hos klientene med sikker og stabil pålogging.
Totalpakke for revisjonsbransjen
Daldata As - din totalleverandør
Med Daldata som samarbeidspartner reduserer du antall leverandører og kontaktpunkter vesentlig. Vi tar ansvar for din totale IT-løsning slik at du kan konsentrere deg om din kjernevirksomhet.
VPN eller WebPortal
Selvbetjening for kundene
for sla ge ne stren ge krav til å do ku men te re for stå el se av, sty ring og kon troll med po si- sjo ner i verdipapiriserte eks po ne rin ger.
Hva er så kon se kven se ne av Solvency II for nor ske for sik rings sel ska per? Ge ne relt vil kra vene til sty ring og kon troll øke, her un- der kra vene til å for ma li se re og do ku men- te re sty rings- og kon troll pro ses se ne. ORSA- pro ses sen vil i seg selv være en kre ven de øv el se, og vil kre ve ak tiv in vol ve ring helt opp til sty re ni vå. De gjen nom før te kon se- kvens ut red nin ge ne (QIS1 – QIS4) har imid ler tid vist at de nor ske sel ska pe ne som har del tatt i dis se un der sø kel se ne, for ven tes å vil le opp fyl le de nye solvenskravene.
Ut sla ge ne va rie rer dog i stor grad mel lom hhv. liv- og ska de sel ska pe ne. Like vel vil det være en rek ke kon se kven ser re la tert til både kvan ti ta ti ve og for ret nings mes si ge for hold.
For det før s te vil Solvency II med fø re be hov for til pas nin ger av sel ska pe nes mo del ler, både for verd set tel se av for sik rings for plik- tel se ne og aktivapostene. Det vil være be hov for et om fat ten de mo dell verk for å gjen- nom fø re be reg nin ge ne av solvenskravene.
Inn fø rin gen av en mar keds ba sert verd set- tel se av både ei en de ler og for plik tel ser øker vo la ti li te ten på sel skaps ka pi ta len. Sel ska-
pe ne må fo ku se re på både sin re el le ri si ko- sty ring og sin evne til fort lø pen de å over- vå ke den fak tis ke sol ven sen. Nor ske myn- dig he ters for slag til end ring i kapitalforvalt- ningsforskriftene, med blant an net ad gang til in fra struk tur in ves te rin ger, vil kun ne være et bi drag for å gjø re den ne ba lan se sty rin gen enk lere. Imid ler tid er det ikke gitt at in fra- struk tur in ves te rin ger vil være en god og ef fek tiv sik ring av ren te ef fek te ne i lang sik- ti ge livsforsikringskontrakter. Man ge len på et dypt og vel funge ren de mar ked for lan ge nor ske ren ter ak tua li se res der for yt ter li ge re som føl ge av det te.
Inn fø rin gen av Solvency II er dess uten nok et ek sem pel på at «the De vil is in the Details». Blant an net er det fle re sær nor ske pro blem stil lin ger i im ple men te rin gen av re gel ver ket hos de nor ske sel ska pe ne. Et ek sem pel på det te er hvor dan ord nin gen med Norsk Na tur ska de pool, som er en ord ning in gen and re land har ma ken til, skal hånd te res og hensyntas un der Sol- vency II.
Av slut nings vis kan det til føy es at Solvency II ikke vil gjel de for pen sjons kas se ne. Men også på det te om rå det på går det et har mo-
ni se rings ar beid i Eu ro pa, og Finanstilsynet har vars let at det kan kom me et «Solvency II light» for pen sjons kas se ne.
Vei en vi de re
Både end rin ge ne i Ba sel II og inn fø rin gen av Solvency II vil gi nor ske fi nans in sti tu sjo- ner ut ford rin ger både av ope ra sjo nell og for ret nings mes sig ka rak ter i åre ne som kom mer. His to ri en har dess uten vist oss at det nep pe er noen grunn til å anta at ut vik- lin gen i re gel verk vil stop pe med det te.
En an nen mu lig ut vik ling er at vi får en dekobling mel lom prin sip per og me to der for regn skaps mes sig og soliditetsmessig verd set tel se og hånd te ring av uli ke eks po ne- rin ger og po si sjo ner. Markedsverdibasert verd set tel se ser ut til å være kom met for å bli in nen for regnskapsverdenen. Det te gir en vo la ti li tet i sel ska pe nes an svar li ge ka pi tal som ikke nød ven dig vis er øns ke lig ut fra hen sy net til fi nan si ell sta bi li tet. Regn skaps- reg ler og soliditetsregler tje ner uli ke for mål.
En slik dekobling kan der for være en mu lig og hen sikts mes sig løs ning i et sam funns per- spek tiv, men vil ikke gjø re job ben noe let- te re for de som skal ad mi nist re re det te i den en kelte fi nans in sti tu sjon.
revisjon-02-10_v5.indd 19 08.03.2010 15:12:05
