NIKU Oppdragsrapport 141/2016 (63.02Mb)

(1)

ASTRUPTUNET SANDALSTRAND, JØLSTER

Dokumentasjon og overordnet forvaltningsplan

Siv Leden, Anne-Cathrine Flyen,

Brit Heggenhougen og Annika Haugen

(2)

(3)

3

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 50 00 www.niku.no

Tittel

ASTRUPTUNET SANDALSTRAND, JØLSTER Dokumentasjon og overordnet forvaltningsplan

Rapporttype/nummer

NIKU Oppdragsrapport 141/2016 Publiseringsdato [Publiseringsdato]

Prosjektnummer

1020812 Oppdragstidspunkt

2016 Forsidebilde

Astruptunet, juni 2016. Foto: Siv Leden, NIKU Forfatter(e)

Siv Leden, Anne-Cathrine Flyen, Brit Heggenhougen og Annika Haugen Sider

208 Tilgjengelighet

Åpen Avdeling

Bygning

Prosjektleder Siv Leden

Prosjektmedarbeider(e)

Anne-Cathrine Flyen, Brit Heggenhougen, Annika Haugen Kvalitetssikrer

Annika Haugen

Oppdragsgiver(e)

Sparebankstiftelsen DNB v/ John Myerscough

Sammendrag

Rapporten består av to deler. DEL 1 dokumenterer Astruptunet, Sandalstrand, i tekst og bilder. Den gjør rede for anleggets historiske utvikling med særlig vekt på endringer skjedd i Nikolai Astrup (1913-28) og Engel Astrups (1928-66) tid på gården – basert på arkivstudier, Astrups bilder, oppmålingstegningene fra 1979 og foto. Endringer som er gjort fra 1966 og fram til i dag, nevnes så langt vi kjenner til. I den grad det har vært mulig å fremskaffe opplysninger, beskrives også bygninger som ikke lenger finnes. Dagens situasjon skildres bygning for bygning, basert på NIKUs befaring til Sandalstrand i juni 2016. Gjennomgangen inkluderer eksteriørene, interiørene rom for rom med fast inventar og overflater, samt møbler. Tilstanden til de ulike delene er vurdert og det foreslås tiltak. Vår konklusjon hva angår tilstand er at vannbelastningen er en hovedutfordring, dette gjelder både nedbør og vann fra grunnen. Flere av bygningene er utsatt for pågående utglidninger. Dette må overvåkes av eksperter. DEL 2 går inn på framtidig forvaltning på et mer overordnet nivå. Det diskuteres hvordan Astruptunet skal forstås. NIKUs konklusjon er at utformingen av anlegget ikke er styrt av tradisjonelle formidealer, men er et resultat av Nikolai Astrups smak, ønsker og behov innenfor de økonomiske rammene som var til rådighet. Astruptunet er følgelig ikke noe bygde- museum som viser tradisjonell byggeskikk i Jølster, men først og fremst et særpreget kunstnerhjem som også var livsgrunnlag for familien.

Verneverdien og sårbarheten er knyttet til originalmaterialene fra før anlegget ble museum. Selv om Astruptunet har vært museum i 30 år, har denne delen av historien mindre betydning. Endringer gjort av kommunen/ museet er prinsipielt sett ikke bevaringsverdige hvis de bryter med slik anlegget var før Astruptunet ble museum, og særlig slik det var mens Nikolai Astrup levde. Gjennomgangen har avdekket behov for økt bevissthet om videre forvaltning av Astruptunet: anleggets verdier, hvordan disse skal formidles, hvilke materialer og metoder som skal brukes, og at alt arbeid som gjøres må dokumenteres. NIKU har satt opp generelle retningslinjer for vedlikehold og istandsetting av bygninger og inventar. Videre tar vi opp utfordringer relatert til klimaendringer, og vi peker på hvor det er behov for videre undersøkelser. Etter oppdragsgivers ønske gjør vi en sammenligning av dagens galleribygning med uthuset som sto der i Nikolai Astrups tid. Som VEDLEGG til rapporten følger avtalen om eiendomsoverdragelse fra Engel Astrup til Jølster kommune i 1965.

Emneord

Kunstnerhjem, Nikolai Astrup, museum, trebygning, tilstandsregistrering, bygningsvernprinsipper, konservering av møbler, klimautfordringer

Avdelingsleder Annika Haugen

(4)

Forord

Denne rapporten er skrevet på oppdrag av Sparebankstiftelsen DNB ved John Myerscough i 2016.

Formålet er å gi en oversikt over Astruptunet i Sandalstrand – anleggets historie og dagens tilstand – som utgangspunkt for videre diskusjoner om hvordan Astruptunet skal bevares, brukes og formidles i framtiden.

Rapporten er skrevet på bakgrunn av befaring til Astruptunet i juni 2016. I tillegg bygger den på følgende kilder:

• Nikolai Astrups malerier, foto og brev;

• Jan L. Hundvebakkes oppmåling og historikk for Astruptunet,

• Jon Aaberges hovedoppgave,

• Tove Kårstad Haugsbø: Fortida gjennom notida. Nikolai Astrups kunst i nye perspektiv, 2015

• Samtale med Ingeborg Mellgren Mathiesen, Solveig Berg Lofnes og Bjarne Sunde

• Opplysninger fra John Myerscough

• Foto utlånt fra Astrup-familien

• Dokumenter fra arkivet til Sogn og Fjordane fylkeskommune

• Riksantikvarens arkiv

• Tegninger fra Jølster kommune

Rapporten er skrevet utfra situasjonen i 2016. For at den skal være et anvendbart hjelpemiddel for eiendomsforvaltningen også på lengre sikt, er det viktig at den revideres jevnlig, minimum hvert tiende år, og at den kompletteres med ny kunnskap. Dersom det gjøres større tiltak (rehabilitering eller endring) av bygningene på eiendommen, bør rapporten revideres i forbindelse med dette arbeidet.

(5)

5

Summary in English

The purpose of the report is to provide a complete overview of Astruptunet, its history and present status, intended to serve as a starting point for further discussions of the future preservation and communication of Astruptunet.

The report consists of two parts. Part 1 provides documentation of Astruptunet, Sandalstrand, in text and pictures. It includes descriptions of the building- and restoration history of Astruptunet, with emphasis on changes made in Nikolai Astrup's time 1913-28 and in the period 1928-1966 when his wife Engel and their family still lived there, – based on archive studies, Nikolai Astrup’s paintings, measured drawings from 1979 as well as photos. The report also reviews changes made from 1966 until present day, according to the information made available to us. To the extent that it has been possible to produce information, the report also describes buildings that no longer exist.

Furthermore the report provides a full description in text and photos of the current situation at Astruptunet, building by building, based on NIKU’s field work at Sandalstrand in June 2016. The interiors are described room by room, including descriptions of surface finishes, fixed interior features as well as furniture. The condition of the different building components is considered and there are suggestions for actions based on the components’ condition, significance and vulnerability.

NIKU’s conclusion is that the main challenge for all buildings is water stress, both in terms of precipitation and water from the ground, which in turn could lead to unstable foundations and soil creep/slums. Several of the buildings are exposed to movement, which needs to be monitored by experts in this field.

Part 2 of the report deals with the future management on a more fundamental basis. The report discusses how Astruptunet is to be understood and how it has been managed after it became a museum. NIKU’s conclusion is that the design of the farm is not based on the traditional form ideals of the region, but is rather a result of Nikolai Astrup’s taste, wants and needs within the financial framework at his disposal. Thus Astruptunet is not a local museum showing traditional building customs from Jølster, but first and foremost a distinctive artist’s home that was also the family’s livelihood. The significance and vulnerability of the farm is related to the elements that were present in the Astrup family’s time. Despite the fact that the farm has been a museum for 30 years, this part of the story is less significant, and the changes made by the municipality/ museum are of less value than the original components if there is a discrepancy with the way Astruptunet was prior to being a museum, and in particular, with the way it was while Nikolai Astrup still lived here.

Our review has revealed a need for an increased awareness on how Astruptunet is to be managed:

the values it represents, what story to communicate, the materials and methods to be used, and the documentation of all work performed. The report gives general guidelines for the care, maintenance and reconditioning of the buildings and fixtures. It also informs of the challenges related to climate change. Potential need for further investigations is pointed out, and according to the client’s wish today's gallery building is compared to the barn/cowshed that was there in Nikolai Astrup’s time.

Attached to the report follows the agreement on the property transfer from Engel Astrup to Jølster municipality in 1965.

(6)

(7)

7

Innholdsfortegnelse

Summary in English ... 5

DEL I Historikk og beskrivelse 1 Astruptunet ... 10

1.1 Historikk ... 10

1.2 Astruptunet i dag ... 16

2 Hovedbygningen ... 19

2.1 Bygningshistorikk ... 20

2.2 Tegninger ... 27

2.3 Foto... 31

2.4 Beskrivelse nåsituasjon – oppsummering ... 36

2.5 Konstruksjon ... 37

2.6 Eksteriør ... 40

2.7 Interiør ... 46

2.8 Inventar ... 83

3 Gamlestova ... 110

3.3 Foto... 114

3.8 Inventar ... 125

4 Kjøkenstova ... 131

4.3 Foto... 135

4.8 Inventar ... 150

5 Kårstova (Bestastova) ... 158

5.3 Foto... 160

6 Galleribygningen og tidligere uthusbygninger ... 166

6.1 Bygningshistorikk, inkl. dokumentasjon av tidligere uthusbygninger ... 167

6.3 Foto... 176

(8)

7 Sommerfjøs/løe ... 183

7.3 Foto... 184

8 Annen bebyggelse i nærområdet ... 190

8.1 Naustet ... 190

8.2 Nabogården ... 191

DEL II Framtidig forvaltning 9 Diskusjon og konklusjoner ... 193

9.1 Hvordan skal Astruptunet forstås? ... 193

9.2 Hvordan har Astruptunet vært forvaltet siden det ble museum? ... 195

9.3 Sammenligning av galleribygningen og Nikolai Astrups fjøs/løe ... 195

9.4 Behov for videre undersøkelser ... 198

10 Anbefalinger. Prinsipper. ... 198

10.1 Retningslinjer for vedlikehold og istandsetting av bygninger ... 198

10.2 Retningslinjer for vedlikehold og istandsetting av inventar ... 201

10.3 Klimautfordringer ... 204

VEDLEGG 11 Avtale om overdragelse av Astruptunet fra Engel Astrup til Jølster kommune ... 208

11.1 Inventarliste Astruptunet ... 209

(9)

9

DEL I – Historikk og beskrivelse

Nikolai Astrup: Rabarbra på Sandalstrand.

(10)

1 ASTRUPTUNET 1.1 Historikk

Før 1912. Husmannsplassen Sandalstrand.

Fra midten av 1800-tallet var Sandalstrand en husmannsplass under Sandal. I følge Pantebok, 1852.06.26, bekrefter Erik Eriksen at Steffen Nilsen har betalt 50 spesidaler som bygselsum for plassen.

Ved folketellinga i 1865 bor Steffen Nilsen (f.1811) på Sandalstrand. Han er enkemann og står oppført som «Huusmand med jord». Han bor sammen med sin ugifte søster, Gunille Nilsdatter

(f.1796) som «bestyrer Broderens Huusholdning». I tillegg har de en «logerende»: Nekolaja Nilsdatter (f.1802). Hun er ugift og fører sin egen husholdning. På plassen hadde de 5 storfe, 7 får og 2 geiter, og de sådde ¾ tønne havre og satte 1 tønne poteter.

I 1882 blir det holdt utskiftingsforretning på Sandalstrand (tinglyst 25.11.1882, Statsarkivet i Bergen).

I 1900 holdes det skylddelingsforretning (tinglyst 13.10.1900, Statsarkivet i Bergen), og i 1902 blir Sandalstrand utskilt som eget underbruk med gnr. 39, bruksnr. 18 fra Sandal gnr. 39, bruksnr.11.

Ved folketellinga i 1900 bor ekteparet Nils Olsen (f.1842) og Marie Johannesdatter (f. 1836) med den ugifte dattera Andrea Nilsdatter (f.1878) på plassen. Nils Olsen står oppført som «bygselmand (jordbrugende)», mens kona er registrert som «pladsemandskone». Ved folketellinga i 1910 bor fortsatt Nils Olsen og kona Marie Johannesdatter på Sandalstrand. De står nå oppført som «husmand utten jord» og «husmandskone».

1912-1928. Nikolai Astrup.

Nikolai Astrup (f. 1880) kjøpte husmannsplassen av Nils Olsen høsten 1912. I panteregisteret for Sandal, gnr 39, bnr 18, heter det: «Skjøte fra Nils Olsen Sandalsstrand til Nikolai Astrup paa denne eiendom og løsøre for 3300 kr. Sælgeren har forbeholdt sig bruksret til en stue til husrum i … samt bruk av … . 19 september, tinglæst 14 oktober 1912».

Familien Astrup – Nikolai, kona Engel (f. 1892) og deres lille datter – flyttet til Sandalstrand kort tid etter. I et brev datert januar 1913 oppgir Nikolai Astrup Sandalstrand som adresse¹. På denne tiden var husmannsplassen forfallen og det var få og små bygninger på eiendommen. Familien Astrup bor i gamlestova under svært kummerlige forhold. I et brev skrevet til vennen Hans E. Kinck ni år senere (januar 1922)², beskriver Nikolai Astrup hvordan gården var da han kjøpte den, og det arbeidet han har gjort på gården senere:

«Saaledes kom jeg altsaa til at kjöbe Sandalstrand, – men alle mine spareskillinger havde jeg sat i husene paa Myklebust og attpaa havde jeg ‘taget laan’ paa dem, – skyldig var jeg ogsaa paa alle landhandelsteder her, saa det var vanskeligt om kreditten, men saa meget fik jeg da endelig laane, at jeg fik ‘sjöde’ paa denne lille gaarden, – men det var en trang tid at komme igjennem – trist var her ogsaa, - ingen huse som kunde boes i; – en liden gammel stue, som vi maatte indrede midlertidig, manglede næsten tak, saa at naar det regnede, maatte vi have over 20 kar – gryter, spand, asker (koller) o.s.v. staaende ud over hele gulvet, ja endog oppe i

1 Brev fra Nikolai Astrup til Isabella Høst, 1.1913. Brevs 531, Nasjonalbiblioteket.

2 Brev fra Nikolai Astrup til Hans E. Kinck, 10.1.1922. Brevs 189, Nasjonalbiblioteket.

(11)

11

sengen; – sneröik og vind stod op gjennom gulv og ind gjennem vægge, – det var en trist höst og vinter, her blev vor sön ‘Arnold Böcklin’ födt i den tiden. Her var saa hængende bratt, at vi kunde tage med en haand i bakken og med den anden i husvæggen paa same tid. Her var ikke plads at sætte sig ned paa marken nogen steder næsten. Alle vore bötter og andre huskjerald kunde intetsteds staa udenfor huset, de havde en slem lyst til at römme fra os ned bakkerne fra ‘dette uhyggelige sted’, som alle folk kaldte det; – men her sad jeg da paa ‘egen tue’ og slap at krype for nogen grundeier eller at holde extra brændevinssamlag for hans skyld, – for at han skulde lade en i fred.

Her blev det da atter at begynde at bygge, – smaat blev det – lidt efter hvert, – efter som familien voxte til og der trængtes mere rum; vakkert blev det heller ikke, thi det blev til under stadig armod alt det jeg byggede her. Fjös fandtes ikke andet af end en jordkjælder, som der randt en grov igjennem, og löen var som huset – uden tak – den førre eier solgte stedet, simpelthen fordi alt var saa forkomment, – ellers sælger man sjelden jord her i bygden. En liden ny stue fik jeg da opfört med cementeret kjælder; – saa bröd jeg op aurebakken og anlagde terrasser og plantede frugttrær – jeg maatte gjöre det meste arbeidet selv, – da jeg ikke havde raad til at leie, – jeg arbeidede nat og dag med alle stener og med paafylding af jord, – det er et sent arbeide – thi hundred las jord forsvinder som ved troldom, naar det skal [fökes] udover en liden flade – (det siger isammen til ingenting) – kort sagt – jeg sled mig rent ud; - uheld manglede det heller ikke paa […]

Ja jeg har været lidet frisk de sidste 4 aar, – og lidet arbeid har jeg magtet, – baade paa gaarden og med min kunst. – Jeg havde helt siden jeg flyttede fra Myklebust manglet atteliere. Jeg havde faaet op en fjös og stelt husene paa gaarden, – men jeg havde ikke raad til at bygge atteliere – jeg tænkte paa at rive ned det lille attelieret, som jeg havde paa Myklebust og flytte det hid, – det var et gildt arbeidsrum da hele den ene gavl var af tykt glas, – men jeg blev nödt at sælge det i en pengeknipe. – Jeg gik her hvert aar og sagde til mig selv:

iaar skal her bygges atteliere, men der blev aldri raad til det; thi saa kom krigen og dyrtiden.

Jeg ventede og ventede med at bygge for at se, om ikke priserne skulde gaa ned, – men det blev jo verre og verre (– ja verst var det efter at krigen var sluttet), – tilslut, – da jeg kom fra fjeldet i fjor, – med skisser notater og friske indtryk fra den lille verden, jeg havde levet i der oppe med min familie, – da fölte jeg mangelen af atteliere saa sterkt, at jeg i ren fortvivlelse begyndte at bygge, – det var akkurat i toppen af priserne, – der blev bygget og muret lige fra 1st september til jul, men da blev det hele saa dyrt, at jeg maatte slutte, enda bygningen ikke var halvfærdig, – jeg maatte nedlægge arbeidet med midlertidig tækning over det, som var gjort,- og da först begyndte matrialpriserne at falde. Nu har bygningen staat slik siden; – en stue er indredet i denne nye bygning, – saa vi har godt husrum til familien, – men attelier – mangler jeg endu som för, – det skulde være ovenpaa, men er ikke halvfærdigt, da der skal bygges en flöi til, – og glastaket mangler helt – (tykt glas er nemlig like dyrt som under toppriserne).

Nu har vi 4 stuer, – saa om du engang vilde gjöre mig den store glæde at besøke mig, – saa har vi god plads (om du tog nogen med dig) – og finder du först hid, vil du ikke angre paa det;

– thi dette ‘uhyggelige sted’ har jeg nu omskapt slik at flere af de same folk som för synes det var sa uhyggelig, – nu synes det er et af de vakreste og kosligste steder i bygden – især om vaaren.

(12)

I løpet av årene fra Nikolai Astrup kjøper Sandalstrand og fram til han dør i januar 1928, skjer det en kontinuerlig utvikling av gården innenfor de begrensningene som en anstrengt økonomi setter. I sin diplomoppgave³ fra 1979 viser arkitekt Jan Ludvig Hundvebakke utviklingen av tunet:

I 1913 flytter familien Astrup til Sandalstrand.

På husmannsplassen står to våningshus – Gamlestova og den nyere Nilsstova, eldhus (med vedskjul og do?), og løe med steinfjøs under.

Bygningene er forfalne, og Nikolai Astrup går i gang med å sette dem i stand.

I 1914 er Kjøkenstova oppført og familien Astrup flytter inn i den. Nikolai Astrup starter med å bygge nytt fjøs av gjenbruksmaterialer han har fått tak i. I 1916 står dette ferdig.

I 1918 er arbeidet med oppføring av nytt, stort våningshus med atelier i øvre etasje i gang. Denne bygningen bygges inntil eldhuset, og Nilsstova innlemmes i den. På grunn av pengemangel blir byggearbeidene stanset og startet opp igjen en rekke ganger.

Etter at Engel Astrups mor blir enke, flytter hun til Sandalstrand. På begynnelsen av 1920-tallet blir det oppført en kårstue til henne.

I januar 1926 står hovedbygningen endelig ferdig og Nikolai Astrup er flyttet inn i det nye atelieret.

Rundt 1927 får Kjøkenstova bygget til et lite vindfang.

3 Diplomoppgave ved Institutt for arkitekturhistorie, NTH, Trondheim, 1979.

(13)

13

1928-1966. Engel Astrup.

Da Nikolai Astrup dør i 1928, overtar kona Engel eiendommen. Hun blir sittende i uskiftet bo ⁴. Jan L. Hundvebakke viser den videre utviklingen av tunet⁵:

I 1933-34 blir den gamle uthusbygningen revet og det blir oppført et nytt og langt større uthus.

Dette er i to fulle etasjer og med støpt kjeller under.

I 1935 blir det gamle eldhuset/vedskjulet med do revet, og hovedbygningen blir bygget til mot både vest og øst, i følge Hundvebakkes opplysninger.

Mot vest bygges et tilbygg i to etasjer med innvendig trapp. Mot øst settes det opp et vedskjul (skykkje) til erstatning for det gamle som blir revet, og noen meter øst for tunet blir det oppført ny, frittstående utedo. I Gamlestova får Engel Astrup murt opp ny peis med pipe.

Vinteren 1946-47 blir en del av kårstua (Bestestova) ødelagt av snøras og blir revet, i følge Hundvebakkes opplysninger.

På slutten av 1950-tallet blir tilbygget mot øst (vedskjulet) revet/ombygget til soverom for Engel Astrup.

I august 1965 inngår Engel Astrup avtale med Jølster kommune om overdragelse av eiendommen med tanke på å byggja opp Astruptunet til eit offentleg museum og gjere det til eit kulturminne om kunstmålaren Nikolai Astrup og livsverket hans⁶. Avtalen omfatter gården med bygninger, innbo, løsøre og alle originale kunstverk i boet. Engel Astrup forbeholder seg borett så lenge hun lever.

Hun dør i 1966.

4 Opplysning fra Panteregisteret.

5 Diplomoppgave ved Institutt for arkitekturhistorie, NTH, Trondheim, 1979.

6 Avtale om Astruptunet, august 1965. Se vedlegg.

(14)

Etter 1966.

Slik beskrives eiendommen våren 1966⁷: Vedk. Astrupheimen på Sandalsstrand:

Etter oppmoding frå ordføraren i Jølster kommune var underskrivne den 5. mars 1966 saman med Dagfinn Astrup og ordførar Erling Slåtten på synfaring i heimen til Nikolai Astrup.

Først vart alle bygningane sett på for å sjå kva stand dei var i:

1) Hovedbygningen: Det må leggjast nytt tak på heile huset. Vil få føreslå å bruka "Plavinyl"

som tekkje med torv ovenpå og never på utkantane slik at taket ser ut som dei vanlege gamle torvtaki. "Altanutbygget" i andre høgdi må vølast. Slik som det er no vert regnvatnet ofte demt inn mot veggen og renn ned etter denne. Det må leggjast opp trerenner. I dag skvett det av takdropane inn på veggene og røyter desse ut. Fleire glasfag må verta nye og fleire nye glasruter må setjast inn. Huntunit og panel s om er sett opp i seinare tid bør takast vekk.

Sameleis bør det elektriske anlegget leggjast opp på ein mindre synleg måte.

2) Peisestova: Denne gamle stova må og få heilt nytt tak. Panelen i gangen bør takast vekk.

Det må bordkledast heilt opp under takupsi. Noko av kjellarmuren har falle ned. Denne må murast oppatt snarast. Det må setjast opp ein dragar på langs under golvet for å støtta golvåsane. Ein del jord bør takast bort på oppsida av huset.

3) Kjøkenstova: Dette huset var i bra stand, men vil føreslå å leggja nytt tak på denne ogso då det ogso her førekom taklekasje serleg kring skorsteinen.

4) Løa: Denne bygningen bør gjevast attende sin opphavelege storleik og utsjånad. Den er påbygt i seinare tid. Heilt nytt tak må leggjast på.

5) I tunet bør ymse ting ordnast m.a. vegane og hageanlegget.

6) Avskrift av registreringi halde 7. august 1965 vedk. overdraging av Astruptunet til Jølster herad.

Eg vil på det beste råda til at Astruptunet vert sett i forsvarleg stand snarast råd er, og at det må verta verna om for ettertidi. Bygningane med interiør står idag som då Nikolai Astrup fall ifrå i 1928. Det må vera ei av dei større kulturhistoriske oppgåver i Sogn og Fjordane fylke idag å få sett i forsvarleg stand og å få freda Astrupheimen på Sanddalstrand.

Etter mi meining er dette ikkje berre ei sak som vedkjem Jølster kommune og Sogn og Fjordane fylke. Det er ei landssak på like linje med mange andre "kunstnarheimar" som har vorte freda. Difor tillet eg meg å beda Riksantikvaren gjera sitt beste til at det vert ytt tilskot til kjøp og istandsetjing av Astrupheimen.

Jølster kommune har fått tilbod frå ervingane til Nikolai Astrup om å kjøpa Astrupheimen for kr.280.000,00. Kostnaden med istandsetjing av Astrupheimen vil koma på om lag kr.22.000,00.

7 Brev fra Fylkeskonservatoren i Sogn og Fjordane, Svein L. Vold, til Riksantikvaren datert 14. mars 1966.

(15)

15

I følge Nedre Jølster Bilelag ble alle takene i Astruptunet tekket om i regi av Jølster kommune på slutten av 1960-tallet etter at kommunen hadde overtatt eierskapet.⁸

Selv om eiendomshjemmelen ble formelt overdratt til Jølster kommune 18.mars 1967⁹, fortsatte Astrupfamilien å bruke eiendommen utover på 1960- og -70-tallet. De mange endringene som ble gjort, særlig på 1970-tallet, skal være gjort av familien og formodentlig bekostet av dem.¹⁰

Astruptunet sett fra Jølstravatnet (1968?). Ved vannet ligger et naust, og det er anlagt parkeringsplass på en fylling ut i vannet. Uthuset som ble bygget av Engel Astrup noen år etter ektemannens bortgang, rager opp bak trærne, mens de øvrige bygningene i tunet er skjult bak vegetasjon. Foto: Ola Hektoen Øverås ©Riksantikvaren.

Astruptunet sett fra Jølstravatnet samt terrengsnitt av anlegget. Tegninger laget av arkitekt Ola Hektoen Øverås i forbindelse med planlegging av ny galleribygning vest for tunet.¹¹

8 Opplysninger fra Nedre Jølster Bilelag ved Bjarne Sunde.

9 Kilde: Kartverket.

10 Opplysninger fra John Myerscough i e-post til NIKU 31.10.2016.

(16)

1978: Fjøs og løe-bygningen blir revet. Det blir anlagt bilvei fram til uthustomta.

1980-tallet: Nytt galleri bygges på uthustomta (1986). Det graves ut større kjeller under hovedbygningen for publikumsfunksjoner som museumsbutikk og kafé, og det installeres wc.

Utedoen rives.

Det meste av arbeidet gjort fra 1980-tallet og utover har trolig vært kommunens ansvar. Dette omfatter både mindre tiltak/reparasjoner på bygningene og større inngrep så som ombyggingen av kjelleren under hovedbygningen til kafé, butikk og toalettfasiliteter for museet.¹² Fra 1996 har Nedre Jølster Bilelag hatt vedlikeholds- og restaureringsarbeidet på bygningene i Astruptunet .¹³

I kjøpsavtalen for Astruptunet forpliktet Jølster kommune seg til å bygge et brannsikkert galleri for kunstsamlingene innen 10 år fra avtalen var underskrevet. Planleggingen av galleribygget ble en langvarig og konfliktfylt prosess. Det første forslaget til galleribygning viste en bygning i moderne utforming, lagt i lia sørvest for gården. I løpet av prosessen som skulle komme til å ta tjue år, valgte kommunen i stedet å rive det nyere uthuset (oppført av Engel Astrup i 1933-34) og bygge galleriet på uthustomta med en utforming inspirert av uthuset som sto her i Nikolai Astrups tid.

I 1986 ble galleriet åpnet¹⁴ og Astruptunet ble museum over Nikolai Astrups liv og virke.

1.2 Astruptunet i dag

Astruptunet ligger idyllisk til i en bratt helling på sørsiden av Jølstravatnet. Anlegget består i dag av fem bygninger: hovedbygningen (også kalt Nyestova), Gamlestova, Kjøkenstova, kårbygningen (Bestastova) og galleribygningen.

Tunet ligger i et frodig hageanlegg med opparbeidete stier og oppholdsplasser. Det er skilt ut fra det tidligere gnr 39, bnr 18 og har gnr 39, bnr 44. Nedenfor tunet, ved Jølstravatnet, ligger et nyere naust/garasje som tilhører eiendommen. Ved siden av dette er en parkeringsplass for besøkende til Astruptunet.

Ovenfor gården, på bnr 18, ligger et sommerfjøs/løe som tilhører anlegget, men som eies av familien Astrup. Mellom tunet og fjøset er det tidligere slåtteeng som nå er i ferd med å gro igjen. Mot øst er det skog. På naboeiendommen i vest, gnr 39, bnr 19, står et gulmalt bolighus, en rødmalt låve og en gammel jordkjeller.

11 Kilde: Jon Aaberges hovedoppgave, NLH – Ås, 1980.

12 Opplysninger fra John Myerscough i e-post til NIKU 31.10.2016.

14 Nytt kunstgalleri i Astruptunet ble innviet lørdag 21. juni 1986.

(17)

17

Bebyggelsen på Astruptunet og naboeiendommene

Bygning Gnr/bnr Bygningsnr. Sefrak-ID Eier

Hovedbygningen 39/44 177847259 1431 106 2 Jølster kommune Gamlestova 39/44 177847267 1431 106 3 Jølster kommune Kjøkenstova 39/44 177847275 1431 106 4 Jølster kommune Kårstova 39/44 177847283 1431 106 5 Jølster kommune

Galleriet 39/44 10001978 0 Jølster kommune

Naust 39/44 10005728 0 Jølster kommune

Sommerfjøs/løe 39/18 12337825 1431 106 6 Elisabeth Astrup og Kari Astrup

Våningshus 39/19 177847240 0 Jane Petrin Solheimsnes

Uthus 39/19 177847232 0 Jane Petrin Solheimsnes

Jordkjeller 39/19 10001587 1431 106 7 Jane Petrin Solheimsnes

Kartutsnittet viser Astruptunet med fem bygninger (hovedbygningen, Gamlestova, Kjøkenstova, kårstova og galleriet), den slyngende veien opp, naustet nede ved vannet, sommerfjøset i lia ovenfor, og tunet på nabo- gården med våningshus, uthus og jordkjeller.

Hovedbygningen

Galleriet

Sommerfjøs/løe Naust

Kårstova

Gamlestova Kjøkenstova

Våningshus Uthus

Jordkjeller

ASTRUPTUNET

(18)

Astruptunet med flaggstanghaugen i forgrunnen, sett fra lia ovenfor. Foto: Siv Leden, NIKU 2016.

Astruptunet sett fra parkeringsplassen ved Jølstravatnet. Foto: Siv Leden, NIKU 2016.

(19)

19

2 HOVEDBYGNINGEN

Foto: Siv Leden, NIKU 2016.

(20)

2.1 Bygningshistorikk

Nikolai Astrups tid (1913-1928)

Nikolai Astrups tidligste malerier fra Sandalstrand viser situasjonen før hovedbygningen som han gjerne omtalte som «Borgen»¹⁵, ble reist:

Utsnitt fra Sandalstrand med regnbue. Kjøkenstova og

Gamlestova i forgrunnen, eldhuset(?) i bakgrunnen. Utsnitt fra Landskap med hus og fruktblomstring. Nilsstova i forgrunnen, ved siden av denne ligger eldhuset. Gamlestova og Kjøkenstova bak.

Utsnitt fra maleriet Gaasen viser Nilsstova og vedskjulet (skykkja). Løe/fjøs i bakgrunnen, Gamlestova og kjøkenstova bak heggen til høyre i bildet.

Den nye hovedbygningen ble bygget inntil eldhuset og vedskjulet, mens det eksisterende våningshuset, Nilsstova, ble innlemmet i den nye bygningen. Astrups malerier Gaasen og Natlys, rabarbra, gås og hæg framstiller Nilsstova med kjeller av gråsteinsmur og plassering kloss inntil vedskjulet. I følge opplysninger hos Jon Aaberge¹⁶ tok Astrup ned Nilsstova for å grave ut kjeller under den. Det er mulig at bygningen også ble flyttet noe da den ble gjenreist.

15 Brev fra Nikolai Astrup til Per Kramer, 5.2.1921. ubb-ms-1808-f-4.

16 Hovedoppgave NLH – Ås, 1980, s. 26.

(21)

21

Hovedbygningen er nevnt første gang i 1918, i brev fra Nikolai Astrup til Per Kramer¹⁷:

… og saa har jeg havt en meget vidløftig «bygning» for mig – jeg har nemlig bygget et «treetages»

hus med atteliere i toppen,- og da jeg paa forhaand var uden penger, kan du tænke dig at det ikke var noget letvindt arbeide at lave noget af intet,- det staar da ogsaa bare halvferdigt og jeg maa vistnok lave det staa med det indtil næste aar,- kanske tiderne ogsaa kunde bedre sig,- jeg har været fræk nok til at tage materialer paa kredit, uden at jeg (aner) hvor jeg skal faa penge fra til at betale halvdelen med,- det er jo ogsaa ukristlige priser paa alt. Huset er 11-12 alen langt og 7 alen bredet og det er min hensigt at lægge endnu noget paa bredden for atelierets vedkommende, da jeg vil indrette det slig, at jeg kan forminske eller utvide det ved løse vægger efter behov og for at spare opvarming etc. - Underetagen er jeg tenkt at støpe af cement, men den er for dyr nu,- et rum ovenpaa skal være

«standardværk» og panelinger og pap.

I brev til Per Kramer fremkommer det at Astrup fremdeles hadde sitt atelier på Myklebust:

… det er jo meningsløst at have sit arbeidsrum næsten en halv mil derfra, hvor man bor (Det er over en fjerding herfra til Myklebust) – men jeg faar nok vente med at faa atelierret færdig nu,- det faar være til høsten,- mine arbeidsfolk er reist,- jeg havde ikke raad at have dem længer og skylder dem mage penge,- men de har lovet at vente mig med pengene. Men nettop nu burde jeg arbeide for at

«skaffe» til at faa attelieret ferdig og klare alle mine andre forpligtelser,-……

I februar 1919 bor familien Astrup fremdeles i Kjøkkenstova og Gamlestova¹⁸: …Vi bor i 2 hus ca.

20–30 meter fra tjenernes hus¹⁹.

Våren 1919 er Astrup i gang med å grave ut kjeller under hovedbygningen²⁰: … jeg er begyndt i haven lidt, og vi er begyndt at grave ud under huset, men ‘tælen’ er begge steder slem.

I brev våren 1920²¹ omtaler Astrup et hus han har liggende på lager og skriver om hus og hytte- materialer som han har liggende eller vil kjøpe, og vurderer om det kan bygges opp til et beboelseshus.

I september 1920 er bygningsarbeidet i gang igjen: «Jeg bygger et hus for tiden og har bygningsfolk», skriver Astrup i et brev²².

I brev til vennen Per Kramer i januar 1921 er nybygget vist²³:

… I dag sender jeg dig et prospektkort af det, som jeg tog i forgaars, da jeg fik dit brev, – der var graaveir og storm, saa det blev ikke rart, og töiveir og næsten bart (nu har vi igjen faat meget sne).

Jeg har copieret et kort svakere og let tegnet de forskjellige dele paa dette – jeg haaber du forstaar det – og vil finde ud beliggenheden.

17 Brev fra Nikolai Johannes Astrup til Per Kramer, 1918. ubb-ms-1808-c-7

18 Brev fra Nikolai Astrup til Isabella Høst, 20.2.1919. Brevs 531, NB.

19 Tjenernes hus er drengestua, Nilsstova, jf. tegningene i brev til Kramer.

20 Brev fra Nikolai Johannes Astrup til Per Kramer, 1919. ubb-ms-1808-d-2.

21 Brev fra Nikolai Johannes Astrup til Per Kramer, 28.3.1920. ubb-ms-1808-e-2

22 Brev fra NA til Per Kramer, 17.9.1920. ubb-ms-1808-e-14

23 Brev fra NA til Per Kramer, 24.1.1921. ubb-ms-1808-f-3

(22)

På det svakt eksponerte fotoet ses Gamlestova i forgrunnen. Bak denne ligger eldhuset («Ildhuset») og doen (markert som «Das»). På nybygget har Astrup markert «altanen», «En del av atelieret» og

«Kari og Petras rum». Videre viser en svertet flekk hvor Nilsstova er, og det er stiplet inn hvor brua til øverste etasje skal komme.²⁴

Høsten 1921, fra 1. september til jul, pågår det byggearbeider på hovedbygningen. Arbeidet må imidlertid stoppes på grunn av pengemangel enda en gang, og Astrup må legge på et midlertidig tak²⁵. … Jeg havde helt siden jeg flyttede fra Myklebust manglet atteliere. […] – Jeg gik her hvert aar og sagde til mig selv: iaar skal her bygges atteliere, men der blev aldri raad til det; thi saa kom krigen og dyrtiden. Jeg ventede og ventede med at bygge for at se, om ikke priserne skulde gaa ned, – men det blev jo verre og verre (– ja verst var det efter at krigen var sluttet), – tilslut, – da jeg kom fra fjeldet i fjor, – […] da fölte jeg mangelen af atteliere saa sterkt, at jeg i ren fortvivlelse begyndte at bygge, – det var akkurat i toppen af priserne, – der blev bygget og muret lige fra 1st september til jul, men da blev det hele saa dyrt, at jeg maatte slutte, enda bygningen ikke var halvfærdig, – jeg maatte nedlægge arbeidet med midlertidig tækning over det, som var gjort,- og da först begyndte

matrialpriserne at falde. …

I januar 1922 er videre byggearbeider stanset, men et stuerom er likevel ferdig innredet og tatt i bruk av familien Astrup²⁶: … Nu har bygningen staat slik siden [jul]; – en stue er indredet i denne nye bygning, – saa vi har godt husrum til familien, – men attelier – mangler jeg endnu som för, – det skulde være ovenpaa, men er ikke halvfærdigt, da der skal bygges en flöi til, – og glastaket mangler helt – (tykt glas er nemlig like dyrt som under toppriserne).

24 Vedlegg til brev fra Nikolai Astrup til Per Kramer, 17.9.1920. ubb-ms-1808-e-14.

25 Brev fra Nikolai Astrup til Hans E. Kinck, 10.1.1922. Brevs 189, NB.

26 Brev fra Nikolai Astrup til Hans E. Kinck, 10.1.1922. Brevs 189, NB.

(23)

23

I april 1922 vurderer Astrup å sette i gang arbeidene med kjelleren og atelieret igjen. Han trenger sement, og tar pant i bilder. Kona Engel vil ha kjelleren ferdig til pinse²⁷.

I februar 1924 skriver Astrup²⁸ at han vurderer å bygge atelieret og i alle fall burde støpe bro opp til loftet, ellers risikerer de en ulykke. Kanskje er det mulig å få kjøpt udrangerede jernbaneskinner? Han vil støpe tak over Nilsstova for å unngå regnvann inn på atelierveggen, og må bygge et buarom for å samle opp alt det kvinnfolkene lagrer.

I oktober 1924 er atelieret såpass ferdig at det har vært brukt som soverom²⁹: … Vi brugte ‘attelieret’

til soverum nu under barnedaapen, og alle var begeistrede over det pene rum; med vinduer og alt andet (de japanske döre o.s.v.) vil det jo bli endnu bedre, – men ‘gud tröste meg’ hvor jeg skal tage pengene fra til at betale alt. I samme brev skriver Astrup om takvindu og ruter til atelieret: Han vil ikke ha en tverrdeling av det store vinduet, det kommer til at ærgre ham. Han ønsker et dörvindu, speilglassrute på 192 x 100 cm og tre ruter til taket, 100 x 100 cm. (dobbelt pga sne- og smelting).

I brev til Per Kramer høsten 1924³⁰ redegjør Astrup i detalj for byggeprosjektet og legger også ved tegninger av nybygget slik han har tenkt det skal bli:

Ja saa var det beskrivelsen af huset med attelieret og dets beliggenhed. Ja du tog nok feil baade du og din fru, verken i svingen eller ved flagstang(haugen) – For at klargjöre beliggenheden har jeg skisseret det op [tegning No. 1] fra den ’indre’ side[ østenfra] – seet ‘indenfor’ [östenfra] garen, – du husker kanske en liden hytte ude ved garen, – den sees nedst i hjörnet til höire, – og siden du nævnte

flagstangen, har jeg forkortet bakken optil denne lidt, for at faa den med, – og paa tegning No. 2 har jeg skisseret huset seet ‘udenfra’ (altsaa vestenifra) – eller nöiagtig betegnet, saa har jeg seet huset fra et punkt straks nedenfor löen eller gjödselkjælleren og altsaa bent ovenfor ‘Gamlestova’, som du ogsaa vil se til venstre nederst paa tegningen – (halvt skjult under bakkekanten, som Kari faldt udfor, da hun ‘aket’ paa spaden). Ogsaa paa denne tegning har jeg for orienteringens skuld taget med flagstangen; og bakken op til denne er her end yderligere forkortet. Slig som du ser de paa denne tegning No. 2 staar huset altsaa næsten nu [med undtagelse af kjælderen], men der ser du intet til attelieret, – (kun lidt af altanen nedenfor). Paa tegning No. 1 er alt, som det skal blive, men sörgelig lidet af det er færdigt, – omtrent halvdelen mangler, – og som för sagt, veed jeg heller ikke om alt bliver, som det er projiceret, – særlig er jeg usikker med hensyn til vinduerne i attelieret; thi det [för i brevet] omtalte takvindu er bare halvdelen af glastaket, – anden halvdel kommer paa den ‘indre’

(östre) ufærdige del, – som bliver den bedste del af hele projectet, hvis jeg klarer det da. Som du kan kanske forstaa af tegningerne og særlig af grundridserne paa tegning No. 3, saa er huset bygget mellom ildhus og ‘Nilsstova’ eller drengestuen, ja denne er endog over eller indbygget i huset, – og den ‘lille (östre) altan’ skal endog gaa over mere end halve ‘Nilsstova’; den nordlige större altan er endog færdig (for den dels vedkommende som ligger i nord for attelieret) – derfra kan du tro, der er en herlig udsigt, og saa kommer vi lige du i kronen paa hæggen, naar vi sidder der oppe. Men-men – ja det blir vel med mig som med hin mand i ‘skriften’, som begyndte at bygge og ikke magtede fullføre det,- verst blir det om cementen, men jeg har haab om at faa lidt kredit hos Neumansen,

27Brev fra Nikolai Astrup til Per Kramer, 20.4.1922, ubb-ms-1808-g-1.

28 Brev fra Nikolai Astrup til Per Kramer, 24.2.1924, ubb-ms-1808-i-2.

29 Brev fra Nikolai Astrup til Per Kramer, 21.10.1924, ubb-ms-1808-i-8.

30 Brev fra Nikolai Astrup til Per Kramer, høsten 1924, ubb-ms-1808-i-14-1 (s.16 ff.)

(24)

- og han har ikke opført sig gnieragtig overfor mig i alle fald; thi da jeg kom til at nævne for Meyer at Neuman en gang hadde faaet noget af mig vel billigt, saa sendte han den gang penge til mig (da Meyer fortalte ham dette) …

Tegning No. 1. Tegning No. 2.

Tegning No.3.

I januar 1926 er atelieret endelig ferdig.³¹ I et brev skriver Nikolai Astrup: Jeg er nu ‘flyttet op’ i mit nye atteliere – og har et ypperligt arbeidslys.³²

31 Fram til atelieret på Sandalstrand sto ferdig, brukte Nikolai Astrup atelieret som han hadde bygget på Myklebust mens han bodde der.

32 Brev fra Nikolai Astrup til Hans Jacob Meyer, 20.1.1926. Privat eie.

(25)

25

Hovedbygningen er vist i flere av Astrups bilder:

Hovedbygningen fra sørøst. Utsnitt fra

Rabarbra og ung jente på Sandalstrand. Sett fra sørøst. Utsnitt fra Rabarbra på Sandalstrand.

Sett fra sørvest. Utsnitt fra Epletre i blomst,

Sandalstrand. Sett fra sørvest. Utsnitt fra Epletre i blomst.

Sett fra vest. Utsnitt fra Mistbenkhaugen. Sett fra vest. Utsnitt fra Vår i Jølster.

(26)

Engel Astrups tid (1928-1966)

Etter at Nikolai Astrup dør i 1928, blir Engel Astrup boende på Sandalstrand med parets åtte barn.

Hun iverksetter flere byggearbeider på hovedbygningen:

Rundt 1933 bygger hun til ny fløy i to etasjer med innvendig trapp på vestsiden av hovedbygningen.³³ Eldhuset, vedskjulet og utedoen blir på revet, og det blir i stedet bygget til en liten gang, bod og nytt vedskjul på østsiden av hovedbygningen. Naboen Daniel Fluge skal ha hjulpet Engel med byggingen³⁴. Et stykke unna, øst for tunet, settes det opp ny utedo.

Etter 1957 blir vedskjulet på østsiden bygget om /bygget til for soverom til Engel Astrup.

Etter 1966

Da Engel Astrup dør og Jølster kommune overtar eiendommen, blir det gjort en gjennomgang av bygningsmassen i Astruptunet. I en befaringsrapport i 1966 skriver fylkeskonservatoren dette om hovedbygningen³⁵:

Det må leggjast nytt tak på heile huset. Vil få føreslå å bruka "Plavinyl" som tekkje med torv ovenpå og never på utkantane slik at taket ser ut som dei vanlege gamle torvtaki.

"Altanutbygget" i andre høgdi må vølast. Slik som det er no vert regnvatnet ofte demt inn mot veggen og renn ned etter denne. Det må leggjast opp trerenner. I dag skvett det av takdropane inn på veggene og røyter desse ut. Fleire glasfag må verta nye og fleire nye glasruter må setjast inn. Huntunit og panel som er sett opp i seinare tid bør takast vekk.

Sameleis bør det elektriske anlegget leggjast opp på ein mindre synleg måte.

I 1989 får museet sysselsettingsmidler, og følgende arbeid planlegges utført på hovedbygningen³⁶: Under eit tilbygg som kom til på 30-talet ønskjer vi å byggje ut kjellar, dels grunna auka plassbehov, men også avdi klimaet i huset med det vil bli betre. Kjellaren må gravast ut. og ein må mure golv, vegger og tak. Arbeidet vil bli leda av fagmannen som jobber med peisestova³⁷. Teknisk etat har tilsyn med arbeidet.

Fra 1996 og fram til i dag (2016) har Nedre Jølster Bilelag, NJBL, reparert noen takflater og deler av takflater på bygningen, samt noen vinduer og yttervegger. I 2014 lagde NJBL ny bru inn til 2.etasje.

Dette er en kopi av brua som var der før. Ved befaring i juni 2016 pågår arbeider på tilbygget mot øst, Engel Astrups soverom. Dette arbeidet har pågått over flere år på grunn av mangel på penger til bygningene i Astruptunet, og skal etter planen sluttføres i 2017. ³⁸

33 Kilde: Jan L. Hundvebakke, Diplomoppgave ved Institutt for arkitekturhistorie, NTH, Trondheim, 1979.

34 Kilde: muntlig opplysning fra Ingeborg Mellgren-Mathiesen.

35 Brev fra Fylkeskonservatoren i Sogn og Fjordane til Riksantikvaren datert 14. mars 1966.

36 Udatert brev fra Ingunn Stuvøy, dagleg leiar ved Musea i Jølster, til Fylkeskultursjefen, innstemplet 12.oktober 1989.

37 Her menes Gamlestova.

(27)

27

2.2 Tegninger

(28)

(29)

29

(30)

(31)

31

2.3 Foto

Sett fra vest. Foto: Siv Leden, NIKU 2016.

(32)

Sett fra nord-vest. Foto: Siv Leden, NIKU 2016.

Sett fra øst. Foto: Siv Leden, NIKU 2016.

(33)

33 Sett fra sør-øst. Foto: Siv Leden, NIKU 2016.

Sett fra sør. Foto: Siv Leden, NIKU 2016.

(34)

Sett fra sør. Foto: Siv Leden, NIKU 2016 .

Sett fra sør-vest. Foto: Siv Leden, NIKU 2016.

(35)

35 Foto: Siv Leden, NIKU 2016.

(36)

2.4 Beskrivelse nåsituasjon – oppsummering

Hovedbygningen er et sammensatt volum med ulike takvinkler og utspring. Den består av gamle bygninger og flere tilbygg, og har dels tømmerkonstruksjoner, dels bindingsverk. Veggene har grånet, liggende panel, og taket er dekket med torv. På nordsiden og sørsiden utenfor atelieret er det altaner med tilnærmet flate tak. Vinduene er i ulike formater og størrelser. Store deler av bygningen er bygget av gjenbruksmaterialer fra flere ulike bygninger, men det er også brukt nytt maskinlaft.

Interiørene slik de står i dag, er i hovedsak umalte. Hallen er imidlertid malt i kraftige blå og grønne toner som sies å ha vært Astrups favorittfarger³⁹. Videre har den ene stua røde bygningsdetaljer, veggene i kjøkkenet (den gamle Nilsstova) har spor etter blå maling, og rommene som Engel Astrup fikk bygget til på 1930-tallet, har malte interiører. Det finnes også enkelte malte bygningselementer i andre rom, og det kan ha vært malte overflater/veggkledning som senere er fjernet⁴⁰.

Opp gjennom årene er det gjort mange reparasjoner, restaureringsarbeider og endringer. Arbeidene er gjort både før og etter at Astrupfamilien var eiere og brukere av bygningen. Det er benyttet mange typer materialer. For eksempel er enkelte deler av bygningen isolert og utført med vindtetting, mens andre deler er uisolert. Kjelleretasjen er bygget helt om innvendig og fremstår i dag som «ny».

Arbeider i nyere tid (siden 1996) er utført av Nedre Jølster Bilelag for Jølster kommune. Kommunen opplyser at de ikke har nærmere informasjon om utført arbeid i sine arkiver. NJBL ved Bjarne Sunde sier imidlertid at de kan dokumentere alt arbeid som er utført i tunet etter 1996. NIKU anbefaler at denne dokumentasjonen blir arkivert og gjort tilgjengelig for framtidig vedlikehold og istandsetting.

Bygningsteknisk er de viktigste problemstillingene ved hovedbygningen knyttet til byggegrunnen og vannbelastning fra omkringliggende terreng. Særlig viktig er en vannåre som kommer opp i dagen like sør for hovedbygningen, og som har rent ned mot og delvis inn under bygningskroppen. En viktig utfordring er tydelig utgliding av byggegrunnen under nordfasaden, spesielt synlig ved hjørnet mot nordøst. Dette kan skyldes vanninnsig i grunnen fra sør, men har trolig også sammenheng med bevegelser i skråningen mot nord. Situasjonen bør følges nøye. NIKU anbefaler at det foretas jevnlige kontroller av vannbelastningen fra tunet slik at vannsig inntil og under bygningen unngås. Vi

anbefaler også at skråningen mot nord følges nøye. Det kan synes som om skråningen er i bevegelse, og det bør nøye vurderes hvordan denne kan stabiliseres. Det bør gjøres jevnlig kontroll/ettersyn og måling av hvorvidt siget i byggegrunnen er aktivt. Inntil stabiliserende tiltak er gjennomført, bør skråningen overvåkes. For detaljer om overvåking av bygning og skråning, se kapittel 10.

NIKU anbefaler at det lages en konkret plan for bygningen med så detaljert beskrivelse av de enkelte byggearbeidene som mulig, og en plan for hvordan bygningen bør håndteres fremover. Dette gjelder for alle bygningene, men vil være spesielt arbeidskrevende for hovedbygningen ettersom den er svært sammensatt og dessuten av en annen størrelse enn de mindre bygningene i tunet.

Grunnleggende bygningsvernprinsipper bør være viktige føringer for en slik plan (se kapittel 10).

39 Kilde: John Myerscough (e-post til NIKU 31.10.2016).

40 I følge John Myerscough (e-post til NIKU 31.10.2016) skal overflater være strippet av Astrupfamilien på 1970- tallet. I første etasje rom 6, soverom, er det gjenbrukt panel som er malt i ulike farger. Dette kan stamme fra ulike rom i bygningen.

(37)

37

Inventaret

Inventardelene i hovedbygningen er hovedsakelig fra Nikolai Astrups tid. De er generelt i god stand og har hovedsakelig vanlig bruksslitasje med unntak av en skuvseng og et skap i 2. etasje med skader i form av insektangrep, og et spillebord med omfattende avskallinger i malingslaget.

Møblene er en blanding av innkjøpte antikviteter, arvet og en del møbler var fra loft hos «uvitende folk» (Sunnmørsposten 29.9.1934). I rommene finnes Engels tekstiler, åkler, vevde duker og filleryer.

Flere rom har antikke bruksgjenstander og enkelte skulpturer.

2.5 Konstruksjon

Hovedbygningens grunnmur og fundamenter er som resten av bygningen; satt sammen av mange ulike deler i form av mindre enkeltbygninger som er flyttet og tilbygg til hovedstrukturen. Foto:

Siv Leden, NIKU 2016

Pilen på fotoet antyder området der det har oppstått en sprekk mellom grunnmuren og grunnen foran/på nordsiden av hovedhuset. Foto: Siv Leden, NIKU 2016

Eksempel på grunnmur under hovedbygninger, her under tilbygg mot øst. Foto: Anne-Cathrine Flyen, NIKU 2016.

Eksempel på liten setningssprekk i grunnmuren under hovedbygninger, her i det nordøstre hjørnet. Foto: Anne- Cathrine Flyen, NIKU 2016.

(38)

De forskjellige konstruksjonene blir synlige når det utføres reparasjonsarbeider og panel og listverk tas ned. Foto: Anne- Cathrine Flyen, NIKU 2016.

På Astrups atelier er det tydelig å se hvordan de enkelte delene av bygningen er forsøkt sammenføyd slik at det kunne bygges et tak over. Foto: Siv Leden, NIKU 2016

Lafteknutene er synlige inne i veggen. Foto: Anne-Cathrine Flyen, NIKU 2016.

Det er også tydelig at det til tider har vært store lekkasjer som har brutt ned både undertak og takbjelker. Foto:

Anne-Cathrine Flyen, NIKU 2016.

Bygningsdel Beskrivelse Tilstand og tiltak

Grunn og

fundament Hovedbygningen er satt sammen av mange bygninger og bygget på i flere etapper. Det er derfor sannsynlig at det forekommer flere typer

fundamentering og det er også sannsynlig at disse står delvis uavhengige av hverandre. Dette er likevel ikke undersøkt grundig da det finnes lite dokumentasjon på

bygningsmassen og tekniske tiltak. Det er heller ikke gjennomført

undersøkelser av grunn eller fundamenter. Hovedbygningen står

Det er oppstått en sprekk mellom

grunnmuren og grunnen foran hovedhuset.

Denne sprekken er spesielt synlig i nord- østre del av fasaden. Dette tyder på at det er bevegelser i massene under bygningen.

Bevegelsene kan skyldes vannpåkjenning fra tunet, men det kan også skyldes at selve skråningen er i bevegelse.

Deler av muren er pusset med

sementholdig mørtel. Det er enkelte mindre setningssprekker i pussen, spesielt tydelig er en sprekk ved nordøst-hjørnet. Dette er samme sted der det er oppstått en sprekk i

(39)

39

tilsynelatende på en høy kjellermur som går under mesteparten av huset.

Imidlertid fortaper muren seg inn mot grunnen som skråner sterkt mot syd.

Synlige deler av muren er utført i gråstein, dels pusset, dels upusset.

Enkelte synlige reparasjoner og gjenmuringer er utført med blokkmaterialer. Pussen er

sannsynligvis sementholdig, men det er ikke tatt prøver av pussen for nærmere undersøkelser.

grunnen mellom bygningen/muren og grunnen inntil bygningen. Sprekken er ikke stor og alvorlig, men ser ut til å være av relativt ny dato

Bæresystem Den sammensatte bygningsmassen er komplisert å avlese. Hovedbygningen er dels satt sammen av eldre bygninger og dels av tilbygg. Enkelte deler er utført i laftet tømmer, så som den gamle Nilsstova i den sørøstre delen.

Andre deler av bygningen er utført i maskinlaft og tilbygget i øst er dels utført med reisverk.

Over bygningens enkelte deler spenner saltak og pulttak.

Ettersom NIKU ikke gjennomførte noen avdekking av konstruksjonene har det ikke vært mulig å kontrollere tilstanden på alle bærende konstruksjoner. Det er likevel mulig å se at deler av vegger og tak har hatt stor vannbelastning både fra nedbør (vegger og tak) og fra innsig fra tunet (vegger). Dette kan ha påvirket bærende konstruksjoner. Innvendig er det også mulig å se på deler av takkonstruksjonen over atelieret. Denne konstruksjonen bærer også preg av stor vannbelastning, og også av at den er sammensatt. Inn mot pipestokken var det for eksempel både råteskader i bjelker og en takbjelke som hang i løse luften. NIKU har heller ikke klart å skaffe oversikt over utskiftingsarbeider som har pågått i regi av de tidligere eierne og av kommunen grunnet manglende

dokumentasjon. Det kan derfor hende at det allerede er utført reparasjoner i veggene. NIKU anbefaler at det gjøres et arbeid med å forsøke å skaffe

dokumentasjon på hva som har skjedd etter at kommunen overtok. Videre anbefaler vi at det foretas en grundig gjennomgang av taket, spesielt av selve takkonstruksjonen.

Dersom det er gjort arbeider på

taktekkingen i nyere tid, er det mulig at lekkasjer er under kontroll. Dersom dette ikke er gjort bør tekkingen byttes.

(40)

2.6 Eksteriør

Også takflatene bærer preg av sammenbygging og tilbygging. Spor etter lekkasjer i tak og vegger inne i de forskjellige rommene viser at vannet har tatt seg inn flere steder i de mangslungne takflatene. Foto: Anne-Cathrine Flyen, NIKU 2016.

(41)

41

Sørfasade

Bygningsdel Beskrivelse Tilstand og tiltak

Tak Dels pulttak, dels saltak. Alle tak

er tekket med torv. De innvendige undersøkelsene viser at det er eller har vært mange mindre lekkasjer. Dette er synlig gjennom rennemerker nedover vegger og fuktskjolder i tak. Manglende

dokumentasjon gjør det vanskelig å få oversikt over når de enkelte takflater har vært reparert, og om de har vært

reparert. NJBL opplyser at de har en del dokumentasjon om dette. Dette må det skaffes en oversikt over. Deretter bør alle tak ettersees. De tak som ikke har vært reparert/lagt om i løpet av de siste år bør tas opp slik at undertaket kan sjekkes og ev. repareres, og deretter tekkes på nytt.

Det er enkelte torvhaldskroker som er sterkt svekket av råte. Disse bør byttes.

Tak over den lille «svalgangen» bør kontrolleres, her kan det være skader.

Vegger Panel, liggende. Panelet er værslitt. Det er av litt forskjellig alder på de forskjellige flatene, og har åpenbart vært skiftet i forskjellige

etapper. Det er mye begroing/grønske på nedre del av panelet, spesielt gjelder dette for området under «låvebrua». De nederste bordene på Nilsstova er også

(42)

begrodd med lav. Dette er et fuktig område inn mot skråningen i bakkant, og området har dessuten vært sterkt

belastet med vann fra skråningen som har rent inntil og innunder bygningen.

Veggen/området bør overvåkes slik at man unngår ytterligere nedfukting.

Dersom det ikke er utført reparasjoner på veggen i senere tid, bør denne åpnes og undersøkes. Her kan være råteskader i tømmeret.

Vinduer Trevinduer i litt forskjellig utførelse. For detaljert beskrivelse: se kapittel 2.7 Interiør innen de enkelte rom.

Enkelte av vindusomrammingene er sterkt fuktbelastet, det gjelder spesielt vinduene i gavlen på begge sider av inngangsdør i 2. etasje og vinduene under

«låvebrua». Ved vinduet under låvebrua er det råteskade, og denne kan ha gått videre inn i veggen. Det mangler vannbord på vinduene, og dette gjør spesielt nedre del utsatt for vann/nedbør som slår inn mot treverket. Dette er synlig på nedre deler som er begrodd med grønske. Det bør undersøkes hvorvidt det har vært noen omramming/vannbord rundt disse vinduene. Og det bør vurderes å sette dette opp selv om det ikke skulle være historisk belegg for det. Slik kan man bevare mer originalt materiale/vinduer.

Vi hadde ikke tilgang til taket, og vinduet i atelieret ble ikke undersøkt fra utsiden.

Innvendig er det tydelig at viduet er fuktbelastet da det står nesten helt ned og inntil torvtaket. Det bør etableres en fuktsperre mellom torv og nedkant vindu.

Dører Hovedinngangsdør i 1. etasje.

Inngangsdør: labankdør, malt.

I 2. etasje: Ytterdør er doble dører: begge er labankdører.

For detaljert beskrivelse: se kapittel 2.7 Interiør innen de enkelte rom.

Trapper, balkonger

etc. Ei bru løper fra skråningen og

rett inn til dør i 2. etasje. Brua er lagd av Nedre Jølster Bilelag i 2014. Den er en kopi av den som var der før.

Annet

(43)

43

Vestfasade

Tak Dels pulttak dels saltak. Alle tak

er tekket med torv. Se beskrivelsene under Sørfasade.

Vegger Panel, liggende. Også her er det panel av forskjellig alder.

Panelet på det fremstikkende gavlpartiet kan være isolert.

Dører Inngang til kafe i kjelleretasjen. Nyere dør.

Trapper, balkonger etc.

Annet

(44)

Nordfasade

Vegger Panel, liggende. Panel av litt forskjellig alder.

Dører Dør inn til kjeller i kjellerytervegg.

Annet

(45)

45

Østfasade

Vegger Panel, liggende. Også her panel av litt forskjellig alder på de forskjellige delene. Et hull i nedre del av kjellervegg er bare delvis tettet igjen.

Dette bør tettes ordentlig.

Dører Ingen dører.

Annet

(46)

2.7 Interiør

På de neste sidene følger detaljregistrering av de enkelte rommene.

1. etasje, romnr 1. Stue med trapp til 2.etasje. Orienteringsplan

Befaringsdato 13.-14.6.2016

Historikk

Rommet ble bygget til av Engel Astrup på 1930-tallet.

Foto: Siv Leden, NIKU 2016. Foto: Siv Leden, NIKU 2016.

(47)

47

Himling Bjelker, malt rødbrune. Hvitlasert rupanel. Noe fuktskjolder ved pipeløp og nedover vegg.

Vegger Glatthøvlet tømmer (maskinlaft?), lysblå lasert.

Faspanel rundt og mot trapp, lysblå lasert.

Patinering: Malingen er påført overflatene og deretter strøket av med filler eller pensel.

Brannmur og platet vegg mot rom 2, malt turkis.

God tilstand på vegg.

Brannmuren har enkelte pusskader.

Tiltak brannmur:

Pussutfall i brannmuren repareres med kalkmørtel og retusjeres i brannmurens farge.

Brannmuren fargekodes.

Gulv Rødt belegg (linoleum?).

Dører 2 fyllingsdører med to fyllinger. Kryssfinér i fyllingene, festet med nyere stifter. Glatte dørgerikter.

Vinduer 1 to-ramsvindu med 3 x 3 ruter per fag. Et fag er fastmontert, det andre er hengslet og kan åpnes. Avfaset profil, hvitlasert. Glatt gerikt og vindusgerikt. Vindushaspe og hengsel.

Noe fuktskjolder i karm og nedre del av vindu.

Annet Etasjeovn, støpejern.

(48)

1. etasje, romnr 2. Gang. Orienteringsplan

(49)

49

Himling Avfasede takbjelker, malt mørkegrønn.

Høvlete takbord, malt mørkegrønn.

Vegger Gammelt tømmer mot nord og øst; dette er høvlet mot øst, økset mot nord. Faspanel mot sør og vest samt rundt kott i nordvestre hjørne.

Veggene har en kraftig blå farge.

Noe gamle fuktskjolder i

vinduskarm. Gamle utflyvinshull fra borebille i vinduskarm.

Gulv Gamle, brede gulvbord (ca. 25-35 cm), malt grågrønt. Store, smidde spiker.

Dører Ytterdør: labankdør, malt svartlig. Brede bord.

Mål: H: 184, B: 85. Sekundær dør (H: 175), lavere enn døråpningen og skjøtet på i øvre og nedre kant med horisontale bord. Opprinnelig umalt. Rødmalt under dagens mørke farge.

Rødfargen er malt på de påskjøtte bordene.

Nyere lås, montert over dagens malingslag.

Stabelhengsler, to forskjellige. Den nedre er original, den øvre er skiftet ut. Negativt spor etter det originale hengslet.

Til kjøkken (rom 5): labankdør, brunmalt med svartmalte labanker.

Mål: H: 155, B: 79. Sekundær dør? Låskassen skiftet, nytt treverk felt inn for ny låskasse.

Skjøtt i øvre, nedre og sidekant (oppr. mål:

H: 154, B: 78).

Terskelen er hevet. Rød farge under dagens brunmaling. Bruksslitasje.

Til stuer (rom 1 og 3): fyllingsdører med to fyllinger i hvert dørblad. Rødbrune ramtrær og grønne fyllinger. Lasert/beiset.

Mål dør 2/5: H: 179, B: 86. Stiftehull på ramtre langs fyllingene, tidligere dekket med plate eller tekstil?

Mål dør 2/1: H: 170, B: 75.

Jugendhåndtak? 1920-hengsler?

Til kott: labankdør i samme panel (faspanel) som bodvegg. Bruksslitasje.

Vinduer 2 vinduer, ett på hver side av ytterdøra. Mot øst: To fagsvindu med 2 x 3 vinduer i hvert fag, avfaset midtpost. Mot vest: et noe større vindu, umalt, tofagsvindu med 1 x 3 ruter i hvert fag.

Annet Mjølkiste, skap og flatbrødskap. Sprekk i brannmur. Kan være en liten setningssprekk. Ingen tiltak nødvendig. Men følge med på ev utvikling.

(50)

1. etasje, romnr 3. Stue. Orienteringsplan