Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt
FARTØY:
TIDSROM:
FORMÅL:
OMRÅDE:
PERSONELL:
INSTR.PERS:
GJENNOMFØRING.
TOKTRAPPORT
F/F "Eldjarn".
16. oktober- 17. november 1987.
Polartorskundersøkelser og hydrografi.
Østlige Barentshav.
I. Byr~jedal (til 1/11), O.Gullaksen (til 1/11), L. Midttun, T. Manstad, E. Sælen (fra 2/11), Ø. Østensen.
T. Mørk, A. Romslo.
Fig. 1 viser kursnett med stasjoner. Toktet startet fra Øst-Finnmark, med kurs for området nord av Novaja Semlja. Fra iskanten, som første gang ble påtruffet ved posisjon 77°N og 53°Ø, gjennomførte en øst-vest kurser sydover til sydkant av Novaja Semlja.
Ved siden av å kartlegge forekomster av polartorsk i den østlige delen av Barentshavet som en fortsettelse av flerbestandstoktet, kartla en også områder med spesiell lav temperatur og høyt saltinnhold i bunnvannet.
Til prøveinnsamling og identifisering av registreringene ble det ialt utført 27 bunntrålstasjoner og 49 pelagiske trålstasjoner (Svensk sildetrål). For hydrografiske observasjoner ble det utført 126 stasjoner med CTD- sonde.
Ekkolodd, tilkoblet datamaskin for integrering, ble kjørt med følgende innstillinger:
Svinger Område Puls lengde TVF/Attuneatur Båndbredde
Instrumentkonstant
8°
X8°
O - 250m + 250 - 500m 1,0 ms
20 log R -10 dB 3,3 Khz
(Cix4n) 0,18
Ekkogrammene ble gjennomgått to ganger daglig og integratorverdiene fordelt på bl.a. polartorsk og lodde. For mengdeberegning ble benyttet dataprogram hvor tetthetskoeffisientene (CFverdiene)som ble brukt var henholdsvis:
46 106 -2 18
2, X X L •
2,00 X 106
X L-1•91 for polartorsk og for lodde
RESULTATER
Polartorsk. Svake forekomster av polartorsk ble registrert over størstedelen av det undersøkte området, med bare få steder hvor konsentrasjonene var av nevneverdig betydning. De beste forekomstene ble funnet øst for 46°0 langs 73° 30'Nd og i mindre omfang nord av Skolpenbanken ved poslSJOn 72° N 37
Ø
(Fig. 2-5). Utbredelsen, som strakte seg fra Novaja Semlja og vestover i Barentshavet, var klart avgrenset mot syd og nordøst.Registreringene av polartorsk ble beregnet til 163 000 tonn biomasse, tilsvarende 13.3 x 109 individer. I Tabell 1 er det akustiske estimatet fordelt på årsklasser og lengdegrupper.
Både 1985- og 1986-årsklassene ble vurdert som sterke årsklasser på 0-gruppestadiet, og det var disse årsklassene som ble funnet i størst antall på toktet. Ettåringene dominerte således med 66% totalt i antall, mens toåringene utgjorde 22% av forekomstene. Tre år gammel fisk og eldre ble bare funnet i liten grad i prøvene, og da helst i bunn trålfangstene.
Lengdefordeling for hver årsklasse og totalt er vist på Fig. 6, og aldersfordeling fra områdene henholdsvis nord og syd for 73° N, med gjennomsnittsverdier av lengde og vekt, er vist på Fig. 7.
Fangstene av polartorsk var for det meste svært dårlige, og bare i de to områdene med høyeste konsentrasjoner var de noe bedre. Beste fangst, 460 kg pr. time fikk en nord for Skolpenbanken (Pos.72° 20'N 36°26'0), og ellers ved Novaja Semlja (Pos.73° 29'N 36°26'0) 120 kg pr time.
O-gr. polartorsk ble observert i en rekke av trålfangstene, spesielt i den østligste delen av området (Fig. 8). Langs de to sydligste kursene o , o ,
(langs 70 30 N og 71 00 N} lengst øst ved Novaja Semlja, var det tildels også meget gode registreringer av O-gr. polartorsk.
Lodde. Bare svake registreringer av lodde ble observert. Den sto meget spredt over store deler av området, og bare mot øst ble utbredelsens avgrensning klarlagt (Fig. 9-11).
Akustisk ble lodderegistreringene beregnet til en tonn, tilsvarende 20,8 x 109 individer (Tabell dominerte og utgjorde 51 000 tonn av biomassen. I mer enn 97% for hele det undersøkte området.
sammensetningen av bestanden henholdsvis nord og litt større innslag av toåringer i syd enn i nord.
biomasse på 56 700 2). Ettåringene antall utgjorde de Fig. 12 viser sør for 73 N, med o
Lengdefordeling, både totalt og for hver årsklasse, er vist på Fig.
13, hvor ettåringene rangerer fra 6.5 til 12,0 cm med toppunnkt på 8,5 cm.
Hydrografi. Horisontale temperaturfordeling i overflaten, 50, 100, 200 m og ved bunn er vist på Fig. 14 - 18. Tungeformede utbuktninger av isotermene angir effekten av varmtvannsinnstrømmningen fra vest.
Strømmen kommer inn til det undersøkte området i sydvest og fortsetter nordover vest for Novaja Semlja-banken. Underveis avtar temperaturen som følge av avkjøling til atmosfæren og tilblanding av kaldere vannmasser.
De kalde vannmassene dannes om vinteren. Spesielt over bankområdene
Sentralbanken og Novaja Semlja-banken blir vannmassene sterkt avkjølt om vinteren og når frysetemperatur med påfølgende isdannelse. Kartert over bunntemperaturen {Fig.
18)
viser frysetemperatur over Sentralbanken (74°N 37°0) og i et bassengområde ved Novaja Semlja omkring 75°N. Dette er vann som synker ned fra grunnbankene der det om vinteren foregår dannelse av vann med høy saltholdighet og tetthet(Fig.
19
og 20). Vann fra dette området tilblandes vannmassene i den nordgående Novaja Semlja-strømmen som derfor etterhvert får noe økende tetthet i de dypere lag.Fig. 21 viser temperatur, saltholdighet og tetthet i et øst-vestgående snitt langs 74°N. De omtalte kaldtvannsområdene med relativ høy saltholdighet og tetthet {crt) over Sentralbanken og ved Novaja Semlja kommer klart fram i snittet, likeledes effekten av den nordgående Novaja Semlja-strømmen med noe høyere temperatur og lavere saltholdighet og tetthet.
Bergen, januar
1988
Terje Manstad Lars Midttun
Tabell
1.
Akustisk estimat av pola:~orsk i østlige Barentshav, oktober/november1987.
Antall x10 .
Biomasse i1000
tonn.Lengde Aldersgrupper Total
(cm)
1 2 3 4 5
antall Biomasse8.0 145 145 .4
.5 232 232 1.0
9.0 593 593 3.1
.5 1088 1088 6.7
10.0 1596 1596 11.3
.5 1840 20 1860 15.7
11.0 1698 117 1815 17.4
.5 920 187 1107 12.1
12.0 414 304 8 726 8.9
.5 173 279 60 512 7.2
13.0 32 404 105 541 8.5
.5 8 356 119 483 8.6
14.0 393 217 6 616 11.9
.5 310 168 478 10.4
15.0 267 203 2 472 11.1
.5 144 184 17 345 8.6
16.0 79 210 5 294 8.0
.5 35 128 163 4.9
17.0 27 51 78 2.5
.5 5 17 11 33 1.2
18.0 46 9 55 2.2
.5 5 4 9 .4
19.0 6 1 7 .3
.5 8 8 .4
20.0 3 3 .2
.5 3 3 .o
21.0 1 2 3 .2
.5 2 2 .2
Antall
8739 2927 1527 67 4 13264
Biomasse
72.1 52.4 36.3 2.2 .3 163.2
l(cm)
10.7 13.7 15.2 17.3 21.5 11.9
v{ml)
8.2 17.9 23.7 33.3 73.5 12.3
Tabell
2.
Akustisk estimat av lodd~6
i østlige Barentshav, oktober/november1987.
Antall x10 .
Biomasse i1000
tonn.Lengde Aldersgrupper Total
(cm)
1 2 3
antall Biomasse6.0
.5 888 888 .9
7.0 1878 1878 1.9
.5 1515 1515 1.5
8.0 2115 2115 3.6
.5 4007 4007 9.2
9.0 3951 3951 10.2
.5 2775 51 2826 8.8
10.0 1315 1315 4.7
.5 617 67 684 3.3
11.0 716 716 3.7
.5 267 39 306 1.9
12.0 271 56 327 2.4
.5 15 20 35 '.3
13.0 51 51 .7
.5 65 65 .8
14.0 8 37 13 58 .8
.5 5 9 14 .2
15.0 15 19 34 .7
.5 17 17 .4
16.0 29 29 .7
Antall
20338 435 58 20831
Biomasse
51.0 4.7 1.0 56.7
l(cm)
9.0 12.6 15.1 9.1
v(ml)
2.5 10.7 18.1 2.7
76"T---,
6 Pelagisk t d l
n• o 6unntrll
C TO-sonde
!o• ]4• ]8"
,,.
so•Fig. 1. Kursnett med stasjoner for F/F "Eldjarn" 16.10-17.11 1987
54° se• '2.
18~·---~
,.,.
75°
71.
n•
71°
Fig. 2. Beregnet tetthetsfordeling av 1 år gammel polartorsk, t/n.mil2
7a'T ---~
77'
75'
l
/
74'
·CJ/.
7:f-
Fig.
3.
Beregnet tetthetsfordeling av 2 år gammel polartorsk, t/n.mil2•78'~---
".
75'
74'
n•
71'
30' 34'
Fig.
4.
Beregnet tetthetsfordeling av 3 år gammel polartorsk, t/n.mil278'-r-' ---~
o-
1 o
~
z X
"
7S'
1f.
Fig.
5.
Beregnet tetthetsfordeling totalt av polartorsk, t/n.mil2•2,0
1,0
Fig.
6.
Lengdefordeling, polartorsk.--- I gr
····-·-····-·· llgr
--- m gr ---Total
15 20 cm
1a'T---~
77'
75•
a: 1 2 3 4
74. p: 64.1 22.5 12.7 o. 7 l: 10.5 13.5 15.0 17.3 V: 8.0 16.9 22.4 33.3
73! .
a: 1 2 3 4 5
n• p: 69.5 21.1 9.2 0.1 0.1
l: 10.9 14.3 15.9 16.8 21.5 V: 8.8 20.1 27.5 33.2 73.5
lo• 34.
Fig.
7.
Polartorsk-parametre i områdene brukt i det akustisk estimat.a) alder, p) prosent, l) gj.snittslengde, v) gj.snittsvolum.
76'T---~
77'
76' o A
o A A o
75' A AD A A
A A O A
74' A A A A
l;
dJ 00
73' l; l; o A A
l; o l; l; o
12. l; l; l;. l; o A
l; l;
l;
o oLU o l; o o
6 6 l;
71' o 6 o
6 6 o
30' 34'
Fig.
8.
Trålstasjoner med observasjoner av O-gr. polartorsk; fyllte symboler.78'T---~
77'
7S'
74'
7:f.
n•
". ' (
Fig.
9.
Beregnet tetthetsfordeling av 1 år gammel lodde, t/n.mil2•u·y---~
77'
7S'
n•
,,.
)0' )4'
Fig. 10. Beregnet tetthetsfordeling av 2 år gammel lodde, t/n.mil2•
76°
... -.. \
_ _ _ .... l
o l
7S0
l l
~ ,,.
7f.
o
n•
,,. '(
.~
Jo• )4. so
Fig. 11. Beregnet tetthetsfordeling totalt av lodde, t/n.mil2 •
f l l l
~
54° sø·
1e·T ---~---~
76°
75•
a: 1 2 3
74. p: 99.2 o. 7 0.1
l: 9.0 11.2 15.0 V: 2.4 7.7 17. 1
73 • .
a: 1 2 3
p: 96.4 3. 1 0.4
n• l: 9.0 12.8 15.1
V: 2.6 11.2 18.3 n·
Fig. 12. Lodde-parametre i områdene brukt i det akustiske estimat.
a) alder, p) prosent, l) gj.snittslengde, v) gj.snittsvolum.
4,0
\
\
\
- · - · - Igr
\
... n gr
\
---ill gr
Total
3,0
\\
\
\
\
\
o-
2,0
l \ o
"l"""- \ z X
\
\
1,0
Em
Fig.
13.
Lengdefordeling, lodde.30. 35' 40' 45' 50' 55'
77'
foc
OM-1..__)
76'
75°
74'
73'
Fig.
14.
Temperaturfordeling, t° C, i overflaten.30' 35° 45' so• 55'
77'
76°
75°
74'
71°
Fig.
15.
Temperaturfordeling, t° C, i50
m dyp.77. to ( 100M 14
76°
f
-1 -1
75'
74'
73'
72'
71°
Fig. 16. Temperaturfordeling, t° C, i 100 m dyp.
30 o 35' soo 55'
- 76°
75°
74'
n•
71'
Fig. 17. Temperaturfordeling, t° C, i 200m dyp.
15
-1
. 77'
toe BUNN
-1
..
-
...L-,
76°
~~1
75° -1,5 -1
74'
72'
71'
Fig.
18.
Temperaturfordeling, t° C, ved bunn.LO' ~s· so• 55'
S 0/o BUNN 34,95
V
73°
72'
Fig.
19.
Saltholdighetsfordeling, S 0/00 , ved bunn.
Jo•
77 o
76°
75°
73"
n•
,,.
70°
35°
irf t BUNN
27,9 27,8 27,
7---..__
w• so•
28,1
' ' ...
27,7
Fig. 20. Tetthetsfordeling, a, ved bunn.
ss•
28,1
LO 37°
ST. NO. 1370 43°
1373 51°
1377 NOVAJA ZEMLJA 0~----~~----~--~~---~----~----~~--~~---~
100
200
300
34,7 34,6 34,5 3 ,3
~
100 3 4 , 8 - - - ----
34,9
a::
UJ f- UJ l : 200 a. >- o
300
o
100
~~
27,9 /28,0 28,0 /
~ /28,1
200
/yl
300
LO 37°-LO 51" l B.N 74° 4-5 NOV. 1987 "ELDJARN"
Fig. 21. Fordeling av temperatur, saltholdighet og tetthet i snitt langs