Spanskesyken i USA og raseforskjeller i sykelighet, dødelighet og letalitet: Et dypdykk i litteraturen

Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for USN handelshøyskolen Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap – Mastergradsavhandling Studieprogram: Lektorutdanning i historie Høst 2019

Helene P. Økland

Spanskesyken i USA og raseforskjeller i sykelighet, dødelighet og letalitet

Et dypdykk i litteraturen

1 av 120 Universitetet i Sørøst-Norge

Fakultet for USN handelshøyskolen

Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap Postboks 235

3603 Kongsberg http://www.usn.no

© 2019 Helene P. Økland

Denne avhandlingen representerer 60 studiepoeng

2 av 120 Sammendrag

Spanskesyken var en verdensomspennende influensapandemi som spredde seg hurtig og med høy dødelighet. Omkring 675 000 mennesker døde som følge av sykdommen i USA, og det var svært få områder som forble uberørte. I 2003 fastslo historikeren og geografen Alfred W.

Crosby at afroamerikanerne i USA så ut til å ha lavere sykelighet og generelt mindre fatale utfall av spanskesyke enn de hvite, høsten 1918. Bakgrunnen for dette var, ifølge Crosby, at afroamerikanerne hadde hatt større eksponering for en mildere pandemibølge av spanskesyke om sommeren 1918. Under andre epidemier var det vanlig at de mest vanskeligstilte i

samfunnet ble rammet i større grad enn de som var bedre stilt i samfunnet. På denne tiden var USA preget av segregering og diskriminering av afroamerikanere. De opplevde

undertrykkelse, vold og rasisme, og befant seg generelt nederst på den sosiale rangstigen.

Dermed var det på et vis forventet at de skulle vært mest preget av spanskesyken, ut fra

allmenne forestillinger om sosial ulikhet i helse. Det ser ut til at det ikke var det som skjedde.

I denne masteroppgaven er det påstanden til Crosby jeg har undersøkt. Ved å bruke

forskjellige typer data har jeg vært i stand til å skape et helhetlig bilde over situasjonen, og forsøkt å besvare spørsmål som oppstår i forbindelse med funnene. De ulike typene data jeg har undersøkt omfatter observasjoner fra militærleirer i USA, og Europa som sammenligning.

Jeg har også studert informasjon om influensadødelighet blant forsikringstakere, «hus til hus»

-spørreundersøkelser og befolkningsdata med informasjon fra fødsels- og dødsregistre.

Fra disse dataene har jeg hentet ut informasjon om influensasykelighet, influensadødelighet og hvor stor prosentandel av de syke som døde. Disse tallene var på forhånd delt inn basert på rasetilhørighet (svart og hvit) som jeg har fortolket som uttrykk for sosial status. Da jeg slo sammen resultatene viste det seg at sykeligheten var lavere blant afroamerikanerne enn blant de hvite. Det viste seg også at i løpet av oktober og november 1918 var dødeligheten høyere blant de hvite enn for afroamerikanerne. Derimot viste det seg at det var en høyere

prosentandel av de syke afroamerikanerne som døde av spanskesyken, enn av de syke hvite.

Videre i oppgaven har jeg diskutert, og i så stor grad som mulig, forsøkt å sammenfatte mulige årsaker bak dette.

3 av 120 Forord

Jeg vil først starte med å takke hovedveileder Ole Georg Moseng. Takk for god støtte og veiledning gjennom dette året. Takk for gode ideer og innspill, og for gode samtaler på veiledninger. Jeg har hatt stort utbytte av veiledningstimene og takk for at du har vært en god diskusjonspartner. Det har vært til stor hjelp at du kommer med innfallsvinkler og forslag som jeg ikke hadde kommet på selv. Jeg vil også si takk for at du fikk kontaktet meg med

biveileder Svenn-Erik Mamelund.

Jeg vil også rette en stor takk til Svenn-Erik Mamelund, som uten å nøle sa seg villig til å fungere som biveileder, og som i praksis har tatt på seg et større ansvar enn en biveileder egentlig har. Takk for at du har vært tålmodig, og for godt samarbeid, både på masteren og artikkelen vi i løpet av prosessen skrev sammen. Uten Mamelund sin hjelp hadde jeg ikke funnet alt kildematerialet eller hatt denne vinklingen på oppgaven. Takk for ditt engasjement og støtte gjennom dette året.

Videre vil jeg takke venner og familie for all støtte underveis i prosessen. Jeg vil også takke klassen min som har vært diskusjonspartnere og gode å ha i utfordrende perioder. Det har vært fint å ha vært gjennom dette sammen. Takk for fem fine år. Til slutt vil jeg takke

samboeren min Joakim som har vært en stor støtte gjennom hele prosessen. Takk for all hjelp til å lese gjennom og å diskutere underveis.

4 av 120

Innholdsfortegnelse

Kapittel 1: Introduksjon... 6

1.1 Tema ... 6

1.2 Bakgrunn for valg av tema ... 9

1.3 Problemstilling... 10

1.4 Faglig avgrensing... 10

1.5 Begreper... 11

Kapittel 2: Historisk kontekst ... 14

2.1 Historisk bakgrunn... 15

2.1.1 USA ... 15

2.2 Spanskesyken... 16

2.2.1 Spanskesyken i USA ... 18

2.3 Sosiale kår – et segregert samfunn ... 24

2.3.1. Arbeid og diskriminering i offentlig sektor... 24

2.3.2 Migrasjon fra sør til nord – håpet om en bedre tilværelse ... 25

2.3.3. Segregering i militæret ... 25

2.3.5 Svartes helsetilbud... 26

2.3.6 Afroamerikanerne og spanskesyken... 28

Kapittel 3: K ildematerialets styrker og svakheter, beskrivelser og resultater ... 29

3.1 Kildematerialets styrker og svakheter ... 31

3.1.1 Forsikringsdata: Spanskesyken blant lønna arbeidstakere ... 32

3.1.2 Militærdata: Undersøkelser av forholdene i militærleirer... 33

3.1.3 Surveyundersøkelser: Spørreundersøkelser om spanskesykens innvirkning i sivile hushold ... 34

3.1.4 Befolkningsdata: Offisielle helse- og befolkningsstatistikker, nasjonale fødsels- og dødsregistreringer ... 36

3.2 Kildematerialets beskrivelser... 37

3.2.1 Spanskesyken blant lønna arbeidstakere ... 37

3.2.2 Spanskesyken i amerikanske militærleirer ... 37

3.2.3 Influensaepidemien i militærleiren Camp A.A. Humphreys, VA... 40

3.2.4 Forholdene i de amerikanske militærleirene Camp Knox og Camp Zachary Taylor, Kentucky ... 41

3.2.5. Forholdene i Camp Pike, Ark., med fokus på lungebetennelse som en følgesykdom ... 41

5 av 120 3.2.6 W. H. Frost og spørreundersøkelsen av epidemiens herjinger i 11 lokaliteter i USA

... 42

3.2.7 R. H. Brittens videre analyser av spørreundersøkelser gjennomført under spanskesyken, av befolkningen i 12 lokaliteter i USA... 43

3.3 Resultater ... 43

3.3.1 Resultater fra forsikringsselskaper: Spanskesyke blant lønna arbeidstakere ... 43

3.3.2 Spanskesyken i det amerikanske militæret... 61

3.3.3 Spanskesyken blant soldatene i Camp A.A. Humphreys, VA. ... 68

3.3.4 Spanskesyken i militærleirene Camp Zachary Taylor og Camp Knox, Kentucky. Forholdet mellom sykdommen og soldatene. ... 72

3.3.5. Spanskesyke blant soldatene i militærleiren Camp Pike, Arkansas. ... 73

3.3.6 Spørreundersøkelser om spanskesyken i det sivile – resultatene fra Frost sitt arbeid ... 75

3.3.7 Spanskesyken i 12 områder: Brittens funn i arbeidet med spanskesyken... 79

3.3.8 Befolkningsdata... 86

Kapittel 4: Diskusjon: Var de svarte mer eller mindre ramma av spanskesyken? ... 88

4.1 Samla resultater ... 90

4.1.1 Influensa ... 90

4.1.2 Lungebetennelse ... 95

4.1.3 Det store bildet ... 96

4.2 Hva kan ha vært grunnen til lav influensamorbiditet, men høyere mortalitet og letalitet blant svarte? ... 97

4.2.1 Crosbys hypotese... 97

4.2.2 Et uventet funn – hvorfor var det lavere morbiditet blant svarte? ... 98

4.2.3 Et uforklarlig brudd på influensamortaliteten? ... 100

4.2.4 Hvorfor hadde de svarte lavere morbiditet og mortalitet enn de hvite, men ikke lavere letalitet? ... 103

4.2.5 Migrasjonen – en forbindelse til sykelighet? ... 104

4.3 Alternative hypoteser ... 106

4.3.1 Mindre mottakelige for øvre luftveisinfeksjoner ... 106

4.3.2 «Harvesting» ... 107

4.3.3 Utvelging ... 107

4.3.4 Underrapportering ... 108

Kapittel 5: Oppsummering og konklusjon ... 109

5.1 Oppsummering ... 110

5.2 Konklusjon... 113

Litteraturliste ... 116

6 av 120

Kapittel 1: Introduksjon

1.1 Tema

Influensapandemien «Spanskesyken» fra 1918 til 1920 blir regnet som den største i historien, og omfanget av sykdommen var størst siste kvartalet av 1918. Forskere anslår at mellom 50 millioner og 100 millioner mennesker på verdensbasis døde som følge av sykdommen i løpet av et år.¹ Det vil med andre ord si at omtrent en tredjedel av verdens befolkning i samtiden ble smittet av viruset. Spanskesyken var, som nevnt over, en pandemi – en sykdom som spredte seg globalt. I USA tok influensapandemien livet av omtrent 675 000 mennesker.²

Våren og sommeren 1918 var preget av milde influensautbrudd, men disse var ikke svært dødelige og de fleste som ble smittet av influensa denne perioden kom seg igjen. Dette var den første bølgen med spanskesyke som traff befolkningen. Utover sensommeren var det en nedgang av nye tilfeller influensa og det kunne virke som om sykdommen holdt på å

forsvinne. Tvert imot - i september begynte det smått å oppstå nye utbrudd med influensa, før det eksploderte i oktober. Høstbølgen var i gang for fullt. Denne bølgen varte fra

september/oktober til desember 1918. Etter en liten nedgang i insidens, nye tilfe ller av sykdom, steig insidensen igjen i januar. Vinterbølgen var den tredje bølgen og varte fram til mars, men var mildere enn høstbølgen. Ut over våren og sommeren 1919 var det en jevn nedgang i nye tilfeller av influensa, og de verste bølgene var over.

Influensa skyldes et virus, og består av tre ulike typer: A, B og C, der type A er det viruset som er knyttet til pandemier.³ Influensaviruset muterer og endrer seg fra år til år, noe som fører til at immunsystemet vårt ikke gjenkjenner sykdommen når den nye virusversjonen invaderer kroppen.⁴ Dermed oppstår det nye influensaepidemier hvert år. Hadde dette vært et virus som ikke muterte hadde det ikke oppstått influensaepidemier slik vi kjenner de i dag vi kunne ha utviklet immunitet mot viruset. I dag har vi influensavaksiner som blir basert på influensavirus som sirkulerte på sørlig halvkule, når det er vinter der, men sommer på

1 Svenn-Erik Mamelund, «Spanish Influenza and beyond: The case of Norway», (Doktorgradsavhandling, Universitet I Oslo, 2004), s. 1

2 Siddharth Chandra, Julia Christensen, Svenn-Erik Mamelund, & Paneth Nigel. "Short-term Birth Sequelae of the 1918-20 Influenza Pandemic in the United States: State-Level Analysis." American Journal of Epidemiology 187, no. 12 (2018), s. 3.

3 Svenn-Erik Mamelund, «Spanskesyken i Norge 1918-1920. Diffusjon og demografiske konsekvenser», (Hovedfagsoppgave, Universitetet i Oslo, 1998), 21.

4 Aronsen et.al. Repeter! Sykdomslære 1, (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2010), s. 158.

7 av 120 nordlige halvkule. Stort sett endrer ikke influensaviruset seg så radikalt at vaksinen ikke har effekt, men den vil ikke gi oss hundre prosent beskyttelse.

Kroppen vår har et infeksjonsforsvar som skal kunne gjenkjenne og ødelegge

mikroorganismer, virus og bakterier, som prøver å trenge inn i cellene våre.⁵ Dette systemet er det som fører til at vi kan bli immune, resistente, mot sykdommer. Forsvarssystemet er

fleksibelt og har en evne til å tilpasse seg de utfordringene som skulle dukke opp.

Infeksjonsforsvaret er delt inn i to deler: den uspesifikke resistensen og den spesifikke resistensen.⁶

Den uspesifikke resistensen kan beskrives som medfødt infeksjonsforsvar.⁷ Mennesket er naturlig resistent overfor visse mikroorganismer. Genetikk spiller inn på den uspesifikke resistensen, og den kan være forskjellig fra individ til individ. Miljøfaktorer påvirker også resistensen. Underernæring og mangelsykdommer, for eksempel vitaminmangel, svekker motstandskraften i kroppen. Dermed kan krig og fattigdom gi økt risiko for spredning av - og økt sårbarhet for infeksjonssykdommer.⁸ Den uspesifikke resistensen er rettet mot alle

inntrengere, og behøver ikke å ha hatt tidligere kontakt med den angripende mikroorganismen.⁹

Den spesifikke resistensen betyr at man har en spesifikk infeksjonsimmunitet.¹⁰ Individet er da ikke mottakelig, altså immun, mot en bestemt mikroorganisme. For eksempel slik det er med meslinger – har man hatt det en gang er kroppen immun for denne bestemte sykdommen resten av livet. Man kan utvikle langvarig immunitet mot enkelte mikroorganismer, som meslinger, men den spesifikke immuniteten kan være svak og kortvarig overfor andre mikroorganismer. Influensaviruset er et eksempel på en slik mikroorganisme.¹¹ Den spesifikke resistensen er avhengig av tidligere kontakt med den inntrengende

mikroorganismen for å fungere.¹²

Normalt blir ikke influensaepidemier så omfattende at de sprer seg globalt, slik som spanskesyken gjorde, men opp gjennom historien har det vært flere verdensomspennende

5 Tor Lea. Immunologi og immuniologiske teknikker (Bergen: Fagbokforlaget, 2006), s. IV-V.

6 Rolf Schøyen. Mikroorganismer og sykdom. Lærebok i mikrobiologi og infeksjonssykdommer for helsepersonell. (Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2011), s. 118.

7 Ibid, s. 119.

8 Ibid.

9 Ibid, s. 118.

10 Ibid, s. 127.

11 Ibid.

12 Ibid, s. 118.

8 av 120 influensapandemier. Disse har oppstått 3-4 ganger hvert århundre siden 1500-tallet. En av dem som oppstod før spanskesyken i 1918, var den russiske influensa. Den russiske influensa dukket opp i 1889 og spredte seg raskt over hele verden.¹³ Influensapandemien var den første pandemien som oppstod i en globalisert verden. På denne tiden var det flere og lengre

jernbaner enn tidligere, i tillegg til at det tok mindre enn seks dager med båt for å krysse Atlanterhavet. Influensapandemien nådde høydepunktet sitt i USA 70 dager etter at den hadde sitt høydepunkt i St. Petersburg. Letaliteten (hvor mange som døde av de syke) varierte fra 0,1

% til 0,28 %, en tidel av letaliteten for spanskesyken i 1918. Forskere har spekulert om de som opplevde den russiske influensa i 1889, og sesonginfluensa både før og etter 1889, utviklet en form for resistens mot spanskesyken, og at dette kan være en grunn til at eldre ikke ble rammet like hardt som det var forventet.¹⁴ Mamelund (2011) trekker fram ulike teorier om hvorfor det var høyere sykelighet og dødelighet blant unge voksne enn blant de eldre under spanskesyken i 1918. Den første går ut på at viruset var for virulent for immunsystemet til unge voksne, den andre antyder at det var mangelfull immunitet i de som var yngre enn 30 år, og at de over 30 år hadde en pre-eksisterende immunitet som følge av at de hadde blitt

eksponert for lignende virustyper tidligere i livet.¹⁵

Det som er vanlig under infeksjonssykdommer, som influensa, er at de samfunnsgruppene som har dårligst helse, dårligst medisinsk tilsyn, og lever under problematiske hygieniske miljøer - og i generelt fattigere kår - er de som er mest utsatt for smitte. På begynnelsen av 1900-tallet oppstod uventa sammenhenger mellom influensa og etnisitet. I samtiden var afroamerikanerne en samfunnsgruppe som ikke skåret bra på de nevnte variablene over, ikke på grunn av hudfarge, men fordi sammenhengen mellom etnisitet og dårlige levekår var sterke. Etnisk tilhørighet, ut fra sosial struktur, sa noe om hvor gode eller dårlige levekår et menneske hadde. Afroamerikanerne lå lavt nede på den sosiale skalaen, og var dermed en av gruppene i samfunnet som hadde dårligst levekår.

Ut fra alminnelige epidemiologiske tendenser burde spanskesyken rammet afroamerikanerne hardere enn amerikanerne med europeisk opphav, men en rekke studier som ble utført under

13 Alain-Jacques Valleron, Anne Vori, Spohie Valtat, Sofia Meurisse, Fabrice Carrat, og Pierre-Yves Boëlle.

«Transmissibility and geographic spread of the 1889 influenza pandemic» , PNAS, Nr. 19, (2010), s. 8778.

14 Steinar Aas, «Spanskesjuka 1918-1919 – den siste store pandemien» i Årbok for Narvik 2010, red. Museum Nord-Ofoten Museum (Narvik: Museum Nord-Ofoten Museum, 2010), 125.

15 Svenn-Erik Mamelund. "Geography May Explain Adult Mortality from the 1918–20 Influenza Pandemic." Epidemics 3, no. 1 (2011), s. 46.

9 av 120 eller kort tid etter spanskesyken, viser at forholdene var omvendt. Historiker og

samfunnsgeograf Alfred W. Crosby kommenterte i 2003:

Black Americans, locked in a caste of poverty invariably have had a much higher death rate from respiratory disease than whites – except for the period pf the pandemic of Spanish influenza.¹⁶

Dette var altså, ifølge Crosby, den eneste gangen i det 20. århundre at de svarte amerikanerne både hadde lavere morbiditet (sykelighet) og mortalitet (dødelighet), enn de hvite.¹⁷ Det er dette uventede forholdet som ligger til grunn for denne masteroppgaven. Crosby skriver videre:

During fall 1918 the incidence of flu and related fatalities among blacks was lower than for the whites in the army, where both groups had approximately the same treatment, as well as in civilian life, where Afro-American quarters, food, and medical care were clearly inferior to those of Caucasians.¹⁸

I militæret, der tilsynelatende både hvite og svarte skal ha levd under samme militærdisiplin og kontroll, skal det altså ha vært flere hvite enn svarte som ble syke av spanskesyken. Også i det sivile liv var det en tydelig ubalanse mellom den hvite og den svarte befolkningen.

Militæret var forbeholdt menn, men afroamerikanske kvinner var også generelt mindre rammet sammenlignet med de hvite kvinnene. Crosby kommenterte videre: «[…] the

puerperal death rate of black women and the death rate from all causes of all blacks between ages of 20 and 45 years of age were below those of their white counterparts […]».¹⁹

1.2 Bakgrunn for valg av tema

Spanskesyken var en svært omfattende og alvorlig hendelse på verdensbasis. De aller fleste samfunn ble rammet, og det var ingen måte å behandle sykdommen på. I årene 2018/2019 er det hundre år siden sykdommen var et faktum. Det meste av forskningen på spanskesyken gjort i Norge er det samfunnsgeografen og demografen Svenn-Erik Mamelund som har stått for. Forskningen omkring spanskesyken er langt fra uttømmende. De forholdene i USA som

16 Alfred W. Crosby, America’s Forgotten Pandemic. The Influenza of 1918. (New York: Cambridge University Press, 2003), s. 228.

17 Ibid, s. 229.

18 Ibid, s. 228-229.

19 Ibid, s. 229.

10 av 120 avdekker sammenhengene mellom spanskesyken og etnisitet som variabel har i liten grad vært gjenstand for fortolkende forskning.

Forholdene i USA framstår som spesielt interessante å undersøke på bakgrunn av at det skjer et brudd under spanskesyken. Det dreier seg ikke om etnisitet i utgangspunktet. Dårlige sosiale kår ble aldri målt eller gjort rede for i undersøkelsene av sykelighet og dødelighet under spanskesyken, som denne masteroppgaven omfatter. Derimot trekker de fram etnisitet som en variabel i mange tilfeller. Forholdet mellom den svarte og den hvite befolkningen må derfor oppfattes som en form for «proxy», det vil si en variabel som langt på vei kan sies å representere den variabelen som undersøkelsen egentlig omfatter: sosiale kår.

1.3 Problemstilling

Problemstillingen for avhandlingen tar utgangspunkt i Crosbys (2003) påstand om at forekomsten av influensapandemien i 1918 var høyere blant hvite enn svarte i USA.²⁰ Den skal også ta utgangspunkt i, og undersøke, hans påstand om at mange av de svarte ble eksponert for en mild vår – og sommerepidemi, noe som førte til at et flertall av de var immune da den fatale høstbølgen slo til. Med andre ord: tidligere eksponering for et mildere influensavirus kan ha ført til at de svarte utviklet en slags resistens mot det mer aggressive viruset som blusset opp om høsten.

Dermed går videre undersøkelser i denne masteroppgaven ut på å se på om forekomsten av spanskesyken faktisk var høyere blant den hvite befolkningen enn den svarte befolkningen i USA under spanskesykens herjinger. Hvilken rase hadde høyest sykelighet og dødelighet?

Dersom de svarte led mindre av spanskesyken sammenlignet med de hvite, hva kan ha vært årsakene til dette? Hvordan kunne en samfunnsgruppe, som under normale, årlige

infeksjonssykdommer led mest, komme best ut av en infeksjonsepide mi som var den verste verden hadde sett til nå?

I et forsøk på å finne svarene på disse spørsmålene skal resultater fra ulike datasett sammenstilles for å finne mulige sammenhenger og forklaringer.

1.4 Faglig avgrensing

Som tidligere nevnt avgrenses tidsperioden til 1918 og 1919, men år fra 1911 til 1917 er inkludert for å kunne sammenligne ordinære influensa-år (sesonginfluensa) med

20 Alfred W. Crosby, (2003), s. 228-229.

11 av 120 spanskesyken i 1918/1919. Det faglige materialet som blir tatt i bruk tar utgangspunkt i

forskning innen forsikringstakere, soldater i det amerikanske militæret, surveydata som dekker spørreundersøkelser i det sivile og befolkningsdata. Ved å variere på typen data vil det sannsynligvis gi et resultat som kan være generelt gjeldende for befolkningen.

Forsikringsdataene tar utgangspunkt i en artikkel, arbeidet til Lee K. Frankel og Louis I.

Dublin (1919), og dekker lønna arbeidstakere fra USA og Canada, med hovedvekt på USA.

Disse dataene går grundigere inn på mortalitet (dødelighet) per måned gjennom hele den pandemiske perioden, og deler også inn informasjonen basert på kjønn, rase og alder.

Militærdata blir dekket av fire artikler, I. W. Brewer (1918), Deane C. Howard & Albert G.

Love (1920), Baldwin Lucke, Toynbee Wight & Edwin Kime (1919) og Eugene L. Opie, Allen W. Freeman, Francis C. Small & Thomas M. Rivers (1919). Disse artiklene tar for seg informasjon om unge, fysisk og psykisk sterke menn. Ingen kvinner blir dekket i disse dataene da militæret var utelukkende kun for menn. Her blir både sykelighet og dødelighet dekket, fordelt på de to rasene.

Surveydataene blir representert i to artikler, der informasjonen er basert på muntlig innhenting av data fra sivilbefolkningen. W. H. Frost (1920) og Rollo H. Britten (1932) dekker dette materialet. Befolkningsdata blir dekka i tre artikler, men disse artiklene tar kun for seg hele år, i stedet for å gå ned på månedsnivå. Disse gir et overblikk over den generelle befolkningen, og består av arbeidene til Margaret Weden (2007), Edwin O. Jordan (1927) og Thomas A.

Garret (2008).

1.5 Begreper

Morbiditet er et annet begrep for sykelighet og er en viktig måleenhet i datamaterialet for å finne ut hvor stor del av befolkningen som ble rammet av spanskesyken. Sykelighet dekker en sykdoms prevalens og insidens.²¹ Prevalens betyr andelen av en gitt sykdom i en befolkning på et bestemt måletidspunkt, mens insidens betyr antall nye tilfeller av sykdommen i en befolkning innenfor et tidsintervall. Både prevalens og insidens er i denne sammenhengen avgrenset til deler av 1918 og deler av 1919.

Mortalitet betyr det samme som befolkningsdødelighet, og vil si antall døde gitt i en viss tidsperiode i en avgrenset befolkning.²² I denne sammenhengen vil dødeligheten eller mortaliteten være avgrenset til 1918/1919 og ta for seg befolkningen i USA. Letaliteten kan

21 Camilla Stoltenberg, “Sykelighet”. Hentet 26.03.2019 fra https://sml.snl.no/sykelighet

22 Frøydis Langmark, “Mortalitet”. Hentet 26.03.2019 fra https://sml.snl.no/mortalitet

12 av 120 forveksles med mortalitet, men det er vesentlige forskjeller. Letalitet betyr

sykdomsdødelighet, og vil si den delen av de syke som dør.²³ Mortalitet derimot tar for seg alle i en befolkning som dør av den gitte sykdommen.

Morbiditet og mortalitet henger sammen på den måten at vi kan finne ut hvor stor andel av befolkningen som ble syke og hvor mange som faktisk døde. Disse to til sammen utgjør letaliteten. Morbiditet og mortalitet viser i hvor stor grad sykdommen er dødelig eller ei. Vi kan også finne ut om sykdommen slo hardere ut mot visse deler av befolkningen, både i smitte og dødelighet. Dette ser vi ut fra om det er høye eller lave verdier i datasettene i form av rater. De ulike artiklene tar for seg mortalitet og morbidite t i forskjellig grad. Noen artikler tar kun for seg morbiditet og andre kun mortalitet. Derfor er det en forutsetning å slå sammen sluttresultatene for å kunne få et generelt dekkende resultat.

Noen begreper og uttrykk som er sentrale i kildematerialet kan være problematiske i politisk forstand, men i forbindelse med data som omhandler helse kan etnisitet og rase i noen

spesielle sammenhenger få betydning som sentrale variabler.²⁴ Rasebegrepet har opp gjennom tidene vært misbrukt utenfor vitenskapens linjer, og lagt grunn for rasisme i ulike samfunn. I avhandlingen vil begrepet bli brukt i en medisinsk og sosial forstand, da det er en variabel i forhold til morbiditet og letalitet. Det finnes ingen direkte måte å måle rase som variabel på, men ut fra dataene brukt i masteroppgaven kan det trekkes konklusjoner på bakgrunn av begrepet. I dette tilfellet kan rase brukes som erstatning for sosial klasse som variabel.

Grunnen ligger i at fattigdom ikke foreligger i datasettene som er tilgjengelig. Det vi vet er at afroamerikanerne i gjennomsnitt lå i det nedre sosiale sjiktet. Dette vil utdypes i kapittel 2.

Dermed blir de som rase en variabel for fattigdom og dårlige sosiale kår.

Mange forveksler etnisitet og rase som samme begrep, men det er forskjeller i de to begrepene som må tas høyde for. Begrepet etnisitet er et sosialt konstruert fenomen, og har flere

betydninger: felles opprinnelsesland eller sosial bakgrunn, felles kultur og tradisjoner som er ført gjennom flere generasjoner, og felles språk eller religion.²⁵

23 Tidsskrift for Den norske legeforening, «Dødelighet, letalitet eller mortalitet?». Hentet 26.03.2019 fra https://tidsskriftet.no/2011/11/sprakspalten/dodelighet-letalitet-eller-mortalitet

24 Kwame J. McKenzie & Natasha S. Crowcroft, «Race, etnicity, culture and science», British Medical Journal. Nr.

309, (1994), s. 286.

25 Peter A. Senior & Raj Bhopal, «Ethnicity as a variable in epidemiological research», British Medical Journal.

Nr. 309 (1994), s. 327.

13 av 120 Rase er et begrep som har vært brukt i forbindelse med biologi, og beskriver skillelinjer av menneskeheten gjennom fysiske karaktertrekk.²⁶ Begrepet rase ble først tatt i bruk på attenhundretallet som en forklaring på evolusjonens utvikling og naturens evne til variasjon og tilpassing. Rase kan være en mulig variabel i forbindelse med sosiale og politiske

fenomen, og kan også til en viss grad ha praktisk verdi innenfor medisin, men begrepets biologiske betydning har blitt misbrukt og problematisert siden andre verdenskrig.²⁷ Dermed har begrepet vært langt på vei umulig å bruke. Det er ingen sykdommer som er avgrenset til en rase, men geografiske avgrensninger er en variabel som spiller inn i forbindelse med sykdom. Begrepet rase har dermed mer verdi som en sosial variabel, fattigdom i dette tilfellet, enn en biologisk variabel når det gjelder sykdom. Rasebegrepet blir brukt for å beskrive morfologiske forskjeller, altså kroppsbygning, ved mennesker, og hudfarge er et eksempel på en slik forskjell. Dermed er det dette begrepet som vil bli brukt videre, på bakgrunn av at kildematerialet deler inn befolkningen etter hudfarge.

Kildematerialet bruker begrepene «hvit» og «svart» for å dele inn befolkningen. Med hvite menes amerikanere med hovedsakelig europeisk avstamming, med lys hud og vestlige trekk.

De svarte refererer til afroamerikanerne, som for en stor del, var etterkommere av slavene i USA. Videre vil disse bli referert til som svarte eller afroamerikanere. Ved å referere til individets hudfarge vil man ut fra et, langt på vei tvilsomt, vitenskapelig syn vise til individets rase.²⁸ Dersom individets hudfarge hadde sagt noe om etnisiteten ville det vært en subjektiv og upresis metode å fastslå noens etnisitet på. Selv om begrepene hvit og svart vil ha en noe annen betydning i moderne tid, vil det ikke bli brukt eufemismer da disse begrepene var en sosial realitet i samtiden. Dermed er det en forutsetning å forholde seg til de samme

begrepene i masteroppgaven.

Videre skal det redegjøres for uttrykkene «normale år» og «influensa- lungebetennelse».

Tidligere i introduksjonen ble det nevnt at årene før 1918 vil bli brukt som sammenligning i forhold til influensamorbiditet og mortalitet under pandemien. De tidligere årene vil bli referert til som «normalen» eller normale år. Grunnen for å kalle dem dette ligger i at de legger et generelt grunnlag for utbredelsen av influensa under år uten pandemisk influensa.

Normalen refererer til år med alminnelig sesonginfluensa som ikke var like fatale som spanskesyken. Begrepet er konstruert for å ha et sammenligningsgrunnlag.

26 Peter A. Senior & Raj Bhopal, (1994), s. 327.

27 Ibid, s. 327.

28 Ibid, s. 328.

14 av 120 Ved «normale» år med influensa, er det de yngste og eldste aldersgruppene som har høyest mortalitet.²⁹ Det kan illustreres som en U-kurve. Samme kurve gjelder også for

lungebetennelse under slike normale år. Når det er epidemier med influensa og/eller lungebetennelse, vil mortaliteten øke, men kurven forholder seg lik i formen. Allerede om våren (mars og april) 1918 endrer denne kurven seg i de aller mest utsatte områdene, byene.

Kurven gikk over til å minne mer om en W, med høy mortalitet for spedbarn, unge voksne mellom 20 og 40 år, og de aller eldste. Unge voksne var under normale forhold de som klarte seg best, men noe skjedde i 1918 som var svært uvanlig fra andre år.

De fleste som døde av spanskesyken, døde som følge av at andre sykdommer oppstod under, eller etter, influensainfeksjonen. Lungebetennelse var den vanligste følgesykdommen. Ut fra dette dukket utrykket «influensa-lungebetennelse» opp. I mange tilfeller var det vanskelig å skille mellom de to sykdommene, og det hendte også at de overlappet hverandre. Dermed blir det i mange tilfeller ikke et klart skille mellom influensa eller lungebetennelse, og i

kildematerialet blir ofte de to sykdommene slått sammen og referert til som influensa- lungebetennelse. Av samme årsak blir også disse to sykdommene ofte slått sammen i internasjonal statistikk.

29 Alfred W. Crosby, (2003), s. 21.

15 av 120

Kapittel 2: Historisk kontekst

2.1 Historisk bakgrunn

1918 var året «The Great War», første verdenskrig, endte. Krigen hadde pågått siden 1914 og var med på å forme det 20. århundret.³⁰ Selv om det lenge hadde vært ustabile forhold mellom de deltagende partene, kom utbruddet som et sjokk på resten av verden.³¹ Krigen brøt ut som følge av mange faktorer: uro i Europa, våpenkappløp og stormaktenes iver etter flere kolonier.

Det var to parter mot hverandre. Trippelalliansen bestod av et samarbeid mellom Tyskland, Italia og Østerrike-Ungarn.³² Italia brøt denne avtalen mens krigen ennå pågikk, og gikk over til motstanderne trippelententen eller også kjent som de allierte. De allierte bestod av

Storbritannia, Frankrike, Russland. USA blir med de allierte i 1917.

2.1.1 USA

I denne tidsperioden var Thomas Woodrow Wilson president i USA. I hans tid som president i USA kjempet han en kamp mot kvinnerettsforkjemperne. Han måtte til slutt gi etter for deres krav, men ikke før etter at første verdenskrig var over.³³ Han jobbet også aktivt med landets økonomiske situasjon, og oppfordret til konkurranse mellom bedrifter på en langsiktig basis.

Han ønsket at styresmaktene skulle ta mindre del i forretningslivet, og jobbet samtidig for at arbeidsforholdene skulle bli bedre. Wilson var motstander av de svartes rettigheter, og begrenset påvirkningen afroamerikanerne hadde i den føderale regjeringen, selv om de allerede var få representanter.³⁴

Krigen og USA

Et annet aspekt ved hans tid som president var at Wilson åpnet for at USA skulle involvere seg i krigen som foregikk i Europa.³⁵ Da nyhetene om krigen nådde USA, mente Woodrow Wilson at de skulle holde seg nøytrale. USA var et land som bestod av etterkommere av migranter, og nasjonalitetene var mange.³⁶ Det var ulike meninger om hvem amerikanerne holdt side med, da noen hadde tyske aner, andre hadde irske, men de aller fleste amerikanerne

30 Synnøve Veinan Hellerud, Siste nytt fra Vestfronten. En reise i sporene etter første verdenskrig. (Oslo:

Spartacus Forlag AS, 2014), s. 9.

31 Glenda Elizabeth Gilmore & Thomas J. Sugrue, These United States (New York: W.W. Norton & Company, Inc., 2015), s. 99.

32 James Joll, The Origins of the First Worlds War. (London: Longman, 1992), s. 46.

33 Glenda Elizabeth Gilmore & Thomas J. Sugrue, (2015), s. 84.

34 Ibid.

35 Ibid, s. 85.

36 Ibid, s. 101.

16 av 120 hadde britiske aner. De fleste amerikanere ønsket ikke å blande seg inn i krigen som foregikk over Atlanteren, men i 1917 ble de første amerikanske troppene sendt til Europa.³⁷

Under krigen var det flere amerikanske skip som dro mellom USA og Storbritannia.³⁸ Presidenten gjorde det klart for tyskerne at dersom de torpederte noen av de amerikanske skipene måtte de stå til ansvar for de tapte livene. Tyskland sine ubåter var fryktet på havet, forårsaket mange dødsfall, og mange sivile amerikanere ble offer for denne krigføringen.

Dette var en av grunnene til at befolkningen i USA ble svært delt i meiningen om de skulle delta i krigen eller ikke.

USA hadde gjennom krigen lånt store summer penger til de allierte, og året før krigen endte hadde amerikanerne til sammen eksportert våpen til en verdi av 1 milliard amerikanske dollar til de allierte.³⁹ Dette viste at de var en nasjon med mange midler, og de begynte å bli en trussel mot Tyskland og deres allierte. Etter dekodingen av et telegram der tyskerne

oppfordret mexicanerne til å bli med i krigen på Tysklands side trengte ikke Wilson en annen unnskyldning for å bli med i krigen.⁴⁰ USA hadde allerede investert enorme summer som skulle hjelpe de allierte til seier, i tillegg til at tyskerne hadde oppfordret en av amerikanernes nærmeste naboer til å angripe dem. Dermed var flertallet i kongressen for å inngå i

krigshandlingene.⁴¹

2.2 Spanskesyken

De første tilfellene av spanskesyke ble oppdaget våren 1918. Viruset spredte seg raskt da sommeren kom, men få døde av sykdommen denne perioden.⁴² Gjennom sommeren muterte trolig viruset til et svært dødelig et, og spanskesyken ble den epidemien vi kjenner den som.

Mellom 50 og 100 millioner mennesker skal ha omkommet som følge av spanskesyken.⁴³ Influensaepidemien kom i tre bølger, stort sett over hele verden: sommerbølgen (1918), høstbølgen (1918) og vinterbølgen (1918/1919), men man slutta ikke å se tilfeller av spanskesyken før i 1920. Spanskesyken opphørte trolig som følge av at befolkningen hadde opparbeidet immunitet gjennom smitte, eller ved at de mest utsatte allerede var døde.

37 Glenda Elizabeth Gilmore & Thomas J. Sugrue, (2015), s. 85

38 Ibid, s. 102.

39 Ibid, s. 104.

40 Ibid, s. 105.

41 Ibid, s. 106.

42 Svenn-Erik Mamelund, (2004), s. 1.

43 Ibid.

17 av 120 Gjennom 1920 var det kun de mest avsidesliggende områdene som opplevde

influensatilfeller.⁴⁴

Det er uenighet om hvor spanskesyken oppstod. Det har kokt ned til tre teorier: Den ene teorien går ut på at viruset oppstod i Kina, og at viruset spredte seg fra Kina til USA, for videre å havne i Europa.⁴⁵ En annen teori tar utgangspunkt i at spanskesyken oppstod ved vestfronten og spredte seg videre til resten av verden via soldater. De fleste stiller seg bak teorien om at spanskesyken oppstod i en militærleir i USA: Camp Funston, Kansas, i mars 1918.⁴⁶ Herifra skal viruset ha blitt ført med de amerikanske soldatene over til Europa og vestfronten. Da smitten kom til Europa var det enkelt for viruset å spre seg til de ulike troppene og deretter videre til resten av de europeiske landene. Gjennom denne reisen er det ikke usannsynlig at viruset ble utsatt for ulike påvirkninger, som førte til at det muterte og ble annerledes og mer fatalt enn «normale» influensavirus. Verdens befolkning var kjent med influensa som fenomen, da det var et årlig virus som kom og gikk uten videre alvorlige konsekvenser. Trolig var det ingen i samtiden som forutså utviklingen som viruset skulle vise seg å ha.

Spanskesyken hadde noen trekk som gjorde den annerledes enn tidligere influensaepidemier.

Som nevnt innledningsvis var dødelighetsmønsteret formet som en w-kurve; det var ikke de yngste og de eldste sykdommen gikk hardest ut over, men unge voksne som normalt skulle være bedre rustet mot en sykdom av denne typen.⁴⁷ Videre gikk den generelt hardere utover menn enn kvinner, på tross av at den rammet begge kjønn hardt. På verdensbasis var

letaliteten, altså andelen døde av alle som ble syke, av spanskesyke på 3 til 5 prosent, og var ti ganger mer fatal enn noen annen influensaepidemi. Det siste aspektet som var spesielt med spanskesyken var at de som hadde vært syke slet med andre sykdommer og problemer i ettertid.⁴⁸ Noen fikk for eksempel sovesyke, andre havnet i midlertidig eller langvarig koma.

Andre kunne slite med luftveissykdommer.

Det var vanskelig å behandle de syke av flere grunner. For det første fantes det ikke noen vaksiner eller effektive medisiner.⁴⁹ Dette førte til at leger og sykepleiere ikke kunne gjøre mye annet enn å prøve å begrense smertene så godt de kunne. Ellers var helsepersonellet

44 Svenn-Erik Mamelund, (2004), s. 1.

45 Ibid, s. 2.

46 Ibid.

47 Ibid.

48 Ibid.

49 Ibid, s. 15.

18 av 120 hjelpeløse i denne situasjonen, i tillegg til at mange nasjoner var underbemannet i forbindelse med krigen. Mange sykepleiere og leger var sendt til fronten for å bistå de sårede der. I tillegg ble helsepersonellet utsatt for influensasmitte og død på lik linje som pasientene.

2.2.1 Spanskesyken i USA

Gjennom 1918 og 1919 døde 675 000 amerikanere som følge av sykdommen.⁵⁰ Det var ikke før viruset angrep USA at det fikk oppmerksomhet fra det amerikanske folk.⁵¹ I tillegg var USA innblandet i første verdenskrig, og det var dermed krigen som folk først og fremst var opptatt av. En bølge med influensa, som var en årlig sykdom, skapte ikke videre panikk fordi befolkningen ikke var klar over at influensaepidemien hadde spredd seg over hele verden i løpet av kort tid, eller at den kom til å bli så fatal som den gjorde.

De første oppdagelsene - Høstbølgen

Innen 23. september 1918 var det oppdaget spanskesyke i Camp Devens, Massachusetts, og den spredte seg videre til Upton i New York og Lee i Virginia.⁵² På dette tidspunktet var det også rapportert om at spanskesyken hadde angrepet sivile fra Maine til Virginia, i tillegg til at den oppstod i avsidesliggende, spredte områder rundt om i USA. I Camp Devens lå

forholdene til rette for en epidemi i den forstand at militærleiren var overfylt av soldater. USA hadde involvert seg i «Krigen som skulle ende alle kriger», og dermed var det rekruttert en større mengde soldater enn ved normale fredsår. Sannsynligvis var det slik i de andre militærleirene i USA også, da det var stor etterspørsel etter amerikanske soldater i Europa.

Det blir ikke spesifisert når det aller første tilfellet av influensa ble oppdaget, men 20. august hadde major general Henry P. McCain annonsert at soldatene skulle bli sendt til Frankrike om fjorten uker, og dermed måtte treningen økes. Tre uker senere var hele den militære

avdelingen hans syk.⁵³ Da legene først skulle stille diagnoser på pasientene ble

influensatilfellene forvekslet med andre luftveisinfeksjoner, og de fikk dermed feil diagnose.

Etter hvert som flere og flere kom inn med de samme symptomene var legene nødt til å revurdere den første diagnosen, og det ble da konkludert med at dette var en alvorlig type influensa. Etter det som skjedde i Camp Devens ble det beordret at ingen soldater skulle inn

50 Glenda Elizabeth Gilmore & Thomas J. Sugrue, (2015), s. 124.

51 Alfred W. Crosby, (2003), s. 17.

52 Ibid, s. 4.

53 Ibid, s. 5.

19 av 120 eller ut av militærleiren. Antall soldater skulle minkes og det skulle bli mer gulvareal per soldat.⁵⁴

Helsevesenets begrensninger

Under spanskesykens herjinger var USAs sykepleiere og leger i mindretall i forhold til hva de normalt var. Krigen krevde mye helsepersonell på post og det førte til at helsevesenet hjemme i USA ikke hadde like stor kapasitet som tidligere.⁵⁵ Viruset spredte seg fort og under få uker var selv de mest avsidesliggende og isolerte områdene infisert.⁵⁶ Høstbølgen var den aller sterkeste og tok livet av flest.

Da epidemien ble oppdaget var det mange som ikke var bekymret, og folket hadde tro på at det amerikanske helsevesenet hadde god nok teknologi til å beskytte innbyggerne mot viruset.⁵⁷ Realiteten var at legene ikke hadde kontroll over epidemien, og de hadde ikke midlene eller kunnskapen til å forhindre den fra å utvikle seg. De kunne heller ikke forklare hvorfor det fulgte en rekke sykdommer etter influensaviruset, og hvorfor disse sykdommene var de som oftest førte til død.⁵⁸ Mange leger brukte tiden sin til å prøve å utvikle en vaksine, men uten å vite årsaken bak spanskesyken var det lite de kunne gjøre, og sykdommen gikk sin gang helt til den selv trakk seg tilbake.

Følgesykdommene – en dødsdom?

Da influensaen syntes å trekke seg tilbake, økte tilfellene av lungebetennelse.⁵⁹ Antibiotika ble ikke oppdaget før i 1928⁶⁰, og det var ingen effektiv medisin som kunne behandle bakterielle sykdommer som lungebetennelse under spanskesyken. Dermed var

lungebetennelse svært utbredt blant de som hadde vært smittet av spanskesyken. Det var flere som døde av lungebetennelse som følge av spanskesyken enn de som døde av selve

influensaen. Ikke bare lungebetennelse, men også hjernehinnebetennelse, akutt diaré, brysthinnebetennelse (pleuritter), bronkitt og gulsot var noen av sykdommene som kunne

54 Alfred W. Crosby, (2003), s. 10.

55 Nancy K. Bristow, ««You can’t do anything for influenza». Doctors, nurses and the power of gender during the influenza pandemic in the United States » i The Spanish Influenza Pandemic of 1918-19. New Perspectives, red. Howard Phillips og David Killingray (New York: Routhledge, 2003), s. 58.

56 Nancy K. Bristow, (2003), s. 58

57 Ibid, s. 60.

58 Ibid, s. 61.

59 Alfred W. Crosby, (2003), s. 6.

60 Marianne L. Smebye, Kjell Bøvre og Sverre Dick Henriksen. «Antibiotika,» I Store medisinske leksikon, sist oppdatert 5. desember 2018, https://sml.snl.no/antibiotika

20 av 120 oppstå etter at personen så ut til å bli kvitt spanskesyken.⁶¹ Disse følgesykdommene var stort sett de direkte dødsårsakene, men spanskesyken hadde allerede lagt forholdene til rette for at følgesykdommene kunne ta plass i kroppen. Lungene var allerede svekket som følge av spanskesyken, og da ble det enkelt for luftveissykdommer og andre sykdommer å angripe.

Lungene var ikke det eneste som ble svekket, men også den allmenne helsetilstanden. Dette førte til at immunforsvaret ble nedsatt, og forkjølelsessykdommer var utbredte

ettersykdommer.⁶² Rehabiliteringsprosessen var ofte lang og mange fikk varige mén. Noen pasienter mistet håret, noen utviklet midlertidig eller permanent døvhet, andre slet med søvnproblemer, og mange slet med utmattelse.⁶³ Det var ikke bare fysiske utfordringer, men også psykiske. Frykten for at spanskesyken skulle komme tilbake var en byrde for veldig mange som hadde blitt hardt rammet. Både gjennom sin egen sykdomshistorie, men også med tanke på tapet av kjente og kjære. Dermed var det ikke influensaviruset i seg selv som hadde de mest fatale følgene, men det som viruset la grobunn for gjorde spanskesyken så fryktet.

Vår- og sommerbølgen

Allerede i mars 1918 ble det lagt merke til en kraftig influensaepidemi, men den fikk ikke videre oppmerksomhet fra folk flest. Denne måneden ble over tusen arbeidere i Ford Motor Company smittet av influensa og var ikke i stand til å jobbe.⁶⁴ Samme måned var det atten tilfeller av influensa i Haskell, Kansas, der tre av dem endte med dødsfall. Videre ut over april og mai var det flere små influensautbrudd, men ingen tok seg bryet med å rapportere det slik som de gjorde på høsten. Crosby (2003) konkluderte: «Influenza wasn’t a reportable disease:

the only evidence of it that was registered with the various public health departments was the deaths, and most doctors ascribed them on the death certificates to uncomplicated cases of pneumonia».⁶⁵ Lungebetennelsen, den sykdommen legene mente pasienten døde av, var en helt vanlig sykdom å dø av, spesielt om våren og om vinteren. Dermed var dette en mer logisk dødsårsak enn at pasientene skulle ha omkommet som en følge av influensa, da dette var en sykdom de fleste ble friske av etter et par uker med sykdom.

61 Svenn-Erik Mamelund, «Spanskesyken i Norge 1918-1920 – Diffusjon og demografiske konsekvenser»

(Hovedfagsoppgave, S-E. Mamelund, 1998), s. 23.

62 Ibid, s. 23-24.

63 Ibid, s. 24.

64 Alfred W. Crosby, (2003), s. 18.

65 Ibid.

21 av 120 Siden det ikke ble gjort systematiske rapporter over influensatilfellene om våren og

sommeren, var det kun organisasjoner og institusjoner som hadde oversikt over antall syke.⁶⁶ Et eksempel var «San Quentin Prison», der 500 av 1900 innsatte ble syke. I «Camp Funston», Kansas, var det ifølge Crosby «masses of soldiers […] poured into the camp hospital with fever, headache, backache, and, in general, all the symptoms of grippe».⁶⁷ Dette ble rapportert 4. mars 1918. Etter influensaen fulgte lungebetennelse, hvorav 48 tilfeller av lungebetennelse endte med død. Dette var ikke en unormal høy mortalitet, og etter få uker gikk denne

epidemien over, med få sporadiske tilfeller ut over våren og sommeren. I tillegg til Camp Funston var det over tretten andre militærleirer som opplevde den lille epidemien av influensa. Siden det ikke var mye influensa blant den sivile befolkningen ble det ikke rettet mye oppmerksomhet mot det som skjedde i militærleirene, og det blei avfeid som en normal, mild epidemi som var vanlig i alle leirer. Andre sykdommer var mer alvorlige i løpet av våren og sommeren, da særlig luftbårne sykdommer. Meslinger var den aller mest dødelige

sykdommen i militæret før september i 1918.⁶⁸ Lungebetennelse etterfulgte meslinger i de fleste tilfellene, og ofte endte dette med at pasienten omkom.

Ut fra analyser av dødsattester hentet fra de 50 største byene i USA, viser det seg at vårbølgen var mer omfattende enn befolkningen i samtiden trodde. I mars og april var det

influensautbrudd over alt i de 50 byene, og et uventet antall av befolkningen døde av

influensa og/eller lungebetennelse.⁶⁹ Selv om dette antallet ikke var veldig stort var det større enn normal influensamortalitet. I obduksjoner la man også merke til at lungene til den avdøde var annerledes enn ved «normale» influensadødsfall: det ble konstatert hevelse med væske eller blødninger.⁷⁰ Som nevnt i kapittel 1 vet man at allerede om våren 1918 ble unge voksne rammet i større grad enn de pleide under årlige influensaepidemier, og de var ikke lenger like godt rustet for å unngå smitte eller død av verken influensa eller lungebetennelse.⁷¹

Utover midtsommeren så det ut som om pandemien, som herjet rundt i hele verden, ikke var tilstedeværende i USA.⁷² Tidlig om sommeren kom det flere skip inn til havnene rundt om i Nord-Amerika med syke passasjerer eller mannskap. Eksempelvis ankom fartøyet

«Bergensfjord» New York den 4. august 1918, og båten hadde 200 tilfeller av

66 Alfred W. Crosby, (2003), s. 19.

67 Ibid.

68 Ibid, s. 20.

69 Ibid.

70 Ibid, s. 21.

71 Ibid.

72 Ibid, s. 28-29.

22 av 120 influensasykdom om bord. Tre var allerede døde, og 11 ble sendt på sykehuset.⁷³

Helsekommisjonæren i New York fryktet panikk grunnet skipene som ankom med den voldsomme sykdommen. Dermed prøvde han å dempe frykten, og påstod at det var kun de underernærte og de med dårlig helse som var under risiko.⁷⁴ Utenom noen få sporadiske tilfeller av mild influensa, kunne det virke som om vårepidemien førte til at amerikanerne hadde utviklet en form for immunitet for influensaen som herjet rundt om i resten av verden.⁷⁵ Uansett om det var immunitet eller ikke klarte ikke pandemien å trenge gjennom til USA i løpet av sommeren.

Grunnen til dette kan komme av influensavirusets evne til å mutere, og viruset går konstant gjennom en forandring.⁷⁶ Gjennom sommeren var viruset innom millioner av verter og over alle verdens kontinent og øyer. Dette kan ha ført til at det endret seg genetisk i forhold til omgivelsene. Det hjalp ikke at transporten mellom de ulike verdensdelene økte som en følge av den første verdenskrigen, og dermed førte viruset mellom folk fra ulike deler av verden.⁷⁷ Det siste halve året krigen pågikk ble omtrent 1,5 millioner amerikanske soldater stasjonert i Europa, og soldatene kom dermed til et kontinent med pandemisk influensa.⁷⁸

Crosby konstaterte at:

«The United States was not merely unprepared to control the spread of influenza. It had carefully, if unintentionally, prepared itself to expedite the cultivation and dissemination of just precisely the influenza virus of fall 1918».⁷⁹

USA var nå blitt svært utsatt for influensapandemien, og mennene i militæralder, altså unge, sterke og utholdende menn, var den mest utsatte gruppa for både influensa og for

følgesykdommer som lungebetennelse og andre luftveissykdommer.⁸⁰ Det var også disse som var den største årsaken til at influensasmitten ble ført tilbake til USA igjen.

I motsetning til resten av verden var helsesituasjonen i USA sommeren 1918 den beste

noensinne.⁸¹ I militæret kunne man melde om at dødsraten som følge av sykdom var nesten to

73 Alfred W. Crosby, (2003), s.29.

74 Ibid.

75 Ibid, s. 30.

76 Ibid.

77 Ibid.

78 Ibid, s. 31.

79 Ibid, s. 31-32.

80 Ibid, s. 32.

81 Ibid.

23 av 120 tredjedeler lavere enn for sivile, amerikanske menn i samme alder. I tillegg hadde «the

Equitable Life Assurance Society of the United States» aldri hatt et bedre år enn det i 1918, til tross for den lille vårepidemien, og antall krav om utbetalinger på livsforsikringer i august var de laveste siden januar. Samtidig var det ikke bare nedgang i sykdom denne perioden. Antall tilfeller av luftveisinfeksjoner i den amerikanske hæren, både i USA og i Europa, steg igjen i august. Dette var merkelig i den forstand at det var denne måneden der luftveisinfeksjoner normalt var på sitt laveste gjennom et år, i tillegg skjedde det samtidig på hver sin side av Atlanterhavet.⁸²

Ble det gjort tiltak?

Historiske kilder tilsier at perioden med spanskesyke i USA var en av de med flest antall dokumenterte «nonpharmaceutical interventions», eller sosiale distanseringstiltak.⁸³ Disse tiltakene skulle dempe spredningen av viruset, som allerede hadde svært lett for å spre seg fort. Tiltakene som ble gjort bestod av tre hovedkategorier: å isolere syke og/eller plassere individ med mistanke om smitte i karantene, stenge skoler og forby forsamlinger av

mennesker. Eksempler på slike forbud var å stenge puber og salooner, lokaler som var ment for underholdning og sportsarrangement. Et forsamlingssted som ikke ble stengt eller regulert så vidt man vet, var butikker. Dette ble implementert i 43 amerikanske byer mellom 8.

september 1918 til 22. februar 1919.⁸⁴ Ofte innførte byene flere enn ett slikt tiltak om gangen.

Under høstepidemien, som var den mest dødelige bølgen, prøvde «the Denver Post» å avlaste doktorene ved å skrive artikler som forklarte hvordan befolkningen kunne skille mellom en vanlig forkjølelse og influensa.⁸⁵

Om sensommeren 1918 ble skipa fra Europa kontrollerte for influensa i de amerikanske havnene. Det ansatte helsepersonellet, og annet hyret personell ved havnene, skulle hindre syke fra europeiske skip i å forlate fartøyene sine fram til helsemyndighetene hadde blitt varslet om tilfellet.⁸⁶ Havnene kunne ikke bli satt i karantene på grunn av krigen som pågikk.

Hadde det skjedd ville ikke forsyninger eller tropper kunne bli sendt til vestfronten fort nok. I

82 Alfred W. Crosby, (2003), s. 32.

83 Howard Markel, Harvey B Lipman, J. Alexander Navarro, Alexandra Sloan, Joseph R Michalsen, Alexandra Minna Stern, and Martin S Cetron. "Nonpharmaceutical Interventions Implemented by US Cities During the 1918-1919 Influenza Pandemic." JAMA 298, no. 6 (2007), s. 645.

84 Ibid, s. 648.

85 Alfred W. Crosby, (2003), s. 18.

86 Ibid, s. 31.

24 av 120 tillegg så man ikke på influensa som en god nok grunn til å sette folk i karantene på dette tidspunktet.⁸⁷

2.3 Sosiale kår – et segregert samfunn

Afroamerikanere hadde lenge levd under vanskelige kår og undertrykkelse fra de hvite amerikanerne. Begynnelsen av det 20. århundret var preget av anti-svart vold, segregering støttet av staten, og overbevisninger om den hvite manns overlegenhet over andre raser.⁸⁸ Diskriminering og rasisme, særlig i sørstatene, førte til at mange svarte så seg nødt til å migrere nordover i håp om en bedre tilværelse.⁸⁹ I tillegg var industrialiseringen i nord sterkere, noe som også var en medvirkende årsak til at folk migrerte. President Wilsons visjon av det perfekte USA hadde ingen plass til den svarte befolkningen, og hvite menn fra

sørstatene levde under gode forhold som følge av at de stod sterkt i Kongressen.⁹⁰ Alle offentlige steder bar preg av segregering, for eksempel skolene og private klubber. Både politisk og økonomisk innflytelse var noe som afroamerikanerne ikke hadde tilgang til.

Tidligere presidenters forsøk på å integrere de svarte hadde for øyeblikket stoppet opp.

2.3.1. Arbeid og diskriminering i offentlig sektor

Visse føderale jobber var like fullt åpne for svarte arbeidere. Disse sektorene var postvesenet og «the Treasury Department», finansdepartementet.⁹¹ Under president Wilson steg

segregeringen enda mer innenfor disse offentlige sektorene, og en postmester, Burleson, ønsket blant annet å fjerne svarte arbeidere fra togene som fraktet posten.⁹² Han mente at segregering var det beste for både tjenesten og for de svarte, og dersom de svarte skulle fortsette som arbeidere på togene var de nødt til å få egne toalett, bad etc. Wilson og

tilhengerne hans kunne ikke uten videre sparke de svarte arbeiderne, men de flyttet de heller til avdelinger som ikke var synlig for det offentlige.

I finansdepartementet hadde hvite og svarte tidligere arbeidet side om side, men de ble i stor grad segregert under Wilson. Svarte og hvite fikk hver sine toaletter, hver sine kantiner og måtte arbeide på forskjellige steder.⁹³ Svarte arbeidere som tidligere hadde hatt høyere

87 Alfred W. Crosby, (2003), s. 31.

88 Vanessa Northington Gamble, ““There Wasn't a Lot of Comforts in Those Days:” African Americans, Public Health, and the 1918 Influenza Epidemic”, Public Health Reports, nr 4. (2010), s. 115.

89 Glenda Elizabeth Gilmore & Thomas J. Sugrue, (2015), s. 84.

90 Ibid, s. 96.

91 Ibid.

92 Ibid, s. 97.

93 Ibid.

25 av 120 stillinger enn hvite ble nå degradert, og hvite ansatte skulle utelate ord som «Madame», «Sir»

og andre høflige termer når de henvendte seg til svarte kolleger. Føderale firma som lå i sørstatene var de verste, og sparket alle sine ansette med afrikansk bakgrunn.⁹⁴ Til tross for dette var det ikke alle amerikanere som godtok hendelsene. Redaktøren for magasinet «The Crisis» gikk hardt ut mot måten afroamerikanere ble behandlet i sørstatene, noe som førte til at segregeringsprosessen slakket av.

2.3.2 Migrasjon fra sør til nord – håpet om en bedre tilværelse

På begynnelsen av 1900-tallet bodde 90 % av den svarte befolkningen i sørstatene.⁹⁵ De som flyttet nordover på begynnelsen av århundret kom fra de nordligste delene av sørstatene og var ofte bedre utdannet enn de andre. Mellom 1916 og 1930 eksploderer migrasjonen, og i dette tidsrommet migrerte til sammen en million afroamerikanere fra sørstatene. Grunnene til at de dro var mange. For det første var det mange som dro for å skaffe seg arbeid etter at segregeringen tok overhånd, andre dro fordi de fryktet for sin egen sikkerhet. Noen hadde blitt fratatt gårdene sine av de hvite, enten gjennom svindel eller vold, og andre ville ikke være foruten sivile og politiske rettigheter.⁹⁶ Forholdene i nord var ikke videre bedre, og de svarte opplevde blant annet rasisme og vanskeligheter med å få både arbeid og bosted. Noen jobbmuligheter åpnet seg i de stillingene hvite soldater tidligere hadde hatt.⁹⁷ Nå var de ute i krigen, og svarte migranter kunne dermed overta.

I sør fikk de hvite etter hvert problemer ettersom flere og flere svarte dro. Afroamerikanerne var billig arbeidskraft, og plantasjeeierne ble stadig mer desperate etter å hindre dem fra å reise.⁹⁸ Tog ble stoppet og svarte ble tvunget av. Aviser fra nordstatene og agenter på utkikk etter å rekruttere svarte arbeidere til nordstatene, ble forbudt. Hvite plantasjeeiere strakk seg langt for å unngå at svarte fikk høre om mulighetene som fantes i nord. Nordstatene kunne friste med stadig mer politisk påvirkning og frihet, noe sørstatene ikke kunne tilby.⁹⁹ 2.3.3. Segregering i militæret

Etter at USA erklærte at de ble med i krigen, var det stort behov for å øke de militære styrkene. Det var de lokale styresmaktene som stod ansvarlig for å rekruttere soldater, og i noen stater kom det tydelig fram de store forskjellene på svarte og hvite. I Fulton County,

94 Glenda Elizabeth Gilmore & Thomas J. Sugrue, (2015), s. 97.

95 Ibid.

96 Ibid.

97 Ibid, s. 98.

98 Ibid.

99 Ibid.

26 av 120 Georgia, fikk 526 av 815 hvite unge gutter fritak, mens 6 av 202 svarte fikk fritak.¹⁰⁰ Dermed var det også en forskjellsbehandling når det kom til militærtjenesten, men det var fremdeles flere hvite i det amerikanske militæret siden den hvite befolkningen generelt var større enn den svarte.

Før USA ble en del av krigen hadde svarte ledere sett på første verdenskrig som en

konsekvens av europeernes grådighet i forbindelse med imperialismen i Afrika.¹⁰¹ Senere så de på krigen som en måte å bevise svartes evner, og håpet om egne rettigheter begynte å vokse. I Des Moines, Iowa, ble den første rekruttleiren for svarte tropper med svarte offiserer som ledere, opprettet. Segregeringen i militærleirene skapte misnøye blant de svarte, for det var enda et tegn på at de var betraktet som underlegne de hvite.

Da de svarte soldatene returnerte fra Europa etter krigens slutt, hadde de håp om at sivile rettigheter for afroamerikanere var neste steg i USA.¹⁰² Slagordet «We return. We return from fighting. We return fighting. Make way for democracy!» gikk igjen blant de svarte soldatene som returnerte. I stedet for å bli hyllet for deres deltakelse i krigen ble de i stedet utsatt for vold og trakassering av hvite menn, særlig i sørstatene.¹⁰³

2.3.5 Svartes helsetilbud

Da spanskesyken var på det verste i USA, slet afroamerikanerne allerede med diverse utfordringer. Dette gjaldt både sosiale problemer og vanskeligheter med å få tilgang til helsehjelp.¹⁰⁴ De slet med både høyere morbiditet og mortalitet for flere sykdommer, enn de hvite. W.E.B. Du Bois påstod at for sykdommer som lungebetennelse, tuberkulose og diare, hadde svarte to til tre ganger høyere mortalitet enn hvite.¹⁰⁵ Derimot var svarte bedre rustet mot skarlagensfeber, kreft og leversykdom enn hva de hvite var, men generelt var det de svarte som hadde høyest dødsrater når det kom til sykdom. Mellom 1900 og 1920 prøvde leger, både svarte og hvite, å finne ut hva som var årsaken til svartes høye morbiditet og mortalitet.¹⁰⁶ Hvite leger og forskere var farget av tanken om den svarte rases underlegenhet, og mente at det var biologiske årsaker som førte til at afroamerikanerne var mer utsatt for sykdommer. Svarte leger og forskere protesterte mot denne teorien, og prøvde å forklare at

100 Glenda Elizabeth Gilmore & Thomas J. Sugrue, (2015), s. 107.

101 Ibid.

102 Ibid, s. 125.

103 Ibid.

104 Vanessa Northington Gamble, (2010), s. 115.

105 Ibid.

106 Ibid.