• No results found

Torvbrenselproduksjonen i Finnland

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Torvbrenselproduksjonen i Finnland"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

T O R V B R E N SE L PR O D U K SJO N E N I FINNLAND

63 Gjenstående medlemmer av representant-

skapet:

Skogdirektør, dr. Alf Langsæter, Oslo.

Gårdbruker Ole Rauk, Nes i Hallingdal.

Konservator Johannes Lid, Grefsen.

Konservator Halvor Rosendahl, Sandvika.

Fylkeslandbrukssjef Johan Lyche, Sarpsborg.

Gårdbruker Jakob B. Nordbø, Nissedal.

Fylkesagronom Olav Weisert, Bodø.

Gårdbruker Arne Lie, Levanger.

Gårdbruker Ove Munthe-Kaas, Hov

i

Land.

Dessuten velger Trøndelag Myrselskap 2 medlemmer til repre- sentantskapet i Det norske myrselskap. Medlemmer er

land- brukskjemiker

0.

Braadlie, Trondheim, og ingeniør Th.

Løvlie,

Sandvika.

Myrselskapets f

oretiraqsmeie,

Sammen med selskapet Ny Jord holdt Myrselskapet samme dag foredragsmøte med tidligere direktør i Ny Jord, herredsagronom

J.

Hegge

1 u n

d Sm it h og konsulent i Det norske myrselskap, O

1

e

Li

e, som foredragsholdere. Emnet var:

«Dyrkingsmåter

og

dyrkinga-

kostnader. Erfaringer fra fastmark og myr».

Det var dessuten første gangs fremvisning av filmene

«Mekani-

sert nydyrking av fastmark» og «Mekanisert nydyrking av myr», som er laget av Landbruksdepartementets Film og Billedkontor i sam- arbeid med OEEC. Møtet var meget godt besøkt.

Konsulent Lie's foredrag vil senere bli trykt i Myrselskapets tids- skrift og herredsagronom Smith's foredrag i tidsskriftet Ny Jord.

TORVBRENSELPRODUKSJONEN I FINNLAND.

Det finske Torvindustriforbundet r. f., som har sitt hovedsete i Helsingfors, har sendt oss en oppgave over produksjonen av torvbrensel i 1959 sammenliknet med produksjonen

i

1958. Tallene for begge år refereres nedenfor:

1959

Maskintorv . . . . . . . . . . . . . . . . . 109.000 tonn Fresetorv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36.000

»

1958

111.000 tonn 25.000

»

I

alt 145.000 tonn 136.000 tonn

Antall torvprodusenter 24 29

(2)

64

NORGES PLANTER

Som grunnlag for beregningen av produksjonens størrelse i begge år er brukt 35 % vanninnhold i torva. Produksjonen var favorisert av ideelle værforhold, men de produsenter som produserer torv for salg, har måttet redusere produksjonen p. gr. a. vanskelige avsetnings- forhold. På den annen side Økte flere industrielle bedrifter produk- sjonen av torv til dekning av eget energibehov. Den største produsent av torvbrensel i 1959 var selskapet K y min O y - K y ni mene A b, som produserte i alt 45.000 tonn i 1959 mot 32.000 tonn i 1958.

Det kan i denne forbindelse opplyses at det i Finnland, først og fremst av Torv industri for bundet r. f ., drives tildels omfat- tende forsøk på det torvtekniske område.

NORGES PLANTER.

Vi har tidligere i Myrselskapets tidsskrift (nr. 2, 1958) gitt en kort omtale av praktverket: <<Norges p 1 ante r 11, som J. W.

Cap p e 1 ens For 1 a g utgir under redaksjon av professor ved Ber- gens universitet, dr. phil. Knut F æ gr i. Det er hittil utkommet i alt 15 hefter av dette store verket.

Av de hittil utkomne hefter utgjør de 10 første Bind I. Det er sør- g·et for rimelig innbinding av verket hos bokbinderne mot innlevering av særskilt kupong som subskribentene har fått tilsendt fra forlaget.

Særlig interesse for myrinteresserte har kanskje heftene 2-4, hvor en rekke av de viktigste myrplanter er omtalt. Hefte 2 er eksem- pelvis i sin helhet viet siv- og grasfamiliene, i hefte 3 finner man halvgrasfamilien omtalt og i hefte 4 de viktigste salix-arter, bl. a.

vier, og dessuten bjørkefamilien. Rosefamilien, med den populære mo 1 te p 1 ante n, finner vi imidlertid først i hefte nr. 8 og 9. Lyng- familien er omtalt i heftene 13 og 14, og bukke b 1 ad, som tilhører søterotfamilien, i nr. 15. Selvsagt er enkelte myrplanter omtalt også i andre hefter, særlig arter som vokser på næringsrike myrtyper. Her er bare nevnt enkelte familier -- og arter -- som man kanskje tenker på i første rekke i forbindelse med myrfloraen.

Den høye standard som de første heftene hadde når det gjaldt fargefotografier og plansjer, har holdt seg uforandret gjennom alle heftene som hittil er sendt ut. Dette verket er virkelig et funn for alle som er glad i norsk natur, og det er ikke bare reklame når det har vært kalt: «Norges vakreste tarve-billedverk».

Aa. L.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Det forutsettes av arbeidet gjennomføres på en slik måte at vannforekomsten ikke påvirkes negativt i anleggsfasen eller etter deponering av masser.. Dam Øvre Ryggevann drenerer

Hun selv skilte ikke alltid så nøye når hun snakket om psykiaterne, og kunne både ha Helsedirektorat, vår forening, men også psykoanalytikere og andre i tankene. Likevel ble det

2010 Noro/sapovirus, influensa B, parainfluensa, RS/metapneumovirus 2011 Mycoplasma, Chlamydophila, kikhoste, entero/parechovirus (spv) 2013 Adeno/rotavirus (feces).

Heftene inneholder statistikk over de ulike tiltakene i skogbruket basert på skogfondregnskapet, noe som omfavner det meste av skogbruksaktiviteten i Oslo og Viken.. Enkelte

I en travel klinisk hverdag kan det være en hjelp med flytdiagrammer, men en forut- setning for å kunne anvende disse er at den enkelte må ha noe innsikt, kunnskap og erfaring.

Over halvparten av legene tilla iblant eller ofte pasientens ønske større vekt enn sitt eget medisinske skjønn.. 38 % mente pasientens rett til å bestemme over egen behandling had-

Det skyldes at kvinner har høyere forventet levealder enn menn, og dermed kan regne med å leve flere år etter at de oppsparte midlene blir brukt opp ved uttak fra 62 år.. 2

Ungdom som hadde prøvd illegale rusmidler selv, var med andre ord mer tilbøyelige enn ungdom ellers til å «ta for hardt i» når de anslo omfanget av narkotikabruk blant