Plan for
psykisk helsearbeid for
Stavanger 2011-2015
Del I
51. Visjon og mål 5
2. Hovedinnretningen på planen 5
3. Rullering av Plan for psykisk helsearbeid 5
3.1 Hva er oppnådd fra oppstart av opptrappingsplanen og frem til 2010? 7 3.2 Føringer til planen – utfordringer for kommende planperiode 10 4. En økning av forekomst av psykiske lidelser i befolkningen? 11
5. Folkehelse 11
6. Psykososiale tiltak til innvandrere og flyktninger 12
7. Brukerrettede tiltak 13
7.1. Selvhjelp 13
7.2 Innflytelse og deltakelse fra brukere- og pårørende og deres organisasjoner 13
7.3 Brukerundersøkelser 14
8. Informasjon 15
9. Kompetansebehov 15
10. Samhandling med Stavanger universitetssykehus 17
Del II Barn og unge
1911. Mål 19
12. Ung i Stavanger 19
13. Forekomst blant barn og unge 19
14. Utvikling av en god psykisk helse 20
14.1 Tidlig sårbarhet for psykiske vansker 20
14.2 Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer 20
14.3. Viktigheten av gode læringsarenaer 21
14.4. Kunnskap om psykisk helse blant elevene 22
15. Tilbud til barn og unge med alvorlige psykiske lidelser 22 15.1. En økning i etterspørsel etter kommunens tjenester 22
15.2 Tilbud til ungdom med psykiske lidelser 23
16. Barn som pårørende 23
17. Nybakte mødres psykiske helse 24
18. Oversikt over aktuelle pågående prosjekter i Stavanger kommune 24
19. Oversikt over tiltak til barn og unge 26
20. Nye tiltak for barn og unge for planperioden 2011 - 2015 29
Del III Voksne med psykiske lidelser
3321. Mål 33
22. Målgrupper for planen 33
23. Hva fører til bedringsprosesser? 34
24. Tjeneste- og botilbud til mennesker med psykiske lidelser 35
25. Psykiske helsetjenester 37
25.1 Psykisk helsearbeid 37
25.2 Tilrettelagte boliger 39
25.3 Aktivitetstilbud 41
25.4 Støttekontakter 42
25.5 Treningskontakter 42
25.6 Personer med rusavhengighet og psykiske lidelser – ROP-lidelser. 43
26. Kulturnettverket – oppfølging av Dynamitt. 43
27. Arbeidstiltak i regi av kommunen og NAV 43
28. Nye tiltak for voksne for planperioden 2011 - 2015 46
Vedlegg 1: Oversikt over brukerorganisasjoner og stiftelser innen psykisk helse-feltet 50
Vedlegg 2: Oversikt over psykisk helsetiltak for barn og unge 52
Vedlegg 3: Retningslinjer for samarbeid mellom barnevern og helse og sosialkontor 62 (HSK) om tiltak til barn og unge med rett til tjenester etter begge lovverk.
Vedlegg 4: Oversikt over tjenestetilbudet til voksne med psykiske vansker/lidelser 65
1. Visjon og mål
Visjon:
Stavanger kommune skal ha landets beste tilbud til mennesker med psykiske vansker.
Mål:
Tilbudene skal være preget av trygghet, profesjonalitet og medmenneskelighet. Kommunen skal legge brukermedvirkning til grunn i planlegging, videreutvikling og gjennomføring av til- budene.
2. Hovedinnretningen på planen
Psykiske helseproblemer er en omfattende folkehelseutfordring, spesielt gjelder dette angst og depresjon. Hovedtiltakene for plan for psykisk helsearbeid skal rettes mot barn, unge og voks- ne som har alvorlige psykiske lidelser. Dette gjelder personer som trenger helhetlige og koordi- nerte tjenester over en lengre tidsperiode.
Planen skal likevel favne videre enn dette. Kommunen skal også gi hjelp til personer med lette og moderate psykiske lidelser. Forebygging og tidlig intervensjon av psykiske vansker og lidelser er viktig for alle aldersgruppene, men arbeidet ovenfor barn og unge står i en særstilling. Barn blir allerede fra før fødsel fulgt opp av helsestasjonen og fastlegen, de fleste går i dag i barne- hager og alle går i skolen – å sikre gode oppvekstvilkår og rammer for familier er derfor en av- gjørende oppgave for kommunen. Forskningsbasert kunnskap på dette feltet er viktig for å bru- ke ressursene på rett måte.
Forebygging av psykiske vansker og lidelser i voksenbefolkningen er mer komplekst i forhold til hva den enkelte kommune kan påvirke. Vi vet at forhold som enslighet, samlivsbrudd, lav inn- tekt, vedvarende fattigdom, arbeidsledighet, alvorlige økonomiske problemer, langvarig syk- dom etc har avgjørende betydning for utvikling av psykiske lidelser. Fastlegens rolle er her vik- tig i forhold til å fange opp opphoping av belastninger, og vurdere behov for eventuelt videre hjelp fra kommunens helse- og sosialtjeneste eller fra spesialisthelsetjenesten.
Nylig viste en rapport at risikonivået for psykisk sykdom i Norge sammenlignet med nivået i en rekke andre land ligger relativt sett lavt, trolig på grunn av gode økonomiske betingelser, høy materiell levestandard, lav arbeidsledighet og gode velferdsordninger. For de samlet sett få som opplever belastninger, kan imidlertid dette være ekstra tyngende. Dette er spesielt aktuelt for Stavanger, som i nasjonale oversikter skårer høyt på levekårsindekser totalt sett. Opphoping av risikofaktorer er en viktig indikasjon for hjelpeapparatet.
3. Rullering av Plan for psykisk helsearbeid
Stavanger kommune har en gjeldende Plan for psykisk helsearbeid for perioden 2007-2010.
Denne planen viste en samlet oversikt over psykisk helsearbeid i kommunen og disponering av øremerkede midler til kommunen. I 2008 var dette 75 mill kr. Midlene ble lagt inn i rammene til kommunene fra og med 2009. Midler til storbyprosjekter ble øremerket også etter 2008. For Stavanger sin del gjelder dette midler til Oppsøkende behandlingsteam (OBS).
Helsedirektoratet stilte et krav at den forrige planen skulle inneholde tjenester og tiltak for barn, unge og voksne med psykiske lidelser og rusproblemer. Den skulle omfatte forebyggende tjenester, utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og støttetjenester. Planen skulle omfatte samarbeid og samhandling med tjenestene på andre tilgrensede områder, både i kom- munen, fylkeskommunen og statlig nivå. Også samarbeid med frivillig sektor skulle inngå.
Bakgrunnen for satsingen på psykisk helse-området gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) var at St.meld nr 50 (1996-97) Om helhet og ansvar viste til mangelfulle tjenester for mennesker med psykiske lidelser. Tjenestene ble i perioden styrket gjennom bruk av øremerkede midler til kommunene og fylkeskommunene/helseforetakene. Styrkingen skjedde i dialog med og styring fra nasjonale helsemyndigheter. Oppbyggingen og omstruktu- reringen av tjenestene førte til en omfattende bedring av tjenestetilbudet til målgruppen, men det er fremdeles utfordringer som gjenstår.
Denne planen legger opp til en videreføring av eksisterende tilbud og viser til behov for forbedring og styrking innenfor disse.
Ved at grunnpilarene i tilbudene består, er det ikke gjennomført en like omfattende plan- prosess slik som i utarbeidingen av forrige plan. Det har vært gjennomført følgende prosess:
Oppstartsamling i juni 2010 med representanter fra alle aktuelle virksomheter. Brukerrådet psykisk helse var invitert, med deltakelse fra to organisasjoner. NAV deltok på samlingen.
Helse Stavanger ved Psykiatrisk divisjon var invitert, men deltok ikke.
En prosjektgruppe med representanter fra aktuelle virksomheter har deltatt i utformingen av planen og oppnevning av arbeidsgrupper.
Brukerrådet psykisk helse har blitt presentert forslag til plan underveis og kommet med innspill.
I forbindelse med Samhandlingsreformen skal Stavanger kommune og SUS utrede behovene for et lokalmedisinsk senter. Tilbud til mennesker med psykiske lidelser skal inngå i dette.
Det vises for øvrig til følgende planer som er aktuelle for tjenestetilbudet til barn, unge og voksne med psykiske vansker og lidelser:
• Kommuneplanen
• Handlings- og økonomiplanen
• Strategidokument for folkehelse
• Boligsosial handlingsplan
• Kvalitetsplan for barnehagene
• Kvalitetsplan for skolene og SFO
• Plan for helsestasjon og skolehelsetjenesten
• Ruspolitisk handlingsplan
• Plan for fysio- og ergoterapitjenesten
3.1 Hva er oppnådd fra oppstart av opptrappingsplanen og frem til 2010?
Stavanger kommune mottok på lik linje med alle kommunene i Norge en gradvis opptrapping av øremerkede midler til psykisk helse, i 2008 mottok kommunen 75 millioner kr. Dette ble lagt inn i rammen til kommunen fra 2009. I tillegg mottok kommunen i overkant av 6 millioner kr til storbyprosjektet Oppsøkende behandlingsteam i Stavanger (OBS).
Målet med planene innen psykisk helse-feltet har vært å bedre tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser gjennom å bygge opp kommunale tjenester, gjennomføre en omfattende omstrukturering av psykisk helsevern, øke antall ansatte i begge forvaltningsnivåene og heve kompetansen. Det var klare forventninger til at tilgjengelighet og kvalitet på tjenestene skulle bedres. Sosialkomiteen sa i sin innstilling til behandling av St meld nr 25 (1996-97) Åpenhet og helhet at målet med tjenestetilbudene var å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser.
Planene har vektlagt at en person med psykiske problemer, ikke bare skulle ses som pasient, men som et helt menneske. Rammene rundt den enkelte skulle representere grunnleggende behov slik som:
• En tilfredsstillende bolig og å kunne bo med verdighet
• Å delta i en meningsfylt aktivitet og om mulig sysselsetting
• Å inngå i et sosialt fellesskap og å unngå sosial isolasjon
• Å ha en mulighet for kulturell og åndelig stimulans
• Å ha tilgang på tilfredsstillende helse- og sosialtjenester
Stavanger kommune har styrket tjenestetilbudene ut fra målsettingen med opptrappingsplanen og oppsummert er følgende gjennomført, både finansiert av egne kommunale midle og øre- merkede midler:
Tiltak ovenfor barn og unge
• Barnehager og skoler har i perioden hatt økt fokus på forebygging/tidlig intervensjonstiltak, blant annet gjennom psykisk helse i skolen-programmer.
• Kvello-prosjektet har fokus på tidlig intervensjon i barnehager (se beskrivelse nedenfor).
Finansiert av folkehelsemidler.
• Ca 130 lærere/miljøarbeidere er utdannet i Aggression Replacement Training (ART).
Det arrangeres ART-grupper på skoler og i regi av Ungdom og fritid.
• Det er ansatt en rådgiver innen psykisk helse-problematikk for ansatte i barnehager, tilknyttet Ressurssenter for styrket barnehager.
• Helsestasjon og skolehelsetjenesten har opprettet et familiesenter som er et bydekkende tilbud til familier med barn mellom 0-16 år som opplever foreldrerollen som vanskelig, dette for å forebygge og få råd angående psykisk helseproblematikk.
• Helsestasjonen og skolehelsetjenesten har en psykologtjeneste til barn og unge.
• Alle helsesøstre skal være utdannet foreldreveiledere (International Child Development Programme, forkortet ICDP) og det avholdes jevnlig grupper for barn med to adresser (barn med skilte foreldre) og sorggrupper.
• Det er opprettet et gruppetilbud til barn av psykisk syke foreldre.
• PPT har flere psykologer i tjenesten, gjennom opptrappingsmidlene fikk de tilført to nye stillinger
• Det er opprettet to familiegrupper tilknyttet Kvalaberg barnehage og Tastavarden barne- hage. Disse gruppene gir et korttidstilbud til foreldre som ønsker ekstra støtte og hjelp i foreldrerollen. Tilbudet gjelder for aldersgruppen 0-5 år. Plassen kan kombineres med ordinær barnehageplass. Marte Meo metoden og ICDP utgjør grunnlaget for foreldre- veiledningen.
• Helsestasjon for ungdom har psykisk helsearbeidertjeneste for ungdom i videregående skoler og arrangerer kurs i depresjonsmestring for ungdom (KID-kurs).
• Helse- og sosialkontorene er styrket med fagkonsulentressurser for å koordinere tilbudene til familier som har barn og unge med alvorlige psykiske lidelser.
• Fritidskontaktordningen er opprettet (25 barn fikk fritidskontakt i 2010). Det gis også støtte- kontakter til barn, i 2010 fikk 21 barn støttekontakt.
• Avlastningstilbudene for barn og unge med psykiske lidelser er styrket, både gjennom
kommunale avlastningsboliger og gjennom kjøp av private aktører som tilbyr avlastning. Det er blant annet opprettet en ny avlastningsbolig for ungdommer med alvorlige psykiske lidelser i regi av Dagsenter og avlastning, der ca 25 ungdommer fikk avlastning i fjor.
• Antall hjemmeavlastere har vært stabil, og kommunen har i 2011 95 private hjem som gir slik avlastning.
• Lenden skole og ressurssenter er styrket med miljøarbeidere som skal hjelpe barn og unge med å fullføre skolen, der de blant annet kan få hjelp til å komme seg til skolen, følge til fritidsaktiviteter etc.
• Fritidstilbudene er styrket. Lenden skole og ressurssenter arrangerer såkalte turboturer og andre faste fritidsaktiviteter. Det er opprettet en ordning kalt Bakgården med organiserte fritidsaktiviteter for ungdom som sliter med å delta i ordinære aktiviteter. Det siste er i regi av Ungdom og fritid.
• Årlig ungdomskonferanse for å forebygge mobbing generelt og mobbing av homofile, lesbiske og bifile spesielt.
Tiltak ovenfor voksne:
• Kommunen har fokus på at selv om man er syk og trenger hjelp, skal man få bo i egen bolig og alle som gir hjelp skal ha respekt for den enkeltes privatsfære og gis mulighet til å leve mest mulig selvstendig og ta egne valg. Dette gjelder både i bofellesskap, kommunal leid bolig, egen eid bolig eller privat leid bolig.
• Brukere med psykiske lidelser får kvalifisert hjelp til å håndtere sykdommen og til å klare å bo i egen bolig.
• Det er opprettet 153 plasser i bofellesskap, derav 68 med heldøgnsbemanning og 84 med bemanning dag/kveld. Ca 115 årsverk er tilknyttet boligene.
• Innbyggere med psykiske lidelser har god tilgang til helse- og sosialtjenester. Det er innført et bestiller- og utførersystem for tjenestene. I tillegg arbeides det på ulikt vis for å komme i kontakt dersom man får kjennskap til at noen trenger hjelp som følge av psykisk lidelse, men ikke ønsker dette. Disse tjenestene er styrket i perioden. En måling fra 2010 viste at 282 brukere fikk psykisk helsearbeidertjenesten på et gitt tidspunkt i 2010 og 214 brukere fikk miljøtjeneste psykisk helse på samme tidspunkt. Flere brukere får samme tjeneste.
• Det har vært en omorganisering av de kommunale aktivitetssentrene i perioden. Dagens aktivitetssenter er styrket innholdsmessig i perioden og det er nå oversikt over hvor mange brukere som bruker dette tilbudet. 238 er brukere av kommunale aktivitetssenter psykisk helse. I tillegg har Fontenehuset 152 medlemmer.
• Det er opprettet arbeidstiltak i samarbeid med NAV. Dette gjelder både på Kvalaberg Industri, Ullandhaug økologiske gård og Fritidsgården. Dette er en del av satsingen til NAV gjennom Strategiplanen for arbeid og psykisk helse 2008-2012. I tillegg har NAV opprettet flere tiltak for å styrke muligheten for mennesker med psykiske lidelser til å begynne/komme tilbake til arbeidslivet.
• Livskrisehjelpen på legevakten gir akuttilbud til personer i kriser og er åpen til kl 23 hver kveld.
• Kommunens kriseteam følger opp personer/familier i kriser.
• Oppsøkende behandlingsteam (OBS) gir hjelp til personer som har en alvorlig psykisk lidelse og ruslidelser ble etablert som et samarbeidsprosjekt med Psykiatrisk divisjon i 2006. De ga i
• Det avholdes kurs i mestring av depresjoner (KID-kurs) for personer som har opplevd en eller flere depresjoner
• Støttekontaktordningen er omorganisert i perioden, rekrutteringstiltak er styrket, det samme gjelder avlønning. I 2010 fikk 56 voksne støttekontakt.
• Det er opprettet en treningskontaktordning der i overkant av 40 brukere trener to dager i uka med en treningskontakt.
• Det er gjennomført flere kompetansehevende tiltak: videreutdanning i psykisk helsearbeid, relasjonsutdanning, kurs i kognitiv terapi, dette i tillegg til flere enkeltstående kompetanse- hevende kurs. Kommunen har arrangert to 11 dagers oppstartsopplæring ved etablering av nye bofellesskap.
Stortingsmelding nr 25 (1996-97) Åpenhet og helhet, viste til behovet for bedre samarbeid og samordning av tjenester mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Samarbeidet med Stavanger universitetssykehus (SUS) er styrket i perioden, blant annet gjennom en egen strategi for samhandling, samarbeidsavtale mellom kommunene og Stavanger universitetssykehus, en samarbeidsavtale for innleggelser og utskrivning av pasienter og ulike samarbeidsforum blant annet med de to distriktspsykiatriske sentrene. Det er også opprettet et klinisk utvalg der kommunen og Psykiatrisk divisjon skal enes om et godt behandlings- og oppfølgingsopplegg for felles brukere/pasienter som ikke er gitt god nok oppfølging i det ordinære tjeneste- apparatet.
Kommunen har stort fokus på tidlig intervensjon når det gjelder barn og unge. I delen om barn og unge er det vist til flere tiltak og prosjekter på dette som inngår i virksomhetenes arbeid.
Samarbeid mellom tjenesteapparatene er krevende, men ansvarsgruppe og individuell plan er viktige verktøy for å få dette til å fungere og sette brukeren i sentrum. Hva som skal være kommunens oppgaver i forhold til barn og unge med alvorlige psykiske lidelser er i stadig utvikling, og dette får innvirkning på definering av de ulike etaters oppgaver og tiltak.
3.2 Føringer til planen – utfordringer for kommende planperiode
Ovenfor vises det til at det psykiske helsearbeidet i Stavanger kommune er vesentlig styrket i opptrappingsplanperioden. Det er bygget opp tilbud med fokus på kvantitet og kvalitet. Det er likevel behov både for å forbedre tilbudene og styrke deler av tjenestene. Det gjelder både for barn, unge og voksne. Tjenestetilbudene til mennesker med psykiske lidelser har utviklet seg i opptrappingsplanperioden, og det er viktig at vi har systemer som fanger opp utviklingstrender.
For å bistå kommunene, har Helse- og omsorgsdepartementet opprettet et nasjonalt kompetan- sesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene, NAPHA. Dette ble opprettet i 2008 og skal være en kunnskapsbase for utvikling av tjenestene for voksne.
Norsk forskningsråds evaluering av opptrappingsplanen viste til følgende utfordringer for kommunene etter 2008:
• De kvantitative målene med opptrappingsplanen er nådd, men det er fremdeles behov for å legge stor vekt på det kvalitative innholdet i tjenesten
• Det er behov for å gjøre tjenestene mer synlige og tydelige slik at brukerne, befolkningen og samarbeidspartnere lett kan finne frem til adekvat tilbud
• De kommunale tilbudene må bedre tilpasses ulike grupper med særskilte behov: barn og unge med psykiske lidelser, mennesker med psykososiale problemer, eldre med psykiske lidelser, mennesker med samtidig rus- og psykiske lidelser og brukere med langvarige og sammensatte behov.
Tjenester til mennesker med psykiske lidelser blir gitt fra flere virksomheter i en kommune og Helsedirektoratet er opptatt av at tjenestetilbudene til målgruppen skal være tydelige
(Nasjonale mål og prioriteringer for 2011). Å skape helhetlige og samordnede tjenester som gir muligheter for likhet for brukerne, er utfordringer kommunen har fokus på, men som er en utfordring med to forvaltningsnivåer og et desentralisert tilbud. Samordningen av tjenestene har også fått en ny utfordring gjennom oppretting av NAV, men dette gir også nye muligheter for bedre samordning i forhold til ytelser, arbeidstiltak etc.
Rogaland Revisjon har revidert Plan for psykisk helsearbeid 2007-2010. Del for barn og unge ble revidert sommeren 2009 og del for voksne ble revidert høst 2009. Revideringene peker på de tiltakene som ikke var gjennomført.
I forhold til barn og unge var revisjonen spesielt opptatt av å styrke koordinatorfunksjonen til helse- og sosialkontorene og samarbeidet med andre kommunale instanser. De hadde også et fokus på styrking av arbeidet med individuell plan og at tiltaksapparatet til målgruppen barn og unge med alvorlige psykiske lidelser bør evalueres.
I forhold til voksne pekte de på behovet for å tenke alternativt når det gjelder å nå målet om full boligdekning og ikke vente på realiseringen av planlagte bofellesskap. De pekte på behovet for bedre samarbeid med spesialisthelsetjenesten og informasjon om de samlede tjeneste- tilbudene. Det ble påpekt at Plan for psykisk helsearbeid var for dårlig forankret i virksom- hetene. Begge revisjonene følges opp i revideringen av planen.
4. En økning av forekomst av psykiske lidelser i befolkningen?
Det har de senere årene fremkommet flere påstander om at psykiske lidelser har økt i befolk- ningen. Dette kan knyttes til en økning i antall sykemeldinger og uføretrygdede med registrert årsak psykiske lidelser og at antallet personer som behandles for psykiske lidelser har økt.
Det første knyttes til økt åpenhet om psykiske lidelser og det siste knyttes blant annet til at behandlingskapasiteten har økt i spesialisthelsetjenesten. De fleste studier som har sett på forekomst av psykiske lidelser i befolkningen, både internasjonale og nasjonale, finner imidler- tid ingen økning.
I løpet av opptrappingsplanperioden er det flere barn som har vært utredet i spesialisthelse- tjenesten og fått diagnoser. Dette får konsekvenser for oppfølging i kommunene. Selv om det ikke skyldes økt forekomst, er noe av diagnosebruken i endring. Blant annet ser man dette innenfor diagnoser innen autisme-spekteret. Sykdomsspekteret har dreiet seg mot mildere tilstandsbilder, og man inkluderer nå barn som ikke fullt ut oppfyller kriteriene for autisme eller Asperger-syndrom under betegnelsen ”autismespekterforstyrrelser” (Folkehelseinstituttet, rapport 2009:8). Dette får stor betydning for kommunene i forhold til oppfølging i barnehager og skoler og behov for tiltak fra helse- og sosialtjenesten.
5. Folkehelse
Den relative forskjellen i helsetilstand mellom familier fra ulike sosiale lag har økt jevnt de siste 10-20 årene. Selv om folkehelsen i sum stadig bedrer seg, øker avstanden mellom ulike sosiale grupper innen befolkningen når det gjelder sykdom og helsesvikt (Folkehelseinstituttet rapport 2009:8, s.44). Det antas at dette kan skyldes at helsetilstanden er bedre hos de fleste som er i arbeid, mens de med lavere sosioøkonomisk status ikke har blitt del av velferdsøkningen.
Rapporten ”Bedre føre var….Psykisk helse: Helsefremmede og forebyggende tiltak og anbefa- linger” er utarbeidet av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (Rapport 2011:1). Rapporten anbefaler 50 forebyggende tiltak for å fremme psykisk helse. Den slår fast at i det forebyggende psykiske helsearbeidet kan tiltak knyttet til samfunnsøkonomi, arbeidsliv, boforhold, skoler, barnehager, eldresentre, familieliv og livsstil være vel så virknings- fulle som tiltak i helsevesenet. Det kommer frem en påstand at befolkningens helse i stor grad blir påvirket av forhold som ligger utenfor helsetjenestens kontroll.
6. Psykososiale tiltak til innvandrere og flyktninger
Mennesker med innvandrerbakgrunn er mer utsatte for psykiske problemer og sykdom enn befolkningen forøvrig. Flere studier viser at de også har dårligere muligheter til å få hjelp og behandling. Det pekes på at innvandrere er mer utsatt for psykisk uhelse (Rådet for psykisk helse: “Psykisk helse i et flerkulturelt samfunn”). Det pekes på faktorer som vi vet generelt er risikofaktorer for psykiske lidelser, og som vi vet er en opphoping i flere innvandrergrupper:
diskriminering på arbeids- og boligmarket, fattigdom, savn av familie og nettverk, generell diskriminering etc. Likevel er bildet sammensatt. Ulike befolkningsgrupper er ulikt utsatt for psykiske lidelser. Innvandrere i Norge med tette familiebånd klarer seg bedre. Å delta i et trossamfunn er en beskyttelsesfaktor. Å være i arbeid og alt som det medfører reduserer psykiske vansker. Annen generasjon innvandrere klarer seg betraktelig bedre enn første generasjon.
De fleste som kommer til Norge opplever et nytt samfunnssystem, nye kjønnsroller og nytt språk. Samtidig gir det nye livet muligheter til å få et bedre liv, som i seg selv er en beskyttel- sesfaktor for god psykisk helse. Flere undersøkelser viser at mange flyktninger er mer utsatt for psykiske lidelser på grunn av stresset de var gjennom før de kom til Norge, slik at flyktninger i mindre grad enn innvandrere generelt tåler den påkjenning det er å komme til et nytt land med en annen kultur. Samtidig vet vi at asylsituasjonen i seg selv fører til psykiske problemer, og at man kommer seg ut av den er en faktor som bedrer den psykiske helsen.
Tjenestetilbudene oppleves ofte som lite tilgjengelige, en viktig barriere er språket og kultur- forskjeller. For å styrke informasjonstilgangen, har Helsedirektoratet utarbeidet informasjons- hefter om psykiske lidelser/vansker og tjenestetilbud på flere språk.
Stavanger kommune har organisert tilbudet slik at det skal være likt for alle uansett bakgrunn.
Stavanger bosetter etter avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) hvert år nye flyktninger, herunder enslige mindreårige. Familier og enslige mindreårige kommer i kontakt med kommunen gjennom Flyktningeseksjonen og Johannes læringssenter. De skal ikke ha spesifikk kompetanse på psykisk helse, men hjelpe den enkelte med å finne frem i tjeneste- apparatet ved behov. Når en person får fastlege, skal fastlegen henvise til den øvrige helse- og sosialtjenesten eller spesialisthelsetjenesten. Flere virksomheter mener de har mangelfull kompetanse til å gi gode tilbud til mennesker med minoritetsbakgrunn. Et forslag til tiltak er derfor å øke kompetansen slik at alle kan gi bedre hjelp.
De fleste enslige mindreårige får plass i kommunens barneverninstitusjon.
Barneverninstitusjonen drives av Stavanger kommune etter avtale med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFetat) om refusjon av driftsutgiftene. Erfaringene viser at de enslige mindreårige har et stort behov for omsorg og trygghet. Mange er traumatiserte, og trenger hjelp til å klare seg i et nytt land uten nære omsorgspersoner. Det har vist seg at de fleste en slige mindreårige er ressurssterk ungdom, som på tross av store påkjenninger, klarer seg bra.
Noen har behov for et høyere omsorgsnivå, og har av den grunn blitt plassert i barnevernstiltak som fosterhjem og andre typer institusjoner. Noen vil også ha behov for langvarig og
koordinert hjelp både fra primærhelsetjenesten og fra spesialisthelsetjenesten.
7. Brukerrettede tiltak
7.1. Selvhjelp
Norsk selvhjelpsforum er en stiftelse som mottar midler fra Helsedirektoratet for å legge til rette for selvhjelpsgrupper etc i Norge. Stiftelse har mottatt midler til å opprette seks distrikts- kontor.
Forumet er primo 2011 i ferd med å etablere et distriktskontor i Stavanger som skal dekke Rogaland og Agder-fylkene. Formålet er at den enkelte – som opplever et livsproblem som trenger å bearbeides – skal hjelpe seg selv i en gruppe sammen med andre. Målgruppen er alle som selv mener de trenger dette, og ikke knyttet til diagnose innen psykisk helse, rus eller so- matikk. Formålet er å dele og mestre sammen med andre, der man tar i bruk det vonde for å komme videre.
Distriktskontorene skal drive kurs i igangsettertrening og å etablere nettverk for igangsettere, være pådrivere og fungere som en faglig ressurs.
Når distriktskontoret er etablert, skal det etableres kontakt med kommunen for å gjennomføre ulike samarbeids- og kompetansehevende tiltak.
7.2 Innflytelse og deltakelse fra brukere- og pårørende og deres organisasjoner
Det er en selvfølge at brukerne skal delta i planleggingen og gjennomføringen av egne
tjenester, noe som også er regulert i helse- og sosiallovgivningen. Dette er viktig ut fra hensynet til den enkelte som skal motta tjenester, men er ikke minst viktig for å sikre best mulig kvalitet på tjenestene og bedre muligheter for tilfriskning. Tjenesteapparatet tilstreber å arbeide for at brukerne får delta i egen beslutningsprosess og har innflytelse over tjenestene som ytes. Derfor er bruk av individuell plan et viktig verktøy.
Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet to rapporter som skal gi ideer til organisasjoner innen bruker- og pårørendeområdet og kommuner: Brukermedvirkning – psykisk helsefeltet:
Mål anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplanen for psykisk helse (IS-1315) og Tiltaksplan for pårørende til mennesker med psykiske lidelser (IS-1349).
Stavanger kommune driver et brukerråd som består av aktuelle organisasjoner innen psykisk helsefeltet. Brukerrådet arbeider med å følge opp planene innen psykisk helsearbeid og påpeker områder for forbedring. Det avholdes møter ca fire ganger pr halvår. Hvem som er medlemmer av rådet varierer noe fra periode til periode. Mental Helse Stavanger,
Landsforeningen for pårørende innen psykiatri (LPP), Pårørendesenteret og Senter for spise- forstyrrelser har vært stabile deltakere over flere år. Ananke, OCD-foreningen (tvangslidelser) er en relativt ny organisasjon i Stavanger, men har vært aktiv deltar av brukerrådet de siste tre årene. Mental helse ungdom var tidligere en del av Mental Helse Stavanger, men har nå opprettet en egen organisasjon: Mental Helse Rogaland.
Det finnes ulike former organisering hvor brukerstemmer kommer til uttrykk på helse- og sosialkontor, aktivitetssenter og bofellesskap. Formålet er å forbedre tjenestene til beste til de som bruker dem.
Det er flere utfordringer knyttet til å ha kultur der bruker- og pårørendekunnskapen sammen- stilles med fagkunnskapen. Det er behov for kontinuering fokus på dette. LPP og
Pårørendesenteret har blant annet pekt på behov for bedre retningslinjer for hvordan
samarbeidet med pårørende ivaretas i hele organisasjonen. Dette er foreslått som et av tiltake- ne i planen.
7.3 Brukerundersøkelser
I forrige plan ble det vedtatt å gjennomføre brukerundersøkelser innen bofellesskap og aktivitetssenter. Disse ble gjennomført høsten 2009, det vises til saker 38/10 og 39/10 til kommunalstyret for levekår.
Resultatene fra bofellesskapene viser at beboere i bofellesskapene generelt er fornøyde.
Indikatorene respektfull behandling og hjelp til å håndtere økonomien ligger begge over gjennomsnittet. Kommunen får gode skussmål fra beboerne i bofellesskapene. Beboerne opplever å bli møtt med høflighet, respekt og medmenneskelighet. De opplever også at perso- nalet møter dem på en god måte når de trenger en samtale. Samlet sett er beboertilfredsheten på eller over målsettingen til kommunen på de aller fleste områdene i undersøkelsen.
Resultatene fra aktivitetssentrene viser at kommunen har et forbedringspotensial på de fleste av områdene som ble undersøkt. Det er kun respektfull behandling som når opp til målkravet på 80. Det er imidlertid tre indikatorer til som ligger i nærheten av målsettingen, det er perso- nalet kompetanse, tilgjengelighet og trivsel. For alle indikatorene er verdt å merke seg at det er store standardavvik. Dette tyder på at respondentene ikke er samstemte i vurderingene, det vil si at det er en del uenighet eller ulike oppfatninger knyttet til vurderingene av elementene i undersøkelsen.
Undersøkelsene blir fulgt opp av direktør oppvekst/levekår sammen med virksomhetsledere i hjemmebaserte tjenester. I forbindelse med sak 69/09 ”Aktivitetssenter psykisk helse i
Stavanger” til kommunalstyret for levekår ble det vedtatt å opprette en planleggingsgruppe for å følge opp tiltakene i saken.
8. Informasjon
Kunnskap om egen psykisk helse, psykiske vansker og lidelser og tjenesteapparatet er avgjøren- de for om befolkningen søker hjelp når de trenger det. Tidlig hjelp er viktig for å få best effekt av behandlingen. Helsedirektoratet har de senere årene gjennomført flere nasjonale informa- sjonskampanjer for å øke kunnskapen om egen psykisk helse, psykiske lidelser/vansker og tjenesteapparatet.
Informasjon til tjenesteapparatet er også avgjørende slik at de er oppdatert på utviklingen i psykisk helse-feltet. For å øke kunnskapen i tjenesteapparatet om utviklingen i tilbudet til ennesker med psykiske lidelser, har Helsedirektoratet satset på nyhetsbrev, nettsider, konferanser, informasjon gjennom media og annonser.
Stavanger kommune har utarbeidet egne nettsider psykisk helse for å gjøre tilbudene mer tilgjengelige. Det er også i ferd med å utarbeides egne informasjonsbrosjyrer som skal distribueres til befolkningen via fastleger, NAV osv.
Verdensdagen for psykisk helse har vært markert i Norge siden slutten av 1990-tallet. Stavanger kommune og brukerorganisasjoner markerer verdensdagen hvert år, med blant annet et fast innslag med en stand i sentrum.
Informasjon om hva som er grunnlag for bekymring i forhold til ens egen psykiske helse og våre pårørende, er viktig tiltak for personer i risiko. Å nå befolkningen med informasjon er derfor viktig. Formidling av håp og at man kan bli frisk er nødvendig.
9. Kompetansebehov
Alle som arbeider med barn, unge og voksne med psykiske vansker/lidelser skal ha nødvendig kompetanse., og de fleste som arbeider med mennesker med psykiske lidelser skal ha fått økt kompetanse i løpet av opptrappingsplanperioden. Fagområdet er i stadig utvikling, og det er viktig å fortsette å ha fokus på dette.
Målgruppene for kompetansehevingen er:
• Ansatte i barnehager
• Ansatte i skolene /Lenden skole – og ressurssenter
• Ungdom og fritid
• Psykisk helsearbeidere og miljøtjeneste
• Ansatte i bofellesskap
• Hjemmesykepleiere/hjelp i hjemmet
• Andre som arbeider med personer med psykiske lidelser, f.eks sykehjem, flyktningsseksjonen etc.
Følgende tiltak skal prioriteres:
Barn og unge:
• Årlig to-dagers kurs i aktuelle diagnosegrupper/psykososiale problemer og aktuelle tiltak hos barn og unge for ansatte barnehager, skoler og andre aktuelle virksomheter. Blant annet fokus på vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, selvskading, tvangstanker/handlinger autisme/asperger, informasjon om tjenestetilbudene og tverrfaglig arbeid.
• Utdanning og oppfølging av ART-trenere
• Årlig konferanse for klassekontakter for å forebygge mobbing generelt og mobbing av unge lesbiske, homofile og bifile.
• Videreutdanninger i psykososialt arbeid med barn og unge
• Kompetanse i foreldreveiledning, miljøterapeutiske metoder etc.
Voksne:
• Årlig to-dagers kurs i aktuelle diagnosegrupper og generell arbeidsmetodikk, blant annet recovery som arbeidsmetode, kompetanse om eldre og psykiske lidelser, brukermedvirkning og psykisk helse og rus, spesielle utfordringer i oppfølging av minoritetsbefolkningen
• Deltakelse på relasjonsutdanningen i samarbeid med SUS og UiS
• Fortsatt satsing på å ha kurs i kognitiv terapi
• Videreutdanninger innen psykisk helsearbeid og rusarbeid, eventuelt andre.
• Videreutvikling miljøtjenesten som botreningsaktører
• Kurs i hvordan det er å ha en psykisk lidelse og hvordan håndtere økte symptomer – med spesiell fokus på ansatte som ikke kun gir tjenester til mennesker med psykiske lidelser
• Hospitering mellom kommunen og Psykiatrisk divisjon
Fylkesmannens tilskuddsordning med at kommunene kan få dekket deltakelse på videreutdan- ninger innen psykisk helsearbeid og psykososialt arbeid med barn og unge, er videreført etter opptrappingsplanperioden. Universitetet i Stavanger har imidlertid lagt ned videreutdanningen innen psykisk helsearbeid og ansatte må derfor reise for å ta videreutdanninger. Hvilke konse- kvenser dette får på sikt for kommunen, må vurderes i planperioden. Det satses videre på videreutdanninger for helsepersonell med videregående opplæring, der kommunen søker fylkesmannen om støtte.
10. Samhandling med Stavanger universitetssykehus
Følgende hovedavtaler regulerer samhandlingen med Stavanger universitetssykehus:
• Overordnet samarbeidsavtale med Stavanger universitetssykehus, lik for alle kommunene
• Strategidokument for samhandling mellom Stavanger kommune og Stavanger universitetssykehus
• Avtale om innskrivning – og utskrivningsklare av psykiatriske pasienter, lik for alle kommunene
• Avtale om tverrfaglig spesialisert behandling mellom Stavanger kommune, Stavanger universitetssykehus og private ideelle organisasjoner innenfor rusfeltet
• Samarbeidsavtale om drift av Oppsøkende behandlingsteam (OBS)
I tillegg er det inngått et samarbeid om en retningslinje for samarbeid mellom kommunen og barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Dette samarbeidet er med følgende kommunale instanser: Helsestasjon og skolehelsetjenesten, PPT, Helsestasjon og ungdom, barneverntjenes- ten, helse- og sosialkontorene og Johannes læringssenter. Det er også etablert faste samarbeids- møter mellom Sola og Stavanger distriktspsykiatriske sentrene som har Stavanger som
opptaksområdet.
Som en del av strategidokument for samhandling er det opprettet et klinisk utvalg mellom kommunen og Psykiatrisk divisjon. Utvalget som har tre representanter fra hver forvaltningsen- het, skal bli enige om oppfølging av brukere/pasienter som har stort behov for tjenester og som man ikke har lykkes med å finne tilfredsstillende oppfølging for innenfor eksisterende sam- handlingsstruktur.
Det vises til rapport IS-1554 fra Helsedirektoratet om Mennesker med alvorlige psykiske lidelser med behov for tilrettelagt tilbud. Rapporten peker på at det er brukere som kommunene har vanskelig for å gi adekvate tilbud til ut fra virkemidlene som er til rådighet og som blir definerte som utskrivningsklare av spesialisthelsetjenesten. Målgruppen er personer som har problemer med egenomsorg, rusproblemer, utagerende og truende atferd, hyppige og
uplanlagte innleggelser, trippeldiagnoser etc. Alle kommunene i opptaksområdet til SUS deltar i tillegg i et samarbeidsprosjekt- samsoneprosjektet for å utvikle forslag til nye modeller for samhandling om disse brukerne/pasientene. Dette utredningsarbeidet skal pågå til høsten 2011.
Kommunen har allerede i samarbeid med spesialisthelsetjenesten etablert et samsonetiltak om tre brukere i Hå kommune. Kommunen har også etablert Hinnabo forsterket bo- og tjeneste- tilbud til personer med alvorlige psykiske lidelser og ruslidelser.
11. Mål
Barn og unge som står i fare for å utvikle en psykisk lidelse skal oppdages og få tidlig hjelp Barn, unge og familier skal få hjelp til å mestre sine psykiske vansker
Barn og unge med alvorlige psykiske lidelser skal få tilpassede og koordinerte tilbud som er identifisert i individuell plan eller tilsvarende
12. Ung i Stavanger
Stavanger kommune gjennomfører ungdomsundersøkelser hvert åttende år, den siste er fra 2010. Hovedinntrykket er at ungdomskoleelevene stort sett er fornøyde og at det har skjedd en reduksjon i bruk av alkohol/andre rusmidler, røyking er redusert og mindre alvorlige kriminelle handlinger er redusert. Ungdom er mer tolerante ovenfor innvandrerungdom og homofile si- den målingen i 1994. Faktorer som er viktig for den psykiske helsen viser at det er større utfor- dringer. Mange unge, særlig jenter, er bekymret og har stressrelaterte plager og søvnproblemer, 10 prosent blir utsatt for trusler, utfrysing og plaging, 10 prosent blir utsatt for digital mobbing og 17 prosent av de spurte føler seg ensomme. Dette er alvorlige tall, der noe er naturlige livs- belastninger og noe gir større grunn til bekymring slik at ungdommene bør oppsøke hjelp. Det kan enten være hjelp fra fastlege, helsestasjon og skolehelsetjenesten og siden Helsestasjon for ungdom. Undersøkelsen vil bli fulgt opp i egen sak til kommunalstyret for oppvekst.
13. Forekomst blant barn og unge
Psykiske vansker hevdes å utgjøre det viktigste helseproblemet blant barn og unge i dag. Ulike undersøkelser som er lagt til grunn for opptrappingsplanen for psykisk helse, viser til at 15 – 20
% av alle barn mellom 4 og 10 år har psykiske plager. Opptrappingsplanen for psykisk helse la til grunn et behov for at 5% av barnebefolkningen til enhver tid trenger utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten. Dette er tall som ble brukt i opptrappingsplanen og som fremdeles er et måltall, selv om nyere tall viser at 8% av barnebefolkningen på et gitt tidspunkt vil trenge ut- redning/behandling.
Psykiske vansker refererer seg til når barn og unge ”har symptomer som i betydelig grad går ut- over trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre, men uten at kriteriene for diagno- ser er tilfredsstilt” (Rapport fra Folkehelseinstituttet 2009:8). En del av disse plagene vil kunne vedvare og få et kronisk forløp, og dermed ha betydning for funksjonsnivå i voksen alder.
Forskningsresultater tyder på at de fleste barn ”vokser av seg plagene”, men at de alvorlige pla- gene har stor grad av stabilitet.
Psykiske lidelser refererer seg til psykiske vansker av en slik type eller grad at det kvalifiserer til en diagnose. Forekomsten hos ungdom er høyere enn for gruppen under ett, for førskolebarn noe lavere. Tallene for barn under 3 år er ikke kjent. Før pubertet er to av tre barn som debute- rer med psykiske lidelser gutter med adferdsproblemer og ADHD. Etter pubertet er to av tre barn som debuterer med psykiske lidelser jenter der angst, depresjon og spiseforstyrrelser domi- nerer. Slike forskjeller er nok reelle, samtidig skal man være oppmerksom på at noen typer pro- blematikk er vanskeligere å oppdage.
14. Utvikling av en god psykisk helse
14.1 Tidlig sårbarhet for psykiske vansker
Kunnskapen om at psykiske vansker og lidelser kan ses og oppdages tidlig har vært kjent lenge.
Det samme har kunnskapen at tidlig intervensjon hjelper slik at vansker kan bli mindre alvorlige eller bedre å leve med. Kunnskapen om hva man skal se etter og hvordan vi skal hjelpe, har imidlertid økt i opptrappingsplanperioden. Antall hjelpemuligheter, det vil si tiltak har økt ovenfor målgruppen, og samarbeidet mellom hjelpetiltakene er blitt bedre og det er utviklet verktøy for bedre samarbeid.
Det er likevel behov for mer kompetanse blant de som arbeider med barn og unge om hva som er symptomer på psykiske vansker, hvordan man skal hjelpe og hva som hjelper av tiltak når syk- dommen er utviklet seg til å bli av mer alvorlig karakter.
Vi vet at mors/foreldres tilknytning til barnet er viktig for et godt samspill mellom barn og forel- dre i oppveksten. Derfor er tilknytning allerede i svangerskapet viktig for samspillet siden.
Spedbarns psykiske helse er et ungt fagfelt, men også her har vi i opptrappingsplanperioden fått økt kunnskap. Forskningen har vist større forståelse for at spedbarn fra fødselen av har langt større kapasitet enn tidligere antatt på læring, hukommelse og sosialt samspill. Spesifikk former for sosial erfaring i første leveår kan være nødvendige for god tilknytning og sosial til- pasning senere i livet. Relasjonen mellom barnet og de som har omsorgen kan være med på å påvirke stressreaksjoner. Kunnskap viser at mødres symptomnivå og problematferd hos ettåring- er henger sammen. Dette tyder på at langt mer oppmerksomhet bør rettes mot å hjelpe mødre med psykiske plager for å forebygge at også barna utvikler slike.
Resultater fra TOPP-studien (Folkehelseinstituttet, Trivsel og oppvekst- barndom og ungdoms- tid, 2007:5) viste at det er mulig å identifisere forstadier til psykiske plager allerede fra barn er halvannet år gamle. Om lag en fjerdedel av barna med betydelige plager i halvannet-årsalderen hadde fremdeles slike da de var åtte år. Flertallet av de som hadde psykiske plager kunne imid- lertid ikke knyttes til bestemte risikofaktorer. Dette understreker viktigheten av å ha et godt oppvekstmiljø for alle barn og samtidig gi barn som bekymrer oss tettere oppfølging.
14.2 Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer
Summen av risikofaktorer er avgjørende for utvikling av psykiske vansker, ikke en særskilt risikofaktor.
I veileder for Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene fra Sosial- og helsedirektora- tet, pekes det på følgende risikofaktorer:
• Barn og unge i minoritetsgrupper, herunder ungdom med seksuell minoritetslegning
• Barn og unge av foreldre med psykiske vansker/lidelser eller rusproblemer
• Barn og unge i fattige familier
• Barn og unge med spesielle behov, herunder sykdom og funksjonshemminger
• Ungdom med adferdsproblemer som vold og kriminalitet
• Ungdom med rusproblemer
• Barn og unge som har vært utsatt for seksuelle, fysiske og psykiske overgrep, eller har opplevd overgrep i nære relasjoner
fBalanse mellom risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer har betydning for utvikling av psykiske vansker og lidelser. Følgende faktorer i oppveksten anses som beskyttende
(Folkehelseinstituttet rapport 2009:8):
• Oppvekst med ressurssterke foreldre som har en varm, støttende og konsekvent oppdragerstil
• God sosial støtte fra familie og venner i perioder med belastninger og negative livshendelser
• Støttende lærere og medelever
• Barns gode kognitive evner og positive temperamentsstrekk
• Barns evne til å regulere sine følelser gjennom å roe ned
• Aktiv lek som stimulerer barnas sosiale evner
14.3. Viktigheten av gode læringsarenaer
Helseperspektivet har vært i fokus når det gjelder forebygging, tidlig interven- sjon og risikofaktorer. Det er også nød- vendig å peke på læringsarenaene som viktige forebyggingsarenaer av psykiske vansker og lidelser, skoleferdigheter ut- gjør en beskyttende faktor for utvikling av en god psykisk helse.
Stavangerprosjekt (se beskrivelse neden- for) skal følge opp dette og kartlegge viktigheten av denne dimensjonen.
I forbindelse med fokus på frafall i videregående skoler, vises det til flere undersøkelser som ser på sammenhen- gen mellom psykiske vansker og skole- vegring som følge av dårlige skoleferdig- heter. Man har tidligere hatt størst fokus på at psykiske vansker/lidelser medfører vanskeligheter med å følge med i skolen.
Årsaker til frafall i videregående skoler er komplekst. Dette gjelder både i for- hold til trekk ved skolen, ved den enkel- te elev, tidsperspektivet for når tidlige tegn på frafall starter etc. Fokus er at grunnleggende lese-, skrive- og matema- tikkferdigheter har betydning, og at mange som slutter i videregående mang- ler slike ferdigheter. Stavangerskolen har fokus på kartlegging av slik kunnskap og henvisning til PPT har tredoblet seg.
Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune går sammen i partnerskapet for å få til en økt gjennomføring i vide- regående opplæring gjennom den nasjonale satsingen kalt NY GIV.
14.4. Kunnskap om psykisk helse blant elevene
Skolen har en viktig rolle som arena for helsefremmende og forebyggende arbeid. Det er av ulike aktører utarbeidet en mengde forebyggende programmer og undervisningsopplegg til bruk i skolen, særlig på rus- og atferdsområdene. Et funn fra evaluering av slike programmer har vist at elever ved programskoler opplever å ha lært mer om psykisk helse, om hjelpeappara- tet og betydningen av vennskap, enn elever ved kontrollskolene. Videre, at kompetansehe- vingskurs som er rettet mot lærere bidrar til at lærere får økt kunnskap om psykiske vansker, og et bedre grunnlag for å gi råd til elever som sliter psykisk. Programmene i skolen fører til økt fokus på det psykososiale miljøet og økt kunnskap og bevissthet om psykisk helseproblematikk, men at det er likevel noe usikkert om effektene på lang sikt.
Skolene i Stavanger er oppfordret til å bruke slike programmer og kommunalstyret for oppvekst er opptatt av at programmer skal ha dokumentert effekt.
15. Tilbud til barn og unge med alvorlige psykiske lidelser
15.1. En økning i etterspørsel etter kommunens tjenester
Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene er et ungt fagfelt sammenliknet med tilbu- det til voksne. I opptrappingsplanperioden har nye tjenester blitt bygget opp og eksisterende tilbud videreutviklet og styrket.
I rapport 2009:8 fra folkehelseinstituttet vises det til at det fra andre vestlige land er ”rappor- tert at gruppen barn og unge med komplekse psykiske lidelser som det er vanskelig å behandle, er større i dag enn den var for 20 år siden. Lidelsene synes også å ramme barn og unge i stadig yngre alder (Folkehelseinstituttets rapport 2009:8). Det er ikke foretatt studier fra Norge på det- te, men det kan være grunn til å anta at det samme gjelder for her. Å bygge opp et godt kom- munalt tjenesteområde er en utfordring for kommunen.
Helse- og sosialkontorene mottar et økt antall søknader om tjenester til barn og unge med al- vorlige psykiske lidelser. Dette kan ha flere årsaker. En årsak er at flere barn som har en psykisk diagnose som tidligere hadde fikk på tjenester etter lov om barnevern, nå skal få dette etter helse- og sosialtjenestelovgivningen dersom det ikke dreier seg om omsorgssvikt. Det vises her til rundskriv om dette fra Barne- og likestillingsdepartementet (Rundskriv Q-06-2007 Oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommuner og statlige barnevernsmyndigheter - herunder om beta- lingsordninger i barnevernet). I tillegg har man gjennom opptrappingsplanperioden sett en øk- ning i antall barn som blir utredet og får diagnoser, noe som gir kommunene plikter i forhold til oppfølging. Dette sammen med styrking av tiltak ovenfor målgruppen, har bidratt til økt etter- spørsel etter tjenester. Helse- og sosialkontorenes en dør inn-rolle ovenfor barn med alvorlige psykiske lidelser og den koordinerende rollen de skal ha ovenfor barn og unge har styrket dette fokuset, jfr vedlegg 3: Retningslinjer samarbeid mellom barnevern og helse og sosialkontor (HSK) om tiltak til barn og unge med rett til tjenester etter begge lovverk.
Flere barn har en så alvorlig sammensatt problematikk at det er en stor utfordring å vite hvilke tiltak man skal sette inn ovenfor barna og foreldrene. Problemer som gir seg uttrykk i skoleveg- ring er utfordrende. Helse- og sosialkontorenes rolle og behov for tiltak ble også påpekt av Rogaland revisjon. Dette er fokus for prosjekt ”Sammen for barn og unge” og det er der utar- beidet retningslinjer for samarbeidet mellom helse- og sosialkontorene og barneverntjenesten,
noe også Rogaland revisjon påpekte nødvendigheten av. Som en del av oppfølgingen av pro- sjekt ”Sammen for barn og unge” ble det foreslått å kartlegge og utrede behovet for differen- sierte tiltak til funksjonshemmede barn og unge, herunder også barn med psykiske lidelser.
Dette er foreslått som tiltak 1for barn og unge.
15.2 Tilbud til ungdom med psykiske lidelser
En stor andel av psykiske lidelser har debut i ungdomsalderen. Tilgjengelighet til helsesøstre og fastleger er avgjørende i den alderen, der helsesøstre gjerne er den tjenesten som kan være minst ”farlig” å snakke med. Helsestasjon for ungdom har økt tilgjengeligheten på videregåen- de skoler i forrige planperiode og antall konsultasjoner knyttet til psykisk helse har hatt en stor økning. Det er fremdeles en utfordring med hensyn til tilgjengelighet. De ser at flere henvender seg når de er fysisk tilstede på en skole.
Ungdom og fritid har opprettet et fritidstilbud til ungdom som sliter med psykisk helse-proble- matikk. Gjennom å ha et eget fritidstiltak til ungdom som sliter med ulik type problematikk, klarer man å fange opp og sørge for kontakt med aktuelle helseinstanser. Tiltaket viser et be- hov for organiserte aktiviteter, det er likevel en utfordring å styrke eksisterende tiltak etter opptrappingsplanperiodens utløp.
Helse- og sosialkontorene/NAV møter etter hvert flere av ungdommene som har sluttet i videre- gående, og da gjerne i en periode hvor de trenger penger og generelt sliter på flere områder.
Det er flere som søker om sosial stønad og bolig, og det er blant annet en utfordring å motivere til å begynne på skole igjen eller arbeid.
Arbeidet med å følge opp barn og unge med alvorlige psykiske lidelser har bidratt til økt fokus på behov for tiltak til ungdom som blir 18 år. Flere av disse trenger hjelp til å finne bolig og flere har behov for bistand i bolig. Dette er nærmere beskrevet under tiltakene for voksne.
16. Barn som pårørende
Stortinget vedtok 19. juni 2009 endringer i helsepersonelloven og lov om spesialisthelsetjenes- ten for å sikre at helsepersonell skal identifisere og ivareta det informasjons- og oppfølgingsbe- hov mindreårige barn som pårørende har. Endringene trådde i kraft 1. januar 2010.
Helsepersonell skal bidra til å dekke det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging min- dreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk syk- dom eller skade, kan ha som følge av foreldrenes tilstand. Formålet med bestemmelsene er å sikre at barna blir fanget opp tidlig, og at det blir satt i gang prosesser som setter barn og forel- dre bedre i stand til å mestre situasjonen når en forelder blir alvorlig syk. Videre er formålet å forebygge problemer hos barn og foreldre. Bestemmelsene gjelder både for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og private helsetjenester.
Barn av psykisk syke foreldre var fokus i forrige planperiode, og det ble satt i gang ulike tiltak.
Det ble opprettet gruppetilbud til barn og ungdommer som har foreldre som er psykisk syke.
Dette tilbudet skjer i regi av helsestasjon og skolehelsetjenesten, i samarbeid med barneverntje- nesten og PPT. Det har vært arrangert flere grupper og tilbakemeldingene på dette har vært positive. Imidlertid har det vært en utfordring å rekruttere barn til gruppene. Rådmannen vil ha fokus på dette i forbindelse med implementeringen av nye retningslinjer.
17. Nybakte mødres psykiske helse
Det har de senere årene vært økt fokus på tiden etter fødsel som en risikoperiode for depresjo- ner. Ulike undersøkelser viser at barseldepresjon rammer mellom 10 – 15 % av mødre. Dette kan få konsekvenser for både kvinnens og barnets helse. Barnets tidlige utvikling skjer i tett samspill med nære omsorgspersonene. Foreldrenes psykiske helsetilstand har stor betydning for sped- barnets utvikling. Den ovenfor nevnte TOPP-studien viste at at det er mulig å identifisere forstadier til psykiske plager allerede fra barn er halvannet år. Om lag en fjerdedel av barna med betydelige plager i halvannet-årsalderen, hadde fremdeles slike da de var åtte.
Problematferd hos ettåringer henger sammen med mødrenes symptomnivå. Problematferd hos barn på halvannet år var primært knyttet til mødrenes symptomnivå.
I internasjonale studier av fødselsdepresjoner er det registrert flere risikofaktorer. De mest sentrale risikofaktorene er kvinner som har hatt depresjon tidligere i livet eller under tidligere svangerskapet, kvinner som har opplevd negative livshendelser som alvorlig sykdom eller død hos nærstående personer, økonomiske problemer, arbeidsledighet eller konflikter i parforhol- det. Manglende sosialt nettverk, forhold ved barnet, dårlig selvfølelse, aleneansvar og uventet graviditet er også faktorer som øker risikoen for depresjoner.
18. Oversikt over aktuelle pågående prosjekter i Stavanger kommune
Stavangerprosjektet
Dette er et forskningssamarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune.
Målsetting er å
• identifisere tidlige utviklingsfaktorer som fremmer eller hemmer tilegnelse av grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.
• utvikle kunnskap som kan bidra til tidlig identifisering og stimulering av barn som vil kunne streve med å tilegne seg de grunnleggende ferdighetene
• heve kompetanse på de nevnte områdene hos pedagogisk personell i barnehager og skoler, og hos annet kommunalt fagpersonell som PPT, helsesøstre og fysio-og ergoterapeuter Det skal gjennomføres en kartlegging av barnas ferdigheter og kunnskaper ved 21⁄2, 41⁄2, 7 og 9 års alder, til sammen anslagsvis 2500 – 2700 barn. Kartleggingen er gjennomført for 2 1⁄2 og 4 1⁄2 åringer, og neste år starter kartleggingen i skolen. Flere studier har de senere årene vist at mange barn som strever med lesing og skriving langt oftere enn det som er vanlig også strever med å tilegne seg matematiske og motoriske ferdigheter. Det er også rapportert at disse elevene hyppigere enn vanlig har atferd som indikerer sosiale og/eller emosjonelle vansker.
Rett hjelp,- tidlig (Kvelloprosjektet)
Målet med prosjektet er at barn i Stavanger kommune med vansker, eller som lever under vanskelige oppvekstvilkår, får rett hjelp, tidlig. Psykolog Øyvind Kvello sin modell
”Tidlig Innsats Barnehage” skal sikre:
1) god tilrettelegging for barn i barnehagen – altså innspill til barnehagene for videre arbeid 2) tidlig identifisering av barn og
3) henvisning til rett instans for videre oppfølging.
Modellen skal øke kunnskapen hos den enkelte ansatte, sikre at kunnskapen benyttes, og gi effekt på følgende områder:
• Systematiske tiltak i barnehagen.
• Barn i gråsonen eller med tydelige vansker vil få bedre tilpasset innhold i barnehagen.
• Barn med vansker oppdages tidlig og mottar treffsikre evidensbaserte tiltak.
• Tilbud om hjelp til barn vil bli gitt ut fra barnets behov og rettigheter.
• Det tverrfaglige samarbeidet vil øke og styrkes.
• Det etableres mer kunnskap om ulike etaters arbeidsmåter og kompetanse.
• Barnehagene vil få økt kompetanse i å oppdage og vurdere barns behov.
Resultatene fra de første barnehagene viste at mellom 13-17% nye barn nå får ulik type opp- følging i barnehagen. Noen er også henvist til kommunale hjelpeinstanser som følge av den tverrfaglige observasjonen. Dette viser at mange av barna som denne tverrfaglige gruppen mente trenger spesiell oppfølging, ikke ville fått dette uten dette spesielle fokuset.
Prosjekt «Sammen for barn unge»
Målene er å sikre at utsatte barn og unge i Stavanger får god faglig hjelp av riktige kommunale instanser til rett tid. Det skal spesielt rettes oppmerksomhet mot barn og unge med store psykiske vansker og funksjonssvikt som truer foreldreomsorgen. Målet er også å bidra til at det kommunale tiltaksapparatet for barn og unge utvikles i tråd med dokumenterte behov.
Prosjektet gjelder også ungdom i alderen 18 til 23 år som har tiltak fra barnevernet, og som skal ha tilbud om ettervern med tiltak fra flere instanser.
Gjennom arbeidet med prosjektet har man fremmet nye retningslinjer for samhandling av saker mellom barneverntjenesten og helse- og sosialkontorene. Det er opprettet et tvisteutvalg som direktør for oppvekst og levekår leder. Prosjektet ser også på hvordan koordinatorollen ved helse- og sosialkontorene ivaretas, tidsperspektivet i saker og avklaringer på møtestruktur med og uten bruker. Dette er spesielt aktuelle områder i forhold til oppfølging av anbefalingene til Rogaland revisjon.
19. Oversikt over tiltak til barn og unge
Nedenfor gis en oversikt over tiltak ovenfor barn og unge i kommunen. Helsefremmende tiltak har fokus på hva som utvikler en god psykisk helse og hvordan alle som er i kontakt med barn og unge skal arbeide for å fremme dette. Enkelte barn viser tegn som gjør at de er i risiko for å utvikle en psykisk vanske eller lidelse. Det avgjørende her er at de da skal få hjelp tidligst mulig til å håndtere dette. Samtaler og veiledning med foreldre er her avgjørende. Når barnet har utviklet en lidelse, er det andre tiltak som er viktige, ofte fra flere kommunale virksomheter.
For mange er da individuell plan et viktig verktøy for å koordinere tjenestene, og skal legge til rette for et godt tverrfaglig samarbeid.
TJENESTETRAPPEN
- psykisk helse for barn og unge
Foreldre gir fra seg den daglige omsorgen Barnebolig/krisetiltak
Tjenester til familier, barn og unge som bor hjemme
Avlastning i bolig, foreldreveiledning
Tjenester til familier, barn og unge som bor hjemme Avlastning i hjemmet, private avlastere, foreldreveiledning, fritidskontakt, støttekontakt,
ART, fritidstilbud
Risikogrupper
Gruppetilbud, foreldreveiledning, familiesenteret, psykologtjeneste, tilbud
Helsefremmende tiltak
Helsefremmende barnehager og skoler, Helsestasjon og skolehelsetjenesten
Helsefremmende tiltak – tiltak til alle barn og unge
Følgende tiltak kan nevnes som viktige helsefremmende tiltak:
• Psykisk helse i skolen-programmer. Gjelder både i barne- og ungdomsskolen og videregående skoler.
• Fokus på sosial og språklig kompetanse i barnehagene
• Språkløftet i skolen
• Godt og inkluderende læringsmiljø, og erkjennelse av betydningen av dette for å utvikle en sunn psykisk helse
• Foreldreveiledning (programmene International Child Development Programme /ICDP og De utrolige årene)
• Utvidet ressursteam i bydelen
• Oppfølging etter opplæringslovens § 9a og prinsipper for opplæringen slår fast at alle elever i grunnskoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø.
• Stavanger-prosjektet
• Styrke lese,-skrive- og mattematikkferdigheter i skolen
Tiltak til risikogrupper
– tiltak for å handle når man er bekymret for barn og unge
Følgende tiltak kan nevnes som viktige tiltak for risikogrupper:
• Psykisk helsearbeid i barnehager- ressurssenter for styrket barnehager- stilling for å følge opp barn med psykiske vansker i barnehager
• Gruppetilbud: Barn av psykisk syke, barn med to adresser og barn i sorg i regi av Helsetasjon og skolehelsetjenesten,
• Kurs i depresjonsmestring (KID) i regi av Helsestasjon for ungdom
• Familiesenteret og psykologtjeneste ved helsestasjon og skolehelsetjenesten
• Tverrfaglig forum for førskolebarn. Samarbeid mellom barnehagene, helsestasjon og skoletjenesten, helse- og sosialkontor og andre aktuelle virksomheter
• ART-grupper. Opplæring av nye ART-trenere og veiledning i å drive grupper.
• Psykologstillinger i PPT - med spesiell vekt på tiltak ovenfor barn og ungdom med psykisk helseproblematikk, skolevegring og oppfølging av gruppetilbud til barn av psykisk syke
• Helsemessig oppfølging av barn og ungdom som står i fare for å utvikle psykiske lidelser
• Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk er en dag pr uke ved alle helsestasjonene der de gir råd og veiledning
• Skolenes ressursteam, den enkelte skole, sammen med PPT og helsestasjon og skolehelsetjenesten
• Familiegrupper i to barnehager
• Tiltak i regi av barneverntjenesten
Tjenester til barn og unge som har eller står i fare for å utvikle en psykisk lidelse
Følgende tiltak kan nevnes som viktige tiltak for barn og unge som har/står i fare for å utvikle en psykisk lidelse:
• Helse- og sosialkontorene er en dør inn til tjenester, de vurderer behov og koordinere tjenestene. Det gjelder individuell plan, avlastning, miljøtjeneste, støttekontakt,
fritidskontakt, psykisk helsearbeid, hjemmesykepleie etc. Alle virksomheter som barnet er i kontakt med har ansvar for å ta initiativ til utarbeidelse av IP dersom det er aktuelt
• Bydekkende psykologstilling for personer over 15 år
• Tilrettelagt opplæringstilbud til elever med alvorlige psykiske lidelser og psykososiale vanske i regi av Lenden skole – og ressurssenter
• Rett hjelp tidlig/Kvello-modellen – prosjekt tidlig intervensjon i barnehager
• Miljøstillinger for følge opp barn og unge med psykososiale problemer ved Lenden skole- og ressurssenter
• Fritidstilbud for ungdommer med psykososiale problemer i regi av Lenden skole- og ressurssenter
• Helsemessig oppfølging av barn og ungdom med psykiske lidelser i regi av fastleger
• Følge opp arbeidet som er forankret i retningslinjer for samarbeid mellom PPT, fastlege og BUPA Stavanger om utredning ved mistanke om ADHD
• Følge opp arbeidet som er forankret i retningslinjer for samarbeid mellom BUPA og PPT etter utredning av barn og unge med autismediagnose, aspergerdiagnose og skolevegring
• ART-grupper (Aggression Replacement Training) i regi av den enkelte skole, Lenden skole- og ressurssenter og Ungdom og fritid
• Kvello-prosjektet – tverrfaglige korps i barnehagene
• Tiltak i regi av barneverntjenesten
Det vises til nærmere beskrivelsen i oversikten over barnehager, skoler og virksomheter i vedlegget om barn og unge.
20. Nye tiltak for barn og unge for planperioden 2011 - 2015
1. Tiltak ovenfor barn og unge med alvorlige psykiske lidelser og deres familier
Å gi barnet/ungdom tiltak som er tilpasset deres behov og foreldre- nes behov for støtte til å ivareta foreldrerollen.
Utvikle et tjenestetilbud tilpasset utfordringene familiene og barna står ovenfor – i nært samar- beid med spesialisthelse- tjenesten
FOKUSOMRÅDE UTFORDRING MÅL TILTAK
Som en del av oppfølgingen av prosjekt ”Sammen for barn og unge” foreslås det å kartlegge og utrede behovet for differensierte tiltak til funksjonshemmede barn og unge, herunder også barn med psykiske lidelser.
2. Barnehager og samtaler med foreldre
Å vite når man skal gjennomføre foreldre- samtaler ved bekymring for barn
Styrke barnehagenes forutsetninger for å gjennomføre foreldre- samtaler når de er bekymret for barn
Barnehagene får veiled- ning/kompetansehevende tiltak i gjennomføring av foreldresamtaler
3. Brukermedvirkning At brukernes stemmer blir hørt og vektlagt når tjenestetilbudene skal vedtas og gjennomføres.
Barn og deres foresatte får medvirke i planleg- ging og utforming av tjenestene.
Tjenesteutøverne skal få opplæring og informasjon om nyere kunnskap og metoder om brukermed- virkning.
4. Fritidstilbud til ungdom med psykiske vansker
Å skape inkluderende arenaer for ungdom med psykiske vansker
Ungdom skal ha trygge og inkluderende arenaer der de kan drive ulike typer fritidsaktiviteter
Videreutvikle fritidstilbudet Bakgården i regi av
Ungdom og fritid.
Vurdere å omdisponere midler til utvidelse av tiltaket.
5. Barn som pårørende At barn som har psykisk syke foreldre blir sett og får tilpasset informasjon og oppfølging når foreldrene er syke.
Alle barn som er pårørende til psykisk syke foreldre skal få hjelp ut fra behov
Implementere retningslinjer for å ivareta barn som pårørende, jfr barns styrkede rettigheter i helse- personelloven. Personell som vanligvis arbeider med voksne skal få opplæring i hvordan samtale med barn.
6.Depresjon hos nybakte mødre/foreldre
Hvordan identifisere nybakte mødre/foreldre med begynnende symptomer på depresjon
Nybakte mødre/foreldre skal få adekvat opp- følging for depresjons liknende tilstander eller depresjoner
Gjennomføre Edinburgh postnatal depresjonsskår (EDPS) ved alle
helsestasjoner i Stavanger
Kommentarer til tiltakene for barn og unge:
1. Utrede behov for tiltak ovenfor barn og unge med psykiske lidelser og deres familier
Barna og foreldre til barn med psykiske lidelser får ulike tjenester fra kommunen. Et tiltak som har økt de siste årene er behovet for avlastning. Den kommunale avlastningstjenesten er styrket og det er også inngått avtaler om bruk av to private leverandører. Tiltak til familier som
foreldreveiledning eller miljøtjeneste til det enkelte barn er aktuelle. Alle som er i kontakt med foreldre til barn som har psykiske lidelser, gir veiledning til foreldrene. Det gjelder PPT, helsesta- sjon og skolehelsetjenesten, barneverntjenesten, avlastningstjenestene og barne- og
ungdomspsykiatrien. Det er likevel et behov for styrke tjenestene slik at foreldre blir bedre i stand til å ivareta foreldrerollen. Som en del av oppfølgingen av prosjekt ”Sammen for barn og unge” foreslås det å kartlegge og utrede behovet for differensierte tiltak til funksjonshemmede barn og unge, dette gjelder også barn med psykiske lidelser.
2. Kompetansehevende tiltak for hvordan og tidspunkt for å gjennomføre foreldresamtaler i barnehager
Prosjektleder for tidlig hjelp i barnehagen (stilling opprettet i forrige planperiode) viser til at barnehagene ikke er trygge på å gjennomføre samtaler med de familier der barn er i risiko.
Barnehagene ventet generelt for lenge før de gjennomførte vanskelige foreldresamtaler.
Dette tyder på at kompetanseheving om symptomer etc er viktig, men at veiledning i det videre arbeid i hvordan gjennomføre samtaler med foreldre og tidspunkt for dette er like viktig.
Det gjelder veiledning i hvordan få mot til å handle. Dette kan gjøres gjennom kompetansehen- vende tiltak og veiledning. Det vises her til rådgiver rettet mot psykisk helsetiltak i kommunene, lagt til Ressurssenter for styrkede barnehager.
3. Brukermedvirkning
Barn har rett til å si sin mening, bli hørt og respektert, jfr FNs barnekonvensjon. Det kan være vanskelig for barn og unge å nå fram med sine synspunkter og det kan være vanskelig å få barn i tale. Vektlegging av kompetanse til å kommunisere med barn er viktig når tjenestetilbudene skal utformes.
4. Fritidstilbud til ungdom med psykiske vansker
Bakgården aktivitetsverksted er et nytt fritidstilbud som retter seg mot unge med utfordringer tilknyttet sin psykiske helse. Tilbudet skal gjennom åpne og gratis aktiviteter bidra til å skape en arena for sosial trening og felleskap. Bakgården har 125 medlemmer som deltar i varierende grad i aktivitetstilbudet. Innholdet i tilbudet utvikles i dialog med ungdommene.
Tilbudet ble etablert i 2010 og fokus har vært på å bygge opp tilbudet, gjøre det kjent for viktige samarbeidsinstanser og avklare forventninger blant ungdommer og samarbeidspartnere.
Det er en fritidsleder som jobber fast med aktivitetsverkstedet. Rådmannen ser nå behov for å styrke tilbudet, og vil vurdere en omdisponering av midler.
