• No results found

Metoder og verktøy i systematisk kvalitets- og forbedringsarbeid

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Metoder og verktøy i systematisk kvalitets- og forbedringsarbeid"

Copied!
38
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Metoder og verktøy i systematisk kvalitets- og forbedringsarbeid

Siri Eggesvik

Kvalitetssjef Sykehuset i Vestfold

(2)

[email protected]

Kvalitetssjef Sykehuset i Vestfold

Kvalitetssystem

Forbedringsarbeid

Saksbehandling

Nettverk

Tjenestedesign

Master of mangement

Kunnskapssenteret for helsetjenesten, nå FHI

Norsk Design og arkitektur senter

Oppvokst med helse

(3)
(4)

Kvalitet i helsetjenesten

Kompetansebehov

Faser i forbedringsarbeid

Brukermedvirkning – Mona Wike, rådgiver for brukermedvirkning Sykehuset i Vestfold

Forbedringsarbeid BUP, Jan Skandsen, Medisinsk faglig rådgiver, Helse Stavanger HF

Verktøy i forbedringsarbeid

Program

(5)

Forbedringsarbeid i en organisasjon

(6)

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 7

Alle i helsevesenet har to jobber

å gjøre jobben

og gjøre den bedre.

Paul Batalden

Dartmouth Institute

(7)

Kompetansebehov i forbedringsarbeid

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

(8)
(9)

Ulike metoder

- fra Deming til andre forbedringsmodeller

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Plikt til å:

• Planlegge

• Gjennomføre

• Evaluere

• Korrigere

(10)

Ulike forbedringsmetoder

Modell for kvalitetsforbedring

Fhi (Kunnskapssenteret for helsetjenesten)

SiV-metoden forbedringsarbeid Sykehuset i Vestfold

Forbedringsmodellen I trygge hender 24/7 (Hdir)

(11)

Forbedringsarbeid i praksis

Ytre faktorer/forhold

Ny viten/praksis

Endrede organisatoriske forhold

Endrede økonomiske betingelser

Etc.

(12)

Hva kan et kvalitetsforbedrings-

arbeid ta utgangspunkt i?

(13)

Hva er kvalitet i helsetjenesten ?

Helsebiblioteket. 2015. Modell for kvalitetsforbedring. Tilgjengelig fra:

www.helsebiblioteket.no/kvalitetsforbedring/metoder-og-verktoy/modell-for-kvalitetsforbedring

(14)
(15)

Kultur for brukermedvirkning – en forutsetning for å øke

pasienters helsekompetanse,

Mona Wike

Rådgiver for brukermedvirkning, Sykehuset i Vestfold

(16)

Refleksjon - case

• Brukermedvirkning på system, tjeneste og individnivå

(17)

Nytt kart gir bedre hjelp til barn og unge

Jan Skandsen

Medisinsk faglig rådgiver, Helse Stavanger HF

Nytt kart gir bedre hjelp til barn og unge - Helse Stavanger (helse-stavanger.no) Barn og unges helsetjeneste - Helse Stavanger (helse-stavanger.no)

(18)

Hva er viktig for deg?

Hva er viktig for deg – Ella on Vimeo

Hva er viktig for deg – Johanne on Vimeo

Hva er viktig for deg – Oda on Vimeo

(19)

Gruppeoppgave - Aktørkartlegging

(20)
(21)

Målinger i forbedringsarbeid

(22)

Målinger - å forstå variasjoner i en prosess

tilfeldig (naturlig) variasjon

ikke-tilfeldig (spesiell) variasjon

(23)

Før vi måler – vi må avklare

• Hva ønsker vi å endre?

• Hva ønsker vi å oppnå?

• Hva er tiltaket?

• Hvordan finne ut om vi oppnår det vi ønsker å oppnå?

• Hvilke pasienter skal inngå?

• Hvordan finne pasientene – definisjoner og datakilder?

• Hele forløpet fra henvisning mottatt til henvisningsperiode lukket eller bare enkeltdeler

• Hvordan skal vi se om tiltaket faktisk virker – indikatorer og periode?

(24)

SMARTE mål

Spesifikt

Klar, konkret, entydig angivelse av forventet resultat, - tallfestet (kunne måles).

Målbart

Man skal kunne vite når målet er oppnådd.

Atraktivt

Være utfordrende, gi mulighet for egenutvikling, inspirere til nytenkning.

Realistisk

Oppnåelig i forhold til andreoppgaver og ressurser

Tidsbestemt

Angi når resultatet skal være nådd

Enighet

Enighet om målet, forankring i gruppen og hos problemeier

(25)

S Spesifikt

M Målbart

A Attraktivt R Realistisk T Tidsbestemt E Enighet

Oppgave - SMARTE mål

(26)

Legeprat, Kan det blir for mye helsehjelp?

Gjør kloke valg kampanje

Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin

Stefan Hjørleifsson, spesialist i allmennmedisin og leder for styringsgruppa for Gjør kloke valg

Anne-Lise Kristensen, pasient- og brukerombud i Oslo

(27)

Film

Finn den virkelige årsaken med «5 x hvorfor» - Universitetssykehuset Nord-Norge (unn.no)

(28)

Idèmyldring

(29)

Driver diagram

(30)

Driverdiagram

MÅL PRIMÆR-

DRIVERE

SEKUNDÆR-

DRIVERE FORSLAG PÅ

TILTAK

(31)
(32)
(33)
(34)

Innføre ny praksis

Ide Tiltak Atferdsendring Ny praksis (større endringer tar opp til 17 år)

The Advantages of Early Adoption - CHSH (cleanhands-safehands.com)

(35)

KILDER OG EFFEKTER AV MAKT

1. Legitim makt

2. Belønningsmakt

3. Straffe-/tvangsmakt 4. Ekspertmakt

5. Referentmakt

6. Argumentasjonsmakt 7. Personlighet

8. Informasjonsmakt 9. Situasjon / priming

POSISJONS- MAKTPERSONLIG- MAKT

KAN RE BEGGE

AKSEPT («Compliance») MOTSTAND

MOTIVASJON («Commitment*»)

VARIERER

*Indre forpliktelse © Linda Lai 2021 39

(36)

ULIKE TYPER MOTSTAND

43

• Ufarliggjør motforestillinger

• La mottaker ”tømme seg” for kritikk

• Bruk garantier - Se fremover

• Forandre sammenligning - Reformuler forslaget

Skeptisisme

• Introduser noe uventet og forvirrende (avledning)

• Øke mestringstro

Treghet (inertia)

• Avpersonifisering av budskap og kilde

• Redefinering av relasjonen (roller)

• Bruke ordet ”ja, og” fremfor ”nei, men”

”Reactance”

(motreaksjon)

(Knowles og Riner, 2007)

© Linda Lai 2021

(37)

Oppsummering

• Hva tar dere med fra dagen i dag?

(38)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt motivasjon. Andelen barn og unge på lavt nivå i matematikk

Henriette Kyrrestad Strøm har en PhD i barn og unges psykiske helse og er ansatt som førsteamanuensis ved Regionalt kunn- skapssenter for barn og unge ved UiT Norges

For å kunne følge og vurdere språkutviklingen til barn og unge som lærer seg norsk som andrespråk, er det viktig med god kunnskap om andrespråksutvikling og

Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får

Helene Helgeland, barnepsykiater, PhD, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for psykosomatiske tilstander hos barn og unge, Avdeling for barn og unges psykiske helse i sykehus,

▪ Samordne tjenester og tiltak for barn og unge – synliggjøre ansvarsfordeling og bedre tilgangen til ulike tjenesteområde. ▪ Sikre barn og unge riktig hjelp til rett tid gjennom

Utdanningen gir kunnskap om nærmiljøets støttende funksjoner i forhold til barn og ungdoms psykiske helse og utvikler studentenes ferdigheter knyttet til å styrke barn og unges

bedre helse og økt tilgang på helsetjenester i tynt befolkede områder (ny teknologi og metoder) bedre miljø for barn og unges vekst og miljø.. forebygging og kontroll av