snurpefiske for Langanes på Øst-Island.

U f g i f f a v F i s k e r i d i r e k f ø r e n .

Kun hvis kilde oppgis, er etfertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

3 3 . årg. Bergen, Torsdag 31. juli 1947. Nr. 31

A b o n n e m e n t kr. 1 0 . 0 0 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 1 6 . 0 0 utenlands.

A n n o ns e p r i s: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gangus telefoner 1 6 932, 1 4 850.

Postgiro nr. 6 9 1 81. Telegramadresse: .Fiskenyttu.

Uken som endte 26. iuli.

\

Rikt snurpefiske syd for Langanes på Øst-Island.

M a n g e snurpere hjemkommet med full last.

Det var bra fiskeforhold også i uken som endte 26. juli. Hjemfarseleli av Islandssild skyter nå akende fart. I slutten av siiste uke var det dessuter! godt snurpefiske ved Langanes. Det hjemlige sildefiske er uten betydning unntatt i Trøndelag, hvor det fore- g å r bra fislke i Bjugn. Brislingfisket er uforandret betydningsløst. Trålsildlfisket på Fladengruncl er be- gynt og fangstene er gode, imidlertid er det vanske- lige o~msetiningsforhold. Bankfisltet g a forholdsvis bra utbytte på de forskjellige felt. Linefisket ved Spits- bergen og Bjørnøya er heller smått. I ulen kom det 3 fartøyer med full saltfisklast til Ålesiund fra Vest- Grønland. Håbrandfi~sket er høyst variabel{. Makrell- fisket e r noe slaklrere enn før.

Sildefisket ved Island.

Det foreligger folgende telegram datert 25. juli f r a koi vetten »Norclltyn«, som tjenestegjør som valtt- skip på fiskefeltet ved Island: »De siste dager har det vaert ineget godt s~iurpefiske syd for Langanes.

For drivgarnfiskerne e r fisket mindre bra. Fartøyene har sliste natt fisket fra 1 til 70 tønner.«

Fartøyene begyinner nå å komme hjem fra Island.

Til Ålesund e r det således allerede innkommet 11 snurpere ined tilsainmen 18 000 tønner hodekappet og magedratt sild. Det e r også kommet fartøyer til andre byer og en rekke båter er underveis. De stgrre

ekspedi!sjoaer har også betydelige fangster, selv om det vil g å noen tid før disse har fisket fullt skip.

Samtlige av de hittil hjemkomne snurpere g å r ut på ny tur, s å snart de har fått tølnner. Tønnesituasjonen e r imidlertid noe vanskelig.

Det betegnes som noe betenkelig at fisket allerede foregår så langt øist som Langanes.

Av islenderne er det pr. 19. juli produsert 9587 tønner cutsild og levert 418 151 hl fersksild til sild- oljeindustrien.

Fetsil/l- og sr~~ldsilrlfisket.

Sør for Stad og fra Nordland og nordover fore- g å r det ikke noe nevtleverdig sildefiske.

På Mølre er fisket s~mått. I uken ble det fisket 10'0 hl blandingssild (fet- og småsild) i H a r m , 580 hl i Sandøy, dessuten 50 hl småsild i Aure.

I Trøndelag har det foregått en god del n~tfislte i Bjugn, hvor det fås en blanding av fet- og småsild.

Det regnes med et innhold på gjenriomgåendr 10 a 15 pst. fetsild 13/19 stk. pr. kg og resten småsild i notstengene. I ukens løp er det blitt opptatt 306)O hl s~inåsild og 1000 hl fetsild. Noe av fetsilden er fis~ltet med garn, idet garndriverne for Uthaug har v ~ r t oppe i fangsler på 15 hl. Av fetsilden er det blitt saltet 400 hl, for øvrig e r silden levert til agn, hermetikk og sildolje. Det står nå uopptatt i l i s i Bjugn ca. 4000 hl.

Nr. 31, 31. juli 1947

Bvislingfisket. intet liystfislie I uken kom det inn 3 fartøyer fra

Det forekommer et og annet stang, men fore- Revet med til~saminen ca. 3000 kg pillcetorsli.

løipig e r det ingen ansamling eller utreise fra de ~ ~ k ~ ~ . vanlig-e snurpebruks side. Hermetikkindustrien har

pr. 19. juli hatt tilfølrsler på tilsammen 334 656 skj F r a Kristiansand meldes det at det n å e r bedre prima brisling, 23 867 slkj brisling under 7 pst. Sett- ined reker både under land og ute p å Revet. I uken innhold, hvortil kommer resp. 56 6131 og 2 766 ,skj regnes på Egersund--Agder blanding av brisling og sild. Totaltilførselen e r på ca. 15Mla kg, pris Irr. pr. kg.

417 950 slkj mot samtidig i fjor 400 932 skj. meldes om fortsatt bra rekefiske med ulcefaingst 90150 kg, fordelt på 16 båter. Prisen var kr. 2,55 pr. kg.

'Trålfisket på Fladerzgvund.

Fisket ved Bjørnøya og Svalbard.

Det er n å mange norske båter på Fladengruind,

hvor det tas gode fangster s å vel av svensker som Det foreligger 2 telegrammer fra fiskerikonsulent nordmenn. O~setningsforholdene for silden e r imid- Devold ombord i undersøkelsesfartøyet »Hø$yvard«.

lertid i,lCke gode. Der e r for tideln ikke avsetning av Det første datert 19. juli lyder: »Vestkysten av Spits- fersksild til eksport og

fr-seriene

vegrer seg for å bergen helt isfri. Bankene dekket av koldt vann.

betale de store prilser som e r fastsatt for nordsjøtrål- I n g m nevneverdige fiskeforekomster påvist av oss.

sild. Der e r kommet inn fartøyer med ferslcsjld, som Salllme resultat gir fangstene til en del lillefir9kere, har hatt vanskelig for å bli av med fangsten. Således i siste uke er kommet til Hornsund og Surkapp- meldes det fra Haugesund om omsetning av en fangst banken. Små foreliolnster for tiden også Bjørnøy- på 400 %-kasser til 13 kroaer l<aseen. For de far- bankein.« Telegram nr. 2 e r datert 25. juli og lyder:

tgyer som har ordnet seg med salt og tonner o g av- >)Ingeil vesentlige forandringer på bankene ~ , ? d Syd- setning for fangsten, det seg bedre. Inlidlertid vestspitslbergen. I denne uke vil vi undersøke bainken er det vanskelig å finne kjøpere, innen- og uten- fra nordvesthjørnet o g sydover.<<

lands, til silden til den pris den kalkulerer. Sildolje-

indusltrien på sin side er interessert, men her er prisen Saltfisk fra Vest-Gvønlantl.

fastsatt under hensyntagen til planen for omsetning Til Ålesund er innkommet fra Vest-Gronland av sildoljeindustriens produkter innenlands, så lavt molorfartøyene »Smaragd«, »Juvel« og »Anders Li-

- lir. 12 pr. hl - at ingem fisker vil levere til denne asen« med fangster p å omtrent henholdsvis 170, 115 pris. Hvis det ble gitt fabrikkene anledning å dispo- og 115 tonn saltet torsk. Alle tre hadde full last, nere produksjonen på grunnlag av nordsjasild til som n å e r under utloening, hvorfor ikke definitive eksport til utlandet, ville dette betinge en langt høy- fangstoppgaver kan gis.

ere pris. Etter hva det opplyses arbeides det for å

få en forandring. Ii'dbrizrz~ifislre f.

Barzlc fisk et.

F r a Ålesund og Sunnmøre drives det nå bankfiske både på Haltenbanli, langs Egga samt på Tampen og Shetlandsfeltet. Fangstene n å r opp i 14/15 000 lig rundifisli og 213000 leg liveite på turen. Snurrevacl- fisliet under land og sei~~nurpefisket e r heller sinått.

I ukens løp ble det ilandbralit på Møre ca. 670 tonn fisk, hvorav nevnes 31 tonn torsk, 24 tonn sei, 319 toinn lange, 37 tonn blålange, 168 tolnn brosme, 68 tonn kveite, 11 tonn hyse samt litt flyndre, shate og relier. F r a Måløy meldes clet om tilførsler i siste uke på tilsainmeii ca. 43 tonn.

F r a Tromsø meldes det om en fisketilgang i siste uke på 126 tonn, hvorav hovedmengden var sriurpe- sei fra Nord-Troms, nemlig 90 tonn. Ellers neviles 8 tonn torsk, 5 tonn brosme, 4,4 tonn kveite, 6 tonil steinbit.

F r a Kristiansand S. meldes det om praktisk talt

Fartøyene h a r fisket spredt over alle vanlige felt i Nordlsjøen og et p a r har vaert heldige og funnet gode forekomster, men i det store hele e r det ujevnt.

I uken ble det ilalndbrakt i Bergen 60000 kg, for- delt på 12 båter med 200 til 14 500 kg hver. F r a Kristiainsaild i~ieldes at håbranclen så s~mått begyil~ler å vise seg ved sorliysten. I siste ulie ble clet tilført Kristiansarid ca. 3000 kg håbrancl.

I de sisle dager har det gått tilbake med inalirell- fisliet, soin ilnidlertid alt i alt g a bra ukefaiigsl. Det e r blitt tatt dagsfangster på 20 000 til 80 000 kg og ukefangsten e r 300000 leg. Det meste er notfanget fisk tatt på ~sørlcysten. Fisken er anvendt fersk.

Leverzde fisk.

Det e r nå betydelig slalikere med seifisket p å Nordim~re og i Sør-Trøndelag, hvor d e fleste sriurpe-

Nr. 31, 31. juli 1947

b r u l i h a r s a t t b u r s e n nordotver til F i n n m a r k . I u k e n

b l e det innmeldt a v levende sei 80~0110 kg. I ukeil

L i t ' %

b l e d e t tatt o p p 1600100 k g o g i l å s s t å r d e t n å

250 0100 kg.

a v h v e r % .

Bøkkerverkstedene i Haugesund har arbeidet på spreng.

Vi har talt med e n a v Haugesunds bøkltermestie som

Seifisket.

N o r g e s R å f i s k l a g o p p g i r ~ e i k v a ~ n t u n i e t for streli- aiingen Finnmark-Nordmøre p r . 19. juli til 1559 tonn, h v o r a v s a l t e t 832, h e n g t '72'7 tonn, d e r a v saltet i F i n n i n a r k 555, h e n g t 359 tonn, T r o m s resp. 164 o g 26 tonn, N o r d l a n d 111 o g 156 totlm, T r ø n d e l a g o g Niordinølre resp. 2 t o n n o g 1 8 5 tonn.

forteller at man har arbeidet på spreng for å klare å for- syne Islandsekspedisjonene med tønner.

- Vi står jo slille 2-3 måneder a v året på grunn a v mangel på stav og delvis jern, sier han, og det gjø: jo sitt, men vi håper etter hvert å koinme i slik gjenge a t vi fullt ut k a n tilfredsstille etterspørselen. Imidlertid tror jeg ikke at noen kommer for sent til årets Islandsfiske på grunn a v tøilnemangel. Driverne f . eks. som ble utrustet sist vil først kunne drive fiske av betydning i august når nettene er blitt mørkere.

Fisk brakt i land i M 0 r e og R o m s d a l fylke i tiden

1 . j&nuar-19. juli 1947.

I I

Anvendelse

- Og nå skal der opparbeides tønner til kummesilden?

- J a , nå begynner leveransene til silden i kummene, Fiskesort Mengde

/

^{p I s e t}

^/

SaltetlHengtl Her- rnet. og der ligger et svært kvantum som skal pakkes. Og så

er det å produsere for kommende vintersildfiske.

- Er der stor etterspørsel fra utlandet etter norske tønner?

- J a , jeg skulle mene det. Fra Island, Sverige, Danmark og andre land, helt fra Grekenland er der etterspørsel etter norske tønner. Men v i k a n ikke klare å dekke dette behov.

- Hvorledes er det med maskineri til tønneproduk- t o n n

726

35 ⁶⁷²

9 4 903 165 1 024 634

t o n n 714 l)4 3 84 9 451 7 119 630

t o n n 6 692 - 4 452 158 905 3

t o n n -

- 257

-

-.

- tonn

6 289 -

-

-

-

1 Torsk

...

Sei.

...

L y r

...

Lange . . .

Blålange

...

Brosme

...

Hyse

...

Lysing, lrolmule

. .

Kveite

...

Gullflyndre, rødsp.

....

Smørflyndre..

Al

...

...

Uer (rødfisk) Steinbit

. . .

...

Breiflabb, ulke

...

Slrate, rokke Annen f i s k . .

...

H å b r a n d

...

Pigghå

...

...

Makrellstørje Hummer

...

Kelrer

. . .

Krabbe

...

I a l t

sjonen?

- Det får vi fra e t Haugesuiidsfirma som leverer det vi trenger både når det gjelder maskiner til trearbeidelsen og f . eks. valsemaskiner. Før fikk vi disse maskiner fia Åle- sund, men nå er vi selvhjulpne.

(Haugesund5 Dagblad 26. juli 1947).

Fiskesort

I

^Mengde

¹

Filet Saltet Hengt

^I

Ilandbrakt fisli til T r o m s 0 i tiden 1. januar t i l 19. juli 1947.

I

I-Ierav til:

. . .

Ålesund

.

ICristiansund N . . Smøla

. . .

....

Bud-Hustad Ona-Bjørnsund

. .

Bremsnes

...

H a r a m

...

. . .

Søre Sunnmøre Grip

...

Kornstad.

...

Anvendelse

I I

...

Torslr

Sei.. . . .

Lange..

. . .

. . .

Brosme

Hyse

. . .

. . .

Kveite

. . .

Gullflynclre

...

Smørflyndre U e r . .

. . .

...

Steinbit

R e k e r . .

. . . .l

_ _ _ . . _ _ _ _ - P _ - 86 4151 864151 - -

1

^{-- -}

I a l t 3601107 14117167124471474064 2880 k g

2 616 424 135 277 14160 131 749 300115 222 154 25 826 285 8 091 60 611

7 415

1 5 3 9 544 323 780 ')l818 142 1 365 3)486

458

1 5 964

For frysning og transper% av Esk:

R e n Vannfri Ammonialik Flytende Kulls3re Kullsyreis

ilet. ^2, H e r a v 50 tonn brukt til fislremel.

'/,-l9/, ilrke medregnet.

3 004 991 415 185 226 1563

87 712 418 450 Lever

...

^.hl

l) Herav 65 t o n n

K v a n t u m uken Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab, Oslo

4199 518 6 138 554 149 4 3

- 571 - - 123 -

- - 56 10 68

8 -

- 212 -

-

-

-

1 2 72 -

-

Nr. 31, 31. juli IQ47

Danmark kan ikke g i med på H betale jernbane- frakter til Italia i dollars.

»Fiskeribladet« opplyser i sitt julinummer, dt snccrsmålet om fraktbetalingen sto uavgjort ved avslutningen av vare- bytteavtalen mellom Danmark og Italia. NA meddeles det, a t den danske regjering ikke har kunnet gå med på å for- utbetale i Danmark jernbanefraktene fra den danske til den italienske grense. Disse skal betales i dollars eller i sx-eitser- francs. Alle offerter på danske varer må derfor gis fob. den danske grense, og mottakeren må betale frakten for øvrig.

For fiskeeksportens vedkommende henledes imidlertid opp- merksomheten på, at det synes å være mulighet foi i den kommende tid å levere frossen fisk i fryseskip fra dansk til italiensk havn.

Dansk fiske i juni måned.

»Fiskeribladet« meddeler i sitt julinummer, a t den sam- lete fangst a v fisk og krebsdyr, som ble ilandbrakt i danske havner i juni måned var på 14400 tonn, hvorav 200 tonn ble ilandbrakt a v svenske fiskefartøyer. Fangstmengden lig- ger 2400 tonn under fangsten i mai måned, men er 4200 tonn større enn i juni måned 1946.

Av fisken ble det i juni måned eksportert 6-100 tonn mot 3100 tonn i juni 1946. Den fisk som er blitt direkte ilandbrakt i britiske havner er ikke medregnet.

A v fangstmengden skrev 27 pst. seg fra N o r d s j ~ e n , 41 pst. seg fra Kattegat, Skagerak og Limfjorden og 32 pst. seg fra Beltene, Øresund og Østersjøen.

Med hensyn til mengdemessig utbytte av fisket i måne- den var torskefisket størst med ca. 3800 tonn eller 27 pst.

Fisket etter flatfiskartene ga 3700 tonn eller 25 pst. Silde- fisket ga 1200 tonn, makrellfisket 2100 tonn, fangsten a v

»industrifisk« 1500 tonn, hvorav 600 tonn håbrand. Det opp- lyses a t torskefisket viste betydelig nedgang i forhold til mai måned med 6600 tonn, men a t det viste framgang i for- hold til juni 1946. Innen flatfiskartene nevnes gullflyndren med 2900 tonn - et for juni normalt kvantum. Makrell- fisket som vanlig har høysesong i juni ga e t noe mindre utbytte enn gjennomsnittlig 1942-46.

over innførsel a v fisk og sild t i l den britiske og amerilran- sbe sone i Tyskland i m a i 1 9 4 7. (i kg).

Frossen Saltsild

1

^sil.,

I 1

^{I a l t}

Samtlige partier ble tilført fra Norge, i n t e t fra andre l a n d .

384

Fisk ilandført av franske fiskere j u n i 1947.

Hvitting . . . 1 074 092 kg

. . .

Sei 315644 »

Lysing..

. . .

^{234 533. »} . . .

Chinchard.. 102 705 »

. . .

Lange 26 065

. . .

Diverse fiskesorter 220 375 »

7 064 102 2835861 1 917 274 1 040 649 12 857 886

Representerende en verdi a v

. .

Fr. 46 196 035

5 946 420 2007325 1 560 550 782 000 10 296 295 Hamburg-Altona

. . .

Cuxhaven

...

Bremerhaven

...

Lubeck

...

I a l t :

Et par a v de i Boulogne stasjonerte trålere hdr gjort noen turer til Utsira. Den vesentligste del a v den oven- nevnte sei er fisk som er fanget utfor Norskekysten. En ny tråler, »Michel Francois«, gjorde på sin første tur en fangst på ca. 180 t. fisk, hvorav ca. 150 t. sei. Sei har hatt gode avsetningsmuligheter. Dog har man i begynnelsen av juli hatt e n forbigående krise i fiskeomsetningen giunnet det varme v æ r , meget ukurant fisk, og rikelige tilfarsler av gode grønnsaker.

(Einar Hausvik, Boulogne).

1 117 682 828536 356 724 258 649 2 561 591

Fiskeimport til Frankrige fra Norge og Danmark.

I tiden 20. juni til 20. juli er der ytterligere levert på kontraktene mellom Frankrike og Norge:

6 615 kasser rundfrossen sei.

. . .

313 035 kg 667 kasser rundfrossen torsk.

. . .

30 015 >,

. . . .

8 427 kart. frossen torskefilet 181 399 ^)J

. . .

5 166 kart. frossen seifilet 147 231 » Fra Danmark er der i samme tidsrom tilført over Bou- logne 206 350 kg fersk torsk og 12 120 kg frossen torskefilet.

(Einar Hausvik, Boulogne).

Islands sildefiske.

I følge telegrafisk underretning datert 24. juli fra Fiski- fjelag Islands er det under sommersildfisket ved nordkysten pr. 19. juli saltet 9587 tønner cutsild og levert 415 151 hl fersksild til sildoljefabrikkene.

Fisk b r a k t i land til F i n n m a r k i tiden 1. januar til 19. juli 1947.

Fiskesort

Torsk

. . .

. . .

Hyse Sei. . . .

Brosme

. . .

Kveite

. . .

Flyndre . . . .

U e r . . . .

Steinbit

. . . .

I a l t

Hengt Mengde

tonn 35 775

3 722 1 3 0 0 414 1 5 0 7 243 16 997 43 974

tonn 9 579

854 594 35 3 - - -

Merk: I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet lever- mengde 29045 hl. Ennvidere oppgis 8815 hl damptran og 1857 hl rogn.

Anvendelse

-p.-----

I s e t Filet Saltet tonn

6 977 2797 82 17 1 5 0 7 243

15 840 12 478

tonn 124 18 - -

-

- -

-

142

t o n n 1 9 095

5 3 624 44

-

l 157 1 9 9 7 4

Nr. 31, 31. juli IQ47 Klippfiskeksporten fra Kanada

i tiden i . januar-31. mai 1947.

Bermuda.

. . .

I Jamaika

. . .

I Trinidad.

. . .

I

Leewaid og Windward Islands

. . .

Nyfundland.

. . .

Brasil.

. . .

Kuba. . . .

Haiti. . . . . . .

Panama

Virgin Islands . . .

Hawaii . . . . . .

Puerto Rico..

. . .

De Forente Staler

Argentina . . .

Costa Rica . . .

Mexico . . .

. . .

Nederlandsk West-India..

San Domingo

. . .

Britisk Guiana.. . . . . . .

Britisk Honduras

Barbados.. . . .

Grekenland.

. . .

Cwts.

1 832 6 575

9 221

1 186 16 4 336 13 10.5 1 264 2 847 358 250 20 415 21 593 1 500 206 847 27 l 378 455 5 117 978

Atter en streik blant de franske fiskere.

Som man kanskje vil erindre streiket så vel fiskere som redere i januar/februar måned. Den gang på grunn a v mis- nøye med de lave priser som gav ulønnsomt fiske.

I midten av denne måned, juli, gikk mannskapene om- bord i trålerne til streik. Prisene på all fisk er satt opp med ca. 30 pst. i juni måned, men der hersker nå uenighet om hvem som skal nyte godt av denne prisforhøyelse.

Rederne hevder a t prisforhøyelsen ble satt i verk for til en grad å kompensere de mangedoblede priser på fangstmid- lene og kull og olje. Fiskerne, som har sin pst.-vise andel a v fangsten, hevder at pristillegget også skal komme dem pst.-vis til gode. - Forhandlinger partene i mellom i de siste 8-10 dager har ikke ført til noen resultater, og der har ingen utseiling vært så lenge streiken har vart. Der ligger nå ca. 35 trålere i Boulogne havn, og båter som kom- mer inn med fangst slutter seg til etter hvert.

(Einar Hausvik, Boulogiie).

Brukte norske fiskekasser er eftertraktede i England.

Fish Trades Gazette skriver den 5. juli at norske import- kasser for ferskfisk er velegnete til reparasjonsmateriale og kan være ei1 god hjelp for fiskerinæringen, nå når det er s å lite trematerialer å få.

The Grimsby Box Pool er villige til å betale 2 sli. pr.

kasse

+

frakt for de kasser som returneres til ringen i god stand.

Manchester, Liverpool, Birmingham, Leeds, Notlingham og Leicester får storparten av disse kassene, son1 kan komme til god nytte i Grimsby.

Storbritannia skal levere sild og fisk til Belgia.

Fish Trades Gazette skriver den 19. juli at det er sluttet avtale mellom Storbritannia og Belgia om leveranse av

Ilandbrakt fisk til M å l 0 y og omegn i tiden 1. januar til 19. juli 1947.

- -

I I

Anvendelse

Mengde .-

Fiskesort

I I

^Iset

^/

^Saltet

^I

^{H ~ E -}

Torsk

. . .

Sei

...

Lange

...

Brosme

...

Hyse

...

Kveite

...

Gullflyndre

...

Skate

...

Annen f i s k . .

...

Håbrand

...

Pigghå

...

3214600 3214600 -

Makrellstørje ^Hummer

^... ...

¹²²⁰⁰

- l

^{12200 - -}

Reker

...

48001 4 800 -

Krabbe.

... -

I 5 5853301 4 6915101 6 8 L 0

1-70

visse fiskevarer i tiden fra 1. mai 1947 til 1. mai 1918. Det skal leveres følgende:

Fersk sild . . . 200F tonn Saltsild

. . .

2000 » Røket sild . . . ' ^{250 x}

Fersk brisling

. . .

^{2000 »}

Ferskfisk..

. . .

^{300 a}

Annen saltet, røket eller tørket fisk 150 »

. . .

Levende skalldyr 100 »

Det ventes at fersksilden vil bli uttatt i tiden 1. mai- 15. juli og 15. oktober-30. november, dog vil dette bli gjort avhengig av hvordan det går med det belgiske silde- fiske. Belgierne ønsker ferskfisken sendt i 5 stones pak- ninger. Kassene vil ikke bli returnerte, og prisen for fisken skal avgjøres mellom eksportør og importør.

Valuta vil bli stillet til disposisjon av den belgiske regjering. Eksportører og importører vil for øvrig bli stillet fritt hva forhandlinger angår i begge land.

Markedsnytt.

Ferskfiskkvoten på Storbritannia.

Den norske ambassade i London telegraferr 24. juli:

Ministry of Food meddeler ingen forandring i kvantum eller assortering av ferskfiskimport for kommende periode, begynnende 28. juli, slutter 31. august.

(Tillatte fiskesorter og størrelser: slettvar, torsk (ikke under 2 lbs.), hyse (ikke under 1 Ib.), lysing, kveite, lomre (ikke under 1 lb.), rødspette (ikke under 1 lb.), rokkevinger, rogn, skatevinger, tunge og piggvar).

J O H A N M O Y A.S - O S L O

T r a n k j ø p e r s i d e n 1 8 9 0

Telegr.adr.: Jodem Telefon 22961

Nr. 31, 31. juli 1947

Arneri ka

og fiskeomsetningen.

I rFishing Gazette(< for mai 1947 har direlrtøren for

det ameribanslre fisl li and Wildlife Service((, Albert

M. Day, en artikkel som omhandler fremtidsutsilrtene for omsetning a v fiskeprodukter. Vi gjengir her første delen a v artikkelen.

I likhet med resten av våre naeringer er fiskeriene stillet overfor vanskelige problemer etter a t de stimu- lanser som lirigstid~en ga, faller bort. Siden begynnel- sen av aiste krig har fisikerinæringem ⁱ Samba:idssta-

tene vært begunstiget av slike gode tider soin de:~ aldri før h a r opplevet. Armeens behov for ferske og til- virliede fis~lieprodukter, og linappheten p å andre pro- teinholdige aaeringsmidler både uten- og innenlands førte til uovertruffen etterspørsel etter fislieproclukter.

Høye priser og stor etterspørsel etter fisk medførte at naerlingen utviklet seg slilli at fiskeriene gikk ut av krigen med en stor prolduktiv liapasitet. Men måter til å beholde i det minste 'en del av de nye mar- keder som ble opparlbeidet ble viet liten oppmerksom- het under krigstidefns forretningsrush.

Bruken av fisk har sunliet til et nivå under før- krigsårenes. Dette er falgen av mindre fangst og forsendelse av hermetiske produkter til utenlandske markedler. Konkurransen på det innenlandske mar- ked liom~mer n å fra mer fjerne steder. Fiskeriene lian ikke lenger s e på sitt innenlandske f~lrkrigs- og etter- krigsmarked som en elis~klusiv eiendom. Forbedring i palike- og transportmetoder åpner vide markeder for mer fjerntliggende fiskerier. Ny Englands og Stille- havsiliystens produkter møltses p å markedene i Midt- vesten. Konkurransen fra utlandet øker. Importen av frossen bunnfisk- og uerfilet i 1946 var fem ganger større enn i 1940. Andre proteinholdige fødemidler, som kjøtt, ost, fjaerlire og egg søker plass i niarliedet og inå betraktes soni viktige lionliurranseartikler. P i hvilken måte skal en da liunne opprettholde, om ikke nier enn etn del av den aktivitet og framgang soiii ble gjort nizilig av tilfeldige omstendigheter?

Så vidt vi vet i dag viser det seg at fislieri- n ~ r i n g e n vil få større innen- og utenlandsk lionliur- ranse enn den noensinne før har hatt. Fiskeri- næringens framtidige vilkår avhenger av minst fire faktorer.

For det første tnå fislieprodu~senter og distrubu- tarer erkjenne det faktum a t det tlil fisk som føde- middel vil bli stillet de største krav som ⁱ det hele tatt kan stilles til menneskefade. Den må behandles under de best mulige forhold både på sjøen og på land, og må tilvirkes og palikes i anlegg som er

tiltrekkende og s a n i t ~ r e . De personer som arbeider i slike anlegg må vaere s å interessert i produktet at de er stolte av å kunine frambringe førsteklasses varer.

For det annet, konsumentene må bli overbevist om fiskens verdi som fødemiddel. Dette er en salt soin avhenger av utviklingen av markedene og som igjen er avhengig av prodiilisjoin og fordeling av fisk av høy kvalitet.

For det tredje må fiskeninæringen finne ut og bruke forbedrede metoder i behandling, tilvirlii~ing og nyttiggjørelse av fangsten. Einhver fordel må trekkes av de tilgjengelige teknologiske framskritt som kan brulies til å fremme fislkeindustrien og produktene.

Økolnomi og effektivitet kan forbedres på denne måte, og markedene kan utvides ved frambringelsen av nye prodnikter.

For det fjerde e r det innlysende nødvendig med et utstrakt samarbeid innen næringen. Saniarbeid mellom alle faktorer, fra produsent til detaljist vil føre til franigang som ikke kan oppnås på ainnen inåte.

Skjønt fangstene i 19146 ikke var s å meget mindre enn 19411/45-gjennomsnittet i mengde liaraliteriseres året a v en så utpreget ujevnhet, at det er uten like i fisikerienes historie. Fangsten av uer og malirell- starje oversteg alle foregående rekorder. Paliliingeui av lalis var den minste siden 1927. Sildefisberiene g a reliordfangst, og sardinfislkkeriene (pilcharcl) opp- levet den dårligste sesloing i fiskets historie. Sam- bandsstatene o g Alaskas samlede fangst av fislli i 19146 var 4,25 mill. pounds.

Den moderne livsførsel tilsliynder tilvirkning av matvarer i iner bearbeidet form, slik at matlagingen i hjemmene blir mer lettvint. Taknologislie frainskritt h a r gitt forbedrede metoder til preservering av lett- bedervelige fødemidler, og h a r gitt større nytte av biproduktene.

N å r det blir større tilgang på utstyrs- og pali- i~ingsinaterialer vil tendensen g å mot incr frysing av fislieproduliter, hurtigere frysing, lagring vecl lavere teinperatur og paliining i mer tiltreliliende eiiiba!lasje, solm vil motstå fulitighetstap eller innirengning av luft. Der vil bli lagt vekt på å unngå baliteriedarinelse og andre momenter som s'liaper bedre livalitei.

Fabritkkksliip vil overta hermetilsering, filetering, frysing saint mel- og oljeproduksjonen tite p 5 sjøen.

Frysing oiiibord i skip vil bli utvidet til nye fiskerier.

I dette året utfører Amerikas første fullt innredede Tabriklilisip en slik oppgave i fjerne farvann. »Pasific Explorer«, et 8 500 tonns slliip, gikk i januar til syd- lige farvann for å utforske mulighetene for drift av fabrildcs'kip f r a U. S. A., som opererer laingt fra til- virkn~ingsanlegg og hjemlige markeder. I vinter- månedene vil skipet virke som fryseskip i sydlige

farvann, motta makrellstørje f r a en flåte av fislie- båter, og fryse fislien for påfølgende levering til herinetililifabrilqlier i U. S. A. I løpet av so~nineren vil driften bli henlagt til nordlige farvann, saerlig Beringsjøen. Krabbe vil bli hermetisert eller frosset, fislielmel og olje bli fabrikert og vitaminolje fram- stillet. Oibservatører fra Fish and Wildlife Service vil følge med skipet, og vil senere utarbeide full- stendige rapporter om de forskjellige faser av driften av fabrikkskipet. Rapportene vil bli offentliggjort.

E n utvikling henimot fabrikksikip soin overtar visse tilvirkningsprosesser som nå utføres på land, synes ikke å lrunne umngåls. På Pasificliysten seiler der n å hermetikkanlegg for fisk o g slialldyr, så vel sol11 andre skip utstyrt for en eller annen tilvirilcnings- metode. Mange fi~~kefartøyer har kjøleutstyr til hjelp ved preservering av fangsten. Størjeklippere f r a Kalifornia h a r allerede i lang tid frosset den fangst de h a r tatt i Syd-Amerilians~lre farvann. Atslzillige små trålere fra Pasificliysten har forsøkt fileteriing, paliliing og frysing av fangslten, og to større båter er nå blitt utstyrt for liknende virke i nordlige far- vann p å Stillehavskysten.

Høyere priser for fisliemel og -olje enin i 1946 vil op'prn~unti-e til nyttiggjørelse av avfall fra tilvirker- anlegg og nyttiggjørelse av upåaktede sorter. Pro- duksjonen av aminosyrer, hydrolyserte proteinstoffer, cassein substitutter og lilinende kjemiske produkter må forsøkes og påskyndes.

Soin et resultat av kaappheten på garil og liner lian der bli mer bruk for syntetiske materialer i fislre- redskapene, s å som nylon og glassproduliter.

Det vil vaere nøidvendig illed sterkere kontroll med iiktig og renslig behandling for å kunne stå på høyde rned dem fine kvalitet i de importerte fiskeprodukter og lioi~liurrerende hjemlige nzrings~m~idler.

Det ser ut til at interessen for kunstig torrete iixringsmiciler igjen er ailieiide elter clen skepsis deilne luetode ble møtt iried på slutten av krigen. Deil voli- sende iilteies~se siliylcles unclerretniingcil ⁰¹¹¹ en ny metode, som bringer tørlieticleii for frtilit og grmlii- salier nec1 til 90 miilutier i izzotset!~ing til deil va,izlige gjerinomsnittsticl på 18 timer. L3et påståes at i i ~ r i n g s - midler tosket etter den nye metode viser hctydelig bedling både ined hensyn til siliali og kvalitet enti ved andre torringsmetoder.

Interessen for ferdigpaltl<img av naeringsiizidler vil bli intensiver1 i 1947. Mange detaljisler, g r ~ s s i s t e r i næringsiniddelbransjen og speditører har dreve1 e l i ~ p e ~ i i i ~ e n t e r på dette oinråde. Knappheten på utstyr og materialer h a r imidlertid hindret tilsynekon~sten av de fleste handelsinessige forbedringer i de siste

Nr. 31, 31. juli 2947

år. Lettelser i linappheten vil tillate a t allerede pr@- vede metoder kan føres ut i livet.

Mange er av den tro at ferdigpakliingen vil ievolu- sjonere handelen fra produsent til konsument. Mange kjøpmenn ser imidlertid med mistro og motvilje på en utvikling som de tror vil øke ha~ndelsomliostningene uten tilsvarende øking i avansen og således redusere fortjenesten. Ferdigpakliingen av vareine kan by for- deler, som i det lange løp vil h a sin store handels- messige betydning. Måtene å ferdigpakke på vil stille en overfor mange problemer, før en n å r fram til aner- lijendte metoder.

Metoder av denne art, soin ikke følger lijelekjeden fran1 til konsumenten, kan vise seg å bli hasardiøse og uø~lionomi~~ke. Det vil bli nødvendig å foreta store forandringer i d e nåværende palikingslmetoder og i transportein, szrlig for sliiping o g lagring over lange avstander. Nye skipingsibeholdere og lastemetoder og

611 ytterligere utvikling av kjøletransportutstyret vil bli påkrevet.

Salget av fersk og frossen skåret og pakliet fisk h a r øket de senere å r og denne form for marlieds- faring ventes å ville bli utvidet, særlig hvis material- forsyningene blir rikelig og konkurransen på mar- kedene skarp.

I den siste tid har en del kjøtthandlere solgt ferdigpakket visse saltede og rølkede varei, som beacon, skinke etc. Noen få handlende selger også frosset pakket kjøtt i sinåpakninger. Atskillige hand- londe selger fersk kjøltt i ~tykkpa~kning.

Det e r usilrlrert i hvilken målestolik kjøtt ⁱ frain- tiden vil bli solgt i frossen stand. Teknikken på dette oinråde h a r ikke v z r t viet den rette oppmerlisomhet.

Mange handlende har imidlertid elrsperiinentert ined s~kjaring, befriing for bein, frysing, pakking, mer- king og inarkedsundersøkelser med det for øye å Itunne framby frosne varer, når det var rådelig.

frossen kjøtt handelen^ framtid vil i det store hele være avhengig av lionsurnei~tenes reaksjon overfor kjøp av frossent kjøtt framfor ferskt.

De relative kostnader for hvert pund frossent inn- pakliet lrjøtt samiizenlilinet med ferskt, s å vel som koizsliinentenes onsliemål vil ha sin store belydning.

Fiskeriproduliter lar seg lettere tilpasse til clentie omsetniiigsforni enn lijntl og er derfor mer iitbredt i frossenmathaiidelen. Imidlertid vil en utvidelse av omsetningeiz i 1947 til ei1 viss g r a d være avhengig av en øking i adgangen til salg en detalj av frosne inatvarer.

Forts.

-

Aktieselskabet b. A. Tangewalld & Co., Oslo

Telegramadresse $Tangola

El<sport av MEDISINTRAN og alle sorter INDUSTRITRAN.

I<oldl<lareri: Ballstad, Lofoten.

- - - P- -- -- - -- P --P- - - .- - -- Norges utf~arsel av Qiskeprodukter fra i. januar til

19.

juli 1947 og i uken som endte 19. juli. I I Vårsild Tollsteder I cW

1

Saltet Flekkesild tnr.

1

tnr.

co

'lank tnr. I alt 170 631

-1

303 528

/

103 1555 19109 I uken

1

-

l -l

-

/

-

1

1354 Hai- Hval- Herdet

1 y

t o hval- tnr. tnr. fettsyre olje Z tnr. tonn T

Fehild og små- sild tnr Fredrikstad1). Oslo2)

...

Kristiansand

.

Egersund13)

. .

Stavanger

...

Kopemikl1)

. .

Hval- olje tonn ' Herdet spisefett

Skudesnesh..

.

Haugesund3)

.l

Bergen4)

...

Florø

...

~~10~5)

...

Ålesunde) .... Moldel4) ... Kr.sundi)

....

Trondheim. .. Bodø ... Svolværlo)

...

Tromsø.

...

Andre*) ... Sild, fersk Sild, reykt

2;:;''

tonn kg tnr,

Storsild tnr. Makrell, fersk tonn - 316 65 243 - 382 - - - - - - - - - 80

Laks,

I

Le- Annen fersk vende ferskfisk

tnr.

Tnrrfisk i alt tonn

Damp- tran tnr

Brisling

1

fl;p::k

I

tonn Tollsteder

Rå- tran tnr.

Rogn .kg

I 1

tonn l I

ROV fersk kg mer tonn kg 18668 - - - 223 7 616 17 256 1- - - - L9 867 -- - - 29 206 - 10723 -- - - -- - 193249110 013 - - - - S 630 - - - - --- - p - - - - 24 100 41 630 1128 1 O00 - 2 400 78 - - - 7 097 41 - - - 25 030 2 246 - - - - --- - - - 10315 2252 - - 231 109061 37 - - - --- - - - 1750 932 - - 94076 - - - - - 193 5 497 42 990 - -

Sel- skinn kg Fredrikstad

. .

Oslo

...

Kristiansand

.

Egersund .... Stavanger

...

Kopervik

....

Skudesnesh.. . Haugesund.

..

Bergen

...

Florø

...

Måløy

...

Alesund

...

Molde

...

Knst,sund ... Trondheim

. .

Bod0

...

Svolvær

...

Tromsø

...

Andre

...

Herme- tikk tonn I alt

Reker kg I uken

Fisk, saltet tonn

Silde- mel tonn P- P P l) 216 kg krabbe. 2, 629 tnr. bottlenosetran, 1596 kg tonn stearin 43 300 kg leverpostei, 21 tnr. bottlenosetran 75 tonn fiskelim, vitaminkonsentrat, 665 kg kveiteolje, 18 tonn herm. torskelever S, 6 778 kg 7500 kg saltede fiskeskinn, 100 tonn tangmel. 8) 164 kg røykt laks, 7 tonn stearin. haifinner, 300 tnr. krydret storsild, 4550 kg hvalkjøtt, 1200 kg skatevinger. 4) 170 9) Veterinærtran lo) 2000 kg fersk lever, 337 280 kg hvalkjøtt. '1) 200 tnr. tnr. nordsjøsild, 15.7 tonn stearin, 3260 kg rogn røykt, 267 tonn annen tran, 463 krydret storsild. 12) Herav 597 tonn torskefilet fra Vardø og 356 tonn fra kg laks røykt, 3 tonn tangmel, 12 tonn kveiteolje, 44 tnr. sildemelke, 75 tonn Narvik. 13) 81 kg østers. 14) 73 kg røykt laks. -- - hv 1kiøtt.- 3 11 fonn hvllbintt 6Wl2fnr .f~tt~~rrp_s~-tcai, 3s-tnmta_ri~md--l5 -U

-

- - - - - - P-

TI

l

Tor- Annet skemcl mel tonn tonn