rett veg!

På rett veg!

1991 ble som ventet et dr med positiv utvrkling for vrire tradisjo- nelle fiskerier. Det gjenspeiles og& i tallene

som

presenteres i dette nummeret av Fiskets Gang. Vi ser en gledelig rakning Mde i kvantum og brstehåndsverdi. Ja, vi md tilbake til 1985 for d finne et dr med stare ilandf~rt kvantum fisk i Norge enn

1991.

En nærliggende konklusjon er at vdr ressursfo~altning har vært vellykket. De omfattende reguleringene som vi har vært n0dt til d sette i verk dei siste dra, gir

oss

mi voksende bestan- der og vil bidra til d 8ke vdrt langtidsutbytte av ressursene.

Vi md vokte i?$s vel for ikke d gj0re feilene fra 60, 70 og

@dra en gang til. En sterk beskatning av bestander

som fm-

l _{satt er for smd} til d sikre vekst i ressursene lang sikt, er

4

uforsvarlig.

T

-

Og utsiktene er lyse d e m vi forvalter Vsrt pund fmvarlg.

l

^Forskemes prognoser signaliserer vekst i våre viktigste bestan- der i drene som kommer. Både silde-, torske- og kWebestan- den viser positiv utvikling. Vi md vokte

oss

vel for d g j m feile- ne fra 60-, _{70- og @dra en gang til. En sterk} beskatning av instander som fortsatt er for

d

til d sikre vekst i tssursene

lang sikt, er uforsvarlig.

Og utsiktene er lyse d e m vi forvalter rdrt pund forsvarlig.

Forskemes prognoser @naliserer vekst i vire viktigste bestan-

der i drene

som

kommer. a d e silde-, torske- og loddebestan- den viser positiv utvikling. Vi rna ha tålmodighet til d vente på de store makene enn4 en stund.

En annen side av saken er verden av vare fiskerier. / 1991 nadde vi en fmtehcindsverdi 5,6 milliarder kroner. Vi md til- bake til 1987 for d finne hwere verdi

-

vel d merke i nominelle kroner.

0kningen i verdi pti nær 800 millioner kroner fra 1990 er naturligvis s m t t positiv. Det er flere drsaker til denne positive utviklingen. F0rst og fremst en dming i torskekvoten fra 1990 til 1991, men og& et overfiske av kvoten p4 20.000 tonn. Men

i@ det faktum at vi igjen kunne fiske lodde etter flere h W e - stopp ddr svært positivt ut.

Norsk fiskerinæring er viktig. W eksporterer fisk og fiskepro- dukter for riær 17 milliarder fra tradisjonelle f i s k e r og opp drettsnæringen. Fiskeriene er en av de viktigste eksportnæringe- ne for Norge. Fiskerinæringen er o g 4 en av de vikbgste bære- bjelkene i distrikts-Norge. Den gir art>eidsplasser bdde sjø og land, det er aktivitet der det foregdr fiskeri.

Rammebetingebene kan bli bedre

-

og bnr bli bedre. &t som nd er viktig er at vi kommer opp av bnlgedalen og forvalter bestandene med omhu for d sikre framtiden. For en ting er helt klart

-

norsk fiskerinæring er ei næring med framtid...

giskets Gang

k

- . J

st;c

Utgm av Fiskeridirekteren

78. ARGANG

Nr. 1. Januar 1992 utgis manedlig ISSN 0015-3133

Ansv. redakter:

Sigbnm Lomelde Kontorsjef

Redaksjon:

Per-Marius Larsen Dag Paulsen Kari Østervold Toit

t

mcspeaiqorvmnonser:

Esther-Margrethe Olsen Linda Blom

Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185. 5002 Bergen Teii.: (05) 23 80 00 Trykl i offset

John Grieg Produksjon AIS

Abonnement kan tegnes ved alle post- sieder ved innbetaling av abonnements- belepet pA postgirokonto 5 05 28 57, @ konto nr. 0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen p& Fiskets Gang er kr. 200,- pr. Ar. Denne pris gjelder for Danmark. Finland. Island og Sveri- ge. Øvrige utland kr. 330.- pr. år. Ut- land med fly kr. 400,-.

Fiskerifagstudenter kr. 1 W.-.

ANNONSEPRISER:

111 kr. 4.700,- 114 kr. 1.500,- 112 kr. 2.400

Eller kr. 7,80 pr. spalte mm.

Tillegg for farger:

kr. 1.000,- pr. farge

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-31 33

INNHOLD - CONTENTS

Et Whnmte

-

n e r s u s b u r B a ~ ~

10

Y#3mbg0:

S u d k t ~ ~ I l ~ m n k a * m i l ~

F l s l i ~ ~ ~ h 1 9 9 4 k * ~ B i n k l ~

12

Utsiktene for kets briaiingfkke i Vestiandsqwdene

-

i n m m of &iding (Sprat Spraiius) in West Caast Fjords

15

-oppdrett.fi*og

genetiske effdrter pB villfisk

-

interacbon beiwe8n fish farm escapes and

naiive m~ fish

26

sadf8k

8 . d r S ~ i 1 m ~ k i ~ l n t

31

~ ~

-

Ovdisket i fjor grunnen til B r e i s torskeregukringer

-

Last years over-fishing is the reason of this years regulations

33

Det japanske laksemarkedet

En analyse av konsummenster i husholdninger

-

An analysis of the consume-pattem of Japanese households

34

Fiskarbankutvalget har avgitt innstilllng:

- The Govemmental committee W n g at Ute Norwegian Fisheries Bank has

delivered its report: =The Siates role in finding fishing vessels*

39

-Inger

-

~ a w s a n d ~ ~ a t i o n s

42

En mann og hans sjah

-

A lisherman and his boat

44

statwkk

46

Fomidefoto: Per-Marius Larsen Redakajomn avslutta 6. februur 1992

Norges fiskerier 1991

Torsk nord for N 62"

fekk to nytildelingsundar av farbykwbr Ikirlre

fiskam

b k amhg 3!i5.00@ slik at overfordelinga kom opp i vel 20%.

t # l m e i r i i s k i 1 9 9 1 e n a i 1 ~ Det var ei auke i totalkvoten av norsk- I tillegg opplevde ein at fart0ykvotane F n e k k tal

viser

iandilga p4 arktisk torsk på 55.000 tonn fra 1990 til vari utnytta i mykje M r r e grad enn ein 162.000 toir

torsk

til e h

m-

^{1991. 1} felgje avtala mellom Noreg og hadde rekna med. Resultatet vart at ein

kdsmdi

på

nær

1,6 iillhk Sovjet skulle det i

ah

takast ut 215.000 innafor fartaykvoteordninga fekk eit bety-

bomi.

1 1991 vart det p&

ny opna

for i

ffo(anib

da vel 564.000 tonn lodde til ein godt

millionar kroner.

Vi

d

attende til 1985 for

8

finm hgsre

tal i

laddefbket. Talmåte- h l e t

viser

elles at det rar eit

med

godt liei-

og

b l i l m i e i19@l0gdinaballfbkdfeldr

mmet

derinetmykjeiied)#ciItrsraiin

* ^Irt-

^*ld

^hi

k.

I tilw til

torskem, er

det sei, reke eg rdocll

som

bi

W

wrdi

ki

t r d m l l e fkkew

kr til

brlr.

tonn i 1991. 1 tillegg vart det semje om eit uttak pd 40.000 tonn norsk kysttorsk.

Etier fordeling mellom dei to landa, fekk norske fiskarar ei kvote p& 128.500 tonn.

Det vart sett av 18.000 tonn til tredjeland.

Den norske kvoten vart fordelt med 32.125 _tonn (25%) til triilarane og 96.375 tonn til den konvensjonelle flaten. Seinare vart 1.500 tonn av trfilarane sin distrikts- kvote overfart til den konvensjonelle flå- ten.

Av totalen på 97.875 tonn til den kon- vensjonele fldten vart 70.375 tonn sett av til fa-otar, 18.500 _tonn til maksi- malkvotar og 9.000 tonn til bifangst og anna.

Med erfaringane fr& l990 friskt i minne, vart det fmeteke ei betydeleg overforde- ling av kvotane i fart0ykvoteordninga frå starten av Aret. 1 1990 hadde ein hatt to reforddingar relativt seint på Aret for fi f&

teke kvoten. Det ville ein unnga i 1991.

No skjedde det at ein i Itapet av vinteren

deleg overfiske av gruppekvoten.

Avsettinga til maksimalkvotar var fr&

starten av året penadisert slik at 60% av dei 17.000 tonna kunne fiskast far 1.

mai. Utviklinga i fisket gjorde til at denne penodiseringa vart oppheva og 12. april vart fisket stoppa fordi heile kvantumet var fiska opp.

3. juni vart det imidlertid opna for eit direkte fiske av inntil 1 .O00 tonn torsk for levering i Finnmark av fartny under 9 meter ^1.1. Dette kvantumet var overført frfi tralarane si kvote. FrA 2. september vart det opna for eit direkte fiske p& 750 tonn for biltar under 9 meter 1.1. i heile omraet nord for 62". Desse 750 tonna besto av 250 tonn som var g e n

N

*Finn&- kvoten* og ytterligare 500 tonn fr& traara- ne si kvote.

I alt viser ferebelse tal at kvoten

som

vari seii av til fiske med konvensjonelle reiskap vart overfiska med vel 23.000 tonn i 1991.

Nr. 1

-

¹⁹⁸²

m

Av idhrane sin kvote.

som

i utgangs- punktet var seit til 32.125 tonn, vart 3.000

tom sett

av tii distriktskvote. DB

sto

det att 29.125 tonn til fordeling. Kvoten fot sbrWame vait seit til 294 tonn, medan sm&&me sine kvotar varierte meiiom 68 og 221 tonn.

Heile gruppekvoten til tdhrane vart for- delt p4 dei einskilde favtoya Det vil

sei

at

- e n

m&te hakiast innafor kvoten til f mDet viste seg imidlertid at fieire rederifeldcproblemmedBfBkvotentil~

strekke til, og F i i e q e m e n t e t gav iqve til 10% bifangst i fiske etter andre fiskeslag

fril

13. november

og

ut Aret.

O@ i 1991 var det pbkestopp i tors- kefisket.

Ved starten

av

fisket i 1991 vari bi-

-

^{av torsk ved fiske}

^etter

^andre

fiskeslag

sett

til 10%. FrB 2. september vart dette auka C1 25%.

l 1991 vart ogsa gjort gjeldande for Wadl&ten. I midten av

sep-

tember vart det fkmbke ein mindre refor- deling innafor fabrikk-margnippa. Des-

-sutai).-

. . mm..&teuwctC-

bringar til den konvmsjoneile M e n var 1.500 tonn, fordeii etter s0knad 5.

september. Det vart

sett som

vilkar at kvoten skulle leverast og tihrirkast ved landanlegg, men det vart ikkje seit krav til kor fisken skulle iandast.

L-.

Hyse nord for N 62"

. .

Bestandssihiaspnen for

den

norsk-arktis- ke hysa var u q a n d e ved inngangen til 1991. Difor vart det semje i den norsk- -etiske fiskerikanmisjon om d avgren- sa fisket i

stwst

mogeleg grad. Totalkvo- ten vart

sett

til 28.000 tonn og dette var tenkt d deklge uunngAeleg bifangst og eit avgrensa kysiiiske.

Norske fiskarar kunne etter forhand- lingane ta ut 14.500 tonn hyse. I tillegg kunne Noreg ta inntil 5.000 tonn kysthy- se. Den norske kvoten vart fordelt med 3.625 tonn til tdarane og 15.875 tonn til den konvensjonelle fl dten.

Det vart avvikla to direkte fiskeri etter hyse for farby over 27,5 meter 1.l.i 1991.

Fr& 22. januar kunne det fiskast inn til Q000 tonn med maksimalkvote p& 4 tonn pr. fartray. Dette fisket vad stoppa 4. mai.

FrA 1. juli kunne det fiskast inntil 7.500 tonn. I denne siste perioden vart det fast- sett maksimalkvotar

som

varierte mellom 5 og 55 tonn og fisket vart stoppa 24.

augustdAkvotenvaroppfbka.

Resten av Aret var det berre lovleg g hahysesombifangst.

Tdarane fekk Mmgsbn inkludert i -en id

starten

av Aret. Fr& 15.

j u U & ! d e t til ha inn til 5% bifangst av hyse for

t&arane.

Det ser ut til B Mi eit marginalt overfiske av hysekvoten for 1991.

Torsk og hyse i Nordsjaen

Dette fisket er havudsakleg eit bifangst- fiske, men det har reiatnn

stor

betydning for einskilde

farby.

1 1991 vart det fiska omlag 5.000 tonn torsk og nær inn p&

2.000 tonn hyse.

Torsk i NAFO og ved Gmnland

Noreg fekk i 1991 ein torskekvote pi3 1.200 tonn i NAFO om&det, nærare be- stemt ved Flemish Cap. Heile 24 f a r t ~ melde si interesse, med det vart berre opna for at 4 f a r e kunne delta.

Norske linefiskarar fekk for faste gong p& mange

Ar,

b e til B fiske etter torsk ved Aust-Grenland

-

p& l i m s fril Royal Greenland.

Fire rederi meldte seg interesserie i delte fisket. Det vert rapportert om til dels godt fiske. Linefl&en kunne og& drive fiske i ornrAder som var vanskeieg tilgjen- geleg for andre reiskapsgrupper.

Fiskepresset p4 blheita har vom stort i 1991 .l Norskehavet og Barentshavet er

det teke omlag 24.500 tonn. Uttaket er dobla samanlikna med 1989.

ICES tilrkkk

eit

uttak 9.000

tonn

Mgkveite i 1991. Noreg og Sovjet vart samde om at 7.000 tonn av dette kunne fiskast i norsk 8konomisk

sone.

Minstembt pi3 blgkveite er

sett

til 45

an.

i Noregs 8konomisk

sone.

FrA og med 1991 vart dette gjort gjeldande

og&

for utanlandske farby. Minstem&t vart ikkje gjort gjeidande i Svalbadsona, men id norsk side vart det oppmoda om d hakia minstemM ogcd her. Likevel fiska ein del norske farby b l W i e under min-

s t

&

i Svdbardsona frarover

som-

maren.

Det er laiappe kvoter i torsk- og hysefis- ket kombinert med hege prisar ph blåkvei- te som har gjort dette fisket 8konomisk viktig. Det sterke fiskepresset dei siste

I Ara har resultert i at bestandssituasjonen berre tilseier eit avgrensa kystfiske i 1992.

Ein del norske fabrikkskip har ogsd i 1991 drive etter blåkveite på lisens utan- for kysten av Canada. Kvantumet i dette fisket er inkludert i totalfangsten i tabellen.

Sei i Nordsjm . . .

1 1991 disponerte Noreg 55.000 tonn

sei

i Nordsjmn. Av denne kvoten kunne nors- ke fiskatar ta i undhant av 49.000 tonn.

Til notfisket vart det avsett 11 .O00 tonn, dei andre reiskapsgruppene vart ikkje kvoteregulerte.

Fangsten av sei i Nodspen vart p&

omlag 28.000 tonn. Dette er ei auke p&

godt over 8.000 tonn fr& Aret far.

Nr. 1

-

¹⁹⁹²

*

. . . og sei nord for N 62"

NordfwNM"vardeti 1991 lovieg Aiis- ke 87.000 tonn sei. 23. arigust vart sei- koten

auka

med 10.000 tonn. Denne auken vart fordelt 5060 meikm

mi

og 1i.91.IiUleggkunne3.000iunnfiskastav fiskararfdandmland.

Seikvantumet vart f o ~ M med 35.500

og resten vart

sett

av til fiske med

gam

og ande konvensjonelle redskap. 5.000 tonnavn.glarkvotenvartsettavtiId&king

Sommaren 1901 baudpBeitsvsert

stoppa 24. arcgust

G n i ~ f w ~ v a r t

auka

f d 23.500 tonn til 28.500

tonn

23.

natfisketfdstartenavAret,meneitgodi at rovember og

desember

i 1991 var avbankfiskiislandsksone.

fiskeimaigjordedetnaudsyntmedkan- swiert~m8naderideUefsketItil- tiltak. Det vart innfert legg har

utanlandske

fartey fiska naer inn maksimallniotiusomvariertefd240to~ p410.5WiunniNoregsmkonmiiso-

iil1.120tonn.Dessekvotanevartgjad neogisvalbardsona

Norsk v8rgytsnde sikl

gjekbndefd 1.januarsiiiatallfangst T o t a l k v o t e n a v n n s k ~ s i l d v a r t fdstartenavbretvartbekrstaInioten. sett til 85.000 tonn. Av dette vart 11.000

Av den aotale kvoten k u m 10.650

tonn

V d l d

tunnayremerl<tef&ararfdSoyet,9.000

nslcsst fa 19. juli. Deme t o n n v a r t s e t t a v f a r d d e k l p e ~

vart

seinare auka

PI 13.650 tonn. VassiiUwuteni 1991 vart setttil 19.000 dedleghet-ogdeiresterande66.000tan- Dispensasjonen fd laav

om

blagging

tonn,

det

same som

i 1990. Men heller na vart fotdeit melkm norske fiskarar.

avdirekteh8vamtfangaseivartoppheva ikkjeibrharnorskefiskarargreiddAiiske 64%varteyremerlct-,=%vart

fr& 12. juni. FrA20. julivartdetimiileitid oppkwten avvassiid. I altvartdet tdce settavtil ringnot og4% feld<Wamæ.

gitt dispensasjon for inntil 8.000 tonn

som

skulle brukast til henging og salting.

Av notkwten, som vart auka med 5.000 tonn av til

fiske

seinare p4 Aret.

Fangsten av sei nord for 62" kom opp i omlag 107.000 tonn.

Uer

Totakwh for snabeluer vart sett til 12.000 tonn i 1991, for vanleg uer vart

den p& 24.000 tonn. Andre land kunne

fiske i underkant av 14.000 tonn uer (samla av b h uer--) i Noregs

aico-

CIMjSke

sone.

7mwskefakild<skipfiskaeiterueri Ir- rnhgemjmn, intemsjodt farvatn sei- vest for Idand. Desse fartaya har teke omkg 3.000

tonn

uer.

Med

brukbare pri- sar kan dette fisket

uhiilda

seg til

eit

inte- ressantsupglementtileitordinaectliske.

8.900 tonn

av

dette fiskeslaget.

~ o t n i i s ~ ~ i andre [anti skie sonar

Ved Fæmyane kunne norske fiskarar ta inntil 5.800 tonn bankiiisk, ei auke pH 200

m H

&et far. Fisket ved F m uhrikla seg drlegare enn i 1990. og nors- ke fiskarar greidde ikkje B ta kvoten sin.

I EF sona fekk mrske fiskmw 1.000

~ v a r t r e g u l e r t m n i d l e g a - re med fait.eykvlstar

eiter universahiekke

len. Detle gav ein faktor p4 0.53. Bgde

ringmWen og

idlarane

hadde Itortare

i

,,,

^enn

^w

ikkje var fangsibare forekumtar i fjordane i Sw-Troms.

Kysfflsten vart regulert med maksimal- kvotar. Einingdmten vart

sett

til 135 hl.

Av gruppekvoten, som var p4 41.6DO tam, lainne 60% fiskast fer 14. septem tonn bl-, 12.000 tonn lange og vart

dessutan

avsett 10.000 hl.

6.000 tonn brrwme.

Norske

fislcaraf kunne til garnfiske eiter sild. Kystnot-

o@

ta 3.000 tonn piggh& 100

tonn

gruppekvote var fiska opp 31.

bnigdelever

og

200

tunn

h8kann.

Det norske idcet i EF-sona har g&t mykjeaiiencledeisistehHellerikkjei 1991 greidde mmke fiskarar A ta heile

m

ⁱ EF-sona. Det si&

att

om- lag 3.000 tom lange, brosme og bi&n- ge.

Det

vart

teke

omlag

9.600 tm piggh8 i1991.avdetEevar500tonniekeiSka-

Sild sm for N 62"

Noreg hadde i alt 140.850

tom

^sild til -i-,-og

vest av 4' vest i 1991.

DennorskekvotmiNordsjeenvarpB

Nr. l

-

l992

*

11 8.1 10 tom som inkluderte ei overfwing ph 15200 tonn

ti8

EF. Etter refomarwj-

l i i mellom Noreg og EF i juni fekk Nomg

auka

sin kvote med 12.000 tonn.1

~ h a d d e N o r e g e i n k v a t e p i 15940

tam.

Sbgmakavtaia vart endra isiutienavaugust,augwt,sfnngavNoreg ei auka i sildekuuten p& 2600 tonn til 16.540 tonn. Vest for 4O vest kunne nois- ke fiskerar ta 6.200 tonn.

Kvotenevartfordeltemellomrekkap gtuppem slik at ringnot feldc 113.850

tonn. aalarane fekk ei

avsetjing p4 20.000

tom og

kyslWen si avseljing vart p4 7.000

tum.

Tdhmne si avsetjing skulk dekkebifangstiMuMWMet

Og& i 1991 vart rbgmWen sitt silde-

fiske

regulert med =Pate

-

f o r ~ , S k a g e r r a k o g v e s t a v 4 ° vest. Fm refordei var faktorane 2.35 for Nordsjeen, 0,4 i Skagenak og 0,16 vestfor4°vestMaingfr&indusnib8C

wma

til ingn no tg nip pa mogeleggljorde

ste&

faktomke i Nards@n. Etter ende- kg relordeling vart faktoren sett til 2.8.

- - D e ) . v a r t ~ i d t - ~ 1 2 & O Q O O Q O t Q n n t Q n n f d e i t d i w f i s k e .

Lodde i Barentshavet

l1991 vaitdetigjenopnaforloddefiske i EkmWwet. Noreg og Sovjetvartsam- de om ein

totalkvote

pB 850.000 tonn.

Denne vart fordelt med 510.000 til Noreg og 340.000 tonn li1 Sovjet Noreg fekkaveiknt20.ooOtonnfr&~ved siuttenavsesmgenslikatvitotaltdispo- nelte 530.000

m.

Den

norske

kvoten vart delt melbm

gnippene med 390.000 tonn til ringnot- gruppa, Wgruppa fekk 50.000 tann og kystgruppa fekk 70.000

tonn.

R i i r u p p a vart regulert med fattny- kvotar etter universal makkelen for ring- nomeri med ein faktor p i 10.0.

Tdtgnippa vart regulert med maksimal- kvotar. Fartey under 36 meter 1.1. kunne ta 7.000 hl., rnedan starre fartey fekk ta 9.000 hl.

OgsA kystgruppa fekk maksirnalkvotar.

F minder 2i,5 meter 1.1. kunne

fiske

6.000 M, st4ure fartey 9.000 hl.

D4 pheiciingsfhten var ute 2.

januar

var422faneypheide. Fisketvartopna 11. januar. Siste utseglingsdato vait seii til 8.

mara

Det vart fnmteke tre dodeiimgar i H-

gnippene

etter

siste utseglingsdato. Deite ferde nil

at

faktum for hgndlgten vart auka til 11,4.

Refordeliiiga

~~

^gnppene

seg&verekdiigamenndetvartrocig tor.LoddavarleiiAWtakiogmottake fungerte betre enn ein hadde rekna med.

Dette fade ti1 at Wahmtumet vari be- rekna

-

^{2. ml. Eiter dette fekk}

ein

overfat 20.000 tonn fr& Sovjet slik at f i s k e t f o r w - o g m ~ p p a v a r t o p n a ~ 6. al.

FisketvartetteravtalernedSoujetav- skitta30.april.DBvarogs8kvoEapB 550.000

tonn

oppliska.

F o r m gang p4 mange &vart det o g s 8 o p n a f w e i t h a ~ e t k r k d d e i -~NwegogSov/et"a'tsam-

de om at det kume

fiskast

inntil 250.000 t o m , n o k o ~ g a v e h i n o r s k k v o t e p B 150.000 tonn.

Fiskst vart

qma

16. september og 67 kof=m@idige ringroaartay melde seg pil. Desse fekk tildelt maksimalkvo-

tar.

Fangsti haus2lisl<et@kktilfrsaeldr

*.lcvawI-roc-.-l~

som fade til

ai

mange

farbay

ikkje gjeldt

ut

DetvarlavdeiWngifisket,ogs8fordi hadde andre fiskeri b delta i.

IskrttenavokbberfekkSovjetaverfat 50.000 tonn. Under k v o t e f o r n a n d m lmnofn Noreg og Savjet fekk dei

re20.000iunn,ogsehareemoeiaverbe- ringp420.ooOtom-iaR90.000Bomi.

NoregiArkampensertdetteivinterlodde- fisket i 1992.

Lodde ved Island, Grenland og Jan Mayen

Noreg, Island og Gnailand vart

samde

om & halde fisket stengt inntil det var lagt bestandsberekningatsomkunnegi gnuinlag for

fiske.

24. oktober kom det framlegg fr& Island om ai loddefwket skuC le opnast med bakgrunn i funn

dei

hadde giortundereitfmkn@a&

Utfr&vanlegfordelirigsneldcelfeldc~

regein kvotepB26.400tacwi. Idesember feresb Island b auke totamoten fr&

'

^{240.000 tmi 11}

^{uomo a. os< m.}

I kgggerNoregI<ravp&17.903tomm for

Island

silt omlidte i

57 farbay melde seg p4 til loddefwket

1 ved Island, men ingen kom i iiske fm

Am-

skiftet.FisketwttegulertvedatI<vart av

dei

p4mdde f a r m k mha ein air med last inntil konsespnskapasitetesi in- nafor den norske kvda.

Lodde ved New Foundland

Nomg hadde

og&

i 1991 9.000 ionn b6 de i NAF0

om-

utador den kanadis- ke grensa. Bene 4 av dei 15

farWyagjeMcvestover,meningenfeM<

fangst

L@ sj0tempetanir bidrog til at lod- da hadde endra sitt vandringsmenster

svært

mylpe.

og kystgruppa. Dettefeitetilat maksimal- inrotanebideitdl-ogkystgnippavatt

auke nil 18.000 hl.

I I

F. -

^{K L I}

^-

Det vait og gjatei reiordeling melkm

I I

^I

Nr. l

-

¹⁹⁹²

W

l Makrell

I aviakmelkm Noreg og EF for 1sS1 vartgrensasimlskalskiljavestlegmak- dfFg-f)yttafrsi59=

til5P30'.DetteereitwykkfaratNard-

~ e r s v æ r t h , b M e i a b d u t t s t w l e i k o g ~ s a m a n l i k n a med mengda wstlq rnakell ^siml nnS i

I

elt

hadde Nmg 177.450 tonn

mak-

d til dbpos@m i 1981, ei auke p&

31.180

tcm

1990. A v i o f d m m lam- ne 14.000BanGaksstWsttor4°Wstog 42.610 tonn i Nordsjaen.

NmtIf~62"t\addeNoregeWik~0tepB 106.340

m.

i aiiegg frekk vi 14.500

m

avFaereyene,slikatviidtkunnefiske 1#).840tonnnadfw62".NyttievEala melom Nareg

og

EF i 1991 var cd 60.000 tomavI<votennardforW'kumefkkast i i C E S o n w W e I V a i ~ .

KystWm vart raguiwt med maksima!

--Mgnmilagav-

s i b t p B 9 0 0 h l . o g e i n ~

inrots p& 5.000

m.

Fisket vart regda med m k s h a h & og iwkwte.

Maksi-

[email protected] o l e o b e r o g d e i v a r t s e t t ~ k r a v a t

fansstane

skulle leverast

ai

konsun.

~ W ~ v a r t s e t t

bn1!52459t01hFUvartawildamed

=l=-fartaScvo&ar-~=lel)e --Dm-regu

leringa for makrell over 600 gram ( 0 6 1 vati videreiat i 1991.

S i ~ b ~ n o r d b r 6 2 " v a r t s e t t l i l 2 . ~ . s e r f o r 6 2 " v a r t d e n s e t t t i i l. oktober.

RhgWWmfekk hevetil 4 startefis- ket

allereie

i januar. men berre

nokm

W faWy deltok og fiska 2.000 tonn. I mC nadsskiftet julilaugust siarta notfisket utanhr Tmdelag og Mare. Mange vaide 4 utsefje starten p4 @ket for 4 fd betre icveiitet

og

pris p& makrellen.

Seinnaustes vart fisket M dels mykje

verhgidra, men tilgjengeligheten av mak- re#inorsksonevarsvaertgod.Tobalt vartdetfiskaoppvel179.000tonni1991.

Ø

Heamabell

19Qlgavikhjedetgoderesuitatetihest-

~ s o m d e i t o ~ h

Ialivartdetfislcaamiag52.700tonn,

mlrdreem

htlkpwmsamanlilmamed

1 9 9 0 - m e n s B b a u d o g s 8 1 9 9 o ~ e i t

svært

^godt hesbnakrellhske. F a var hellerikkjei 1991 regulert

I @et

av

Aret fekk Noreg ein kvote hestmalael1 i sone p& 10.000

tonn.

Norske fiskamr tok 2.500 tonn av dette.

Havbrisling

Ogdi1991 haddeNoregekikuotepA 2.000~havbrislingiEF9onaFisket vart ild@ regulert, men 12. eugust m&&

~ ~ f o r a t o t a l c ~ i e n ~ a i o p p fiske.

Etter med EF W k No-

regiauka~med3.000tom.ogfrA 16.desembervartdetopneforeitav- g r e n s a f i s k e i f f ~ F i s k e t v a r ~ geregulertmed150tonnpr.hir.

Kolmule

Noreg hadde ein kolmulekvote p&

155.000 tonn i EF-sona og 30.000 tonn i fart@ sone i 1990. Fisket var &kje

no-

kon stor suksess i 1991, mellom anna kwdi fid<en sto mrtspreidd. Resubiet vart meir enn haivering av oppfiska

kvan-

ium samanlikna med 19W) i EF sona I

~ s o n e v 8 r i d e t b e r r e t e k e e i t u b e -

tydeleg

kvantum, 495 tonn.

Tobis og a@

Etter

avtala

med EF kunne Noreg

tislue

30.000aOnntobisog20.000tonnrAigep8i1 iEF-sona.KVaenvartikkjeuoiyttaF~

ketinorsksonevar~I<vanaansregu-

lert.

Nr. l

-

1992

TobMsket var betre i 1991 enn i 1990.

Oppfiska kaniurn

l i

p& vel 145.000

tom,

ei auke p4

amlag

50.000 tom fr4 1990.

Oppfiska kvantum i augepMbket

l i

p i omlag 116.000

tonn,

ein reduksjon samanliha med 1990 p4 omlag 25.000

m.

Reke

Det vati

fiske

like mykje reke i Barentsha- veti1991 m&etfer.Fisketvarikkje kvoteregulert. Innfaing av skillerist ferde til at &e&&me kunne halde fram fis- ket i

om* som

elles v i k Mitt stengde

gnmn av for stor yngelinnblandi.

Trass i rimeleg stort kvantum, har mot- -0gwprisar-~preg

pifisket.

Den norske rekekvoten ved Aust-Gm land var i 1991 pi 2500 tonn. Fisket vart regulert nled

ag -a

15farbyigmlanddcsonesamstundes i tillegg til mange refordelingar i av

&et. Rekefisket ved Gmland gav omlag

same kvanlum som i 1990, noko som betyratkvotenvarifu~utnyttaogs8i 1991.

ACFM gav for fwste gong i 1991 ei samla tildding for uttak av reker i ICES omrildallla-Skagenak-og IVa-Nors- kerenna. G ~ u n e n var at det var pavist stor uhreksling mellom rekene i

desse

Tata#cvden vari sett PI 12.000 tonn, EF vart tildelt 1.080 tonn og Sverige fekk byve til 4

fiske

146 tom i Norges 8 k o n o m i

m.

Fisket i 1991 vart regulert med

tu-

t a r p 4 4 1 w n o g ~ . b k m kefiskarartokiklqesindelavkvoten,det gjorde heller il* fiskarane frA EF

-

^men

svenske fiskarar tok noko meir enn tiideit kvote.

W 4.867 gmmhdsd

og

352 klepp- myss, kvota var p4 5.400 grailandssel og 1.000 kk#myss.

I0stisende)tokogtofalt0y0gdeitok heile kvoten p4 9.500 grailandssel.

Ogsail991 vardettonorskefartaysom dreiv skjenskraping i fanmtnei ~ n d t Sval- bard og i Barentshavet.

~Concordia*

dreiv skjeilskraping

utanfor

Canada i 1991. Ho segla under

norsk

flagg fram til v h m 1991, seglar no under canadisk Ragg.

Deitofart0yasomskrapaiisme fekkh0vetiliifangstetiIsaman1.500 tonn skjell

H

eit avgrensa felt ved Jan Mayen.

Denne

kvota delte dei melkm seg. Det vartogopnaforeiiavgrensafis-

Sel

^{ke innafor delar av} det stengde feitet ved

BianeYa.

-I vart resuitatet

av

skjei- pB omlag 700 tonn muskel i 1991.

NORGES FISKERIER 1991

~ o g v e f d l . v d e v i l d i g i $ , ~ I M d v d d ~ r d ~ d r n i r h j Y 8 / 1 ~ ~

Kvmlunitom Verb i 1000 kr.

(QuanLtvhrons)

m)

nskesatellspecies 1888 1- 1 W 1991") 19BB 1986 l=* 1991.')

Lodde-

...

⁷²⁶⁷² 108329 90000 564000 57331 88378 66000 304500 ØVapBLliknvgrpa*

...

^{62052 123556 142000 120000 39537 84974 90000 71 500}

Kdmbe.-wNPig

...

^{209740 265899 284000 119000 109804 188317 164000 67500}

TWSadeel

...

^{191653 194656 95800 145500 121227 149632 59600 88800}

horse^

...

44980 W107 121700 53000 35197 71560 83200 38000 Makel.-

...

162139 143310 15[)000 179000 320344 277025 408000 J00000 Sildl+mbg

...

^{338823 274941 247000 196000 407943 388785 348000 350000}

Ewing, Sprat

...

11 899 4899 6200 34000 38234 P22l 24000 39000 Sumbdde.maloel,sJdetc.

...

C @ h . w m e ( c 1093957 1204697 1 0 9 8 m 1412500 1130217 1288883 1242800 1458300 T m C o d

...

252424 186363 124000 162000 1706582 1263243 l126900 1578000 Hyse. )(addacfir ... 62 831 38512 22 500 24000 310702 212123 163900 186500 Sei.Sailhe ... 148369 144500 112000 137000 449708 427104 4OB000 566500 Biosme, T&

...

^{23019 32253 28000 25500 94699 161 216 158500 156000}

-.

^{Lb@hm /ing} ... 23 625 28 597 24 000 23 000 175043 221 641 192400 238000 0lUwdte. Greenland- ... 9095 11045 22000 29000 5 3 a T7578 230000 313800 Uer. Redloh

...

25374 27468 41 400 47M)O 110079 98706 175000 190600 Sban-OgvassildSurrrrundl ... ^{17 971 22 679 l0 ro0 8900 33943 32878 26000 P500}

A-oguspes.-

V a r i a r S d o i h e r W ... 28919 28793 39400 30000 181875 I W W O 253000 199000

Sum Iodmbk &.

...

W1626 52020 424000 486400 3116046 2664450 2735100 3438-

Krebbe,Cnib

...

1 349 1449 1400 1450 9 512 105i5 10300 8000 H w u n e r , m ... 28 34 30 30 3 162 4 187 4000 3- Sjebeps. N ~ w a

...

y ~ 106 72 180 300 4 833 3984 10000 16 w0 R 8 k e . h

...

42171 56082 62900 48000 706874 775984 807400 62Ow0 sigen kblrrus

...

^{20 327} 6 118 7300 6840 61806 48587 38000 38000 -sksldyrog9iciew

QuPPia#uiscndmdlvscs ... 63980 63756 71210 561120 m6187 842887 ai39700 m800 Tatal

...

^{1749564 1788653 1563910 1956520 5-41 4777WO 4847600 5582000}

Tangogtare.Saemred

...

^{172148 182728 197000 190570 24619 26784 29000 28600}

Tatal Wd. tang og _tare

T W M d e d m

...

^{1921712 1971381 1790910 2146080 5057070 4803814 4876600 5610600}

REPORTASJE

^{Nr. 1}

-

¹⁹⁹²

%

Vareyfdket samtel for A tilkjennegi sine synspunkter p& norsk fiskeripolitikk. (Foto: Ernst F u ~ l

I I I Værw i Lofoten

ClfrMlrtogiVæmy komme. De inviterte til folkemte for å gjure rede for planer og tiltak som skal bidra til å snu pessimismen på @ya.

- ^{la oss få fiske}

fisken i havet uten utidig innblanding fra politikere og

r*umtrr, =m

mkenae. De iiibtte Irr-#tilrire fram for å

~ i t r , ~ m P - - t s i m og frrstrasjan.

I panelet: En bredt sammensatt gruppe utsendinger fra ulike offentlige instanser.

Samtlige er tiltenkt nøkkelroller i det på- tenkte <<Værøyprosjektet., et prosjekt som ifølge planene skal bidra til ny giv for de knapt ni hundre innbyggerne pa øya.

Personlig sekretær Siri Kolseth i Fiskeri- departementet er med i gruppen av til- reisende. Hun virker betenkt. Har hun en anelse om hva som skal komme?

I salen: Mer enn 160 frammøtte i alle aldre. Fiskerkvinner og -menn fra torske- avhengige Værøy.

Første runde er rent pliktløp. Gjestene på podiet presenterer seg selv, sitt budskap og sine forventninger. Salen lytter, ap- plausen er avmalt.

Det er nemlig ikke før andre runde at dagsorden settes for kveldens folkemøte i samfunnssalen på Væroy. Det skjer un- der posten

~Apent forum

-

^Vær~yiolk spur og tilkjenne- gir sine synspunkter-.

Værøyfolket har bestemt at i kveld skal det dreie seg om fiskerireguleringer.

På løpende bånd tilkjennegis synspunk- ter på en fiskeripolitikk hvis fremste m i l - setting, ifølge synspunktene, er å legge kysten ode. Det vil si kysten nord for Trondheim.

Panelet skjeler til moteledelsen.

For det er sterke vidnesbyrd som brin- ges til torgs. Hvis turen over Vestfjorden fra Bodø med <<Laddingen>> samme mor- gen gikk i sterk vind, blåser det raskt opp til stiv kuling i samfunnshuset.

Møteledelsen er imidlertid beskjeftiget med ajourføring av talerlisten.

Skyteskive for kvelden er først og fremst personlig sekretær Siri Kolseth, som nådeløst stilles til ansvar for den kollektive udugelighet i Fiskerideparte- mentets politiske ledelse.

Hun får bare avlastning når ammunisjo- nen rettes mot Fiskarlagets utsending, generalsekretær Arent M. Henriksen. Og- så han må finne seg i å stå skolerett i møte med befolkningen på Værey.

I ^-

--'w- ^{d k}

Heflige

om

F ' tafik

overforde*.smB=.r8premmvedw- men. og p&& knefall

overfor

styn~tydeliggjaforailverdenden dypesglklsomharfunnetfestsimiedi fiskemes egne rekker.

Alt delte mens de 8vrige

inviterte

del-

takerne

i panelet, forlengst har tatt W-

den. Neida

De er der fremdeles. Og den m p e t a m e d e ~ e r s i l d c e r t e t t e r - spirt.

Men

ikke i kveld.

M0tetskriderfrem.Persoirlig-

o g ~ ~ ~ o v e i i i I & b e s v a r e ouigrepenefrasalenpuljevis(metetvarer

tross alt

bare

fem timer). Imens har resten a v ~ a l ) w w d e n s b i d t i l a g ~ s e g fo-imw-nrJ--

Vestljorden.MeldSnger&~pB~Cigs8 den kan bli sbmfuii.

AH har sin slutt

MennHerdetslikataltltsinsind m-PBVaercay.

~ a v ~ r n v a g e r s e g p B ~ o p p s u m m e i S n g e r ~ N i l s & 8 . ~

~ f o r d e t s & V i d t ~ = V a e n a y - fx@ekw=.

Hanfa!3t&at~bigenetilfolks- maet,ihovedbeldrogkvigiHvei.~

Mitt innkidd.

-

MBlsetongen var & bidra til _bygge

engnuimnuforv

tuftet

p i b k & ~ ~ v i I W I

oppiyser

H a n r n v i d e r e m p e r r t W m w ? t ~

har

sarnlei inn flere huidre loaikete for- SlagtiltiisamslcalfHfartpaVaenay- samfuma

B e ~ h i i d e r t i d i k k e ~ f o r --og-

. .

_{i den vans-}

keligetideneotn&ggerforan.-Men- kmptasm,

den

har

vi w!

han, ikke uten en viss g W .

~ ~ o g ~ i f e l l e s s k a p st&avkukigenisamhnrishuset,blirdea

w

-pBVestf)orden.

Determedd8iiigskjuItiibmkbtb

mUnens meddeler

de

til- neisendeatferSeavgangenfflBoaesam- m e ~ e r h s t i i i t , m e n a t b @ e r ~ Ngrdetgljeklerdagenssemfernsels8Unid er JI PR god PR, b t w pamien

alle

kan

sanles

bak

H

Vamy.

Snarito&ergSatsi8endenttagiske

~ p H V a a n a y L u f t h a n i . ( O g ~ m v a e m a s , s o m d o i v a e r e c i d e ~ seminister Borgen

sB

ubeleielii skalhaomtalt8yplaasenunderdenhayti- delige

m

^{i 1986). Ul@-}

ken marlcerte

en

fadapig shRt for luft-

verts

7

^med fsstlan-

det.

Enda er V m e y a m h m e t henvist til etferjetilktd sommed nyutmmiordf9ner Dag S d ' s e g n e d bokshWg talt er- til & spy w.

Ikke

rart

det stomier 5 samfunrtshmet.

DaQ Paulsen

~ t ~ ~ s p r e r s e g larigs heJe den

t d 8 8 ~ -

heng@ del av kysten.

Nr. 1

-

1992

w

1990, men bedre ⁱ

Betydelig forbedring, men fert- satt negativt g/ennomsnittlig re- sulfat fm ekstraordinære poster.

Oppgang i gjennomsnittlig Isniwl evne pr. årsuer& fra minus kr 10 550 i 1989 til pluss kr 69 80i i 1990.

Vesentlig -ing i omsatt kvan- tum, rna bare ubetydelig iiikning i produksjon av iaks og nret.

Gjennomsnittlig kosaiad pr. kg prodwsert fisk opp ^iiied ca 1 kr på landsbasis.

Deite er hovedkonklusjonene i Fikeridi- rektoratetc lennsornhetsundemkelse av matfiskanlegg for 1990. Opplysningene er hentet inn fra 278 rene matfiskanlegg.

Unders0kelsen omfatter ikke data fra kombinerte maffisk- og settefiskanlegg.

En tilsvarende IønnsomhetsunderwkeIse for rene settefiskanlegg blir også utar- beidet Brlig. Tilsvarende lennsevnebereg- ninger basert pi3 selvkostprinsipp har vært utfert årlig siden 1982.

Resultat far ekstra ordinære poster er driftsresultat tillagt renteinntekter og fra- treM rentekostnader.

Verdien av levende fisk i sjeen er satt til minimumskost, som er produksjons- kostnaden sb langt. Driftskostnadene blir justert med endringer ⁱ beholdningen av levende fisk. Driftskostnadene omfatter også en kalkulatorisk (beregnet) eierlmn for ulennet arbeidsinnsats utfert av eie- ren.

Rent overskudd er dieransen mellom totale inntekter, (driftsinntekter tillagt ren- teinntekter og verdien av lagerendringen), og totale kostnader. (alle betalte kost- nader i perioden pluss postene kalkulert eietimn, kalkulert rente p& egenkapitalen og kalkulerte avskrivninger).

hnsevnen er differansen mellom tota-

av

Merete Fauske

Tabellen nedenfor viser en del hovedresuitater i gjemnomsnitt pr. anlegg. Tilsva- rende tall for 1988 og 1989 er tatt med for sammenligning.

Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat fer ekstra-

ordinære poster Rent overskudd h n s e v n e pr. Brsverk salg

Produksjon Produksjon pr. m3

Produksjon pr.

h.

Antall Brmerk

le inntekter og totale kostnader bortsett fra Imnskostnader og kalkulert eierlmn.

Innfrysningsavgift

1 1990 ble det innfert en innfrysningsav- aift d all slaktet fisk. Denne avaiften er

i undersekelsen betraktet

som

en inn- tektsreduserende post. I de tilfeller der innfiysningsavgiften har vært bMmt i re- sultatregnskapet under driftskostnader har vi ttukket ut avgiften fra driftskost- nadene, og deretter redusert saigsinntek- ten tilsvarende.

Nr. 1

-

¹⁹⁹²

Resuitater

En generell konklusjon p& bakgrunn av d itallene er at

hets

resultat er en Mmdring fra 1989. Dette skyldes hoved- saldi akte salgsinntekter

'som

fdge av

en

krafog oppgang i sdgt mengde

fi

hele 35.6 prosent Andre ordinære inntek- ter og erstatningsutbetalinger hadde og&

en

oppgang. slik at driftsinntektene gikk oppmed28proJentfra1989til1990.

Likvidietsgrad 1 er v e r d i av omlBps- midlene i fornold til samlet kortsiktig gjeld.

Likuiditetsgrad 2 viser det samme fornold om

en

i omlepsmidlene

ser

bort ifra lager- verdi av fisk i

-.

Rentedekningsgra- den viser hvor mange ganger driftsreaul- tatet pluss renteinntekter kunne betale rentekostnm.

60 prosent av betingede skatiefrk av- setninger er inkludert i egenkapitalen, de restende 40 prosent er tatt med i langsik-

tis w-

Nekkeltallene

mdenfor

beidter detkt resuitatet. Dette er gjennomsnitt tall for hektandet.

1988 1 989 1990

Totalrentabiliitet % 15.7 2.7 5.9

Egenkapitalrentabilitet % 38.8

- -

Likviditetsgrad 1 % 153.5 124.6 135.8

Likviditetsgrad 2 % 44.0 29.5 33.8

Rentedekningsgrad % 207.8 30.5 65.7

Egenkapitalandel % 21 .l 7.9 9.0

Kortsiktig gjeldlaktiva % 45.5 55.8 51 .O

Langsiktiggjdd/aktiva % 33.4 36.3 40.0

nosniader pr. kg produsert fisk er noe endret i fomdd til tidligere h umhsdceiser. 1 1990 er tabellen forsakt giott

mer

oversiktli ved at kostnader pr.

k g e r s p l i e t o p p i f l e r e ~ e r enn i 1989. Erstatningsutbetaiingene er tan med

som

en kosaiadsreduserende post. R- er netto rent-- nad, dvs. at renteinntektene er trukket ifra rent-. Tallene for 1988 og 1 989 er

sB

langt

som

mulig regnet

om

slik at de id er i

samsvar

med den nye tabellen.

Tallene for slakting, pakking og fraki ved salg av fisk var det imidlertid umulig B skille ut fra posten -andre driftskost- nader. i 1908 og 1989.

Gjennomsnittskostnaden pr. kg produ- sert fisk var i 1990 kr. 32.09, noe

mere

enn i 1989. Et gjennomsnitt beregnet for de 15 -beste anleggene.

fi

landsbasis viste imidlertid en kostnad pr. kg produ-

sert

fisk p4 kr. 18.16. Dette indikerer

stor

variasjon i produksjonkostnad pr. kg.

De 15 *beste anleggene. er valgt ut

fi

grunnlag av kostnad pr. kg produsert fWk i 1990. Av de 15 anleggene var 4 anlegg fra Nordland, 3 anlegg fra hvert av

fylkene

%-Trtandelag og Rogaland, 2

fra henholdsvis Hordaland og Ned-Tm

I I

delag og 1 fra Sogn og

d jorda ne.

Ser

en

p& de enkelte kostmbtter

for de

15 .beste* anleggene

sB

var disse betyddii lavere enn tilsvarende

kost-

nadsarter for landqjennomsnittet.

StaSt

forslgell finner en for kostnader vedreren-

de

h n , siaktinglpakking og renter.

Nr. 1

-

¹⁹⁹²

m

Koanad pr. kg produsert fisk. G)oIlnomrni# for landet

SmdtJs8ltefiSkkmd Forkostnad

Forsikringsiamad Lemskostnad Andre d m o m a d e r Rentekoslnad (Netto) Erstatninger (G)

SUM KOSTNADER PR. KG F0R KALKULATORISKE POSTER Kallailatorisk eierlann

Kalk. rente p4 egenkap.

Kalk. avskrivning (BL)

SUM KOSTNADER PR. KG F0R.

KOSTNADER VEDR. SALG SlakteJpakkekoSmdw Fiaktkostnader

SUM TOTALE KOSTNADER PR. KG

Fylimsvis utvikling i kortnrckr pr. kg p r o d m fisk Gjamommitl pr. aniegg.

1 988 1 989 1990

F i w n s

Nordland

Nord-Tr0ndelag Sa-Trrandelag -og-

Swn og

Fiirdane

Hordaland

R0galandogskaWaw-l

Sammenligner en de 15 abeste* an- leggene i 1989 og 1990, & var drifts- resultatet for disse anleggene lavere i 1990. Resultat far ekstraordim poster gikk ned fra kr 1 987239 i 1989 til kr 1 786 849 i 1990. Lemnsevnen pr. grsverlc gikk imidlecod opp fra kr 764464 i 1989 tiikr86?858i1990.K&nadpr.kgpm duseri fisk ble redusert fra kr 18.64 (ny beregningmetode) i 1989 til kr 18.16 i 1990.

For landsgjennumsnittet finner en

sm8

endringer i fomdd til 1989 for de enkeite kostnadsarhe, med unntak av ren&

kostnad og andre driftskostnader (inki.

siakte-ipakke- og fraktkosarad)

som

_8Me

m.

De fleste fylkene 8Me kostnadene pr. kg piodusert fisk fra 1989 til 1990.

Stwst oppgang

hadde M-Trendelag med vel 16 prosent. HovedBisaken til akte kost- nader pr. kg produsert fisk var lavere pro- duksion i 1990 enn i 1989.

&-~naidelag hadde i 1990 den hoy- este gjennomsnitliige kostnad pr. kg pro- dusert fisk mens Sogn og Flordam, P la- vest.

Den

gwgraiiske utievningen av kost- naden pr. kg pradusert iisk fortsatte i 1990. Den t i d i i i matimte kostmde iomkjeiien mellom Ser- og Nord-Norge var i 1990 fulkiend'g forsvunnet

FISKERIDEPARTEMENTET

F0RsTEKOIYSULENT

(Informasjonskonsulent)

Vedk. skal i samarbeid med informasjonssjefen arbeide med ekstern og intern informasjon, herunder systematisk info. overfor massemedia. God kjennskap til info.spredning og off. forvaltning kreves. Vi soker en allsidig informasjonsmedaheider, gjeme med pressebakgrunn.

Lennstrinn 17

Nærmere opplysninger ved informasjonssjef Bjarne Myrstad i W. 34 64 09.

Saknader innen 13. februar til:

Fiskeridepartementet,

P m8118

Dep.. 0032 Osb.

0501 47-K