Gang Sskets

S s k e t s

Gang ^{Nr. 516 - 1993}

AKTUELL KOMMENTAR

-@-Bulir

k . = - r . & . OrwCibJIYrI*

m,-.mrl-.

m u

b. m.-

m-

b.

+, m d ny b- m,-.

-

kr. la,-.

5 e iieste kjenner vel histori- e n o m ~ i e i l o k a l - avis,

som

skrev at; -Haive krnuneslyet er idioter*.

Da omtaite kommumsiyrei forlangte en beriktigi?lse, kom &m i Mgende form;

*Halve komfnu-

er

ikke idioter*!

v--

styre skai ikke jeg ha sagi noe m. Hensihien med 4 gjen@ er 4 illuste re hvordan bnrkimisbmk av ord kan gi leseine et heit annet b i m i d i e et hett annet budskap

enn

det

som

faktiskordfwordsti2rpci

w.

Det vi

m a n

kailev se- nase anser,

gm

rme sant.

Ikke ser&%

jourmikrer

hel- k. M m det er

deswm??

de

som

lar seg frise.

t=llerk#ef Birger Larsen

h a r f s t t f d 8 d B t i e d e s i s t e l n h d m e . ~ s-te avis VG, har kj#t en adikke&&

under v@netten ^m=-. Saken er @ gitt stort oppslag i avisa

Fiskaren.

Hva

som

er skandaleSt, bortsett fra VG-

s mal is ten es

behandiing av

saken,

gjem&

d s e . ~ p 8 s t 8 t t ~ p a r t . I L a k 8 - m rJan Matkissen,

som

var

en

av i&re

som

ikke fikk

m o n m i j a ? ,

har anmeldt fiskedqjef Birger Latsen i

i e m

anledning.

Jeg g& ut fra at pditiets gjemomgang vil

vise

om

det er grunnlag for kriokkm eller om det hele er skitikasting fra en monomant dArig taper pd ville veier.

Mdten jeg har ordlagt meg pd skulle foltel-

le med all mskelig tydeighet hva jeg mener om saken.

Men de mange tusen lesere

som

bare har VG's framstilling d hdde seg til, md dessver- re sitte @en med del inntrykket at her ligger det bLMe kompq~on og andre ulumskheter under,

-

selv

om

VG har passet seg vel for

a

sette slike ord pi4 trykk.

Den ene av de to

som

fi& b o m i d l k m

+n, blir av VG konseknt mtah

sam

andre

plassev der det synes best. VG har ikke k@ mye admid i 4 blidb at vied- immme&e er den eneste av derne

som

hadde prakadc erfan'ng fra IxmhWke.

Men det

varp fm

han @Bet til Norge,

sd

&

sa!

Dev,

som

evenluett d t t e tro VG. vil p Ogsg sitte &@n med det inntrykket at ved- kaunmendesfarerdenmektigestywfofman- nen for et av Nederiands stmte teft.

-

^Ug problemer med brevutkast sum aMn' bie til brev i den forstand at det

aMri

ble sendt til noen, md man jo kunne ta lett p4 d r man er journalist i Norges sfmte avis, eller hva? Ette@ kan man p lage et nytt kjempeoppslag p4 at noen pdstdr at brevet a M ble

sendt.

Formulert slik at de

som

sier noe Sant. og som fakosk

er

de

som

vet det,

framsi& som

lite troverd@ og nær- mest latter/&.

-

^Som det sies i enkelte pressekretser:

AMri 8delegg en ^a@ historie*

med

d sjek- ke fm g ~ n d b !

- w

venter spent pci fort-!

God sommer!

INNHOLD - ^CONTENTS r

M lkom-

Cunentcounment

2

I 6 U m a k k : ~ ~ r a m f l d r e r i e i

F i e e n r r e ~ : N o v w e g r a n ~ a b o u t ~

4-5

~~I~~

G o w m m e n t ~ a m p e r a t e i o ~ ~ r a ~ m t h e 1 5 s h a i g ~

6

--msb--wforulddk

f l r p m e d s t a n d b y ~ I O I &

7

I 6 o ~ h s y c k o v # B a i w i t d u v a t

At6omeamabovritheBarenlssea

8-9

Tema:

- v

-slciilfiMpbV- bsw:

v-

T ~ S p i n t t o g e l V ~ ~

10-11

Andsya:nrlroglonw

~ : ~ e n d f o r c e s

12-13

Kvdltat er ndadwda

t h ~ y i s l h e key-wwd

14

- ~ ~ o m v b s n

-!5etttiequotasinthespring

15-16

uymi Wumw:

N y t t h i n m w i k g g ~ b a d r e ~ f o r ~ rinyrem0ksnfs:

Anewharirourtoimpvwannlitkmsforiheiisiingfkt

17-18

Peq@ukm M r kamemri

" S m e i # o f m o n e y " i o b e ~

1 9-20

T ~ r o d i d l f o r h a v e t s r e s m ~

Three-dimenaonalmodel~oroueanresouroes

21

Kampan~fornoraCkWeiJapan

&mpaign for Norwegian capeIin in Japan

22

V i g s h v . k n t d t c r s e g p B d l d o g k d d e i n o r d

The m~nke whak pastures on hernng and capelin in the north

23

Aktuell og informativ bok om v & p h w k n

Current and rnfomiatrve book about the minke whale

24

Akusti8ke dingar pl sild og brisling h g s SkagermkkYMm

Aanrstic su* on hernng and spat on the Skagerrak caast

25

Hlaorikk: P& tokt mad ha- G.O. Sam for I finne daakns rette hjem

-

¹¹⁵ sis minne H-: -ise

mor

manne scienosl G.O. Sars in se& for the wrnter-axis real home

- a 115yaarsmemory

31 -

-1-

Laws and regulaiiams

34

Nybygg.kiep0g-b

- T h e n o n v e g i a n ~ ~ m a r k e t

35

Stairtlla

.stwwcs

42

m o g b s y v d

Newlicenses

43

,

KRONIKK

Fiskeriminister

Norsk

Jan Henry T. Olsen

om fiskerier

Sd er vi aitsA i gang. Vi har overlevert til EF det som

er

vait utgangspunkt for de farhandlinger som vi n&

skal

inn i.

Jeg har tidliger sagt at jeg p4 bakgrunn av den eksisterende fiskeripolitikken i EF, er i mot norsk medlemsskap. Dersom jeg

skal

kunne anbefale et medlemsskap, må EFs fiskeripditikk forbedres p4 Rere omader. VAr forhandliplattiorm signaliserer derfor klart behovet for tilpasninger seiv omvi

a k s e

terer at forhandlingene

d

f m s med utgangspunkt i de regler

som

allerede eksisterer i EF. F m n&

et fomandlingsresuitat f o r e l i , vil jeg ha grunnlag for l vurdere om dette er godt nok e i k ikke.

som lite siakerland har silke ambisjoner. Jeg vil imid- lerod understreke at n& det gjelder

de

europeiske fiskerier,

er Norge

en stormakt. Fiskeriene er en vik- tig del av v& & o r n i og kultur. VAre havamdder er v& kysts innmark.

Posisjonspapiret utgjør grunnmuren til det bygg- verket vi skal forhandle om. I dette l i@ grunn- satsen til de hensyn

m

jeg sehr ser som avgjamn-

de

for om forhandlingsresuitatet Mir godt eller M g p4 fiskerisektoren.

Våre forhandlingsposisjoner vil gjenspeile de for- hold vi tillegger avgjørende betydning. Dette dreier seg om ii sikre muligheten til å kunne fortsette

en

bærekraitig forvaltning og utnyttelse av vhre manne ressurser. Det dreier seg om å sikre en forsvarlig kontroll av ressursene, slik at vi kan opprettholde livs- grunnlaget for fiskerisamfunnene langs kysten. Dette er gode og r i m e l i krav.

(Vi ^krever ikke annet

enn

å få behokik

&t

som er

v h

Vi krever ikke annet enn at vi skal kunne fortsette en forvaltningspolitikk

som

har vist seg å være riktig og fomuitig innenfor rammene av EFs fiskeripolitikk.

Vi krever heller ikke annet enn at vi skal beholde det som er vårt av

ressurser

innenfor et EF-system

som

har som prinsipp at de andeler et land har fatt seg tildeit er faste. stabile og forutsigbare.

VihariNorgebruktmyetid~hvisedeviktigste fiskenpolitikere

og

@mestemenn i EF, norsk kyst og norske kysts avhengighet av fiskeriene. Dette skal vi fortsette med. Nettopp de lange avstandene, de

FiskeriminisIer Jan Hemy T. Olsen

mange sml Id<alsamfunn,

den

spredte bosetting og a v h e n g i i e n for hele regimer av fiskeriene. er det

som

overrasker politikerne og tjenestemennene m&

n l r de besaker v& kyst. Det Mir litt lettere l drefte

&re spesieile fornokl d r de skjmner at vår avstand

I

fra Nordkapp til Lindesnes, tilsvarer avstanden fra Lindesnes tvers gjennom Europa til midt nede i Ita- lia, eller en reise p4 to timer med bil fra Tromw~ til Vanmy, ett av de nærmeste fiskevær, tilsvarer hele Belgias kystlinje.

Vlr fiskeripolitikk er ikke perfekt. Når det gjelder ansvarlighet i ressursfowaltningen, vilje til l hhd- heve regler og evne til langsiktig strategi, er vi imid- lertid blant de beste. Dette har så langt gitt resuitater i form av voksende fiskebestander. Bade vi og EF taper pa at vi langt ikke har vært i stand til å gjenn- amfiare en fullt ut ansvarlig forvaltning av nordsjabe- standene. EF g l r nå igjennom den samme type pro- sess n& det gjekler bunnfisk i Nordsjeen, som vi tid- ligere har gjort når det gjelder vår torsk og hyse.

«Vår forv~gsskmpetonse vil ha stor vedi for EF»

Noen spr: Hva skal fiskeMoren i EF f l ut av Norge som medlem i EF? Jeg vil hevde at fiskeriene i EF har mye å tjene pA dette. Verden er underfor- synt med fisk. En stor fiskednasjon

som

Norge innen- for EF. bidrar til å sikre forsyningen og stabilire markedene. V& forvaltningskampetanse vil og& ha stor verdi for EF.

Vi forventer fri og lik adgang til EFs indre marked, dette fdger av Rornatrakiaten. Dette er imidlertid ikke

bare

en

fortiei for Norge. Det er @ en fordel for EF

som

i m e r e grad fhr tim kvalietsprodukter til lavere kostander.

Det har aidri værl slik ai EF har stilt krav

om

ai et sakeriand skal avgi natwressuiser som betingelse for medlemsskap. Slik var det ikke da Hellas, Spania

og

Porhrgal bie medlemmer og slik h det heller ikke

være

i frernuden.

Det er heller ikke riktig B betakte

sektorer

isolert n& en skal vurdere

balansen

i fotttandlingsresulta-

tet,

Vi

m4

die giwe en totatvurdering. Regjefingen

skal

vurdere M resutatet er SA godt at det kan leg-

ges

fram for fdket. gjennom

en

folkeavstemning.

Det framstilles

ofte som om

det er u o v ~ moiseininger mellom det EF si& for og det vi &r far i fiskeripolitikken. Det vil

nok

vise sag at vi er uenige pd frem o m W r og at v& regler kan være fotskjellige i

sin

konkrete utforming. Men dette

d

ikke ovedcygge ai vi og& ph mange o m W har felieis rn&lsettinger. Ut fra de speskile karaktertrek- kene i v a land, med sin hngstrakie kysi, har vi itnidlerlid valgt andre virkemidler for B nB de samme

*.

Norge legger

stor

veki p& de tanker som l i

bak subsiiiaritets-prinsippet, eller ~næmetsprinsip pet- som det kalles i Norge. VI mener at den beste ndten 6 sikre iegitim politisk styring innenfor EF, li

ger ii

a utvide

rammene for delegenng av beslut- ninger til nasjod! nivB i EF. i trikl med disse id&

ne.

Det er og& i EFs interesse at v& veilykkede ressursforvaltning i v h havomdder viderefwes av Norge.

Vi m& sikre en skikkelig kontrdl med ressursutta- ket, og at de ressursandeler norske fiskere har idag, forblir p4 norske hender. Dagens norske regulerings- og kontrollordninger er godt egnet til B fere videre en slik ressurspoliikk.

Vi mener at prinsippet om urelativ stabilitet., skal fortsette som det grunnleggende prinsipp for forde ling av fiskekvoter. Dette betyr at vi skal beholde våre kvoteandeler.

Et medlemskap for Norge vil fere til at 12-mils sonen fortsatt vil bli forbeholdt norske fiskere, i alle fall fram til &r 2002. Dette prinsipp er essensielt

A

f&

viderført.

Et medlemskap vil gi Norge rett til il bestemme over fotdeling av kvoter til de ulike flgtegruppene.

Overvaing og kontroll innenfor v& fiskerisone vil fortsatt forbli p& norske hender innenfor de rammer

m

er fastsatt av EF-sysiemet i dag.

sakalt

kvotehopping, dvs. indirekte adgang til res- sursene gjennom IQ8p av fiskefarbyer, uten at det er noen t r a d i i l l forbindelse mellom kptbeforlk- ningen og ressurene, mdfmer ustabilitet og usikker- het. Delte undergraver nasjonale kvoterettigheter slik de er etablert gjennom relativ satabiliet Det er W- vendii B komme fram til ordninger som sikrer at fis- kerettigheter forblir til r6dighet for det medlemslandet som har att tildelt rettighetene.

KRONIKK

dderviiklijgatvistår sanrlcr som ~ j 0 1 bak

& nomke p o ~ u e n e *

Det norske -emet har gitt fiskerne myn- dighet til B fom& fmste-i av fisk.

SystemeZ

er

tilpasset de saeiiige fomdd

som

preger kysten v&. V& mAl er B sikre at den framtidige omsetning av fisk vil ivareia kystens og fiskerinærin- gens behov for stabile rarnmvilkAr og inntekter in-

nenfor

EF-systemet.

Dei

er

ikke

bare

vanskel'gheter forbundet med et medlemsskap i EF. Det

er og&

fordeler og nye muligheter sett fra iiskerinæringens synspunkt.

Et EF-medlemsskap betyr en klart bedret rnarked- sedgang

for

norske fiskeprodukter. Dette kommer hele fiskerinæringa til gode. Full frihandel vil gi ytterli- gere forbedring av mulighetene for &i viderefored- ling i fornold til det E0SavtaIen

kan

gi. Det vil Ogsa

tae

til at anlidumpingtiltak ikke vil kunne

settes

ut i livet.

Uroen pd det europeiske fiskemarkedet den seine- re W viser sammenhengen mellom overfiske, man- gel p$ kantroll

og

ustabilt marked. Dette understreker behovet for 8kt intemas@mN

samarbeid

p& dette

-

i -

og sikre adgangen CI VW havedmarked.

Werviifhandlinger.Daerdetviktigatvist8ir

samlet som

nasjon bak de norske posisjonene, og

ildre undergraver

den

viktige fomandfingsjobben vi

n& skal

utfere.

Sd f& vi alle se n& forhandlingene

er

avsluttet

om

resultatet er Miit godt d . I den vur- deringa

skal

vi alle delta gjennom v& holdning ved folkeavstemninga.

Fiskeridegar2emeidet i d i r konhoUpmkter for

utenlandske iiskefaruy

F i dhar vedtatt

en

rekke end- r i n g e r i f o r s k r i t t o m ~ f i s k e o g f a n g s t i Norges ekonomiske sone. 8l.a

Hiegger

de nye

-

utenklwe riskefatmy, ved avslutning av Wcet i

sonen

nord for K?W, 4meldesegbrkontrdlvedetiavflerefas4e kontdipunkter fer de g&

ut

av norsk

sone.

Ncxske myndtgheter vil da

kwel

kontmilere

~ d e n ~ ~ ~ i m r r i p p o r h e r t o g

d e t ~ e r f m i ~ ~

~ d m ~ ~ ~ h a r o m b a r d .

~ e g i e n e m a t e m w ~ ~ ~ ~ ~ e r n a $ i laadtfrad@ntid-tji&mtb

mer*

' D e ~ n y e b a W m e b m t r e r i k W t

str-skP.

H e n s O k t e n m e d d e ~ s # r r e r ~

&l&erdIiagge%wt8bf6rmmeftelil(&kaF

I

\

-

NR. W6

1!m

w

^{Olav Lekve}

BEREDSKAP

Bedre

redningsberedskap for sj~fc--r 11

Bombemmmel i lutiforsvarets Orionfly er nil utstyrt med en spesiell bombe. Denne bomben skal redde liv og b e a r av to redningoflbter som blir sluppet ved siden av skipbmd~. Det nye systemet gjar det lettere d ta forlisie sidolk opp fra sjsen.

Systemet er av kanadisk opprinnelse og kalles SKAD

-

^Survival Kit Air Dropable.

-

^{Systemet M r}av en beholder i bomberommet

-

^som inneholder to redningsflater forbundet med en line p& 600 fot. Det virker slik at Mte A blir sluppet f0m. deretter blir flate B presset ut av beholderen etier landing i sjeen. Vi slipper beholderen slik at vinden driver flatene mot de overlevende og de blir fanget opp av linen, sier kaptein Kjell Skjervheim ved flystacionen pA Andmqra.

Bedre sikkerhet

Alle Orionfiy som er ute p& oppdrag har idag Skad i bomberommet. Det taker sikkerheten til sjes ytterli- gere. Ved et eventuelt forlis langt fra land kan et Orion med sin store rekkevidde (3.000 nautiske mil) og med en fart av opp mot 400 knop være f m t på stedet.

-

Hver flate kan ta 10 mann og er utstyrt med førstehjelpsutstyr, miproviant, vann, tarre klær og ndpeilesender i tillegg til annet utstyr. Vi har ikke fått pr& dette på ordentlig ennå, men ved testing har det vist seg d fungere. Dessuten er det blitt brukt i Kananda med godt resultat, sier Skjervheim.

Når flyet har lokalisert en gruppe overlevende i sjeen tar det en runde og slipper en markor i vindret- ningen som merke for hvor droppet skal skje. Et dropp tar 12 sekunder fra en utløser beholderen til flatene er klare. Skad-beholderen er utstyrt med tre må fallskjermer. En til

a

rive av det bakre dekselet, en er knyitet til flate A og den tredje til resten av beholderen. Flyet slipper beholderen i en hayde av 300 fot

og

n& flAte A har d d d havflaten blir flate B presset ut av beholderen noen hundre fot lenger borte. De driver med vinden med den reddende linen mellom seg og fanger opp de overlevende.

-

Hovedpfinsippet er linen. Den

skal

hjelpe de overlevende til A dra seg ombord i flatene. Vi var

og& far utstyrt med redningsflater som vi kunne slip-

pe ned til werlevende, men da slengte vi den ut gjennom dera. Det var unayaktig og det ble ofte

bom.

Nd kan vi slippe fl&ene med mye

&rre

sikker- het for

a

fange opp overlevende fra sjmn. sier Skjewheim.

Dette

systemet er

en klar fcubedring av sikkerheten til yBS og ei alternativ til SeaKing helikopter. Etter at mannskapet pA Orionfiyet har sett de overlevend- de vel ombord i figtene kan de gi rwyaktig posisjon CI Mter

som

kan plukke de overlevende opp.

-

Vi holder

oss

rundt flatene til de er plukket opp, sier Skjervheim.

Medlemer i Eksport- ^I

^l

utvalet for fuk

^{l l}

FunksjomWia til Ekspwtuhmlet for fisk gjekk ut l. juli og Fwkeridepaitementet har nemni oppettutvaletforeinpenodepBeitt~.

Leiar for UcsporMvalet

er

Helge Gwrwen,

nedeiar

er Roii

M e i n .

Dei andre medlemmene er Toriid FIskem&&ld, Gro JohaMiessens Vigdic Harsvik, Ragnar Graitvedt og Einar Hysvær.

i _... ' -. =L.' _-~

P., -; 8 c..z_i62_ &.JF+ ~?~

. g , - - - .- . z . A+ . .: +A,:. . *. ,. .>.. .', .~ : ^-

3

- -

FISKERIOPPSYN

I 60 meters h ~ y d e over Barentshavet

Den

nonka

kysivakien h r en viktig funbbn med tanke p& 9 ownbla

aitaket

av ressurser ha de e n o m hmm- ridene utenfor Norges kyst. B redskap i danne weni- kingen er bnik av luftnmustr P-3 Orkn iiy, seive mbM- jegeren. Fiskets Gang var med p i et told i det irtline Bamnlshav en rolig junidag.

Vi tar av fra Ardaya M o nom morgenen og leg- ger kursen nordsstover langs kysten. Et ornrAde i lin- je nordover fra Varde til 76 gr. N pA Hopendjupet, vestover langs 76 graden og

cd

smwstovef igjen til Andenes skal undersakes denne dagen. Vi er med andre ord

q&

innenfor Grkonen

og

alle skal sjek- kes med tanke pA identitet

og

aktivitel i dette

om-

radet.

-

Vi skal kontrollere hvem som fisker, om de fisker og ovefvWng av stengte fiskefelt, sier kaptein Audun Fonnes, som opererer radam ombord og som gir instrukser til piloten om hvor ferden g&.

Ved siden av å kontrdlere fisket skal kystvakten og& undersrake oljeflak og kontrollere trafikken. På denne turen er det et mssisk kabelskip som fanger interessen. Fartrayet blir kggfmt. fotografert og over- flydd fire ganger.

Nytt oppdrag

Underveis langs kysten får mannskapet ombord i Orionfiyet beskjed om & g& Bstover til 45 gr. Øct langs den 72. breddegrad.

-

^{Det er svært} uvanlig å få slike oppdrag nhr vi flyr fiskerioppsyn. Vi har f&tt beskjed om at det fore- går en viss interessant aktivitet i omradet, men vi har jo ingen myndighet der. Det er kun for å obser- vere og å finne ut litt om uttak av ressurser i dette omradet. sier pilot og f-jef Gunnar Baklien.

Vi stiller oss liit undrende til at den norske kystvak- ten skal

w

sii_laaetnistiden~~s~ishe sonen. nesten ved Novaja Zemlja.

-

Det russiske fiskerioppsynet er sikkert bare glad

til. Jeg har fbyet ca. 3.000 timer i Barentshavet og

har aldri sett noe til den russiske kystvakten, sier Baklien.

Men turen er p& det nærmeste bortkastet. Tjukk skodde har lagt seg som et vern rundt de russiske fiskefartnyene og bare ett farby blir identifisert.

De

resterende 13 blir værende som blinkene flekker på radaren.

En rusten armada

~ ~ e n ~ t i l b a k e t i l ~ ~ o p p m n e i i g e o m i 8 d a t o g d ~ er siien iangi bedre. 1 60

mebm

hayde farer H

overennisteiiamradaav-*-

-v&-

. . fi

et kyshraldoppbag er

a

~ ~ e n . M r a p p o r P e r e r o m ~ i i c k e r elleromdeeritransii.f)yttersegfraetstsdtilet

--

~ s o n e r o g ~ l a b s s e c r o m d e t k r e -

^{. -}

g&rularigfiske.Basenundenetterkystvaklenm kan g5 til amddet med

av

sine M kretar me#om3og4tuieriuken~o(iprfagfrakyshrak- ten.rnenRyecieeroverhava4hver~dagW op9dagervinoemuffensnaidetgielder~pB r n i l i t æ r e u p p d m g r a p p o r t e r e r v i ~ d e t E e ~ sier Baidim.

oetmBveeieIrCedeCg&Rydagutog~hnog s@icke kibMbm,

mm

jobben blir svmt @t ivæ-

~ a g d e P e r f B m # r e b c r k # a d l e i 2 .

i W e i m m @

P g d e m e l i d e n a v & e t e r d e i ~ ~ - dreiersagan.De~lesiesanf$keriani.gdeterm -

- -

@ - e r -

r r u e i d e t s t o r r , a r m 3 t n a r s k e ~ - D e - ~ 1 / 3 e v a l e ~ b 8 8 s r p B d e m e - ~ ~ rske.

[email protected]#en.

OqCg andre nsqaw#

er -

^kanske.

t j d a 3 o g ~ S m i e t n f f a e i e n d e b # e p B ~ - rnekun den vesllige

og den

slCge

m m s e n f a # e y i c k o g e n R s s s k W w u b ~ d a t s w e h a v e t D e n f a e r i y i s k e e r g o d t ~ o g -.Dsn--anrNctog

ckkenbe-vedkehdd.

~ ~ 8 e d e r e r d e t t e U r n e d t i 8 i l e r e . ~ ~ Thor hrersert-banken

er

det mange. Ryet

gn

a r e r p B k y s s o g t i i s r s k r e t ~ b 8 b w m l a t i bggenogsjeldrst

- O e t e r i k k e g e i t & v æ r e r e k e h e r . ~ envitogrestiheadsatanlegget.

T ~ e n ~ h e l t t i l ~ a v d n n c e n s o m e r

~ l a n g t s e r i & r . H e r e r d e t ~ ~ ~ ~ g e r ~ . p g ~ c e r o v e r ~ v i e € t a v K w - vaktmsfarieyogvihncer.

-Detleeretganckenomililttdabarevaweter littwanlig.SdogCtevirdGodeRykmdd.sier Baklien.

TdbakepiAmbnesbIirdet&-8-

fi

^127.000

w er

uderseld derne d a g e n n o e s a n t i l s v e r e r e n ~ a v ~ totaleareal.TwentdrnitmeieRerawnenkneiika tu.

Samarbeidsånd skal få fart på Vesterålen

-Vi har som oppgave b pbvirke utvikiingen for Rskerie-

-

Det

er

stor kontiniutet i næringa. Vi har en relativt ne i Vesiedlen i positiv retning. Vi Llger niyc utvildin- stor fiskeindustri som sysselsetter over 800 pe- gen og siniter ulike prosjekt og driver markaiithiing. ner. De Reste av disse bedtiitene g& godt. Fiskeila- Vi kan kalles en oifentlig koordinator tam dal stimulere ten er fleksibel og driver et allsidig fiske. Flaten teller fiskeriene i regionen. det meste fra sm& kysWer til faMkkt&iere, men vi har nesten ikke noe ringnotmilje igjen, sier Petter-

sen.

Vesteråiens sterke sider

Beliggenheten gjer Vestedlen til en aktiv region for all slags iiske. Roy Pettersen mener VesterAlen har en rekke sterke sider som gjer at regionen stiller godt rustet. n& og i framtida.

-

Jeg vil trekke fram et bra samarbeidsklima og

det

finnes svært mange aktive folk her som arbeider goat Innen lag og arganisasjoner. Uet finnes en del fytthbedfifier som holder jevn produksjon. Sammen setter dette silt preg p& næringa. Den er allsidig og vi ligger sentrait til i forhold til viktige fiskeomdider

som

f. eks. Lofoten. Vi er aktive p& kompetansesida og vil i framtida forseke g skaife

oss

kompetanse i vart eget milje, heller enn B importere den. Det gjm at vi ikke er

s4

pessimistiske

som mange

_{andre. Til}

tross

for mye negativ fokusering pA fiskerisektoren er vi

makterne

optimister, sier Pettersen.

Forventer positiv utvikling

Den generelie situasjonen for fiskerinæringa i Nord- Norge er i ferd med A snu. fra drlige til bedre Mer.

Men det er mange ubesvarte s p ~ r s d l som krever svar i framtida, ikke minst med tanke pA E0S-avtalen og de pAgaende EF-forhandlingen og ressursfowalt- ningen

som

_da kan bli akiuell.

-

Jeg ser for meg en rimelg god utvikling. V i har et etablert og sterkt milje som kan ekspandere, spesi- elt pA oppdrettsida. Det er sikkert at vesterhlingene vil være med p4 utviklinga og det er store ulfordrin- ger pi3 regulerings- og fowaltningssida. Det er store sprik innenfor de ulike interessene og det blir nok en del idfe tak. Vi kan fA motsetninger mellom ulike iyper fiske og mellom forskjellige distrikter. Vi vil fd sprarsd om f-er om hvordan vi skal for- holde oss til fremmedflhter, spesielt EF-flaten. Alt deite vil stille strenge krav til framtidige ledere innen alle kategorier av fisket. ogdi pi3 regulerings- og for- vatbiingssiden, mener Pettersen.

Roy Pstlanen er ahinMntir lader i &marbs#umnadr kr Idrefisna l Vastedlen og h r doi ba 01 fnnfidr fw Vested- len som W beiyddig iiskerlmglrm.

(M-

Biadei V M k n )

Det sier administrativ leder Roy Pettersen i Sarnar- beidsnemnda for fiskeriene i Vesterålen. Nemnda er et underorgan i VesterAlen Regionsdd

som

er

sam-

mensatt av represenianter for kommunene i Vester&- len. Pettersen mener det hersker

en

god

samar-

beidsand i regionen og denne skal bære V e s t e d h framover mot &ftusenskiftet.

VesterAlen

som

fiskeriregion er betydelig. De fleste former for iiske er representert og regionen har en godt utviklet mottaks-

og

industristruktur.

Vente og se

Det er likevel

de

færreste gitt & spil hvordan framtida blir. Derfor inntar Pettersen en nektem holdning.

-

Vi mA vente og se hvilke rammebetinglser som

MI bli gitt. F.

eks.

gir E0S-avtalen slik den er ui-

fomiet i dag for d w i vil* for den norske fiskein-

Nordisk samarbeid om

^a

duaeien

w

dm sw ui til m t t A mARe driue

regionalt for hke&

hovedsaklig

^-

sier Pettersen.

I _I forvaltningen og regdemene

^{- -}

^{- .}

-

Olav ^{L a h o}

1 ^{i skageirpk Kattegat}

Stor aktivitet

Samarbeidsnemnda for fiskeriene i Veste- dlen har

et hayt

alrtivitetsniv4 og neden-

for

vises et lite knippe av hva nemnda

har

arbeidet med de siste Brene,

Stimulering til langri'dslagrig av le- ,

I vende sei

Utvikling av oppdrett av ishavmye e Analyse av rammebetingellser, of-

I

fentie tiIskudd og andre /&- og til- skukisordninger

Havbruk med tilrettelegging av vete

inærijenestc

I

I

for næringa

l'

^Detie

^er

^bare

^noe

^av

aktiviteten. I

-

^I

hest

skal vi ha

stor sildekonferanse, sier Roy

Pettersen, administrativ

leder

iSam atbeidsnemnda.

Fisirmiminisirenetn Draun, Hage

og

Sueiiga k r

~ m r t c k t e r d p l i l i s k ~ i n i ~ g n i s r - laget

kr n

lqJie#lt fomIbiys#nlarkid, og et

ste- n

rqkirilt k m b b # m m m r I # l i ~ n a i i e i Ska- pdw1(3ftbptt.

Med basis i dette ensket har Nordisk min^^^

igangsattetsamarbeids-pmBjektrneddetoverorb nede m&

B

legge bmbWgme til rette

for

at an- svaret for fiskeriregipleringer og

- m n g

i Skager- rak

og

Kataegat overiaies Danmark, Norge og

Sveri-

ge.

l til EF's felles fiskefipditildr, der EF i dag er part i -lingene om Skagerrak og Kattegat, arbeider prohijeldet under

det

perspektivet

at

det

som

ledd A skape ei innhokl i EFs næmets- prinsipp, Bpnes for at m e d 7 f o - ningsansm for fiskeressucsene og o r d c k , der deite

er

naturlig sett ui fra iiskerbb

side.

Nardisk

Ministeri;ad har som fwste fase i dette samarbeidet belyst problemene i forvaltringen av

fis-

keressutseneiSlcagenakog~t,ogundersekt muiighetene for

en

&&em@ forvaltning av

om-

&det

Arbeidd som

er

gjennomfwt med

en arbeids-

gruppe med deitagelcefrafisk-

og fis-

k

-

. .

i Danmark. Norge

og

Sverige, har konkludeit med at der er p d i , tekniske

og

biologiske fonrtsetninger for B etablere et selvsiem@

forvaltningsys&m for Skagerrak

og

Kattegat. Analy-

ser

og konklusjoner er sammenfanet i en separat rapport fra Nordisk Ministem =ForvaHning af fickeri- ressourceme i Ckagenak og Kattegat-.

Rapporten med konldusjoner og anbefalinger ble lagt frem pA mete mellom fiskeriorganisasjonene og departementene i W i Kontaktorgan for Fiskeri-

sprmAi

i Torshavn i slutten av mai, og Nordisk Ministe& har etter dette besluttet

A

viderefrne pro- sjektet.

I prosjektets

andre

fase vil de politiske forutset- ningene for

A

etablere en felles forvaltning av fiske- riene i Skagerrak og Kaitegat mellom Danmark,

Nor-

ge og Sverige Mi utredet, samt at & fowaltningsmes- sige

og

juridske forhoidene

som m&

endres ved etab- lering

av en

felles regional ressursforvaltning,

skai

Pm#Mets

andre

fase vil pS

samme

&e

som

denavshittedef0rstefase.Miledetavenbredtsam mensati arbkkgwppe, der det n& i tillegg til organi- sagoneneogforskniiog&vilbiideltageisefra -ngen-

Rapporten fra ptosjeldets faste fase kan rekvire- res fra Nordisk Minister& ved fiskerikonsulent .kk han H. W i l l i .

Fisk ~g

Pd~erlattoseilnkiwrilrgnsler;Rtlrariag

~ ~ m n e n l a y d m n i i V e s t e d l e n h a r vaed nale i en bagedal

spesielt

gjelder i d Lonnr- nwenteret Andenes

der

iyen

av

fiskeamakene krti- d e r e t i I r i n . Y b u n n w t b t d g n a l o m ~ i q i kmrrst i tillegg g det gjmr fiskei enda dldighn kr

Loniimiuen. - ^{n i}

m i ri hit pa fiskerilminga i LiRimr- m, menet ihhiramder kkii Warllriid.

Andayas b e i i i h e t sammen med den korte av- standen til Eggakanten gj0r kommunen iii en sentral fiskerikommune. Etter at forcvaret startet sine kutt i budsjettene kan aktiviteten ved ffystasjonen Mi trap- pet ned og det g@r at mange kanskje

m&

&e ai^

net arbeid.

-

Fiskerinæringa vil Mi vWgem

for

kammunen.

Da nd vi utviide de murghetene vi har. F m og

ri.emstd-1 Kommi-

nen. I dag finnes det kun to fiskeindustribdrifter i kommunen; J. M. N ipB Nordmeh og Framnes FWnduStli Andenes.

Mottakene

pa Andenes NyeHavnerfortidenuteavdriii.Viharhattnoen konkurser. Dette kan ha sine

arsaker

i genereit sam-

forsvar

menbnidd ph markedet og at man har hatt skeiv fi- nansiering med for mye kortsiktig gjeld. sier Nord-

,

lund.

Landingsmulighetene kan allerede

nB

Mi bedre.

J. M. N i h og Framnes Fiskerindustri har overtatt Sjaanlegget pil Andenes og har f&t konsesjon Ip8p av fisk fra biit mot at deler av kondemneringstil- skuddet, som bie utbetalt til de t i d i i i eierne, Mir tilbakebetalt. N& -legget kkommer i drift er noe usikkert fordi en del av utsiyret i miegget rnA settes istand, mellom annet kjdeankgget.

i

Gode muiigbeter

Nordlund mener kommunen har gode muligheter for 4 uiviide fiskerinaringa og mener kombinasjonen fis- W, jordbruk og turisme kan være itmingen. ^-

-

^{Vi mil} kunne

engasjere

langt flere innen fiskeri enn vi gimK i dag. Jeg tenker her f. eks. pii utvildin- gen av mellomlagring av levende fisk for B heve W i e n ph produkter til et kreseni M e d . Kvaiiie- ten vii Mi et neld<elord og der har And0ya fenomena- le muligheter og vi jobber aktivt for B heyne kvaiii

teten. V i m har vi Andfjorden

som

kan utnyttes di

N

180 til 200 m R i r krmer ql det blir hsket langt bedre, sier Nordlund. p& forskjelii fiskeslag.

I kommunen er de fleste former for fiske represen-

- Den

store allsidigheten

er

karakteristisk for And- ten. Det er registrert 285 helhfiskere og 75 fiskere q a . sier Nordlund.

p& liste A med fiske

som

biyrke. Fiskerinæringen er konsentrert rundt Andenes, Bleik, Nordmela og Dver- berg. Fiskerinæringa star

arli

for en krstehandsver-

Hvalsafari tjener på hvalfokus

-

Oppmerksomheten rundt nomk hvaliangst har ild delt ake ri all^ p l vare turer. Det er nok all viraken i utenlandsk presse som er lrsa- ken til dette, sier daglig leder Atle Hagtun p l Hvalsenterel p4 Andenes.

Hvalsafari er blitt den fremste turistattraksjonen i Vesterhlen.

-

Vi er blitt en spydspiss for reiselivsnæringen i Vesteralen. Di- striktet har tradisjonelt vært litt akterutseilt i turistsammenheng, sier Hagtun.

Hvalsenteret ble startet i 1988 og har hatt en voldsom utvik- ling. I dag reiser det turister til Norge med kun en mal for øyet:

Hvalsafari utenfor Andenes.

Full pakke ved Hvalsenteret omfatter en omvisning ph sente- ret på Andenes gamle havn. samt en orientering om hval og historien bak den norske hvalfangsten. Deretter en tur ut for

A

mete havets giganter noen sjmil utenfor

Andenes.

Sperrnhva- len er den starste attraksjonen. Den beiter i omddet nord-vest av Andeya ved Eggakanten.

Turen g&r med to tidligere hvalfangstskuter og er bemannet med erfarne fagfolk. Hvalsenteret har i sesongen engasjert fors- kere og studenter som kan orientere turistene om hvalen og samtidig g j ~ r e greie for den offisielle norske politikken om hval- fangsten.

-

^{Vi er} naytrale i hvalfangststriden, poengterer Atle Hagtun.

HR. 516

lw3 Kvalitet er nøkkelordet

-

^{For d} oppnd besl mulig kviilitat pB fiskem

m4

vi samr- beide orer bele linja. Det nid darie ed biiea og videnfr- res pd land med bearbeiding, palddng og iranrport. Grei- sr vi dei Iran vi snake

om

sikker I m l i pd nordr fisk.

Det sier disponent Ole Nilsen i J.M. Nilsen AS pA Nordmela i Arubya kammune. For

tiden

er J.M. Nil- sen det eneste fiskernottaket i drift p4 vestsiden av And9iya. Bedriften er plassert ved det lille fiskeværet Nordmela med adgang rett til havet og Eggakanten.

Bedriften bie etabiert i 1927 og har i dag ca. 30 personer

ansatt.

Omsetningen l ipA mellom 35 og 40 m i l l i kroner og den stammer hovedsaklig fra filetproduksjpn. salting og levering av fersk fisk.

Kvalitet koster

Ole Nilsen mener kvaliiet vil bli svært sentrait for norsk-fiske&spori, Bedriften bestreber seg p& &opp- n8 kvalietsnomien IS0 9002. IS0 er

en

internasjo- nal kvaliietsnorm og er inndeit i tre trinn; 9001,902 og 9003. For 8 oppn8 dette mener Niisen at hele næringa mA sarna-, men det vil koste.

-

Kvalitet vil koste penger, b& p& sja og kindsi-

da.

Vi vet at fiskeren er opptatt av A levere kvalit, men vil ha ekstra betalt for det. Det kan jeg være enig i. Vi er kanskje ikke flinke nok til 8 phkjrnne

fiskerne

for den kvaliteten de leverer, sier Ole Nilsen.

Kvalitet er et fortrinn

Norge har et allment godt rykte i utlandet som leve- rand0r av Mitetsvarer, men og& her i landet finnes det uceriese eksportmer.

-

Det finnes nok ulike leverancher som i stor iver pA grunn av god ettersprsel selger fisk som ikke burde vært solgt.

A

høyne kvaliteten vil være p d v t for Norge og bar Mi et konkurransefortrinn. Ved 8 levere kvalitet kan vi kompensere for at vi l i e r langt fra makedene i Europa, sier Nilsen.

Kvalitet mot pris

Det har vært svært turbulent p8

den

europeiske fiske- front611 i det siste og presset p8 prisene er stort.

-

Prispresset kan g8 ut over kvaliteten. Vi har mange konkurrenter, ikke minst russerne. I noen til- feller Mir det omsatt fisk som har ligget på lager og det* med p4-& regulere-prisene ned; mener Nilsen.

Ole Nilsen oppsummerer situasjonen for fiskeeks- port0rer i Nord-Norge slik:

-

Det er ikke bare vi

som

kan levere kvalitet. Det finnes mange andre land som kan konkurrere med oss p6 kvalitet. Derfor m& vi sikre oss

en

jevn produk- sjon av kvalitetsvarer og ha en sikker og tidsriktig levering. Kunden m8 fA fisken n8r han vil ha den.

- Fastsett kvotene om våren

-

^I iiskeriditb#OtPta, H m f o r s k n i n g s i ~ og FisWdepartementei

er

man aiUw

Ilte

fwiitrigbar d r dei g j e m mssursfornlbiing av fkLa. Kvoteml for p0blgende i r k r fashdbs om dren og ikke i desem- ber. Det er umulig for bhd@ fisMi&ea og

ws

4 drire med noen wni helst slags planlepgiiig

d

ienge Inatsml Mir httratt like tri setolpen bsgyaner.

Det er Myreg~ppens administrerende direkku, Eirik CBidahl, som sier dette. Han er opptalt av langsikiig recsurspoliildc for, som han sier, sikre fiskerimn- gen sikker drift pA lang sikt.

-

Slik det er i dag kan situasjonen best

sammen-

lignes med & drive en bedrift uten budsjett der man siervif&se hvordan det

g&.

Dessutmf-

r e g e M

hele tiden. Det er

som

& spille fotball- kamp der reglene blir forandret flere ganger under kampen. Det gj0r det svært vanskelig for

oss som skal

leve av dette. Det skaper bare fondrring i nætin- gen,

sier

Ssrdahl.

S0rdahl mener 0ksnes

som

den sterste fiskeri- kommunen i Nordland kommer

spesielt

darlig

ut.

-

^Det er rett at kvotene for enkelte har W, men samtidig har avregningsreglene b l i endret slik at det i realiteten ikke er b l i noen kvotedming. P m t v i s har Wrsnes hatt langt stme reduksjon enn andre pil grunn av endrede kvotereguleringer. Det gjelder

bade den konvemjonelle Mten og den havghnde.

Vi Mir Mer for rovfisket m andre nasjoner be- driver, sier Sadahl og peker p4 at begge selskapets t d k e ligger uvirksomme pil grunn av oppbrukt kvote.

Strengere i n t e ~ j o n a l ressudorvaltuing

Den unge Myredirekbaren ser fram til norsk EF- medlemskap og h- det kan skape en bedre inter-

~ r e s s u ~ a t t n i n g .

-

Vi rrd s ~ r g e for & fil en fmarl'ig ressursforvatt- ning fra en internasjonal side. De forskjellige progno- ser

som

Mir gitt si& ofte feil. F. eks ble det sagt at

~ ~ - s t e r - 8 l i ~ ,

tanke pA fisket i 1989 kunne være optimisnisk og mange

satset

og spesielt p& sjasiden ble det foretatt siom investeringer. Det som skjedde var at man fikk den dypeste krisen i hele historien med flfeigende kondemnering i flaten, sier Sadahl.

Et av de store ptoblemene for fiskeindustrien er defallendeprisenep&fiskiEuropa

-

^Vi konlairrerer med andre land med andre ram- rnebetingelser. Dessuten har vi overfisket

som

man- ge driver. Resultatet er at det Mir omsatt billig fisk

som

gir god 8konomi for de sorn jukser, mens vi sorn f0iger spillereglene Mir sittende igjen med

NR. 5/6 _-.-, r

^,-3

_-;1

³

l = , .-.

^{G - . -}

-

3

M d i @ d m i -

Ho#iirigen~norskEhnedemskaper~deu imen ficlawnaenrigen

. .

Siiogsisamlligefglreiieer m o t . m e n s ~ e r f o r . E i r k S a d a N e r i l d c e m ~

- n n w s k ~ ~ m e d l e m s l c e p v i l ~ p o s i 0 i v t f o r o s s D e t e r m y e b e d r e k r N o i g e ~ s i t t e ~ ~ iBNSSB(m~silteogventep&beslibiiiger&i&

r a . S o m E h n e d e m k m v i i m y e ~ ~ M enleurranlaavpmaildmedhey-

grad og IldIe

som

idag

- ^en

ren r h d e m m W . Visiipperheyetdlsatserog~vilfaretilheyerr,

i naerligen. Vi

d

kunne ta hele pro-

sessen

her i landet. fra rund fisk tii ferdig pmdukt, mener

Serdahl.

HanserikkenoenuniddebarfarevedatNage men EF m B d e l e k o d e r l i g a v s i n e s b m ~ p&-.

- D e t e r h e ~ i e t a t e n e v e n h i e l l i b k w W h h ~ NorgeogdeanbeEF-LandeneskalbeseresegpB RomsnakE8tsn-Den - i l a t _ m s ~ r s m _ e r tatt

ut

gjemam

en

lang hisaorie s8mtmn med

av-

hengighetskalprioriteresviharlanghistorieoger a v h e r i g i g a v f i s k e o g ~ v i l R o m g - t r e k E a D e n g i Norge en unik posisjon

som

giross ddtnatmmei

v 8 v e n æ m ~ . V i v i ~ a l t s 8 s e l v ~

egie ressurser

Lnen

EFsystemet, sier Sdahi.

Han memr EF

. .

ildte vil gi destocemdhgmekr -iNorgegenerelt*NfJmme

spesielt

-

^{Det Mr ingen invasjon}

^av

nordkaktten.

den motEFdreiersegomsm&ting,si&SadaMfast.

--krangel

TiltrossforendelnegativesidervedAdiveimien indtMekmen tror Siardahl at denne har stote mu- ligheter, men han mener visse v i l e m4 oppfylles for at man skal iyickes.

-

Fast mA vi slutte

P

bruke energien p4 boit- kastet krangel. I dag Mir det kranglet

om

srdting og vi har den tradisjonelle motsetningen sje

-

land.

NAm4vienesomhvasomerviktigogbnikeenetgi- en~,ogselgevarenev&eforPskapesikrelevevil- W for Nord-Norge. Deretter rnA vi fA fastsatt

en

lang- siktig og helhetlig fiskeripolitikk @ bade

sjc~

og land- siden.VirnAbyggeossoppkapitalmessig.Sliidet er i dag vil vi falle totalt gemiom

d r

vi skai begyn- ne

A

cpille ball med EF.

Ny giv i Myregruppen

MLirrgi#renarikwidmadi4kmusdm

segetiWkdmmil~.lbterkamnet

M ~ e l a r e , n w n ~ h a r ~ m-wharny@-@eman

mtsn- kknna~40kgenJe

-riffenpBMpmi-er

i~eidavkaq&&Whbsatw8eriM&-

m,

m e n d i t e r h g m g a r a n d Y I b r d ~ - leiiie.

kknnilvreriende-bJeeiri-

~ i j c n u a r 1 ~ p S h a l a w w i a v B k w e s og~-.marmuRre

~ - i d ¶ g - ~ m a i l a n

seg. ~ e r n i o n a r ( 4 0 % ) , ~

7 2 0 % ) . S I V . (20%).

f&u

TiafiMr (10%) og

urnar

Kb (10%)- skanem@ BT

-

~ o g ~ h m i n s m m e ~

1 W l i r e g v u p p e n h a r 2 Y O ~ . I n I l e g g h a r b m M f t m 6 g e t h h b i ~ ~ - o e r 4 0 l 3 t m m w p B b - -

ansebniigilSS9er15D-k#>er.

- V S m B k u J r e & n a # m a s l e ~ p B k-mmk-glbtmek##m,ma#tgg

p e r s # i a l l . S t y r e t ~ m e d i 4 s e l d e ~

ogmark marka als si-

d e n . i M e r g p d ~ i ~ n m n v i m d ~ a t v i k m ~ m e d ~ tan.mMenwpbb.MenkiSfU&lyjSB ' a s s ~ v i a r a i g , s & r ~ &

reMeP E m ~ I .

Ber om meir kveite ved

v e thar vendt

seg

til det g r a i l m d s k e ~ o g b e d t o m a t e i n d e l avdennwsketmk&mbnigmiandske farvatnvertomgjordtilkveitefSskeved Aust-Grmiand. Grumien

er

at dei norske lineb8tanesomfskarwdGreniandhitolbecre har greidd 4 ta ein mindre del

av

Wmkdwbn M i torsken er vanskeleg brlgjengeleg.

Myre i Øksnes:

Nytt havneanlegg skal

bedre forholdene for fiskeflåten

BLuict er den ttrrste Idterikommunen i Nordland og

en

av de

mrsie

i Nord-Norge. Havnekapmitetan er 91 iider sprengt og i tillegg er ham for gninn for de rtin-

te

bitene i flaten. N& sabes det over 40 millioner kro- ner p4 nyU hmeankgg. Ndr

det

d l r ferdig ved &M-

ta

Mr Myte i

fllrsnes

el bypennodanre kaianlegg med de fleste servisshinlrtjoner tilgjengelig.

Det nye anlegget er delt i tre trinn; ny

servicd<ai.

ny dypvannskai og ny WWthavn. I tillegg

er

det regu- iert inn en ro-ro kai, men denne

er

lagt

p4

is inntil behovet er stort nok.

Stort

m

-

^{Dette er et stort IBft for kommunen. Det er}

^totalt

investert omlag 40 m i l l i kroner i anlegget og ikke alle var enge i dette.

Saken

ble satt opp mot helset@-

nester

og eldrerwnsotg. men egd p& det feltet har kommunen investert betyddg de

senere bene.

Vi

d

tenke framom

og

derfor

er

et skikkelig havnean- legg nadvendig for kommunen,

mener ordfwer

Finn Knutsen i 0ksnes kommune.

Utbyggingen av det nye -legget Myre startet i 1980 og forebapig

er

kun den nye seivicekai-

en

helt ferdig. Den nye ytre havn med dypvannskai

som

innehdder hovedkai og sekundærkzii ventes h være ferdig dette aret. Ved dette kaianlegget kan

fa- med lengde opp til 156 meter legge til kai

uten

problemer. N&

det

heie

st&

ferd'g kan kommunen tilby topp moderne havneanlegg for hele fisk&ten, fra *ark til

svære

industriWem.

-

Utbyggingen har hele tiden skjedd i samspill med

,

fiskerimrga, Nordland fyke og Fikkeridepaitemen- tet og Kommunmementet. Stat og fylke har ytt bistand i forn av tiiskucid

og

kommunale lh. Hoved- -t for dette er

d

bygge

ut

det totale næringslivet i kommunen. I tiliegg regner vi med at fremrnedflhten vil ta

den nye

havna i bruk slk at fiskeindustrien p6 stedet kan f4 ylbdigere bedre grunnlag for drift. sier Knutsen.

-

^l

Indwbktabiering 1

Ved

servicekaia

kan fiskeildten n4 f utfM de fleste seivNeoppdrag. Bedrifter har etablert seg p& og nindt kaiomi.gdet, men

ordfereren

kunne tenke seg en slipp og bunkfingsanlegg for olje. Det ville giare havna p& Myre komplett Men likevel fc3r Myre et hameadegg de Reste fiskerikommuner langs kysten bare kan misunne dem.

-

Myre er interssant for den generelle fskefl&en pA grunn av beuggenheten. Det er lett h komme til fiskefebneogb&enekanOuifertdetmesteav vanhg servim. Fm m&e

man

enten til T- eller i3odn. Nh kan vi f4 en havn

som

er like godt utbygget

NR. 516

1993

NR. 5f6 f99S

Ny småbåthavn

vedsidenavsenricekaiognyhovedkai.kaltytre havn, skal det anlegges en m&&am inne pA v&

gen. Kyshreii<et

skal

mudre

og

grave slik at kommi- nenogs8fiSrenkompiettmademehavnfor~- ff8ten.Deterbyggetnyhovedveifrariksvehtildet

nye

hmmanieggei slik at turigtransporten blir ledet

utenan

sentrum.

Derdetnyehavneanleggeterplasserterdetog&

f v u t ~ s t a r e ~ m e d t a n k e ~ k i d u s 8 i e t e b l e - ring. Flere bedrifter l ialt i Wlaiybring bil den

nye

havna,melkmdemfbrprodusentenBiomar.Ordfoarer F m K n u i s m a i s k e r s e g e n s p e s i e i l ~ n g p &

det nye

om8det.

- D e t s k a l e t a b l e i e s ~ ~ ~ i m e n iisicehdmbkn.

E# er

allerede kommet i gang, Dom-

steiniMglay.DetoandreskaletabhesiNurdiand

og

Fmmark fylker. Vi h8per at modellbeclriften i N o r d l a n d h m m e r p h d e t n y e ~ v e d d e t n Y e ~ . s i e r K n u t s e n .

I

Øksnes

0ksnw er den

nesi

minste av Iromnwinene i Vestedlen

-

ⁱ folketall, men er den simrsie pa fisksrifionten. Kom- munen har en allsidig fiskerinæring med brei rtnikiur, fra hautiske til IlmbiHur. Flere &re bedrifter innen fiskerinæringen sysselsetier R e n hundre personer.

Folketallet i -nes har gAtt ned de siste bene og var pr. 111 1992 4.778. Kommunesenteret Myre har hatt en eventyrlig utvikling fm omlag 500 innbyggere tidlig pA 50-tallet til omlag 2.700 i dag. Kommunen nistersegnAforAst&stedUiframtida.foreksem- pel ved det

omtale

nye havneaniegget til omlag 40 m i l l i kroner.

Tallet fiskere har g& nedzsiste &ene og det

er

n i i underi<ant av 400 fulltWWwe i kommu- nen. Det samme gjeider tallet

+

ⁱ

^fis-

keindustrien.

Men

her

er

det

sporer

til ny vekst der- som Myregnippen greier & etablere

sikker dM

de neste Arene. I tillegg har

man

siden 1987 Wtt tihrekst i fdrpdusenten Biomar scnn i disse er i ferd med d flytte hovedkontoret fra

Oslo

til Myre.

W<snes er ogs€i en betydelig oppdrettskomrnune med seks konsesjoner for matiisk og to srnoitkonse sjoner. Denne næringen sysseisetter omlag 105 per- soner og kommunen har problemer med A skaffe

nok

lokalieter ettersom de egnede lokalitetene alt er opptatt. Den totale fiskeflAten hjemmeherende i 0ks- nes teller 201 bater. De fleste av disse brer hjemme i stnrrrelsesgruppen opp ^{til 10} meter. 139 Uter h m hjemme i denne gruppen. Flsten er heller gammel og de ulike farbygruppene har en gjennomsnitt sal- der fra 19 til 35

Ar.

1 1992 ble det landet fisk for omlag 127 m i l l i r kroner i fwstehhdsverdi i kommunen. Torsk er det viktigests fiskeslagei og det ble landet 9.723

tonn

torskiWcsneskommuneifjor.OgsBseieretviklig fiskeslag med leveranse av 7.058 tonn i 1992. To- talt ble det landet vel 21 .O00

tonn

i fjor. Til sammen- l i i n g ble det landet 28.508 tonn til en fmtehhds- verdi av 163 m i l l i knnier i 1987. Over 15.000 tOM av dette var torsk.

OppdrettsnæringenfArstadigstmebetydnii kommunen. I fjor bie det slaktet 1.990 tonn til en verdi av 71,3 m i l l i i kroner ved anieggene i kom- munen. Kvantum i 1987 var 123 tonn.