Innst. 40 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

(1)

(2015–2016)

Innstilling til Stortinget

fra helse- og omsorgskomiteen

Meld. St. 26 (2014–2015)

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om fremtidens primærhelsetjeneste

– nærhet og helhet

(2)

(3)

(2015–2016)

Innstilling til Stortinget

fra helse- og omsorgskomiteen

Meld. St. 26 (2014–2015)

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og hel- het

Til Stortinget

1. Innledning og utfordringsbilde, bakgrunn og utviklingstrekk

1.1 Sammendrag

Regjeringen vil med meldingen legge grunnlaget for en fremtidsrettet kommunal helse- og omsorgstjeneste. Tjenesten skal fungere godt, både for de med god helse med behov for enkle konsultasjoner, for de med kroniske sykdommer og behov for mer oppføl- ging over tid, samt tjenester til de med sammensatte behov og nedsatt funksjon, som har behov for spesielt tilrettelagte tjenester. En fremtidsrettet tjeneste er en tjeneste som tar beslutninger i samråd med brukerne, som er opptatt av hva som er deres mål, behov og ønsker for eget liv, og som legger dette til grunn for hvilke tjenester som leveres og hvordan de er utformet.

En fremtidsrettet kommunal helse- og omsorgstjeneste har god tilgjengelighet, slik at problemer kan forebygges og avklares før de vokser seg større. Det er en tjeneste som bidrar til mestring gjennom god opplæring og systematisk oppfølging i samråd med brukerne og basert på faglige retningslinjer. Slik kan også de som lever med sykdom være aktive deltakere i skole og arbeid og annen aktivitet de finner meningsfylt. En fremtidsrettet helse- og omsorgstjeneste er innrettet i tråd med utviklingen i sykdomsfo- rekomst, fag, teknologi og samfunnsutviklingen for øvrig. Den tar innover seg at flere brukere enn før har flere sykdommer samtidig, og at mer av oppfølgin-

gen skjer i kommunene, slik at oppgavene i kommunene er blitt mer komplekse. Da må tjenestene organiseres annerledes, og det må jobbes annerledes.

Dette krever endret kompetanse og god ledelse.

I arbeidet med meldingen er det lagt stor vekt på dialog med og innspill fra pasienter og brukere. Inn- spillsmøtene ga et tydelig budskap fra brukerne om hva som er de største utfordringene i primærhelsetje- nesten: Kvaliteten i tjenestene, for lite koordinering mellom tjenestene, for lite brukerinvolvering og at fastlegene er for dårlig integrert i resten av den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Brukerne ga mange innspill til tiltak for å møte utfordringene, blant annet flere lavterskeltiltak og bedre tilgjengelighet, mer brukerstyrte tjenester, kompetanseheving i tjenesten og tettere oppfølging av pasienter.

I meldingen vises det til at utfordringene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er mange og av ulik karakter. De er knyttet til brukerorientering, ledelse, kompetanse, organisering og arbeidsformer, tilgjengelighet, finansieringsordninger og roller og ansvar gitt de ulike yrkesgruppene gjennom utdanning og regelverk. Det er også utfordringer knyttet til endringer i demografi, med flere eldre og flere inn- vandrere, og i selve sykdomsbildet. I tillegg kommer mangelfulle IKT-systemer og for lite data som kan benyttes til styring, tjenesteutvikling, kvalitetsarbeid og forskning. På noen områder er det kapasitetsut- fordringer og for dårlig tilgjengelighet. Personellre- surssene utnyttes ikke optimalt. Det legges ikke nok vekt på forebygging. Tjenestene er ikke tilstrekkelig proaktive og har ikke med populasjonsperspektivet i planleggingen. Det gis for lite opplæring i mestring i samarbeid med pasient og pårørende. Tjenestene er siloorganisert og ses ikke i sammenheng som en nød- vendig helhet og med behov for tett koordinering.

Det er også store bærekraftutfordringer. Dagens tje-

(4)

neste er i for liten grad utformet til å møte dagens og morgendagens behov. Veksten i behov for tjenester kan overgå muligheten for å utdanne og rekruttere personell og samfunnets evne til å betale. De samlede ressursene i hele samfunnet må utnyttes bedre. Økt internasjonalisering av markedet for personell, tje- nestetilbydere, pasienter og brukere stiller store krav til innovasjon og endring i tjenestene i årene fremover. Fremtidens tjenester må derfor ha nødvendig fleksibilitet og omstillingsevne.

Meldingen gjør rede for utviklingen av den kommunale helse- og omsorgstjenesten de siste 150 åre- ne.

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen omtales i et eget kapittel, og det understrekes at det var og er bred politisk enig- het om det utfordringsbildet som lå til grunn for samhandlingsreformen:

– Pasienter og brukeres behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok.

– Tjenestene preges av at de tradisjonelt har hatt stort fokus på behandling av sykdommer og i mindre grad satset på forebyggende arbeid og tidlig intervensjon for å forebygge sykdomsutvik- ling.

– Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne.

Virkemidlene i samhandlingsreformen har derfor hatt som mål å bidra til en mer helhetlig tjeneste, økt fokus på forebygging, og at mer skal gjøres i kommunene når dette gir bedre kvalitet og kostnadseffektivi- tet.

Det vises til at retningen som pekes ut i meldingen, er i samsvar med samhandlingsreformens mål- settinger og tar disse videre.

Hva skjer i andre land – Norge sammenliknet med andre land

Meldingen gjør videre rede for hva som skjer i andre land og peker på at mange land iverksetter tiltak for å etablere mer integrerte, koordinerte og tverrfaglige primærhelsetjenester. Internasjonale sam- menlikninger viser at Norge scorer bra på mange områder, blant annet når det gjelder tilgang på helsehjelp på kveldstid og andel som har fast lege, og at norske brukere generelt er tilfredse med helsetjenestene. Men på enkelte områder ligger Norge under snittet; blant annet når det gjelder koordinering, kva- litetsmåling og generering av lister fra elektronisk pasientjournal for å få oversikt over tjenestebeho- vene til innbyggerne på listen. Det påpekes også at fragmentert ledelse er en utfordring, og at fastlegen

er dårlig integrert i de øvrige tjenestene. Når det gjelder psykisk helse, vises det til at Norge tilbyr gode tjenester, men at det mangler gode data over befolkningens psykiske helsetilstand og at kompetansen i primærhelsetjenesten kan styrkes.

1.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i - d e r p a r t i e t , R u t h G r u n g , I n g v i l d K j e r - k o l , T o v e K a r o l i n e K n u t s e n , T o r g e i r M i c a e l s e n o g F r e d d y d e R u i t e r , f r a H ø y r e , K r i s t i n Ø r m e n J o h n s e n , E l i s a - b e t h R ø b e k k N ø r v e , S v e i n u n g S t e n s l a n d o g T o n e W i l h e l m s e n T r ø e n , f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t , B å r d H o k s r u d , l e d e r e n K a r i K j ø n a a s K j o s o g M o r t e n W o l d , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , O l a u g V . B o l l e - s t a d , f r a S e n t e r p a r t i e t , K j e r s t i T o p p e , f r a V e n s t r e , K e t i l K j e n s e t h , o g f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , A u d u n L y s - b a k k e n , viser til Meld. St. 26 (2014–2015), der regjeringen påpeker at den vil skape pasientens helsetjeneste, og hvor pasientens behov skal settes i sen- trum for utvikling og endring av helse- og omsorgstjenestene.

K o m i t e e n vil påpeke at det er ulike utfordringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Disse utfordringene er knyttet til:

– fragmenterte tjenester

– svakhet i samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten

– lite kunnskap om kvaliteten på tjenestene – for lite forskning på, i, og med de kommunale

helse- og omsorgstjenestene

– for liten utnyttelse av de mulighetene IKT-løs- ninger gir

– ledelse, organisering og arbeidsformer – brukerorientering,

– rekruttering og kompetanse – finansieringsordninger

– roller og ansvar gitt de ulike yrkesgruppene gjennom utdanning og regelverk

– personalressursene utnyttes ikke optimalt – det legges ikke nok vekt på forebygging

K o m i t e e n viser til at samhandlingsreformens utfordrings- og målbilde er bredt forankret i Stortin- get. Gjennom reformen fikk kommunene en viktigere rolle i å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r - t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , støtter hovedtrekkene i det utfordringsbildet som

(5)

meldingen skisserer, med manglende koordinering av og helhet i tjenestetilbudet. I tillegg vises det til for lite samarbeid mellom ulike faggrupper og en organisering av tjenestene som bygger barrierer heller enn å bidra til samlokalisering, hensiktsmessig organisering og nye måter å jobbe på. For at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunne møte fremtiden, kreves det tiltak som reduserer fragmenteringen i det kommunale tilbudet. F l e r t a l l e t slutter seg til at de viktigste tiltakene kan oppsummeres til å dreie seg om flerfaglige team, økt kompetanse og styrket lederskap. Tjenester som representerer helhet og nærhet, og som bygger på og viderefører prinsippene fra samhandlingsreformen, vil bidra til en kommunal helse- og omsorgstjeneste som er bedre tilpasset befolkningens behov nå og i fremtiden.

F l e r t a l l e t mener at samlokalisering av flere kommunale helse- og omsorgstjenester er et godt utgangspunkt for innovasjon, fagutvikling og nye samarbeidsmåter, både innad i kommunen og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.

F l e r t a l l e t støtter det faktum at flerfaglighet og samarbeid mellom profesjoner gir et mer helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Samlokalisering og team- organisering legger til rette for bedre oppgavedeling og mer fleksible løsninger for samarbeid. F l e r t a l - l e t mener at organisering og finansiering av primær- helseteam må utredes nærmere, og at det må skje i nært samarbeid med relevante aktører. F l e r t a l l e t er enig i at primærhelseteam der fastlegen har en sentral rolle, kan bidra til mer forebygging og bedre opp- følging av personer med kronisk sykdom. Organise- ring av flerfaglige primærhelseteam rundt allmennle- gen må ta utgangspunkt i pasientenes og brukernes behov, ikke i enkeltdiagnoser. Pasientenes behov avgjør sammensetningen av primærhelseteamet.

F l e r t a l l e t mener at tjenestetilbudet til mennesker med komplekse, langvarige og sammensatte behov krever en mer strukturert og individuell tilnær- ming enn i dag. Oppfølging som innebærer flere tjenester og bred kompetanse, må koordineres av team som tar utgangspunkt i den enkelte brukers behov og totale situasjon.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t vil understreke at det er viktig å finne gode modeller for aktivt teamarbeid mellom helseprofe- sjonene også i de kommuner der det viser seg å være vanskelig å samlokalisere de aktuelle faggruppene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r - t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at en ny kommunestruktur med større fagmil- jø kan gjøre kommunene bedre i stand til å levere helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet i tråd med

både dagens og fremtidens behov. Meldingen kan dermed sees i sammenheng med Meld. St. 14 (2014–

2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil videreutvikle pri- mærhelsetjenesten og understreker at primærhelse- tjenesten er grunnmuren i vår helse- og omsorgstjeneste. Samtidig skjer det primærforebyg- gende arbeidet i andre sektorer enn helsetjenesten;

det foregår utenfor sykehus og legekontorer, i det samfunnet vi alle er en del av. Helse- og omsorgstjenesten må organiseres slik at den enkelte kan fortsette å leve et trygt, meningsfullt og mest mulig selvstendig liv. For d i s s e m e d l e m m e r er det grunnleggende at alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester av høy kvalitet, og at den samlede organiseringen, fordelingen, finansieringen og bruken av ressurser og fagkompetanse skal ledes av og for fellesskapet.

D i s s e m e d l e m m e r fremhever at det er et stort potensial for å styrke det forebyggende arbeidet i kommunene. Det er mange tjenester, i tillegg til helsetjenesten, som har gode muligheter for å identifi- sere personer med risikofaktorer og oppdage helse- problemer tidlig. Det er derfor behov for mer kunnskapsbasert og systematisk innsats i det forebyggende arbeidet. D i s s e m e d l e m m e r understreker viktigheten av en kunnskapsbasert helsepolitikk, som tar utgangspunkt i de tiltak vi vet fungerer, og som etterspør mer kunnskap og forskning når vi mangler svar.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er behov for en helhetlig politikk for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, som bygger på og viderefører gode eksisterende ordninger.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t registrerer at tiltak som på lengre sikt berø- rer kommunenes oppgaver og ansvaret for forebygging og ansvarsforhold mellom kommuner og sykehus, skal drøftes videre i forbindelse med kommunereformen, nasjonal helse- og sykehusplan og i andre utredninger. D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringen skal utrede og vurdere innretnin- gen på en rekke sentrale tjenester, som tannhelse, fastlegeordningen, folketrygdfinansiering og lovfes- ting av bestemte profesjoner, fremfor å gjennomføre konkrete tiltak som skaper fremtidens primærhelse- tjeneste. D i s s e m e d l e m m e r merker seg at flere av forslagene i Meld. St. 26 (2014–2015) er avhengig av utfallet av regjeringens varslede kommunereform.

Etter behandlingen av Oppgavemeldingen i Stortin- get våren 2015, jf. Innst. 333 S (2014–2015), er det fortsatt usikkerhet knyttet til hvilke endringer kommunene kan forvente i sin oppgaveportefølje. To

(6)

tredjedeler av oppgavene meldingen omtaler, skal vurderes eller utredes videre.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener sosial ulikhet i helse er et tema som bør adresseres i større grad i primærhelsemeldingen. Selv om Norge er et land med små økonomiske forskjeller, så finner vi de tyde- ligste sosiale forskjellene nettopp innen helse. Dette utgjør et rettferdighetsproblem, et levekårsproblem, et folkehelseproblem og et samfunnsøkonomisk problem. I tillegg er det et velferds- og livsstilproblem.

Men vi har kunnskap og virkemidler til å møte disse utfordringene. Det er godt dokumentert at det er de brede tiltakene som treffer alle, som virker best. For d i s s e m e d l e m m e r er det grunnleggende at god fordelingspolitikk er god folkehelsepolitikk, og at sterke fellesskapsfinansierte velferdsordninger bidrar til å utjevne forskjeller. Dette må reflekteres også i primærhelsetjenesten.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r - p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i mener at hovedproblemet for primærhelsetjenesten er at det er for stor variasjon i kvalitet, ikke at det er for mange kommuner i Norge. Det er ikke synligjort at det er et kvalitetsskille i primærhelsetjenesten mellom små og store kommuner. Tvert om er innbyggere i små kommuner ofte mer fornøyd med det kommunale helse- og omsorgstilbudet enn innbyggere i store kommuner. Evalueringer av fastlegeordningen viser at den ofte fungerer best i små kommuner. Små kommuner har også kommet godt ut når det gjelder å etablere rutiner for legemiddelhåndtering på sykehjem og hjemmesykepleie. Når regjeringen tar mål av seg til å skape pasientenes helsetjeneste, er det d i s s e m e d l e m m e r s mening at man bør legge vekt på pasientopplevd kvalitet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at mange småkommuner har tatt ansvar og enten på egenhånd eller i samarbeid med omkringlig- gende kommuner laget gode tilbud for både utskriv- ningsklare pasienter og senger for øyeblikkelig hjelp, mens mange storbyer er de siste til å innføre de nye lovbestemte oppgavene. D i s s e m e d l e m m e r mener at en styrking av primærhelsetjenesten må skje etter en kunnskapsbasert debatt og ikke gjennom en følelse av at små kommuner leverer dårlige helse- og omsorgstjenester og ikke vil være i stand til å levere helse- og omsorgstjenester av god kvalitet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at den norske befolkning bor der den bor. Forutsetningen for at en kommunereform skal bety stor endring i primærhel- setjenesten, er at folk bosetter seg helt andre steder enn der de bor i dag. Friheten til å kunne bosette seg der man vil og samtidig motta kvalifiserte helsetje-

nester, er grunnleggende for trygghet og frihet i befolkningen. D i s s e m e d l e m m e r mener en kommunereform med sentralisering som forutsetning også er en tydelig beskjed om at helsetjenester i distriktene vil bli nedprioritert av regjeringen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g V e n s t r e , viser til at Norge har forandret seg betydelig siden dagens kommunekart ble utviklet på 60-tallet. Det har vært en sterk befolkningsvekst, det er nye trans- portmuligheter, nytt bosettingsmønster, ny teknologi og nye kommunikasjonsmuligheter. Samtidig over- føres flere oppgaver til kommunene, eksempelvis som følge av samhandlingsreformen. Kommunene skal nå ivareta flere eldre og personer med sammensatte og komplekse sykdommer eller lidelser. F l e r - t a l l e t viser til at dette medfører et behov for større og mer robuste kommuner med sterkere fagmiljø som kan gi bedre velferdstjenester til innbyggerne.

F l e r t a l l e t viser til at kommunereformen vil gi kommunene flere oppgaver, mer ansvar og større økonomisk handlingsrom.

K o m i t e e n viser til at det i 2012 ble innført kommunal medfinansiering av utgifter til spesialisthelsetjenesten for pasienter med somatiske sykdommer. Kommunal medfinansiering ble avviklet 1. januar 2015.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t påpeker at det er uklart hvilke konsekvenser fravær av dette økono- miske insitamentet får for kommunenes prioritering av det forebyggende arbeidet og for utviklingen av et mer likeverdig og dynamisk samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten med utgangspunkt i pasientens behov.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r - p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at avvikling av kommunal medfinansiering har skapt problemer for finansiering av lokalmedisinske sentre. D i s s e m e d l e m m e r er gjort kjent med at Valdres lokalmedisinske senter opplever kutt i kompetanse og bemanning etter at pengene fra kommunal medfinansiering forsvant. D i s s e m e d l e m m e r ber regjeringen avklare finansieringen av lokalmedisinske sentre.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i fremmer på denne bakgrunn følgen- de forslag:

(7)

«Stortinget ber regjeringen legge fram sak som avklarer og sikrer fremtidig finansiering av lokalmedisinske sentre.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r - p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at samhandlingen etter innføring av samhandlingsreformen på en del viktige områder ikke er styrket, men heller blitt mer fragmentert. Spesielt er d i s s e m e d l e m m e r bekymret for konsekvensene for de

«skrøpelige» eldre, der mange opplever uverdige for- flytninger mellom hjem, sykehjem, sykehus og tilbake. For å unngå en slik utvikling og sikre verdighe- ten i tilbudet, må kommunehelsetjenesten prioriteres, og en må se kritisk på hvordan betalingsplikten prak- tiseres for mennesker i livets siste fase.

K o m i t e e n vil påpeke at Norge generelt har gode helse- og omsorgstjenester sett i forhold til andre land. Likevel påpekes det i Commonwealth Fund-undersøkelsen fra 2010 blant voksenbefolknin- gen at det er svært få områder der Norge gjør det spesielt godt. Blant de områdene Norge skåret dårlig på, var for eksempel fastlegenes tid under konsultasjoner, omfanget av brukeropplevde medisinske feil og sykehusenes utskrivningspraksis rundt informasjons- flyt og videre oppfølging etter endt opphold.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at bemanning er et kjerne- spørsmål. D e t t e m e d l e m viser til Dokument 8:129 S (2014–2015), representantforslag om å stoppe stoppeklokkene og øke bemanningen i eldreomsorgen, og oppfordrer til at det snart tas grep for å sikre likeverdig og trygg bemanning i alle landets sykehjem.

D e t t e m e d l e m vil jobbe for en primærhelse- tjeneste som har rom til å gjøre en bedre jobb, for alle som har behov. D e t t e m e d l e m viser til kommune- opplegget fra Sosialistisk Venstreparti og understreker viktigheten av bedre økonomiske vilkår for kommunene. D e t t e m e d l e m vil videre advare mot en utvikling der helse- og omsorgstjenestene får dårlige- re vilkår gjennom underfinansiering og kommersialisering.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , viser til merknader i Dokument 8:108 S (2015–2016). Regjeringen vil etablere en norm/

veileder for bemanning og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren. Videre viser f l e r t a l l e t til at Sosialistisk Venstreparti ikke støttet innføring av bemanningsnorm verken for leger i sykehjem eller en statlig bemanningsnorm i Innst. 196 S (2011–2012).

F l e r t a l l e t viser også her til behovet for å utvikle

en plan for rekruttering, kompetanseheving og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

2. Sammen med pasient, bruker og pårørende

2.1 Sammendrag

I meldingen heter det at fremtidens helse- og omsorgstjenester skal utvikles sammen med pasienter, brukere og deres pårørende. Brukerne skal få større innflytelse over egen hverdag, gjennom mer valgfrihet og et større mangfold av tilbud. Målet er å skape tjenester som bidrar til at hver enkelt person får ivaretatt sine grunnleggende behov og mulighet til å leve et aktivt og godt liv i fellesskap med andre. Dette innebærer å ta i bruk brukernes ressurser på nye måter, med økt fokus på mestring og den enkeltes erfaringskompetanse som grunnlag for utvikling av tjenestene.

Dette prinsippet er allerede nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven. Derfor handler ikke dette om å gjøre lovendringer, men om å styre praksis slik at dette blir etterlevd. Samtidig ligger det store muligheter ved å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsme- toder.

Regjeringen vil

– videreføre arbeidet med en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk og utvide denne til å omfatte hele den kommunale helse- og omsorg- tjenesten

– videreføre arbeidet med å utvikle en strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet 2.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n viser til at de fleste innbyggere i større eller mindre grad er brukere av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og dermed vil bru- kerrepresentasjon og forskningsbaserte brukerunder- søkelser være viktige virkemidler. Brukermedvirk- ning bidrar også til å sikre legitimiteten til den offentlige tjenesteytelsen og til å sikre kvaliteten. Et ledd i åpenhet, tilgjengelighet og styrking av pasient- og brukerrollen er den offentlige helseportalen www.helsenorge.no.

K o m i t e e n støtter at pasienter og pårørende i større grad tas med i beslutninger om egen behandling og mestring av eget liv.

K o m i t e e n viser til at meldingen varsler at pårørende og frivillige skal få større og tydeligere plass i helse- og omsorgstjenesten fremover. Gjen- nom Pårørendeprogammet 2020 skal en rekke tiltak gjennomføres fram mot 2020. Målet med program- met er å synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende, samt bedre samspillet mellom helse- og omsorgstje-

(8)

nesten, brukeren og hans eller hennes nærmeste.

Forskning og kunnskap om pårørende er et viktig sat- singsfelt ved Universitetet i Stavanger etter et initiativ fra forskningsmiljøet for pårørendeforskning i 2013, hvor barn som pårørende får økt oppmerksom- het.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t vil understreke at pårørende og frivillige yter en stor innsats på omsorgsfeltet, og at nasjonal helsepolitikk må sørge for å synliggjøre, anerkjenne og støtte pårø- rende som står i krevende omsorgsoppgaver. Sam- spillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen må bedres, slik at kvaliteten i det samlede tjenestetilbudet også bedres. Det må legges til rette for å opprettholde pårørendeomsorgen minst på dagens nivå og gjøre det enklere å kombinere yrkes- aktivitet med omsorg for barn og unge, voksne og eldre med funksjonsnedsettelser eller alvorlig sykdom. Senterpartiet mener at omsorgslønnsordningen må styrkes, og at pårørende med omsorgsoppgaver får rett til avlastning og opplæring. D e t t e m e d l e m viser til at regjeringen har sendt på høring forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte) om å pålegge kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, og at plikt til å ha tilbud om omsorgslønn skal erstattes av en omsorgsstø- nad. Departementet vurderer at forslaget ikke vil ha økonomiske konsekvenser av betydning. D e t t e m e d l e m avventer endelig forslag fra regjeringen, men er skeptisk til omlegging fra omsorgslønn til omsorgsstønad og at regjeringen ikke signaliserer vilje til at pårørendeomsorg skal være et økonomisk satsingsområde.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at det i Prop. 1 S (2015–2016) er foreslått bevilget tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner og sosialt entreprenørskap. Arbeidsrettede tiltak og aktivisering i et arbeidsrettet løp er sentralt for rehabilitering og inkludering av personer med rusproblemer i arbeids- og samfunnsliv. D i s s e m e d - l e m m e r mener det er behov for å styrke tilbud som kan bedre tilknytningen til arbeidslivet og bidra til en meningsfull hverdag, fremme mestringsevne og sosial inkludering for personer med rusproblemer.

Et mål for innsatsen er å styrke det frivillige arbeidet for dermed å bedre tilknytningen til arbeids- markedet, samt motvirke sosial ekskludering for personer med rusproblemer. Som et ledd i dette foreslås det derfor å styrke tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner med 15,5 mill. kroner og tilskudd til sosialt entreprenør- skap med 4,5 mill. kroner i 2016.

Videre viser d i s s e m e d l e m m e r til at det i Prop. 1 S (2015–2016) foreslås å videreføre moms- kompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner i 2016, med en bevilgning på 1,3 mrd. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at regjeringen mener det må legges bedre til rette for arenaer for dialog mellom ansatte, brukere og pårørende. Det er et ledelsesansvar å sørge for at ansatte får opplæ- ring, sånn at de kan dra nytte av den ressursen som aktive brukere og pårørende representerer. D i s s e m e d l e m m e r mener kommunene bør ha et bevisst forhold til hvordan de sikrer bruker- og pårørende- medvirkning og organiserer slik involvering. Det kan vurderes om det er behov for å etablere permanente pårørende- og brukerutvalg hvor pasienter, brukere og pårørende kan ta opp saker av felles interesse.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g V e n s t r e påpeker at regjeringen i denne meldingen foreslår å tydeliggjøre kommunenes plikt til opplæring av pasienter og pårørende. Opplæring er et sentralt element i for eksempel et rehabiliteringstilbud og helt nød- vendig for å skape mestring.

Videre viser f l e r t a l l e t til at regjeringen har sendt på høring forslag om å utvide pleiepengeord- ningen ved å inkludere grupper av syke barn som i dag faller utenfor. Dette gjelder barn som ikke er livs- truende eller svært alvorlig syke, men som har et kon- tinuerlig pleiebehov og barn med varig sykdom.

Regjeringen vil forenkle dagens regelverk og gjøre ordningen mer fleksibel ved å øke graderingsmulig- hetene, slik at det skal bli lettere å kombinere pleie- oppgaver og yrkesdeltakelse. Dette er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2015–2016). Målet er å styrke det sosiale sikkerhetsnettet for pårørende som tar vare på sine nærmeste. Pleiepenger og omsorgspenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkes- aktive i forbindelse med barns sykdom. Pleiepenger kompenserer også for bortfall av arbeidsinntekt ved pleie av nærstående i livets sluttfase. Ytelsene bereg- nes som sykepenger.

3. Team – tilgjengelighet, tverrfaglighet og koordinering

3.1 Sammendrag

Regjeringen vil legge til rette for en mer teambasert helse- og omsorgstjeneste, og sier i meldingen at tjenestene i dag er for fragmenterte, bl.a. som følge av siloorganisering. Samlokalisering av tjenester er et godt første steg for bedre samhandling og samordning på tvers av dagens deltjenester, men samlokalisering alene skaper ikke team. Regjeringen ønsker

(9)

særlig å legge til rette for to typer team: primærhel- seteam og oppfølgingsteam for brukere med store og sammensatte behov.

Primærhelseteam

Primærhelseteam er team med ansvar for grunnleggende helsetjenester til hele befolkningen. En teambasert førstelinjetjeneste muliggjør et bredere og mer samordnet tilbud, bedre tilgjengelighet og rikti- gere bruk av personellressursene. Fastlegene vil få bedre tid til å ta seg av brukere med store og sammensatte behov og komplekse medisinske problemstillin- ger. Samtidig vil brukere med langvarige eller kroniske tilstander, som fortsatt er selvhjulpne, få et bedre tilbud. Det er denne gruppen som særlig vil ha glede av primærhelseteam. Teamene vil, gjennom brukermedvirkning, oversikt over egen populasjons behov og god arbeidsdeling, kunne utvikle et tilbud som innebærer god opplæring, tett oppfølging og god tilgjengelighet over tid.

Etablering av primærhelseteam kan skje på ulike måter som i ulik grad vil kreve endringer i dagens fastlegeordning og finansiering. Generelt forutsettes bedre IKT-løsninger og nye arbeidsformer. Meldin- gen drøfter ulike modeller:

– Gi fastlegene insentiv til å ansette annet personell i sin praksis. Dette kan gjøres ved endringer i finansieringsordningen for fastlegeordningen eller endringer i folketrygdloven.

– Kommunene kan ansette personell og inngå avtaler med fastleger om hvilke oppgaver personellet skal utføre og hvordan fastlegene og personellet skal samarbeide.

– Kommunene ansetter fastleger på fast lønn. Om lag 5 pst. av fastlegene er i dag fast ansatt, og til- bakemeldingen som gis, er at samhandling bedres. Modellen krever ingen endringer i regel- verket.

– Kommunene kan etablere primærhelseteam på siden av fastlegeordningen ved å ansette leger på fast lønn uten fastlegeavtale og etablere team rundt disse legene.

I meldingen argumenteres det for at den mest fremtidsrettede måten å etablere primærhelseteam på er gjennom endringer i regelverk og finansiering. Da kan teamets medlemmer sammen være ansvarlige for de tjenester teamet skal levere. I tillegg må finansieringen gjøres uavhengig av hvilke deler av teamet som utfører oppgaven. Kommunen inngår da avtale med praksisen/teamet, ikke den enkelte lege/tjeneste- yter. Teamet får ansvar for en bestemt populasjon/

liste. Retten til en fastlege kan videreføres ved at befolkningen kan velge fastlege i praksisen, som har felleslister, eller de kan velge praksis. Det kan stilles

krav til sammensetning av teamet, kompetanse, ledelse og til tjenester teamet skal levere. Team kan drives som selvstendig næringsvirksomhet, slik fast- legepraksis er i dag. Kommunene kan bruke den lokale avtalen med praksisen til å tilpasse teamet og innholdet i tjenesten etter lokale behov (dvs. at kra- vene i forskriften er en minstestandard). F.eks. kan kommunene vurdere om de ønsker at teamet skal ta ansvar for andre allmenne legeoppgaver, som legetjenester i sykehjem, ha ansvar for veiledning osv. På denne måten kan kommunen sikre et tettere samarbeid mellom omsorgstjenesten og primærhelsetea- met og bedre utnyttelse av tilgjengelig kompetanse.

Avtalestruktur må utredes nærmere.

Ledelse av team

Team må ledes. Ledelsen av primærhelseteamene kan finnes på to nivåer. Det ene nivået er virksom- hetsledelsen, dvs. ledelse av praksisen der teamet, eventuelt flere team, arbeider. Virksomhetslederen vil ha ansvar for at virksomheten samlet ivaretar sine forpliktelser etter lover, regler og avtaler. I dagens fastlegepraksiser er denne ledelsen utydelig fordi virksomheten ikke har noe definert samlet ansvar.

Dette vil endre seg dersom kommunene inngår en avtale med praksisen i tillegg til den enkelte lege, slik Legeforeningen foreslår. Mange avtalenivåer kan likevel skape uklarheter. Disse uklarhetene unngår man med en modell der det bare inngås en praksisav- tale. I denne modellen blir det lett å plassere ansvaret og ledelsen av all virksomhet i praksisen, både den faglige og den administrative. Det andre nivået gjelder den faglige virksomheten til det enkelte primær- helseteam. Teamet bør ha et felles ansvar for helheten og felles mål, selv om mange av de daglige oppgavene løses av det enkelte teammedlem individuelt.

Det krever at det etableres rutiner og tydelig oppgavedeling og derfor ledelse.

Team for særlige brukergrupper – oppfølgingsteam Brukerne med de mest sammensatte behovene får i dag ikke gode nok tjenester. De får ofte for lite legetjenester og rehabilitering, og episoder med funksjonsfall oppdages ofte så sent at innleggelse ikke kan unngås. Etablering av team er viktig for å bedre dette. Mange slike team finnes allerede i dag, men er ofte knyttet til diagnoser. Regjeringen ønsker en mer strukturert tilnærming til grupper av brukere, basert på funksjon og behov, uavhengig av diagnose.

En strukturert tilnærming innebærer bl.a. en koordinator, bruk av kunnskapsbaserte prosedyrer og sjekk- lister, en individuell plan utformet i samråd med brukeren og en systematisk oppfølging og evaluering for å nå målene fastsatt i planen. Koordinatoren leder et team som samarbeider med flere, gjerne på tvers av nivåene, og samordner tilbudet.

(10)

Regjeringen vil

– stimulere til samlokalisering av helse- og omsorgstjenester i kommunene

– utrede hvordan den kan legge til rette for etablering av primærhelseteam gjennom endringer i regelverk

– legge til rette for etablering av oppfølgingsteam for oppfølging av brukere med store og sammensatte behov i kommunene

– legge til rette for etablering av mer ambulant behandling i form av flerfaglige ambulante team der spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten arbeider sammen på en måte som styrker tjenestetilbudet, bedrer koordineringen og sikrer kompetanseoverføring mellom nivåene

K o m i t e e n viser til at pasientene skal oppleve tjenestene som tilgjengelige, trygge, helhetlige og koordinerte. Til tross for dette rapporterer mange brukere at tjenestene er for fragmenterte og lite tilgjengelige. Behovet for en endret innretning av tjenestene skyldes at brukernes behov har endret seg.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener dette understreker hensikten ved at tjenestene organiseres i team, som kan ivareta de helhetlige behovene og den koordinerte innsatsen som disse pasientene har behov for.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at det i Prop. 1 S (2015–2016) kommer frem at departementet har sendt på høring forslag til regelverksendring som opphever dagens begrensninger knyttet til forsending av legemidler fra apotek. Det tas sikte på at endringen skal gjelde f.o.m. 2016. Det må videre gjøres tilpasninger i e-resept for å legge til rette for effektive nett- apotekløsninger – som samtidig ivaretar sikkerhet rundt helseopplysninger om enkeltpersoner. Regje- ringen har i Prop. 1 S (2015–2016) foreslått en bevilgning på 25 mill. kroner i 2016 til nødvendige tekniske endringer. Norske apotek vil da kunne etablere netthandel med reseptpliktige legemidler.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r - p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i mener det er vanskelig å se at konsekvensene av mer nettbasert apotekvirksomhet er fullt utredet. Det er vesentlig at det er fullgod og rask tilgang til medika- menter i distriktene. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at regjeringen har et sterkt ansvar for å legge til rette for at dette fortsatt er mulig, selv om økt netthandel tillates.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t vil påpeke at nettapotek også vil være tilgjengelig i distriktene. En av bakgrunnene for et slikt apotek er nettopp økt tilgjengelighet for mennesker i distriktene.

K o m i t e e n viser videre til høringsinnspill fra Norsk interessefaggruppe for sårheling om finansiering av hjelpemidler til ikke-helende sår. Det offentlige Norge bekoster i dag, med noen få unntak, behandlingen av sårpasienter. Dette skjer hovedsake- lig via kommune, refusjon via § 5-22 og for enkelte pasienter på blå resept. I tillegg kommer pasienter som er innlagt i spesialisthelsetjenesten. K o m i t e e n mener det offentlige fortsatt skal finansiere sårpro- dukter i denne kategori, men at ordningen blir mer lik for alle pasientgrupper. I dag oppleves ordningene som uklare både for pasienter og helsepersonell, noe som medfører ekstra og unødvendig belastning for både pasienter og behandlere. K o m i t e e n ber derfor regjeringen vurdere disse ordningene opp mot hver- andre og sørge for en bedre samordning. K o m i t e e n mener at disse skal finansieres via en offentlig ordning.

K o m i t e e n har merket seg at det i Prop. 1 S (2015–2016) også vises til at det er dokumentert at over 50 pst. av pasientene med astma/kols bruker medisinene feil. En veiledning i hvordan inhalasjons- medisinene skal brukes, foreslås gjennomført av far- masøyter i apotek. Det foreslås at det etableres en prøveordning for inhalasjonsveiledning i apotek.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r - t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e , vil peke på at fastlegene utgjør en viktig og helt sentral del av primærhelsetjenesten. Fast- legene gjør helsehjelp lett tilgjengelig for folk, sikrer kontinuitet i tjenesten til befolkningen og bidrar til helhetlige pasientforløp. Samtidig vil f l e r t a l l e t påpeke at dagens organisering og finansiering av fastlegeordningen ikke i stor nok grad synes å legge til rette for godt samarbeid om forebygging. Derfor er det f l e r t a l l e t s oppfatning at ordningen bør videre- føres, men den må videreutvikles for å gjenspeile behovet i samfunnet. F l e r t a l l e t mener det er nød- vendig å gjennomgå organiseringen og finansieringen av fastlegeordningen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i mener det er behov for en mer tverrfaglig, effektiv og tilgjengelig primærhelsetjeneste, som ikke går på bekostning av fastlegenes medisinske ekspertise og gode kunnskap om pasienten.

Kontinuitet er særlig etterspurt av kronikere, multi-

(11)

syke og eldre. Fastlegeordningen er et godt utgangspunkt for å bygge dynamiske tverrfaglige team med utgangspunkt i pasientens behov og allerede eksisterende samarbeid, fremfor å utvikle nye primærhelse- og oppfølgingsteam.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at sosiale tjenester og samfunns- og deltakerperspektivet er lite fremhevet i meldingen. I tillegg til relevant helsefag- lig kompetanse bør Nav ha en sentral plass i teamet.

Arbeid er helsefremmende, og for mange brukere vil også tiltak som bolig og ulik sosial støtte ha betydning for den enkeltes helse. D i s s e m e d l e m m e r mener at gode verktøy som individuell plan og koordinator må videreutvikles, gjøres mer brukervennlige og mer forpliktende, gjerne etter modell fra pakke- forløpene.

Tydelig medisinskfaglig ledelse i kommunene er viktig for å skape målrettet og dynamisk samarbeid i kommunehelsetjenesten, med utgangspunkt i pasientens behov.

D i s s e m e d l e m m e r mener fastlegenes ansvar for å utarbeide individuell plan i samarbeid med pasienten og relevante fagmiljø må tydeliggjøres.

Det bør utvikles veiledere for individuell plan for ulike pasientgrupper som trenger spesiell oppfølging, som for eksempel kronikere, demente og pasienter som trenger rehabilitering eller habilitering.

Spesielt i de hjemmebaserte tjenestene har man lang erfaring fra organisering i ulike team, som for eksempel dement-, psykiatri- og palliative team. For d i s s e m e d l e m m e r er det viktig å bygge på modeller som videreutvikler slike team med blant annet bedre tilgang på legekompetanse, legemiddel- gjennomgang og tilpasset behandling.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i mener det er helt nødvendig at kommunene tar et større ansvar for å involvere fastlegene sterkere og mer helhetlig, både med tanke på å styrke det forebyggende arbeidet og for å gi likeverdige helsetilbud til hele befolkningen.

D i s s e m e d l e m m e r mener at kommunene må få økt veiledning i utarbeiding av avtalene med spesialisthelsetjenesten.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i mener regjeringen bør invitere kommuner til å delta i pilotprosjekter der ulike modeller og finansieringsordninger blir prøvd ut, herunder modeller som inkluderer flere aktører. De alternative finansieringsmodellene som utredes, må være fleksible og gi rom for lokale tilpasninger og individuelle løsninger, som ikke påfører kommunene større finansiell risiko. Målet for prøveordningene er

en kommunehelsetjeneste som prioriterer målrettede forebyggende tiltak, og som tar utgangspunkt i den enkelte pasients behov, med vekt på å mobilisere pasientens egne ressurser.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bakgrunn følgende to forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et utred- ningsarbeid som ser på ulike organisasjonsmodeller for et styrket samarbeid mellom fastleger og øvrige deler av kommunehelsetjenesten.»

«Stortinget ber regjeringen styrke fastlegers ansvar for utarbeiding av individuell plan og oppføl- ging av pasienter som har risiko for å utvikle dårlig helse.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t registrerer at Arbeiderpar- tiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti etterly- ser initiativ til pilotprosjekter der ulike modeller og finansieringsordninger blir prøvd ut. D i s s e m e d - l e m m e r tillater seg i den forbindelse å minne om den pågående forsøksordningen, hvor kommunene får anledning til å søke om statlige midler til kommunens eldreomsorg.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viser til at det skal etableres primærhelseteam gjennom endring i regelverk og finansiering. D e t t e m e d l e m mener at primærhelseteam kan ha noe for seg og viser til at det i dag er organisert slik flere steder. Men stortingsmeldingen skisserer i liten grad detaljene i dette, og det er uklart hvordan ordningen er tenkt. På komiteens høring kom innspill fra flere helseprofesjoner om at også deres yrkesgruppe måtte inn i primærhelseteamet. Det er også et uklart spørs- mål om dette vil føre til en sentralisering av for eksempel legetjenester og at «ute-kontorer» i deler av kommuner blir vanskeligere å opprettholde rent øko- nomisk. Et annet spørsmål som er uklart i meldingen er hvem som egentlig vil ha ansvaret dersom det skjer uheldige hendelser, eller dersom pasientbehandlin- gen ikke er forsvarlig på annet vis. Er det da teamet som skal stå ansvarlig samlet, eller er det lagt til lege?

D e t t e m e d l e m støtter ikke at det skal utredes en modell der et primærhelseteam skal kunne etableres på utsiden av fastlegeordningen. Det kan rokke ved sørge-for-ansvaret som har vært fastlegeordnin- gens styrke, og kan skape systemer i systemet som skaper usikre ansvarsforhold og mindre, ikke mer samhandling.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r - t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e ,

(12)

viser til regjeringens forslag om å utrede primærhel- seteam som den instansen som har ansvar for grunnleggende helsetjenester til hele befolkningen. Det foreslås videre å endre regelverk og at finansiering av tjenester gjøres uavhengig av hvilke deler av teamet som utfører oppgaven. F l e r t a l l e t understreker verdien av god ressursutnyttelse i kommunehelsetjenesten, både ved å sikre at den enkelte pasient får riktig hjelp så raskt som mulig, og ved at det tilretteleg- ges for mer forebyggende virksomhet, i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen. F l e r t a l l e t støtter målet om en mer tverrfaglig primærhelsetje- neste og opprettelsen av primærhelseteam og mener hensikten med slik organisering først og fremst må være bedre og mer helhetlig pasientbehandling og til- gjengeliggjøring av nødvendig kompetanse, ikke effektivisering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r - p a r t i e t merker seg at det i beskrivelsen av primær- helseteam erkjennes at en negativ effekt vil være at pasientenes relasjon til én lege vil bli svekket.

D i s s e m e d l e m m e r mener kontinuiteten som fastlegene representerer, er en viktig kvalitet i pri- mærhelsetjenesten. Fordi fastlegene behandler sine pasienter over flere år, kan de lettere se endringer i helsetilstand og raskt vite hva som feiler pasienten.

D i s s e m e d l e m m e r mener en mer tverrfaglig, effektiv og tilgjengelig primærhelsetjeneste ikke må gå på bekostning av fastlegenes medisinske ekspertise og gode kjennskap til pasienten. D i s s e m e d - l e m m e r merker seg at Legeforeningen kan vise til at kontinuitet har gitt bedre behandlingsetterlevelse, mindre press på spesialisthelsetjenesten og er en verdi pasientene etterspør. Kontinuitet er særlig etterspurt av kronikere, multisyke og eldre, som er en stor og viktig pasientgruppe i primærhelsetjenesten.

D i s s e m e d l e m m e r mener dette er hensyn som må tillegges stor vekt i utredningsarbeidet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r - t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i mener det er viktig å klargjøre hvem som skal ha det overordnede ansvar for den enkelte pasient, da det vil være avgjørende at organisering i egne primærhelseteam ikke resulterer i en ansvarspulverisering som utilsik- tet konsekvens. D i s s e m e d l e m m e r ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en tydeliggjø- ring av hvordan de ulike modellene som skisseres vil ivareta pasientrettighetene og sikre en tydelig plasse- ring og fordeling av ansvaret ved en eventuell ny organisering av tjenestetilbudet til kommunens innbyggere.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r - t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , er opptatt av at primærhelseteamene kan foreta hjem- mebesøk, og at skrøpelige hjemmeboende eldre og personer med behov for palliativ behandling og lind- ring får et bedre tilbud, jf. Dokument 8:92 S (2014–

2015) om å sikre livshjelp ved livets slutt.

F l e r t a l l e t støtter at det legges til rette for etablering av oppfølgingsteam for brukere med store og sammensatte behov i kommunene.

F l e r t a l l e t mener det er behov for å gjennomgå finansieringsordningen for å bedre tilrettelegge for primærhelseteamenes deltakelse i forebygging og folkehelsearbeid, i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s - t i s k V e n s t r e p a r t i vil påpeke at grunnbemanningen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten har stor betydning for kvaliteten i tjenestene og for om tjenestene oppleves som – og er – trygge, helhetlige og koordinerte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r - p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i mener regjeringens manglende satsing på kommunenes økonomi svekker kommunenes mulighet til å øke grunnbemanningen, ansette flere fagarbeidere og sørge for flere heltidsstillinger. Det burde vært mot- satt. D i s s e m e d l e m m e r mener at teamorganise- ring er et for enkelt svar alene. Eksempelvis viste tall fra KOSTRA-databasen i 2014 at 114 av landets kommuner gir eldre på sykehjem 0,2 timer fysiote- rapi eller mindre per uke. Det er med andre ord langt igjen før bemanningen er på et slikt nivå mange steder at det er mulig å etablere velfungerende «team».

D i s s e m e d l e m m e r mener bemanningsutfordrin- gen i helse- og omsorgstjenesten må gis størst priori- tet og løses først.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at denne muligheten allerede ligger i forsøksordningen regjeringen nå utreder gjennom statlig finansiering av eldreomsorgen. En av bakgrunnene for forsøksordningen er å finne mulige løsninger på blant annet bemanningsut- fordringen eldreomsorgen opplever flere steder i lan- det. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen har foreslått en vekst i kommunenes frie inntekter som er om lag på nivå med den gjennomsnittlige veksten i årene 2008–2013.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r - p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i

(13)

understreker viktigheten av godt koordinerte tjenester. D i s s e m e d l e m m e r vil likevel uttrykke bekymring for at såkalte primærhelseteam kan legge til rette for økt kommersialisering, og dermed mer oppstykkede tjenester, i stedet for å stimulere til en bedre koordinert offentlig sektor. D i s s e m e d l e m - m e r mener at dagens viktige ordning med demens- team må sikres videre.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst. 221 S (2014–2015), jf. Dokument 8:53 S (2014–2015) om en forpliktende opptrappingsplan for etablering av dagaktivitetstilbud for hjemmeboende eldre med demens. Ved behandlingen av innstillingen ble det vedtatt å be regjeringen fastsette en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r - t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser videre til at regjeringen også i budsjettet for 2016 har foreslått å styrke dette området med ytterligere 1 200 plasser. Aktivitetstilbud er en sentral del av tjenestetilbudet for å støtte hjemmeboende personer med demens og deres pårørende. Videre viser d e t t e f l e r t a l l e t til at Demensplan 2020 nå er ute på høring og ser frem til behandling av denne.

4. Finansiering av team, forebygging og nye arbeidsformer

4.1 Sammendrag

I meldingen fremholdes det at etablering av team vil gjøre det mulig å arbeide annerledes enn før. For å møte behovene til hele befolkningen er det ikke len- ger nok at tjenestene følger opp når behov oppstår og folk selv oppsøker behandlere. Det er nødvendig med en mer aktiv, befolkningsrettet tilnærming, oversikt over behov og en systematisk tilnærming for å for- dele ressurser i tråd med behovene. Hele tjenesten må arbeide mer forebyggende, tilby oppfølging, gi opp- læring som bidrar til mestring og lage behandlings- planer i samråd med brukerne. Slike innholdsmessige endringer kan ta tid. Det krever endringer i kompetanse, kultur og holdninger, og derfor i utdanninger, og de må etterspørres av ledere på alle nivåer. Regje- ringen fremmer en rekke tiltak for å få til dette. Det skal tydeliggjøres i loven at kommunene må tilby pasienter og brukere opplæring. Det skal utformes veiledere og nasjonale faglige retningslinjer.

Læringsnettverk som bidrar til forbedringsarbeid skal videreføres. Det innføres en plikt til faglig dialog

mellom fastleger/primærhelseteam og spesialisthelsetjenesten. Infrastruktur som moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi må støtte en slik utvikling.

For å oppnå en økt innsats på forebyggende arbeid i helse- og omsorgstjenesten kan en løsning være å finansiere forebyggende tjenester på samme måte som konsultasjoner og behandlinger. Følgende modeller kan være aktuelle for videre utredning:

– Avvikle folketrygdfinansieringen for kommunale helsetjenester og samle sørge-for- og finansieringsansvar for alle helse- og omsorgstjenester på kommunalt nivå.

– Endre folketrygdloven slik at forebyggende aktivitet kan finansieres av folketrygden og endre lovbestemmelsene om hvilke yrkesgrupper som kan utløse trygderefusjon.

– Endre folketrygdloven slik at annet personell, i samarbeid med fastleger, kan ivareta sekundær- og tertiærforebygging (oppfølging av personer med kroniske sykdommer).

Regjeringen vil

– ta sikte på å endre folketrygdloven for å legge til rette for primærhelseteam, forebygging og ny arbeidsdeling. Endringer må utredes før det tas endelig stilling til en eventuell omlegging og omfanget av denne.

K o m i t e e n viser til at å forebygge sykdom, ska- der og sosiale problemer inngår i kommunenes ansvar gjennom helse- og omsorgstjenestelovens

§ 3-3 første ledd. Forebygging av sykdom er også et ansvar for fylkeskommunen etter tannhelsetjeneste- loven.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at ved å etablere primærhelseteam, vil det legges til rette for mer forebygging, proaktivitet og egenmestring. Hvis disse teamene også skal baseres på privat nærings- virksomhet og trygdefinansiering, er det et problem at folketrygdloven i dag ikke finansierer forebyggende virksomhet og heller ikke åpner for at tjenester kan utføres av annet personell enn de som i dag kan utløse refusjoner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r - p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i er for incentiver som understøtter forebyggende arbeid i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. D i s s e m e d l e m m e r vil ha et lovverk som hegner om den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Helse- og

(14)

omsorgstjenestene i kommunene skal fortsatt være et offentlig kommunalt ansvar, og dette gjelder like mye for forebyggende helsetjenester som for andre helsetjenester. De ulike fagprofesjonene som inngår i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, bør som hovedregel være ansatt i kommunen, og kommunen bør drive tjenestene i egenregi. D i s s e m e d l e m - m e r mener en utvikling av tjenestene i tråd med dette er den beste måten å sikre innbyggerne trygge, helhetlige og koordinerte tjenester på. D i s s e m e d - l e m m e r ser det ikke som et mål, snarere tvert imot, at primærhelseteam skal baseres på privat kommer- siell næringsvirksomhet og ser ikke behov for å endre lovgivningen for å understøtte dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil bemerke at de fleste fastleger er selvstendig næringsdrivende, selv om flere etter hvert heller ønsker å være fast ansatt i den kommunen de jobber i. I mange kommuner har fastlegeordningen fungert godt, men utfordringene i framtidens primærhelsetjeneste krever at man nå vurderer både organiseringen og den rådende finansiering av fastlegeordningen.

D i s s e m e d l e m m e r mener finansieringen av fastlegens virksomhet må understøtte den viktige rol- len legen skal ha som nav i de samlede helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Det er kommunen som må ha den overordnede styringen med et helhetlig helsetilbud som skal gi likeverdige tjenester til alle innbyggere. For å oppnå dette må finansiering og organisering av både fastleger og annen fagkompetanse gi kommunens helseledelse det handlingsrom som trengs. D i s s e m e d l e m m e r er derfor kritiske til en modell der primærhelseteam er organisert som egne privatpraktiserende enheter. D i s s e m e d - l e m m e r har også merket seg at flere høringsinstan- ser, blant annet Norsk Fysioterapeutforbund, heller ikke støtter en slik modell.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r - p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at regjeringen tar sikte på å endre folketrygdloven for å legge til rette for primærhelseteam, forebygging og ny arbeidsdeling, og at tre finansieringsmodeller skisseres som aktuelle for videre utredning, deriblant å avvikle dagens modell for folketrygdfinansieringen av kommunale helsetjenester og samle sørge-for- og finansieringsansvar på kommunalt nivå. D i s s e m e d l e m m e r mener at dagens modell er et godt prinsipp og kan ikke på det foreliggende grunnlag se behovet for å utrede en fullstendig avvikling av ordningen. D i s s e m e d l e m m e r mener at regjeringen i stedet bør justere og utvikle dagens finansierings- modell for blant annet å bygge opp under kommune-

nes ansvar for helsefremmende og forebyggende aktivitet. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å utrede avvikling av folketrygdfinansiering av kommunale helsetjenester.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at regjeringen i meldingen skriver følgende:

«Regjeringen vil ta sikte på å endre folketrygdloven for å legge til rette for primærhelseteam, forebygging og ny arbeidsdeling. Endringer må utredes før det tas endelig stilling til en eventuell omlegging og omfanget av denne.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , vil understreke at både private og ideelle aktører har ført til at helse- og omsorgstjenesten har kunnet levere gode og trygge helsetjenester til innbyggere der kommunen og staten ikke har hatt tilstrekkelig kapasitet. I et historisk per- spektiv har store deler av helsevesenet vært privat eid og drevet, selv sykehusene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e vil fremheve kommunehelsetjenestens sentrale rolle i arbeidet med forebygging. Gjennom teamorganise- ring kan tilbudet til pasientene bli bedre og mer helhetlig. D i s s e m e d l e m m e r mener fastlegen må spille en nøkkelrolle i fremtidens primærhelsetjenes- te og støtter forslagene om å utrede finansieringsordninger som gir incentiver for forebyggende virksomhet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vil imidlertid understreke at forebygging først og fremst må foregå utenfor helsesek- toren, og at gode insentiver bør rettes inn mot de are- naene der folk har sin hverdag og lever sine liv.

Trygge og gode levekår for barn og unge og deres familier må prioriteres, der innsatsen rettes inn på å motvirke sosiale forskjeller og uhelse. D i s s e m e d - l e m m e r vil her peke på betydningen av å ha en sunn skolematordning, en godt utbygd skolehelsetjeneste, mulighet for fysisk aktivitet og meningsfylte fritids- aktiviteter for alle. D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringen hverken i meldingen eller i sine budsjetter prioriterer slike satsinger, på tross av tyde- lige kunnskapsbaserte anbefalinger.

(15)

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener at godt forebyggende arbeid er god samfunnsøkonomi og understreker at forebyggende tiltak må være kunnskapsbaserte og kostnadseffektive. I dag finansieres store deler av de forebyggende helsetjenestene gjennom rammetilskudd og kommunens frie inntekter. En fortsatt styrket kommuneøkonomi er nødvendig for å opprettholde gode og trygge tjenester, og for å forebygge effektivt. D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av å ha et bredt kunnskapsgrunnlag om hvordan innret- ningen av folketrygdfinansierte tjenester påvirker utviklingen i helsetjenesten, og hvordan dagens innretning bidrar til å nå politiske og samfunnsøkono- miske mål. For å belyse hvordan ulike finansielle virkemidler påvirker utviklingen i primærhelsetjenesten fremmer d i s s e m e d l e m m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede alternative måter å finansiere forebyggende arbeid i primærhel- setjenesten på, herunder folketrygdfinansierte tjenester, med mål om å forebygge på en kunnskapsbasert og kostnadseffektiv måte.»

K o m i t e e n viser til helse- og omsorgstjenesteloven § 7-3, som slår fast at kommunene skal ha en koordinerende enhet, og § 7-2, som påpeker at kommunene skal tilby pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester en koordinator. For øvrig regulerer pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 en individuell rett til individuell plan.

K o m i t e e n er kjent med at både retten og innholdet til koordinator og individuell plan er godt beskrevet i lov, forskrift og veileder. På tross av dette ser man at dette ikke fungerer etter hensikten i mange kommuner. Det rammer brukerne og familiene. K o m i t e e n registrerer at bl.a. brukerorganisasjonene peker på flere mulige årsaker til dette, f.eks. manglende prioritering og kompetanse. K o m i t e e n mener det er viktig at kommunenes arbeid knyttet opp mot de nevnte pasientene og brukerne kvalitetssikres i tråd med gjeldende lov, forskrift og veileder. Dette vil kunne lette tilværelsen til brukerne og deres familier betydelig. Det er også sannsynlig at bedre kvalitet knyttet opp mot koordinering, koordinator og individuell plan i kommunene kan være samfunnsøkono- misk lønnsomt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r - p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at utfordringen med å prioritere forebyggende arbeid først og fremst handler om finansiering og politisk vilje. D i s s e m e d l e m m e r vil advare sterkt mot ytterligere kommersialisering av helsetjenester, fordi dette stykker tjenestene opp og bidrar til

at penger som burde gått til helsearbeid, i stedet går til profitt.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at regjeringen har valgt å kutte gratis skolefrukt samtidig som det brukes store penger på økte taxfree-kvoter. D e t t e m e d l e m mener folkehelsearbeidet hadde tjent på en regjering som var mer opptatt av tiltak som faktisk bedrer fol- kehelsen, ikke minst for barn.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t mener folkehelsearbeid handler både om å redusere risiko for sykdom, og om å fremme livskvalitet og trivsel, for eksempel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir tilhørighet og mestringsfølelse. D i s s e m e d l e m m e r peker på at det i Prop. 1 S (2015–2016) er flere tiltak for å styrke folkehelsearbeidet. Ett av tiltakene er en kraf- tig styrking av gang- og sykkelvei på statlig veinett.

Videre er det for eksempel foreslått 440 mill. kroner til å heve kvaliteten i barnehagen gjennom blant annet å styrke personalets kompetanse. I tillegg er bevilgningen til forsøket med gratis kjernetid økt med ytterligere 20 mill. kroner. D i s s e m e d l e m - m e r mener videre at friluftsliv er en viktig kilde til god helse og livskvalitet for befolkningen. Forslag til bevilgning til friluftsliv i 2016 over Klima- og miljø- departementets budsjett er på samme nivå som i 2015, da bevilgningen var rekordstor.

Det er også grunn til å minne om at sist taxfree- kvoten ble økt, ble dette gjennomført av en finansmi- nister fra Sosialistisk Venstreparti.

5. Kompetanse

5.1 Sammendrag

Regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget og kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og viser til at de ansatte er tjenestens viktigste ressurs. De kommunale helse- og omsorgstjenestene er personellintensive tjenester, og tjenestenes kvalitet er avhengig av personellets kvalifikasjoner, kunnskap og holdninger. God kompetanse på riktig nivå og sted og til riktig tid er en forutsetning for gode, effektive og trygge tjenester.

Kunnskapsbasert praksis er en forutsetning for å kunne levere trygge og sikre helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. Kunnskapsbasert praksis er en syntese av forskningsbasert kunnskap, erfaringsba- sert kunnskap og brukerkunnskap. Gode pasientfor- løp er kjennetegnet ved at tjenestene tar utgangspunkt i brukerens mål for eget liv, oppsummert kunnskap om hvilke tiltak som har god effekt, og ved at tjenestene gis koordinert i en planlagt og mest mulig uavbrutt kjede.

(16)

Enhver kommune plikter å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell i grunn, videre- og etterutdanning. Kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Når forskning er en integrert del av praksis, blir personellet faglig oppdatert, og det gir et bedre grunnlag for å drive kunnskapsbasert undervisning og veiledning.

Regjeringen vil

– utvikle en plan for rekruttering, kompetanseheving og fagutvikling i dem kommunale helse- og omsorgstjenesten, Kompetanseløft 2020, som skal bidra til å skape en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste og styrke tjenestens eget kunnskapsgrunnlag gjennom fagutvikling, forskning og innovasjon.

– utrede om utvalgte helsefaglige utdanninger hol- der tilstrekkelig kvalitet med hensyn til kandida- tenes sluttkompetanse. Arbeidet starter med grunnutdanningen for sykepleiere.

– vurdere om innholdet i dagens videreutdanninger for sykepleiere møter behovet i tjenestene.

– utrede etablering av én eller flere kliniske videreutdanninger på masternivå tilpasset behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester, i første omgang for sykepleiere, og vurdere om det bør etableres offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiere med slike masterutdanninger.

– utrede om utvalgte grupper skal gis utvidede ret- tigheter til å forskrive legemidler, medisinsk for- bruksmateriell og næringsmidler på blå resept og på sikt vurdere om flere grupper skal få rett til å henvise til andre tjenesteytere.

– gjennomføre et pilotprosjekt med nasjonal delek- samen for bl.a. sykepleierutdanningen. Endringer i opptakskrav vurderes årlig ved revisjon av opp- taksforskriften.

– utrede endring av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven), slik at kommunen a) får en veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten som speiler spe- sialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor kommunene og b) vurdere en plikt til kompetan- sedeling innad i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det skal i den forbindelse vurderes om pedagogiske virkemidler kan være et egnet alternativ til pliktbestemmelse.

– at alle allmennleger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være spesialister eller under spesialisering i allmennmedisin. Regjerin- gen vil utrede nærmere innretning av et krav og konsekvensene av tiltaket.

– innføre kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven, ved opplisting av de profesjoner som

representerer den kompetansen som det forventes at enhver kommune skal ha som et minimum.

– igangsette et arbeid med å gjennomgå flere av sektorforskriftene og vurdere om det i forskrif- tene skal fastsettes konkrete minimumskrav til kompetanse for ulike tjenester eller tjenesteområ- der.

– utarbeide en handlingsplan for regjeringens opp- følging av HelseOmsorg21-strategien.

K o m i t e e n viser til at den kommunale helse- og omsorgstjenesten står overfor kompetanse- og perso- nellmessige utfordringer som har betydning for både kapasitet og kvalitet på tjenestetilbudet. Utfordringen dreier seg om å få nok arbeidskraft, og samtidig at arbeidskraften har riktig kompetanse. Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd, påpeker at de helse- og sosialfaglige utdanningene ikke i tilstrekkelig grad møter behovet for kompetanse i tjenestene.

Utdanningssystemene må innrettes slik at det ikke skapes uhensiktsmessige skiller mellom ulike perso- nellgruppers kompetanse og dermed hvilke oppgaver de kan utføre. Kompetanseløft 2020 ble presentert i del 3 i Prop. 1 S (2015–2016). Regjeringen har i Prop.1 S (2015–2016) lagt frem en handlingsplan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i omsorgstjenestene, Kompetanseløft 2020. Den omfatter hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten slik meldingen omtaler. Den inneholder langsiktige strategier og konkrete tiltak for kompetanseheving og fagutvikling.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser videre til at regjeringen vil innføre kompetansekrav i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, fordi man mener at rett kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er så grunnleggende at det bør fremgå direkte ved lov. Loven bør liste opp de profesjoner som representerer den kjernekompetansen som det forventes at enhver kommune skal ha.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at regjeringen varsler at den vil innføre lovfestede krav til profesjoner kommuner vil ha knyttet til seg. D e t t e m e d l e m imøteser fremlegg om dette, og vil, forutsatt fornuftig innretning, støtte slike lovkrav.

K o m i t e e n er kjent med at det med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven er fastsatt flere for- skrifter som regulerer deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten hvor noen stiller konkrete kompetansekrav, mens andre igjen overlater til kommu-