• No results found

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter"

Copied!
22
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Norges Idrettshøgskole's satsning på

fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter

Marit Sørensen Anders Farholm

Professor Doktorgradsstipendiat

(2)

Hva gjør NIH i forhod til fysisk aktivitet og psykiske lidelser?

Studier:

10 studiepoengskurs «Fysisk aktivitet i psykisk helsevern» på årsstudiet

Fysisk Aktivitet og Funksjonshemming:

Inkluderer praksis for studenter i flere behandlingsenheter og

kommunale tiltak

Tema på flere kurs i bachelorstudiet Fysisk Aktivitet og Helse

Tema på det internasjonale

masterstudiet Physical activity and health psychology

Veileder bachelor- og masteroppaver på temaet

Forskning:

Norway Grants prosjekt: Physical Actvity in Psychiatric Treatment» i samarbeid med universitetet i Usti nad Labem i Tsjekkia

I tillegg til min forskningstid,

finansierer NIH 1 forskerstilling og instruktører for gjennomføring som så langt er avtalt med rusavdelinger

voksen og ung her på Ous, samt Geitemyrsveien DPS

Prosjekt «Fysisk aktivitet og psykisk sykdom» – 1 full stipendiatstilling.

Samarbeidsprosjekt med Sykehuset Innlandet HF, avdeling Reinsvoll

(3)

Mitt doktorgradsprosjekt

Samarbeid mellom Norges Idrettshøgskole og

Sykehuset Innlandet, Reinsvoll

Målet er å øke

kunnskapen knyttet til motivasjon for fysisk

aktivitet hos personer med alvorlige psykiske lidelser

(4)

Bakgrunn

Personer med alvorlige psykiske lidelser har en økt forekomst av somatiske sykdommer, som:

Diabetes

Høyt blodtrykk

Kardiovaskulære sykdommer

Overvekt

Metabolsk syndrom

Disse somatiske sykdommene bidrar sterkt til økt mortalitet som gir seg utslag i en redusert antatt livslengde på omlag 15 – 20 år.

(Coglan et al., 2001; Daumit et al., 2003; De Herdt et al., 2009; 2011; Nordentoft et al., 2013) Fysisk aktivitet

har en positiv effekt på alle

disse sykdommene

(5)

Bakgrunn

To viktige argumenter for å bruke fysisk aktivitet som en del av behandlingen

I. Fysisk aktivitet kan ha en positiv effekt på den fysisk helsen

II. Fysisk aktivitet kan ha en positiv effekt på mental helse og livskvalitet

(Alexandratos et al., 2012; Holley et al., 2011; Rosenbaum et al., 2014)

(6)

Bakgrunn

En rekke studier viser at aktivitetsnivået blant personer med psykiske lidelser er lavere enn i den generelle befolkningen

(Daumit et al, 2005; Jerome et al., 2009; Soundy et al., 2013; Glover et al., 2013; Hodgson et al., 2013)

Mulige årsaker:

Bivirkninger av medisiner

Symptomer av selve sykdommen

Manglende støtte

Fysiske helseproblemer

(7)

Bakgrunn

(Robson et al., 2013; Happell et al., 2012; 2013; Leutwyler et al., 2013).

Manglende motivasjon rapportert som en viktig barriere av både helsepersonell og pasienter

(8)

Hvordan gjør vi dette

To oversiktsartikler:

I. Intervensjonsstudier som enten måler ulike motivasjonsvariabler eller inkluderer

motivasjonsteknikker/teori som del av intervensjon

II. Tverrsnittsstudier som har målt variabler knyttet til motivasjon for fysisk aktivitet

En tverrsnittstudie hvor vi har forsøkt å

inkludere alle personer med alvorlige psykiske lidelser i Østre Toten kommune

(9)

0 10 20 30 40 50 60 70

Antall publiserte artikler som inneholder fysisk aktivitet og alvorlige psykiske lidelser

2000

1979 1980-89

1990-99 2005

2010

2014

(10)

Hvordan gjør vi dette

En tverrsnittstudie hvor vi har inkludert personer som deltar i Kulturnettverket for Oppland fylkeskommune

En intervensjon blant de ansatte på tre ulike avdelinger ved Reinsvoll. Målet er å øke

pasientenes

aktivitetsnivå gjennom å kurse de ansatte i å jobbe med motivasjon for fysisk aktivitet.

(11)

Metode

Deltagere ble rekruttert via Kulturnettverket i Oppland.

Data var selvrapportert og 88 deltagere besvarte spørreskjemaet

Basert på to ulike teorier om motivasjon

Health Action Process Approach (HAPA: Scwarzer, 1992, 2001)

Self-Determination Theory (SDT: Deci & Ryan, 2000, 2002)

(12)

Selvbestemmelsesteori

To viktige konsepter:

1. Ulik kvalitet på motivasjon

Amotivasjon

Kontrollert motivasjon

Autonom motivasjon

Ytre Indre

(13)

Selvbestemmelsesteori

To viktige konsepter:

2. Tre psykologiske behov

Behovet for autonomi

Behovet for kompetanse

Behovet for tilhørighet

(14)

Selvbestemmelsesteori

Sammenhengen mellom de ulike variablene

Behovsstøtte Behovs-

tilfredsstillelse

Motivasjons-

regulering Utfallsmål

(15)

Selvbestemmelsesteori

Vår hypotese

Behovsstøtte Behovs-

tilfredsstillelse

Motivasjons- regulering

Fysisk aktivitet Helserelatert

livskvalitet

(16)

Demografi

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Kjønn Aldersgruppe Sivil status Bosted Primær diagnose

%

(17)

Resultater – Fysisk aktivitet

Med fysisk aktivitet tenker vi på aktiviteter du gjør i det daglige, f.eks., som en del av hus- og hagearbeid, på jobb, forlytte deg fra et sted til et annet og

fritidsaktiviteter som rask gange, sykling og ulike idrett / sportsaktiviteter.

Med regelmessig fysisk aktivitet mener vi aktiviteter som fører til at du puster mer enn vanlig, varer til sammen 30 min hver dag og blir gjennomført på de fleste dager i uken.

Er du i regelmessig fysisk aktivitet i forhold til definisjonen over? Kryss av for det utsagnet som passer best for deg.

Nei, og jeg har ingen hensikt om å starte med fysisk aktivitet Nei, men jeg har vurdert å begynne med fysisk aktivitet

Nei, men jeg har en plan om å begynne med fysisk aktivitet Ja, men i mindre enn 6 måneder

Ja, og jeg har vært det i over 6 måneder

4 0

16 15 51

0%

4.7%

18.6%

17.5%

59.3%

(18)

Resultater - Fysisk aktivitet (IPAQ)

Deltagerne var generelt aktive:

132 (±145) minutter/uke med hard FA (n=77)

163 (±233) minutter/uke med moderat FA (n=75)

284 (±342) minutter/uke med gange (n=74)

70 deltagere oppga nok informasjon til å bli kategorisert til et av tre ulike fysisk aktivitetsnivå

40% i høy aktivitetsgruppe

37% i moderat aktivtetsgruppe

23% i inaktiv gruppe

Reflekterer en typisk uke den siste måneden

(19)

Range M±SD α 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7

1. Behovsstøtte 1 – 7 5.15±1.39 .87

2. Behovstilfredsstillelse 1 – 7 5.06±1.40 .95 .56***

3. Autonom motivasjon 0 – 4 2.74±.87 .91 .45*** .65***

4. Kontrollert motivasjon 0 – 4 1.40±.82 .79 -.19+ -.25* -.02

5. Amotivasjon 0 – 4 .40±.70 .77 -.22+ -.33** -.33** .16

6. Fysisk aktivitet 1 – 5 4.31±.94 NA .25* .38*** .41*** -.13 -.36***

7. Fysisk helse QoL 0 – 100 44.4±10.7 .83 .14 -.05 .22* -.06 -.23* .28*

8. Mental helse QoL 0 – 100 41.3±10.8 .81 .17 .49*** .32** -.01 .02 .07 -.11 Yngre aldersgruppen

signifikant lavere behovstilfredsstillene enn

de to eldre gruppene

De som bor alene signifikant høyere kontrollert motivasjon

Den eldre aldersgruppe signifikant bedre mental helse QoL enn de to yngre

aldersgruppene

Forventede sammenhenger mellom de ulike motivasjonsvariablene

Forventede sammenhenger mellom de ulike motivasjonsvariablene og

fysisk aktivitet

Fysisk helse QoL assosiert med fysisk aktivitet. Mental helse QoL assosiert med

behovstilfredsstillelse

Gjennomsnitt og sammenhenger

Scorer høyt på behovsstøtte, behovsstilfredsstillelse, og autonom motivasjon. Scorer lavt på kontrollert motivasjon og amotivasjon. Scorer meget høyt på fysisk aktivitet. Scorer signifikant under befolkningsnormen

på 50 i både mental og fysisk helserelatert livskvalitet

(20)

Strukturell ligningsmodellering

Behovsstøtte

Behovs- tilfredsstillelse

R2 = .34***

Kontrollert motivasjon

R2 = .06

Fysisk aktivitet R2 = .24**

Fysisk helse Relatert QoL

R2 = .09

Mental helse relatert QoL

R2 = .22*

Autonom motivasjon R2 = .48***

Amotivasjon R2 = .10+

.58***

.69***

-.32***

-.24* -.14

-.23*

.33***

.31*

-.12

.50***

Tilpasningsindekser: -.08

χ2(16) = 19.30, p= .25; χ2/df = 1.21 SRMR = .058

RMSEA [90% KI] = .048 [.000 - .115]

CFI = .975

(21)

Diskusjon

Dette er en selektert gruppe personer med alvorlige psykiske lidelser

Ved å tilby fysisk aktivitet på premissene til personer med psykiske lidelser så kan de bli like (eller mer) aktive enn den generelle

befolkningen

Det er ikke bare AT de er fysisk aktive som er assosiert med helserelatert livskvalitet (fysisk), men også hvordan de OPPLEVER aktiviteten (mental)

(22)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I kapittel 8.1 som omhandler fysisk aktivitet, er det gitt følgende sterke anbefaling: "Virksomheten skal legge til rette for at personer med demens kan være fysisk aktive i

VM CPM Δ beskriver endringen i fysisk aktivitetsnivå fra pretest til posttest og kan dermed fungere som et mål på om økt skolebasert fysisk aktivitet predikerer endring

• Økt fysisk aktivitet i befolkningen er en av hovedutfordringene i dette arbeid ( særlig fokus på inaktive og for lite aktive grupper). • Aktørene må ha / gis en

• De fleste med Sjøgren kan trolig følge anbefalingene for fysisk aktivitet og trening som gjelder

Selv om dette studiet ikke gir et konkret svar på hva en sykepleier kan gjøre ”steg for steg” for å ivareta det grunnleggende behov for bevegelse og fysisk aktivitet,

Å fremme psykososial helse og forebygge psykiske og sosiale vansker blant barn og ungdom via fysisk og idre slig aktivitet kan ha flere mål: Behandling av etablert psykisk sykdom

Voksne som i utgangspunktet er lite fysisk aktive vil ha en betydelig helsegevinst ved å være i fysisk aktivitet omtrent 30 minutter med moderat til høy intensitet daglig.

Selvregulering var prediktoren med størst betydning for fysisk aktivitet i denne studien, og er således en viktig faktor å påvirke for å øke fysisk aktivitetsnivå i