Utmarksbeitet i Buskerud- ressursgrunnlag og bruk

(1)

Utmarksbeitet i Buskerud- ressursgrunnlag og bruk

Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17

(2)

Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år

• Dyrka jord 477 km ² (3,5 %)

• Innmarksbeite 90 km ² (0,7 %)

• Dyrkbar jord 559 km ² (4,1 %)

• Utmarksbeite 7 268 km ² (53 %)

(3)

Snaufjellet

Foto: M. Angeloff

(4)

Fjellbjørkebeltet

Foto: M. Angeloff

(5)

Foto: J. Hofsten

Produktiv barskog

(6)

(7)

Fjellbjørkebeltet

(8)

Vegetasjons- soner

Under skog-

grensa 69 %

(9)

Foto: J. Hofsten

Same prinsipp gjeld i utmark

som i fjøset – produksjonen er

avhengig av kvaliteten på fôret

(10)

Beitekvalitet Gram per dag

Høg 300‐350

Middels 250‐300

Låg 200‐250

Tilvekst per lam per dag

(11)

Beitekvaliteten til eit utmarksareal er først fremst avhengig av kor

mykje beiteplanter som finst på

arealet og næringsverdien av desse

(12)

Gras/urter Lyng/lav

(13)

Næringsverdi

0 10 20 30 40 50 60 70

%

Gras Halvgras Urtar Lauv Lyng Einer

Meltingsgrad Protein

Trevlar

J. Nedkvitne og T. Garmo 1985

(14)

Vegetasjonskart

(15)

Beiteverditabell

VEGETASJONSTYPE BEITEVERDI STORFE SAU 1a Mosesnøleie

1b Grassnøleie 1c Frostmark

Mindre godt Godt Mindre godt

Mindre godt Godt Mindre godt 2b Tørrgrashei

2c Lavhei 2e Rishei 2g Fukthei

Mindre godt Mindre godt Godt Godt

Mindre godt Mindre godt Godt Godt 3a Lågurteng

3b Høgstaudeeng

Svært godt Svært godt

Svært godt Svært godt 4a Lav- og lyngrik bjørkesk.

4b Blåbærbjørkeskog 4c Engbjørkeskog

Mindre godt Godt Svært godt

Mindre godt Godt Svært godt 6a Lav- og lyngrik furuskog

6b Blåbærfuruskog

Mindre godt Godt

Mindre godt Godt 7a Lav- og lyngrik granskog

7b Blåbærgranskog 7c Enggranskog

Mindre godt Godt Svært godt

Mindre godt Godt Svært godt 8a Fuktskog

8b Myrskog

8c Fattig sumpskog 8d Rik sumpskog

Mindre godt Mindre godt Godt Svært godt

Mindre godt Mindre godt Mindre godt Godt 9a Rismyr

9b Bjønnskjeggmyr 9c Grasmyr 9d Blautmyr

9e Storrsump

Mindre godt Mindre godt Godt Mindre godt Godt

Mindre godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt Mindre godt

(16)

Beitekart for sau

http://kilden.skogoglandskap.no

www.nibio.no/arkiv/publikasjoner

(17)

Vegetasjonskartlegging i Buskerud

(18)

TRE MARKTYPAR

• Lav- og lyngrik mark – mindre godt beite

• Blåbærmark – godt beite

• Gras- og urterik mark – svært godt beite

• Forsumpa mark

(19)

Lav- og

lyngrik skog Blåbærskog Engskog Mindre godt

beite Godt beite Svært godt

beite

(20)

Arealrekneskap for utmark

(AR18x18)

(21)

Beitekvalitet i prosent av landareal

(22)

Beitekvalitet i prosent av tilgjengeleg utmarksbeite

47

42

11 43 42

15 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

Mindre godt Godt Svært godt

% Landet

Buskerud

(23)

Beitekvalitet fylke

(24)

(25)

Berggrunns- kart

www.ngu.no

(26)

Berggrunns-

kart

(27)

(28)

(29)

Lav- og lyngrik skog 39%

Foto: M. Angeloff

(30)

(31)

Smyle

(32)

Todnem og Lunnan 2014

(33)

(34)

Engkvein

Småbregneutforming

(35)

Blåbærskog 39%

(36)

(37)

(38)

(39)

(40)

Hogst‐

klasse

Definisjon Kartområdet Produktiv skog Hedmark

1 Skog under fornying 5 3

2 Forynging og ungskog 24 24

3 Yngre produksjonsskog 31 23

4 Eldre produksjonsskog 33 20

5 Gammel skog 7 30

Hogstklasser

(41)

Engskog 22%

Foto: M. Angeloff

(42)

Aktuell beiteverdi:

Verdien til arealet slik det er på bedømmingstidspunktet

Potensiell beiteverdi:

Verdien arealet kan få ved skjøtsel

(43)

Beiting påverkar

vegetasjonen gjennom:

• avbiting

• trakk

• gjødsling

(44)

(45)

(46)

(47)

Forsumpa areal 12%

(48)

Nyttbart beite = Godt + svært godt beite Nyttbart beite (7 268km ² ) x

sauetal per km ² nyttbart beite (65 s.e.)

= 472 000 s.e.

Beitekapasitet tilgjengeleg for husdyr i Buskerud ÷ 15 % (5+10)

401 000 s.e.

1 storfe = 5 saueeiningar (s.e.), 1 geit = 1,5 s.e., 1 hest = 6 s.e.

(49)

Husdyr i utmark

Beitetrykk i saueeiningar = 160 000 s.e.

Total ressurs = 401 000 s.e.

Utnyttingsprosent = 40%

11719

102635

3203 419

0 20000 40000 60000 80000 100000 120000

Storfe Sau Geit Hest

(50)

Beitelandskapet

Traktorlandskapet

(51)

(52)

Biologisk mangfald

24 % av raudlisteartane

er knytt til kulturlandskap

(53)

Loe m.fl. 2007

(54)

Foto: O. Puschmann

Organisering

(55)

Gjerding

(56)

Beitelags- kart 51 % bruka av

organiserte beitelag

(57)

Jordvern i utmark

(58)

0 2 4 6 8 10 12 14

1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016

T apsprosent

Fylkesvis utvikling i tapsprosent for sau/lam på utmarksbeite

1970-2016

^Østfold

Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland

Troms

Kilde: Organisert beitebruk

(59)

(60)

(61)

Sleppe-/sanketid

(62)

Protein

J. Nedkvitne og T. Garmo 1985

(63)

(64)

(65)

(66)

(67)

Skogskader

(68)

(69)

Ny teknologi

(70)

Juni

(71)

Juli

(72)

August

(73)

(74)

Regjeringas bioøkonomistrategi 2016: Regjeringens

bioøkonomistrategi omfatter bærekraftig, effektiv og lønnsom

produksjon, uttak og utnyttelse av fornybare biologiske ressurser til

mat, fôr …………..

(75)

Utmarksbeitet i Buskerud- ressursgrunnlag og bruk