Eli K. Øydvin
Seksjonsleder skred- og flomkartlegging
TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE
TIL BRUK I AREALPLANLEGGING
Innhold
Behov for utredning og kartlegging av naturfarer Kommunens ansvar og NVEs rolle
Bruk av farekart i arealplanlegging
Bruk av hensynssoner og underlag for utarbeidelse av disse NVEs bistand til farekartlegging
Utvikling og muligheter, forbedringer
Kort om DOK egnethet
7
Vesleofsen 1995
Vi må tilpasse oss og leve med naturfarene
Holde flom- og skredrisikoen på et akseptabelt nivå
Arealplanlegging er det beste og mest effektive virkemiddelet
Kommunen har ansvar for at sikkerhetskrav ivaretas i arealplanlegging
”Hvordan leve med farene?”
Hvordan best bidra til at kommunal arealplanlegging tar hensyn til flom- og
skredfare?
§ 3-2. Ansvar og bistand i planleggingen
Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene, regionale planmyndigheter og Kongen, jf. §§
3-3 til 3-7.
§ 28-1.Byggegrunn, miljøforhold mv.
Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold.
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven)
Omfatter krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger
Angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved regulering og bygging i fareområder
Sikkerhetskravene er førende for plan. Sikkerhetskravene kan begrense eller gi grunnlag for å avslå muligheten for å regulere et område til utbygging
§ 7-1. Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger
§ 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo
§ 7-3. Sikkerhet mot skred
§ 7-4. Sikkerhet mot fjellskred. Unntak for flodbølge som skyldes fjellskred
Byggteknisk forskrift (TEK17) - Kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger
Differensierte sikkerhetskrav TEK17 § 7-2 og § 7-3
Byggverk hvor konsekvensen av en flom eller skred er særlig stor, skal ikke plasseres i flom- eller skredutsatt område.
Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet
F1 liten 1/20
F2 middels 1/200
F3 stor 1/1000
Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet
S1 liten 1/100
S2 middels 1/1000
S3 stor 1/5000
NVE har det overordna ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flomskader og skredulykker
Bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko (
Hovedmål 4, prop 1S (2018-2019))Øke kunnskapen i samfunnet om flom- og skredfare (delmål 1)
Bidra til at det tas tilstrekkelig hensyn til flom- og skredfare ved arealplanlegging (delmål 2)
Flom og skred – NVEs rolle
Bistår kommunene med råd og veiledning
om arealplanlegging, farekartlegging, sikring
Tildelt midler årlig
for farekartlegging etter en risikobasert prioritering, bebygde områder – sett hele Norge under ett til sikringstiltak i bebygde områder etter risikobasert prioritering og nytte-kostberegninger
Rett og plikt
til å medvirke i kommunale planprosesser innsigelsesmyndighet
Flom og skred i arealplaner – NVEs rolle
Utredning må tilpasses plannivå
Farekart som verktøy i arealplanlegging
Faresoner
Kommuneplan Aktsomhetssoner
Reguleringsplan
Utredning av ny utbygging må tilpasses plannivå
Kommuneplan:
Kan det være (potensiell) fare?
Reguleringsplan:
Er det (reell) fare?
Byggesak:
Tilstrekkelig sikkerhet skal være ivaretatt og dokumentert!
Kartlegg naturfarer tidlig i planprossess
Kunnskap om naturfarer er viktig for å styre arealbruken Kartlegg fare så tidlig som mulig – kommuneplan / ROS Kravet til sikker byggegrunn i pbl § 28-1 og TEK17 er førende for plan
NVEs retningslinjer arealplanlegging
Beskriver utredning av naturfarer og hvordan kravene til
tilstrekkelig sikkerhet kan oppfylles i arealplanleggingen på
kommuneplan- og reguleringsplannivå
Eksempel - utredning av fare på kommuneplannivå
Målet er å kartlegge areal med potensiell fare i områder der det kan være aktuelt med utbygging, og avgjøre hvordan fare skal tas hensyn til i planen
Landsdekkende aktsomhetskart kan benyttes direkte for å avgrense områder
Kommune kan utføre kartlegging av aktsomhetssoner - etterprøvbarhet kreves
Kommune kan utføre en detaljert faresonekartlegging iht. sikkerhetskrav TEK17
18
Temadata – aktsomhetssoner
Flom Snøskred Steinsprang
Jord- og flomskred Marin grense (NGU) Kan brukes som aktsomhetssone
Før aktsomhetskartene - krav til utredning av fare i samtlige områder der det planlegges ny utbygging
Etter aktsomhetskartene – ikke krav til videre utredning utenfor kartlagte soner..
men OBS! - aktsomhetskartene gir ikke alle svar på potensielle farer
Også behov for å utrede potensiell fare utenfor aktsomhetskart – eksempler
Mindre skrenter ( < 20 - 50 m) som ikke fanges opp av aktsomhetskartene for steinsprang og snøskred Større skredvifter med liten helling som ikke fanges opp av aktsomhetskartet for jord- og flomskred Erosjonssone langs vassdrag (minimum 20 meter)
Områder under marin grense
Fare for kvikkleire i mindre områder utenfor kartlagte kvikkleiresoner
%
Før og etter aktsomhetskartenes «inntog»
Hensynssoner i arealplaner
Kilde: Miljøverndepartementet april 2008.
Hensynssoner er det viktigste
virkemiddelet for å innarbeide flom- og skredfare i plandokumentene
Arealplankart med arealformål, hensynssoner
og bestemmelser skal sikre god nok sikkerhet
på oversiktsplannivå i kommunen.
15 temadatasett som også brukes i DOK
Navn Temagruppe Eier
Nettanlegg Energi Norges vassdrags- og energidirektorat
Vannkraft, Utbygd og ikke utbygd Energi Norges vassdrags- og energidirektorat
Vindkraftverk Energi Norges vassdrags- og energidirektorat
Vannforekomster Natur Norges vassdrags- og energidirektorat
Verneplan for vassdrag Natur Norges vassdrags- og energidirektorat
Flom aktsomhetsområder Samfunnssikkerhet Norges vassdrags- og energidirektorat
Flomsoner Samfunnssikkerhet Norges vassdrags- og energidirektorat
Jord- og flomskred aktsomhetsområder Samfunnssikkerhet Norges vassdrags- og energidirektorat
Kvikkleire Samfunnssikkerhet Norges vassdrags- og energidirektorat
Skredfaresoner Samfunnssikkerhet Norges vassdrags- og energidirektorat Skredhendelser Samfunnssikkerhet Norges vassdrags- og energidirektorat Snø- og steinskred - aktsomhetsområder Samfunnssikkerhet Norges vassdrags- og energidirektorat Snøskred - aktsomhetsområder Samfunnssikkerhet Norges vassdrags- og energidirektorat Steinsprang - aktsomhetsområder Samfunnssikkerhet Norges vassdrags- og energidirektorat Store fjellskred Samfunnssikkerhet Norges vassdrags- og energidirektorat
IKKE i DOK
Sjøkabler Energi NVE
Fjernvarme m konsesjonsområder Energi Energiselskap
Flomveier Samfunnssikkerhet Lokale datasett
Øke kunnskapen i samfunnet om flom- og skredfare
Det er stort behov i samfunnet for samlet informasjon om flom- og skredfare
NVE koordinerer sammenstilling av flom- og skredfaresoner kartlagt iht. TEK17
Forbedring - innsamling faresoner og rapporter fra flere aktører
Forbedring - innhenting og tilgjengeliggjøring av kvikkleiresoner
NADAG - NGU
Kvikkleiresoner
Kvikkleireområde SVV
Innmeldinger oppdatering kvikkleiresoner (fare, risiko, utstrekning), rapport / sone + kartlegge utløpsområder
«Mulighet for leire» - NGU
Marin grense - NGU
Mulig forbedring aktsomhetssoner (potensiell fare) for snøskred?
• Metodeutviklingsprosjekt og utvikling kartverktøy
• Simulering bla. med SR16 (NIBIO) - tett granskog i potensielle løsneområder for snøskred
Gir et øyeblikksbilde av skogens tilstand
• Fremover:
Kartvertøy der kommuner kan bestille (konsulent) aktsomhetskartlegging tilpasset kommuneplannivå?
Metodeutvikling kan også gi grunnlag til nytt landsdekkende kart?
• Utfordring:
Forutsetter forvaltning av skog som «sikringstiltak» /
«vernskog» mot snøskred
Lovverk ikke tilpasset i dag for slike restriksjoner
Mulig forbedring aktsomhetssoner (potensiell) flomfare?
• DTM10 og FBK vann utprøves i metodeutvikling
• Utfordring:
FKB vann har store mangler. Kun N50 vann med tilstrekkelig dekning og kvalitet landsdekkende
• Fremover:
Metodeutviklingen kan gi kartverktøy der også kommuner kan utføre aktsomhetskartlegging tilpasset kommuneplannivå
• Fremover:
Behov for å sette fokus på forbedring FKB vann -> På sikt grunnlag til nytt landsdekkende kart?
Tiltaksplan for NVEs DOK-datasett for perioden 2018 – 2020
NVE har 15 datasett som inngår i DOK. Følgende overordnede tiltak har blitt identifisert for å heve kvaliteten på eksisterende DOK-
datasett:
Utarbeide produktspesifikasjoner og annen dokumentasjon som mangler i henhold til leveransekravene for DOK-data - JA
Utvikle applikasjoner for mottak av data/innmelding av data fra konsulenter og andre (gjelder kvikkleire, flomsoner og skredfaresoner) – JA
Spisse dokumentasjon/metadata/produktark i forhold til bruk av ulike datasett i planprosesser – JA (spisse beskrivelse om bruk)
