Høringsnotat om endringer i representasjonsregelverket m.v.
Innholdsfortegnelse 1. Innledning
1.1. Bakgrunn
1.2. Forslag til endringer
2. Utvidelse av representasjonsforskriftens virkeområde
2.1. Historikk og bakgrunn for at enkelte næringer ikke er omfattet av representasjonsforskriftens virkeområde
2.1.1. Innføringen av ansatterepresentasjon i de styrende organene i aksjeselskaper
2.1.2. Utvidelse av virkeområdet til å omfatte de fleste næringer 2.2. Gjeldende ordninger for næringene som ikke er omfattet av
representasjonsforskriftens virksområde
2.2.1. Selskaper som driver forlegging av aviser (avisnæringen) og selskaper som driver formidling av nyheter og annet stoff til presse, kringkasting mv.
(nyhetsbyråer)
2.2.2. Selskaper som driver utenriks sjøfart
2.2.3. Selskaper som driver bore- og entreprenørfartøynæring 2.2.4. Selskaper som driver bank- og finansieringsvirksomhet 2.2.5. Selskaper som driver forsikringsvirksomhet
2.3. Departementets vurdering og forslag
2.3.1. Avgrensning mot næringer som er omfattet av annen lovgivning 2.3.2. De øvrige unntatte næringene
2.3.3. Særlige forhold knyttet til stemmerett for ansatterepresentantene i avisnæringen og nyhetsbyråene
2.3.4. Representasjonsgrad i henhold til avtalefestede ordninger 3. Adgang til å inngå avtale om innføring av konsernordning
3.1. Gjeldende rett
3.2. Departementets vurdering og forslag 3.2.1. Avtalens parter og innhold 3.2.2. Begrensninger i avtaleadgangen
3.3. Videreføring av Bedriftsdemokratinemndas kompetanse 4. Endring av kravet til representasjonsgrad for lokale fagforeninger
4.1. Gjeldende rett
4.2. Departementets vurdering og forslag
5. Forslag til endringer og presiseringer i representasjonsforskriften 5.1. Representasjonsforskriften § 2 – definisjoner
5.1.1. Bokstav a) ansatt
5.1.2. Unntak fra definisjonen ”ansatt”
5.2. Representasjonsforskriften § 5 – søknader til Bedriftsdemokratinemnda om unntak av særlige grunner
5.2.1. Representasjonsforskriften § 5 tredje ledd – opplisting av hva det kan legges vekt på i nemndas vurdering
5.2.2. Representasjonsforskriften § 5 femte og sjette ledd – søknad til Bedriftsdemokratinemnda
5.2.3. Representasjonsforskriften § 5 tolvte ledd – tidspunkt for søknad om opphevelse av unntaksordning
5.3. Representasjonsforskriften § 8 – de ansattes krav om styrerepresentasjon 5.4. Representasjonsforskriften §§ 9 og 24 – alminnelige regler om valget 5.5. Representasjonsforskriften § 14 og 29 – forholdstallsvalg
5.5.1. Representasjonsforskriften §§ 14 og 29 fjerde ledd 5.5.2. Representasjonsforskriften §§ 14 og 29 trettende ledd 5.6. Representasjonsforskriften §§ 18 og 33 – vararepresentanter 5.7. Endring i styrerepresentasjonen
6. Sammenslåing av forskrifter 6.1. Bakgrunn
6.2. Departementets forslag og vurdering 7. Bedriftsdemokratinemnda
7.1. Gjeldende ordning for Bedriftsdemokratinemnda
7.2. Bedriftsdemokratinemndas størrelse og sammensetning
7.2.1. Bedriftsdemokratinemndas størrelse – departementets vurdering og forslag
7.2.2. Bedriftsdemokratinemndas sammensetning – departementets vurdering og forslag
7.3. Krav til Bedriftsdemokratinemndas leder og uavhengig medlem 7.3.1. Gjeldende rett
7.3.2. Departementets vurdering og forslag 8. Merknader til de enkelte bestemmelser
8.1. Merknader til bestemmelsene i representasjonsforskriften 8.2. Merknader til aksje- og allmennaksjelovens bestemmelser 9. Økonomiske og administrative konsekvenser
10. Forslag til forskrift
11. Forslag til endringer i aksje- og allmennaksjeloven 11.1. Forslag til endringer i aksjeloven
11.2. Forslag til endringer i allmennaksjeloven
1. Innledning 1.1. Bakgrunn
Reglene om arbeidstakernes rett til representasjon i de styrende organene utgjør en sentral del av bedriftsdemokratiet. Arbeidstakernes rett til representasjon er regulert i blant annet aksje- og allmennaksjeloven, samt forskrift om de ansattes rett til
representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling (representasjonsforskriften). Dette regelverket har virket en lang periode uten at det har vært foretatt en helhetlig gjennomgang, og departementet har derfor funnet tiden inne for å gå i gjennom representasjonsregelverket. Videre har departementet, blant annet gjennom sin sekretariatsfunksjon for Bedriftsdemokratinemnda, sett at det er grunn til å vurdere om konsernordninger, som i dag krever en godkjenning av Bedriftsdemokratinemnda, isteden bør kunne avtales mellom partene.
På denne bakgrunn har departementet gjennomgått representasjonsregelverket med sikte på å forenkle og oppdatere dette i tråd med den generelle samfunnsutviklingen og Bedriftsdemokratinemndas praksis. Departementet har også foretatt en gjennomgang av Bedriftsdemokratinemndas funksjon, størrelse og sammensetning.
Som et ledd i revisjonsarbeidet ble partene i arbeidslivet invitert til å delta i en referansegruppe som ble forelagt forslag til endringer m.v. for innspill og diskusjon.
Det er avholdt to møter i referansegruppen, i desember 2008 og mai 2009.
Følgende organisasjoner har vært representert i referansegruppen:
Landsorganisasjonen i Norge Unio
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Akademikerne
Næringslivets Hovedorganisasjon KS Bedrift
HSH Spekter
Finansnæringens Arbeidsgiverforening Norges Rederiforbund
I tillegg har Nærings- og handelsdepartementet og Justis- og politidepartementet vært representert i referansegruppen.
1.2. Forslag til endringer
Forslagene til endringer i representasjonsforskriften er først og fremst av språklig og strukturell art, i tillegg til at det er foretatt enkelte presiseringer av gjeldende rett. Det er også foreslått materielle endringer i enkelte av representasjonsforskriftens
bestemmelser, blant annet foreslås det å åpne for at det kan velges personlige
varamedlemmer ved forholdstallsvalg og at kravet til hvor mange arbeidstakere en lokal fagforening må representere endres fra to tredjedeler til et flertall. Departementet
foreslår videre at de næringene som i dag er unntatt fra representasjonsforskriftens virkeområde, og som ikke er omfattet av annet regelverk, blir innlemmet i forskriften.
Dette gjelder avisnæringen, nyhetsbyråer, bore- og entreprenørfartøyer og utenriks sjøfart. Det foreslås dessuten at representasjonsregelverket endres slik at det åpnes for at virksomheten og arbeidstakerne kan inngå avtale om innføring av konsernordning, uten at det er nødvendig med en godkjenning av Bedriftsdemokratinemnda.
Departementet foreslår også å redusere størrelsen på Bedriftsdemokratinemnda fra syv til tre medlemmer.
Forslagene til endringer vil gi et tydeligere regelverk som vil gjøre det lettere tilgjengelig for brukerne. I tillegg vil enkelte av endringsforslagene føre til færre søknader til Bedriftsdemokratinemnda, noe som vil innebære en administrativ og økonomisk besparelse både for virksomhetene og det offentlige.
2. Utvidelse av representasjonsforskriftens virkeområde
Selskaper innen enkelte typer næringer er ikke omfattet av representasjonsforskriftens virkeområde, jf. representasjonsforskriften § 3, noe som innebærer at arbeidstakerne ikke har rett til representasjon i de styrende organene i henhold til aksje- og
allmennaksjelovens regler. Næringene som er unntatt er selskaper som driver forlegging av aviser, formidling av nyheter og annet stoff til presse, kringkasting mv (nyhetsbyråer), utenriks sjøfart, bore- og entreprenørfartøynæring, driver bank- og finansieringsvirksomhet og forsikringsvirksomhet. Etter departementets syn bør det vurderes om også de unntatte næringene bør innlemmes i representasjonsforskriften.
Det må i den forbindelse sees hen til hva som var begrunnelsene for at disse næringene ikke ble innlemmet i representasjonsforskriftens virkeområde, og om disse fremdeles gjør seg gjeldende. I det følgende redegjøres det derfor for bakgrunnen for at enkelte næringer er unntatt fra virkeområdet, samt hvilke representasjonsordninger som gjelder.
2.1. Historikk og bakgrunn for at enkelte næringer ikke er omfattet av representasjonsforskriftens virkeområde
2.1.1 Innføringen av ansatterepresentasjon i de styrende organene i aksjeselskaper I 1972 ble aksjeloven endret slik at det ble innført en rett for arbeidstakerne til å være representert i selskapets styrende organer. Retten til representasjon var til å begynne med begrenset til å gjelde for arbeidstakerne innen industri og bergverk
(produksjonsbedriftene). Det var spesielt med henblikk på disse næringene at det var foretatt utredninger om arbeidstakerrepresentasjon, og hvor det over lengre tid hadde vært drøftinger om arbeidstakernes representasjon. Det syntes derfor å ligge best til rette for å innføre denne reformen i de tradisjonelle industrielle foretakene.
I forarbeidene til lovendringene (Ot.prp. nr. 7 (1971-72)) ble det imidlertid uttalt at spørsmålet om økt innflytelse for arbeidstakerne var et generelt spørsmål som det ikke var grunn til å begrense kun til bedrifter i industri og bergverk som var organisert som aksjeselskaper. Departementet uttalte videre at de prinsipielle retningslinjene som ble fastlagt for private aksjeselskaper i industri og bergverk også måtte kunne
gjennomføres for annen næringsvirksomhet, så langt ikke helt spesielle forhold var til hinder for det. Videre ble det vist til at proposisjonens forslag til endringer var generelt utformet slik at de i prinsippet ville kunne gjelde for alle typer aksjeselskaper. I
lovforslaget ble det fastsatt en hjemmel for Kongen til å gjøre unntak fra lovens bestemmelser og til å gi utfyllende forskrifter. Det ble i den forbindelse fastsatt en forskrift ved kongelig resolusjon 24. november 1972, hvor reglene om
arbeidstakerrepresentasjon i de styrende organene ble begrenset til å gjelde for aksjeselskaper i næringene industri og bergverk.
Aksjeselskaper som drev forelegging av aviser ble unntatt fra representasjonsreglene, selv om de i utgangspunktet ble regnet som industrivirksomhet. Unntaket for
avisnæringen ble gjort på grunnlag av drøftinger som departementet hadde hatt med pressens organisasjoner og hovedorganisasjonene. I resolusjonen (av 24. november 1974) ble det vist til at man på den ene siden skulle sikre den redaksjonelle friheten, og på den annen side gi arbeidstakerne medbestemmelsesrett. Norsk Presseforbund anmodet om at næringen fikk en utsettelse med å gjennomføre bestemmelser om arbeidstakernes medbestemmelsesrett. Forutsetningen for at denne næringen ble midlertidig unntatt, var at det skulle føres forhandlinger om gjennomføring av arbeidstakernes representasjon. Det ble også forutsatt at det skulle innføres bestemmelser om arbeidstakerrepresentasjon fra 1. januar 1974.
Videre fulgte det av den ovennevnte forskriften at følgende næringer var unntatt fra aksjelovens regler om ansattes rett til representasjon; jordbruk, skogbruk, fiske og fangst, kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport (både innenriks og utenriks sjøfart), lagring, post- og telekommunikasjon, bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet,
eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting, samt offentlig, sosial og privat tjenesteyting.
Ved kongelig resolusjon 13. november 1973 ble aksjelovens bestemmelser om arbeidstakerrepresentasjon gjort gjeldende for bygg- og anleggsvirksomhet. Ved kongelig resolusjon 18. oktober 1974 ble forskriftens virkeområde utvidet til også å omfatte selskaper som drev handelsvirksomhet, transportvirksomhet, med unntak for utenriks sjøfart, og selskaper som drev hotell- og restaurantvirksomhet.
2.1.2 Utvidelse av virkeområdet til å omfatte de fleste næringer
Det ble foretatt en ytterligere utvidelse av forskriftens virkeområde ved kongelig resolusjon 14. november 1975, slik at aksjelovens bestemmelser om
arbeidstakerrepresentasjon ble gjort gjeldende for alle næringer som inntil da ikke hadde vært omfattet av disse reglene. Dette gjaldt likevel ikke for avisnæringen og
nyhetsbyråene, bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet og utenriks sjøfart som fortsatt ikke ble, og fremdeles ikke er, omfattet av forskriften.
For aksjeselskaper som drev forlegging av aviser (avisnæringen) ble det ved kongelig resolusjon 22. mars 1974 gitt utsettelse til 1. januar 1976 med å gjennomføre aksjelovens bestemmelser om ansatterepresentasjon. Samtidig godkjente regjeringen en
særordning som var etablert etter avtale mellom organisasjonene, og det ble forutsatt at partene skulle forelegge erfaringene med ordningen for departementet (før 1. januar 1976). I forbindelse med utvidelsen, jf. kongelig resolusjon 14. november 1975, gikk departementet inn for at den avtalebaserte ordningen som gjaldt skulle forlenges, slik at avisnæringen fortsatt skulle være unntatt fra virkeområdet. Departementet pekte videre på at nyhetsbyråer var omfattet av avtalen, og at også disse burde unntas fra
aksjelovens regler om ansatterepresentasjon.
For utenriks sjøfart ble det vist til at det knyttet seg særlige problemer til
gjennomføringen av representasjonsordninger for arbeidstakerne. Det ble i den
forbindelse vist til at arbeidsplassene i denne næringsgruppen var geografisk spredt, og at den enkelte arbeidstaker ofte hadde et relativt kortvarig ansettelsesforhold i det enkelte selskap. Det ble imidlertid uttalt at målet likevel måtte være at det skulle innføres arbeidstakerrepresentasjon i de styrende organene også for denne
næringsgruppen. Spørsmålet om gjennomføringen av en representasjonsordning ville derfor bli tatt opp med de berørte organisasjonene. De berørte parter anførte i
forbindelse med disse drøftelsene at det på grunn av de særlige forhold innen utenriks sjøfart var behov for en særskilt utredning om arbeidstakernes medbestemmelsesrett i denne næringen. Som følge av dette ble det i 1976 nedsatt et utvalg, Ølberg-utvalget, som skulle vurdere medbestemmelsesordningene for arbeidstakerne i utenriks sjøfartsnæring. Utvalget konkluderte med at representasjonsordningene for arbeidstakerne burde omfatte alle rederibedrifter av en viss størrelse, og at denne ordningen burde være den samme uansett på hvilken måte de var organisert, og uavhengig av selskapsform. Ut i fra praktiske grunner og de spesielle forholdene som gjorde seg gjeldende i næringen, blant annet med hensyn til beslutningsprosessene for spørsmål av interesse for arbeidstakerne, la utvalget til grunn at arbeidstakernes medbestemmelse i ledelsen av et rederi burde utøves i ett organ. Det ble derfor
foreslått et nytt organ, et rederistyre, hvor arbeidstakerne skulle være representert. For en nærmere redegjørelse for rederistyret vises det til punkt 2.2.2. Ordningen ble
foreslått formalisert gjennom en avtale mellom partene i næringen, og Ølberg-utvalget utarbeidet et forslag til avtale som regulerte arbeidstakernes rett til representasjon.
De samme hensynene som begrunnet unntaket for utenriks sjøfart gjorde seg også gjeldende for bore- og entreprenørfartøynæringen. Også for denne næringen ble arbeidstakernes rett til representasjon regulert gjennom en avtale.
Når det gjaldt forsikrings-, bank- og finansieringsvirksomhet, skulle arbeidstakernes representasjonsrett vurderes nærmere som ledd i en større gjennomgang av
henholdsvis forsikringsloven og bankenes organisasjonsform, og man ville avvente
disse utredningene. Det ble derfor ikke foretatt noen endring for disse næringene i forbindelse med den øvrige utvidelsen. Som følge av utvalgenes innstillinger, ble arbeidstakernes rett til representasjon i de styrende organene nedfelt i lovene som regulerer disse virksomhetene. Se nærmere om innholdet i representasjonsordningene under punkt 2.2.4. Det ble imidlertid ikke gitt regler som gir arbeidstakernes rett til representasjon i finansieringsforetakene.
Det følger av § 3 i representasjonsforskriften, jf. aksjeloven § 6-4 fjerde ledd, at de næringene som er omtalt i dette punktet fremdeles ikke er omfattet av forskriftens virkeområde.
2.2 Gjeldende ordninger for næringene som ikke er omfattet av representasjonsforskriftens virkeområde
2.2.1 Selskaper som driver forlegging av aviser (avisnæringen) og selskaper som driver formidling av nyheter og annet stoff til presse, kringkasting mv. (nyhetsbyråer) Gjeldende ordning for disse to næringene fremstilles under samme punkt ettersom de er omfattet av den samme avtalen om ansattes medbestemmelsesrett.
Det er inngått en avtale som skal sikre arbeidstakerne representasjon i avisenes og nyhetsbyråenes styrende organer. Det følger av denne avtalen (punkt IV) at i et selskap med mer enn 10 ansatte, som ikke har bedriftsforsamling(jf. aksjeloven § 6-35), kan et flertall av de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Når et selskap med flere enn 45 ansatte ikke har
bedriftsforsamling (jf. aksjeloven § 6-35), kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.
Arbeidstakernes representanter i styret har samme rettigheter og plikter som de øvrige styremedlemmene, men de har ikke stemmerett i saker som gjelder
avisens/nyhetsbyråets redaksjonelle linje og grunnsyn, eller i saker hvis avgjørelse i vesentlig grad beror på det ideologiske grunnsynet. I ansettelsessaker som behandles av styret, har representantene for arbeidstakerne ikke stemmerett i ansettelser som berører avisens/nyhetsbyråets redaksjonelle ledelse og/eller grunnsyn for øvrig.
Avtalen har dessuten regler om hvordan valget av arbeidstakernes styrerepresentanter skal skje. Ved eventuelle tvister i tilknytning til avtalen, skal disse avgjøres av et eget utvalg. Dersom partene ikke blir enige, skal partene i følge avtalen be
Riksmeklingsmannen om å oppnevne en oppmann for tvisten.
2.2.2 Selskaper som driver utenriks sjøfart
Avtale om bedriftsdemokrati i utenriks sjøfartsnæring ble først inngått i 1979. Etter hva departementet er kjent med er avtalen nå sagt opp. Departementet redegjør likevel for den oppsagte avtalens innhold.
Det fulgte av avtalen § 2 at det skulle opprettes et rederistyre i rederier som driver utenriks sjøfart. Rederistyret var et fellesorgan for de selskapene rederivirksomheten omfatter og behandlet saker som angikk hele rederiet, det vil si
prinsipielle/overordnede spørsmål. Det var ikke knyttet spesielt til noen av selskapene, slik at alle selskapene sognet til rederistyret. Rederistyret ble etablert utenfor og i tillegg til rederiselskapenes øvrige organer, og var det eneste organet hvor arbeidstakerne skulle være representert. Dersom det var mellom 50 og 200 arbeidstakere i rederiet, kunne et flertall av alle arbeidstakerne kreve opprettelse av rederistyre. Rederistyret ble opprettet automatisk hvis antall arbeidstakere i rederiet oversteg 200.
Rederistyret skulle ha inntil 6 medlemmer, hvor 1/3 skulle være representanter for arbeidstakerne, jf. avtalen § 2. Avtalen hadde videre regler for gjennomføringen av valg av arbeidstakerrepresentanter til rederistyret. Det var opprettet en nemnd som hadde myndighet til å avgjøre tolkningsspørsmål knyttet til avtalen, klager i forbindelse med valg og til å gjøre unntak fra de representasjons- og valgordninger som fulgte av avtalen.
Nemnda besto av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer, hvorav 2 medlemmer ble oppnevnt av Norges Rederiforbund / Arbeidsgiverforeningen for skip og
offshorefartøyer, et medlem av Norsk Sjømannsforbund og et medlem av de øvrige arbeidstakerorganisasjoner som var omfattet av avtalen. Det siste medlemmet, som også var nemndas formann, skulle være uavhengig og oppnevnes av avtalepartene i
fellesskap.
2.2.3. Selskaper som driver bore- og entreprenørfartøynæring
Med bore- og entreprenørfartøynæring menes virksomhet med fartøy (boreskip
og/eller bevegelige plattformer) som er beregnet på i flytende tilstand å flyttes fra sted til sted for å utføre arbeidsoppgaver i forbindelse med undersjøiske naturforekomster, og som helt eller i det vesentligste er underlagt sjøfartslovgivningen.
Den 1. september 1981 ble det inngått en avtale mellom Norsk Offshoreforening og sjømannsorganisasjonene om bedriftsdemokrati i bore- og entreprenørfartøynæringen.
Denne avtalen er etter departementets opplysninger sagt opp, men den løper ut 2010.
Det følger av § 2 i den ovennevnte avtalen at det i offshoreforetak som driver bore- og entreprenørvirksomhet skal etableres et offshorestyre. Offshorestyret skal opprettes hvis antall arbeidstakere overstiger 200. Dersom det er mellom 50 og 200 arbeidstakere i offshoreforetaket, kan et flertall av alle arbeidstakerne kreve opprettelse av et
offshorestyre. Offshorestyret skal behandle saker som angår hele offshoreforetaket eller enkelte deler av det dersom det gjelder virksomhet i bransjen. Offshorestyret skal bestå av inntil 6 medlemmer, hvorav 1/3 av medlemmene skal være representanter for
arbeidstakerne. De ansattes representanter velges av og blant arbeidstakerne. Avtalen angir videre hvordan dette valget skal foregå.
Spørsmål knyttet til tolkning av avtalen, valgklager og søknader om unntak fra de representasjons- og valgordninger som følger av avtalen avgjøres av en nemnd, som er den samme nemnda som behandlet søknader m.m. for utenriks sjøfart. For en nærmere
beskrivelse av denne tvisteløsningsnemnda, vises det til punkt 2.2.2.
2.2.4 Selskaper som driver bank- og finansieringsvirksomhet
I henhold til lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker (sparebankloven) og lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker (forretningsbankloven) har arbeidstakerne rett til å være representert i de styrende organene. Det er gitt nærmere regler om gjennomføringen av valget mv. i forskrift 23. desember 1977 nr. 9386 om de ansattes rett til representasjon i sparebankenes og forretningsbankenes styrende organer (bankforskriften). Søknader om unntak fra i bankforskriften behandles av Arbeidsdepartementet. Det samme gjelder klager i forbindelse med valg.
Sparebanker
I henhold til sparebankloven § 8 bokstav c), jf. bankforskriften § 3 skal de ansatte i sparebanken velge medlemmer av forstanderskapet. Forstanderskapet skal blant annet se hen til at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og
forstanderskapets vedtak, jf. sparebankloven § 12. Det følger av bestemmelsen i sparebankloven § 8 annet ledd at ”minst tre fjerdedeler av medlemmene skal være personer som ikke er ansatt i sparebanken”, det vil si at en fjerdedel av medlemmene og varamedlemmene i forstanderskapet skal være ansatte i sparebanken. Valget av de ansattes representanter til forstanderskapet skal skje av og blant de ansatte i sparebanken, jf. bankforskriften § 3. De ansattes rett til representasjon i styret i
sparebanker følger av sparebankloven § 14, jf. bankforskriften § 16. Sparebanker skal ha et styre på minst fire medlemmer, og disse skal velges av forstanderskapet. I banker som har 15 ansatte eller flere, skal et av styremedlemmene og minst et av
varamedlemmene velges blant de ansatte i banken. Styremedlemmet og de enkelte varamedlemmer velges imidlertid hver for seg. Det følger av bankforskriften § 16 at bare medlemmer av forstanderskapet som er valgt av de ansatte har forslagsrett ved valg av de ansattes styremedlem og varamedlemmer.
Forretningsbanker
En forretningsbank skal ha et representantskap med 15, 30 eller 45 medlemmer, jf.
forretningsbankloven § 11. Representantskapets oppgave er blant annet å fastsette retningslinjer for bankens virksomhet. Fire femtendeler av representantskapets
medlemmer skal i henhold til forretningsbankloven § 11 fjerde ledd, jf. bankforskriften § 18, velges av og blant de ansatte i banken. De ansatte skal i tillegg velge minst
halvparten så mange varamedlemmer som medlemmer. Dette valget skal skje av og blant de ansatte i banken, jf. bankforskriften § 20.
Det følger av forretningsbankloven § 9 at en forretningsbank skal ha et styre med fra fem til ni medlemmer som velges av representantskapet. Et av styrets medlemmer skal være ansatt i banken, og ha et personlig varamedlem med tale- og møterett. Medlemmet og varamedlemmet skal velges hver for seg. Valget til styret forberedes av en
valgkomité, men det er kun representanten for de ansatte i valgkomiteen som avgir innstilling for de ansattes representanter, jf. bankforskriften § 31.
Finansieringsvirksomhet
Etter lov om 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) § 3-9, skal foretaket ha et styre med minst fire valgte medlemmer. Det er imidlertid ingen regler som hjemler en rett for de ansatte til å velge en viss andel av styrets medlemmer. I henhold til finansieringsvirksomhetsloven § 3-10 skal foretaket også ha et representantskap, bestående av minst tolv medlemmer. Det er ikke hjemlet noen rett for de ansatte til å være representert i representantskapet.
2.2.5 Selskaper som driver forsikringsvirksomhet
Det følger av lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven) § 5-1 at forsikringsselskap skal ha et styre på minst tre medlemmer, og at de ansatte skal være representert i styret. Videre følger det av denne bestemmelsen at styret skal ha et flertall av personer som ikke er ansatt i selskapet eller i selskaper i samme konsern. Styrets medlemmer velges av representantskapet, eventuelt av generalforsamlingen dersom selskapet ikke har et representantskap. I følge bestemmelsen i forsikringsvirksomhetsloven § 5-1 kan Kongen fastsette nærmere regler om de ansattes styrerepresentasjon. P.t. er det ikke fastsatt noen forskrift vedrørende de ansattes representasjon.
Det fremgår av forsikringsvirksomhetsloven § 5-4 at det i forsikringsselskaper med mer enn 50 ansatte skal velges et representantskap med 12 medlemmer eller et høyere tall som er delelig med 3. Representantskapet skal i utgangspunktet ha de oppgaver som tilligger bedriftsforsamlingen etter allmennaksjeloven. En tredjedel av
representantskapets medlemmer, med varamedlemmer, skal velges av og blant de ansatte.
2.3. Departementets vurdering og forslag
Det var en klar forutsetning da arbeidstakernes rett til representasjon ble innført i 1972 at denne retten skulle omfatte alle typer næringer. Likevel er enkelte næringer ikke blitt innlemmet i representasjonsforskriften. Bakgrunnen for dette fremgår av punkt 2.1.2. Spørsmålet er om begrunnelsene for unntakene fremdeles gjør seg gjeldende.
2.3.1. Avgrensning mot næringer omfattet av annen lovgivning
Arbeidstakernes rett til representasjon i bank- og forsikringsvirksomheten er som nevnt særskilt regulert gjennom annen lovgivning (sparebankloven og forretningsbankloven med tilhørende forskrift, og forsikringsvirksomhetsloven). Ettersom disse næringene er omfattet av annen regulering, finner ikke departementet det for å være
hensiktsmessig å gå nærmere inn her. Det samme gjelder i forhold til finansieringsforetakene.
2.3.2 De øvrige unntatte næringene
De øvrige unntatte næringene er omfattet av selskapslovgivningen, bortsett fra når det gjelder reglene om arbeidstakernes rett til representasjon.
Avtalen om representasjon i utenriks sjøfartsnæring er som nevnt nå sagt opp og arbeidstakerne i denne næringen er dermed uten rett til representasjon i de styrende organene. Likeledes vil arbeidstakerne i bore- og entreprenørfartøynæringen være uten representasjonsrett når deres avtale utløper ved årsskiftet. Dette tilsier i seg selv at disse næringene bør inntas i representasjonsforskriftens virkeområde. Da utenriks sjøfart ikke ble inntatt i representasjonsforskriften, var det klart forutsatt at målet var at det skulle innføres representasjon i de styrende organene også for arbeidstakerne i denne næringen. Begrunnelsen for at utenriks sjøfart likevel ble unntatt fra
virkeområdet, var blant annet at arbeidsplassene ofte var geografisk spredt og at arbeidstakerne i mange tilfeller hadde relativt kortvarige ansettelsesforhold i det enkelte selskap. Dette var også begrunnelsen for unntaket for bore- og
entreprenørfartøynæringen. Etter departementets vurdering er ikke geografisk spredning lenger et tungtveiende argument for ikke å gi arbeidstakerne rett til representasjon i tråd med aksjelovens regler. Den teknologiske utviklingen vil for eksempel kunne gjøre det mulig å distribuere møtedokumenter og å delta på
styremøter via videooverføring. Eventuelle kortvarige ansettelsesforhold er i seg selv heller ikke et vektig argument for at arbeidstakerne ikke skal ha rett til representasjon i eget selskaps styre.
Avtalen om ansattes medbestemmelsesrett i avisbedrifter og nyhetsbyråer er nylig reforhandlet og videreført. Videreføringene av denne avtalen kan tilsi at partene anser de avtalebaserte ordningene for å være tilstrekkelige og velfungerende. Dette er
imidlertid ikke alene av avgjørende betydning for vurderingen av om representasjon for denne gruppen av arbeidstakere bør lovfestes. Så lenge begge parter er enige om å fornye avtalene og enes om innholdet i disse, kan det anføres at arbeidstakerne har et tilstrekkelig grunnlag for sin rett til representasjon. Etter departementets vurdering vil imidlertid avtalebasert representasjon være et mer usikkert grunnlag enn en
representasjonsrett som er forankret i lov. På prinsipielt grunnlag mener departementet at arbeidstakernes representasjonsrettigheter sikres best gjennom en lovfesting. Etter departementets vurdering er det heller ingen negative konsekvenser ved å lovfeste arbeidstakernes rett til representasjon.
Det foreslås på bakgrunn av dette at avisnæringen og nyhetsbyråene, samt utenriks sjøfart og bore- og entreprenørfartøyer innlemmes i representasjonsforskriftens virkeområde.
Departementet ber om høringsinstansenes syn på dette, og om det eventuelt foreligger andre særlige hensyn som tilsier at disse næringene ikke bør innlemmes i
representasjonsforskriften.
2.3.3 Særlige forhold knyttet til stemmerett for arbeidstakerrepresentantene i avisnæringen og nyhetsbyråene
Da avisnæringen og nyhetsbyråene ikke ble inntatt i representasjonsforskriftens virkeområde, var det blant annet begrunnet med at man skulle ivareta virksomhetenes redaksjonelle linje og grunnsyn. Departementet legger til grunn at det i denne
sammenheng siktes til styrets beslutninger vedrørende virksomhetens grunnsyn og redaksjonelle linje, og ikke redaktøransvaret, jf. lov 13. juni 2008 nr. 41 om redaksjonell fridom i media.
Det følger av avtalen om de ansattes medbestemmelsesrett i avisnæringen og
nyhetsbyråene at arbeidstakernes styrerepresentanter ikke har stemmerett i saker som gjelder den redaksjonelle linje og grunnsyn. Det samme gjelder i ansettelsessaker som behandles av styret og som berører avisens eller nyhetsbyråets redaksjonelle ledelse og/eller grunnsyn.
Spørsmålet er om det er grunnlag for å videreføre en slik begrensning i stemmeretten til arbeidstakernes styrerepresentanter i disse næringene ved innlemmelse i
representasjonsforskriften.
Det klare utgangspunktet i selskapslovgivningen er at arbeidstakernes
styrerepresentanter har de samme rettighetene og pliktene som de aksjonærvalgte representantene, herunder at de har stemmerett i alle saker som behandles i styret.
Dette innebærer også at stemmene fra arbeidstakernes representanter kan være avgjørende for utfallet av enkelte saker, noe som kan få betydning for eksempel i forhold til hvilket grunnsyn og verdivalg som skal ligge til grunn for virksomheten.
Etter departementets syn skiller ikke disse tilfellene seg avgjørende fra den typen saker som arbeidstakernes styrerepresentanter i avisnæringen og nyhetsbyråene er avskåret fra å stemme i. Departementet kan derfor ikke se at dette gir grunnlag for at det skal være særlige regler om stemmerett for arbeidstakernes styrerepresentanter i
avisnæringen og nyhetsbyråene. Det at arbeidstakernes representanter kan komme i en vippeposisjon som blir avgjørende for resultatet av et valg i styret, er en naturlig
konsekvens av arbeidstakernes rett til representasjon. Departementet vil dessuten bemerke at arbeidstakerrepresentantene utgjør et mindretall av styrets medlemmer, slik at utfallet av en sak avhenger av at også aksjonærvalgte styremedlemmer må stemme likt som arbeidstakernes representanter.
På bakgrunn av dette foreslås det ikke å innta begrensninger i stemmeretten til
arbeidstakernes styrerepresentanter i avisnæringen og nyhetsbyråene. Departementet ber imidlertid om høringsinstansenes syn på hvilke omstendigheter som eventuelt tilsier at det bør være begrensninger i stemmeretten til arbeidstakernes
styremedlemmer i avisnæringen og nyhetsbyråene.
2.3.4. Representasjonsgrad i henhold til avtalefestede ordninger For næringene som har avtalebasert representasjon varierer det når
representasjonsretten inntreffer. I avisnæringen og nyhetsbyråene har for eksempel arbeidstakerne rett til representasjon dersom det er mer enn 10 ansatte i virksomheten, mens arbeidstakerne på bore- og entreprenørfartøyer først kan kreve representasjon når antallet arbeidstakere i offshoreforetaket overstiger 50. For en nærmere
redegjørelse av terskelen for og graden av representasjon for de enkelte næringene vises det til punkt 2.2.1 og 2.2.3.
En innlemmelse av de ovennevnte næringene i representasjonsforskriften, vil også medføre at de blir omfattet av aksje- og allmennaksjelovens regler for når retten til representasjon inntrer, samt hvilken grad av representasjon arbeidstakerne har rett til.
For arbeidstakerne i avisnæringen og nyhetsbyråene vil dette dermed innebære at terskelen for når representasjonsretten inntreffer blir hevet i forhold til det som følger av dagens avtale. Etter departementets vurdering er dette likevel ikke et tungtveiende argument mot å innlemme disse næringene i representasjonsforskriften.
Departementet mener det vil være flere fordeler ved å bli omfattet av
representasjonsregelverket som veier opp for dette. Det at terskelen for rett til
representasjon for arbeidstakerne i avisnæringen og nyhetsbyråene er lavere enn det som følger av aksjelovens regler, gir etter departementets vurdering heller ikke i seg selv grunnlag for å foreslå endringer i reglene for når retten til representasjon skal inntreffe. For bore- og entreprenørfartøyene vil en innlemmelse imidlertid bety at terskelen for når det kan kreves representasjon senkes i forhold til dagens avtale.
Departementet vil imidlertid bemerke at det er anledning til å la arbeidstakerne være representert i de styrende organene selv om det er færre arbeidstakere i virksomheten enn det som kreves etter reglene i aksjeloven § 6-4. Det legges til grunn at det at disse næringene blir en innlemmet i representasjonsforskriften ikke i seg selv vil føre til at arbeidstakerne får dårligere rettigheter enn de har i dag.
3. Adgang til å inngå avtale om innføring av konsernordning 3.1. Gjeldende rett
Det følger av aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 6-5 første og annet ledd, jf.
representasjonsforskriften § 6, at når et selskap tilhører et konsern, eller en gruppe av foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, kan det søkes Bedriftsdemokratinemnda om at det etableres en felles representasjonsordning (konsernordning) for arbeidstakerne i henholdsvis mor- og
datterselskapene/foretakene. I det følgende brukes for enkelhets skyld bare begrepet
”selskap”, selv om fremstillingen også gjelder for foretak som tilhører en gruppe som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse.
En konsernordning innebærer at arbeidstakerne i datterselskapene er valgbare og har stemmerett ved valg til morselskapets styre. Representasjonen i morselskapets styre kommer i tillegg til den styrerepresentasjonen arbeidstakerne eventuelt har rett til i selskapet de er ansatt i. Allmennaksjeloven § 6-35, jf. aksjeloven § 6-35 åpner også opp for at det kan etableres en felles representasjonsordning (konsernordning) i
bedriftsforsamlingen i morselskapet.
Søknad om innføring av en konsernordning kan fremsettes overfor
Bedriftsdemokratinemnda av konsernet, fagforeninger som omfatter to tredeler av
arbeidstakerne eller et flertall av arbeidstakerne, jf. representasjonsforskriften § 6.
3.2. Departementets vurdering og forslag
Etter departementets vurdering er konsernordning en type ordning som bør kunne avtales mellom konsernet og arbeidstakerne uten at det er nødvendig med en godkjenning av Bedriftsdemokratinemnda.
Innføring av en konsernordning vil i utgangspunktet innebære en utvidelse av arbeidstakernes representasjon, ettersom arbeidstakerne får rett til representasjon i morselskapets styre i tillegg til representasjon i styret i eget selskap. Dersom det er enighet mellom konsernet og et flertall av arbeidstakerne om å innføre en
konsernordning, anser departementet det for å være unødvendig at ordningen også må godkjennes av Bedriftsdemokratinemnda. Departementet viser i den forbindelse til at Bedriftsdemokratinemnda godkjenner så godt som alle søknader om konsernordninger der partene er enige, og at nemnda i sine avgjørelser vanligvis legger avgjørende vekt på at det er enighet om den omsøkte ordningen.
I de tilfellene det er etablert ansatterepresentasjon i morselskapets styre etter aksje- og allmennaksjeloven § 6-4, kan innføring av en konsernordning imidlertid innebære at arbeidstakerne i morselskapet ikke lenger blir representert i styret av en som også er arbeidstaker i morselskapet, ettersom arbeidstakerrepresentantene isteden skal velges av og blant alle arbeidstakerne i konsernet. For arbeidstakere i morselskapet kan en konsernordning dermed medføre en ”svekkelse” av eksisterende rettigheter.
Departementet har derfor vurdert om det bør være en særlig ordning for tilfeller hvor det er etablert ansatterepresentasjon i morselskapets styre, for eksempel ved at en av styreplassene skulle være forbeholdt arbeidstakerne i morselskapet dersom det er etablert ansatterepresentasjon i morselskapet styre.
Departementet har likevel kommet til at det ikke bør foreslås noen særlige regler for disse tilfellene. Bakgrunnen for dette er at det ved innføring av en slik felles
representasjonsordning nettopp er meningen at de ansatte i hele konsernet skal sees under ett i forbindelse med valget av ansatterepresentanter til morselskapets styre. En løsning med å automatisk forbeholde en styreplass for arbeidstakerne i morselskapet vil også kunne fremstå som urimelig dersom antallet ansatte i morselskapet så vidt overstiger terskelen for å kreve representasjon og det er mange ansatte i konsernets øvrige selskaper.
Departementet har dessuten lagt vekt på at det allerede finnes måter som kan sikre arbeidstakerne i morselskapet en plass i styret. Dette kan løses ved at valget avholdes i valgkretser, jf. representasjonsforskriften § 15. I Bedriftsdemokratinemndas praksis har det normalt heller ikke blitt forbeholdt styreplass for arbeidstakerne i morselskapet selv om det er etablert ansatterepresentasjon i morselskapets styre. Det vil dessuten
fremdeles være mulig å søke Bedriftsdemokratinemnda om innføring av
konsernordning, hvor en valgordning om fordeling av styreplasser mellom ulike selskaper kan inngå som en del av søknaden. Departementet vil også bemerke at det
ofte er få ansatte i et morselskap, slik at det ikke er grunnlag for å kreve
styrerepresentasjon etter bestemmelsene i aksje- og allmennaksjeloven § 6-4. Det antas derfor at dette ikke vil være en situasjon som oppstår så ofte i praksis.
På bakgrunn av dette foreslår departementet en ny bestemmelse i aksje- og
allmennaksjeloven §§ 6-5 og allmennaksjeloven § 6-35 som gir konsernet eller gruppen og et flertall av arbeidstakerne adgang til å inngå avtale om etablering av en felles representasjonsordning, som innebærer at alle de ansatte i konsernet eller gruppen er stemmeberettigede og valgbare både til morselskapets styre og til bedriftsforsamlingen i morselskapet.
Departementet vil for ordens skyld presisere at adgangen til å inngå avtale om innføring av en konsernordning ikke innebærer at partene kan avtale seg bort fra de øvrige
reglene i aksjelovgivningen eller representasjonsforskriften. Det vil for eksempel ikke kunne inngås avtale om at det ikke skal være representasjon i datterselskapenes styrer fordi det innføres arbeidstakerrepresentasjon på konsernnivå. Dersom partene ønsker unntak fra reglene i representasjonsregelverket, forutsetter dette fremdeles en
godkjenning av Bedriftsdemokratinemnda, jf. representasjonsforskriften § 5.
3.2.1. Avtalens parter og innhold
Når det gjelder hvem som skal kunne inngå avtale om innføring av en konsernordning, bør det etter departementet syn være de samme parter som har kompetanse til å søke Bedriftsdemokratinemnda om innføring av konsernordning etter
representasjonsforskriften § 6, det vil si konsernet og et flertall av arbeidstakerne i konsernet, herunder lokale fagforeninger. Departementet foreslår å endre dagens krav til hvor mange arbeidstakere den lokale fagforeningen må omfatte, fra to tredjedeler til et flertall av arbeidstakerne. Det vises i den forbindelse til punkt 5.2.
Etter departementets vurdering bør det stilles krav om at en avtale om innføring av konsernordning skal være skriftlig slik at den sikres notoritet, og det må også fremgå hvem som har inngått avtalen.
3.2.2. Begrensninger i avtaleadgangen
En konsernordning kan omfatte hele eller deler av konsernet, jf. aksje- og
allmennaksjeloven §§ 6-5 tredje ledd og allmennaksjeloven § 6-35 siste ledd. De fleste søknadene om innføring av konsernordning som fremmes for
Bedriftsdemokratinemnda omfatter alle selskapene i konsernet, men nemnda mottar også søknader om at ett eller flere datterselskaper, vanligvis de utenlandske, skal holdes utenfor den felles representasjonsordningen. Bedriftsdemokratinemnda legger i sine vedtak normalt til grunn at konsernordningen skal omfatte alle selskapene i
konsernet, samt at selskaper som konsernet etablerer eller overtar skal innlemmes i ordningen. Bedriftsdemokratinemnda har i enkelte tilfeller likevel godkjent at det innføres konsernordninger som kun omfatter deler av konsernet, både når norske og utenlandske datterselskaper er holdt utenfor. I disse tilfellene er det blant annet lagt
vekt på at det har fremstått som hensiktsmessig, og at det/de utelatte selskapenes virksomhet er av en annen karakter enn konsernets ordinære virksomhet.
Selv om det kan være gode grunner for at en konsernordning kun skal omfatte deler av konsernet, foreslår departementet likevel en begrensing i adgangen til å inngå avtale om konsernordning uten nemndas godkjenning ved at det ikke er anledning til å avtale ordninger som utelater deler av konsernet. Uten en slik begrensing i avtaleadgangen ville man kunne risikert at det ble inngått avtaler mellom konsernet og 51 prosent av arbeidstakerne om delkonsernordninger som utelot de øvrige 49 prosent av
arbeidstakerne fra ordningen. Det understrekes at departementet ikke har grunn til å tro at avtaleadgangen ville blitt benyttet for å ekskludere deler av de ansatte på en urimelig måte, men mener likevel at det må søkes Bedriftsdemokratinemnda dersom man ønsker å innføre en konsernordning som kun omfatter deler av konsernet.
3.3. Videreføring av Bedriftsdemokratinemndas kompetanse
Selv om det foreslås å åpne for at det kan inngås avtale mellom konsernet og et flertall av arbeidstakerne om konsernordning, bør det etter departementets syn fremdeles kunne søkes Bedriftsdemokratinemnda om å innføre en slik ordning. Departementet legger til grunn at de som vil etablere en konsernordning velger å benytte seg av den foreslåtte avtaleadgangen, men ser at det kan være enkelte tilfeller hvor det likevel er behov for å kunne fremme en søknad for nemnda, for eksempel dersom kun den ene parten ønsker innført en slik ordning og det ikke blir enighet om en avtale. Det
forutsettes imidlertid at partene har forsøkt å komme frem til en avtale før det eventuelt blir fremmet en søknad for Bedriftsdemokratinemnda.
Videre vil det som det, som det fremgår under punkt 3.2.2., måtte søkes
Bedriftsdemokratinemnda dersom konsernordningen kun skal omfatte deler av konsernet.
Det foreslås derfor ingen endring i den kompetansen Bedriftsdemokratinemnda har i henhold til bestemmelsen som i dag følger av representasjonsforskriften § 6.
4. Endring av kravet til representasjonsgrad for lokale fagforeninger 4.1 Gjeldende rett
Etter representasjonsforskriftens regler kan lokale fagforeninger blant annet fremme søknad overfor Bedriftsdemokratinemnda om unntak fra representasjonsforskriftens regler, samt om opphevelse eller endring av nemndas vedtak om unntak, jf. § 5. Dersom selskapet fremmer søknad for nemnda skal det legges ved uttalelser fra lokale
fagforeninger. Lokale fagforeninger kan i henhold til representasjonsforskriften § 6 søke Bedriftsdemokratinemnda om innføring av konsernordning og om at nemndas vedtak om konsernordning oppheves eller endres. Videre kan lokale fagforeninger kreve at valget av de ansattes representanter skal foregå i valgkretser, og de har
forslagsrett til kandidater ved valget. Lokale fagforeninger kan også beslutte at det skal
velges observatører til bedriftsforsamlingen.
Representasjonsforskriften stiller imidlertid ulike krav til hvor stor andel av de ansatte den lokale fagforeningen må omfatte, avhengig av hvilken type krav eller søknad som blir fremsatt. Ved søknad til Bedriftsdemokratinemnda om unntak fra
representasjonsregelverket, stiller eksempelvis representasjonsforskriften § 5 kun som krav at en lokal fagforening skal stå bak søknaden, uten nærmere angivelse av hvor mange ansatte den lokale fagforeningen må representere. Ved søknad til nemnda om for eksempel innføring av konsernordning eller dersom det skal inngås avtale med selskapet om ikke å opprette bedriftsforsamling, er det imidlertid stilt som krav at den/de lokale fagforeningene må representere minst to tredjedeler av de ansatte.
I henhold til representasjonsforskriftens regler kan de alle de ovennevnte krav i forbindelse med valg og søknader til Bedriftsdemokratinemnda også fremmes av et flertall av de ansatte.
4.2. Departementets vurdering og forslag
Representasjonsforskriften stiller som det fremgår over ulike krav med hensyn til hvor mange av de ansatte den eller de lokale fagforeningene må representere for at de skal kunne fremsette krav i forbindelse med valg eller fremme en søknad til
Bedriftsdemokratinemnda. Dersom det er en gruppe av arbeidstakere som står bak et krav overfor selskapet eller en søknad til Bedriftsdemokratinemnda, er det imidlertid tilstrekkelig at kravet eller søknaden støttes av et flertall av arbeidstakerne.
Departementet mener det ikke er grunn til å stille ulike krav til hvor stor andel av arbeidstakerne som må stille seg bak et krav eller en søknad, avhengig av det blir fremsatt av en gruppering av arbeidstakere eller en eller flere lokale fagforeninger. I de bestemmelsene i representasjonsforskriften som stiller som krav at den eller de lokale fagforeningene må omfatte to tredjedeler av de ansatte, bør det etter departementets vurdering være tilstrekkelig at de omfatter et flertall av arbeidstakerne.
Departementet foreslår på bakgrunn av dette at bestemmelsene i
representasjonsforskriften som krever at den eller de lokale fagforeningene må omfatte to tredeler av arbeidstakerne endres slik at den eller de lokale fagforeningene kun må representere et flertall av arbeidstakerne, det vil si mer enn 50 prosent av det totale antallet arbeidstakere i selskapet.
Når det gjelder representasjonsforskriftens bestemmelser som kun angir at det må stå en lokal fagforening bak et krav eller søknad, uten å stille ytterligere krav til hvor mange ansatte den må omfatte, foreslås det imidlertid ingen endringer.
5. Forslag til endringer og presiseringer i representasjonsforskriften
Departementet har, blant annet på bakgrunn av henvendelser om regelverket og sekretariatsarbeidet for Bedriftsdemokratinemnda, sett at det vil være nyttig å foreta enkelte mindre endringer og presiseringer i representasjonsregelverket slik at det blir tydeligere for brukerne. I tillegg foreslår departementet noen materielle endringer i representasjonsforskriften, blant annet når det gjelder varamedlemmer.
Endringsforslagene som det redegjøres for nedenfor er derfor av ulik karakter.
Departementet har likevel funnet det hensiktsmessig at de blir omtalt i ett, felles punkt.
Departementet vil for ordens skyld bemerke at bestemmelsene det er referert til i det følgende er de nåværende bestemmelsene i representasjonsforskriften. I
departementets forslag til forskrift, jf. punkt 10, vil enkelte av disse bestemmelsene ha fått en annen plassering.
5.1. Representasjonsforskriften § 2 - definisjoner
5.1.1. Representasjonsforskriften § 2 bokstav a) ansatt Gjeldende rett
Bestemmelsen i representasjonsforskriften § 2 bokstav a) angir hvem som regnes som ansatt i selskapet, og ansattebegrepet benyttes gjennomgående i
representasjonsforskriften. I bestemmelsene i aksje- og allmennaksjeloven §§ 6-4, 6-5 og 6-35 benyttes også begrepet ”ansatt”.
Departementets vurdering og forslag
Etter departementets vurdering bør begrepet ”ansatt” endres til ”arbeidstaker”.
Departementet understreker at dette ikke innebærer noen materiell endring av
begrepet. Endringen vil imidlertid gjøre at begrepet blir i overensstemmelse med annet tilstøtende regelverk, som for eksempel arbeidsmiljøloven, som også benytter begrepet
”arbeidstaker”. Begrepet arbeidstaker er dessuten benyttet i forskrift om
arbeidstakernes rett til innflytelse i europeiske selskaper, forskrift om arbeidstakernes rett til innflytelse i europeiske samvirkeforetak og forskrift om arbeidstakernes rett til representasjon ved fusjon over landegrensene av selskaper med begrenset ansvar, som alle omhandler arbeidstakernes rett til medbestemmelse.
Det bør også foretas en tilsvarende endring i bestemmelsene i aksje- og
allmennaksjeloven som regulerer arbeidstakernes rett til representasjon, slik at det blir en begrepsbruken i representasjonsregelverket blir ensartet.
Det foreslås på denne bakgrunn å endre begrepet ”ansatt” til ”arbeidstaker” i representasjonsforskriften, samt i aksje- og allmennaksjelovens bestemmelser om ansatterepresentasjon.
5.1.2. Unntak fra definisjonen av ”ansatt”.
Etter representasjonsforskriften § 1, bokstav a) er en ansatt en ”person som arbeider i selskapet i hovedstilling eller deltidsansatt”. I følge representasjonsforskriften § 1, bokstav b) menes med hovedstilling et arbeidsforhold hvor det skal arbeides gjennomsnittlig minst 50 prosent av arbeidstiden pr. uke for heltidsansatte. Dette gjelder likevel ikke ”heimearbeid” eller ”ferievikariater”, jf. representasjonsforskriften § 1, bokstav b). Med deltidsansatt menes i følge representasjonsforskriften § 1 bokstav c) en person som arbeider gjennomsnittlig mindre enn 50 prosent av arbeidstiden pr. uke for heltidsansatte som utfører arbeid av samme art.
Unntaket som følger av representasjonsforskriften § 1 bokstav b) innebærer at de som utfører hjemmearbeid eller som er ansatt i et ferievikariat ikke regnes som ansatt, og følgelig heller ikke tas med ved beregningen av antall ansatte i virksomheten. Dette er av betydning for hvilken grad av representasjon arbeidstakerne kan kreve. Disse gruppene av arbeidstakerne vil heller ikke være valgbare eller stemmeberettigede ved valg av arbeidstakernes representanter til styre eller bedriftsforsamling.
Departementet mener det er grunn til å vurdere om arbeidstakere som utfører arbeid hjemme eller som er ansatt i ferievikariater fremdeles bør være unntatt fra
representasjonsforskriftens definisjon av ”ansatt”.
Hjemmearbeid har blitt stadig mer vanlig, og det gjeldende unntaket vil kunne føre til at mange arbeidstakere ikke gis rettigheter i forbindelse med valg mv. av arbeidstakernes representanter til styret. Hvor arbeidet faktisk blir utført bør etter departementets vurdering ikke være avgjørende for om man skal telle med i beregningen av antall arbeidstakere, for å kunne stille til valg og ha stemmerett. Etter departementets syn må også denne arbeidstakergruppen anses for å ha tilknytning til virksomheten og den samme interesse som de øvrige arbeidstakerne av å delta ved valg av representanter til de styrende organene.
Det foreslås derfor at unntaket for ”heimearbeid” oppheves fra bestemmelsen i representasjonsforskriften § 1, bokstav b).
Når det gjelder unntaket for arbeidstakere i ferievikariater, er begrunnelsen for dette at disse arbeidstakerne kun er tilsatt for et kort og avgrenset tidsrom, og at de dermed ikke vil ha en slik tilknytning til selskapet at det er naturlig at de blir tatt med i
beregningen av antall arbeidstakere eller gis rettigheter i forbindelse med valg. Etter departementets vurdering gjør hensynene bak dette unntaket seg fremdeles gjeldende.
Departementet bemerker imidlertid at det er en klar forutsetning at arbeidstakere som unntas faktisk er ansatt i et ferievikariat slik at det dreier seg om et vikariat av helt kortvarig og avgrenset karakter. Den klare hovedregelen er at ansatte i vikariater også skal regnes som ansatt i selskapet.
Departementet foreslår på bakgrunn av dette ingen endring når det gjelder
arbeidstakere i ferievikariater. Det foreslås imidlertid at unntaket for ferievikariater
flyttes fra bestemmelsen i representasjonsforskriften § 1 bokstav b) til bestemmelsen i § bokstav a). Etter departementets syn vil det være en mer naturlig plassering.
5.2. Representasjonsforskriften § 5 – søknader til Bedriftsdemokratinemnda om unntak av særlige grunner
5.2.1. Representasjonsforskriften § 5 tredje ledd - opplisting av hva det kan legges vekt på i nemndas vurdering
Gjeldende rett
Dersom ordningene aksje- eller allmennaksjeloven eller representasjonsforskriften fastsetter for arbeidstakernes rett til styrerepresentasjon vil medføre vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessig for gjennomføringen av arbeidstakernes rett til representasjon, kan selskapet eller arbeidstakerne/lokal fagforeninger søke Bedriftsdemokratinemnda om å gi helt eller delvis unntak fra regelverket.
Bestemmelsen i representasjonsforskriften § 5, tredje ledd angir hvilke momenter Bedriftsdemokratinemnda blant annet kan vektlegge når det fattes vedtak å gjøre helt eller delvis unntak fra aksje- og allmennaksjelovens eller representasjonsforskriftens regler. Disse momentene er følgende:
- om styrets sammensetning i henhold til stiftelsesvilkår, vedtekter eller avtaler beror på forholdet mellom ulike aksjonærgrupper,
- om selskapet har få aksjonærer,
- om selskapet står i et slikt forhold til ett eller flere andre selskaper at den ordning som følger av loven eller forskriftene ikke er formålstjenelig,
- om selskapets virksomhet er forelegging av bøker, tidsskrifter eller ukeblader, eller utgivelse av andre publikasjoner med kulturelt, politisk, ideelt eller livssynsmessig formål
Departementets vurdering og forslag
Etter departementets syn er det ikke behov for å ha opplistingen som følger av bestemmelsen i § 5 tredje ledd i representasjonsforskriften. Den er ikke å anse som bindende for Bedriftsdemokratinemnda, og er antagelig også av begrenset verdi som veiledning for brukerne av regelverket. Det avgjørende for Bedriftsdemokratinemndas vedtak er, etter en helhetlig vurdering, om den omsøkte ordningen vil medføre
vesentlig ulempe eller være uhensiktsmessig for gjennomføringen av arbeidstakernes medbestemmelse. I en slik vurdering kan imidlertid momentene som følger av den ovennevnte opplistningen inngå, uten at det er nødvendig å forskriftsfeste disse.
Det foreslås på bakgrunn av dette at opplistingen av momenter som Bedriftsdemokratinemnda kan vektlegge i sin vurdering, som fremgår av representasjonsforskriften § 5 tredje ledd blir opphevet.
5.2.2. Representasjonsforskriften § 5 femte ledd og sjette ledd – søknad til Bedriftsdemokratinemnda
Gjeldende rett
Det følger av bestemmelsen i representasjonsforskriften § 5, femte ledd at søknader fra selskapet til Bedriftsdemokratinemnda skal være underskrevet av selskapets styre.
I praksis godtar normalt Bedriftsdemokratinemnda at søknaden fra selskapet er undertegnet av styreleder alene eller av selskapets administrerende direktør. Det er også eksempler på at Bedriftsdemokratinemnda har godtatt at andre i selskapets ledelse har undertegnet en søknad.
Når søknad om unntak fra aksje- eller allmennaksjelovens eller
representasjonsforskriftens regler blir fremmet av arbeidstakerne eller lokal
fagforening, skal det i henhold til representasjonsforskriften § 5, sjette ledd legges ved en uttalelse fra selskapets styre.
Også i disse tilfellene er det vanligvis godtatt at uttalelsen fra selskapet er undertegnet av en representant fra selskapets ledelse.
Departementets vurdering og forslag
Etter departementets syn er det ikke nødvendig at regelverket fastsetter et spesifikt krav til hvem som skal undertegne en søknad fra selskapet eller uttalelse fra selskapet til Bedriftsdemokratinemnda. Det må kunne legges til grunn at en slik søknad eller uttalelse er undertegnet av den eller de som har fullmakt til å opptre på vegne av selskapet.
Som det fremgår over blir kravet til underskrift fra selskapets styre heller ikke
håndhevet i praksis. Det blir lagt til grunn at den som har undertegnet søknaden eller uttalelsen har fullmakt til å gjøre dette. Det har heller ikke vært noen tilfeller hvor det har vist seg at noen har handlet på selskapets vegne uten at det foreligger fullmakt.
På bakgrunn av dette foreslår departementet at bestemmelsene i
representasjonsforskriften § 5 femte og sjette ledd endres slik at det kun stilles som vilkår at søknad til Bedriftsdemokratinemnda skal fremmes av selskapet og at det ved søknad fra arbeidstakerne eller lokal fagforening skal foreligge en uttalelse fra
selskapet.
5.2.3. Representasjonsforskriften § 5 tolvte ledd – tidspunkt for søknad om opphevelse av unntaksordning
Gjeldende rett
Det følger av bestemmelsen i representasjonsforskriften § 5 tolvte ledd at en søknad om opphevelse av en unntaksordning må fremmes for Bedriftsdemokratinemnda innen utløpet av det siste regnskapsår før funksjonstiden for de ansattes representanter utløper.
Departementets vurdering og forslag
Henvisningen til siste regnskapsår viser til en tidligere bestemmelse i aksjeloven som nå er opphevet.
Departementet foreslår derfor at bestemmelsen i representasjonsforskriften § 5, tolvte ledd oppheves.
5.3. Representasjonsforskriften § 8 – de ansattes krav om styrerepresentasjon Gjeldende rett
Retten til styrerepresentasjon etter aksje - og allmennaksjeloven §§ 6-4 første og andre ledd oppstår når det er flere enn henholdsvis 30 og 50 arbeidstakere i selskapet.
Arbeidstakernes krav om styrerepresentasjon etter disse bestemmelsene skal rettes skriftlig til selskapets styre, jf. representasjonsforskriften § 8.
Departementets vurdering og forslag
Bestemmelsen i representasjonsforskriften § 8, jf. aksje- og allmennaksjeloven §§ 6-4 første og andre ledd, gjelder etableringen av arbeidstakerrepresentasjon i styret.
Det kan stilles spørsmål ved om antall arbeidstakere skal beregnes når det fremsettes krav om representasjon, eller om det er antallet arbeidstakere på valgtidspunktet som er avgjørende. Etter departementets vurdering er det klart at det er antall arbeidstakere ved fremsettelsen av kravet om styrerepresentasjon som vil være avgjørende. Dette må anses å følge av ordlyden i bestemmelsene aksje - og allmennaksjeloven §§ 6-4 første ledd hvor det fremgår at ”Når et selskap med flere enn 30 ansatte ikke har
bedriftsforsamling (jf. § 6-35), kan et flertall av de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.”. Tilsvarende er det etter aksje - og allmennaksjeloven §§ 6-4 andre ledd som angir at ”Når et selskap med flere enn 50 ansatte ikke har bedriftsforsamling (jf § 6-35), kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.”. I tillegg er dette den mest forutsigbare og praktiske løsningen.
Også når styrerepresentasjon er etablert og det har vært en økning av antall
arbeidstakere i valgperioden som innebærer at styrerepresentasjonen skal utvides, har det blitt stilt spørsmål ved om antallet arbeidstakere skal beregnes fra det tidspunktet det skrives ut valg eller på valgdagen.
Dette er ikke regulert verken i aksje- eller allmennaksjeloven eller i
representasjonsforskriften. Departementet legger imidlertid til grunn at beregningen av antall arbeidstakere av praktiske hensyn må skje når det skrives ut nyvalg. Fra det skrives ut valg til valget faktisk blir avholdt vil det ofte gå en viss tid, blant annet på bakgrunn av representasjonsforskriftens regler om hvordan valget skal foregå. Dersom man skulle lagt valgtidspunktet til grunn, ville det kunne medføre problemer i forhold til den praktiske gjennomføringen av valget.
Departementet har vurdert om det bør presiseres i bestemmelsen i
representasjonsforskriften § 8 at det er tidspunktet for utskrivelsen av nyvalg som skal legges til grunn ved beregningen av antall arbeidstakere, men har kommet til at det ikke er behov for dette. Det bes imidlertid om høringsinstansenes syn på om det er ønskelig med en slik presisering i bestemmelsen.
5.4. Representasjonsforskriften §§ 9 og 24 – alminnelige regler om valget Gjeldende rett
Det følger av bestemmelsene i representasjonsforskriften §§ 9 og 24 at valget av arbeidstakernes representanter skal være skriftlig. Videre fremgår det av disse bestemmelsene at Bedriftsdemokratinemnda kan gi unntak fra de krav som stilles til skriftlighet i forbindelse med gjennomføringen av valg.
Departementets vurdering og forslag
Etter departementets syn er det behov for å klargjøre hva som ligger i begrepet
”skriftlig” i representasjonsforskriften §§ 9 og 24. Departementet får ofte henvendelser knyttet til forståelsen av skriftlighetskravet, noe som tyder på at brukerne av
regelverket forstår reglene slik at kravet til skriftlighet ikke er oppfylt hvis valget avholdes elektronisk.
Bedriftsdemokratinemnda mottar også et stort antall søknader om unntak fra
skriftlighetskravet fra selskaper som ønsker å avholde valg elektronisk. Det følger av Bedriftsdemokratinemndas praksis at det gis dispensasjon fra skriftlighetskravet i disse tilfellene. Nemnda har i sine vedtak forutsatt at hensynet til anonymitet ivaretas og at valget for øvrig gjennomføres i samsvar med representasjonsforskriften, herunder at systemet muliggjør at valget kan avholdes som forholdstallsvalg og i valgkretser. Det er også forutsatt at alle ansatte har tilgang til datamaskin og er fortrolig med bruken av denne. Videre blir det forutsatt at forholdet til personopplysningsloven ivaretas.
Etter departementets vurdering må elektroniske valg anses for å være omfattet av representasjonsforskriftens krav til skriftlighet. Selv om dette ikke fremgår av ordlyden, er det en naturlig fortolkning av begrepet ut fra utviklingen som har vært innen IKT- området etter at representasjonsforskriften trådte i kraft. En slik fortolkning anses heller ikke for å være i strid med hensynet som ligger til grunn for skriftlighetskravet, nemlig at valget skal sikres notoritet.
For å klargjøre regelverket for brukerne og for å unngå unødvendige søknader til Bedriftsdemokratnemnda, foreslår departementet at det presiseres i bestemmelsene i representasjonsforskriften §§ 9 og 24 at også elektronisk valg anses for å være skriftlig.
Samtidig foreslås det å oppheve bestemmelsene om at Bedriftsdemokratinemnda kan gi unntak fra skriftlighetskravet, jf. representasjonsforskriften §§ 9 og 24 tredje ledd. I henhold til representasjonsforskriften § 5 kan Bedriftsdemokratinemnda gi helt eller delvis unntak fra aksje- og allmennaksjeloven og representasjonsforskriften, herunder
kravet om at et valg skal være skriftlig, dersom ordningene som følger av dette regelverket vil medføre vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessig for
gjennomføringen av ansatterepresentasjonen. Etter departementets vurdering er det derfor ikke nødvendig med en egen bestemmelse som gir nemnda myndighet til å dispensere fra kravet om skriftlighet i tillegg til den generelle dispensasjonsadgangen som følger av representasjonsforskriften § 5.
Departementet vil imidlertid bemerke at systemet som benyttes ved et elektronisk valg må gjøre det mulig å avholde valget i tråd med de ulike valgmåtene som fremgår av representasjonsforskriften, det vil si som flertallsvalg, forholdstallsvalg og i valgkretser.
Videre er det en klar forutsetning at systemet ivaretar kravet om at valget skal være hemmelig, samt at alle arbeidstakerne i virksomheten har tilgang til det elektroniske valgsystemet og får nødvendig informasjon om og eventuelt opplæring i bruk av dette.
Dette er som det fremgår over i tråd med de forutsetninger Bedriftsdemokratinemnda stiller for sine vedtak om unntak fra skriftighetskravet.
5.5. Representasjonsforskriften §§ 14 og 29 - forholdstallsvalg
5.6.1. Representasjonsforskriften §§ 14 og 29 fjerde ledd Gjeldende rett
Dersom valget skal foregå som forholdstallsvalg, jf. representasjonsforskriften §§ 14 og 29 fjerde ledd, skal forslaget til styremedlemmer fremmes i form av en liste som
inneholder like mange navn som det antall styremedlemmer, observatører og
varamedlemmer som skal velges. Kandidatene velges i den rekkefølge de er ført opp på listene.
Departementets vurdering og forslag
Departementet får jevnlig spørsmål om man kan stå oppført som kandidat på flere lister.
Selv om det ikke fremgår direkte av bestemmelsene om forholdstallsvalg, kan man bare være oppført som kandidat på en liste. Dersom samme person står oppført på flere lister vil det kunne føre til at vedkommende blir valgt inn i selskapets styre eller
bedriftsforsamling fra to lister, noe det ikke er anledning til.
For å tydeliggjøre regelverket for brukerne foreslås det derfor at det presiseres i bestemmelsene om forholdstallsvalg at man kun kan stille som kandidat på én liste.
Dette er kun en presisering av gjeldende rett.
5.6.2. Representasjonsforskriften §§ 14 og 29 trettende ledd Gjeldende rett
Det følger av representasjonsforskriften §§ 14 og 29 trettende ledd, at dersom arbeidstakerne skal velge to eller flere representanter til styret og kravet til kjønnsrepresentasjon ikke er oppfylt, rykker nærmeste kandidat på listen fra det
underrepresenterte kjønn opp. Er kandidatene valgt inn fra ulike lister, foretas opprykk av det underrepresenterte kjønn på den listen som fikk færrest stemmer ved valget.
Når valget foregår som forholdstallsvalg, skal imidlertid styrevervene fordeles mellom listene i forhold til det antall stemmer hver liste har oppnådd på bakgrunn av en kvotientberegning. Den første medlemsplassen tilfaller den listen som har den største kvotient og så videre.
Departementets vurdering og forslag
Det har vært noe uklarhet knyttet til forståelsen av bestemmelsen om
opprykksordningen i forbindelse med forholdstallsvalg. Departementet har blant annet fått spørsmål om det er listen som har fått færrest stemmer før kvotientberegningen som skal foreta opprykk eller om det er listen som har fått lavest kvotient.
Som det fremgår ovenfor skal opprykket av det underrepresenterte kjønn skje fra den listen som fikk færrest stemmer. Ved forholdstallsvalg velges imidlertid
styrerepresentantene ut fra en kvotientberegning, og ikke ut fra antall stemmer. Selv om det følger av ordlyden i bestemmelsen at det er listen med ”færrest stemmer” som skal foreta et opprykk, mener departementet likevel at bestemmelsen må forstås slik at det er listen som får lavest kvotient som må foreta opprykk. Dette innebærer at det er den ”sist” valgte representanten fra denne listen som må bytte plass med en
representant fra det underrepresenterte kjønn. Denne løsningen er også i tråd med den fremgangsmåten som ble redegjort for i departementets høringsbrev da bestemmelsen ble innført.
Departementet foreslår derfor at det presiseres i bestemmelsen i
representasjonsforskriften §§ 14 og 29 trettende ledd at det er den listen som har fått lavest kvotient som må foreta opprykk for å oppfylle kravet til jevn
kjønnsrepresentasjon.
5.6. Representasjonsforskriften §§ 18 og 33 - vararepresentanter Gjeldende rett
Representasjonsforskriften §§ 18 og 33 regulerer hvor mange varamedlemmer som skal velges, og hvordan valget av disse skjer. Ved flertallsvalg skal det velges like mange varamedlemmer som det velges medlemmer og observatører, med tillegg av to.
Dersom valget foregår som forholdstallsvalg, skal hver liste tildeles like mange varamedlemmer som den er tildelt medlemmer og observatører med tillegg av to.
Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser, skal det i hver krets velges like mange vararepresentanter som det er valgt medlemmer og observatører med tillegg av to.
Bestemmelsene i representasjonsforskriften §§ 18 og 33 åpner ikke for at det kan velges personlige varamedlemmer.
Departementets vurdering og forslag Antall varamedlemmer
Bakgrunnen for at det er gitt regler om hvor mange varamedlemmer som skal velges, er at det tas høyde for endringer som ofte skjer i løpet av den toårige valgperioden, for eksempel fordi et styremedlem slutter eller av andre grunner fratrer fra sitt styreverv.
Selv om et eller flere styremedlemmer slutter eller er fraværende vil arbeidstakerne
