KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2021/1399 av 24. august 2021
om endring av forordning (EF) nr. 1881/2006 med hensyn til øvre grenseverdier for meldrøyesklerotier og meldrøyealkaloider i visse næringsmidler
EUROPAKOMMISJONEN HAR
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til rådsforordning (EØF) nr. 315/93 av 8. februar 1993 om fastsettelse av framgangsmåter i Fellesskapet i forbindelse med forurensende stoffer i næringsmidler(1), særlig artikkel 2 nr. 3, og
ut fra følgende betraktninger:
1) Ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1881/2006(2) fastsettes øvre grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler, blant annet for meldrøyesklerotier og meldrøyealkaloider.
2) Begrepet «meldrøye» eller «meldrøyesklerotier» viser til soppstrukturer fra Claviceps-arter som erstatter korn på kornaks eller frø på gress, og som viser seg som store misfargede sklerotier. Disse sklerotiene inneholder forskjellige klasser av alkaloider.
3) Den 28. juni 2012 vedtok Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet («myndigheten») en uttalelse om meldrøyealkaloider i næringsmidler og fôr(3). Myndigheten baserte sin risikovurdering på de viktigste Claviceps purpurea-meldrøyealkaloidene, nemlig ergometrin, ergotamin, ergosin, ergokristin, ergokryptin, ergokornin og de tilsvarende epimerene med «-inin». Den fastsatte en gruppeverdi for akutt referansedose på 1 μg/kg kroppsvekt (kv) og et tolerabelt daglig inntak (TDI) for gruppen på 0,6 μg/kg kv per dag. Den konkluderte med at selv om de tilgjengelige dataene ikke indikerte at det var grunn til bekymring for noen befolkningsundergruppe, så kunne det ikke ses bort fra den estimerte eksponeringen gjennom kosten når det gjelder et begrenset antall næringsmiddelgrupper, og et mulig ukjent bidrag fra andre næringsmidler.
4) Den 6. juli 2017 offentliggjorde myndigheten en vitenskapelig rapport om eksponering av mennesker og dyr for meldrøyealkaloider gjennom kosten(4). For visse befolkningsgrupper indikerer eksponeringsestimatene at eksponeringen for meldrøyealkaloider ligger nær tolerabelt daglig inntak. Ved de høyeste eksponeringsestimatene var hovedbidragsyterne til kronisk eksponering gjennom kosten forskjellige typer brød og rundstykker, særlig de som inneholder eller utelukkende er framstilt av rug. De høyeste estimatene av akutt eksponering indikerer en akutt eksponering nær den akutte referansedosen.
(1) EUT L 37 av 13.2. 1 993, s. 1.
(2) Kommisjonsforordning (EF) nr. 1881/2006 av 19. desember 2006 om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler (EUT L 364 av 20.12.2006, s. 5).
(3) «Scientific Opinion on Ergot alkaloids in food and feed». EFSA Journal 2012;10(7):2798. [158 pp.] doi:10.2903/j.efsa.2012.2798.
(4) Arcella, D., Gomez Ruiz, J-A., Innocenti, ML og Roldán, R., 2017. «Scientific report on human and animal dietary exposure to ergot alka- loids». EFSA Journal 2017;15(7):4902, 53 pp. https://doi.org/10.2903/j.efsa.2017.4902
5) Myndigheten undersøkte også forholdet mellom forekomst av meldrøyesklerotier og av meldrøyealkaloider. Ved høyere nivåer kunne det observeres et statistisk signifikant lineært forhold mellom innholdet av sklerotier og nivåene av meldrøyealkaloider. Dette forholdet kunne imidlertid ikke alltid påvises ved lavere nivåer, noe som tyder på at fravær av sklerotier ikke utelukker forekomst av meldrøyealkaloider. En grunn til dette er at ved håndtering av korn knuses sklerotiene, slik at det dannes meldrøyestøv, som så absorberes av kornene.
6) Det er derfor hensiktsmessig å senke den øvre grenseverdien for meldrøyesklerotier og fastsette øvre grenseverdier for meldrøyealkaloider i næringsmidler med et betydelig innhold av slike alkaloider, som bidrar vesentlig til menneskers eksponering, og i næringsmidler som er relevante for eksponeringen av sårbare befolkningsgrupper.
7) Lavere innhold av meldrøyesklerotier kan allerede oppnås i de fleste kornslag med god landbrukspraksis og ved bruk av sorterings- og renseteknikker. Den gjeldende øvre grenseverdien i korn bør derfor reduseres. I den forbindelse bør det også klargjøres på hvilket stadium de øvre grenseverdiene for meldrøyesklerotier i ubearbeidet korn gjelder, for å unngå vanskeligheter med å anvende dem.
8) Når det gjelder mølleprodukter, bør det fastsettes forskjellige øvre grenseverdier for meldrøyealkaloider avhengig av kornslag. Ettersom rug er det kornslaget som er mest utsatt for forurensning med meldrøyesklerotier, er det vanskeligere å oppnå lavere nivåer av meldrøyealkaloider i rugprodukter, og derfor bør det fastsettes en spesifikk øvre grenseverdi for mølleprodukter av rug, mens det bør fastsettes en lavere verdi for mølleprodukter av andre kornslag. For mølleprodukter av andre kornslag bør det imidlertid fastsettes forskjellige øvre grenseverdier avhengig av produktenes askeinnhold, for å ta hensyn til at produkter som inneholder mye kli (høyt askeinnhold), har naturlig høyt nivå av meldrøyealkaloider, ettersom støv av meldrøyesklerotier absorberes av kli.
9) Ettersom det forventes at det er mulig å oppnå stadig lavere nivåer av forurensning i visse mølleprodukter, bør det dessuten fastsettes strengere øvre grenseverdier for disse produktene på mellomlang sikt. For å gjøre det mulig for Kommisjonen å overvåke framskrittene mot disse strengere øvre grenseverdiene og vurdere mulige endringer av verdiene på grunn av endringer i landbrukspraksis og i klima- og miljøfaktorer, bør medlemsstatene og berørte parter pålegges å levere nødvendige data og opplysninger.
10) Hvetegluten, som er et biprodukt fra våtformaling, er påvist å inneholde høyere nivåer av meldrøyealkaloider til tross for god praksis, ettersom meldrøyealkaloider konsentreres på grunn av produksjonsprosessen. Derfor bør det fastsettes en høyere øvre grenseverdi for meldrøyealkaloider i hvetegluten.
11) Som følge av endringer i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005(5) bør en tilsvarende fotnote i vedlegget til forordning (EF) nr. 1881/2006 endres.
12) For å gi markedsdeltakerne mulighet til å forberede seg på anvendelsen av de nye reglene som innføres ved denne forordningen, bør de øvre grenseverdiene få anvendelse først etter en rimelig tid, og det bør fastsettes en overgangsperiode for næringsmidler som lovlig er brakt i omsetning før anvendelsesdatoen for denne forordningen. Når det gjelder rug, er det imidlertid ikke sikkert at det med rimelighet kan oppnås lavere nivåer av forurensning med meldrøyesklerotier ennå, og derfor bør det fastsettes en lengre periode for å gi rom for strengere anvendelse av god landbrukspraksis samt bruk av forbedrede sorterings- og renseteknikker.
13) Forordning (EF) nr. 1881/2006 bør derfor endres.
14) Tiltakene fastsatt i denne forordningen er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr.
(5) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005/EF av 23. februar 2005 om grenseverdier for rester av plantevernmidler i eller på næringsmidler og fôrvarer av vegetabilsk og animalsk opprinnelse og endring av rådsdirektiv 91/414/EØF (EUT L 70 av 16.3.2005, s. 1).
VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:
Artikkel 1 I forordning (EF) nr. 1881/2006 gjøres følgende endringer:
1) I artikkel 9 skal nr. 4 lyde:
«4. Medlemsstatene og berørte parter skal innen 1. januar 2023 meddele Kommisjonen resultatene av undersøkelser som er utført og framskritt som er gjort med hensyn til anvendelsen av forebyggende tiltak for å unngå forurensning med meldrøyesklerotier og meldrøyealkaloider i rug og mølleprodukter av rug, og forurensning med meldrøyealkaloider i mølleprodukter av korn fra bygg, hvete, spelt og havre.
Medlemsstatene og berørte parter skal regelmessig oversende data om forekomst av meldrøyesklerotier og meldrøyealkaloider i rug og mølleprodukter av rug, og av meldrøyealkaloider i mølleprodukter av korn fra bygg, hvete, spelt og havre til EFSAs database.».
2) Vedlegget endres i samsvar med vedlegget til denne forordningen.
Artikkel 2
Næringsmidler oppført i vedlegget som er lovlig brakt i omsetning før 1. januar 2022, kan fortsatt omsettes fram til datoen for minste holdbarhet eller siste forbruksdato.
Artikkel 3
Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 1. januar 2022.
Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel 24. august 2021.
For Kommisjonen Ursula VON DER LEYEN
President _____
VEDLEGG
I vedlegget til forordning (EF) nr. 1881/2006 gjøres følgende endringer:
1) I avsnitt 2 erstattes nr. 2.9, «Meldrøyesklerotier og meldrøyealkaloider», med følgende:
Næringsmidler(1) Øvre grenseverdi
«2.9 Meldrøyesklerotier og meldrøyealkaloider 2.9.1. Meldrøyesklerotier
2.9.1.1. Ubearbeidet korn(18) med unntak av
— mais, rug og ris 0,2 g/kg
2.9.1.2. Ubearbeidet rug(18) 0,5 g/kg til og med 30.6.2024
0,2 g/kg fra og med 1.7.2024 2.9.2. Meldrøyealkaloider(*)
2.9.2.1. Mølleprodukter av bygg, hvete, spelt og havre
(med et askeinnhold på under 900 mg/100 g) 100 μg/kg
50 μg/kg fra og med 1.7.2024 2.9.2.2. Mølleprodukter av bygg, hvete, spelt og havre
(med et askeinnhold på minst 900 mg/100 g)
Korn fra bygg, hvete, spelt og havre som bringes i omsetning til sluttforbrukeren
150 μg/kg
2.9.2.3. Mølleprodukter av rug
Rug som bringes i omsetning til sluttforbrukeren 500 μg/kg til og med 30.6.2024 250 μg/kg fra og med 1.7.2024
2.9.2.4. Hvetegluten 400 μg/kg
2.9.2.5. Bearbeidede kornbaserte næringsmidler for spedbarn og
småbarn(3)(29) 20 μg/kg
(*) Den øvre grenseverdien for meldrøyealkaloider gjelder den lavere summen av følgende 12 meldrøyealkaloider:
ergokornin/ergokorninin, ergokristin/ergokristinin, ergokryptin/ergokryptinin (α- og β-form), ergometrin/ergometrinin, ergosin/ergosinin, ergotamin/ergotaminin. I den lavere summen settes bidraget fra hver epimer som ikke er mengdebestemt, til null.»
2) Fotnote 1 skal lyde:
«(1) Når det gjelder frukt, grønnsaker og korn, vises det til næringsmidlene oppført i den relevante kategorien som definert i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 av 23. februar 2005 om grenseverdier for rester av plantevernmidler i eller på næringsmidler og fôrvarer av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, og om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF (EUT L 70 av 16.3.2005, s. 1). Dette betyr blant annet at bokhvete (Fagopyrum sp) er inkludert i «korn» og bokhveteprodukter er inkludert i «kornprodukter». Nøtter omfattes ikke av den øvre grenseverdien for frukt.»
3) Fotnote 18 skal lyde:
«(18) Den øvre grenseverdien gjelder ubearbeidet korn som bringes i omsetning før første bearbeiding. I integrerte produksjons- og bearbeidingssystemer gjelder den øvre grenseverdien i produksjonskjeden på stadiet før første
bearbeiding. Med integrerte produksjons- og bearbeidingssystemer menes systemer der alle innkommende partier renses, sorteres og bearbeides i samme virksomhet.
Tørking og rensing, herunder sortering (sortering etter farge der det er relevant) og tining regnes ikke som «første bearbeiding» dersom hele kornet forblir intakt.
Tining er rensing av korn ved kraftig børsting eller skrubbing, kombinert med fjerning av støv (f.eks. aspirasjon).
Dersom tining benyttes ved forekomst av meldrøyesklerotier, må kornet gjennomgå et rensetrinn før tining.»
__________
