Hva koster det å leve?

(1)

Elling Borgeraas

Hva koster det å leve?

SIFOs Referansebudsjett og minstestandard for forbruk

Clarion Collection Hotel Bryggeparken 4. desember 2015

(2)

Hovedargumentet:

1. Vi mangler et realinntektsmål i fattigdomsbekjempelsen, dvs. et mål som kobler kostnadene ved å tilfredsstille

forbruksbehov og inntekt. Vi trenger det for å utvikle gode:

 Livsoppholdsbeløp

 Avgrense økonomisk fattigdom (inntektsfattigdom)

2. SIFOs referansebudsjettmetodologien kan brukes til å utvikle et realinntektsmål.

(3)

(4)

Fortolkningen av grafen forutsetter kunnskap om:



fast vs. flytende lavinntektsgrense

 vedvarende lavinntekt

 60 prosent av medianinntekten

 forbruksenheter – ekvivalenter (1, 05, 03)

(5)

Ulempen med inntektstilnærmingen:

 Inntektskuttene er tilfeldige – ad hoc

 Ekvivalentskalaene – er vanskelig å begrunne

 Voksenvekter – begrunnes empirisk

 Barnevekter – ingen akseptert metode

 Mangler substansiell begrunnelse

 Fattigdommen kan ikke bli eliminert

 Inntektsulikhet – ikke fattigdom

 Lav folkelig/politisk legitimitet

(6)

Fordelen med inntektstilnærmingen ^:

 God datatilgang (også internasjonalt)

 Sammenlikning mellom land

 Utviklingen over tid

 Identifisere kjennetegn ved grupper med lav inntekt

 Høy vitenskapelig legitimitet ?

(7)

Debatten høsten 2013

Huitfeldt:

1. Den offisielle inntektsdefinisjonen er for raus: «Er en firebarns- familie med en hjemmeværende og en i jobb fattige når den ene tjener 685 000 kroner?»

2. Spesifikke tiltak for å forebygge og redusere fattigdom slår ikke ut på statistikken:

Eks. aktivitetstilskudd og tilskudd til kjøp av sports- og fritidsutstyr som lånes ut til sosialhjelpsmottakere «vil ikke synes på fattigdomsstatistikken i det hele tatt, men hadde vi brukt de samme pengene til å øke sosial-

hjelpssatsene, hadde det slått positivt ut i tabellene» (Aftenposten 12.10.2013)

(8)

Arbeidsliv.no 10.12.2013 Tone Fløtten (FAFO):

«Dessuten finnes det en rekke tiltak og ordninger som kompenserer for de verste levekårsproblemene som

følger av lav inntekt. Norske barn i lavinntektsfamilier har dermed bedre levekår og flere forbruksgoder enn fattige barn i mange andre land. Det er langt mindre enn åtte prosent av norske barn som opplever store materielle mangler. Mangelen på overlapp mellom lavinntekt og levekårsmangler er for øvrig godt kjent fra

fattigdomsforskningen, og dette er en viktig grunn til at

fattigdomsbegrepet stadig er under debatt.»

(9)

Elling Borgeraas Svendsen (Civita):

«Både OECD- og skalaen synes å fange opp en stor mengde i et høyinntektsland som Norge. For eksempel svarer to tredjedeler av dem som oppfyller OECD-kriteriet at de ikke opplever sin økonomi som problematisk.»

«Det vil heller ikke være slik at all reell barnefattigdom forsvinner selv om alle husholdninger blir hevet over en 50- eller en 60-prosentgrense, for det finnes foreldre som lar barna går for lut og kaldt vann selv om husholdningen som helhet synes å ha en tilfredsstillende ressurstilgang».

Følgelig: «en fungerende fattigdomsdefinisjon må være noenlunde i samsvar med en intuitiv fattigdomsforståelse i flertallet av befolkningen

(Aftenposten 18.12. 2013)

(10)

«En fattig person er en som ikke har det vedkommende behøver …(som) vil varierer fra samfunn til

samfunn….Hva som er behovene til en vanlig borger vil til dels være bestemt av sosial kontekst. Vi kan f.eks. ta

utgangspunkt i en «forbrukspakke» av ulike varer og

aktiviteter som man behøver for å leve som en fullverdig borger i et gitt samfunn. De som faller under det

inntektsnivået som kreves for å finansiere en slik pakke, vil være å betrakte som fattige».

SIFOs Referansebudsjett er et eksempel på en slik pakke:

Svendsen:

(11)

(12)

(13)

(14)

Offentlige standarder

Empiriske mål

Ernæring Helse Utdanning:

Bolig

Forbruksutgifter Kjøpsatferd Forbruksmønster Forbrukskultur Inntektsfordeling Varekunnskap

FOKUSGRUPPER

EKSPERTMODELL

Referansebudsjett

Forbruksområder Type varer Kvalitet Mengder Leve/brukstid Pris

Varekurv

(15)

(16)

0 20000 40000 60000 80000 100000 120000

Mat & Helse & Klær & Lek & Total

SSB - snitt SSB-median SIFO

Individspesifikke utgifter per år par uten barn i

Referansebudsjettet og SSB – gjennomsnitt og

median. 2009

(17)

Stordriftseffekt

I Referansebudsjettet blir det beregnet en såkalt stordriftseffekt som

kommer til uttrykk ved at de fleste individspesifikke utgiftene reduseres med 20 % i hushold med flere enn tre personer.

I hushold med bare én voksen beregnes stordriftseffekt først fra 5-

personershushold. Det forutsettes altså at hushold av en viss størrelse

utnytter en del av de mulighetene som faktisk finnes til å redusere utgiftene ved at f.eks. klær og fritidsutstyr arves mellom søsken, at mat og

hygieneartikler kjøpes inn i større forpakninger, tilbud utnyttes, og

egeninnsatsen øker når det gjelder å anskaffe råvarer eller å tilberede mat.

(18)

Stordriftseffekt: Individspesifikke utgifter for par med 1 til 3 barn i alderen 10-17 år.

SSB.2009

20000 40000 60000 80000 100000 120000 140000

Mat & Drikke Helse & Hygene Klær & sko Lek & Fritid Total

(19)

(20)

0 50000 100000 150000 200000 250000 300000 350000 400000 450000

19 86

19 90

19 92

19 94

19 96

19 98

20 00

Income STB

Inntekts- og standardbudsjett utvikling 1986 – 2000. 1998

kroner. Par.

(21)

Minstestandard

(22)

Sosiale minimumsstandarder - på vei mot et EU-initiativ

Samarbeidspartnerne er i hovedsak enig om følgende punkter:

…Å enes om en felles tilnærming til sosiale standarder på

EU-nivå kan betraktes som en dialog som involverer unionens

organer, medlemsstatene, de som selv opplever fattigdom på

kroppen, samfunnsvitere og borgere generelt. Dialogen bør

munne ut i en enighet om en “pakke” av livsviktige varer og

tjenester som er nødvendig for et anstendig liv, og en prosess

med komplementære programmer og tiltak som sikrer at alle

har tilgang til en slik “pakke” (min utheving).

(23)

« A minimum standard of living in Britain today includes, but is more than just, food, clothes and

shelter. It is about having what you need in order to have the opportunities and choices necessary to

participate in society. They include having sufficient resources to participate in society and to maintain human dignity, consuming those goods and

services regarded as essential in Britain today”.

(Bradshaw et al. 2008:3).

(24)

“Thus a national ‘minimum does not

create an acceptable living standard for every individual, but it does suggest a

level that is socially unacceptable for any

individual to live below»

(25)

Referansebudsjettet vs. minstestandarden

1. Ulike grunnpakker av varer/tjenester?

 Varer/tjenester som ikke inngår i minstestandarden

 Andre forbruksområder

2. Annen kvalitet på varer/tjenester i grunnpakken?

 Kvaliteten på varen (merke)

 Pris

 Levetid

 Antall

 Valg av innkjøpssted

3. Annen tidshorisont?

 Vedlikeholdet nivået

 Generere negativ levekårspiral (1- års perspektiv)

(26)

Klær og sko

0-1 år 1 år 2-5 år 6-9 år 10-13 år jente10 - 13 gutt 14-17 jente 14-17 gutt 17+ kvinne 17+ mann

290 429 492 492 486 452 522 518 538 453

100

97 98 91 85 84 70 84 71 71

0-1 år 1-2 år 3 år 4-5 år 6-9 år 10-13 år gutt 10-13 år jente14-17 år gutt 14-17 år jente17+ år mann 18-50 år jente50+ år kvinne

294 291 209 123 160 188 274 265 395 398 536 478

98

88 91 82 73 82 78 76 79 75 79 77

Lek og fritid

0-1 år 1-2 år 3-5 år 6-9 år 10-13 år 14-17 år 17+ år

140 229 420 545 575 747 652

100

67 72 80 68 68 67

1 person 2 personer 3 personer 4 personer 5 personer 6 personer 7 personer

204 265 343 483 572 645 669

93

95 95 97 97 98 93

1 person 2 personer 3 personer 4 personer 5 personer 6 personer 7 personer

956 955 956 1004 1033 1543 1553

63

62 60 59 60 86 86

6-11 mnd 1 år 2-5 år 6-9 år 10-13 år jente10-13 år gutt 14-17 år jente14-17 år gutt 18-60 år kvinne18-60 år mann60+ år kvinne60+ år mann 650

940 1 210 1 750 1 950 2 170 2 190 2 720 2 170 2 700 1 940 2 270 100

100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100

4-19 år 20-66 år 66+ år

340 680 340

100

100 100 Helse og hygiene

Andre dagligvarer

Telefon og medier

Mat og drikke

Reiseutgifter

(27)

Offentlige livsoppholdssatser mot Referansebudsjettet og minstestandarden. 2015. Ulike husholdstyper uten

barn.

Tallene for minstestandarden er ikke offentlige – blir vist under presentasjonen

(28)

Offentlige livsoppholdssatser mot Referansebudsjettet og minstestandarden. 2015. Ulike husholdstyper med

barn

Tallene for minstestandarden er ikke offentlige – blir vist under presentasjonen

Hva koster det å leve?