August 2009
KARTLEGGING AV
UNGDOMSTILTAK
3
4
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. Innledning 6
2. Bakgrunn for oppdraget 7
2.1 Stadig flere unge står utenfor arbeidslivet 7
2.2 Grunnlaget legges i skolen 7
2.3 For mange avbryter videregående opplæring 7
2.4 Innsatser for å styrke den enkeltes muligheter: Nasjonal strategiplan for arbeid og
psykisk helse 8
2.5 Strategiens innsatser mot ungdom/ unge 8
3. Sammendrag 9
3.1 Sentrale funn og gode grep 9
3.2 Arbeid med målgruppa innenfor ordinært oppfølgingsarbeid 9
4. Gjennomføring, metode og datakilder 11
4.1 Begrepsdefinisjoner 11
4.2 Metode 11
4.3 Informanter 11
4.4 Gjennomføring 11
5. Sentrale funn fra kartleggingen 13
5.1 Suksesskriterier 13
5.2 Omfanget og innholdet i tiltakene 13
5.3 Om målgrupper – hvem satses det på? 14
5.4 Type tiltak – lavterskel, ”midtterskel” og utdannings-/ arbeidsforberedende tiltak 14
5.5 Resultater 15
5.6 Bæredyktighet 15
6. Gode grep – hva fungerer utover tett 16
individuell oppfølging? 16
6.1.1 Helhetstenkning - tidlig intervensjon, samhandling og koordinerte tjenester 16 6.1.2 Individuell tilrettelegging og fleksibilitet i utdanningsløpet 16
6.1.3 Ubyråkratiske strukturer 17
6.1.4 Trekk ved innholdet i tiltakene 17
6.2 Viser kartleggingen eksempler på god/nyskapende metodikk? 18 6.3 Overføringsverdi til ordinært oppfølgingsarbeid 19 7. Ungdomsprosjekter og – tiltak som illustrerer gode grep 20
7.1 Samhandling og koordinert innsats 20
7.2 Samarbeid fylkeskommune v/ videregående skole/OT og NAV – tidlig intervensjon
og individuell tilrettelegging 21
7.3 Samarbeid mellom NAV, fylkeskommune og arbeidslivets parter 22 7.4 Kvalifisering for videre utdanning eller jobb via yrkespraksis 23
7.5 Frihet, valg, handling og konsekvens 24
7.6 Tidlig identifikasjon og intervensjon via det ordinære hjelpeapparatet 25
7.7 Utprøving og mestring i alternativ kontekst 26
7.8 Planlagte prosjekter 28
8. Arbeid med målgruppa innenfor ordinært 30
oppfølgingsarbeid 30
8.1 Fylkesvis samarbeid for målgruppa 30
8.2 Konkrete eksempler på organisering og arbeid med målgruppa i NAV-kontoret 32
5
9. Kartleggingsmatrise med oversikt over ungdomsprosjekter/ - tiltak 34
9.1 Lavterskel 34
9.2 Midtterskel 37
9.3 Direkte arbeids-eller utdanningsrettede tiltak 56
6
1. INNLEDNING
Rambøll Management Consulting presenterer med dette sluttrapport for Kartlegging av
ungdomstiltak. Kartleggingen er utført på oppdrag for NAV Drift og utvikling (NDU) i perioden 4.
mai – 30. juni 2009.
Målet med denne kartleggingen er å gi et bilde av tiltak og prosjekter rettet mot ungdom i alderen 15 - 24 år som har til hensikt å begrense økningen i antall unge med problemer i overgangen fra utdanning/ studier til arbeidsliv, hvor NAV er prosjekteier eller prosjektpartner.
På bakgrunn av den korte oppdragsperioden sier det seg selv at rapporten sannsynligvis ikke inneholder samtlige prosjekter og tiltak som faller innunder ovennevnte kriterier. Hva som defineres som “prosjekt” eller “tiltak” vil også variere. I kartleggingen opereres det imidlertid med en relativt bred definisjon av dette for å i størst mulig grad fange opp NAV-initierte eller NAV-medvirkende aktiviteter rettet mot ovennevnte målgruppe. Dette gjelder også hva som defineres som “prosjektpartner”, hvor prosjekter/ tiltak som aktivt benyttes av NAV, hvor NAV har en oppfølgingsrolle overfor deltakere og hvor NAV på en eller annen måte bidrar med midler, forstås som prosjekter hvor NAV har en prosjektpartnerstatus.
Til tross for at oppdraget fokuserer på tiltak og prosjekter rettet mot ungdom, betyr ikke fraværet av disse i enkelte fylker at det ikke arbeides med denne gruppa fra NAVs side. Derfor presenterer rapporten også eksempler på god praksis eller gode arbeidsmåter rettet mot ungdom som er integrert i ordinært oppfølgingsarbeid i NAV.
Rapporten er bygd opp på følgende måte:
• Kapittel 2 – Bakgrunn for oppdraget
• Kapittel 3 – Rapportsammendrag
• Kapittel 4 – Gjennomføring, metode og datakilder
• Kapittel 5 - Sentrale funn fra kartleggingen
• Kapittel 6 – Gode grep – hva fungerer utover tett individuell oppfølging?
• Kapittel 7 – Ungdomsprosjekter og – tiltak som illustrerer gode grep
• Kapittel 8 – Arbeid med målgruppa innenfor ordinært oppfølgingsarbeid
• Kapittel 9 – Kartleggingsmatrise med oversikt over ungdomsprosjekter og - tiltak
7
2. BAKGRUNN FOR OPPDRAGET
Kartleggingen må ses i lys av flere forhold og i det følgende redegjøres det kort for bakgrunnen for oppdraget:
2.1 Stadig flere unge står utenfor arbeidslivet
Høy sysselsetting er av flere årsaker et sentralt mål i arbeids- og velferdspolitikken. På systemnivå er høy sysselsetting nødvendig for å finansiere en rekke statlige oppgaver og
fellesskapsløsninger, på individnivå er sysselsetting nødvendig for å sikre den enkeltes inntekt og levestandard. I tillegg er arbeid en viktig arena for selvrealisering og sosialisering. Norsk
arbeidsliv er preget av høy, og stadig økende, yrkesdeltakelse. Samtidig har andelen personer på passive ytelser som står utenfor arbeidslivet, herunder uføretrygdede, økt. Trenden er en økende andel med psykiske lidelser/problemer både blant sykmeldte og uføretrygdede og nye mottakere av uføreytelser med lettere psykiske lidelser øker, særlig i aldersgruppa 20-39 år.1
2.2 Grunnlaget legges i skolen
Flere studier peker på sammenhengen mellom barn og unges lærings- og oppvekstvilkår og deres status på arbeidsmarkedet som voksne. Grunnlaget for senere yrkeskarriere og deltakelse på arbeidsmarkedet legges allerede i grunnskolen. Til tross for at norsk grunnopplæring legger til rette for lik formell adgang til utdanningssystemet, fremkommer det at sosiale forskjeller bidrar til at barn og unge reelt sett kommer svært ulikt ut av opplæringen. Denne erkjennelsen ligger blant annet til grunn for Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) “…og ingen stod igjen”. Her heter det blant annet at
“… for mange unge[går] ut av grunnskolen med utilstrekkelige ferdigheter og kompetanse. Vi kan ikke godta at så mange faller utenfor. Når forskjeller i læring så tydelig følger sosiale mønstre som i dag, er dette et samfunnsansvar vi må ta på oss… Utdanningssystemet skal også tidligst mulig hjelpe, stimulere, veilede og motivere den enkelte til å strekke seg lengst mulig for å realisere sitt læringspotensial - uavhengig av den bakgrunnen de har”2
2.3 For mange avbryter videregående opplæring
I tillegg til manglende læringsutbytte fremhever stortingsmeldingen at en relativt stor andel ungdommer av ulike årsaker avbryter videregående opplæring. Videregående opplæring har en utfordring i å få flest mulig til å fullføre med vitnemål eller fag- eller svennebrev. Både
Stortingsmelding nr. 16, og utredningen Ungdom, lønn og arbeidsledighet3 konkluderer med at uten fullført videregående opplæring øker sannsynligheten for fattigdom og marginalisering senere i livet drastisk. Utredningen oppsummer forskningen på området og konkluderer med at personer som har avbrutt videregående opplæring uten å få en kompetansegivende utdanning, synes å stille spesielt svakt på arbeidsmarkedet. Mange av disse kommer ikke videre i
utdanningssystemet, de har problemer med å konkurrere på dagens arbeidsmarked og
sannsynligheten for å bli uføretrygdet er vesentlig høyere sammenlignet med personer som har fullført utdanning. Antall unge uføre stiger, og uføreårsaken er i over halvparten av tilfellene psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser4.
Stortingsmeldingens ambisjon er å utjevne sosiale ulikheter gjennom en rekke tiltak, med fokus på tidlig innsats. Denne ambisjonen fastholdes i den ferske Stortingsmelding nr. 44 (2008-2009), hvor det fremheves at ”Regjeringen legger vekt på tidlig innsats som en hovedstrategi for å sikre
1Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2007): Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007- 2012)
2Kunnskapsdepartementet (2006): Stortingsmelding nr. 19 (2006-2007) ”…og ingen stod igjen”.
3 Administrasjonsdepartementet (1994): NOU 3: Ungdom, lønn og arbeidsledighet
4 Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2007): Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007- 2012)
8
alle en god utdanning og forhindre frafall” og videre at Regjeringens bærebjelke, arbeidslinja, avhenger av at en lykkes med utdanningslinja.5
2.4 Innsatser for å styrke den enkeltes muligheter: Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse
Det foregår flere parallelle innsatser for å styrke den enkeltes muligheter til å fullføre utdanning og å styrke sin posisjon på arbeidsmarkedet. Mens stortingsmeldingen om livslang læring fokuserer på utdanningssystemet som arena for sosial utjevning, fokuserer den såkalte AVI- meldingen6 på å ta vare på og videreutvikle en velferdsstat tuftet på gode fellesskapsløsninger der flere skal kunne gå fra å leve av trygdeytelser til å leve av egen arbeidsinntekt. For å styrke mulighetene for at flere skal kunne utføre inntektsgivende arbeid trengs det ofte innsats på flere arenaer, og at den enkelte får bistand og oppfølging fra ulike deler av tjenesteapparatet.
Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012) fokuserer på psykisk uhelse som en viktig årsak til at så mange i arbeidsfør alder står utenfor arbeidsmarkedet, og peker på betydningen av samarbeid og samordning av ulike deler av tjenesteapparatet for å fremme overgang til og fastholdelse av arbeid for personer med psykiske lidelser. Strategiplanen drar videre veksler på og supplerer AVI-meldingen, IA-avtalen og Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998 – 2008)7, og presenterer flere innsatser rettet mot ulike grupper som har problemer med arbeidslivstilknytningen. Noen av disse innsatsene er særskilt rettet mot unge med psykiske lidelser.
2.5 Strategiens innsatser mot ungdom/ unge
Ungdom under 35 år er en prioritert målgruppe i strategiplanen, og det fremheves i denne at arbeidet med målgruppa fordrer at flere deler av tjenesteapparatet spiller på lag og at det er behov for å styrke samarbeidet mellom skole, NAV-kontor, OT og fastlege. Videre fremheves det at de ulike aktørene bør ha et sterkere fokus på arbeid og kontakt med arbeidslivet både fordi arbeid kan ha en helsefremmende effekt i seg selv og fordi det bidrar til å styrke den enkeltes arbeidslivstilknytning. I strategiplanen fremkommer det at det i liten grad er kjent hvorvidt psykisk uhelse er årsak til skolefrafall, men at flere av de generelle tiltakene som er iverksatt for å lette unges overgang mellom utdanning og arbeid også vil kunne komme unge med psykiske lidelser til gode.
For å styrke strategiplanen har partene i arbeidslivet satt av øremerkede midler til arbeidsplasstilnærming under strategiplanen, med det formål å etablere et eget fagutviklingsprogram i NAV for ungdom innenfor strategiplanen. Behovet for et kunnskapsgrunnlag for dette fagutviklingsprogrammet danner utgangspunkt for denne kartleggingen.
5Kunnskapsdepartementet (2009): Stortingsmelding nr. 44 (2008-2009) ”Utdanningslinja”
6 Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2006): Stortingsmelding nr. 9 ”Arbeid, velferd og inkludering”
(2006-2007)
7 Sosial- og helsedepartementet (1998): St.prp. nr. 63 (1997-1998) Opptrappingsplanen for psykisk helse
1999-2006.
9
3. SAMMENDRAG
3.1 Sentrale funn og gode grep
Kartleggingen viser at det eksisterer et bredt spekter av prosjekter rettet mot målgruppen og som tar tak i problematikken knyttet til overgangen mellom utdanning/ studier og arbeidsliv, og hvor NAV er involvert som prosjekteier eller prosjektpartner. Kartleggingen har frembrakt en oversikt over 71 ulike prosjekter/ tiltak, hvor 33 av disse fremstår som direkte arbeids- eller utdanningsrettete, 31 faller inn under det vi har valgt å definere som ”midtterskeltiltak” og 7 fremstår som såkalte lavterskeltiltak. Fylker som Vest-Agder og Telemark peker seg ut med mange prosjekter/ tiltak. Det betyr imidlertid ikke at det ikke arbeides med denne gruppa i andre fylker, men det arbeides gjerne på en annen måte, da fortrinnsvis innenfor ordinært
oppfølgingsarbeid i NAV.
Funn fra kartleggingen peker i retning av noen sentrale suksesskriterier. Tett individuell oppfølging oppgis å være et suksesskriterium av så godt som alle informantene, i tillegg til tverrfaglighet og individuell tilpasning og tilrettelegging. Av tverrfaglig samarbeid fremheves særlig samarbeid mellom NAV og skole og evt. også OT som viktig for å kunne gi ungdommer et helhetlig og individuelt tilpasset opplegg som øker sjansene for at vedkommende går tilbake til skolen eller kommer i arbeidsrettet aktivitet. Helhetlig tilnærming og fokus på sammenhengen mellom de kontekster ungdom opererer innenfor, både skole, fritid og hjem, oppgis som svært sentralt, i tillegg til tidlig intervensjon og forebyggende arbeid der NAV og den aktuelle skolen samarbeider før ungdommen har falt ut av videregående opplæring. I tillegg fremheves det som viktig at en forsøker å etablere ubyråkratiske strukturer og å bygge ned etatsskillene for å sikre at målgruppa ikke må vente for lenge på å komme i meningsfylt aktivitet, og at det er lav terskel for å ta kontakt både fra ungdommenes og samarbeidspartnernes side.
Kartleggingens rammer tilsier at det ikke har kunnet foretas noen dypdykk i samtlige prosjekter/
tiltak. Det er imidlertid enkelte prosjekter/ tiltak som peker seg ut ved at de arbeider målrettet med å tilbakeføre målgruppa til utdanning eller arbeid, som har greid å etablere interessante samarbeidsstrukturer med arbeidsgivere og/ eller lokalsamfunn, som finner sted innenfor alternative kontekster eller som skiller seg ut ved alternative aktiviteter eller metodikk. Disse prosjektene kan tjene som eksempler på god og interessant praksis og presenteres nærmere i kapittel 7.
3.2 Arbeid med målgruppa innenfor ordinært oppfølgingsarbeid
Kartleggingen har vist at en stor del av arbeidet for målgruppa legges inn i det ordinære arbeidet i NAV snarere enn å prosjektorganiseres. Det viser seg å være en rekke positive ringvirkninger med en slik organisasjonsform. I sær har vi sett at dette kan bidra til å skape en nødvendig kontinuitet i arbeidet, samt etablering av faste strukturer for samarbeid og sikre innsatsfor målgruppa. Likevel ser vi at det er mange initiativer og målgrupper som konkurrerer om ressursene i et NAV-kontor, og arbeid med målgruppa kan stå i fare for å nedprioriteres. Det sistnevnte vil således være et argument for prosjektorganisering av arbeidet rettet mot ungdom.
Det kan imidlertid arbeides for å sikre at arbeidet for ungdom ikke forsvinner i annet ordinært arbeid, blant annet ved hjelp av utarbeidede fylkesvise samarbeidsavtaler mellom NAV og
fylkeskommuner/kommuner. Det varierer hvilke samarbeidsområder fylkene har valgt å legge inn i avtalene, og dette baseres i stor grad på egne vurderinger og prioriteringer i NAV og
fylkeskommunen. At det gis nødvendig prioritet til målgruppa kan også sikres ved at det gis et særskilt fokus til målgruppa i form av organisering av ressurser og fokusområder ved NAV- kontoret. Kartleggingen har vist at strukturer med egne team, ofte omtalt som Ungteam, kan være hensiktsmessige organisasjonsformer for å sikre at det satses på arbeid for målgruppa ved
10
NAV-kontoret. Eksempler på denne typen arbeid er beskrevet i kapittel 8.ordinært oppfølgingsarbeid
11
4. GJENNOMFØRING, METODE OG DATAKILDER
4.1 Begrepsdefinisjoner
I kartleggingen opereres det med en relativ bred definisjon av ”prosjekt” og ”tiltak” for å søke å fange opp så mange relevante innsatser som mulig rettet mot målgruppa. Felles for de to begrepene at de viser til innsatser av temporær karakter, og som ikke faller innunder ordinært oppfølgingsarbeid i NAV.
Når det gjelder NAVs rolle som ”prosjektpartner” opereres det også her med en relativt vid definisjon for å forsøke å fange opp bredden av tiltak og prosjekter som NAV på en eller annen måte er involvert i. Kriteriet for å definere NAV som ”prosjektpartner” har vært at NAV henviser deltakere til prosjektet/ tiltaket, samt at NAV bidrar med midler i form av individstønad (til deltakere) og driftstilskudd (til tiltaksarrangør) og eventuelt dekker andre mindre utgifter knyttet til deltakelse (for eksempel utgifter til transport og arbeidstøy).
4.2 Metode
Kartleggingen er gjennomført ved hjelp av dokumentstudier (herunder oversendte dokumenter/
materiale fra prosjektene og enkelte policydokumenter fra NAV og relevante fagdepartementer), samt kvalitative intervjuer med prosjekteiere og prosjektpartnere, herunder representanter fra NAV, kommuner, tiltaksarrangører, fylkeskommune, OT for å nevne de mest sentrale.
Samtlige intervjuer er gjennomført på telefon, med utgangspunkt i semi-strukturerte intervjuguider.
4.3 Informanter
Det er i løpet av kartleggingen gjennomført til sammen 71 kvalitative intervjuer på telefon.
Informantene til disse intervjuene har blitt identifisert via tips fra oppdragsgiver og informanter fra de eksplorative intervjuene, fra NAVs fylkeskoordinatorer for arbeid og psykisk helse og tips fra øvrige informanter underveis i kartleggingen. Siden kartleggingen har blitt gjennomført i løpet av kort tid og på et tidspunkt preget av høy arbeidsbelastning for NAV og øvrige interessenter, samt til dels høy konsentrasjon av offentlige fridager og ferie, må det presiseres at
informantutvalget er preget av noe tilfeldighet, noe som vil påvirke resultatet av kartleggingen. I enkelte tilfeller har det ikke vært mulig å komme i kontakt med mulige informanter, eller
henvendelser har ikke blitt besvart. En viss form for selvseleksjon vil alltid gjøre seg gjeldende i denne type kartlegginger, noe som også vil kunne påvirke resultatet.
4.4 Gjennomføring
For å fremskaffe informasjon om hvilke prosjekter som eksisterer ble det foretatt utforskende/
eksplorative intervjuer med representanter for UngEtat i Kristiansand, Helsedirektoratet, Rådet for psykisk helse, NDU, Mental Helse Ungdom og Fylkesmannen i Nordland. Det er også foretatt eksplorative intervjuer med NAVs fylkeskoordinatorer for arbeid og psykisk helse i 17 av 19 fylker. Disse intervjuene har gitt informasjon om en rekke prosjekter som retter seg mot den aktuelle målgruppa og har vært utgangspunkt for videre intervjuer med representanter for de enkelte prosjektene. For de fleste prosjektene har det vært foretatt intervjuer med både prosjektansvarlig, for eksempel prosjektleder, og aktuell prosjektpartner. Eksempel på
prosjektpartner er kommunal representant som kjenner prosjektet godt, eller representanter fra samarbeidende skoler.
I kartleggingen har det stått sentralt å fremskaffe relevant skriftlig dokumentasjon fra
prosjektene. Presentasjonene av det enkelte prosjekt bygger derfor delvis på intervjuer og delvis på dokumentstudier. Her må det påpekes at det i varierende grad finnes dokumentasjon knyttet til de forskjellige prosjektene. Hvilken type dokumentasjon som er tilgjengelig varierer også
12
sterkt. I enkelte tilfeller foreligger det relativt omfattende prosjektplaner, mens det i andre tilfeller kun finnes enkle referater. På grunn av den varierende kvaliteten i det skriftlige materialet, har det i dette prosjektet vært lagt vekt på å gjennomføre et relativt stort antall kvalitative intervjuer. Som nevnt har kartleggingen funnet sted innenfor en relativt kort tidshorisont, noe som sannsynligvis vil ha betydning for informasjonstilfang og –kvalitet.
På grunnlag av intervjuer og dokumentstudier er det utarbeidet en matrise som gir en oversikt over hvilke prosjekter som finnes i forskjellige fylker, og hva som kjennetegner disse. Det må igjen bemerkes at dette nok ikke er en fullstendig oversikt. Inntrykket fra intervjuer med fylkeskoordinatorene tilsier at de i varierende grad har informasjon om hvilke prosjekter som finnes for den aktuelle målgruppa. Det har derfor vært viktig å inkludere flere informanter i kartleggingen, og i etterkant av statusnotatet som ble levert til NDU 3. juni 2009 er det gjennomført over 20 oppfølgende intervjuer, hvor representanter fra blant annet OT, VOX, fylkeskommune og et utvalg konkrete prosjekter/ tiltak inngår. I tillegg ble statusnotatet av 3.
juni tilgjengeliggjort på en WikiSpace opprettet av NDU i forbindelse med dette særskilte oppdraget, slik at sentrale interessenter har hatt anledning til å kommentere og kvalitetssikre oversikten.
13
5. SENTRALE FUNN FRA KARTLEGGINGEN
5.1 Suksesskriterier
Funn fra kartleggingen peker i retning av noen sentrale – men knapt overraskende -
suksesskriterier. Tett individuell oppfølging oppgis å være et suksesskriterium av så godt som alle informantene. Tverrfaglig eller tverretatlig samarbeid og individuell tilpasning eller tilrettelegging er andre nøkkelord som beskriver hva informantene fremhever som
suksesskriterier. Her fremheves særlig samarbeid mellom NAV og skole og evt. også OT som viktig for å kunne gi ungdommer et helhetlig og individuelt tilpasset opplegg som øker sjansene for at vedkommende går tilbake til skolen eller kommer i arbeidsrettet aktivitet. Helhetstenkning er i det hele tatt et begrep som går igjen blant informantene, idet det oppgis som særs viktig å fokusere på samtlige kontekster ungdom opererer innenfor, både skole, fritid, hjemme- og bosituasjon, og instanser og aktører tilknyttet disse.
I tillegg er det mange som fremhever tidlig intervensjon og forebyggende arbeid som viktig, og at NAV og den aktuelle skolen samarbeider før ungdommen har falt ut av videregående
opplæring. Praksisnærhet og samarbeid med arbeidsgivere fremheves også som svært viktig og positivt. Det fremkommer at mange arbeidsgivere stiller seg positive til å ta inn ungdom i arbeidspraksis og på sikt ordinært arbeid, men at tett oppfølging fra NAV eller annen samarbeidspartner er viktig, særlig i innlednings- og overgangsfaser. Et kanskje ikke like fremtredende – men viktig – suksesskriterium er at tiltakene finner sted på litt ”nøytral” og
”trygg” grunn, dvs. utenfor NAV-kontoret eller annen etatskontor. En del informanter fremhever nærhet til skolen som viktig og at det slik sett kan fungere godt om tiltaket finner sted på eller i fysisk nærhet til skolen, i alle fall i de tilfellene hvor målet er tilbakeføring til skolen. I andre tilfeller fremheves det nettopp som et suksesskriterium at tiltaket ikke er fysisk knyttet til skolen, men finner sted i alternative, og for deltakerne ofte mer inspirerende, omgivelser.
5.2 Omfanget og innholdet i tiltakene
Et hovedinntrykk fra kartleggingen er at det eksisterer et bredt spekter av prosjekter og tiltak, avhengig av tiltakets målgruppe og de lokale kontekstene de fremtrer i.
I utgangspunktet var det tenkt at kartleggingen skulle fokusere på kompetansegivende tiltak som skulle resultere i en relativt rask overgang til arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. I løpet av kartleggingen har det fremkommet at arbeid eller tilbakeføring til utdanning er et mål – på sikt – for mange av prosjektene, men at det ofte er ganske lang vei dit. I en del tilfeller er behov for tiltak som har til hensikt å bygge grunnleggende ferdigheter i daglig mestring før arbeid eller arbeidsrettet aktivitet i det hele tatt er et tema. I kartleggingen er det forsøkt differensiert mellom såkalte lavterskeltiltak, tiltak på ”mellomnivå” (”midtterskel”) og direkte
arbeidslivsrettede tiltak. Det skal imidlertid fremheves at en del av tiltakene inneholder
elementer fra samtlige av disse tre grupperingene, idet de ofte starter med å fokusere på basale forhold som for eksempel å stå opp om morgenen, møte til avtalt tid og å kunne fungere i en gruppe, men at de underveis i tiltaket fokuserer på å styrke tilknytning til arbeidslivet gjennom arbeidspraksis/ hospitering, kvalifisering eller ordinært arbeid med (varierende grad av) oppfølging fra NAV.
Av de 71 tiltakene som inngår i kartleggingen kan 7 betegnes som såkalte lavterskeltiltak, 31 befinner seg på det litt udefinerbare ”midtterskelnivået” og 33 fremstår som direkte
arbeidslivsrettede tiltak. I matrisen over tiltak/ prosjekter som presenteres i kapittel 9 har vi forsøkt å sortere dem etter nevnte kategorier for å gi et bilde av omfanget innenfor hver kategori. Det må imidlertid understrekes at denne kategoriseringen må tolkes med en viss varsomhet.
14
Det er videre relativt stor variasjon mellom fylkene når det gjelder forekomst av tiltak rettet mot ungdom i alderen 15-24 år. Fylker som Vest-Agder og Telemark peker seg ut ved å ha mange tiltak og prosjekter rettet mot denne gruppa. Disse fylkene, og da særlig Telemark, fremstår som fylker hvor det legges vekt på et helhetlig arbeid mot frafall i videregående opplæring og
utredning av alternativer til ungdom som av ulike grunner ikke finner seg til rette i ordinær skole.
Litt overraskende synes det å være relativt få prosjekter rettet mot målgruppa i Oslo hvor NAV medvirker på en eller annen måte, men inntrykket fra kartleggingen er at det eksisterer en rekke tiltak på kommune- og bydelsnivå, men at NAV ikke er særlig involvert. I den andre enden av skalaen finner vi fylker som Sør-Trøndelag og Akershus, hvor det oppgis å være relativt få særskilte prosjekter og tiltak rettet mot denne gruppa, men hvor det er flere eksempler på målrettet arbeid med gruppa innenfor NAVs ordinære oppfølgingsarbeid og i tett samarbeid med fylkeskommunen. Eksempler på slikt arbeid presenteres i kapittel 8 da vi oppfatter at de
representerer eksempler på god praksis som kan bidra til inspirasjon og læring.
5.3 Om målgrupper – hvem satses det på?
I kartleggingen fremkommer det at et flertall av tiltakene er rettet mot ungdom i alderen 16- 24/25 år som har falt ut av, eller valgt å tre ut av, videregående opplæring, selv om det er eksempler på tiltak/ prosjekter som fanger opp ungdom fra 12 år og oppover. Dette vil gjerne avhenge av hvem prosjekteier er og hvilken instans vedkommende representerer. Det er imidlertid også en del tiltak rettet mot ungdom med rusproblemer, eller rusproblemer i
kombinasjon med psykiske helseproblemer og/ eller atferdsproblemer. Krav til funksjonsnivå for deltakere varierer og det er få eksempler på tiltak rettet spesielt mot jenter eller gutter og ingen med fokus på en bestemt etnisk gruppe. Minoritetsungdom inngår helt klart inngår i målgruppa, vil i større grad være representert i enkelte områder, for eksempel i prosjekter/ tiltak i de større byene. Det fremkommer imidlertid i kartleggingen at det i et flertall av prosjektene er en overvekt av gutter blant deltakerne, og at en del sliter med sammensatt problematikk når det gjelder både rus, psykisk helse og atferd. At frafallsraten i videregående skole er høyere blant gutter enn blant jenter er kjent fra en rekke tidligere utredninger og forskningsrapporter, noe som også nevnes i Stortingsmelding nr. 44 (2008-2009). Her fremkommer det også at elever med innvandrerbakgrunn (og i noen grad elever med etterkommerbakgrunn) i mindre grad fullfører videregående opplæring enn elever med norske foreldre, men at foreldrenes utdanningsnivå har større betydning enn etnisk bakgrunn.
5.4 Type tiltak – lavterskel, ”midtterskel” og utdannings-/ arbeidsforberedende tiltak
Funn fra kartleggingen tyder på at det legges stor vekt på tiltak som inneholder arbeidspraksis og opplæring i arbeidslivets regler. I tillegg er det mange tiltak som kombinerer arbeidspraksis med kvalifisering, enten i form av konkret fagopplæring eller opplæring knyttet til dagligliv og mestring. I dette ligger gjerne opplæring knyttet til helse, kosthold og bolig, og å fungere
sammen med andre, samt bevisstgjøring på egne ferdigheter og muligheter gjennom samtaler og veiledning. Å bygge selvtillit og gjøre unge i stand til å foreta egne informerte valg fremheves også som viktig, og å bygge tro på egen evne til å mestre ulike situasjoner. Dette er ofte en prosess som tar tid, og flere informanter understreker nettopp behovet for langvarige tiltak og tett oppfølging og i en del tilfeller oppfølging også etter at deltakeren har kommet i arbeid eller gått tilbake til skolen. Flere av tiltakene synes å anvende en form for arbeid med bistand- metodikk, hvor tett oppfølging også etter at deltaker har kommet i ordinært arbeid står sentralt for å styrke den enkeltes arbeidsplasstilknytning og muligheter til å stå i arbeid.
Hvorvidt tiltakene ”treffer” gir ikke kartleggingen noe entydig svar på. På den ene siden fordrer et mulig svar andre rammer enn de som gjelder for herværende kartlegging, på den andre siden er det høyst varierende om og hvordan tiltakene og prosjektene måler, dokumenterer og rapporterer sine resultater.
15
5.5 Resultater
Funn fra kartleggingen tilsier at de færreste prosjektene har etablert – og skriftliggjort - noen tydelige resultatmål og at det i liten grad foregår regelmessig måling og rapportering av resultater. Det må imidlertid understrekes at alle prosjekter/ tiltak som mottar midler må rapportere på disponering og resultat av disse, men Rambøll har mottatt svært få eksempler på dette i løpet av kartleggingsperioden.
Når det gjelder resultater er inntrykket at det fokuseres på kvalitative fremfor kvantitative mål og at det fokuseres på å skape resultater i form av kvalitet og utbytte for den enkelte deltaker. Hva som defineres som et ”godt” resultat varierer også, avhengig av hva slags type prosjekt/ tiltak det dreier seg om og hvem som driver prosjektet. Enkelte prosjektledere definerer et godt resultat som at deltakerne går tilbake til videregående opplæring eller kommer i arbeid, andre definerer avklaring og henvisning til ”rett” instans (for eksempel behandlingsapparat) som et godt resultat. Det fremkommer imidlertid at informantene fra NAV gjennomgående fokuserer på at et godt resultat betyr at deltakerne går tilbake til videregående opplæring, idet fullført videregående opplæring oppgis å være en nøkkelfaktor for å komme i og beholde arbeid på sikt.
Hvorvidt de ulike tiltakene/ prosjektene er gjenstand for systematisk evaluering gir ikke
kartleggingen noe tydelig svar på. Inntrykket er imidlertid at dette ikke gjøres i særlig grad, selv om enkelte oppgir at de har gjennomført evaluering i form av spørreundersøkelse eller
sluttsamtaler med deltakerne.
5.6 Bæredyktighet
I kartleggingen fremkommer det at NAV er prosjekteier i 34 av de 71 prosjektene/ tiltakene som kartleggingen innbefatter, og videre at typiske samarbeidspartnere er ulike kommunale aktører (for eksempel barnevern, psykiatrisk klinikk og helsetjeneste), fylkeskommune, OT og ulike tiltaksarrangører. Når det gjelder finansiering fremkommer det at denne ofte er et spleiselag mellom NAV, den aktuelle kommune og/ eller fylkeskommune og særskilte prosjektmidler fra for eksempel Helsedirektoratet, IMDi og lignende.
En rekke av de kartlagte tiltakene som er prosjektorganiserte er ad-hoc preget, dette særlig med tanke på at finansieringen fra år til år kan være usikker. Prosjektene er ofte prøveordninger som i utgangspunktet er ment å ha begrenset varighet og dette kan prege de involverte parters
innsats. Videre særpreges arbeidet ofte av ildsjeler og personlig engasjement, og dette kan gjøre fundamentet for videreføring av arbeidet sårbart.
Prosjektarbeidet har som regel til hensikt å skape læring, metoder og rutiner som forankres og overføres til ordinært oppfølgingsarbeid i en eller annen form. Det må arbeides bevisst gjennom flere kanaler for å lykkes med denne forankringen og erfaringsoverføringen. Blant annet er det sentralt at prosjektarbeidet dokumenteres, evalueres og at ulike informasjonskanaler brukes for å nå ut til relevante aktører.
På den annen side kan tiltak for målgruppa legges inn i førstelinjas arbeid i NAV eller kommunal instans. Fordelen med denne måten å arbeide på er at det sikres et kontinuerlig fokus på målgruppa. Grunnlaget for forutsigbart og langsiktig arbeid med de relevante problemstillinger legges således inn i eksisterende strukturer og rammer. Faren er imidlertid at det
ungdomsrettede arbeidet kan ”drukne” i det andre arbeidet som skjer i førstelinja, og at målgruppa ikke gis nødvendig prioritet.
16
6. GODE GREP – HVA FUNGERER UTOVER TETT INDIVIDUELL OPPFØLGING?
I kartleggingen har det stått sentralt å innhente opplysninger om anvendt metodikk i de ulike tiltakene og prosjektene. Funn fra kartleggingen viser at det legges stor vekt på tett individuell oppfølging, og dette fremheves gjennomgående som et suksesskriterium. At tett individuell oppfølging bidrar til resultater er velkjent, og det er en metode som fordrer betydelige ressurser og rammer på system- og individnivå, noe som gjerne gjør det utfordrende å gjennomføre metoden i praksis. Av den grunn er det forsøkt å belyse noen eksempler på metodikk og/ eller gode grep i de ulike tiltakene/ prosjektene som utgjør et supplement til tett individuell oppfølging, og som kan tjene til inspirasjon når det gjelder hvilke hensyn som bør legges til grunn for arbeid med denne målgruppa.
6.1.1 Helhetstenkning - tidlig intervensjon, samhandling og koordinerte tjenester
Tidlig intervensjon er et begrep som går igjen blant svært mange av informantene, og fremheves i Stortingsmelding 44 (2008-2009) som Regjeringens hovedstrategi for å forhindre frafall. I dette ligger at en søker å fange opp ungdom før de faller ut av videregående opplæring, noe som ofte fordrer tett dialog mellom ulike instanser, for eksempel PPT, rådgiver ved aktuell skole og NAV, i tillegg til dialog med BUP, kommunal helsetjeneste og den enkeltes foreldre/ foresatte. I tillegg må det arbeides forebyggende på andre arenaer enn skolen, og et nøkkelord i denne
sammenhengen er helhetstenkning. Dette er noe som kjennetegner flere av prosjektene/
tiltakene i kartleggingen, idet de fokuserer på betydningen av å arbeide med alle livsområder av betydning for den enkelte ungdom og å samhandle med ulike instanser for å gi et koordinert og individuelt tilpasset tilbud.
6.1.2 Individuell tilrettelegging og fleksibilitet i utdanningsløpet
Ungdom som står i fare for å falle fra, eller som allerede har falt fra, videregående opplæring, er en sammensatt gruppe. Funn fra kartleggingen tilsier at mange av deltakerne har psykiske helseproblemer i større eller mindre grad, evt. i kombinasjon med rusproblemer, men ikke alle.
En heterogen gruppe fordrer en sammensatt og fleksibel tilnærming, og individuell tilrettelegging og fleksibilitet fremheves som viktig. Flere av prosjektene/ tiltakene som inngår i kartleggingen inneholder en kombinasjon av teoretisk og praktisk opplæring, og i enkelte tilfeller følger tiltaksdeltakere undervisning i videregående fag samtidig som de deltar i ulike
prosjektaktiviteter. I den individuelle tilretteleggingen ligger muligheten for brukermedvirkning og det å ta styringen i eget liv, noe som fremheves som svært viktig for å fremme
mestringsfølelse og overgangen til utdanning, studier eller arbeid.
Tanken om at individuell tilrettelegging og fleksibilitet kan øke sjansen for at ungdom gjennomfører utdanning ligger blant annet til grunn for lærekandidatordningen, som er et alternativt kompetansegivende løp for elever i fag- og yrkesopplæring.
Opplæring i grunnkompetanse - lærekandidatordningen og praksisbrev
For elever innen fag- og yrkesopplæring har hovedmodellen vært at de gjennomfører et 4-årig løp med to års opplæring i skole og to år i bedrift. Innen hovedmodellen har det vært mulig å tilrettelegge for fleksible løp, hvor opplæringen i bedrift kan strekke seg utover de to nevnte årene og opplæringen i skole reduseres tilsvarende. I den nylig publiserte Stortingsmelding nr.
44 (2008-2009) Utdanningslinja, blir det fremhevet at denne fleksibiliteten kun har blitt benyttet i liten grad. Lærekandidatordningen, som er sidestilt med lærlingordningen legger til rette for utforming av læreplaner som tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov.
Lærekandidatordningen er en ordinær ordning innen fagopplæringen. Opplæringen planlegges
17
med sikte på å gi kandidaten faglig kompetanse på et lavere nivå enn det som er fastsatt i læreplanen for faget.
Opplæringen i faget skjer i en lærebedrift. Læretiden er den samme som for lærlinger i faget (2 år) og læretiden er delt inn i en opplæringsdel og en verdiskapningsdel. Opplæringen begrenses imidlertid til å omfatte deler av læreplanen for det aktuelle faget. En lærekandidat inngår en opplæringskontrakt med sikte på en kompetanseprøve som avlegges når læretiden avsluttes.
Denne prøven tar utgangspunkt i målene for opplæringen som inngår i den individuelle opplæringsplanen som er inngått ved oppstart av læretiden. Opplæringen har til hensikt å gi lærekandidaten en kompetanse som kvalifiserer vedkommende for en ordinær jobb innenfor det yrkesområdet opplæringen gis.
Som en del av lærekandidatordningen ble det i 2007 iverksatt et forsøk med praksisbrev i Rogaland, Vestfold og Oslo, og utvidet til å gjelde alle fylkeskommuner fra 2008.
Praksisbrevordningen innebærer at eleven etter to år som lærekandidat skal kunne avlegge en prøve for å få et praksisbrev. Praksisbrevet vil gjøre det mulig for eleven og forsette
opplæringen og oppnå full kompetanse innen faget i løpet av ordinær opplæringstid i videregående opplæring. Praksisbrevet har blitt evaluert av Karlsen-utvalgets utredning Fagopplæring for framtida8, hvor det konkluderes med at praksisbrevordningen bør videreføres.
Dette stiller Kunnskapsdepartementet seg bak og i Stortingsmeldingen fremheves det at
”…departementet vil etablere praksisveien til yrkesutdanning som en videreutvikling av forsøket med praksisbrev”.9
Forskning viser at andelen lærekandidater er svært lav10. Kartleggingen viser at noen fylker tar tak i denne problemstillingen. Dette gjelder blant annet Nord-Trøndelag fylkeskommune, som er i ferd med å iverksette et prosjekt som har til hensikt å få flere bedrifter til å ta i mot
lærekandidater. Det er fylkeskommunen som driver dette prosjektet, via prosjektleder for skoleåret 2009-2010.NAV er trukket inn som en viktig samarbeidspart i form av en konkret en samarbeidsavtale om lærekandidatordningen. Denne samarbeidsavtalen understreker at fylkeskommunen og NAV tar et felles ansvar for at flere skal fullføre videregående opplæring i skole eller bedrift. I prosjektet skal det jobbes på systemnivå for at lærekandidatordningen skal bli bedre kjent og mer benyttet.
6.1.3 Ubyråkratiske strukturer
I forlengelsen av – og som en betingelse for - tidlig intervensjon og fleksibilitet, kommer ønsket om ubyråkratiske strukturer for å unngå passivitet og sikre at ungdom raskt kommer i aktivitet. I dette ligger at en søker å utnytte de mulighetene som finnes hos ulike aktører og
samarbeidspartnere, lav terskel for å ta og komme i kontakt med relevante aktører, bygge ned etatsskiller og unngå ”skjemavelde” i den grad det er mulig. Informanter fra så vel NAV som øvrige prosjektpartnere understreker betydningen av å unngå lang ventetid på tiltak, og at nøkkelpersoner i prosjekter og tjenesteapparatet er lett tilgjengelige for å bistå med informasjon og ordne opp i eventuelle problemer og/ eller misforståelser.
6.1.4 Trekk ved innholdet i tiltakene
Mens de foregående avsnittene sier noe om viktige rammer for arbeidet med ungdom som har problemer i overgangen mellom utdanning/ studier og arbeidsliv, belyser dette avsnittet noen gjennomgående trekk ved innholdet i prosjektene/ tiltakene som inngår i kartleggingen. Målet er å gi noen eksempler på gode grep i de ulike tiltakene, og hvorfor de oppfattes som
hensiktsmessige i arbeidet med målgruppa.
Kreativitet og kontekst
8 Kunnskapsdepartementet: St.meld. nr. 44 (2008-2009): Utdanningslinja.
9 Ibid.
10 Markussen, Lødding, Sandberg og Vibe (2005): Stayere, sluttere og returnerte. Om 9756 ungdommer på Østlandet og deres karriere i videregående opplæring til midten av det tredje skoleåret. Skriftserie 6. NIFU STEP.
18
En rekke informanter oppgir at det at tiltakene/ prosjektene finner sted i nøytrale eller litt alternative kontekster er nødvendig og hensiktsmessig. Eksempler på dette er hvor deltakerne er i praksis i et konkret arbeidsmiljø og dermed får et innblikk i hvordan arbeidslivet fungerer, eller ved at natur og ulike fritidsarenaer benyttes for å prøve ut deltakernes evner, knytte sosiale bånd og styrke deltakernes fysiske helse, som gjerne oppgis å være dårlig. I tilknytning til dette fremkommer det at flere av tiltakene legger vekt på fysisk aktivitet og trening, i tillegg til veiledning i helse og kosthold. Dette er dog mest relevant for tiltak som kategoriseres som lavterskeltiltak.
For deltakere med dårlige erfaringer fra skole og ulike etatskontorer fremheves det som særskilt viktig at prosjektene/ tiltakene finner sted på ”trygg” eller ”nøytral” grunn, slik at deltakerne opplever at de kan begynne litt på nytt og fokusere på andre forhold enn dem som utelukkende er knyttet til skole og opplevelse av tap eller manglende mestring. I tillegg oppgis det som viktig å være litt kreativ når det gjelder hvordan prosjekter/ tiltak kombinerer teori og praksis, for eksempel tilfeller hvor deltakere kombinerer arbeidspraksis med undervisning, enten dette inngår som en del av prosjektet, eller at deltakeren deltar i noe eksamensrettet undervisning ved sin lokale skole.
Arbeidspraksis som kartlegging, avklaring og forberedelse
Funn fra kartleggingen viser at et flertall av prosjektene/ tiltakene inneholder arbeidspraksis i en eller annen form. Omfang, intensitet og målsetting varierer imidlertid fra prosjekt til prosjekt. I enkelte prosjekter benyttes arbeidspraksis for å prøve ut deltakernes interesser og
funksjonsnivå, og det alterneres gjerne mellom ulike praksissteder. I andre prosjekter er
målsettingen at arbeidspraksisen skal resultere i fast arbeid, og praksisperioden fungerer dermed heller som en slags ”prøvetid” hvor deltakeren gjøres kjent med arbeidsoppgaver, rutiner og arbeidsmiljø for å få en tilpasset, og kanskje enklere, overgang til ordinært lønnet arbeid.
Veiledning – individuelt og i grupper
Veiledningsaktiviteter er et stikkord for mange av prosjektene, både individuell veiledning/
samtale for å avklare den enkeltes situasjon og motivere til egne valg og handlinger, men også gruppebasert veiledning som har til hensikt å bygge mestrings- og selvfølelse og knytte relasjoner til andre deltakere. Holdningsskapende arbeid og ”konsekvenspedagogikk” er andre nøkkelord for innholdet i en rekke tiltak, og her legges det vekt på å bevisstgjøre deltakerne på for eksempel arbeidslivets formelle og uformelle regler, samt synliggjøre handlingsalternativer og mulige konsekvenser av å velge de ulike alternativene. I tillegg trekker flere prosjekter frem undervisning i aggresjons- og sinnemestring som metode for å styrke selvtillit, selvfølelse og relasjonsbygging.
Det gjennomgående inntrykket er at det er lite bevissthet på akkurat hva slags metodikk som anvendes, men at bevisstheten på hvorfor enkelte aktiviteter foretrekkes er høy. Ord som
”mestring”, ”ungdommen må føle at de betyr noe og blir sett” er illustrerende for fokus i mange av prosjektene/ tiltakene som inngår i kartleggingen. Kun i noen få prosjekter/ tiltak oppgis det eksplisitt at det anvendes LØFT-metodikk, selv om funn fra de kvalitative intervjuene tyder på at de ubevisst anvendes elementer fra LØFT, motiverende intervju, empowerment og andre
metoder i sosialfaglig arbeid. I tillegg er det flere som oppgir at de anvender en form for arbeid med bistand-metodikk i form av tett individuell oppfølging i løpet av praksisperioden og etter at deltaker har kommet i ordinært arbeid.
6.2 Viser kartleggingen eksempler på god/nyskapende metodikk?
Funn fra kartleggingen viser at det legges stor vekt på å skape tiltak tilpasset målgruppa, og med et utstrakt fokus på praksis og nærhet til arbeidslivet, individuell tilrettelegging, sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse og på holdningsskapende og bevisstgjørende arbeid. En del tiltak
19
finner også sted på alternative arenaer, enten det er i tilknytning til gårdsdrift, friluftsliv og teater, i tillegg til tiltak som foregår i tilknytning til en konkret bedrift eller arbeidsplass.
Vi vurderer imidlertid at vi ikke har utfyllende nok informasjon om de enkelte tiltak/ prosjekter til å fastslå om det her er snakk om nyskapende metodikk. Det som imidlertid kan fastslås er at det utvises stor kreativitet når det gjelder utforming og innhold i tiltakene.
6.3 Overføringsverdi til ordinært oppfølgingsarbeid
Målsettingen med prosjekter og tiltak er gjerne å prøve ut metodikk og bestemte aktiviteter rettet en bestemt målgruppe for innhente erfaring og læring som kan ha overføringsverdi til ordinært oppfølgingsarbeid i NAV. Funn fra kartleggingen tyder på at det kan vær mye å hente i de samarbeidsstrukturene som er etablert i forbindelse med de ulike prosjektene, hvor det på bakgrunn av kartlegging av den enkelte deltakers situasjon etableres samarbeid og faste møtepunkter mellom aktører på de områdene/ instansene deltakeren forholder seg til på jevnlig basis. Helhetstankegangen som ligger til grunn for dette arbeidet har en klar overføringsverdi til ordinært oppfølgingsarbeid og er for øvrig i tråd med målsettingene for NAV-reformen. Det er imidlertid et arbeid som fordrer tid, kunnskap og ressurser.
Tidlig intervensjon er som tidligere nevnt både en målsetting og en metode for arbeidet med målgruppa for prosjektene/ tiltakene som inngår i kartleggingen. Dette fordrer en god dialog mellom NAV og den enkeltes skole, og funn fra kartleggingen tyder på at det er helt avgjørende å få skolen med på laget for å forebygge frafall, og at dette arbeidet skjer i samarbeid mellom NAV og skole. Til tross for at det eksisterer fylkesvise avtaler mellom NAV og fylkeskommunen som skal sikre at ungdom som står i fare for å falle ut av videregående skole fanges opp,
fremkommer det at disse må gjøres kjent på lokalnivå. Det synes også å være hensiktsmessig å etablere faste møtepunkter mellom NAV og skolesektoren, hvor også relevante
samarbeidspartnere som for eksempel PPT, barnevernstjenesten, BUP, kommunal helsetjeneste og representanter fra frivillig sektor, deltar.
20
7. UNGDOMSPROSJEKTER OG – TILTAK SOM ILLUSTRERER GODE GREP
Ved å presentere et utvalg tiltak/prosjekter ønsker vi å gi noen eksempler på hvordan det kan arbeides for å nå målsettingen om å lette overgangen mellom skole og arbeid for ungdommen i målgruppa. Eksemplene som fremheves nedenfor synliggjør hvordan en ut fra ulik kontekst og arbeidsmetodikk forsøker å ivareta suksesskriteriene som nevnes i kapittel 5.
7.1 Samhandling og koordinert innsats
Samhandling og koordinert innsats fra relevante aktører er en forutsetning for å forebygge frafall og sikre gjennomføring av videregående opplæring, og for å kunne iverksette arbeid eller aktivitet for målgruppa. Prosjektet ”Ungdom i Svevet” er et stort paraplyprosjekt som ligger under Fylkesmannen i Nordland (i Bodø). Gjennom 15 kommunale delprosjekter, tre
fokusprosjekter og to doktorgradsprosjekter har prosjektet til hovedmål”… å kartlegge, prøve ut, dokumentere og formidle kunnskap om virksomme tilnærmingsmåter, metoder og
samarbeidsformer overfor ungdom i sviktsonen”.11 Sortland kommune inngår som ett av disse delprosjektene, og samhandling er deres hovedfokus:
Ungdom i Svevet i Sortland kommune: ”Mellomlanding for ungdom i svevet”
(Nordland)
Målgruppa for prosjektet i Sortland er personer i alderen 15-25 (noen ganger yngre) som har falt ut av skolen eller står i fare for å falle ut.
Prosjektet går over tre år (2008-2010) og skal bidra til bedre samhandling mellom kommunens ulike etater som jobber med ungdom. Prosjektlederen uttaler:
”Vi kan sette biler på verksted og få helhetlig oppfølging, mens ungdom må dra fra kontor til kontor. Vi må kunne finne en måte å møte ungdommen helhetlig på.”
Prosjektet har opprettet et felles kontor/hus som ungdom kan oppsøke hvis de vil ha hjelp. Her gjennomføres gruppesamtaler for ungdom og for foreldre, boligsosial oppfølging, fritidstilbud og arbeidsoppfølging mv.
Prosjektet arbeider ut fra en tanke om at regelverket ikke skal være et hinder for helhetlig oppfølging. Ved hjelp av fleksibilitet, individuell tilpasning, og brukermedvirkning ønsker prosjektet å kartlegge, prøve ut, dokumentere og formidle
• kunnskap om virksomme tilnærmingsmåter
• metoder
• samarbeidsformer overfor ungdom i sviktsonen
Prosjektet har til formål å skape system- og holdningsendringer slik at unge slipper å gå fra kontor til kontor for å få oppfølging. Andre viktige stikkord for deres arbeid er
• tett oppfølging
• ansvarsgrupper
• individuell plan
Samarbeidsparter: NAV, barnevernstjenesten, helsesøstre, ruskonsulenter, videregående skoler (OT og lærere), ungdomsskole, leger, kulturetaten, politi, konfliktråd, barne- og
ungdomspsykiatrien (BUP). Disse aktørene dras inn etter den enkeltes behov, og dette er også aktører som inngår i prosjektgruppa. I tillegg samarbeides det med ulike frivillige aktører i
11 http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=29659 (lest 25/6-09)
21
kommunen.
Et annet eksempel på prosjekter som fokuserer på samhandling og tverretatlig samarbeid er
”Ungdomsprosjektet i Sør-Aurdal”, som i tillegg fokuserer på tidlig intervensjon og forebyggende arbeid.
”Ungdomsprosjektet i Sør-Aurdal” (Oppland)
Målgruppa for prosjektet i Sør-Aurdal er ungdom i alderen 15-21 år som har falt ut av skolen eller står i fare for å falle ut og som ikke er i arbeid.
Prosjektet er et forprosjekt til et større prosjekt som skal omfatte ungdom i hele Valdresregionen,
”Ungdomsprosjektet i Valdres”, som iverksettes høsten 2009. Prosjektet ble initiert av Valdres videregående skole, og ses blant annet i sammenheng med Ung i Valdres (et samarbeidsprosjekt mellom region Valdres og Oppland fylkeskommune som har som mål å gi ungdom i alderen 16- 19 år et kultur- og friluftslivstilbud) og generelt anti-frafallsarbeid i regionen.
Prosjektet har en bred målsetting, både å forebygge frafall, få målgruppen i arbeid og/ eller aktivitet, samt forebygge rus- og spilleavhengighet. Det tas utgangpunkt i en helhetstankegang, hvor prosjektleder fremhever at
”Vi jobber ut fra et generelt prinsipp om fokus på hele mennesket. Maslows behovspyramide - hva skal til for at mennesket skal fungere optimalt? Først elementære behov, så kjærlighet, omtanke. Vi må bygge opp hele mennesket, og se på helse, nettverk, familie…”
I dette ligger det at prosjektet arbeider med ungdommen både i og utenfor skolen, i fritiden og følger dem opp i hjemme- og bosituasjon. I prosjektet samarbeider skole, kommune og NAV tett sammen, og det inndras ressurser fra instanser som for eksempel politi og barnevern. Det tilbys et bredt spekter av aktiviteter, både fysisk trening, samtalegrupper, sinnemestringstrening og miljøarbeider som følger tett opp. Noen stikkord er
• forebygging
• helhetstenkning
• at initiativet kommer fra skolen
Ungdomsprosjektet er et tverretatlig prosjekt, hvor stat, kommune og fylkeskommune deltar i et likestilt partnerskap. I tillegg bidrar Østnorsk kompetansesenter med rådgiving på områdene rus, spilleavhengighet og psykiske lidelser, samt prosjektmidler.
Samarbeidsparter: NAV Valdres, Sør-Aurdal kommune, Valdres videregående skole, Østnorsk kompetansesenter, Oppland fylkeskommune.
7.2 Samarbeid fylkeskommune v/ videregående skole/OT og NAV – tidlig intervensjon og individuell tilrettelegging
Kartleggingen viser at samtlige fylker har et samarbeid mellom fylkeskommune/kommune og NAV. Hvor omfattende dette samarbeidet er og hvilke aktører som trekkes inn, varierer fra fylke til fylke og fra kommune til kommune. For å styrke samarbeidet mellom NAV og
fylkeskommuner/kommuner på utdanningssiden inngikk Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og Kommunenes sentralforbund (KS) en avtale i 2007. Målet med denne avtalen er å samordne tjenester i fellesskap med andre aktører og å kombinere kompetanse fra flere parter for å gi helhetlige og målrettede tjenester for unge og voksne innenfor og utenfor arbeidslivet.12 I tillegg til den sentrale avtalen eksisterer det også fylkesvise avtaler. På bakgrunn av lokale vurderinger og prioriteringer i NAV og fylkeskommunen varierer det hvilke samarbeidsområder fylkene har valgt å legge inn i avtalene. Et flertall av avtalene omfatter samarbeid med OT, karrieresentra og opplæring.
12 http://kommune.nav.no/805387590.cms (lest 25/6-09).
22
Samarbeidsavtalen mellom NAV Telemark og Telemark fylkeskommune omfatter fire
hovedområder, hvor tiltak/aktiviteter/prosjekter rettet mot ungdom er ett av dem. Prosjektet
”Oppfølging, praksis, skole (OPS)” i Notodden kommune synliggjør hvordan videregående skole, OT og NAV kan samarbeide på lokalt plan. De involverte prosjektparter understreker at de ulike aktørers vilje til samarbeid er stor, men at det oppfattes som et hinder at NAVs og de
fylkeskommunale systemer ikke samarbeider. Dette baseres på det faktum at så lenge eleven har elevstatus har de et visst sett rettigheter, og ikke rettigheter i NAV. Hvis den det gjelder mister eller sier i fra seg sin elevstatus, har vedkommende ingen elevrettigheter lenger. Dette er en problemstilling som OPS-prosjektet har tatt tak i, og ved hjelp av kreative løsninger klarer de å gi ungdommene både NAV-rettigheter og skolerettigheter:
”Oppfølging, praksis, skole (OPS)”, Notodden kommune (Telemark)
OPS i Notodden er et tiltak som retter seg mot ungdom i aldersgruppen 16-25. Målsettingen er å hindre frafall, men prosjektet tar også inn unge som ikke er tilknyttet videregående opplæring.
Prosjektet fokuserer på mestring, økt trygghet, tilhørighet, og et tilpasset opplegg til den enkelte elev. Tilbudet vil kunne inneholde et faglig tilbud for å tette hullene de har i opplæringen, bistand til utplassering i bedrift med videre. Tilbudet spenner bredt og i randsonen er deltakere som sliter med å komme seg i aktivitet i alle former, og disse får tilbud om å delta i prosjektet en gang i uka for et felles måltid og for å utføre enkle oppgaver.
Et viktig kjennetegn ved OPS er at elever i risikosonen for frafall fra videregående opplæring får beholde sin elevstatus, samtidig som NAV bidrar med midler til tiltak. Prosjektleder for OPS uttaler følgende:
”Vi venter ikke til elevene har falt ut, før NAV kommer inn i bildet.”
Finansieringen av prosjektet er delt mellom NAV Notodden og Notodden Videregående skole/fylkeskommunen. Prosjektet har i tillegg til prosjektleder, ansatt en miljøarbeider og disponerer eget bygg hvor elevene har tilhold og har skole en dag i uka. Resten av uka er de ute i ulikt arbeid. NAV dekker husleie, miljøarbeiders lønn og individstønad til elevene tre dager i uka.
Notodden videregående skole dekker stillingen som prosjektleder (50 %), 10 timer per uke med lærere på ulike linjer og driftsutgifter (papir, mat, med mer).
Prosjektpartene selv mener at suksesskriteriet i deres arbeid er tett oppfølging. De har også utviklet et spesialpedagogisk miljø rundt dette tilbudet. Prosjektleder er ansvarlig for løpende drift av prosjektet. I tillegg kommer det lærerressurser en gang i uka. Dette er et tilbud til alle deltakere. Motivasjonen for skolen er at de ser at de må komme tidlig på banen for å hindre frafall.
Prosjektet samarbeider med alle typer bedrifter i lokalsamfunnet og tar utgangspunkt i hva elevene ønsker og mestrer. Bedrifter har vært veldig samarbeidsvillige. De er interessert i arbeidskraft/lærlinger og prosjektet har ikke hatt problem med å skaffe praksisplasser.
Prosjektet kan vise til gode resultater; etter skoleåret 2007/2008 gikk 29 av 31 deltakere tilbake til skole, ordinær lærlingplass, lærekandidatordning eller jobb.
Prosjektet samarbeider med blant annet foreldre, PPT, BUP, psykiatri, NAV og Notodden kommune.
7.3 Samarbeid mellom NAV, fylkeskommune og arbeidslivets parter
I samarbeid med sentrale myndigheter som blant annet Kunnskapsdepartementet, har partene i arbeidslivet vært tidlig inne for å samarbeide når det gjelder økt satsning på hvordan forhindre
23
frafall og hva man skal gjøre når frafall er et faktum. Arbeidslivets parter har bidratt til diverse arbeid som nå synliggjøres i Stortingsmelding 44 (2008-2009) Utdanningslinja, blant annet i forbindelse med lærekandidatordningen og det som omtales som økt satsning på praksisveien til yrkesutdanning. Det er ikke bare på sentralt nivå at slikt samarbeid finner sted. Prosjektet ”Bøy av” i Verdal kommune i Nord-Trøndelag er et eksempel på at næringslivet, her ved Aker Piping Technology AS, tar initiativ for å iverksette tiltak for ungdom:
”Bøy av” ved Aker Piping Technology AS, Verdal kommune (Nord-Trøndelag) Aker Piping har lenge arbeidet for å utarbeide og iverksette tiltak for å bidra til at folk blir stående i arbeid. Prosjektet ”Bøy av” kom i etterkant av at bedriften fikk en IA-pris i 2007 -
”Inkluderende leder”, og blant annet som en følge av at de har hatt behov for å rekruttere arbeidskraft.
Aker Piping utfordra NAV, NHO, Verdal kommune og fylkeskommune til å delta og støtte opp om et eget prosjekt for ungdom.
Målgruppa er ungdom 18-26 år (gjennomsnittsalder 18 år). De per i dag 7 deltakerne har ulik bakgrunn, noen har falt ut av skole, noen har erfaring fra barnevern, rus og kriminalitet.
Prosjektet har nå pågått i ett år, men det understrekes at dette er langsiktig arbeid, og de vil derfor ikke ta inn nye deltakere høsten 2009. Det skal jobbes videre med de som allerede deltar i
”Bøy av”. Deltakerne plasseres rett ut i produksjon, med nødvendig opplæring. De som er klar for det, får påfyll av teori og dette skjer i samarbeid med videregående skole. Dette innebærer at de klargjøres til et ordinært lærlingløp. Etter ett år i praksis ved bedriften vurderes det om
kandidaten er klar for et ordinært lærlingløp, eller om ytterligere praksis/arbeidstrening er nødvendig.
Prosjektansvarlig uttaler følgende om visjon og forventninger til resultater:
”Visjonen er fra kaos til fagbrev. Det er ikke bedriften som skal ha suksess, men den enkelte.
Derfor har vi ikke satt oss konkrete resultatmål, men vi forventer at i alle fall 3 av 7 skal lykkes.”
Opplæringskontoret/OTEK og NAV er prosjektets største bidragsyterne. OTEK identifiserer hvilken kompetanse den enkelte trenger påfyll i, og NAV henviser deltakere og holder presentasjoner for Aker Pipings ansatte ved behov mv. Samarbeidet med NAV omtales som svært velfungerende.
”Bøy av” har videre skapt stor iver for å støtte opp om prosjektet i bedriften, og prosjektansvarlig sier at prosjektet har ”skapt en lærende organisasjon”. Videre ser de også positive ringvirkninger av prosjektet i resten av kommunen og fylket, hvor andre bedrifter uttaler at de ønsker å jobbe i samme retning som Aker. Prosjektansvarlig har vært aktiv lokalt og blant annet holdt en rekke holdt foredrag og lignende
Prosjektet finansieres via midler fra FARVE (NAV) og Arbeidsmiljøfondet i NHO.
7.4 Kvalifisering for videre utdanning eller jobb via yrkespraksis
Som nevnt i kapittel 5, dreier en rekke av prosjektene/tiltakene som er inkludert i kartleggingen seg om yrkespraksis av ulikt slag. Tiltakene vil som regel ikke virke dirkekte kvalifiserende i form av å være en del av ordinær yrkesopplæring. Yrkespraksisen vil mange tilfeller lede opp til oppstart, overgang eller tilbakeføring til et ordinært opplæringsløp og i enkelte tilfeller til ordinært arbeid i bedrift.
Prosjekt ”Byggkompetanse” i Arendal (Aust-Agder), er et eksempel på et tiltak som skal virke direkte kvalifiserende for utdanning eller jobb. I dette tilfellet skjer det gjennom en
realkompetansevurdering som igjen fører til en utviklingsplan med sikte på å møte krav i en
24
definert læreplan.
”Byggkompetanse”; Aust-Agder
Prosjekt ”Byggkompetanse” retter seg mot ungdom med opplæringsrett, men som ikke bruker den. De har som regel vært innom videregående opplæring en eller flere ganger.
Målsetting for prosjektet er å få ungdommen tilbake i skole, i lærekontrakt eller ordinært arbeid.
Oppfølgingen tar utgangspunkt i en realkompetansevurdering ”light”, ved at man går gjennom hva som gjenstår for å formalisere utdanningen. Deltaker følger læreplanen i det aktuelle faget, kombinert med praktisk arbeid innen Bygg og anlegg.
Prosjektet samarbeider mellom NAV og OT. Den teoretiske opplæringen dekkes av
fylkeskommunalt tilskudd, resten dekkes på samme måte som et arbeidsmarkedstiltak av NAV.
Prosjektet har ukentlig kontakt med UngTeam ved NAV Arendal. Etter bekymringsmeldinger fra prosjektet setter NAV i verk nødvendige tiltak og knytter kontakt med relevante instanser.
Inntakssamtalene gjennomføres i samarbeid med prosjektansvarlige, NAV og OT.
Angående måloppnåelse/resultater uttaler prosjektleder seg slik:
”Det er vanskelig å måle resultater, ikke alle våre resultater er målbare. Vi får hvert år et visst antall ut i jobb. Vi har jo elever som sliter med det sosiale, som for eksempel ikke klarer å stille opp på jobb. Sammen med disse oppnår vi ofte små suksesser som betyr mye. Målet er jo å få inn arbeidsglede og yrkesstolthet. Vi får ofte inn folk som har gått ledig ett år, vi må da snu døgnet deres og gi dem en rytme. Gi frie tøyler først og stramme tøylene etter hvert. Kjeft vil i mange tilfeller ikke hjelpe, vi må gradvis bygge dem opp.”
Etter skoleåret 2007/2008 gikk 8 av 10 deltakerne tilbake i skole, lærekontrakt eller jobb.
7.5 Frihet, valg, handling og konsekvens
De kartlagte prosjektene/tiltakene viser seg å stille seg noe ulikt til hvorvidt de stiller krav til oppmøte og deltakelse i tiltakene. Dette henger ofte ikke sammen med hva slags type tiltak det er snakk om, men heller knyttet til det enkelte prosjekts erfaringer med ”hva som fungerer” når det gjelder krav og regler overfor deltakere.
”Gateakademiet” i Kristiansand har tatt et bevisst standpunkt til valg av pedagogikk og hvilken relasjon de ønsker å oppnå til sine deltakere.
”Gateakademiet”, Kristiansand kommune (Vest-Agder)
Gateakademiet er for personer 16-25 år som mangler et ønsket tilbud om utdanning eller arbeid.
Målsettingen er at Gateakademiet skal være en avklaringsarena, som hjelper elevene til å være seg mer bevisst de valg de tar i fremtiden. Tiltaket er en avklaringsarena og tiltaket harett års varighet. Prosjektleder sier følgende om avklaring:
”Vi må også godta at avklaringen kan bli at de ikke ønsker å ta fatt på, eller gå tilbake til, videregående opplæring.”
Ved bruk av konsekvenspedagogikk synliggjøres ulike handlingsalternativer og konsekvensene av disse. Samtidig skal tilbudet ha en egenverdi i form av en opplevelse av faglig og sosial mestring.
25
Gateakademiet tilbyr opplæring i tekniske og estetiske fag, med fokus på å bygge sosial handlingskompetanse. De har verksteder innen lydteknikk, media, kunst/silketrykk og design/søm .
NAV ved UngEtat og OT omtales som tiltakets viktigste samarbeidsparter. Det samarbeides også med ulike aktører innen helse- og sosialsektoren, fritidsetaten og frivillige organisasjoner. Når OT identifiserer potensielle deltakere til Gateakademiet, tar de kontakt med NAV ved UngTeam som henviser deltakerne videre til Gateakademiet.
Ved avslutning av skoleåret 2008/2009 har13 personer søkt videregående opplæring, 1
folkehøyskole, 2 privat kunstskole, 6 forsetter på Gateakademiet, 4 skal ut i ordinært arbeid og 1 person vet ikke.
Det er Kristiansand kommune som finansierer tiltaket.
7.6 Tidlig identifikasjon og intervensjon via det ordinære hjelpeapparatet
Som tidligere diskutert regnes en samordnet innsats fra relevante aktører i hjelpeapparatet og næringsliv som et suksesskriterium for forebygging og reduksjon av frafall fra videregående opplæring.
Prosjektet ”Ja, du kan” i Østensjø bydel (Oslo) viser hvordan det gjennom prosjektorganisering kan sikres en ekstra innsats for å ta tak i problemstillinger som knyttes til ungdommen i målgruppa. Dette er et prosjekt som går bredt ut og omfavner en rekke aktører i bydelen.
Prosjektet presenterer grundige planer for sitt arbeid både på system- og individnivå i bydelen.
”Ja, du kan”, Østensjø bydel i Oslo kommune
Tiltaket rettes mot risikoutsatte barn og unge i alderen 12-24 årsom står i fare for å utvikle rusrelaterte problemer eller på annen måte står i fare for å bli marginalisert.
Prosjektet har to prosjektledere. En som jobber ved det lokale NAV-kontoret og en som er ansatt ved tiltakssenteret i bydelen. Prosjektet skal jobbe på systemnivå og samarbeid er i fokus.
Prosjektet har en prosjektmedarbeider i barnevernstjenesten, en i Utekontakten, og en i Skullerud aktivitetshus. Arbeidet til Utekontakten og Skullerud aktivitetshus er særlig retta mot de fra 12 år og oppover. Barnevernstjenesten konsentrer seg de som er litt eldre. Prosjektleder i NAV fokuserer på de fra 16 år og oppover, mens prosjektleder ved tiltakssenteret har personer fra 18-24 år som sin målgruppe.
De skal også jobbe på individnivå; de skal utvikle og utprøve metoder for målgruppa og eventuelt utvikle nye tiltak.
Prosjektet har satt seg følgende mål for arbeidet:
• Delmål 1: Tidlig identifikasjon av risikosatte barn og unge
• Delmål 2: Tidlig intervensjon; barn og unge i målgruppa skal få tilrettelagt oppfølging og tiltak
• Delmål 3: NAV-delen; risikoutsatte barn og unge skal være i utdanning, arbeid eller annen aktivitet
• Delmål 4: Hjelpeapparatet skal være koordinert og samordnet. Prosjektet skal bidra med økt kunnskap og kompetanse om målgruppa, og også om hvordan jobbe for bedre
samordning/samarbeid
Prosjektet dreier seg om samarbeid med det ordinære hjelpeapparatet, og de har et mål om at arbeidet skal bli en del av det ordinære arbeidet til ulike instanser i bydelen. Målsettingen er at deltakerne skal ha en fast kontaktperson, og den enkelte skal få tett oppfølging. De planlegger at hver prosjektmedarbeider og prosjektleder skal ha ansvar for oppfølging av 10-15 deltakere hver.
Prosjektet begynte å ta inn deltakere i april/mai 2009, og planene er at prosjektet skal gå over tre år (avhengig av finansiering fra år til år).
