Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra
i Norge
Arbeid og status i 2007
av Even W. Hanssen
SABIMA/Norsk Botanisk Forening Mars 2008
2
Forord
2007 er det andre virksomme året for handlingsplan for rød skogfrue i Norge. Denne type arbeid på det botaniske området involverer forvaltningen og det frivillige botanikkmiljøet på en spennende og god måte. Det er også viktig at grunneiersiden involveres for fullt framover.
SABIMA/Norsk Botanisk Forening har fått i oppdrag å forfatte denne rapporten over
virksomhet og resultater i 2007. Den er derfor vinklet mye ut i fra det praktiske arbeidet med å inventere og overvåke denne vakre og sjeldne orkidéen. Vi vil benytte anledningen til å takke for et godt samarbeid med Fylkesmannen i Buskerud –Miljøvernavdelingen ved Åsmund Tysse.
Det er en rekke floravoktere og andre frivillige som har gjort en betydelig innsats i 2007, i alt over 45 personer. Det vil føre for langt å nevne alle, men vi vil i særdeleshet trekke fram Finn B. Michelsen, Jorunn M. Haugen og Bjørg Skogmo i Buskerud, Bjørn Petter Løfall i Østfold, Bjørn Erik Halvorsen, Jan Åge Pedersen og Jan Erik Tangen i Telemark, Trond Baugen i Aust-Agder og Steinar Skrede som har hele Norge som arbeidsfelt, for deres pågangsmot.
Anita A. Mechlenborg, Bjørnar Olsen og Thor Østbye takkes også for å ha stilt bilder til disposisjon.
Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Buskerud
Forfatter av denne rapporten har vært: Even Woldstad Hanssen, SABIMA i samarbeid med Anne M. Borander, Bjørnar Olsen, Håkon F. Skjauff
Ansvarlig signatur: Even W. Hanssen
Fullstendig referanse:
Hanssen, Even W. 2008. Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. Arbeid og status i 2007. Rapport SABIMA/Norsk Botanisk Forening, Oslo. 26s.
Forside: Rød skogfrue fra Ullebergåsen naturreservat i Kongsberg 2007. Foto: Bjørnar Olsen
Innhold
Innledning ... 4
Administrativ del... 4
Møter og befaringer i 2007 ... 4
Oppfølging av konkrete punkter i handlingsplanen ... 5
Status for rød skogfrue i Norge... 9
Østfold ... 10
Akershus... 10
Oppland... 10
Buskerud ... 11
Vestfold... 16
Telemark ... 17
Aust-Agder ... 19
Sammendrag av status ... 20
Litteratur... 24
Vedlegg 1. Mediaomtale av rød skogfrue i 2007... 25
4
Innledning
Handlingsplan for rød skogfrue ble igangsatt av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) i 2006 (DN 2006). Dette er en såkalt artsvis handlingsplan som har som mål å sikre artens
overlevelse i Norge. Planen skal rulleres i 2010. Det operative arbeidet med planen er delegert til Fylkesmannen i Buskerud - Miljøvernavdelingen. De har engasjert SABIMA/Norsk
Botanisk Forening (NBF) i arbeidet. NBF bidrar med kartlegging og overvåkning av rød skogfrue i felt samt rapportering av dette, med faktainformasjon til brosjyre, info-tavle, data- ark om lokaliteter, oppsyn og annen informasjon. SABIMA koordinerer arbeidet gjennom sin prosjektkoordinator i rødlisteprosjektet.
Det har tidligere blitt utarbeidet en rapport for arbeidet i 2006 (Hanssen 2007). Denne rapporten som blir den andre i rekken, summerer opp det arbeidet som er utført med handlingsplanen i 2007, både på administrativt plan og i oppfølgingen av de konkrete punktene i handlingsplanen. Det blir også gitt en oversikt over artens status i 2007 med en gjennomgang av alle aktuelle lokaliteter.
Administrativ del
Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har delegert det formelle arbeidet med
handlingsplanen til Fylkesmannen i Buskerud ved Miljøvernavdelingen. Åsmund Tysse hos Fylkesmannen har hatt ansvaret for oppfølgingen. Trine Nordli hos Fylkesmannen har også vært involvert i arbeidet med utarbeidelse av info-brosjyre. Fylkesmannen har et
koordinerende ansvar hvor også kontakt med Fylkesmennene i Østfold, Oslo og Akershus, Oppland, Vestfold, Telemark og Aust-Agder inngår.
Norsk Botanisk Forening formelt gjennom SABIMA, har blitt engasjert i forbindelse med flere punkter i handlingsplanen (se nedenfor). Prosjektkoordinator Even W. Hanssen har vært ansvarlig for arbeidet til NBF.
Møter og befaringer i 2007
Det ble på begynnelsen av 2007 gjennomført flere møter i forbindelse med utarbeidelsen av informasjonsbrosjyre. Fylkesmannen i Buskerud og SABIMA har deltatt i dette arbeidet.
SABIMA/Norsk Botanisk Forening arrangerte et dagsseminar om rød skogfrue på
Bjørkedokk i Nedre Eiker 10.3. Det var 22 personer til stede, de fleste fra Norsk Botanisk Forening. I tillegg deltok representanter fra Norsk Orkidéforening og Fylkesmannen i Buskerud. På seminaret ble arbeidet med handlingsplaner generelt og status for rød skogfrue spesielt presentert. Det ble vist diverse fotos av rød skogfrue både fra Norge og utlandet.
Temaet dyrking av jordboende orkidéer ble berørt. Opplegg for kartlegging i 2007 ble presentert.
Buskerud Botaniske Forening hadde åpent møte i Drammen 22.3. med tema orkidéer. Hele 75 personer møtte fram. Even W. Hanssen presenterte arbeidet med handlingsplanen.
Omtale av møtet på http://dt.no/article/20070326/NYHET/103260296
Informasjonstavle ble oppsatt på Bjørkedokk 21.juni med deltagere fra Fylkesmannen i Buskerud, Nedre Eiker kommune, SABIMA og NBF/Floravokterne, samt media tilstede (se nedenfor).
Tor Kristensen har gjennomført befaring på lokaliteten i Bergermarka i Jevnaker med representanter fra Fylkesmannen i Oppland, Landbruks- og næringsavdelingen og grunneier (Viken Skog).
Oppfølging av konkrete punkter i handlingsplanen
Det er spesielt fire områder som skal nevnes:
1. Artsinformasjon om rød skogfrue, inkludert informasjon om artsfredningen.
Arbeidet med ei informasjonsbrosjyre om rød skogfrue som ble startet opp i 2006, har blitt fullført.
Figur 1. For- og baksiden til informasjonsbrosjyra om rød skogfrue som ble ferdig våren 2007
Brosjyra (figur 1) forelå våren 2007. Den finnes også som elektronisk versjon, se http://www.fylkesmannen.no/enkel.aspx?m=849&amid=1524230
Det har også blitt produsert ei informasjonstavle (figur 2), som har blitt satt opp ved
6
Figur 2. Informasjonstavle om rød skogfrue som er satt opp ved Bjørkedokk i Nedre Eiker i 2007
Bjørkedokk i Nedre Eiker kommune, Buskerud (figur 3). Det er dette området som nå har den mest tallrike populasjonen av rød skogfrue i Norge. Etter en del diskusjoner ble det besluttet å sette opp plakatene i et område hvor det er naturlig at de mange ferdes, nemlig ved
parkeringsplassen på Bjørkedokk. Det er derfor ikke informasjon som viser planter direkte, men det er kun få hundre meter til de nærmeste individene.
SETTER PÅ PLASS SKILTET. Foran faunavokter Jorunn Haugen. Fra v.: Kjell Sandholt fra kommuneskogen i Nedre Eiker, Åsmund Tysse fra fylkesmannens miljøvernavdeling og botaniker Even Woldstad Hansen. FOTO:
TORE SANDBERG
Figur 3. Fra oppslaget i Drammens Tidende 22. juni 2007 om oppsetting av infotavle på Bjørkedokk i Nedre Eiker
Annet informasjonsarbeid i 2007:
Det ligger ellers en god del informasjon på internett om rød skogfrue og handlingsplanen, både på hjemmesidene til DN, Fylkesmannen i Buskerud og SABIMA.
Aktiviteten i 2007 har ført til flere fine medieoppslag, hvor særlig gjenfunnet i Gjerstad vakte oppmerksomhet (se figur 4). En oversikt over medieoppslag finnes i vedlegg 1 bak i
rapporten.
Figur 4. Også den kulørte ukepressen, her representert ved Allers har på sin måte fattet interesse for rød skogfrue, på bakgrunn av gjenfunnet i Gjerstad, Aust Agder.
8 2. Ekstensiv overvåking av alle kjente forekomster.
Det ble gjennomført feltbesøk på 40 av nå totalt 51 kjente lokaliteter (se tabell 1). Av disse resulterte det med funn av skudd på 26 lokaliteter. Antall skudd ble talt opp, og det ble gjort vurderinger av tilstanden. Planter og biotoper har blitt fotografert.
Tabell 1: Oversikt over besøk på de 51 kjente norske lokaliteter for rød skogfrue i 2007
Sikker forekomst 29
BESØKT Ujevn forekomst 5
Trolig utgått forekomst 6
Sikker forekomst 1
IKKE BESØKT Ujevn forekomst 2
Trolig utgått forekomst 8
For resultater av overvåkningen se kapitlet om status for lokalitetene.
3. Intensiv overvåking av randforekomster i Aremark og Jevnaker og hovedforekomster i Øvre- og Nedre Eiker
På lokalitetene i Øvre- og Nedre Eiker ble det gjennomført grundige opptellinger av skudd på voksestedene, målinger av enkeltskudd, tellinger av blomster og blader, samt undersøkelse av frukter/frøsetting. Nye forekomster er målt inn med gps og det er foretatt kontrollmålinger av gamle. Etablerte fastruter ved Bjørkedokk (Nedre Eiker) og Markusbråten, Hamre (Øvre Eiker) er det gjennomført vegetasjonsanalyse. Det har også skjedd en god del fotografering, særlig på Bjørkedokk.
Forekomsten i Aremark har blitt grundig inventert og hatt flere besøk. Man har nå klart å finne et nytt skudd ca. 50 m unna det tidligere kjente og dermed blir den noe mer komplisert å inventere. Det er foreløpig ikke etablert noen fastrute her.
På forekomsten på Jevnaker ble det til tross for grundig leiting ikke blitt funnet synlige skudd i 2007. Det er derfor ikke gjort ytterligere undersøkelser. Lokaliteten har blitt befart sammen med representanter for grunneier og Fylkesmannen i Oppland.
4. Oppsyn i blomstringstida ved Bjørkedokk i Nedre Eiker
Det har vært hyppige besøk ved Bjørkedokk i blomstringsperioden ultimo juni – primo juli.
Floravokter er Jorunn M. Haugen i Krokstadelva. Det har også vært hyppige besøksturer av Bjørg og Odd Skogmo. I tillegg har enkelte andre vært på besøk, enten sammen med
ovennevnte eller på egenhånd. Bl.a. har Egil Michaelsen tatt nydelige bilder fra Bjørkedokk som han har lagt ut på sin nettside
http://www.markblomster.com/Markblomster/Flora/R/Rodskogfrue.html
Det har blitt satt opp infotavle ved Bjørkedokk i forkant av blomstringssesongen i 2007 (se ovenfor).
Status for rød skogfrue i Norge
Den norske utbredelsen til rød skogfrue i 2007 er vist på kart (figur 5). Nøyaktig oversikt over lokaliteter med eksakt stedfesting mv. finnes på egen tabell som ikke publiseres som vedlegg til denne rapporten. Nedenfor gis en tekstlig gjennomgang av de sikre forekomstene og noen til, det vil si de forekomstene vi regner som aktuelle per 2007.
Figur 5. Utbredelseskart for rød skogfrue i Norge i 2007
10 Østfold
Aremark. Skjelldalen- sør, i Aremark. Her ble rød skogfrue oppdaget av Ellen Fodstad Larsen i 1996. I 2007 ble det for første gang observert mer enn ett skudd, nemlig to skudd ett blomstrende og ett sterilt. Og ikke nok med det, den 9. juli 2007 oppdaget Steinar Skrede et nytt skudd 50 m nord for den kjente forekomsten i en fuktig, mørk og baserik skog dominert av furu og gran. Skuddet hadde seks blad og en blomst, resten av toppen var avbeitet under inventering 22. juli. Inventert flere ganger av Bjørn Petter Løfall, Jan Ingar Båtvik, Torunn Båtvik, Anne Ognedal og Steinar Skrede. Status som sikker forekomst.
Akershus
Vestby: Hvitsten. Lokaliteten oppdaget av Arne Korsmo i 1917. Har ikke vært inventert i 2007. Status trolig tapt.
Oppland
Jevnaker: Bergermarka. Lokaliteten ble oppdaget av Tor Kristensen i 2003. Den er spesiell for så vidt som den ligger i et grunnfjellsområde med glimmerskifer og metasandstein, men det er årer med mineralsk kalk og amfibolitt. Dette er Norges nordligste lokalitet, og også den høyest beliggende 360 moh. Inventert av Tor Kristensen i 2007. Ingen skudd funnet. Tor Kristensen har også vært på befaring med representanter for Fylkesmannen i Oppland, Landbruks- og Næringsavdelingen og Viken Skog (som representerer grunneier), og eksakt voksested har blitt avmerket på kart for disse. Status som sikker forekomst.
Figur 6. Dokumentasjon av forekomsten i Jevnaker fra 2003. Et fertilt skudd, og noen sterile kan skimtes nede til høyre. Foto tatt med mobiltelefon. Foto: Tor Kristensen
Buskerud
Drammen: Vaskeriet, Konnerud. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1967 av Arne Kildebo, og gjenfunnet og belagt av Anne Elven i 1998. Ikke sett seinere. Inventert i 2007 av Finn B.
Michelsen. Ingen planter funnet, men bør fortsatt ha status som ujevn forekomst.
Hole: Frognøya. Lokaliteten på Frognøya i Tyrifjorden ble oppdaget av Haavard Østhagen i 1967. Ble grundig inventert i 2006, men har ikke blitt undersøkt i 2007. Status som sikker forekomst.
Kongsberg: Ullebergåsen. Lokaliteten ble oppdaget i 1890 av Thomas Münster, og
gjenfunnet i 1983 av Sverre Skrede. Omfattende inventert av Håkon Skjauff, Bjørnar Olsen med flere i 2007. Følgende datoer for besøk 15. april første besøk, deretter 24. juni, 1. juli, 7.
juli, 15. juli, 22. juli, 3. august og 19. august. Totalt tre skudd observert med henholdsvis fem, åtte og en (beita) blomst. Ingen frøkapsler ble dannet. Det har blitt søkt en god del etter nye forekomster i området, men uten resultat. Den 15. juli ble det observert uregelmessigheter i området (se fig.16 og omtale nedenfor). Status som sikker forekomst.
Figur 7. Et av årets skudd på Ullebergåsen med fem blomster fotografert 7. juli (til venstre) og 15. juli (til høyre). Foto: Bjørnar Olsen
12 Kongsberg: Haugene. NYrapportert lokalitet. Lokaliteten ble oppdaget av Håkon Skjauff i 2001, men har ikke blitt rapportert inn før i år. Ble i år inventert av Håkon Skjauff, Bjørnar Olsen, Arvid Brynhildsen med flere 1.juli, 12. juli og 9.august og det ble funnet to skudd, begge med blomster (figur 8). Et av skuddene var nyoppdaget i år. Status som sikker forekomst.
Figur 8. De to skuddene på Haugene, Kongsberg fotografert 1. juli og 9. august 2007. Fotos: Bjørnar Olsen
Modum: Isberga og Eikværingen, oppdaget henholdsvis av Thure Lund i 1979 og Eugen Lysdahl i 1965. Disse to lokalitetene ble undersøkt i 2007 av Audun Jahren, men uten å finne planter. Isberga har status som ujevn forekomst og Eikværingen har status som trolig tapt forekomst.
Nedre Eiker: Bjørkedokk. Rød skogfrue ble første gang dokumentert fra Bjørkedokk- området i 1943 av Thor Hovland Eknæs. Inventeringer i 2007 er hovedsakelig foretatt av Jorunn M. Haugen, Bjørg og Odd Skogmo, men en rekke andre personer har vært innom og sjekket deler av populasjonen. Årets grundige opptellinger viser 76 skudd totalt, hvorav 55 blomstrende og 21 sterile, på 13 lokaliteter. Sju lokaliteter er rapportert nye i år. På en av de som ble observert i fjor var det ikke planter å se i år. Merkepinner er sjekket opp.
Figur 9. Sammenligning av en forekomst på Bjørkedokk i 2006 og 2007. Bildet til venstre er tatt av Jorunn M. Haugen 6. juli 2006 og bildet til venstre er tatt av Even W. Hanssen 25. juni 2007 (ståsted og vinkel er ikke helt like). Eksemplarene på bildet står også i ei fastrute for vegetasjonsanalyse.
Det er foretatt søk etter frøkapsler. Den 6. august foretok Even W. Hanssen en telling og fant 16 kapsler som var i ferd med å utvikles, noen riktig nok svake. Seinere foretok Bjørg
Skogmo en telling og da var det bare en eneste som ble funnet (figur 10). Det er gjennomført ruteanalyser med prosentvis dekning i ruter merket for permanente plott.
Figur 10. Eneste observerte modne kapsel på Bjørkedokk i 2007. Foto: Bjørg Skogmo
Bjørkedokkpopulasjonen er med dette dokumentert som den største i Norge. Den har kanskje alltid vært det, men det er først i år at tellingene har vist et klart større antall skudd enn i
14 Solbergfjell. Dette er gledelig, men frøproduksjonen er nedslående. Nedbøren og fuktigheten i juli måned kan ha spilt negativt inn. Status som sikker forekomst.
Det har blitt ført et regelmessig tilsyn og det er ikke rapportert om spesielle uregelmessigheter i år. Hyppige besøk og grundig overvåkning kan kanskje være med på å forklare de mange funnene i Bjørkedokk-området.
Nedre Eiker: Solbergfjell. Rød skogfrue ble dokumentert herfra første gang i 1962 av Sigrun Rød. Inventeringer i 2007 ved Even W. Hanssen. Det ble talt opp 53 skudd, hvorav 50 med blomster. Det er ett skudd mer enn i 2006, men Solbergfjell har ikke lenger Norges beste populasjon. Dette fordi det i 2007 ble funnet flere nye individer og skudd i Bjørkedokk- området. Det er foretatt målinger av plantestørrelser, antall blomster og blader. Det høyeste skuddet var ca. 50 cm og hadde 18 blomster. De skuddene som blomstret hadde i
gjennomsnitt 6,04 blomster, hvis en inkluderer de sterile skuddene blir gjennomsnittet 5,7 blomster per skudd. Det er også beregnet at minst 9 kapsler ville utvikles, men dette er ikke fulgt opp med undersøkelser på tidspunktet for fullmodne kapsler.
Figur 11. Vegetasjonen på lokaliteten i Solbergfjell har mye einer i buskskiktet og liljekonvall i feltskiktet.
Foto: Even W. Hanssen 3. juli 2007
Lokaliteten på Solbergfjell er i meget bratt kalkfuruskog. Den ligger ganske utilgjengelig til, men er likevel ganske godt kjent blant botanikere. Det er noe tråkk, men slitasjen er innenfor det akseptable. Topografien kombinert med at området er fredet som naturreservat gjør at lokaliteten er i god stand og har gode utsikter. Status som sikker forekomst.
Nedre Eiker: Bremseåsen. Rød skogfrue ble funnet her første gang av Øyvind H. Rustan i 1976. Inventering 6. juli 2007 ved Steinar Stueflotten. Det ble funnet to skudd 1,5 m unna individet (skuddet) som sist ble observert i 2005. Det ble regnet som utgått fordi det ble observert et ganske alvorlig soppangrep, men jordstengelen viser seg altså å være livskraftig.
Av årets skudd var ett fertilt med to blomster. Det ble også funnet ett skudd med to blomster 20 meter nedenfor, på samme plass som i 2006. Forekomsten er liten, men har beskyttelse siden den vokser innenfor et naturreservat. Den vil lett kunne gå ut hvis individene skranter, men har samtidig rikelig med egnete voksesteder i området. Status som sikker forekomst.
Nedre Eiker: St. Hansberget. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1990 av Jan Otto Eek, og etter det har det vært spredte funn enkelte år. Ble inventert på en fellestur 25. juni 2007 med Finn Roar Bruun, Even W. Hanssen, Jorunn M. Haugen, Finn B. Michelsen, Bjørnar Olsen, Håkon F. Skjauff, Ivar Sørensen, Kristin Vigander og Thor Østbye. Det ble funnet rød skogfrue på fem ulike steder i denne åsen. Til sammen 14 skudd som nok representerer seks ulike planter.
Fem av skuddene hadde blomster, henholdsvis 1, 4, 8, 9 og 10 stk. De høyeste skuddene var de med 9 og 10 blomster som begge var 30 cm. Det er første gang det har blitt foretatt en skikkelig inventering av denne populasjonen. Den viste seg å være større og mer spredt enn vi hadde kunnskap om fra tidligere. Det er viktig at det ikke blir tekniske inngrep i dette
området. Status som sikker forekomst.
Figur 12. Detalj av blomsteraks fra St. Hansberget 2007. Foto: Thor Østbye
Øvre Eiker: Hamrefjell-området. Det var i dette området Christiane Marie (Maja) Cappelen gjorde det første norske funnet av rød skogfrue, antagelig rundt 1810. Det dreier seg her om tre lokaliteter som i 2007 har blitt inventert den 24. juni av Even W. Hanssen, og 2. juli av Steinar Skrede, Even W. Hanssen, Finn B. Michelsen, Bård Engelstad, Marianne Karlsen og Åsmund Tysse.
Lokaliteten på toppen av Hamrefjell hadde 13 skudd, minst sju av dem ser ut til å ha hatt blomster men er beita av elg. På den felles inventeringsturen 2. juli var det bare ett skudd
16 igjen i blomst, med totalt fire blomster. På de to andre lokalitetene var det henholdsvis to skudd, begge blomstrende (med sju og en blomst), og seks skudd, alle blomstrende (med fire til 10 blomster). Det høyeste skuddet var 35 cm og hadde ni blomster. Det kom opp akkurat ved merkepinne fra 2006. Ved besøk en uke seinere var absolutt hele skuddet vekk,
sannsynligvis nappet av beitende elg. Status som sikker forekomst.
Øvre Eiker: Tollåsen. NY lokalitet. Ble inventert på en fellestur den 2. juli 2007 av Bård Engelstad, Even W. Hanssen, Marianne Karlsen, Finn B. Michelsen, Steinar Skrede og Åsmund Tysse. Ett 15 cm høyt skudd med en blomst og fire blader ble funnet. Status som sikker forekomst.
Øvre Eiker: Blåfjell. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1985 av Kjell Værnes. Ble inventert på en fellestur 9. juli 2007 av Even W. Hanssen, Finn B. Michelsen, Bjørnar Olsen og Håkon Skjauff uten å finne skudd. Den har fortsatt status som ujevn forekomst da naturforholdene er relativt lite endra fra arten sist ble sett.
Øvre Eiker: Kringletjern. Ble oppdaget her i 1985 av Kjell Værnes. Ble inventert på en fellestur 2. juli 2007 av Bård Engelstad, Even W. Hanssen, Marianne Karlsen, Finn B.
Michelsen, Steinar Skrede og Åsmund Tysse. Ingen skudd ble funnet. Det har skjedd lite på lokaliteten bortsett fra kanskje noe gjengroing med einstape. Den har fortsatt status som ujevn forekomst da naturforholdene er relativt lite endra fra arten sist ble sett.
Øvre Eiker: Tørrbekk. Ble oppdaget her i 1984 av Kjell Værnes og Bjarne Mathiesen. Ikke inventert i 2007. Har status som ujevn forekomst.
Vestfold
Sande: Bjørkøya. Rød skogfrue ble funnet her i 1901 av Maggi Conradi. Har blitt inventert av Inge Jahren i 2007. Ikke funnet, men det er flere egnede vokseplasser på den sørlige delen av øya. Har status som trolig tapt forekomst.
Larvik: Styggås. Dette er kun en potensiell lokalitet, hvor arten aldri har blitt observert!
Larvik Botaniske Forening (LBF) har gjort en god innsats for å leite opp arten i 2007. Her gjengis utdrag av rapport skrevet av Anne M. Borander, LBF:
” Rød Skogfrue 19. juni 2007 Tur til Løvall, Brunlanes. Inger og Anne
Gikk langs kyststien inn mot Styggås fra vest. Edellauvskog med mye hassel, ask og lønn.
Svært mye skogbingel i søndre del. Vanskelig å oppdage andre arter der hvor den står tett.
Mye blåveis og lilje konvall. Mye visne blader etter vårmarihand, men ikke så mange avblomstrede eksemplarer. Fra øvre del av stien(før den går ned på veien ) gikk vi opp på kanten av styggås hvor Hanne og jeg hadde sett to orkideer året før, men lenge før blomstring.
Vi fant her to eksemplarer igjen, kommet litt lenger nå i år, og fant ut at dette måtte være breiflangre. Fulgte kanten sørover og fant flere eksemplarer. Kom ned til stien igjen ved blåmerket bjørk og fant her ca 20 eks. av breiflangre nesten i blomst videre nedover i skogen.
Men dessverre ingen rød skogfrue. Men drar ut igjen snart for å bekrefte at funnene var breiflangre.
Rød skogfrue 30. juni 2007 Tur til Løvall. Kjørte til skiltet med ”innkjøring forbudt for uvedkommende” parkerte like oppe i skogen ved sidevei. Peter og Anne
Gikk langs veien gjennom Løvall gårdene, men tok ganske fort opp i skogen til høyre. Ingen tegn til spesielt kalkrik grunn, blåbær, moser og bregner i skogbunnen. Kom ut igjen ved skutbakken omtrent og fortsatte nedover mot stranda. Lite av interesse for oss i denne delen.
Rød skogfrue 2. juli 2007 Tur til Løvall. Kjørte ned veien til Eidsten, og parkerte ovenfor campingplassen. Hanne og Anne
Gikk gjennom vestsida av Styggås, nede i skogen ved kyststien. Fant i alt 18 eks. av breiflangre som sist og samme steder. Fremdeles ingen blomster utsprunget. Gikk også på kryss og tvers på den nordligste delen av åsen. Fant ikke igjen to eksemplarer av
breiflangre(?) på kanten her oppe.
En tur til i samme område som nevnt ovenfor, uten resultat. Dvs. ingen tegn på rød skogfrue. ”
Så den foreløpige konklusjonen etter fire turer i området i 2007 er at det ikke vokser rød skogfrue her. Det er imidlertid for tidlig å konkludere negativt bare etter en sesong.
Telemark
Bamble: Langesundstangen. Her ble rød skogfrue funnet av Øyvind Skauli under en ekskursjon med Telemark Botaniske Forening i 1996. Det ble ryddet på lokaliteten i 2006 (SNO), et år som arten for øvrig ikke ble sett. I 2007 har det blitt observert ett skudd. Den 23.
juni var det slått ned av regnværet. Inventert av Bjørn Erik Halvorsen, Anne Brit og Jan Erik Tangen. Har status som sikker forekomst.
Bamble: Synken, nord ble oppdaget i 1990 av Leif Rustand. 10. juni 2007 av Bjørn Erik Halvorsen og Odd Magne Langerød. Ingen skudd sett. Det ble fjernet einstape. Har status som sikker forekomst, men denne bør snart revideres da skudd ikke har blitt observert på flere år.
Bamble: Synken, syd ble oppdaget i 1993 av Dag W. Holmer. Inventert den 10. juni 2007 av Bjørn Erik Halvorsen og Odd Magne Langerød, og den 6. juli av Bjørn Erik Halvorsen. Ingen skudd sett. Har status som ujevn forekomst.
Bamble: Tangvaldkleiva. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1907 av Johan Dyring, og seinere gjenfunnet av Øyvind Skauli ca. 1966. Ikke sett seinere. Ettersøkt i 2007 av Jan Erik Tangen uten at planter ble sett. Status som trolig tapt forekomst.
Porsgrunn/Skien: Borgeåsen. Lokaliteten ble dokumentert første gang i 1880 av Louis M.
Vauvert og var tydeligvis kjent i en god del år. Har seinere gått i glemmeboka. Ikke inventert i 2007. Status som trolig tapt forekomst.
Kragerø: Kammerfossåsen. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1989 av Bjørn Halvorsen.
Inventert i 23. juni 2007 av Jan Åge Pedersen, Else-Liv Thorsen, Even W. Hanssen, Bjørn Smevold og Normann Hagen. To skudd funnet, hvorav ett fertilt med sju blomster.
Fotodokumentasjon. Status som sikker forekomst.
18 Kragerø: Bjørneknuten. Lokaliteten ble oppdaget i 2001 av Tor Erik Brandrud. Inventert i 23. juni 2007 av Jan Åge Pedersen, Else-Liv Thorsen, Even W. Hanssen, Bjørn Smevold og Normann Hagen. Det ble funnet 13 skudd, hvorav fire blomstrende. Det største blomstrende skuddet var 35 cm høyt hadde ni blomster og seks blader. Et av de sterile skuddene kan muligens ha hatt blomster eller knopper, men var avspist. Lokaliteten ligger på gabbro og er sørvendt med mye eik, osp, litt gran og furu (fig.13). I feltskiktet finnes krevende arter som furuvintergrønn og blåveis. Fotodokumentasjon. Status som sikker forekomst.
Figur 13. Lokaliteten ved Bjørneknuten i Kragerø er en sørvendt skråning på gabbro. Det er stor treslagsblanding med bl.a. eik. I feltskiktet dominerer liljekonvall. Foto: Even W. Hanssen
Kragerø: Grønnåsen. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1949 av Peter Kleppa under en ekskursjon i regi av Norsk Botanisk Forening. Den er kun sett her dette året. Området er et rikt planteområde og ganske stort. Det er fredet som Grønnåsliane naturreservat. Bjørn Erik Halvorsen og Trond Risdal inventerte deler av området (de anslår rundt 20 %) opp til 140 moh den 21. juni 2007, uten at rød skogfrue ble funnet. Området er en del gjengrodd, men det er muligheter for at orkideen vokser her ennå. Status som trolig tapt forekomst.
Kragerø: Knipen. Rød skogfrue ble oppdaget i området i 1908 av Johan Tidemand Ruud og sett siste gang i 1914. Det er et svært rikt planteområde, med særlig mange erteplanter og andre sørlige varmekjære arter. Deler av arealet er fredet som naturreservat. Inventert 23. juli 2007 av Jan Åge Pedersen, Else-Liv Thorsen, Even W. Hanssen og Bjørn Smevold. De sørvendte liene ned mot Barlandskilen ble undersøkt i flere timer, men det ble ikke funnet rød skogfrue. Områder som ligger lenger øst enn vi rakk å undersøke har absolutt et potensial og bør prioriteres seinere år. Status som trolig tapt forekomst.
Aust-Agder
Gjerstad: Geiteryggen mellom Vik og Kveim. Lokaliteten ble oppdaget av Jon Kaasa og Finn Wischmann i 1951. Det ble gjennomført en inventeringstur med åtte deltagere (Trond Baugen, Helge Bøyesen, Even W. Hanssen, Anita A. Mechlenborg, Jon Tellef Klepsland, Jan Åge Pedersen, Bjørn Smevold og Else Liv Thorsen) den 24. juni 2007. Rød skogfrue ble gjenfunnet etter 56 år!! Sannsynligvis på akkurat samme sted. Det ble talt opp totalt seks skudd, fem sterile og ett fertilt med seks blomster, seks blader og 30 cm høyt. Gjenfunnet har vært gjenstand for betydelig pressedekning (se ovenfor og vedlegg 1). Forekomsten har blitt behørig dokumentert (figur 14). Det har vært kontakt med grunneier i området og
Fylkesmannen i Aust-Agder har fulgt opp saken. Har på grunn av at den ble gjenfunnet skiftet status fra trolig tapt forekomst til sikker forekomst.
Figur 14. Gjenfunnet rød skogfrue i Gjerstad. Finneren Jon T. Klepsland (bak), Anita A. Mechlenborg dokumenterer forekomsten. Foto: Even W. Hanssen
Gjerstad: Åsparti mellom Tveit og Østerholt. Lokaliteten ble oppdaget av Jon Kaasa og Finn Wischmann i 1951. Har blitt ganske grundig ettersøkt av Trond Baugen i 2007 (se figur 15), men ingen planter funnet. Det er plukket ut et rikt område som peker seg ut og som kan undersøkes mer intensivt i årene framover. Har status som trolig tapt forekomst.
20
Figur 15. Sporlogg for søk etter rød skogfrue i området mellom Tveit og Østerholt i Gjerstad. Området med heltrukken lilla strek er et særlig rikt område med godt potensial. Gps-kart: Trond Baugen
Sammendrag av status
Året har gitt oss et enda bedre innblikk i den røde skogfruas status enn tidligere. Totalbildet viser en noe bedre status enn i 2005 og 2006. At antall skudd viser seg å være høyere enn antatt, noe som først og fremst skyldes større inventeringsaktivitet og bedre rapportering. Det anslåtte antall genetiske individer (genets) er økt med 56 % fra 25 til 39. Dette er meget positivt, men kan bare bekreftes gjennom genetiske undersøkelser av de norske
populasjonene.
Den bedrete statusen skyldes i første rekke omfattende inventeringer på Bjørkedokk og St.
Hansberget i Nedre Eiker, men også innrapporteringen av funnene på Haugene i Kongsberg og gjenfunnet i Gjerstad.
2007 var sannsynligvis et bra år for skuddsetting og blomstring av rød skogfrue. Antallet observerte skudd har økt med nesten 182 % fra 71 til 198 i perioden 2005-2007. Det skal også bemerkes at Frognøya i Hole hvor det ble observert 24 skudd i 2006, ikke ble inventert i 2007.
Bildet fra 2007 bekrefter inntrykket av Eiker-kommunene som kjerneområdet og særlig Nedre Eiker kommune. Bjørkedokk-populasjonen er større og enda mer spredt enn tidligere antatt, og St. Hansberget-populasjonen var noe større og atskillig mer spredt enn vi visste fra før.
Tabell 2. Noen nøkkeltall for den norske bestanden av rød skogfrue i perioden 2005- 2007
2005 2006 2007 Totalt kjente
lokaliteter
42 45 51 Totalt kjente
populasjoner
301 30 30
Populasjoner med skudd observert
8 102 13
Forekomster med skudd observert
12 18 26 Antall skudd
(ramets) observert
71 154 198 Antall planter
(genets) anslag
25 31 39
Figur 16. Utviklingen til rød skogfrue i antall sikre forekomster (blå søyle), antall skudd/ramets (lilla søyle) og antall individer/genets (gul søyle) på de tre siste årene
1 Haugene-populasjonen Kongsberg har ikke vært regnet inn tidligere da den ikke har vært rapportert, men den har vært kjent siden 2001. Den er lagt til alle tallene for kjente lokaliteter og populasjoner for 2005 og 2006. Den ble kun inventert i 2006 så observerte tall er bare lagt til for det året.
2 Ved en feil i fjorårets rapport ble der oppgitt en populasjon for lite 0
20 40 60 80 100 120 140 160 180 200
2005 2006 2007
22 Størrelse på skudd
Det er observert en stor variasjon på skuddene av rød skogfrue, men største høyde ser ut til å være 50 cm. Antall blomster varierer mye, det maksimale tallet som er observert i år er 22 blomster.
Fertilitet
Undersøkelser ved Bjørkedokk i Nedre Eiker viser om mulig enda dårligere frukt- og
frømodning i 2007 enn i 2006. Bjørg Skogmo har undersøkt alle forekomstene på Bjørkedokk i det rette stadiet og bare funnet én eneste kapsel (se figur 10). Mulig at den fuktige juli- måneden har redusert fruktsettingen. Et annet moment som også spiller inn er at mange blomsteraks faktisk blir spist av elg (og rådyr?).
Påvirkninger
Beiting på rød skogfrue ser ut til å være en reell påvirkning som kan ha en god del å si for utviklingen av populasjonene. Der ser ut til at det først og fremst er elg som beiter rød skogfrue, men rådyr kan også være aktuell. Særlig i Hamrefjell-området i Øvre Eiker har det vært observert beiting, men også på flere av de andre populasjonene. Beitinga ser ut til å skje i blomstringsperioden. Vi smakte på en nedfallen blomst i 2007 og den var søtlig. Dette tyder på at det kan være velsmakende kost for elg.
I den grad elgen beiter aks med blomster som har blitt bestøvet, vil det på bakgrunn av det som er skrevet over være en faktor som er med på å forklare den lave andelen fruktsetting.
Vi kjenner ikke hvordan beitingen påvirker plantene, men det er ikke umulig at de responderer med økt vegetativ spredning gjennom jordstengelen. Dette må i så fall undersøkes eksperimentelt.
Tråkk er en faktor som vi ikke veit hvordan slår ut for rød skogfrue, men moderat tråkk er sannsynligvis ikke negativt. Beitende elg tråkker en del på enkelte lokaliteter og det har sannsynligvis en viss positiv effekt ved at annen skyggende vegetasjon blir tråkket ned, samtidig blottlegges mineraljord. Vi har ikke kunnet påvise sikre negative menneskelige inngrep i forekomstene i 2007.
Figur 17. Hull ved skudd på Ullebergåsen. Fotografert 15.7.2007. Foto: Bjørnar Olsen
Imidlertid har det blitt observert et svært mistenkelig hull ved en plante på Ullebergåsen 15.7.2007 (figur 17). Bjørnar Olsen og Håkon Skjauff skriver i sin rapport:
”Oppdaget at noen har gravd opp et hull, 7 cm dypt og 7 cm i diameter, der hvor det ene av de to individ nr. 2 har stått i 6 år! Vi har ikke ord!”
Vi har ingen sikker forklaring på hullet som virker svært mistenkelig, men som selvfølgelig kan tilskrives både dyr og mennesker.
24
Litteratur
Direktoratet for Naturforvaltning 2006. Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. DN rapport 2006-1: 1-26
Hanssen, Even W. 2007. Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. Arbeid og status i 2006. Rapport SABIMA/Norsk Botanisk Forening, Oslo. 18s.
Vedlegg 1. Mediaomtale av rød skogfrue i 2007
Det har vært en god del omtale særlig av funnet i Gjerstad (alle linker vil nødvendigvis ikke fungere etter noen tid):
Agder botaniske forening:
http://home.no.net/botanisk/agderOppslagstavle.htm
Direktoratet for Naturforvaltning:
http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500031257&language=0 Funnet igjen etter 56 år
(Agderposten Lokalt 18. Juli 18:28)
Den utrydningstruede orkideen Rød skogfrue er funnet igjen i Aust-Agder, etter at den sist ble observert for 56 år siden. Foto: Anita A. Mechlenborg.
FOTO: TROND BAUGEN Det var Agder
http://www.agderposten.no/article/20070718/LOKAL8/707180017
--- Sjelden orkidé gjenoppdaget
(Stavanger Aftenblad Lokalt 18. Juli 12:55)
Den utrydningstruede orkideen Rød skogfrue er funnet igjen i Aust-Agder, etter at den sist ble observert for 56 år siden.
http://web3.aftenbladet.no/innenriks/article483666.ece
--- Sjelden orkidé gjenoppdaget
(VG Innenriks 18. Juli 12:48)
Den utrydningstruede orkideen Rød skogfrue er funnet igjen i Aust-Agder, etter at den sist ble observert for 56 år siden.
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=152965
--- Sjelden orkidé gjenoppdaget
(Fædrelandsvennen Lokalt 18. Juli 12:38)
NTB Den utrydningstruede orkideen Rød skogfrue er funnet igjen i Aust-Agder, etter at den sist ble observert for 56 år siden. GJERSTAD: Det var Agder botaniske forening som fant den
http://www.fvn.no/nyheter/ostre/article495891.ece
--- NRK: Dukket opp etter 56 år
En sjelden blomst ble funnet i Gjerstad i 1951. Siden har ingen sett den - før nå.
a.. Hele saken: Dukket opp etter 56 år
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.2986093 Web-TV: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/271433
--- Diverse:
http://www.forskning.no/Artikler/2007/juli/1184752014.04 http://helle-naturfoto.no/Nyheter/tabid/256/Default.aspx
26
http://www.gjerstad.kommune.no/
Annen omtale:
Omtale av orkidemøte i Drammen 22.3. 2007 i Drammens Tidende:
http://dt.no/article/20070326/NYHET/103260296
Oppsetting av informasjonstavle på Bjørkedokk. Omtale i Drammens Tidende.
http://dt.no/article/20070622/NYHET/106220514
