Cephalanthera rubra i Norge
Arbeid og status i 2009
av Even W. Hanssen Harald Bratli
SABIMA/Norsk Botanisk Forening Oktober 2010
Forord
2009 er det fjerde virksomme året for handlingsplan for rød skogfrue i Norge. Denne type arbeid på det botaniske området involverer forvaltningen og det frivillige botanikkmiljøet på en spennende og god måte. For andre året på rad er også forskningsmiljøet gjennom Norsk Institutt for Skog og Landskap med på overvåkning av rød skogfrue. Det er stadig en utfordring at grunneiersiden er godt involvert.
SABIMA/Norsk Botanisk Forening har fått i oppdrag å forfatte denne rapporten over
virksomhet og resultater i 2009. Den er derfor vinklet mye ut i fra det praktiske arbeidet med å inventere og overvåke denne vakre og sjeldne orkidéen. Vi vil nok en gang benytte
anledningen til å takke for et utmerket samarbeid med Fylkesmannen i Buskerud – Miljøvernavdelingen ved Åsmund Tysse.
Det er en rekke floravoktere og andre frivillige som har gjort en betydelig innsats i 2009, i alt over 25 personer. Alle takkes herved på det hjerteligste.
Anita A. Mechlenborg takkes hjertelig for å ha stilt fotografier til rådighet.
Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Buskerud
Forfattere av denne rapporten har vært: Even Woldstad Hanssen, SABIMA og Harald Bratli, Norsk Institutt for Skog og Landskap. Ansvarlig signatur: Even W. Hanssen
Fullstendig referanse:
Hanssen, E W & Bratli, H 2010. Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra.
Arbeid og status i 2009. Rapport SABIMA/Norsk Botanisk Forening, Oslo. 30 s.
Forside: Blyg skogfrue-knopp fra Geiteryggen i Gjerstad 2009. Foto: Anita Ardal Mechlenborg
Innhold
Innledning ...4
Måloppnåelse ...4
Administrativ del ...4
Møter og befaringer i 2009 ...5
Oppfølging av konkrete punkter i handlingsplanen ...5
Status for rød skogfrue i Norge ...7
Østfold ...7
Akershus ...7
Oppland ...9
Buskerud ...9
Vestfold ... 13
Telemark ... 13
Aust-Agder ... 14
Resultater fra detaljerte målinger i utvalgte populasjoner ... 16
Sammendrag av status ... 25
Arbeidsmål for 2010 ... 27
Vedlegg 1. Mediaomtale av rød skogfrue i 2009 ... 30
Vedlegg 2. Oversikt over floravoktere for rød skogfrue 2009 ... 30
Innledning
Handlingsplan for rød skogfrue ble igangsatt av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) i 2006 (DN 2006). Dette er en såkalt artsvis handlingsplan som har som mål å sikre artens
overlevelse i Norge. Planen skal rulleres i 2010. Det operative arbeidet med planen er delegert til Fylkesmannen i Buskerud - Miljøvernavdelingen. De har engasjert SABIMA/Norsk
Botanisk Forening (NBF) i arbeidet. NBF bidrar med kartlegging og overvåkning av rød skogfrue i felt samt rapportering av dette. Videre med faktainformasjon til info-materiell, data-ark om lokaliteter, oppsyn og annen informasjon. SABIMA koordinerer arbeidet gjennom sin kartleggingskoordinator for botanikk.
Det har tidligere blitt utarbeidet tre rapporter for arbeidet (Hanssen 2007, 2008; Hanssen &
Bratli 2009). Denne rapporten som blir den fjerde i rekken, summerer opp det arbeidet som er utført med handlingsplanen i 2009, både på administrativt plan og i oppfølgingen av de konkrete punktene i handlingsplanen. Det blir også gitt en oversikt over artens status i 2009 med en gjennomgang av alle aktuelle lokaliteter.
Måloppnåelse
Handlingsplanen (kap.2.2) har følgende mål:
Hovedmålet med forvaltningen av rød skogfrue på lang sikt er å sikre artens overlevelse med levedyktige bestander på flest mulig av de gjenværende lokaliteter i Norge, og at populasjonene får en mulighet til å utvide seg, bl.a. ved at nye bestander kan etablere seg.
Rød skogfrue er oppført som sårbar1 på den Nasjonale rødlista (Direktoratet for
naturforvaltning 1999) og det må være et mål at den ikke blir enda mer trua av utryddelse.
Vi kan slå fast etter fire års arbeid med planen, at målene nås i form av at de norske
forekomstene synes å være stabile. De minste populasjonene står imidlertid i en konstant fare for å forsvinne fordi det bare er en til to planter (genets) der.
Det har vært en økning-utflating i antall observerte skudd og planter, som sannsynligvis utelukkende skyldes økt aktivitet på inventering og overvåkning. Så selv om enkelte populasjoner fluktuerer noe, viser de samla tallene stabilitet. Det har tidligere kommet til minst to nye populasjoner som ikke var kjent da planen startet opp, og i 2009 er det oppdaget enda en helt ny populasjon. Noen av disse kan være spontane nyetableringer.
Administrativ del
Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har delegert det formelle arbeidet med
handlingsplanen til Fylkesmannen i Buskerud ved Miljøvernavdelingen. Åsmund Tysse hos Fylkesmannen har ansvaret for oppfølgingen. Fylkesmannen i Buskerud har et koordinerende ansvar hvor også kontakt med Fylkesmennene i Østfold, Oslo og Akershus, Oppland,
Vestfold, Telemark og Aust-Agder inngår. Det er også kontakt med kommuner når det er aktuelt, samt grunneierorganisasjoner, spesielt Norges Skogeierforbund.
1
Norsk Botanisk Forening formelt gjennom SABIMA, har blitt engasjert i forbindelse med flere punkter i handlingsplanen (se nedenfor). Prosjektkoordinator Even W. Hanssen har vært ansvarlig for arbeidet til NBF.
Møter og befaringer i 2009
Det ble 26.1.2009 gjennomført et koordineringsmøte mellom Fylkesmannen i Buskerud (Åsmund Tysse), SABIMA/Norsk Botanisk Forening (Even W. Hanssen/Torborg Galteland) og Norsk Institutt for Skog og Landskap (Harald Bratli).
SABIMA/Norsk Botanisk Forening arrangerte et todagers seminar på Kongsberg
Vandrerhjem, Kongsberg 29.-30. mars 2009. 43 personer deltok, de fleste fra Norsk Botanisk Forening. Fylkesmannen i Buskerud og Norsk Institutt for Skog og Landskap var også representert og de presenterte sitt arbeid med rød skogfrue.
Det er også gjennomført et planleggingsmøte mellom Fylkesmannen i Buskerud (Åsmund Tysse), SABIMA/Norsk Botanisk Forening (Even W. Hanssen) 17.6.2009.
En befaring på Bremseåsen, Nedre Eiker ble gjennomført 7.7.2009 med Rune Nordeide (Fylkesmannen i Buskerud), Helge Fjeldstad (Miljøfaglig Utredning), Gunnar Hansen (Buskerud Botaniske Forening) og Even W. Hanssen (SABIMA/NBF). Det ble diskutert mulige skjøtselsbehov og foretatt vurderinger i forhold til forvaltningsplanen for Bremseåsen naturreservat som er under utarbeidelse.
Miljøvernansvarlig i Aremark kommune, John Gerhard Johansen har informert om at det er satt i gang en prosess med frivillig vern på lokaliteten i Aremark.
Oppfølging av konkrete punkter i handlingsplanen
Det er spesielt fem områder som skal nevnes:
1. Artsinformasjon om rød skogfrue, inkludert informasjon om artsfredningen.
I 2008 ble det laget plakater til bruk i Borgeåsen, Skien/Porsgrunn kommuner, men heller ikke i 2009 ble rød skogfrue påvist her. Derfor er plakatene fortsatt ikke satt opp.
Annet informasjonsarbeid i 2009:
Det har vært noen få medieoppslag om rød skogfrue i 2009 (se Vedlegg 1).
Det ligger en god del informasjon på internett om rød skogfrue og handlingsplanen, både på hjemmesidene til DN, Fylkesmannen i Buskerud og SABIMA.
Gjerstad kommune har oppdatert sin informasjon om rød skogfrue i 2009.
http://www.gjerstad.kommune.no/index.php?m=nyhet&m_action=les_mer&id=394 Modum kommune hadde 16.7.2009 omtale av nyfunnet i Heggenåsen på sine web-sider.
2. Ekstensiv overvåking av alle kjente forekomster.
Det ble gjennomført feltbesøk på 40 av nå totalt 53 kjente lokaliteter (forekomster) (se tabell 1). Av disse 40 lokalitetene ble det funnet skudd på i alt 31 lokaliteter. Antall skudd ble talt opp, og det ble gjort vurderinger av tilstanden. Planter og biotoper har blitt fotografert.
Tabell 1. Oversikt over besøk på de 53 kjente norske lokaliteter for rød skogfrue i 2009
Sikker forekomst 34
BESØKT Ujevn forekomst 2
Trolig utgått forekomst 4
Sikker forekomst 0
IKKE BESØKT Ujevn forekomst 4
Trolig utgått forekomst 9
For resultater av overvåkningen, se kapitlet om status for lokalitetene.
3. Intensiv overvåking av randforekomster i Aremark og Jevnaker og hovedforekomster i Øvre- og Nedre Eiker
På lokalitetene i Øvre- og Nedre Eiker ble det gjennomført grundige opptellinger av skudd på voksestedene, målinger av enkeltskudd, tellinger av blomster og blader, samt undersøkelse av frukter/frøsetting. Se ellers pkt. 5 nedenfor.
Forekomsten i Aremark har blitt grundig inventert også i 2009.
På forekomsten på Jevnaker ble det gjennomført et grundig søk den 1. juli med fire deltagere.
Rød skogfrue ble funnet med et blomstrende eksemplar. Jevnaker kommune er underrettet.
Det ble også foretatt undersøkelser i et større område øst og sør for Østre Buttentjern. Et kjerneområde med gunstige forhold for rød skogfrue ble avgrenset.
4. Oppsyn i blomstringstida ved Bjørkedokk i Nedre Eiker
Det har vært hyppige besøk ved Bjørkedokk i blomstringsperioden ultimo juni – primo juli.
Floravokter er Jorunn M. Haugen i Krokstadelva. Det har også vært hyppige besøksturer av Bjørg og Odd Skogmo. I tillegg har enkelte andre vært på besøk, enten sammen med ovennevnte eller på egenhånd.
Infotavle ved Bjørkedokk som ble satt opp i 2007, er sjekka og står greit.
5. Detaljert opplegg for overvåkning Metodikk
I juni 2008 ble samtlige skudd av rød skogfrue ettersøkt, posisjonert og merket i 5 populasjoner, Bjørkedokk og St.Hansberget i Nedre Eiker, Hamrefjell i Øvre Eiker, og
Bjørneknuten og Kammerfossåsen i Kragerø. De største forekomstene i henholdsvis Buskerud og Telemark ble prioritert for å få et tilstrekkelig antall planter. Lokalitetene spenner over en rimelig andel av artens geografiske utbredelse i Norge, og varierer fra små populasjoner i Kammerfossåsen og St.Hansberget til Bjørkedokk, som er den populasjonen som har flest planter i Norge.
De samme lokalitetene ble undersøkt i juni 2009 og samtlige oppmerkede skudd fra 2008 ble registrert etter samme metodikk som i 2008. Metoden som er benyttet er beskrevet i Hanssen
& Bratli (2009). Kort fortalt går det ut på å stedfeste nøyaktig alle skudd, merke disse med varig, men lite synlig oppmerking, og foreta en rekke målinger av hvert skudd. Målingene omfatter livsstadium (fertil, vegetativ, beitet, underjordsskudd), antall blomster, lengde blomsterstand, skuddhøyde, antall blad og bladstørrelse. I tillegg ble alle nye skudd påtruffet i 2009 merket og registrert på samme måte. Alle skudd er også fotografert.
Status for rød skogfrue i Norge
Den norske utbredelsen til rød skogfrue i 2009 er vist på kart (figur 1). Nedenfor gis en tekstlig gjennomgang av de sikre forekomstene og noen til, det vil si de forekomstene vi regner som aktuelle per 2009.
Østfold
Aremark. Skjelldalen- sør, i Aremark. Her ble rød skogfrue oppdaget av Ellen Fodstad Larsen i 1996. I 2007 ble det både for første gang observert to skudd, og oppdaget et nytt skudd 50 m nord for den kjente forekomsten. Den er inventert i 2009 av Østfold Botaniske Forening v. Jan Ingar Båtvik, og det ble også nå observert henholdsvis to og ett skudd.
Akershus
Vestby: Hvitsten. Lokaliteten oppdaget av Arne Korsmo i 1917. Har ikke vært inventert i 2009. Status trolig tapt.
Figur 1. Utbredelseskart for rød skogfrue i Norge i 2009.
Oppland
Jevnaker: Bergermarka. Lokaliteten ble oppdaget av Tor Kristensen i 2003. Den er spesiell for så vidt som den ligger i et grunnfjellsområde med glimmerskifer og metasandstein, men det er årer med mineralsk kalk og amfibolitt. Dette er Norges nordligste lokalitet, og også den høyest beliggende på 360 moh. Inventert av Tor Kristensen, Even W. Hanssen, Reidun Braathen og Tore Berg 1.7. 2009. Det ble funnet ett skudd med tre blomster. Dermed beholder lokaliteten sin status som sikker forekomst.
Figur 2. Tor Kristensen påviser rød skogfrue i Bergermarka, Jevnaker kommune 1. juli 2009. Merk den tette vegetasjonen av snerprørkvein Calamagrostis arundinacea. Foto: Even W. Hanssen.
Buskerud
Drammen: Vaskeriet, Konnerud. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1967 av Arne Kildebo, og gjenfunnet og belagt av Anne Elven i 1998. Ikke sett seinere. Inventert sist i 2008.
Floravokter Finn B. Michelsen vurderer nå at de har lett så grundig i området over flere år, at leitingen bør innstilles. Den har status som trolig tapt forekomst.
Det skal bemerkes at det i 2009 har kommet inn opplysninger om funn av rød skogfrue i Konnerud-området, men disse ser ut til å være falske.
.
Hole: Frognøya. Lokaliteten på Frognøya i Tyrifjorden ble oppdaget av Haavard Østhagen i 1967. Floravokter Frode Løset har sammen med Morten Eken besøkt forekomsten 25.6. 2009 og rapporterer om 16 blomstrende skudd. Status som sikker forekomst.
Kongsberg: Ullebergåsen. Lokaliteten ble oppdaget i 1890 av Thomas Münster, og gjenfunnet i 1983 av Sverre Skrede. Inventert av Bård Engelstad og Bjørnar Olsen i 2009.
Totalt er fire skudd observert, fordelt på tre litt ulike steder. Tre av skuddene blomstret. Det er observert ganske mye tråkk fra folk på lokaliteten. Status som sikker forekomst.
Fylkesmannen har i 2009 i gangsatt arbeid med en forvaltningsplan for Ullebergåsen naturreservat, hvor spesielt hensynet til rød skogfrue inngår.
Kongsberg: Haugene. Lokaliteten ble oppdaget av Håkon Skjauff i 2001. Er i 2009 inventert av Bjørnar Olsen, og det har blitt observert to blomstrende skudd som vokser ca. 300 m fra hverandre. Ingen sterile sett. Status som sikker forekomst.
Bjørnar Olsen har direkte kontakt med Fylkesmannen i Buskerud, angående forvaltningen av området. Det er i 2009 igangsatt arbeide med en forvaltningsplan for Haugene naturreservat og det er viktig at tilbørlig hensyn tas til de røde skogfruene.
Modum: Eikværingen og Isberga, oppdaget henholdsvis av Eugen Lysdahl i 1965 og Thure Lund i 1979. Lokalitetene ble i 2009 inventert av Kirsti Ruden Østlund og May Berthelsen, men uten å finne planter. Begge lokalitetene har status som trolig tapt forekomst.
Modum: Heggenåsen. NY LOKALITET/POPULASJON! Dette er en helt ny lokalitet i nærheten av Vikersundbakken i Heggenåsen. Dette er første gang rød skogfrue er funnet på vestsiden av Finnemarka-massivet. Funnet ble gjort av Berit S. Skretteberg den 8. juli 2009.
Hun fant ett blomstrende skudd med fire blomster. Lokaliteten er befart av miljøvernleder Morten Eken i Modum kommune og floravokter Audun Jahren. På bakgrunn av dette har Eken skrevet en intern rapport. Grunneier er orientert om funnet. Forekomsten får status som sikker.
Nedre Eiker: Bjørkedokk. Rød skogfrue ble første gang dokumentert fra Bjørkedokk- området i 1943 av Thor Hovland Eknæs. Inventeringer i 2009 er hovedsakelig foretatt av Jorunn M. Haugen, Bjørg og Odd Skogmo, men populasjonen er ganske godt kjent slik at det stadig er andre personer innom og sjekker deler av den. Harald Bratli har gjort nøyaktige tellinger her. Årets grundige opptellinger viser 69 skudd totalt, hvorav 44 blomstrende, 23 sterile og 2 beita, på 14 lokaliteter. For første gang er det på grunn av nøyaktig merking av skuddene i 2008, vært mulig å påvise hvilke som holdt seg underjordiske i 2009. Tallet for dette er 12 skudd. I tillegg var det 5 skudd som ikke ble gjenfunnet. Det betyr at det ble funnet hele 17 nye skudd i 2009, siden totaltallet overjordiske skudd er det samme som i 2008 (se nedenfor for spesiell omtale og kart over forekomstene).
Bjørkedokkpopulasjonen er dermed fortsatt den største i Norge. Status som sikker forekomst.
Det har blitt ført et regelmessig tilsyn og det er ikke rapportert om spesielle uregelmessigheter i år. Hyppige besøk og grundig overvåkning kan kanskje være med på å forklare de mange funnene i Bjørkedokk-området.
Nedre Eiker: Solbergfjell. Rød skogfrue ble dokumentert herfra første gang i 1962 av Sigrun Rød. Det ble inventert den 8. juli 2009 ved Even W. Hanssen. Det ble talt opp 38 skudd, hvorav 36 med blomster. Det er noe mindre enn både i 2007 og 2008. Som en kuriositet ble det funnet et kraftig skudd med hele seks gamle stengler fra samme skuddpunkt (figur 12), noe som er med å kaste lys over livshistorien til skogfrueskuddene. Det tegnet til at det ble en del fruktsetting i populasjonen i 2009, men dette ble ikke videre undersøkt. Det ble også funnet en stengel fra 2008 som hadde utviklet hele fire modne frøkapsler (figur 13).
Status som sikker forekomst.
Fylkesmannen har i 2009 i gangsatt arbeid med en forvaltningsplan for Solbergfjell naturreservat, hvor også hensynet til rød skogfrue inngår.
Nedre Eiker: Bremseåsen. Rød skogfrue ble funnet her første gang av Øyvind H. Rustan i 1976. Inventert 28.6. 2009 av Steinar Stueflotten. Det ble også dette året funnet ett sterilt skudd på den nederste plassen (ved foten av en liten skrent). Han vurderer forekomsten som minkende, og bemerker at det fortsatt er litt tråkk på lokaliteten. Forekomsten ble også befart den 9.7.2009 av Rune Nordeide (Fylkesmannen i Buskerud), Helge Fjeldstad (Miljøfaglig Utredning), Even W. Hanssen (SABIMA) og Gunnar Hansen (Norsk Botanisk Forening) iforbindelse med utarbeidelse av forvaltningsplan. Status som sikker forekomst.
Den andre tidligere kjente forekomsten på Bremseåsen er også sjekket av Steinar Stueflotten, men uten at skudd ble observert. Denne har fortsatt status som sikker forekomst, men dette bør nok endres hvis den ikke finnes kommende sesong. Fylkesmannen har i 2009 i gangsatt arbeid med en forvaltningsplan for Bremseåsen, hvor spesielt hensynet til rød skogfrue inngår.
Nedre Eiker: St. Hansberget. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1990 av Jan Otto Eek, og etter det har det vært spredte funn enkelte år. Har i 2009 blitt inventert av Jorunn M. Haugen og Harald Bratli som har gjort nøyaktige tellinger her. Det er totalt sett fem skudd, hvorav to fertile. Det er klart mindre enn de 14 skuddene som ble observert i 2007. Det er fortsatt viktig å presisere at det ikke må gjøres tekniske inngrep i dette området. Status som sikker
forekomst.
Øvre Eiker: Hamrefjell-området. Det var i dette området Christine Marie (Maja) Cappelen gjorde det første norske funnet av rød skogfrue, antagelig rundt 1810. Det dreier seg her om tre lokaliteter som i 2009 har blitt inventert av Harald Bratli
Lokaliteten på toppen av Hamrefjell hadde 15 skudd, sju blomstret og to var beita.
På lokaliteten ved Hamrefjellveien var det i år tre skudd, hvorav to blomstrende. Ved Markusbråten var det totalt fire skudd, alle blomstret.
Totalt er det i Hamrefjellområdet i 2009 talt opp 22 skudd. Dette er fem flere enn i 2008. I tillegg ble to merkete overjordiske skudd (2008) notert som underjordiske i 2009. Det betyr at det funnet sju nye skudd i 2009. Alle tre forekomstene her har status som sikre.
Øvre Eiker: Tollåsen. Denne lokaliteten ble oppdaget i 2007 da ett blomstrende skudd ble funnet. Ble inventert av Finn B. Michelsen 11.7. 2009 og et sterilt skudd på 20,5 cm høyde med seks blader ble funnet. Status som sikker forekomst.
Figur 3. Gunnar Hansen påviser skuddet på en ny lokalitet for rød skogfrue øst for Bryllupsmyr i Øvre Eiker 8. juli 2009. Foto: Even W. Hanssen
Øvre Eiker: Bryllupsmyr øst. NY LOKALITET. Denne lokaliteten som ligger i lysåpen kalkfuruskog like øst for Bryllupsmyra, ble oppdaget av Gunnar Hansen under en befaringstur med skogtakstfolk den 8. juli 2009. Det var bare ett blomstrende skudd med tre blomster. Den får status som sikker forekomst.
Det var utført en ny snauhogst på naboeiendommen like nord for forekomsten. Slik type hogst må ikke forekomme i kalkfuruskog med forekomst av sjeldne orkidéer. Hovedgrunnen til dette er at det er mykorrhizaforbindelse mellom sopp, skogstrær (furu) og orkidé.
Øvre Eiker: Blåfjell. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1985 av Kjell Værnes. Har ikke vært inventert i 2009, da den har blitt grundig undersøkt de to foregående årene, uten at skudd har blitt sett. Den har fortsatt status som ujevn forekomst da naturforholdene er relativt lite endra fra arten sist ble sett i 1993.
Øvre Eiker: Kringletjern. Ble oppdaget her i 1985 av Kjell Værnes. Ikke inventert i 2009.
Det har skjedd lite på lokaliteten bortsett fra kanskje noe gjengroing med einstape. Den har fortsatt status som ujevn forekomst da naturforholdene er relativt lite endra fra arten sist ble sett i 1993.
Øvre Eiker: Tørrbekk. Ble oppdaget her i 1984 av Kjell Værnes og Bjarne Mathiesen. Ble inventert i 2008, men ikke i 2009. Siden ingen skudd er observert her siden 1985, overføres den nå til status som trolig tapt forekomst.
Vestfold
Sande: Bjørkøya. Rød skogfrue ble funnet her i 1901 av Maggi Conradi. Området er inventert av Bjørnar Olsen i 2009, men uten at rød skogfrue ble funnet. Har status som trolig tapt
forekomst.
Telemark
Bamble: Langesundstangen. Her ble rød skogfrue funnet av Øyvind Skauli under en
ekskursjon med Telemark Botaniske Forening i 1996. Inventert i tre omganger i 2009 av Åse J. Halvorsen, Odd Magne Langerød og Harald Stendalen, uten at skudd ble sett. Det ble også lett utenfor det inngjerda området hvor skogfrua tidligere har blitt sett. Har status som sikker forekomst.
Bamble: Synken, nord ble oppdaget i 1990 av Leif Rustand. Inventert i tre omganger i 2009 av Åse J. Halvorsen, Odd Magne Langerød og Harald Stendalen, uten at skudd ble sett. Også Bjørn Erik Halvorsen har inventert området uten resultat. Har status som sikker forekomst.
Det har blitt dratt opp en del einstape.
Bamble: Synken, syd ble oppdaget i 1993 av Dag W. Holmer. Inventert den 3. juli 2009 av Bjørn Erik Halvorsen. Ingen skudd sett. Har status som ujevn forekomst.
Bamble: Tangvaldkleiva. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1907 av Johan Dyring, og seinere gjenfunnet av Øyvind Skauli ca. 1966. Ikke sett seinere. Jan Erik Tangen har befart området i 2009, men uten at rød skogfrue er sett. Status som trolig tapt forekomst.
Bamble uspesifisert: Jan Erik Tangen (pers. medd.) gir følgende opplysning fra en
”Langesundsdame som sier hun har den i hagen sin fra tid til annen, men at den kan være borte i en del år (5-6-7) for så å dukke opp igjen.” Dette er ikke sjekket ut nærmere i 2009, men kan være en tidligere kjent hageforekomst som Karl S. Eriksen, Langesund rapporterte om. Har status som usikker forekomst.
Porsgrunn/Skien: Borgeåsen. Lokaliteten ble dokumentert første gang i 1880 av Louis M.
Vauvert og var tydeligvis kjent i en god del år. Har seinere gått i glemmeboka. Undersøkt av Åse J. Halvorsen, Odd Magne Langerød og Harald Stendalen 30.6. 2009, uten at skudd ble sett. Bjørn Erik Halvorsen undersøkte 7.7. 2009 et område i sørlia, lengst øst. Dette så
interessant ut, dog uten observert skogfrue. Her var det hogd en del lauvtrær i en ellers glissen furuskog. Har status som trolig tapt forekomst.
Kragerø: Kammerfossåsen. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1989 av Bjørn Halvorsen. Den ble inventert i 2009 av Jan-Åge Pedersen. Harald Bratli har gjort nøyaktige tellinger her. Det ble talt ett beita skudd. Samtidig er det to underjordiske. Det betyr at det ikke er funnet nye skudd her i 2009. Status som sikker forekomst.
Kragerø: Bjørneknuten. Lokaliteten ble oppdaget i 2001 av Tor Erik Brandrud.
Den ble inventert i 2009 av Jan-Åge Pedersen og Harald Bratli som har gjort nøyaktige tellinger her. Det ble talt sju fertile, åtte sterile og ett beita skudd. Det totale tallet er dermed 16, noe som er tre flere enn i 2008. Fire av skuddene som ble merket i 2008 var ikke oppe i 2009, noe som betyr at det var sju nye skudd som ble observert. Det er det meste som har vært observert ved Bjørneknuten. Status som sikker forekomst.
Kragerø: Grønnåsen. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1949 av Peter Kleppa under en ekskursjon i regi av Norsk Botanisk Forening. Den er kun sett her dette året. Området er et rikt planteområde og ganske stort. Det er fredet som Grønnåsliane naturreservat. Området er en del gjengrodd, men det er muligheter for at orkideen vokser her ennå. Har ikke blitt inventert i 2009. Status som trolig tapt forekomst.
Kragerø: Knipen. Rød skogfrue ble oppdaget i området i 1908 av Johan Tidemand Ruud og sett siste gang i 1914. Det er et svært rikt planteområde, med særlig mange erteplanter
Fabaceae og andre sørlige varmekjære arter. Deler av arealet er fredet som naturreservat. Har ikke blitt inventert i 2009. Status som trolig tapt forekomst.
Kragerø: Furulund. Dette er en lokalitet som ble funnet av Johan Tidemand Ruud i 1920 og som ikke er sett siden. Det kan imidlertid være den samme lokaliteten som også er kalt
”Kalstad”. Bjørn Erik Halvorsen opplyser at han i en matrikkel fra Skåtø 1905
(http://home.online.no/~kjendal/1905sk.html) finner Furulund under Søndre Kalstad. Han undersøkte derfor området ved Storkollen 11. juli 2009, og biotopen virket interessant. Ingen rød skogfrue ble funnet. Furulund har ikke latt seg entydig kartfeste og er derfor ikke gitt noen spesiell status.
Aust-Agder
Gjerstad: Geiteryggen mellom Vik og Kveim. Lokaliteten ble oppdaget av Jon Kaasa og Finn Wischmann i 1951. Skogfrua ble gjenoppdaget her i 2007. Har vært inventert i 2009 av Anita Mechlenborg. Det ble observert ett blomstrende skudd med seks blomster (figur 4). Har status som sikker forekomst.
Gjerstad: Åsparti mellom Tveit og Østerholt. Lokaliteten ble oppdaget av Jon Kaasa og Finn Wischmann i 1951. Ikke undersøkt i 2009. Har status som trolig tapt forekomst.
Figur 4. Rød skogfrue blomstret med et skudd med seks blomster på Geiteryggen i Gjerstad i 2009.
Foto: Anita Ardal Mechlenborg.
Resultater fra detaljerte målinger i utvalgte populasjoner
Dette er resultatene fra de detaljerte målingene i de utvalgte populasjonene på Bjørkedokk og St. Hansberget, Nedre Eiker kommune; Hamrefjell, Øvre Eiker kommune; og Bjørneknuten og Kammerfossåsen, Kragerø kommune. I tabell 2 er antall skudd i hver lokalitet oppsummert og fordelt på livshistorietype (blomstrende/fertile, vegetative, beita og underjordsskudd).
Underjordsskudd kan bety at plantene har et hvileår der de ikke setter verken blomstrende eller vegetative skudd over bakken, eller det kan også bety at de er døde. Tilsvarende kan nye skudd i 2009 enten bety gamle planter som hadde et underjords hvileår i 2008, eller ikke ble observert i 2008. Skuddet kan også være nyetablering av en plante fra frø.
Til sammen 113 overjordskudd ble observert i 2009. Det er seks flere enn i 2008. I alt er 138 skudd observert og merket i løpet av de to første årene. Samlet for alle 5 lokaliteter var
antallet fertile likt begge år, mens antallet vegetative økte med 2 skudd og antallet beita skudd med 4 fra 2008 til 2009. Fem skudd var ikke mulig å finne igjen, alle i Bjørkedokk. I tillegg var det 20 skudd under bakken/døde.
Tabell 2. Fordeling av observerte skudd i 5 lokaliteter i 2009.
Lokalitet Fertile Vegetative Beita Underjordsskudd Totalt (overjordsskudd)
Bjørkedokk 44 23 2 12 69
St.Hansberget 2 3 5
Hamrefjell 13 7 2 2 22
Bjørneknuten 7 8 1 4 16
Kammerfossåsen 1 2 1
Totalt 66 41 6 20 113
Sammenlignet med første års registreringer synes det som om antallet fertile og vegetative skudd er nokså stabilt (figur 5).
44 44
24 23
3 2 2 3
11 13
5 7
7 7 6 8
1 2
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50
Fertile 08 Fertile 09 Vegetative 08 Vegetative 09
Antall skudd
Bjørkedokk St.Hansberget Hamrefjell Bjørneknuten Kammerfossåsen
Figur 5. Antall fertile og vegetative skudd i de fem lokalitetene i 2008 og 2009.
Antall planter som blomstret to år på rad utgjorde den største andelen av samtlige skudd i alle fem lokaliteter sett under ett (figur 6). Planter som synes å ha en negativ utvikling er først og fremst de som tilhører kategoriene VV (vegetativ begge år) og VU (vegetativ i 2008,
underjordsskudd i 2009). Disse to kategoriene utgjorde henholdsvis 15,6 % og 10,4 % av alle skudd i 2008, når skudd som ble beitet et av årene eller ikke ble gjenfunnet, er utelatt. Drøyt 10 % av skuddene går fra å være vegetative i 2008 til å blomstre året etter. På den annen side gikk henholdsvis 8,3 % og 10,4 % av skuddene fra blomstrende i 2008 til vegetative eller underjordskudd i 2009.
Figur 6. Fordeling av skudd med ulik livshistoreutvikling i 2008 og 2009 angitt som prosent av antall skudd i 2008. FF - fertile i 2008 og 2009, FV - fertil i 2008 og vegetativ i 2009, FU – fertil i 2008, underjordsskudd i 2009, VF – vegetativ i 2008, fertil i 2009, VV – vegetativ begge år, VU – vegetativ i 2008, underjordsskudd i 2009. Skudd som er beitet ett av årene, og skudd som ikke ble gjenfunnet i 2009 er utelatt.
0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0
FF FV FU VF VV VU
Andel skudd (%)
Bjørkedokk Hamrefjell Bjørneknuten
Figur 7. Fordeling av skudd med ulik livshistoreutvikling i 2008 og 2009 angitt som prosent av antall skudd i 2008 i de tre lokalitetene Bjørkedokk, Hamrefjell og Bjørneknuten. FF - fertile i 2008 og 2009, FV - fertil i 2008 og vegetativ i 2009, FU – fertil i 2008, underjordsskudd i 2009, VF – vegetativ i 2008, fertil i 2009, VV – vegetativ begge år, VU – vegetativ i 2008, underjordsskudd i 2009. Skudd som er beitet ett av årene, og skudd som ikke ble gjenfunnet i 2009 er utelatt.
Fordelingen av den prosentvise andelen skudd med ulik livshistorieutvikling varierer mellom de tre største lokalitetene, men antallet skudd er lite og det er også for tidlig å si noe sikkert om tendenser. Men vurdert ut fra de to første årene med detaljert overvåking synes det som at andelen skudd som har blomstret begge år, er lavere i Bjørneknuten enn i Bjørkedokk og Hamrefjell (figur 7), som har størst andel med 56 %. Derfor er også andelen skudd som var fertile i 2008, men enten var vegetative eller under jorda også større i Bjørneknuten enn i de to andre lokalitetene. I Hamrefjell var andelen skudd som var fertile i 2008 og
underjordsskudd i 2009 12,5 %, mens ingen gikk fra å være fertile til vegetative. Andel skudd som var vegetative i 2008 og fertile i 2009 lå mellom 8 og 12,5 % for alle de tre lokalitetene. I Hamrefjell var det ingen skudd som var vegetative i 2008, og som kun var under bakken i 2009. Denne andelen var høyest i Bjørneknuten.
I Bjørkedokk ble det registrert flest nye skudd, 7 fertile og 10 vegetative. Tilsvarende tall var 2 og 4 for Hamrefjell og 3 og 4 for Bjørneknuten. Sett i forhold til populasjonsstørrelsen var derfor tilveksten av nye skudd størst i Bjørneknuten, og større i Hamrefjell enn i Bjørkedokk (figur 8).
7
2
3 10
4 4
0 2 4 6 8 10 12
Bjørkedokk Hamrefjell Bjørneknuten
Antall skudd
Fertile Vegetative
Figur 8. Antall nye skudd i 2009 i lokalitetene Bjørkedokk, Hamrefjell og Bjørneknuten fordelt på fertile og vegetative skudd.
Skuddstørrelse endret seg lite fra 2008 til 2009 (tabell 3). De blomstrende skuddene var litt høyere i 2009, mens de vegetative var litt lavere. Bladstørrelsen var så godt som lik. Antall blomster og blader pr. skudd gikk ned fra 2008 til 2009.
Tabell 3. Gjennomsnittsverdier for skuddhøyde (cm), høyden på blomsterstanden (cm), antall blomster, lengde og bredde på det lengste bladet (cm) og antall blader på alle målte skudd i 2008 og 2009.
Høyde skudd
Høyde blomsterstand
Antall blomster
Lengde blad
Bredde blad
Antall blad
Fertile 2008 30,0 8,4 6,2 9,2 1,9 4,9
Fertile 2009 32,8 8,5 5,4 10,1 1,8 4,7
Vegetative 2008 11,5 7,6 1,1 4,7
Vegetative 2009 9,3 7,6 1,1 4,3
Alle 2008 23,1 8,6 1,6 4,8
Alle 2009 23,5 9,1 1,5 4,5
De høyeste skuddene var i Bjørkedokk i 2009, fulgt av Hamrefjell og Bjørneknuten (figur 9).
I 2008 var derimot de høyeste skuddene i Hamrefjell, fulgt av Bjørneknuten, mens Bjørkedokkskuddene var lavest. Antall blomster i gjennomsnitt pr. skudd var også i 2009 høyest i Hamrefjell, men omtrent samme blomsterantall ble funnet i Bjørkedokk.
Bjørneknuten hadde lavest antall blomster pr. skudd begge år.
0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0
Bjørkedokk Hamrefjell Bjørneknuten
Høyde (cm)
2008 2009
Figur 9. Skuddhøyde for alle planter i 2008 og 2009 i Bjørkedokk, Hamrefjell og Bjørneknuten.
0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0
Bjørkedokk Hamrefjell Bjørneknuten
Antall 2008
2009
Figur 10. Antall blomster i 2008 og 2009 for fertile skudd i Bjørkedokk, Hamrefjell og Bjørneknuten.
Skudd som blomstret både i 2008 og 2009 var høyere i 2009 enn skudd som var vegetative i 2008 og fertile i 2009 (tabell 3). De var også høyere enn gjennomsnittshøyden for fertile skudd i 2009 (tabell 3 og 4). Tilsvarende var skuddhøyden i 2008 for skudd som var fertile begge år høyere enn gjennomsnittshøyden for fertile skudd i 2008, og høyere enn skudd som var fertile i 2008 og vegetative i 2009. De høyeste skuddene i 2008 var likevel skudd som i 2009 kun var underjordskudd. Antall blomster var høyest på skudd som blomstret begge år
(tabell 4). Planter som var vegetative begge år var gjennomgående mindre enn planter som var vegetative bare ett år.
Tabell 4. Skuddstørrelse (cm) og antall blomster for skudd med ulik livshistorieutvikling. FF - fertile i 2008 og 2009, FV - fertil i 2008 og vegetativ i 2009, FU – fertil i 2008, underjordsskudd i 2009, VF – vegetativ i 2008, fertil i 2009, VV – vegetativ begge år, VU – vegetativ i 2008,
underjordsskudd i 2009. Skudd som er beitet ett av årene, og skudd som ikke ble gjenfunnet i 2009 er utelatt.
Skuddhøyde Antall blomster
2008 2009 2008 2009
FF 30,8 34,3 6,7 5,9
FU 31,5 6,1
FV 27,1 12,1 4,4
VF 15,5 27,6 4,1
VU 11,0
VV 8,9 7,8
Totalt 23,5 25,8 6,3 5,6
Siden samtlige skudd er posisjonert ved hjelp av håndholdt GPS kan rød skogfrue-individer som er merket, kobles til andre digitale kartdata ved hjelp av GIS. Konstruksjon av det minste omsluttende polygon (minimum convex polygon) rundt alle individene i de fem lokalitetene gjør det mulig å beregne arealet som rød skogfrue-individene spenner ut. Populasjonene i Bjørkedokk dekker størst areal, fulgt av Hamrefjell, St.Hansberget, Bjørneknuten og Kammerfossåsen (tabell 5). Det faktiske arealet som populasjonene dekker i Hamrefjell, St.Hansberget og Bjørkedokk er likevel mye mindre, siden individene er fordelt i
delpopulasjoner, som til sammen dekker mindre areal enn det minste omsluttende polygonet.
Dette illustreres tydelig ved kartet over Bjørkedokk-populasjonen i figur 11.
Tabell 5. Areal som omslutter oppmerkede individer av rød skogfrue i fem lokaliteter, basert på minste omsluttende polygon. Alle individer i 2008 og 2009 er inkludert.
Lokalitet Samlet areal (m2)
Bjørkedokk 152666
Hamrefjell 21664,5
St.Hansberget 1276 Bjørneknuten 380,5 Kammerfossåsen 4
Sum 175991
Figur 11. Rød skogfrue-individer observert i 2008 og 2009 i Bjørkedokk, Nedre Eiker. MCP – minste omsluttende polygon (minimum convex polygon) basert på skudd som var framme i 2008 (rød) og 2009 (blå).
Vurdering av detaljerte målinger
Metodikk for oppmerking fungerer rimelig bra, kun fem oppmerkede skudd av totalt 107 ble ikke gjenfunnet. Disse befant seg i Bjørkedokk. En del oppmerking var fjernet, men skuddene kunne likevel identifiseres ut fra kartskisser og ny oppmerking settes opp. Oppmerking var i flere tilfeller kastet inn i nærmeste kratt. Dette tyder på at det kan være fotografer, etc., som har fjernet oppmerkingen, ikke dyr. Det er aktuelt å justere på oppmerkingen i de to
delpopulasjonene i Bjørkedokk som er mest utsatt. Dette kan gjøres ved bruk av
analyserammer som merkes med aluminiumsrør under bakken, slik at oppmerkingen ikke blir synlig helt inntil plantene.
Lokalitetene synes å være rimelig stabile, men de få plantene i Kammerfossåsen har hatt et dårlig år i 2009. Dette kan være på grunn av kraftig tørke forsommeren 2009. Positivt er det at nye skudd ble observert i lokalitetene Bjørkedokk, Hamrefjell og Bjørneknuten.
De neste års undersøkelser vil gi svar på om individer som i 2009 ikke var framme representerer underjordskudd som tar hvileår eller er skudd som faktisk har dødd. Det er heller ikke mulig å si noe sikkert om nye skudd registrert i 2009 representerer gamle skudd som hadde hvileår i 2008 eller om det var nyetablerte skudd fra frøplanter. Mest sannsynlig var de fleste gamle, etablerte skudd.
Det antas at kostnadene ved blomstring for et skudd kan virke inn på vitaliteten påfølgende år.
Det er for tidlig å si noe om dette i rød skogfruepopulasjonene, men dersom tendensen fra de to første år med detaljert overvåking holder seg, ser det ut til at i underkant av halvpartene av skuddene greier å produsere blomstrende skudd to påfølende år. Evnen til å produsere
blomster er viktig for seksuell formering og etablering av nye individer fra frø. Derfor er blomstringsfrekvens viktig å få rede på. Imidlertid ser det ut til at frøsetting er dårlig.
Forsommeren 2009 var svært tørr. Det ser ikke ut til at dette virket inn på plantenes høyde og bladstørrelse, men antall blomster og antall blader var lavere i 2009 enn i 2008. Under
feltarbeidet ble inntørkede blomster observert på mange planter. Forsommertørken kan derfor ha virket inn på plantene ved at færre blomster dannes, og/eller tørker inn i løpet av
blomstringsperioden. Dette vil igjen påvirke pollinering og sjanse for produksjon av kapsler. I hvilken grad tørr forsommer påvirker selve frømodningen i de blomstene som faktisk danner frukter vet vi lite om.
Planter som blomstret begge år synes også å være de største og de med flest blomster. Planter som var vegetative i ett av årene var i gjennomsnitt lavere og hadde færre blomster. Dog var planter med blomstring i 2008 og underjordsskudd i 2009 i snitt de høyeste. Det kan tenkes dette er en effekt av kostnader ved blomstring foregående år, men forskjellene er små og antall blomster på disse skuddene var lavere enn for planter som blomstret begge år. Planter som var vegetative det ene året, var også de som gjennomgående var lavest og hadde færrest blomster. Det synes derfor som om det kan være en sammenheng mellom blomstring og størrelse. Planter som var vegetative begge år var gjennomgående mindre enn planter som var vegetative bare ett år.
Figur 12. Skudd av rød skogfrue i Solbergfjellet, Nedre Eiker 18.6.2009. Bildet viser seks gamle skuddstengler som sannsynligvis representerer like mange årganger, pluss årets skudd (7). Alle er fra samme skuddpunkt. Nr. 1 er det eldste skuddet, osv fram til nr. 6, på sistnevnte ses også bladrester. Foto: Even W. Hanssen
Sammendrag av status
Året har gitt oss et stadig bedre innblikk i den røde skogfruas status. Totalbildet er på høyde med 2007 og 2008, selv om totalt antall skudd viser seg å være litt lavere (tabell 7). Det anslåtte antall genetiske individer (genets) er nå 43 (tabell 7). Det er meget positivt at det oppdages nye populasjoner og forekomster, men det er tvilsomt om det gir grunnlag for å si at vi har noen høyere genetisk variasjon eller mulighet til overlevelse på sikt. Året 2009 var sannsynligvis et bra år for skuddsetting og blomstring av rød skogfrue, men litt svakere enn 2008.
Resultatene fra 2009 viser det samme bildet som tidligere, nemlig at Eiker-kommunene er kjerneområdet for arten (75 % av alle skudd i Norge), og særlig Nedre Eiker kommune.
Bjørkedokk-populasjonen er nå helt tydelig den største, men altså ganske spredt i forhold til Solbergfjell-populasjonen.
Tabell 6. Antall observerte skudd på de 16 aktuelle norske populasjonene av rød skogfrue i 2009.
Totalt antall skudd
Fertile skudd Sterile skudd
Skjelldalen, Aremark Øf 3 3 -
Bergermarka, Jevnaker 1 1
Frognøya, Hole Bu 16 16 -
Ullebergåsen, Kongsberg Bu 4 2 2
Haugene, Kongsberg Bu 2 2 -
Heggenåsen, Modum 1 1
Bjørkedokk, N. Eiker Bu 69 44 25
Solbergfjell, N. Eiker Bu 38 36 2
Bremsåsen, N. Eiker Bu 1 - 1
St.Hansberget, N. Eiker Bu 5 2 3
Hamrefjell, Ø. Eiker Bu 22 13 9
Tollåsen, Ø. Eiker Bu 2 1 1
Langsundstangen, Bamble Te 0 - -
Synken nord, Bamble Te 0 - -
Kammerfossåsen, Kragerø Te 1 - 1
Bjørneknuten, Kragerø Te 16 7 9
Geiteryggen, Gjerstad AA 2 1 1
SUM 183 129 54
Tabell 7. Noen nøkkeltall for den norske bestanden av rød skogfrue i perioden 2005- 2009.
2005 2006 2007 2008 2009
Totalt kjente lokaliteter 42 45 51 51 53
Totalt kjente populasjoner 30 30 30 30 31
Populasjoner med skudd observert 8 10 13 15 15
Forekomster med skudd observert 12 18 26 30 31
Antall skudd (ramets) observert 71 154 198 190 1832
Antall planter (genets) anslag 25 31 39 41 43
2 Det er ikke talt opp sterile skudd på Frognøya-populasjonen. Ved grundig telling i 2006 var det 12 slike her.
Det er en indikasjon på at det totale antallet skudd i 2009 er rundt 195
Utviklinga (i antall forekomster, skudd og genetiske individer) totalt sett i perioden for handlingsplanen (2006-09) er positiv (figur 13). Det er fortsatt grunn til å anta at det er bedre og mer systematiske inventeringer som gir dette resultatet. At kurvene nå begynner å flate ut tyder på at man kanskje begynner å få et reellt bilde av den totale tilstanden. Særlig gjelder dette kurven for antall skudd som ikke bare flater ut, men går litt tilbake.
Figur 13. Utviklingen til rød skogfrue i Norge i antall sikre forekomster (blå søyle), antall skudd/ramets (rød søyle) og antall individer/genets (grønn søyle) på de tre siste årene.
Fertilitet
Det er også i 2009 gjort observasjoner i populasjonene i Nedre Buskerud som tilsier generelt svært lav fertilitet hos rød skogfrue, i den forstand at svært få blomster utvikles til kapsler.
Noen av de få kapsler som utvikles tørker også inn eller råtner. Det er observert modne kapsler i Solbergfjell (figur 13) og denne populasjonen har kanskje bedre fertilitet enn de fleste andre.
Det har heller ikke i 2009 ikke blitt gjort spesielle observasjoner i forhold til pollinering av rød skogfrue.
Figur 13. Egentlig et unikt bilde i de norske populasjonene av rød skogfrue. Et vissent skudd fra 2008 med hele fire modne kapsler. Fotografert i Solbergfjellet, Nedre Eiker 18. juni 2009. Foto:
Even W. Hanssen.
Påvirkninger
Også i 2009 er det observert noe beiting på skudd av rød skogfrue. Som tidligere år er det først og fremst spor etter elg på lokalitetene. Det er også en del tråkk og aktivitet ved noen av lokalitetene for eksempel på Bjørkedokk, Nedre Eiker og Ullebergåsen, Kongsberg. Det er ikke planlagt eller utført noen tekniske inngrep ved noen av lokalitetene.
Arbeidsmål for 2010
Detaljert overvåkning (Norsk Institutt for Skog og Landskap)
I 2010 foreslås at aktiviteten med detaljert overvåking med målinger på individnivå
videreføres, og at man tar sikte på å utvide med Solbergfjell-populasjonen. Bedre metoder for merking må vurderes. Fortsatte årlige registreringer er nødvendig for å klarlegge artens status og endringer over tid, og for å få mer detaljert kunnskap om populasjonens utvikling. Det vil gi ytterligere verdifull informasjon om enkeltplanters årlige variasjon. Arbeidet i 2010 bør derfor legges opp omtrent tilsvarende som i 2008 og 2009, og samarbeidet med floravoktere bør fortsette og helst videreutvikles.
I 2010 foreslås også mer aktivt søk for å bestemme lokalisering av flater for a) eksperiment med fjerning av einstape og b) fastruter for registrering av vegetasjon og økologiske
forklaringsvariabler etter et standardisert opplegg for å karakterisere voksestedsmiljøet
økologisk og floristisk. Skjøtselsforsøk vil måtte foregå over flere år. Aktiviteten som foreslås er avhengig av at prosjektet får en litt utvidet økonomiske ramme i forhold til 2009.
Registreringer/befaringer
Det er fortsatt behov for grundige inventeringer på flere av lokalitetene. SABIMA/NBF har satt opp følgende aktuelle felles turer/befaringer/søk i 2010:
- Videre søk i Borgeåsen i Skien/Porsgrunn
- Fellesdugnad for kartlegging av St. Hansberget-populasjonen, sammen med Harald Bratli - Fagsamling om rød skogfrue søkes gjennomført også i 2010, men da i feltsesongen. Aktuelt sted er Bjørkedokk rundt 25. juni. Dette kan muligens kombineres med kartlegging i St.
Hansberget/Bjørkedokk og lignende.
Øvrig arbeid
-Prioritert er arbeidet med fakta-ark for flest mulige lokaliteter, primært de sikre forekomstene.
-Det blir satt fokus på pollinering og frøsetting i 2010, med fortsatt søk etter Chelostoma-bier på lokalitetene. Aktuelle reirtrær for biene bør inventeres.
-Forsøk med kunstig pollinering blir også vurdert i 2010.
-Tellinger av frukt-/frøsetting bør fortsette i en mest mulig systematisk form.
-Informasjonsarbeid fortsetter.
Strategien videre
2010 er det siste året for nåværende handlingsplan for rød skogfrue. Sluttrapporten for prosjektet (2006-2010) vil påbegynnes samtidig med arbeidet med rapporten for 2010.
Strategier for videre arbeid vil bli en del av sluttrapporten, men vi vil allikevel nevne noe allerede nå. Vi mener blant annet det er viktig å fortsette arbeidet med å følge opp lokalitetene vha. floravoktere og underveis vurdere nødvendigheten av tiltak på de ulike plassene. Vi håper med andre ord at det fortsatt vil settes av midler til dette arbeidet.
Litteratur
Direktoratet for Naturforvaltning 1999. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN- rapport 1999-3: 1-162
Direktoratet for Naturforvaltning 2006. Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. DN rapport 2006-1: 1-26
Hanssen, EW 2007. Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. Arbeid og status i 2006. Rapport SABIMA/Norsk Botanisk Forening, Oslo. 18s.
Hanssen, EW 2008. Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. Arbeid og status i 2007. Rapport SABIMA/Norsk Botanisk Forening, Oslo. 26s.
Hanssen, EW & Bratli, H 2009. Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. Arbeid og status i 2008. Rapport SABIMA/Norsk Botanisk Forening, Oslo. 26s.
Vedlegg 1. Mediaomtale av rød skogfrue i 2009
A-Magasinet 3.4.2009 Om trua arter og naturmangfoldloven. Bilde og omtale av rød skogfrue. Intervju med Fylkesmannen i Buskerud.
Agderposten 10.7.2009 ”Skogfrua blomstrer i år også” s. 9. Omtale av skogfrua m. foto ligger også på web-utgaven 9.7.2009
Ellers har det vært en del generell omtale av handlingsplaner hvor også rød skogfrue er nevnt.
Vedlegg 2. Oversikt over floravoktere for rød skogfrue 2009
Bråten- Skjelldalen (Aremark) Østfold Botaniske Forening v. Bjørn Petter Løfall Bergermarka (Jevnaker). Tor Kristensen
Frognøya (Hole). Frode Løset
Vaskeriet, Konnerud (Drammen). Finn B. Michelsen Solbergfjell (Nedre Eiker). Even W. Hanssen
Bjørkedokk (Nedre Eiker). Jorunn M. Haugen, Bjørg Skogmo St. Hansberget (Nedre Eiker). Jorunn M. Haugen
Bremseåsen (Nedre Eiker). Steinar Stueflotten Blåfjell (Øvre Eiker). Buskerud Botaniske Forening
Hamrefjellområdet (Øvre Eiker). Buskerud Botaniske Forening v. Finn B. Michelsen Ullebergåsen (Kongsberg). Bjørnar Olsen
Haugene (Kongsberg). Bjørnar Olsen
Borgeåsen (Skien/Porsgrunn). Telemark Botaniske Forening v. Harald Stendalen, Magne Langerød m.fl.
Synken nord og sør (Bamble). Telemark Botaniske Forening v. Bjørn Erik Halvorsen.
Langesundstangen (Bamble). Telemark Botaniske Forening v. Bjørn Erik Halvorsen og Jan Erik Tangen Bjørneknuten (Kragerø). Jan Åge Pedersen
Kammerfossåsen (Kragerø). Jan Åge Pedersen
Geiteryggen, Vik (Gjerstad). Agder Botaniske Forening v. Anita A. Mechlenborg
