Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess

Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess

A.1 Energiloven

For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og

transformatorstasjoner.

A.2 Ekspropriasjonsloven

Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter ekspropriasjonsloven § 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter ekspropriasjonsloven § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter ekspropriasjonsloven.

A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven

Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:

 konsesjon kan gis uavhengig av planstatus

 det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon

 det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg

Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven

§ 2-1.

Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende

konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.

Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.

Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.

Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde,

fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.

Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.

Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke tiltakshaver søkt om slike byggverk.

A.3.2 Kulturminneloven

Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.

A.3.3 Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven.

Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.

Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers

virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.

Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som

retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

Vedlegg B

Konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring 2.1.2018.

Fristen for å komme med merknader ble satt til 9.3.2018. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler den 7.2.2018 og 21.2.2018 i Avisa Nordland og Meløyavisa, og i Norsk lysingsblad.

Følgende instanser fikk søknaden på høring:

 Allskog SA

 Avinor AS

 Beiarn kommune

 Bodø kommune

 Bodø Friluftsforum

 Bodø Friluftsforum v/ Tor Olsen

 Bodø jeger- og fiskerforening

 Bodø jeger- og fiskerforening v/ Knut haugen

 BODØ OG OMEGNS TURISTFORENING

 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) - Region Nord

 Duokta reinbeitedistrikt

 Fortidsminneforeningen i Nordland

 Forum for Natur og friluftsliv i Nordland

 Friluftslivets Fellesorganisasjon

 Friluftsrådenes Landsforbund

 Fylkesmannen i Nordland

 Gildeskål kommune

 Gildeskål turlag

 Klima- og miljødepartementet

 Landbruksdirektoratet

 Luftfartstilsynet

 Mattilsynet

 Miljøstiftelsen Bellona

 Mobile Norway AS

 Natur og Ungdom

 Naturvernforbundet i Nordland

 NHO Reiseliv

 Nordland Bonde- og Småbrukarlag

 Nordland Bondelag

 Nordland fylkeskommune

 Nordland Fylkes Fiskarlag

 Norges Jeger- og Fiskerforbund – Nordland

 Norges Naturvernforbund

 Norges Skogeierforbund

 Norsk institutt for by- og regionforskning

 Norsk Ornitologisk Forening

 Norsk Ornitologisk Forening - Nordland

 Oldervika hytteforening v/Arild Urskar

 Reindriftsavdeling Nordland

 Samediggi/Sametinget

 Saltfjellet reinbeitedistrikt

 Statens Strålevern

 Statnett SF

 Telenor Kabelnett

 Turistforeningene i Nordland

Nordlandsnett orienterte berørte grunneiere om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser.

Innkomne merknader

NVE mottok 37 høringsuttalelser til søknadene. Ni av uttalelsene omhandlet traseen mellom Hopen og Saltstraumen og/eller Saltstraumen transformatorstasjon, de øvrige omhandlet traseen videre til

Sundsfjord transformatorstasjon eller Kjelling transformatorstasjon. Kjelling transformatorstasjon ble gitt konsesjon den 21. mars 2019, mens konsesjonssøknaden videre fra Saltstraumen til Sundsfjord vil bli behandlet og vurdert i eget notat.

Nordlandsnett kommenterte uttalelsene som omhandlet 132 kV ledning Hopen–Saltstraumen, og Saltstraumen transformatorstasjon i brev av 13. juli 2018.

Fylkesmannen i Nordland har uttalt seg til søknaden i brev av 21.3.2018.

Miljø:

Hopen–Saltstraumen: Kryssingen av riksmyrkomplekset ved Ersvikvatnet bør skje der våtmarka er smalest. Myrpartiet er smalt, og det burde være mulig å unngå mastepunkter i våtmarka. Alternativ kan mast plasseres på området med fastmark. Våtmarka må hensynstas under anleggsarbeidet og ved fremtidig vedlikehold/reparasjon av ledningen. NVE bør sette krav i MTA-planen om beskyttelse av markdekket i kjøretraseen for motorkjøretøy. Dette kravet bør også settet for Kvitbergmyran.

Brottet, nord for Godøystraumen, er et viktig naturområde bestående av flere naturtyper. Svært viktig forekomst av «Åpen kalkmark» finnes her. Av de 45 registreringene av denne forekomsten i Nordland er kun 16 registrert som svært viktige. Mange av disse ligger i Salten. Det er også kartlagt viktig forekomst av «strandeng og strandsump». Det er i utangspunktet ikke ønskelig med kraftledninger gjennom slike viktige områder. Tiltaket vil være akseptabelt siden dagens ledning går her, og med forutsetning om at eksisterende mastepunkter innenfor kartlagte lokaliteter benyttes, eller at mastepunktene flyttes ut av lokalitetene. I MTA-planen bør beskyttende matter vurderes.

Kryssingen av Svefjorden med en ledning, og riving av to ledninger, vil være positivt og redusere virkningene for landskap

Saltstraumen–Sundsfjord: Ved Evjenakken går traseen gjennom en svært viktig forekomst av «rik grunnlendt mark». Denne forekomsten er i partier med rik boreal løvskog og rikt berg. Nordøst for Nattmålstua er det funnet flueblom (NT), fjellnøkleblom (NT), marinøkkel, fjellkurle, bakkesøtee (NT) og fjellbakkestjerne. Ledningen følger dagens ledning, og de mest sentrale området innenfor naturtypen vil ikke bli berørt.

Fylkesmannen skriver av hensyn til friluftsliv, landskap, våtmarken i Daudmannskaret og fugl vil

alternativ 1 være det beste alternativet. Fordelene ved at ledningen rives i dagens trasé er tungtveiende, og det vil være en fordel å etablere ledningen i område med annen infrastruktur (i dette tilfellet Fv17).

Reindrift: Den største negative virkningen for reindrift vil være i forbindelse med anleggsarbeidene.

Anleggsarbeidene bør derfor koordineres med reindrifta. Det er viktig å redusere terrenginngrepet og skader på beitene.

Hopen–Saltstraumen: Fylkesmannen vurderer at å redusere fra to til en ledningstrasé vil kunne ha positiv effekt, og redusere et unnvikelseshinder. Saltstraumen transformatorstasjon vil beslaglegge beiteareal. Det er flytt- og trekklei sør for stasjonsområdet, og det er vanskelig å anslå konsekvensen før området er befart.

Saltstraumen–Sundsfjord: Både alternativ 1 og 2 vil berøre rein. Saltfjellet reinbeitedistrikt anbefaler alternativ 2 fordi omlegging vil medføre at nye beiteområder berøres, og det tar tid før reinen venner seg til nye inngrep. Fylkesmannen er enig med reinbeitedistriktet, at i perioden reinen frem til reinen er vant

til ny trasé vil den være mer negativ enn å beholde den gamle traseen. Fylkesmannen mener imidlertid at oppgradering av ledning i dagens trasé vil medføre flere adkomstveger enn alternativ 1, slik at

arealinngrepene samlet sett vil være større med alternativ 2 enn alternativ 1. På sikt mener fylkesmannen at det vil være positivt for reindriftsinteressene at dagens ledning, som går i forholdsvis uberørt natur rives, og flyttes over fjellet til et område med annen infrastruktur og inngrep.

Kjelling transformatorstasjon vil beslaglegge noe beiteareal. Man må i tillegg regne med at det reelle beitetapet blir større enn selve stasjonstomten, da det vil være en viss unnvikelseseffekt også i nærområdene.

Nordlandsnett har følgende kommentarer:

Hopen–Saltstraumen:

Hvordan rikmyrkomplekset ved Ersviksvatnet skal ivaretas vil inngå i MTA-planen. Beskyttelse av markdekket i kjøretraseer er et tidligere brukt tiltak. Brottet vil også inngå i MTA-planen. Her kan det være aktuelt å tilpasse mastepunktene, og plassere disse gunstig med hensyn til sårbare naturtyper.

Samordning av anleggsvirksomhet, og tilpasninger til reindriften vil være viktig. Nordlandsnett vil samarbeide og ha dialog med reindriften.

Plasseringen av Saltstraumen transformatorstasjon har vært krevende, og Nordlandsnett mener de har funnet den plasseringen som gir minst ulemper for flesteparten av berørte parter.

Saltstraumen–Sundsfjord:

Området er vurdert med hensyn til miljø, og det konkluderes med at alternativ 1 er best med hensyn til naturmangfold.

Når det gjelder reindrift er det en viss usikkerhet om hvilke av traséalternativene som vil være best. Det vil bli nye transportveier i forbindelse med alternativ 2, men hvordan dette vil påvirke reindriftsnæringen er usikkert.

Kjelling transformatorstasjon vil kun bygges dersom kraftverket Breivikelva kraftverk realiseres.

Nordland fylkeskommune har behandlet saken i fylkesting den 16. og 17. april 2018. Fylkeskommune vedtar følgende:

 Fylkestinget anbefaler at det gis konsesjon.

 Konsesjonen bør ikke gis før resultatet av Riksantikvarens behandling av Nordlandsnett søknad om dispensasjon fra kulturminneloven er avklart. Adkomstveien til Saltstraumen

transformatorstasjon er søkt over en fredet steinalderboplass, og er derfor avhengig av dispensasjon.

 Fylkeskommunen anbefaler traséalternativ 2 fra Valnesvatnet til Kjelling.

 Følgende vilkår bør vurdere:

- Forholdet til steinalderboplassen sør for Tuvlia må avklares gjennom MTA-plan slik at konflikt med fredete kulturminner unngås.

- Traseen må planlegges slik at den ikke hindrer videre utnyttelse av ressursene i granittbruddet i Evjen.

- Nordlandsnett foreslåtte avbøtende tiltak må gjennomføre.

- De vises til aktsomhets- og meldeplikt dersom Nordlandsnett under markinngrep skulle støte på hittil ukjente fornminner, jf. kulturminnelovens §§ 3,4 og 8 andre ledd.

Nordlandsnett skriver at det kun er søknaden om Saltstraumen transformatorstasjon som er avhengig av dispensasjonssøknad fra kulturminneloven. Nordlandsnett er kjent med forvaltningsprinsippene i Naturmangfoldloven §§ 8-12, og kulturminnelovens §§ 3,4 og 8 andre ledd, og dette vil bli ivaretatt i detaljplanleggingen til MTA-planen. Hvordan ressursene i granittbruddet vil hensynstas er vurdert og utredet i Notat 3 «Evjen granitt».

Bodø kommune skriver i brev av 9.3.2018 at valg av trasé mellom Valnesvatnet og Kjelling ikke har stor betydning for kommunen. De anbefaler at en kommer til enighet med Gildeskål kommune om den totalt sett beste løsningen. Dersom alternativ 1 velges anbefaler kommunen at ledningen følger veien på sørsiden av Langvatnet, og ikke vestsiden som omsøkt.

Kommunen oppfordrer Nordlandsnett til å se på mulighetene for å redusere ulempene forbi hyttefeltet på Valnes.

Bodø kommune – Tverlandet kommunedelsutvalg skriver i e-post av 9.3.2018 at de støtter innspillet fra Tverlandsmarkas venner.

Bodø kommune – Saltstraumen kommunedelsutvalg skriver i e-post av 9.3.2018 at de ønsker at ledningen fra Sundsfjord og Olderied tilknyttes i ny transformatorstasjon ved Tuvfjellet. Kommunedelsutvalget går mot alternativet med ny trasé for ledningen fra Oldereid gjennom Flatskar til Storåsen med ny

transformatorstasjon plassert der. Kommunedelsutvalget er negativ til foreslått trasé over Åselistraumen via Åseli–Fjell til Valnesvatnet.

Nordlandsnett skriver at det er utredet et trasé på sørsiden av Langevatnet, Notat 1. Konklusjonen er at dette er gjennomførbart, men at det er registret 16 arter av nasjonalt forvaltningsinteresse i området, og blir ca. 1 million kroner dyrere.

Det er også utredet et nytt alternativ forbi hyttefeltet på Valnes (Notat 2 «Valnes»). Bodø kommunes forslag er beskrevet som alternativ B. Konklusjonen er at dette alternativet er gjennomførbart, men det bil øke kostnadene med ca. 2,7 millioner kroner.

Alternativet med ny ledning gjennom Flatskar til Storåsen, med ny transformatorstasjon der, var tidligere vurdert. Dette er ikke omsøkt. Det samme gjelder for alternativet over Åselistraumen.

Sametinget skriver i uttalelse av 19.1.2018 at de befarte traseen i 2016, og at det under befaring ikke ble påvist automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget kan ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner, men minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda.

I tilleggsuttalelse av 9.3.2018 skriver Sametinget at de også ønsker å uttale seg om andre samiske interesser, herunder reindrift. Kraftledningen og transformatorstasjonene berører Duokta og Saltfjellet reinbeitedistrikt. Samlet belastning for reinbeitedistriktene, sett i sammenheng med andre eksisterende og planlagte utbygginger, bør utredes. Sametinget skriver at Saltfjellet reinbeitedistrikt ikke ønsker

kraftledning i ny trasé mellom Saltstraumen og Sandefjorden. Reindrifta må bli informert, og få mulighet til å komme med forslag til avbøtende tiltak.

Nordlandsnett er kjent med lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 8 annet ledd, og automatisk ferda kulturminner § 4 annet ledd. Dette vil inngå i MTA-planen når prosjektet legges ut på anbud.

Statnett skriver i brev av 5.3.2018 at økt kapasitet på forbindelsen mellom Sundsfjord og Hopen vil medføre at kapasitetsbegrensningene reduseres. 132 kV nettet under Salten transformatorstasjon er spolejordet. Siden dagens ledning skal erstatte eksisterende ledning, vil det i utgangspunktet ikke bli større økning i ladeytelsen. Statnett ser imidlertid at det er vurdert (men ikke omsøkt) jord- og sjøkabel på deler av traseen. Dersom disse alternativene kommer opp vil ladeytelsen økes sammenliknet med dagens situasjon og det må da vurderes om det må kompenseres for økt ytelse med en ny spole. Innskutte kabelstrekninger bør ikke ha lavere overføringskapasitet enn luftledningen.

Omsøkt ledning er første trinn i ett forsterket regionalnett mellom Helgeland og Salten. Denne driftes i dag delt. Dersom nettområdene i gitte situasjoner driftes samlet vil det bli et større sammenhengende spolejordet 132 kV nett fra Salten til Kolsvik. Ladeytelsen vil nærme seg grensen for når den ikke lenger opprettholder sikker drift, og det må utredes om nettet fortsatt kan driftes spolejordet. En overgang til dirkete- eller lavohming jording vil medføre at det må etableres gjennomgående jord. Statnett anbefaler at topplinene dimensjoneres for å tåle feilstrømmer som vil bli påført ved eventuell endring av jordingsform.

Eventuelt at det dimensjoneres for to gjennomgående toppliner.

Statnett legger til grunn at Nordlandsnett følger krav i Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet og Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet.

Nordlandsnett skriver at de ved endringer vil gjennomføre nye analyser av den totale ladeytelsen, og eventuelt kompenserer ved hjelp av flere spoler. Nordlandsnett arbeider med et eget notat angående dimensjonering av toppline (Notat 10 «Toppline»). Videre skriver Nordlandsnett at de er kjent med kravene i FoS og FoL.

SKL Produksjon skriver i uttalelse av 5.3.2018 at de er avhengig av at regionalnettsledningen er i drift for å kunne kjøre sine kraftverk. Langvarige utkoblinger av 132 kV-ledningen kan føre til

produksjonsbegrensninger og tap. Dette må legges inn som en forutsetning i den videre planleggingen. I byggefasen er det viktig med dialog mellom partene for å sikre koordinering mellom produksjonsplanene og byggeaktiviteten.

Nordlandsnett er klar over de begrensingene en utkobling av 132 kV-ledningen Sundsfjord–Hopen vil ha for produksjonsenhetene i området. Det er av denne grunn Nordlandsnett prioriterer en alternativ trasé gjennim Ertenvåg i Gildeskål kommune (alternativ 1). Ved realisering av dette alternativet vil en kunne bygge ny ledning med fortsatt drift på den gamle. Utkobling av eksisterende ledning vil medføre produksjonsbegrensninger og begrenset forsyningssikkerhet i byggefasen.

Avinor skriver i brev av 22.5.2018 at ledningen ikke vil ha konsekvenser for inn- og

utflygningsprosedyrer for Bodø lufthavn, verken eksisterende lufthavn eller ny lufthavn i Bodø. Tiltaket vil ikke gi negative konsekvenser for Avinors tekniske systemer, verken for radiokommunikasjon, navigasjons- eller radaranlegg.

Kraftledning kan være et hinder for de som opererer med lavtflygende fly og helikopter, som f.eks.

Forsvaret, Luftambulansen, Norsk Helikopter. Nordlandnett bør kontakte selskaper som opererer med slike luftfartøy.

Avinor gjør oppmerksom på registrering og rapportering av luftfartshinder til Statens kartverk, samt forskrift om merking av luftfartshinder.

Nordlandsnett skriver at de registrerer at den nye ledningen vil ha små konsekvenser for Avinors anlegg og installasjoner. Nordlandsnett er kjent med rapportering og registrering av luftfartshindre. Dette vil inngå i utarbeidelse av MTA-planen.

Gunnar Lund skriver i uttalese av 7.3.2018 i området mellom Nordvatnet og Langvatnet er det fra gammelt av stedsnavn som Reingården, Reinsletta og Lakkskaret. På 1700-tallet var utmarksgårdene rundt Valnesvatnet pitesamiske (pitesamisk, sterkt truet/utdødd samisk språk) ryddingsplasser.

Stedsnavene tyder på at det har vært samisk bosetning/aktivitet her, og at det er grunnlag for arkeologiske undersøkelser. Spesielt nord for Langvatnet, men også over eiendommen Nordvik.

På vestsiden av Langvatnet er det stor snøskredfare på snørike vintre.

Lund foreslår en ny trasé hvor ledningen følger fylkesveien på østsiden til nordenden av Langvatnet, og videre på vestsiden av fylkesveien til ledningen møter dagens ledning ved Djupvatnet.

På Tuvlia må det ta hensyn til at det er gjort arkeologiske funn fra eldre steinalder under anleggsarbeid.

På Knaplundsøya må det tas hensyn til områder hvor det er registret orkideer som er rødlistet.

Vedlagt er befaringsrapport fra 2011, Den gamle samegrenda i Valnesmarka av Magne Bruun,

Grenseområdet mellom Gildeskål, Bodin og Beiarn og foto som viser bilde av at det har blitt kjørt med ATV gjennom et større felt med rødlistede orkideer i forbindelse med vedlikehold av dagens ledning.

Nordlandsnett er klar over kulturminner i området. Nordland fylkeskommune og Sametinget har

gjennomført arkeologiske undersøkelser. Det ble ikke påvist automatisk fredete samiske kulturminner som skulle være til hinder for tiltaket.

Når det gjelder ATV kjøring gjennom et felt med orkideer i forbindelse med vedlikehold av dagens ledning, vil Nordlandsnett ta dette opp med vedlikeholdsavdelingen, og nødvendige tiltak vil bli gjennomført. Kjøring av ATV/snøscooter ved bygging av ny ledning vil blir beskrevet i MTA-planen.

Dag Lundbakk og Stig Skålbones skriver i uttalelse av 8.3.2018 at de ønsker å videreutvikle ytteområdet ved Tekkelvika, og planlegger et nytt hytteområde – Nye Tekkelvika Hyttefelt. Den nye ledningen vil dele hytteområdet i to, og legge begrensinger ved å båndlegge areal som kan brukes som hyttefelt. Det er ønskelig at trasé flyttes så langt vest som mulig. Reguleringsplanen planlegges som om den nye ledningen kan flyttes ut av hytteområdet. Vedlagt er kart som viser planlagt hytteområde og ønsket traséjustering.

Nordlandsnett har forståelse for at de ønsker ledningen lagt utenom Tekkelvika hyttefelt. Det vil imidlertid være utfordringer med en slik ombygging. Først må eksisterende 132 kV ledning bygges om (som skal rives), deretter må den gamle 66 kV-ledningen rives for å gi plass ny 132 kV ledning. Til slutt må den omlagte 132 kV-ledningen rives. Nordlandsnetts konsulenter har enda ikke funnet gode løsninger på dette, men det arbeides videre med problemstillingen. Dette vil utredes i nytt notat (Notat 11

«Tekkelvika»).

Per Sund viser i e-post av 9.3.2018 til en avisartikkel fra Avisa Nordland hvor det står at det skal bygges ny transformatorstasjon i Hopen. Han ønsker at Nordlandsnett/NVE tydeliggjør for alle med postadresse til Hopen om hva som planlegges, og hvilke konsekvenser det gir. Å belaste Hopen med x antall nye luftledninger er kritikkverdig.

Nordlandsnett skriver at det var en skrivefeil i avisen, men at dette ble rettet opp i nettavisen. Det er ikke søkt om noen endringer i Hopen transformatorstasjon. Det søkes om å redusere antall ledninger inn til Hopen transformatorstasjon fra to til en ledning.

Vedlegg C

Arva søkte den 1. november 2018, om endret stasjonsløsning, fra luftisolert utendørsanlegg til innendørs koblingsanlegg (GIS-anlegg). Den 1. juli 2019 søkte Arva om endret adkomstvei til

transformatorstasjonen. NVE sendte disse søknadene på en felles høring den 29. juli 2019. Fristen for å komme med uttalelse ble satt til 9. september 2019. Arva bekrefter i e-post av 10. april 2019 at begge berørte grunneiere er orientert. Arva skriver at de har signalisert at de ønsker å inngå minnelig avtale, men de ikke har inngått minnelig avtale per nå. Det søkes derfor om ekspropriasjonstillatelse og

forhåndstiltredelse.

Innkomne merknader til tilleggssøknader

NVE mottok fem innspill til saken fra Nordland fylkeskommune, Bodø kommune, Riksantikvaren, Statens vegvesen og Statnett. Arva kommenterte uttalelsene i brev av 9. september 2019. Med tanke på omfanget av uttalelser og innspillenes tema har NVE har valgt å sammenfatte høringsuttalelsene og Arva merknader her.

Innspill knyttet til kulturminner/forminner ved adkomstvei:

Bodø kommune skriver at det er registrert kulturminner/forminner i området veien er tegnet, og forutsetter at kulturminneinteressene har blir hørt og blir ivaretatt. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 for endret adkomstvei ble gjennomført august 2018, og dispensasjon fra

Riksantikvaren ble gitt mai 2019. Nordland fylkeskommune ber i sitt innspill om at konsesjonsvedtaket utsettes til Riksantikvarens har gitt dispensasjon. Riksantikvaren skriver i e-post av 6. august 2019 at endringene ikke berører nye kulturminner, og de krever derfor ingen ny søknad om dispensasjon fra kulturminneloven.

Innspill knyttet til bruk av adkomstveien

Bodø kommune skriver at veien må være åpen for allmenn ferdsel og til bruk ved uttak av

tømmer/landbruksdrift. Arva har ingen motforestilling om at veien benyttes til uttransport av tømmer.

Arva mener det vil være uheldig om veien er åpen for allmenn ferdsel. De skriver at det vil være noen få parkeringsplasser ved transformatorstasjonen til deres bruk, men det er ikke er søkt om parkeringsareal i tilknytning til veien. Det er i utgangspunktet planlagt bom ved eiendom 84/2. Arva har mottatt

tilbakemelding fra grunneiere om at de ikke ønsker trafikk helt inntil bolighuset.

Statens vegvesen skriver at en felles avkjøring ikke vil påvirke trafikksikkerheten og fremkommeligheten på veien i særlig grad. Arva kan forvente positivt svar på søknad om avkjøringstillatelse fra fv. 812 dersom de får tillatelse til adkomstveien.

Innspill til endret stasjonsløsning

Statnett skriver at de ikke har noen merknader til endret stasjonsløsning.

Vedlegg D

NVE sendte den 25. september 2020 ut informasjon om saksbehandlingen av søknaden. Bakgrunnen for dette var at saken hadde ligget i ro i mer enn to år. Grunnen til dette var at NVE i brev av 2. november 2017, NVE ref: 201707736-1 ba Arva om å gjøre en utredning av fremtidig systemjording på Helgeland og i Salten. Utredningen var av betydning for konsesjonssaken, og konsesjonssaken ble derfor liggende i ro frem til utredningen ble sendt NVE 28. september 2020. Siden det var gått mer enn to år siden forrige høring åpnet NVE for at nye innspill kunne sendes inn til NVE. Fristen ble satt til 2. november.

NVE sendte brevet til de samme partene som fikk det første høringsbrevet, i tillegg til alle som hadde uttalt seg til søknaden. Arva ble bedt om å orientere berørte grunneiere og rettighetshavere. Dette ble gjort i brev av 29. september 2020

Innkomne merknader til informasjonsbrev

NVE mottok to høringsinnspill, fra Sametinget og et felles innspill fra Tekkelvika hyttefelt.

Høringsinnspillene og Arva sine kommentarer til disse av 8. november 2020 er sammenfattet nedenfor.

Sametinget viser i brev av 27. oktober 2020 til høringsinnspill gitt til søknad av november 2018.

Sametinget ber om at reinbeitedistriktene må kontaktes for konsultasjon, og at tiltaket må ses i

sammenheng med den samlede belastningen av andre aktiviteter og inngrep i distriktet. Hvis konsultasjon ikke har vært gjennomført må NVE aktivt ta kontakt med reinbeitedistriktene. Ledningstraseen berører Duokta reinbeitedistrikt sine vinterbeiter som er minimumsbeiter for distriktet. Anleggsarbeidet kan også kunne berøre deres flyttleier. Dette er et bynært reinbeitedistrikt, som er under sterkt press for

arealinngrep og svært sårbare for nye inngrep. Sametinget gjør oppmerksom på at i henhold til folkeretten så må ikke denne terskelen overstiges.

Sametinget skriver at en positiv tilslutning fra de forutsetter at det settes konsesjonsvilkår sikrer at anleggsarbeidet tilpasses reindriften og ikke berører de negativt. Videre må tiltakshaver opprette dialog og avtaler med distriktet slik at de fortsatt sikres tilgang til områdene.

Sametinget har befart traseen, og det ble under befaring ikke påvist automatisk fredede samiske kulturminner.

Arva skriver at de i møter med Duokta reinbeitedistrikt den 21. januar 2015 og den 24. august 2018 diskuterte saken om ny 132 kV ledning fra Hopen, via Saltstraumen til Sundsfjord. På møtet ble det orientert om at området fra Hopen og utover Godøyhalvøya er lite brukt som beiteland, brukes eventuelt som vinterbeite. Området fra avkjøring mot Naurstad, og ned mot Naurstad er et meget viktig

vinterbeiteland. Det er imidlertid en komplisert føringsvei ned til dette området, noe som innebærer kryssing av riksvei 80, jernbanen, og fylkesvei 583 ned til Naurstad. Det er ikke ønskelig med

anleggsvirksomhet i dette området i forbindelse med transport til dette området. Duokta reinbeitedistrikt har ikke aktivitet i dette området i perioden fra 1. mai til 1. oktober.

Etter at ledningen krysser Saltstraumen, går den inn på Saltfjellet reinbeitedistrikt sitt område. Arva gjennomførte møte med de 4. mars 2014 og helikopterbefaring 26. juni 2014. Tenkt plassering i tidlig fase med transformatorstasjon ved Tuvlia kunne komme i konflikt med trekkvei for rein, og Arva valgte å ikke søke om denne plasseringen.

Tekkelvika hyttefelt (22. oktober 2020), har på vegne av følgende hytteeiere Gnr. 74 og Bnr. 21, Gnr. 74 og Bnr. 22, Gnr. 74 og Bnr. 23, Gnr. 74 og Bnr. 24, Gnr. 74 og Bnr. 25, Gnr. 74 og Bnr. 26 og Gnr. 74 og Bnr. 27 følgende innspill. To av hyttene ligger 11 og 24 meter fra senterlinjen til ledningen, og vil ha magnetfelt på hhv. 2,5 μT og 0,9 μT. Dette er høyere enn utredningsgrensen på 0,4 μT for

langtidseksponering. En tredje hytte ligger 39 meter fra senterlinjen, i tillegg er det en ubebygd tomt som ligger helt ca. 11 meter fra senterlinjen. Ved 100 dager bruksdøgn vil man passere anbefalt årsgrense på 200 μT ved to av hyttetomtene. Dette er ikke ønskelig. Hyttene benyttes regelmessige av hytteiere bestående av både barn og brukere av pacemakere. Kraftledningen kommer nærmere hyttefeltet,

strømstyrken økes og fra et visuelt perspektiv vil dette forringe verdien på hyttene. Videre føles det utrygt

å oppholde seg i hyttefeltet. Det bes derfor om at den foreslåtte traseen fra Dag Lundbakk og Stig Skålbones tas opp til ny vurdering. Alternativ bør forslagene i Notat 11 vurderes.

Arva har valgt å søke om endret løsning på dette punktet, og ser derfor ikke behovet for å kommentere dette ytterligere.