Tilskudd til regionale miljøtiltak 2013

(1)

Tilskudd til regionale miljøtiltak 2013

for jordbruket i Østfold

Regionalt miljøprogram

Veiledning og foreløpige satser

Søknadsfrist 1. oktober

(2)

Innhold

Forord 3 Tiltak for å ivareta biologisk mangfold

Om RMP-tilskudd 4 Skjøtsel av slåttemark 15

Hvordan søker du? 5 Skjøtsel av styvingstrær 16

Slått av biologisk verdifulle arealer 16 Tiltak for å redusere avrenning Beite av biologisk verdifulle arealer 17

Ingen / utsatt jordarbeiding 7 Bevaringsverdige husdyrraser 17

Høstharving 7

Direktesådd høstkorn 8 Bevaring av kulturmiljøer og kulturminner

Fangvekster sådd sammen med vekster 8 Skjøtsel av gravminne 17

Fangvekster etter høsting 8 Skjøtsel av gravfelt 18

Grasdekte vannveier 9 Skjøtsel av automatisk freda kulturminner 18

Andre grasdekte arealer 9 Skjøtsel av steingjerde, allé, skigard m.m. 19

Vegetasjonssone (buffersone) 10 Skjøtsel av rydningsrøyser 20

Stubb i flomutsatte og vassdragsnære omr. 11 Skjøtsel av kulturhistoriske områder 20

Vedlikehold av fangdammer 11

Utsatt omlegging av eng 12 Tiltak for friluftsliv og tilgjengelighet

Miljøavtale 12 Vedlikehold av ferdselsårer i jordbruket 20

Tiltak for redusert bruk av kjem. plantevernmidler Regionale miljøkrav 21

Ugrasharving 12 Definisjoner 24

Ordliste (begrep) 25

Tiltak for å ivareta kulturlandskap RMP-forskriften for Østfold 26 Beite av verdifullt jordbrukslandskap 13

Skjøtsel av særegne landskapselementer 14

Drift av beitelag 14

Forsidefoto: Vårharving. Fotograf: Svein Skøien

(3)

I dette heftet får du informasjon og veiledning om regionale miljøtilskudd og hvilke tiltak du kan søke tilskudd for i 2013.

Rett miljøtiltak på rett sted!

Mange av vassdragene i Østfold er preget av forurensing og kulturlandskapet gror igjen mange steder. Det er viktig at du som bonde tenker gjennom hvilke tiltak du kan bidra med på din gård for å gjøre noe med dette.

Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd du kan søke på. Du kan få tilskudd for utvalgte tiltak som reduserer forurensing og fremmer verdiene i kulturlandskapet. Tiltakene med foreløpige satser er beskrevet i denne veilederen. Tilskuddene er ment som betaling for utført

skjøtselsarbeid i kulturlandskapet eller som en erstatning for økt risiko eller lavere avling.

Ulike tiltak passer i ulike produksjoner og områder. I dette miljøprogrammet vil de fleste kunne finne tiltak som er aktuelle. Ved å gjennomføre rett miljøtiltak på rett sted vil landbruket bidra til renere vassdrag og til å vedlikeholde et åpent kulturlandskap med biologisk mangfold og kulturminner.

Lykke til med årets miljøinnsats!

Grasdekt vannvei, Våler. Foto: Hege Aae

(4)

Regionalt miljøprogram 2013-2016

Det er utarbeidet et nytt regionalt miljøprogram (RMP) for Østfold for perioden 2013-2016.

Det inneholder miljøstatus, miljøutfordringer og miljømål for jordbruket i Østfold.

Regionalt miljøprogram for Østfold er utarbeidet av Fylkesmannen i samarbeid med kommunene, Østfold fylkeskommune og næringsorganisasjonene i landbruket. RMP er en del av Regionalt bygdeutviklingsprogram for Østfold.

Les mer på www.fylkesmannen.no/Ostfold.

Regionalt miljøtilskudd / RMP-tilskudd

Det er utformet tilskuddsordninger for å nå miljømålene i Østfold-jordbruket. Tiltakene er rettet mot redusert avrenning, redusert bruk av plantevernmidler, kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturminner, kulturmiljøer og ferdsel. Kommunen er vedtaksmyndighet.

Tilskuddsmidlene er forhandlet frem i jordbruksforhandlingene. Tilskuddsordningene og foreløpige satser er fastsatt sammen med næringsorganisasjonene. Satsene blir justert ved behov etter søknadsfristen for å tilpasse forbruket til rammen som er avsatt for Østfold. I Østfold går for øvrig ca. 85 % av midlene til tiltak for å redusere forurensing til vassdrag og kyst.

De regionale miljøtilskuddene reguleres av ”Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Østfold”. Forskriften finner du bakerst i veilederen, på hjemmesiden vår og på www.lovdata.no.

Prioriterte områder

I forbindelse med de regionale miljøtilskuddene er fylket delt inn i ”prioriterte områder” og

”andre områder”. I Østfold har vi tre vannområder som er valgt som prioriterte områder:

Vansjø-Hobølvassdraget (Morsa), Glomma Sør og Haldenvassdraget. Områdene finner du definert i kart på vann-nett.nve.no.

Vannområde Glomma Sør Vannområde Haldenvassdraget Vannområde Vansjø og Hobølvassdraget

Om RMP-tilskudd

(5)

Miljøkrav

I Østfold gjelder også to forskrifter som setter spesielle krav til jordarbeiding og miljøtiltak.

• Forskrift om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget, Vansjø-Hobølvassdraget og Isesjø.

• Forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma Sør, Haldenvassdraget og Morsa, Østfold.

Les mer på side 21.

Hvordan søker du?

Søk elektronisk!

Fra 2013 innføres et elektronisk system for søknad og saksbehandling av RMP-tilskudd.

Du kan søke elektronisk fra 1. august 2013.

Elektronisk søknad har flere fordeler:

• Du får ferdig utfylte opplysninger om foretaket

• Du får løpende beskjed om du har fylt ut skjemaet riktig

• Opplysningene blir kontrollert

• Du får kvittering på at søknaden er mottatt

• Opplysningene du legger inn kan kopieres til søknader senere år

• I Altinn kan du se når det er gjort vedtak på søknaden

Statens landbruksforvaltning har laget en

”bruksanvisning” til hvordan du kan søker RMP-tilskudd elektronisk. Se www.slf.dep.no eller vår hjemmeside.

Det er imidlertid fortsatt mulig å levere

papirsøknader selv om det gir ekstra arbeid for kommunen. Papirsøknader lastes ned fra vår nettside eller ved henvendelse til kommunen.

Foreløpige satser

Satsene som er oppgitt i denne veilederen er foreløpige/veiledende. De endelige satsene er avhengig av hvor mange som søker på de ulike tilskuddsordningene.

(6)

Vilkår

for å få RMP-tilskudd!

• Kart over omsøkt areal skal sendes inn sammen med søknaden.

• Miljøplan trinn 1 med kartfesting av areal det søkes på er obligatorisk for

alle tiltak. Miljøplanen skal kunne vises frem ved kontroll.

Søknadsfrist: 1. oktober.

Dersom søknaden leveres etter fristen reduseres tilskuddet med kr 1.000 per foretak og virkedag etter fristens utløp.

Søknader som leveres senere enn 1 måned etter fristen vil bli avvist.

For ordningen ”Drift av beitelag” er søknadsfristen 1. november.

Hvem kan søke?

Foretak som er berettiget produksjonstilskudd og godkjente beitelag kan søke om tilskudd. Det er den

som disponerer arealet/dyra 31. juli 2013 som har rett på tilskuddet. Tilskudd utbetales til det foretaket

eller beitelaget som har søkt. Utbetaling skjer fra SLF i februar/mars 2014.

Areal i annet fylke?

Det er RMP for det fylket arealet ligger i, som gjelder ved søknad om RMP-tilskudd.

Andre miljøtilskudd

RMP-midlene er miljøtilskudd i forbindelse med årlig skjøtsel og drift.

Tilskuddsordningene ”SMIL”

(Spesielle miljøtiltak i jordbruket) og

”NMSK” (Nærings- og miljøtiltak i skogbruket) gjelder investeringer og

istandsetting av miljøtiltak. Kontakt kommunen for

mer informasjon.

(7)

Det gis tilskudd til drift av dyrka arealer der det gjennomføres tiltak eller tas spesielle hensyn for å hindre eller redusere forurensning og erosjon.

Ingen / utsatt jordarbeiding

Det gis tilskudd for åkerarealer som ikke jordarbeides om høsten og som dermed overvintrer med stubbåker. Hovedsakelig gjelder dette for kornarealer som enten ligger i stubb eller direktesås. Tilskudd kan også gis for arealer der det har vært høstet oljevekster og erter, korn med gjenlegg, grønnfôr med gjenlegg, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der bare overjordiske deler høstes.

Vilkår for tilskudd:

• Arealet skal ikke gjødsles eller jordarbeides etter høsting og ikke før 1. mars neste år.

• Arealet skal ikke ha vesentlige skader som følge av tråkk, beiting eller kjøring.

Tilskuddet er gradert etter erosjonsklasse slik at det gis høyest tilskudd på de mest erosjonsutsatte arealene. Vi benytter klassifiseringen med 4 erosjonsklasser slik den framkommer på jordsmonnskart fra Skog og landskap.

Erosjonsklasse Prioriterte områder (Foreløpig sats kr/daa)

Andre områder (Foreløpig sats kr/daa)

1 0,- 0,-

2 100,- 70,-

3 130,- 100,-

4 130,- 100,-

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag og kyst

Høstharving

Det gis tilskudd til lett høstharving i erosjonsklasse 1 og 2. For å motta tilskudd skal det harves én gang snarest mulig etter tresking.

• Høstharvingen skal gjennomføres så raskt som mulig etter tresking og seinest 15.

september.

• Det skal være minst 30 % halmdekking av jorda etter harvingen.

• Arealet skal ikke gjødsles eller jordarbeides ytterligere før 1. mars neste år.

Erosjonsklasse Foreløpig sats kr/daa, hele Østfold

1 30,-

2 30,-

(8)

Direktesådd høstkorn

Det gis tilskudd til direktesådd høstkorn. For å motta tilskudd skal det ikke være ekstra jordarbeidingsredskap koblet på direktesåingsutstyret. Jorda skal være mest mulige urørt etter såing.

Erosjonsklasse Foreløpig sats kr/daa Prioriterte områder

1 0,-

2 150,-

3 150,-

4 150,-

Fangvekster sådd sammen med vekster

Med fangvekster mener vi vekster som sås for å ta opp næringsstoffer og beskytte jorda mot erosjon og tilslamming etter at hovedveksten er høstet. Vekstene kan sås sammen med en hovedkultur og vil fortsette veksten etter at denne er høstet.

Det gis tilskudd til fangvekster som sås samtidig med vekster til frømodning.

• Arealet skal ikke jordarbeides, sprøytes eller gjødsles om høsten, og ikke før 1. mars neste år.

• Frøblandingen skal inneholde maks 15 % belgvekster, og ikke være lik hovedveksten det året fangveksten sås eller året etter.

Foreløpig sats: 80 kr/daa i hele Østfold

Fangvekster etter høsting

Det gis tilskudd til fangvekster som sås umiddelbart etter tidlig høsting av grønnsaker og poteter.

• Fangvekster sådd senest 31. juli etter tidlig høsting av grønnsaker og poteter.

• Arealet skal ikke jordarbeides, sprøytes eller gjødsles om høsten, og ikke før 1. mars neste år.

Frøblandingen skal inneholde maks 15 % belgvekster, og ikke være lik hovedveksten året etter.

(9)

Grasdekte vannveier

Det kan bli sterk overflateavrenning og erosjon i dråg i terrenget eller i andre områder hvor vannet har en tendens til å renne. For å beskytte jorda i slike vannveier kan det sås til med permanent grasdekke. Det gis tilskudd til gras i slike dråg eller vannveier.

Tilskuddet gjelder i åkerareal (korn , potet, grønnsaker). Det gis ikke tilskudd til grasdekte vannveier i eng.

• Grasdekte vannveier skal være minimum 6 meter brede.

• Graset/kløveren skal være godt etablert om høsten og ha minimum 5 års varighet.

• Når graset skal fornyes, må dette skje om våren.

Foreløpig sats prioriterte områder Foreløpig sats andre områder

8 kr/meter 6 kr/meter

Andre grasdekte arealer

Det gis tilskudd for å dyrke flerårig gras på utvalgte arealer med hovedsakelig stor

erosjonsrisiko, samt på flomutsatt areal. Kommunen må godkjenne at det kan gis tilskudd til det aktuelle arealet. Det finnes noe kartgrunnlag som viser vassdragsnært og flomutsatt areal, men dette bør vurderes lokalt på den enkelte eiendom og også avmerkes i

miljøplanen.

• Arealet skal drives med flerårig eng (minimum 3-årig).

• Gjødslinga skal være 70 % av vanlig norm for gras.

• Arealet skal være registrert som fulldyrka areal og høstes. Beiting regnes som høsting.

250 kr/daa 150 kr/daa

(10)

Vegetasjonssone (buffersone)

Det gis tilskudd for striper tilsådd med gras langs åpen grøft, bekk, elv eller sjø

(vegetasjonssone / buffersone). Det kan også være aktuelt å legge vegetasjonssone på tvers av fall i lange hellinger. Tilskuddet gis også i gjenleggsåret forutsatt at grasdekket skal være varig. Det utbetales samme tilskudd til korn, poteter og grønnsaker. Det er selvsagt mulig og øke bredden på vegetasjonssonen for å få en bedre arbeidsbredde. De som har hatt 12 meter brede soner vil fortsatt oppnå samme tilskudd som tidligere år. I søknaden skal både antall m og antall daa vegetasjonssone angis.

• Vegetasjonssonen skal være minst 6 meter bred regnet fra jordekanten.

• Grasdekket skal være godt etablert og dekke jordoverflaten tidlig på høsten.

• Det grasdekte arealet skal ikke sprøytes eller gjødsles med fosfor. Ved to høstinger og delt gjødsling, kan det samlet gjødsles med opptil 10 kg N/daa forutsatt at det er benyttet spredeutstyr som plasserer gjødsla med presisjon. Kvittering på innkjøpt fosforfri nitrogengjødsel skal kunne framvises ved kontroll.

• Arealet skal høstes. Beiting regnes som høsting og tillates når det ikke fører til betydelige skader på grunn av hard beiting eller tråkk.

• Arealet skal kun jordarbeides ved fornying av grasdekket og når dette er nødvendig.

Fornying skal ikke skje oftere enn hvert 5. år. Når tiltaket fornyes eller avsluttes skal ikke arealet sprøytes eller jordarbeides før 1. mars året etter.

• Det gis ikke tilskudd til både vegetasjonssone og andre grasdekte arealer på samme areal.

8 kr/meter 4 kr/meter

Vegetasjonssone. Foto: Svein Skøien

(11)

Stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder

Tiltaket betyr at det ikke skal jordarbeides om høsten på arealer som ligger nær vassdrag og er flomutsatt. I de prioriterte områdene er det også bestemt i forskrift at det ikke skal jordarbeides om høsten på disse arealene.

Bruker og kommunen må i fellesskap bli enige om å fastsette hva som er flomutsatt.

Arealer som oversvømmes ved en 5-årsflom har vært et utgangspunkt, men vi har ikke noe eksakt kart som viser disse arealene. Det gis tilskudd selv om arealene ligger i

erosjonsklasse 1.

Foreløpig sats Prioriterte områder

40 kr/daa

Vedlikehold av fangdammer

Det kan gis tilskudd til skjøtsel og vedlikehold av fangdammer. Det gis tilskudd per dam med en sats per dekar damstørrelse. For større vedlikeholdsarbeid og tømming av sediment kan det søkes SMIL-tilskudd.

Fangdam. Foto: Svein Skøien

(12)

Tiltak for å redusere bruk av kjemiske plantevernmidler

Ugrasharving

Det gis tilskudd til

ugrasharving på konvensjonelt dyrket åkerareal der det ikke brukes ugrasmidler mellom såing og høsting. For å motta tilskudd skal harvingen foregå på et tidspunkt og på en slik måte at den har

tilfredsstillende effekt på ugraset. Ugrasharving skal føres i plantevernjournalen.

Foreløpig sats:

30 kr/daa i hele Østfold

Foto: Svein Skøien

Miljøavtale

Det kan gis tilskudd til foretak som inngår forpliktende miljøavtale.

Miljøkontraktene i Vestre Vansjø videreføres i 2013 med omtrent samme satser som i 2012.

Vi vil vurdere om det skal innføres

miljøavtaler også i andre områder fra 2014.

Utsatt omlegging av eng

Det gis tilskudd til eng og frøeng siste høsteår. Dette er nå en egen ordning slik at man kan skille grasarealene fra kornarealene. Tilskuddet gis uavhengig av erosjonsklasse, men kun i prioriterte områder.

Vilkår for tilskudd:

• Arealet skal ikke gjødsles eller jordarbeides etter høsting og ikke før 1. mars neste år

• Arealet skal ikke ha vesentlige skade som følge av tråkk, beiting eller kjøring.

Foreløpig sats: 80 kr/daa i prioriterte områder

Foreløpige satser

Korn 80 kr/daa

Grønnsaker 550 kr/daa

Ugrasharving. Foto Svein Skøien

(13)

Tiltak for å ivareta landbrukets kulturlandskap

Det er gjort noen endringer i disse ordningene siden forrige RMP. Inndelingen og navnsettingen er noe forskjellig. Årsaken til dette er tilpassing til en nasjonal liste over RMP-ordninger.

Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap

Det gis tilskudd til beite på følgende areal:

1. Øyer og holmer ; Øyer og holmer uten veiforbindelse langs kysten eller i

ferskvann. Tilskuddet skal kompensere for ulempen ved transport med båt.

2. Areal med spesielle verdier ; Beite på uplanerte raviner og beiter i spesielt verdifulle kulturlandskap (nasjonale og regionale).

Minst 50 % av arealet skal være dekket av beitetålende gras og urter. Ved godt vårbeite kan det gis tilskudd opp til 2 daa/dyreenhet. Det er likevel viktig at beitetrykket tilpasses arealet. Omregning til dyreenheter skjer etter følgende: 1 sau/geit = 1 dyreenhet, 1 melkeku = 5 dyreenheter og 1 hest/ungdyr av storfe = 3 dyreenheter.

• Beitet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller behandles med plantevernmidler (gjelder også gjerdetraséen).

• Arealet må være ryddet for krattskog og hogstavfall.

• Arealet skal, i slutten av beitesesongen, være så godt beitet at det ikke står igjen gras og urter som kan påvirke neste års tilvekst negativt.

• Ved leie av dyr eller areal skal det foreligge en skriftlig avtale.

Beitende kyr i Verkenslund på Tomb Foto: Hege Aae

Foreløpige satser Kr/dyreenhet Kr/daa Areal med spesielle

verdier 125 kr/dyreenhet 250 kr/daa Holmebeite 200 kr/dyreenhet 400 kr/daa

(14)

Skjøtsel av særegne landskapselementer

Det gis årlig tilskudd til særegne elementer i landskapet: gårdsdammer, åkerholmer og store trær.

• Det skal ikke sprøytes, gjødsles eller brennes ved eller på elementene.

• Årlig skjøtsel ved beskjæring, slått eller beite av vegetasjon på og rundt om elementene.

• Kratt, trær og busk av gjengroingskarakter skal fjernes.

• Det skal ikke settes ut fisk i dammer.

Det gis ikke tilskudd til elementet ”store trær” som står på åkerholmer som det søkes tilskudd til.

Foreløpige satser

Store trær 50 kr/tre

Gårdsdam 500 kr/dam

Åkerholme 300 kr/åkerholme

Drift av beitelag

Det gis tilskudd til beitelag godkjent av kommunen. Tilskuddet gjelder sau, geit, hest og storfe. Tilskuddet beregnes ut fra antall sankede dyr etter beitesesongen.

• Arealet må beites i minst 6 uker i løpet av sommerhalvåret.

• Det kan ikke være søkt om tilsvarende tilskudd i annet fylke.

• Registrerte lag må ha minst to medlemmer og 150 småfeeneheter (sau/geit) eller minst 30 hest/storfe.

• Beitelaget må være registrert i Enhetsregistret/foretaksregistret med eget organisasjonsnummer.

• Beitelaget skal føre tilsyn med dyra minst en gang per uke. Tilsynet må kunne dokumenteres gjennom lister eller notater.

Søknadsfristen for denne ordningen er 1. november 2013.

Foreløpige satser (kr/dyr) Storfe og hest 30,-

Sau og geit 15,-

(15)

Tiltak for å ivareta biologisk mangfold

Skjøtsel av slåttemark

Det gis tilskudd til slått av verdifull slåttemark. Arealet skal være registrert i Naturbase og ha fått skjøtselsplan utarbeidet innenfor oppfølging av handlingsplan for slåttemark.

• Arealet skal ikke jordarbeides, sprøytes, gjødsles eller tilsås.

• Slått og ryddet vegetasjon skal fjernes.

• Arealet skal slås etter frøsetting; ikke før 15. juli og ikke etter 15. september.

• Slått skal foretas med ljå eller mindre maskiner og kun med skjærende redskap (ikke tråd eller kjetting). Dispensasjon kan søkes hos Fylkesmannen for bruk av mindre traktorer for store arealer.

• Arealet må være ryddet for kratt og hogstavfall.

Arealet må gjerne etterbeites om høsten. I tillegg anbefaler vi å la slåtten ligge og tørke noen dager før den fjernes, slik at plantene får frødd seg.

Foreløpig sats: 1500 kr/daa

Slått på Bøensætre. Foto: Monika Olsen

(16)

Skjøtsel av styvingstrær

Det gis tilskudd til skjøtsel av styva trær som tradisjonelt har blitt høstet for løv til fôr. Det gis ikke tilskudd oftere enn hvert 5. år.

• Trærne skal beskjæres, men ikke fjernes.

• Ved behov skal trær erstattes med nye av samme treslag. Det skal ikke gjennomføres treslagsskifte til kortlevde arter, for eksempel bjørk.

Foreløpig sats: 500 kr per styva tre

Slått av biologisk verdifulle arealer

Det gis tilskudd til slått og skjøtsel av verdifull slåttemark som ikke har vært gjødslet eller jordarbeidet, og som har vært i kontinuerlig bruk/hevd gjennom regelmessig slått. Tilskuddet gis til artsrike enger som er registrert i kommunenes

kartlegging av naturtyper og biologisk mangfold, og som skjøttes som slåttemark. Ordningen kan også gjelde områder med tilsvarende miljøverdier som har mottatt SMIL-midler.

• Arealet skal ikke jordarbeides, sprøytes, gjødsles eller tilsås.

• Slått og ryddet vegetasjon skal fjernes.

• Arealet skal slås etter frøsetting; ikke før 15. juli og ikke etter 15. september.

• Slått skal foretas med ljå eller mindre maskiner og kun med skjærende redskap (ikke tråd eller kjetting). Dispensasjon kan søkes hos

Fylkesmannen for bruk av mindre traktorer for store arealer.

• Arealet må være ryddet for kratt og hogstavfall.

Arealet må gjerne etterbeites om høsten. I tillegg anbefaler vi å la slåtten ligge og tørke noen dager før den fjernes, slik at plantene får frødd seg.

Foreløpig sats: 1500 kr/daa Stavklokke. Foto: Rune Aae

(17)

Bevaringsverdige husdyrraser

Det gis tilskudd til storfe av rasen Østlandsk rødkolle.

• Dyrene må gå minst 6 uker på areal som ikke er fulldyrket.

Foreløpig sats: 700 kr per storfe

Tiltak for bevaring av kulturmiljøer og kulturminner

Beite av biologisk verdifulle arealer

Det gis tilskudd til beite av verdifull beitemark. For å motta tilskudd skal beitet være registrert som ”verdifull beitemark” i Naturbase eller i kommunens kartlegging av naturtyper og biologisk mangfold.

• Beitet skal ikke jordarbeides, gjødsles, tilsås eller behandles med plantevernmidler (gjelder også gjerdetraséen).

• Arealet må være ryddet for krattskog og hogstavfall.

• Arealet skal, i slutten av beitesesongen, være så godt beitet at det ikke står igjen gras og urter som kan påvirke neste års tilvekst negativt.

• Ved leie av dyr eller areal skal det foreligge en skriftlig avtale.

Foreløpig sats: 250 kr/daa

Skjøtsel av gravminne

Det gis tilskudd for å synliggjøre og skjøtte enkeltstående gravminner.

• Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles, sprøytes eller brennes.

• Gravminnet skal være synlig på overflaten etter skjøtsel. Gravminnet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon og være tilgjengelig for allmennheten.

Kulturminnemyndighetene skal kontaktes ved skjøtsel av gravminne. For større tiltak skal skjøtselsplan utarbeides i samråd med kulturminnemyndighetene.

Foreløpig sats: 500 kr per gravminne

(18)

Skjøtsel av gravfelt

Det gis tilskudd for å synliggjøre og skjøtte gravfelt ved slått eller beite. I søknaden skal både antall daa (utmålingsenhet) og antall stk (subenhet) angis.

• Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles, sprøytes eller brennes.

• Gravfeltet skal være synlig på overflaten etter skjøtsel. Gravfeltet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon og være tilgjengelig for allmennheten.

Kulturminnemyndighetene skal kontaktes ved skjøtsel av gravfelt. For større tiltak skal skjøtselsplan utarbeides i samråd med kulturminnemyndighetene.

Foreløpige satser

Slått av gravfelt 1500 kr per dekar Beiting av gravfelt 250 kr per dekar

Skjøtsel av andre automatisk freda kulturminner

Det gis tilskudd for å synliggjøre og skjøtte andre automatisk freda kulturminner, som for eksempel boplasser, hustufter, dyrkingsspor, helleristninger, fangstgroper og hulveier. I søknaden skal både antall daa (utmålingsenhet) og antall stk (subenhet) angis.

Foreløpige satser

Slått 1500 kr per dekar Beiting 250 kr per dekar Vilkår for tilskudd:

• Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles,

’sprøytes eller brennes.

• Kulturminnet skal være synlig på overflaten etter skjøtsel. Kulturminnet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon og være tilgjengelig for allmennheten. Kulturminnemyndighetene skal kontaktes ved skjøtsel av automatisk fredede kulturminner. For større tiltak skal skjøtselsplan utarbeides i samråd med kulturminnemyndighetene.

(19)

Skjøtsel av bakkemurer/steingjerder, trerekker/alléer og skigarder

Foreløpige satser

Skigard 5 kr/meter

Trerekke/allé 10 kr/meter Bakkemur/steingjerde 5 kr/meter Det gis årlig tilskudd til skjøtsel av disse

elementene.

• Det skal ikke gjødsles, sprøytes eller brennes ved eller på disse elementene.

• Årlig skjøtsel ved beskjæring, slått eller beite av vegetasjon rundt om elementene.

• Kratt og trær og busk av gjengroingskarakter skal fjernes.

• Trærne kan beskjæres, men ikke fjernes. Det skal ikke gjennomføres treslagsskifte til kortlevde arter, men ved behov bør trær erstattes med nye av samme treslag.

• Det gis kun tilskudd til skjøtsel som gjennomføres i regi av søker.

Skigard, Spydeberg. Foto: Hege Aae

(20)

Tiltak for friluftsliv og tilgjengelighet

Vedlikehold av ferdselsårer i jordbruket

Det gis tilskudd til skjøtsel av stier for ikke- motorisert ferdsel som oppfyller en eller flere av følgende kriterier:

1. Stier i landskapsvernområder.

2. Historiske veifar.

3. Stier etablert med SMIL-midler.

4. Adkomst til kulturminner.

5. Stier som kanaliserer ferdsel utenom tun og sårbare områder.

• Stien skal knyttes opp mot eksisterende sti- eller veinett og være tilgjengelig for allmennheten. Stien skal kunne avmerkes på kart.

• Stien skal være merket, vegetasjon skal holdes nede og søppel må ryddes vekk.

• Det gis kun tilskudd til den delen av stien som går i innmark.

Foreløpig sats: 3 kr per lengdemeter (lav tilrettelegging)

Skjøtsel av rydningsrøyser

Det gis tilskudd til slått og skjøtsel av rydningsrøyser.

• Det skal ikke gjødsles, sprøytes eller brennes ved eller på disse elementene.

• Årlig skjøtsel ved slått eller beite av vegetasjon rundt om elementene.

• Kratt og trær og busk av gjengroingskarakter skal fjernes.

• Kulturminnet skal holdes ryddig for søppel.

Foreløpig sats: 100 kr per rydningsrøys

Skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder

Det gis tilskudd til slått og skjøtsel av tun og rundt bygningene på setervoller, finneboplasser og husmannsplasser.

• Kulturminnet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon og være tilgjengelig for allmennheten.

• Arealene skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes.

• Setervoller, finneboplasser og husmannsplasser skal ha mottatt SMIL-midler tidligere eller ha bygninger av verdi for bevaring.

Foreløpig sats: 1500 kr per dekar

(21)

Arealtype Definisjon Miljøkrav

Erosjonsutsatte vannveier (dråg)

Arealer med erosjonsutsatte forsenkninger der det forekommer konsentrert overflateavrenning som gir tydelige erosjonsspor dersom arealet ikke har noen erosjonsbeskyttelse. Det er den enkelte søker som avmerker drågene på miljøplankartet.

Dråg skal ikke jordarbeides om høsten. Ved pløying eller tilsvarende jordarbeiding om høsten, som tillates i erosjonsklasse 1 og 2, skal drågene ha permanent grasdekke.

Flomutsatt areal

Arealer som oversvømmes jevnlig. Det er den enkelte søker som avmerker flomutsatt areal på miljøplankartet.

Flomutsatte areal skal ikke jordarbeides om høsten.

Buffersone langs åpent vann (bekker, elver, innsjø, fjord)

Varig vegetasjon langs vassdrag . Vegetasjonssone med gras på

minimum 6 meters bredde , eller areal i stubb på minimum 20 meters bredde.

Det skal være tilfredsstillende buffersone mot alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksarealer.

Annet særlig erosjonsutsatt areal

Areal i erosjonsklasse 3 og 4 .

Arealer med stor eller svært stor erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 3 og 4), skal ikke jordarbeides om høsten. Lett høstharving tillates likevel til høstkorn.

Regionale miljøkrav/jordarbeidingskrav i Vansjø-Hobølvassdraget, Haldenvassdraget og Isesjø

For arealer som drenerer til Vansjø-Hobølvassdraget, Haldenvassdraget og Isesjø har det allerede i flere år vært stilt regionale miljøkrav gjennom en egen forskrift.

Arealene som berøres av denne forskriften er markert med grønt på kartet på side 23.

Regionale miljøkrav

I Østfold gjelder to forskrifter som setter spesielle krav til jordarbeiding og miljøtiltak.

• Forskrift om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget, Vansjø-Hobølvassdraget og Isesjø.

• Forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma Sør, Haldenvassdraget og Morsa, Østfold. (Glomma og kystbekkene).

Se kartet på side 23 for hvilken forskrift som gjelder i ditt område.

Ta kontakt med landbruksforvaltningen i kommunen dersom du er usikker på hvilken forskrift som gjelder for dine arealer.

Hele forskriftene finner du på vår hjemmeside.

Nedenfor finner du en oppsummering av miljøkravene i de to forskriftene.

(22)

Regionale miljøkrav/jordarbeidingskrav for Glomma og kystbekkene

I 2011 ble det innført forskrift om regionale miljøkrav for arealer som drenerer til Glomma samt til kystbekkene i Østfold. Arealene som berøres av denne forskriften er markert med blått på kartet på neste side.

Arealtype Definisjon Miljøkrav

Erosjonsutsatte vannveier (dråg)

Arealer med erosjonsutsatte forsenkninger, der det forekommer konsentrert overflateavrenning som gir tydelige erosjonsspor, dersom arealet ikke har noen erosjonsbeskyttelse. Det er den enkelte søker som avmerker dråg på miljøplankartet.

Dråg skal ikke jordarbeides i perioden etter høsting og før 1. mars. Dersom arealer med erosjonsrisiko 3 og 4 har mer omfattende jordarbeiding enn lett høstharving gjennom vinteren, skal drågene her ha permanent grasdekke.

Flomutsatt areal

Arealer som kan oversvømmes jevnlig.

Dette må vurderes lokalt, og den enkelte søker avmerker flomutsatt areal på miljøplankartet.

Flomutsatte areal skal ikke jordarbeides om høsten.

Buffersone langs åpent vann (bekker, elver, innsjø, fjord)

Varig vegetasjon langs vassdrag.

Vegetasjonssone med gras med minimum 6 meters bredde, eller areal i stubb på minimum 20 meters bredde.

Det skal være tilfredsstillende buffersone mot alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksarealer.

De viktigste tiltakene for å begrense erosjon og avrenning er redusert jordarbeiding om høsten, samt gras som beskyttelse i dråg og langs åpent vann.

(23)

Kartet viser hvilke regionale miljøkrav (hvilken forskrift) som gjelder for ulike arelaer i Østfold.

Vannområde Glomma Sør og kystbekkene Vansjø-Hobøl-, Isesjø- og Haldenvassdraget Tegnforklaring

(24)

Definisjoner

Gårdsdam: forsenkning med vann i landskapet. Ofte anlagte som vanningsdammer, branndammer, drikkevannsdammer med mer. Maks 1000 m².

Åkerholme: holmer, mellom 100 m²og 1000 m², helt omgitt av åkermark. Skjøtsel av disse kan bestå av slått, beite og/eller rydding for å slippe lys til lyskrevende trær, som eik.

Store trær: solitære trær med en omkrets på over 2 m i brystehøyde. Tuntrær eller trær i eller direkte tilknyttet åkerareal. Tilskudd til store trær kan ikke kombineres med tilskudd til åkerholme, allé eller styva trær.

Styvingstrær: trær som tradisjonelt har blitt høstet for løv til fôr.

Nyere tids kulturminner

• Steingjerde/bakkemur: konstruksjon av stein, oppført på tradisjonell måte med tradisjonelle materialer i minimum tre synlige lag, som er blitt brukt til å gjerde inn eller ut, som markering av eiendomsgrense eller som støtte i veikanter og terrasser.

Ved kontroll gjøres en helhetsvurdering av strekninger med henhold til skjøtselsvilkår med mer.

• Allé/trerekke: rekker med tilplantede trær langs gårdsvei, minimum 7 stykker.

• Skigard: tverrstilt trekonstruksjon av tradisjonelle materialer som er oppført på tradisjonell måte og som har blitt brukt for å gjerde inn eller ut, eller som en markering av eiendomsgrenser.

Automatisk fredete kulturminner (fra før 1537).

• Gravminne: forhistorisk grav eller minnegjenstand i stein eller jern som er satt opp ved/på en grav. For eksempel dysser, ganggraver, gravhauger og middelaldergraver.

• Gravfelt: forhistoriske graver som ligger samlet innen et begrenset område. For eksempel gravhauger, gravrøyser, flatmarksgraver eller bautasteiner.

• Andre: for eksempel boplasser, hustufter, dyrkingsspor, veifar, helleristninger med mer

Rydningsrøyser: hauger/røyser med dyrkingsstein i kulturlandskapet, som vanligvis ligger i kanten av jordet. Rydningsrøyser kan være store og godt synlige, eller de kan være små og unnselige. Ofte har røysene vært fylt på med nye rydningssteiner i mange generasjoner etter hvert som mer jord har blitt dyrket opp.

Viktige kulturhistoriske områder: tun og bygninger på setervoller, finneboplasser og husmannsplasser. Områdene skal tidligere ha mottatt SMIL-midler for restaurering eller ha bygninger av verdi for bevaring.

(25)

Ordliste (begrep)

Rydde: nedkapping og fjerning av uønskede trær, busker og kratt for å sikre god

lystilgang for beite- og slåttartene som er lyskrevende og for å få et bedre, mer smakelig beite. Trær som settes igjen bør være gamle, grove trær som har vokst opp i et åpent landskap eller mindre klynger av trær som kan gi skygge og ly til dyrene. Spar gjerne blomstrende og bærende trær som rogn, apal og hegg siden disse er viktige for insekter og fugler. I og på kulturminner og kulturspor bør de fleste trær og busker som vokser tett inntil fjernes, ettersom rotvelter kan ødelegge kulturminnene og sprengvirkning fra voksende røtter kan skade dem. Rydding synliggjør også kultursporene i landskapet.

Skjærende redskap: ljå eller motormanuell fingerslåmaskin (tohjulstraktor). Også lett traktor med fingerslåmaskin kan være tillatt, men aldri slag- eller rotorslåmaskin.

Skjærende redskap lager et rent snitt, i motsetning til tråd og kjetting som sliter over planten. Den typiske slåttemarksfloraen er sårbar og vil kunne forsvinne hvis feil redskaper brukes.

Slått: slåing og fjerning av gress og urter i slåttemark og i og langs kulturspor og kulturminner.

Skjøtsel: vedlikehold og stell av beiter, slåttemark, kulturminner og kulturspor. Inkluderer slått og rydding men også for eksempel å sette tilbake nedfalt stein i steingjerder, fjerning av søppel, gammelt fôr med mer.

Uønsket vegetasjon: trær, busker og kratt som vokser opp under perioder med

manglende eller dårlig skjøtsel, og som skader verdifull vegetasjon eller kulturminner/spor i landskapet.

(26)

26

Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Østfold

§ 1 Formål

Formålet med tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Østfold er å sikre et aktivt og bærekraftig landbruk som drives innenfor miljømessige forsvarlige rammer og som ivaretar viktige verdier knyttet til jordbrukets kulturlandskap. Tiltakene skal settes inn der de har antatt størst effekt for miljøverdiene.

§ 2 Virkeområde

Forskriften gjelder for tiltak i Østfold fylke.

§ 3 Grunnvilkår Tilskudd kan gis til:

- Foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket og har miljøplan trinn 1 - Kulturlandskapskrav som gjelder for å motta produksjonstilskudd må være oppfylt - Beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret - Foretaket kan ikke brenne halm om høsten på arealer som det gis tilskudd til

§ 4 Retningslinjer og satser

Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner m.v. fastsatt av Fylkesmannen i Østfold i Regionalt bygdeutviklingsprogram samt rundskriv.

Tilskudd til forurensningstiltak Ingen jordarbeiding om høsten Høstharving

Direktesådd høstkorn

Fangvekster sådd sammen med vekster Fangvekster sådd etter høsting

Grasdekte vannveier Vegetasjonssone Andre grasdekte arealer

Stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder Vedlikehold av fangdammer

Utsatt omlegging av eng Miljøavtale

Ugrasharving

Tilskudd til tiltak som fremmer kulturlandskapsverdier, biologisk mangfold, friluftsliv og tilgjengelighet Beite av lokalt verdifulle kulturlandskap

Skjøtsel av særegne landskapselementer Organisert beitebruk/drift av beitelag

Skjøtsel av slåttemark og skjøtsel av slåttemyr Skjøtsel av styvingstrær

Slått av biologisk verdifulle arealer Beite av biologisk verdifulle arealer Bevaringsverdige husdyrraser

Skjøtsel av gravminne Skjøtsel av gravfelt

Skjøtsel av andre automatisk fredede kulturminner Skjøtsel av bakkemurer, trerekker, skigarder Skjøtsel av rydningsrøyser

Skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder

Vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet

Forskrift fastsatt av Fylkesmannen i Østfold 18. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember 2004 fra Landbruks- og

matdepartementet

1 2

Jf. Forskrift av 22. mars 2003 om produksjonstilskudd i jordbruket 1 2

(27)

§ 5 Søknad og utbetaling

Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Østfold. Tiltakene skal være kartfestet, og kartet skal følge søknaden. Søknadsfristen er 1. oktober. For tilskudd til beitelag er søknadsfristen 1. november.

Ved for sent innlevert søknad vil tilskuddet bli redusert med 1000 kroner per virkedag etter fristens utløp.

Søknader som leveres senere enn 1 måned etter søknadsfristen avvises.

Beregnet tilskudd under 300 kroner blir ikke utbetalt.

Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant.

§ 6 Administrasjon, dispensasjon og klage

Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til Fylkesmannen.

Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften.

Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan påklages til Statens landbruksforvaltning.

§ 7 Opplysningsplikt og kontroll

Foretak og beitelag som søker tilskudd etter denne forskriften plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, Fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever.

Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktige, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet.

Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de landbrukseiendommer foretaket disponerer.

§ 8 Tilbakehold og avkortning ved regelverksbrudd

Dersom søker driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruks-virksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet.

Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller søker avkortes.

§ 9 Tilbakehold og avkortning ved feilopplysninger

Dersom søker har gitt feil opplysninger som har ført eller kan føre til urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er avklart. Dersom de feilaktige opplysningene er gitt uaktsomt eller forsettlig, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes.

§ 10 Innkreving av avkortningsbeløp

Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter §§ 8 og 9, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren. Tilsvarende gjelder der søker som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. Beløpet kan også motregnes i senere utbetalinger etter denne forskriften, eller i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket.

Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt

tilbakebetalingskravet er kommet fram til søker. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. For renter gjelder ellers lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

§ 11 Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 28. april 2009 om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Østfold.

3

(28)

28

Tilskudd til regionale miljøtiltak 2013