HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG TIL ENDRING I FORSKRIFT FOR UTØVELSE AV SYSTEMANSVARET I KRAFTSYSTEMET

NVE

Post boks 5091 M aj orst ua 0301 OSLO

Deres ref eranse

201901176

Deres dat o Vår referanse

19/ 00317-1

Vår dat o

06.06.2019

HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG TIL ENDRING I FORSKRIFT FOR UTØVELSE AV SYSTEMANSVARET I KRAFTSYSTEMET

Troms Kraft Nett AS st iller seg med dett e bak vedlagt høringssvar ut arbeidet av Energi Norge AS og fremhever at siden sit uasj onen har endret seg siden høringsforslaget ble fremmet ved at ikraft t reden av 3. energi markedspakke i No rge

Det anbefales derfor ikke a ga inn i en t idkrevende prosess med ut arbeidelse av ret ningslinj er osv når disse likevel må j ust eres som f ølge av prosessene nevnt over. På denne bakgrunn mener TKN at NVE heller bør vurdere rapport eringskrav som ledd i kom mende regelverksprosesser hvor også kost nader og nytt e er analysert i t råd med ut redningsinst ruksen.

M ed hilsen

Troms Kraft Net t AS Johannes Krist offersen Analysesj ef

Dokum entet er elektronisk godkj ent

i

henhold til interne rutiner

TROMS KRAFT NETT AS

NoR. 9291 TROMSQTL. 815 52 999. o srkunde @t romskraft .no www.t roms kraft .no ^{0 RG}No : 979 151 950

-le , ?-

'

nergl lorge ^+N

7

Der e s r efe r a n s e Vå r r efe r a n s e 2 0 19 0 117 6

Da t o 0 6 .0 6 .2 0 19

H Ø RIN GSUTTA LELSE O M FO RSLAG T IL EN DRIN G I FO RSKRIFT FOR UTØV ELSE AV SYSTEM A N SVA RET I KRAFTSYSTEM ET

I nnledning

Det vises t il høringsdokument 4/ 2019 om forslag t il endring i fo rskrift om syst emansvaret (FoS).

Energi Norge er en int eresse- og arbeidsgiverorganisasj on fo r norsk fornybarnæring. Energi Norge represent erer ca. 280 bedrift er som produserer, t ransport erer og selger st røm og varme. Våre medlemmer st år for 99 prosent av kraft produksj onen og sørger fo r daglige leveranser t il cirka 90

prosent av st røm- og nett kundene i Norge. Vår visj on er at Norge skal t a en global lederposisj on som det f ørst e fo rnybare og f ullelekt riske samf unn i verden. Medlemmenes oppdrag t il oss er

a

^fremme

fo rnybarnæringens konkurranseevne f or

a ke

norsk verdiskaping.

Energi Norge t akker for anledningentil

a

ut t ale seg om NVEs høringsforslag.

Om

høringsf orslaget

NVEs høringsfo rslag inneholder t o hovedt emaer. Det ene hovedt emaet er en ut videlse av kravet om at syst emansvarlig skal ut arbeide ret ningslinj ertil

a

omf at t e alle best emmelser i FoS som gir

syst emansvarlig myndighet til

a

f at t e vedt ak som er bindende fo r konsesj onærene. Energi Norge bet rakt er denne delen av høringsforslaget som en v idereføring av NVEs fo rslag t il endringer i Fos beskrevet i NVE-rapport 61/ 2017, hvor § 28a ble int rodusert.

Det andre hovedt emaet i forslaget er at ordlyden angående rapport eringskrav fra konsesj onærer t il syst emansvarlig endres gj ennom at rapport ering fra konsesj onærer skal fast sett es slik: "Syst emansvarlig fast sett er innhold, format og fr ist er for rapport ering et t er denne paragraf en". Disse endringene er f oreslat t

a

gjelde for en rekke best emmelser i FoS (§§ 7,11,12,13,14,17 og 22b) og berører f ørst og fremst nett selskapene.

Opp sum m ering av høringsf orslaget

Energi No rge er posit iv t il NVEs fo rslag om at syst emansvarlig må ut arbeide ret ningslinj er som skal godkj ennes av NVE på alle områder hvor syst emansvarlig gis myndighet t il å t a beslut ninger som er bindende for konsesj onærene.

Når det gj elder endringsfo rslagene om rapport eringsplikt for konsesj onærene, mener Energi Norge at:

• Foreslått e endringer i rapport eringskrav kan bli omfatt ende og er svakt begrunnet .

• Timingen for høringsfo rslaget er ikke opplagt.

• Forslaget er lite fremt idsrett et fordi det ikkehensynt ar best emmelser i EØS-relevant regelverk.

• Forslaget t ilfredsst iller ikke ut redningsinst ruksen krav om kost/ nyt t e analyse.

Po st boks 7184 Major st uen, 0307OsloTIE 23 08 89 00 E-p ost: post@en erginorge.n o wwwenerginorge.no [ Tilslutt et NHO

Siden sit uasj onen har endret seg siden høringsforslaget ble fremmet ved at ikraft t reden av 3.

.

energimarkedspakke i Norge har rykket nærmere, og at ekspertgruppen OED har bedt NVE nedsett e bl.a. skal " beskrive en hensikt smessig info rmasj onsdeling mellom akt ørene i kraft syst emet ", bør dett e hensynt as i den videre prosessen. Det anbefa les derfor ikke a ga inn i en t idkrevende prosess med ut arbeidelse av ret ningslinj er osv når disse likevel må j ust eres som følge av prosessene nevnt over. På denne bakgrunn mener Energi Norge at NVE ikke bør f ølge opp denne del av høringsf orslaget og heller vurdere rapporteringskra v som ledd i kommende regelverksprosesser hvor også kost nader og nyt te er analysert i t råd med utredningsinst ruksen.

2

Under gis en ut dyping av Energi Norges høringssvar:

Energi N orges vurdering

Forslaget om at syst emansvarlig skal ut arbeide ret ningslinj er for flere best emmelser i FoS enn de som var o mfatt et av NVEs fo rslag t il endringer i FoS i 2017, var varslet i høringsfo rslaget (rapport 61/ 2017).

At dett e nå foreslås utvidet t il alle best emmelser hvor syst emansvarlig gis myndighet t il å t a

beslut ninger som er bindende for konsesj onærene, fremst år som logisk. Energi Norge er posit iv t il at syst emansvarlig må ut arbeide ret ningslinj er, og denne delen av forslaget komment eres ikke ytt erligere i vårt høringssvar.

Når det gj elder endringsfo rslagene om rapport eringsplikt for konsesj onærene, har vi en rekke

merknader. Hovedelementene i vår vurdering av fo rslaget og Energi Norges konklusj on ut dypes under.

Vurderingen bygger på egen gj ennomgang av fo rslaget , dialog med medlemmer, v urdering i forhold t il øv rig regelverk og møt e med NVE 13.05.19.:

Foreslått e endringe r i rapport eringskrav kan bli omfatt ende og er svakt begrunnet .Selv om NVE i møt e med Energi Norge ga utt rykk for at int ensj onen med fo rslaget ikke var a palegge konsesj onærene k t e rapport ering skra v, er ikke Energi Norge overbevist om at det t e vil bli konsekvensen. Det er særlig st andardformuleringen"Syst emansvarlig fast sett er innhold, format og fr ist er for rapport eringen ett er de nne paragraf "so m gir grunn t il bekym ring. Denne fo rmuleringen gir syst emansvarlig myndighet til a pålegge rapport eringskrav fo r konsesj onærene ut en at disse gis formell innflyt else. At syst emansvarlig må ut arbeide ret ningslinj er fo r hvordan rapport eringen skal gj ennomf øres og at disse skal høres og godkj ennes av NVE bør virke regulerende, men medfører en t ungvint prosess. Vi minner i denne fo rbindelse om at forslagene t il endring i FoS som var på høring i 3. kvart al i 20 17 ennå ikke har t rådt i kraf t , bl.a. fo rdi prosessen med ut arbeidelse og godkj enning av ret ningslinj er t ar t id.

Det er også vanskelig a se nytt en av å innføre den skj erpede ordlyden om rapport ering skra v. Nar det gi elderf.eks.

S

12 om gj eno ppre t ting splaner og$17 o m samordning av drift sst anser er hovedregelen at syst emansvarlig ikke er involvert i disse f unksj onene i regionalt distri busj on snett (regionalne t t ), men overlat er disse koo rdineringsf unksj onene t il regio nalt dominerende DSO. Det er vanskelig a forst a behovet for k t e rapp ort ering skra v til syst emansvarlig når syst emansvarlig ikke har særlig behov for denne info rmasj onen eller kan nytt iggj øre seg den. Energi Norge er heller ikke kj ent med at det har oppst åt t sit uasj oner i kraft syst emet de senest e årene som t ilsier at det er behov for å skj erpe rapport eringskravene. Energi Norge st iller spørsmål ved hvo rfor NVE ikke bringer FoS i samsvar med praksis gj ennom d irekt e henvendelse t il syst emansvarlig om dett e, fremfor at et event uelt misforhold mellom best emmelser i FoS og praksis skal bli avdekket gj ennom en unødvendig omfatt ende prosess med ret ningslinj er.

NVEs sj ablonmessige beskrivelse av administ rat ive og øko nomiske konsekvenser gir et t er Energi Norges oppfat ning heller ikke en t ilst rekkelig analyse av kost /nyt t e f orhold . Vi deler ikke NVEs vurdering av at st andardformuleringen om at det blir opp t il syst emansvarlig a f ast set t e fo rmat osv . for rapport eringen vil kunne redusere den administ rat ive og ressursm essige belastning en for konsesj o nærene, men f rykt er det mot sat t e basert på t idligere erfa ring.

3 , Timingen for høringsforslaget e r ikke o pplagt .

Som vi har vært inne på, er ikke Energi Norge kj ent med at det har o ppst ått særskilt e ut fordringer i kraf tsyst emet de senere par årene som medf ører behov for innskj erpede rappo rteringskrav. Så vidt v i har kunnet se, har NVE heller ikkei sitt høringsforslag beskrevet hvo rfor det er vikt ig å skj erpe ordlyden knytt et t il rappo rt eri ngskrav nå. Energi No rge oppfatt er derfor ikke at det er makt påliggende årsaker t il at det te forslaget fremmes nå. I t imingen av fo rslaget bør NVE t a hensyn t il at det vil foregå vikt ige prosesser so m griper direkt e inn i spørsmålet o m rapport ering t il og info rmasj onsutveksling mellom operatører i perioden frem t il best emmelsene under dett e høringsforslaget skal t re i kraft '. En slik prosess er arbeidet t il ekspert gruppen om organisering av drif tskoo rdinering, som OED har bedt NVE om å gj ennomf øre innen 31.mai 2020. Denne ekspert gruppen skal bl.a. beskrive "en hensikt smessig

informasj onsut veksling mellom akt ørene i kraft syst emet , som kan bidra t il en effekt iv drift splanlegging, gi bedre ut nyt t else av nett et og legge t il ret t e for rikt ige net t invest eringer" . Siden ekspert gruppen blant annet skal se på ansvarsdeling og informasj onsut veksling mellom syst emansvarlig og andre

nett operat ører, kan det medføre unødvendig dobbeltarbeid å gj ennomføre denne høringen med ett erfølgende utarbeidelse av ret ningslinj er og ny høringsprosess i samme t idsperiode. Videre er NVE i høringsforslaget selv inne på at "dersom t redj e energimarkedspakke gjennomf øres før event uell end ring som foreslått i det t e høringsnot at et, så må forslaget idett e høringsnot at et j ust eres t ilsvarende" . Energi Norge peker i denne forbindelse på at Island vent elig vil si j a t il t redj e energimarkedspakke f ør

sommeren. Ett er at Island har sagt j a, vi l det bare t a uker før t redj e energimarkedspakke må gj ennomføres i Norge. Peridag synes det alt sa a vaere høy sannsynlighet for at forslaget i dett e høringsnot at et må j ust eres. Når dett e er sit uasj onen, og det ikke syne s

a

forelig ge opplagt e grunner ti l at rappo rt eringskravene bør innskj erpes, synes t im ingen for det t e hr ingsforslaget avere mindre heldig.

Energi Norge innser at ovennevnte faktorer ikke var kj ent da NVE sendt e sit t høringsforslag, men når disse nå er kj ent bør dett e ha betyd ning for videre prosess.

Forslaget er lite fremt idsrett et fordi det ikke he nsynt ar best em melseriEØS-relevant regelverk.

Per dags dato er det all grunntila t ro på snarlig ikraftt reden av t redj e energimarkedspakke i Norge.

Dett e vi l medføre EØS-rett slige for plikt elser som også inneholder best emmelser om rapport ering og infor masj onsutveksling mello m operat ører. NVE er selv i høringsforslaget inne på at " EØS-rett slige for plikt elser v il kunne f å bet ydning også for det nasj onale regelverket " . Eksempler på slike

best emmelser som ant as

a

f a bet ydning, er best emmelsene i Art 40 (5) og 40 (6) i SoGL om utveksling av i nfo rmasj on mellom o perat ører og at dett e skal fast legges basert på visse minimumsst andarder

beskrevet i det sakalte KORRR-regelverket Art 40(6). KORRR beskriver krav, roller og ansvar if bm.

Infor masj onsut veksling, og fo rslaget fra alle euro peiske TSO-er ble vedt att av alle europeiske regulat orer (allNRAs' ) pa regulat o rmøt et 19.12.18. KORRR-regelverket er nå under implement ering i Europa, deriblant i Sverige og Danmark. Best emmelsene i SOGL Art. 40(5) og 40(6) hen synt ar informasj onsbehov både for t ransmisj o ns- og dist ribusj o nssystemoperat ører, og beskriver at informasj o nsut veksling skal koordineres mellom DSO, TSO (og SGU). Når NVEs høringsforslag ensidig hensyntar rapport eringskrav fra syst emansvarlig og ikke t ar høyde for fremt idig regelverk som vil påvirke rapport eringskrav mellom operat ører også i No rge, v irker forslaget lit e fremt idsrett et og subopt imalt ved at det medf ører st or risiko for dobbelt arbeid.

Forslaget t ilfredsst iller ikke ut redningsinst ruksen krav om kost/ nyt te analyse

Etter Energi No rges v urde ring t ilfredsst iller ikke fo rslaget ut redningsinst ruksens kapitt el 2-1 om minimumskrav t il ut redning og kapit t el 2-2 om omfa ng og grundighet .

1 Planlagt ikraft t reden er 1. juli 20 20 Dett e inkluderer NVE

K o n kl u sj o n

• Siden sit uasj onen har endret seg siden høringsforslaget ble fremmet ved at ikrafttreden av 3.

energimarkedspakke i Norge har rykket nærmere og at den ekspertgruppen OED har bedt NVE nedsett e bl.a. skal "beskrive en hensikt smessig informasjonsdeling mellom akt ørene i kraft syst emet ", bør det t e hensynt as i den videre prosessen. Det anbefales derfor ikke

a

ga inn i en t idkrevende prosess med ut arbeidelse av ret ningslinj er osv når disse likevel må j ust eres som f ølge av prosessene nevnt over. På denne bakgr unn mener Energi Norge at N VE ikke bør f øl ge opp denne del av høringsf orslaget og heller vur der e rapp ort erin gskr av som ledd i kom m ende regel verksprosesser h vor også kostnader og ny tte er anal yser t i tråd m ed utredningsinst ruksen .

4

! 5

Utdyp ende merknader til enkeltp arag raf er

Energi No rge gir her spesifi kke komme nt arer t il de enkelt e endringsforslag:

§28b

So m nev nt e r Energi No rge posit iv t il fo rslaget o m at syst em ansvar lig må ut ar be ide ret ningslinj er som skal godkj ennes av NVE, dett e bl.a. for

a

frem me nøyt ralit et , samf unnsøko nom isk effekt ivit et og t ra nspare ns hos syst emansvar lig. Fo religgende forslag e r en ut videlse av best em me lsene o m

ret ningslinj er frem m et i NVEs forslag t il end ringer i Fos beskrevet i NVE- rapport 6 1/ 2017. Når NVE har krev et av syst ema nsvarlig skal ut arbeide ret n ingslinj er fo r noen bestem m elser i Fos, er det logisk at dett e også gje lde r andre best emmelse r hvo r syste mansvarlig er gitt myndighet t il

a

t a beslut ninger som er bindende for akt øre ne . NVE pe ker i sitt h ringsforslag bl.a. pa at det er mye so m er i e nd ring i

kraft syst e met og at im plement ering av EØS-rett slige fo rplikt else r kunne f å bet ydning for også for det nasj o nale regelverket . Siden mye tyder på at Island snar lig vil si j a t il 3. pakke, er det sannsynlig at 3.

pakke om relat ivt ko rt t id v il t re i kr aft også i No rge. Da v il også net t kode ne ett erhvert bli im plement ert . Energi No rge mener det er uheldig at fo rskrift send ringene som nå er fo reslått , ikke t ar hensy n t il de e nd ri nger i no rsk regelverk som v il mått e ko m me so m f ølge av im pleme nt ering av nett kode ne i No rge.

Siden fo rskr ift send ringene ikke vil t re i kraft f ør t id ligst i j uli 2020 (bl.a. fordi syst emansvarlig må ut ar beide ret n ingslinj e r so m må på høring), e r det godt m ulig at nett kode ne også har t rådt i kraft i No rge innen den t id . Det te vil medf øre e nd ringer både Fos og ret ningslinj er. En prosess so m det nå er lagt o pp t il, hvo r d et først gj øres e ndringer i Fos og ut arbeides ret ningslinj er på grunnlag av dett e, og hvo r deler av det t e likev el m å end res ett er at nett kodene er implement ert i Norge, medf øre r en u nødv endig t ungv int endringspro sess og pot ensielt dobbelt arbeid .

$ 7

Selv om 3 . pakke ikke formelt er t rådt i kraf t i Norge, har overføring av e ierskap av t ransm isj o nsnet t t il TSO og regionalt d ist ribusj o nsnett t il DSO-er i sto r grad blit t gj enno mf ørt . So m f ølge av dett e, er i praksis alt t ransmisj o nsnett nå eiet av syst emansvar lig, og det bør være m ulig fo r syst emansv arlig

a

f a t ilgang t il informasj on o m anlegg eiet av sam me se lskap. Når det gj elder anlegg i r egio nalt dist ribusj onsnett , er forslaget ikke f ullst end ig fo rdi regio nal DSO, so m i st or grad forest år drif t en av det regio nale

kraft syst emet også t re nge r inform asj o n o m bl.a. anleggsd elers maksimale overf r i ngsgrens er foranlegg so m eies av and re ko nsesj o nærer(jfr.også net t koden SOGL art 40 (5) og 40 (6)).

§ 11

Ene rgi No rge o p pfatt er at de t ekst lige end ringene fra "et regulerkra ft anle gg" ti l marked f or regulerkra ft gj e nno m føres fo rd i det både i no rdisk og euro peisk sam menheng arbeides fo r å et ablere fl ere

regulerk raft m ar keder. Disse end ringsprosessene er d irekt e knyt t et t il krav i nett koden EBGL. Energi No rge se r det derfo r slik at den end ring i o rd lyd det v ises t il over er d irekt e knytt et t il endringer i regulerkr a ft m ar ked et so m gj øres fo rdi det er et krav i nett koden EBGL. Ett er Energi Norges o ppfa t ning er det derfo rikkerikt ig at ingen av de fo reslått e end ringe ne i forslaget gj øres av he nsy n t il EU-

regelverket in klusiv e net t ko der, me n fi nner det krit ikkve rd ig at NVE ikke e r ko nsekvent m ht

a

^{til passe}

o rd lyden i FoS t il fr emt id ig EU-rege lverk også for andre deler av høringsforslaget.

5 12

Det er po sit ivt at best em melsen o m syst em ansvar liges samo rd ning end res fra "skal" t il " kan" . Energi No rge st iller spørsmå l ved nytt en av at sy stem ansvarlig skal ha gj enopp rettingsplaner i regio nalt

6 dist ribusj onsnett når det i praksis er st ørst e regionale DSO som har kompetanse t il og gj ennomfører gj enopprett ing etter feil.

5 13

Tvangsmessig ut kobling av forbruk er et t ilt ak som kun er akt uelt for

a

unnga kollaps i hele kraft syst emet og er regulert i rasj onering sforskrift en. Fr kraft rasjonering event uelt skal t as i bruk, har

syst emansvarlig normalt gjennomf ørt godkj ent e SAKS³-t iltak. Kraft rasjonering har pot ensielt svært høy kost nad i moderne samfunn, og Energi Norge er ikke kj ent med at dett e har vært nødvendig siden årt usenskift et . Hay rasj oneringskostna dfor samf unnet , det fakt um at Norge har et kraft overskudd i normalår, og at kraftoverskuddet er vent et

a

k e fremover, t ilsier også at risikoen for kraft rasjonering fremover er lav. Dett e t att i bet rakt ning reiser Energi Norge spørsmål ved nytt en av at syst emansvarlig

"t il enhver t id har oppdatert informasj on o m forbruk, om akt uelt volum, utkoblin gst rinn, ut et id og type last ".

Vi minner også om at det allerede er krav ett er beredskapsforskrift ens

S

2-1 om at alle virksomheter som er KBO-enhet er og som har områdekonsesj on ett er energilo ven$3-2, plikt er

a

^utarbeide

rasj oneringsplaner som en del av sin beredskapsplanlegging.

Energi Norge er posit iv t il NVEs forslag om

a

fjerne at systemansvarlig skal godkj enne innrapport erte planer om tvangsmessig ut kobling av forbruk.

§14

Energi Norge oppfatt er endringen i overskriften som problemat isk i forhold t il best emmelsen i

t ilknyt ningskaden RfG om at det er relevant syst em operat or (RSO) som skal godkjenne funksjonalitet t il nye anlegg som ønsker t ilknyt ning. Dokumentasj onen under " Bakgrunn" på side 15 i høringsdokument et gir innt rykk av at dett e er en r ikt ig t olkning av hva NVE har ment . Her skriver NVE: "NVE foreslår at best emmelsen får en ny overskrift hvor det tydelig fremgår at syst emansvarlig sin plikt ett er syst emansvarsforskriften § 14 å godkjenne f unksjonaliteten t il anleggene og ikke godkj enne

idrift sett else av anleggene på generell basis". Energi Norge reagerer på at NVE foreslar

a

innf re en endring som ikke er i samsvar med rollen RSO skal ivaret a mht

a

godkjenne f unksj onalitet for nye anlegg ihht RfG.

$ 17

Energi Norge er krit isk t il kravet om at konsesj onærer skal sende plan for drift sstans i regionalt

dist ribusj onsnett kun t il syst emansvarlig, fordi det i dag som regel er de regionale driftssent ralene som samordner driftsst anser for anlegg t ilknytt et regionalt dist ribusj on snett (region alne t t ). Det er vanskelig

a

se at syst emansvarlig kan nytt iggjøre seg denne rapporteringen fordi systemansvarlig som hovedregel, ikke har noen rolle i

a

samord ne drift sst anser i regionalt dist ribusjonsnet t .

Videre er forslaget om at det også på dett e området kun skal være opp t il systemansvarlig

a

^{fastset te}

innhold, format og frister for rapporteringen ved driftsst anser i regionalt dist ribusj onsnett (regionalnett ) lite fremt idsrett et ved at det ikke tar høyde for DSO-enes informasjonsbehov som operat ører.

S AKS=Svaertans t rengt ekraft sit uasj oner.

7

5

22b

Energi Norge har ingen merknader t il at forvalt ningen av den nasj onale spenningskvalit et sdat abasen overføres fra NVE t il syst emansvarlig, men er også på det t e området krit isk t il at det det blir opp t il syst emansvarlig

a

fast sett e format , innhold og met ode for rapport eringen. Dett e gj elder også

rapport eringsformat og evt. krav om overgang t il aut omat isk innrapportering. Vi vil også presisere at det ikke kan være opp t il syst emansvarlig alene

a

avgjore hva som er tj enst lige behov for nett selskap vedrørende spenningsdat a fordi St at nett som net t eier kan være part i en tvist med net t selskap f .eks om årsak t il feil og avbrudd.

Energi Norge er t il disposisj on hvis det skulle det være ønske om yt terligere ut dyping av dett e høringssvaret.

Med vennlig hilsen Energi N orge

kl ^{f . lo t}

Knut F . Kroepelien

Direktør marked og kunder

f l 4

Anders Siverts gard Naeringspolitisk radgiver

Kopi: OED