Saksnummer: 146/2010 Studiekvalitetsrapporten 2009 Dokumenter:

(1)

Saksnummer: 146/2010 Studiekvalitetsrapporten 2009 Dokumenter:

a) Saksframlegg b) Vedlegg

1) Årsrapport om studiekvalitet 2009, UMB

Forslag til vedtak:

A. Universitetsstyret godkjenner ”Årsrapport om studiekvalitet 2009” som UMBs rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid for 2009.

B. Oppfølgingen av utfordringene i ”Årsrapport om studiekvalitet i 2009” sees i sammenheng med de strategiske handlingsplanene.

C. Oppfølgingstiltak innarbeides i årsplanen for 2011

Ås, 21.9.20010

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør

SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR

OLE-JØRGEN TORP

SAKSBEHANDLER:CECILIE MATHIESEN

ARKIVSAK NR:2010/1429

(2)

Bakgrunn

Årsrapport om studiekvalitet 2009 er den syvende i rekken av studiekvalitetsrapporter fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Den første rapporten er fra studieåret 2002-2003. Rapporten svarer til kravet fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) om at høyere utdanningsinstitusjoners ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). Se figuren nedenfor for hvordan årsrapport for studiekvalitet kommer inne i styringssløyfen ved UMB

Kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten (KSU) deler studiekvaliteten ved UMB inn i tre hovedområder:

- Kvaliteten på opptatte studenter (inntakskvaliteten)

- Kvaliteten på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvaliteten) - Kvaliteten på kandidater (resultatkvaliteten)

Disse tre hovedområdene er igjen delt inn i 8 kvalitetsområder som hvert har sine nøkkelområder og indikatorer. Årsrapporten følger denne inndelingen.

Årsrapport om studiekvalitet 2009 inneholder:

1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet 2008. Her beskrives utfordringer og oppfølging av fra forrige studiekvalitetsrapport, og statusen for tiltak. Hvordan oppfølgingsarbeidet ble organisert og de viktigste styrkene fra dette arbeidet beskrives. De viktigste lærdommene vi kan ta når årsrapporten fra 2009 skal følges opp, diskuteres også.

(3)

2 Oppsummering 2009. Her gis et overblikk over oppnådde resultater, positive tendenser og fremtidige utfordringer for hvert av de tre hovedområdene i KSU.

3 Studiekvaliteten 2009. For hvert av de 8 kvalitetsområdene gis det en vurdering av kvaliteten og foreslås tiltak. Denne delen inneholder også en oversikt over utført KSU-arbeid og

datagrunnlaget. Datagrunnlaget er hentet fra kvalitetssikringssystemet, lokale og nasjonale evalueringer og databaser, muntlige og skriftlige rapporter. Studenter har bidratt i de fleste av disse.

4 Appendix. Her ligger tiltaksmatrisene fra oppfølgingen av programevalueringer, spørsmål til styringsdialogene og emneevalueringene og sakslister fra SN og LMU med mere.

Saksgang - drøfting i nemndene – tilråding

Studiekvalitetsrapporten er først og fremst et verktøy for å synliggjøre og sammenfatte UMBs

studiekvalitetsarbeid og vise universitetets styrker og utfordringer på de ulike områdene. Rapporten er behandlet i Studienemnda (SN) 8/9 (SAK 47/2010). Forskningsnemda (FON) behandlet PhD og forskningsrelaterte deler av rapporten 14/9 i (SAK 44/2010 D). Læringsmiljøutvalget (LMU) har behandlet de delene som omhandler læringsmiljøspørsmål i sitt møte 17/9 (SAK 21/2010).

Årets rapport påpeker igjen viktigheten av at det lages konkrete og oversiktlige oppfølgingsplaner for disse prioriterte områdene.

I ”Årsrapport om studiekvalitet 2009” er det oppsummert resultater, tendenser og fremtidige utfordringer for hvert av de åtte kvalitetsområdene. Nedenfor vises liste over de identifiserte utfordringene.

1. Markedsføring, kommunikasjon og rekruttering (Inntak og styring) a. Å fylle rammene satt av Universitetsstyret

b. Øke rekrutteringen til lærerutdanningen c. Gjennomføre en frafallsundersøkelse 2. Undervisnings- og utdanningstilbudet

a. Å bedre samarbeidet på tvers av instituttene om emner/program b. Prosessene rundt emneevalueringer må bedres

c. Den totale mengden evalueringer (emner, studieprogrammer, trivselsundersøkelser og mastergradsundersøkelser) gjennomgås

3. PhD-utdanningen

a. Det kan være mange, men få kvalifiserte, søkere til PhD-stillinger b. Definere områder og innhold i PhD-programet som UMB tilbyr

( i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk) c. UMB har ikke et tilfredsstillende tilbud av 400 emner 4. Akademiske resurser og studentstøtte

(4)

a. PhD-studenters mulighet til å bidra i norskspråklig undervisning og synkende andel norskspråklige PhD-studenter

b. Dimensjonering av Studentenes informasjonstorg (SiT) i forhold til det faktiske behovet 5. Læringsmiljø

a. Jobbe for å opprette flere grupperom og fleksible lesesalsplasser ved UMB, og å tilrettelegge for en rettferdig distribuering av disse mellom instituttene.

b. Utarbeide en status over tid som viser utvikling av læresalers tilstand, antall saler og antall plasser.

c. Etablere klare og tydelige rutiner for studenter som trenger tilrettelegging i studiene og eksamen.

d. Avklare hvem som har ansvar for åpne lesesaler

e. Lage en total romplan i forbindelse med økende studenttall, renovering, nybygg og erstatningslokaler

f. Utarbeide rutiner og ansvar for tildeling av faste lesesalsplasser for masterstudenter g. Utvikle tilbudet til pendlere på campus

h. Avklare rollefordelingen mellom bestiller (institutt), koordinator (studieavdeling), eierenhet (leverer av EBA-ressurser) og forvalter (DSA)

i. Utrede og avklare hvilket kantinetilbud UMB skal ha 6. Internasjonalisering

a. Øke andelen studenter som reiser på utveksling til utlandet for å ta studiepoeng som en del av graden ved UMB

b. Forbedre systemet rundt innsamling og analyse av studentevalueringer av studieopphold ved læresteder utenfor UMB

c. Kartlette kvaliteten på samarbeidsavtaler og lage gode rutiner for inngåelse av nye avtaler

d. Kartlegge kvaliteten på undervisningen i emner som undervises på engelsk gjennom egen undersøkelse blant alle studenter og ansatte

7. Kandidater

a. UMB bør vurdere å innføre obligatorisk avslutning av bachelorgrad for inntak til mastergrad for å følge opp Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, intensjonen om økt mobilitet mellom utdanninger og kvalitetssikting av masteropptak.

b. UMB bør vurdere å stramme inn rutinen rundt innlevering av mastergradsoppgaver (ikke godkjenne søknader om forsinket innlevering)

Universitetsdirektørens vurderinger

Universitetsdirektøren er tilfreds med at innspill fra Studienemnda, Forskningsnemnda og Læringsmiljøutvalget er innarbeidet i ”Årsrapport om studiekvalitet 2009”.

Rapporten presenterer resultater og tendenser på alle områdene og gir en helhetlig oversikt over UMBs studierelaterte virksomhet. Universitetsdirektøren tilrår at Universitetsstyret godkjenner ”Årsrapport om studiekvalitet 2009” som UMBs rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid for 2009.

(5)

Universitetsdirektøren er enig i Studienemndas betraktninger rundt oppfølgningen av funn i rapporten.

Universtitesdirektøren ser det som lite hensiktsmessig å ha flere ulike handlingsplaner innen samme område som skal følges opp. Det er utarbeidet strategiske handlingsplaner som operasjonaliserer UMBs strategi, og universitetsdirektøren vil tilrå at det er tilstrekkelig å følge opp disse strategiske

handlingsplanene.

Under behandlingen av Årsrapport om studiekvalitet 2008, vedtok Studienemnda at det skulle

gjennomføres en revisjon av Årsrapport om studiekvalitet. Universitetsdirektøren har ikke gjennomført en slik revisjon nå, fordi kvalitetssikringssystemet våren 2010 ble evaluert av NOKUT.

Evalueringskomiteen ble spesielt bedt om å komme med sine vurderinger av rapportens form og innhold. Universitetsdirektøren vil revidere årsrapporten med utgangspunkt i komiteens innspill.

Universitetsdirektøren vil påpek at oppfølgingen av strategiske handlingsplaner vil bli innarbeidet i årsplan for 2011.

(6)

(7)

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

Årsrapport om

studiekvalitet 2009

Studieavdelingen,

september 2010

(8)

(9)

Forord

Årsrapport om Studiekvalitet 2009 er den syvende i rekken av studiekvalitetsrapporter fra

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Rapporten er utarbeidet av Studieavdelingen. Den gir en vurdering av studiekvaliteten i 2009 og presenterer oppnådde resultater og fremtidige utfordringer.

Datagrunnlaget er hentet fra UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU), lokale og nasjonale evalueringer, databaser og muntlige og skriftlige rapporter. Studenter har bidratt i de fleste av disse.

Årsrapport om studiekvalitet 2009 har beholdt formen fra 2008 med noen mindre strukturelle endringer.

Et eksempel er at UMBs overordnede resultat fra emneevalueringene presenteres som en egen del av Kvalitetsområde 3 – Utdanningstilbudet.

Ås, 16. september 2010

Ole-Jørgen Torp Cecilie Mathiesen

studiedirektør seniorrådgiver

(10)

Innholdsfortegnelse

Forord ... 2

Innholdsfortegnelse ... 3

Tabelloversikt ... 5

Figuroversikt ... 7

Sammendrag ... 8

Summary ... 11

Innledning ... 14

Fullstendig oversikt over kvalitetsområdene og indikatorene, fordelt på hovedområdene ... 17

1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet 2007 og 2008 ... 19

1.1 Utførte tiltak i 2009 og oppfølging videre fremover ... 19

2 Oppsummering 2009 ... 22

2.1 Overblikk over studiekvalitetsarbeidet i 2009 ... 22

Positive tendenser og oppnådde resultater for kvalitet på opptatte studenter (inntakskvalitet) ... 22

Positive tendenser og oppnådde resultater for kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvalitet) ... 22

Positive tendenser og oppnådde resultater for kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) .. 23

2.2 Videre satsningsområder og tiltak ... 24

Fremtidige utfordringer for kvalitet på opptatte studenter (inntakskvalitet) ... 24

Fremtidige utfordringer for kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet ... 24

Fremtidige utfordringer for kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) ... 26

3 Studiekvaliteten 2009 ... 27

3.1 Kvalitetsområde 1: Inntak ... 27

3.1.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer ... 36

3.2 Kvalitetsområde 2: Styring ... 37

3.2.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag ... 37

3.3 Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet ... 44

3.4 Kvalitetsområde 4: Akademiske resurser og studentstøtte ... 58

3.5 Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet ... 69

3.5.1 Datagrunnlag og vurdering av utført arbeid ... 69

5.2 Oppnådde resultater og fremtidige utfordringer ... 73

3.6 Kvalitetsområde 6: PhD-utdanningen ... 74

3.6.1. Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag ... 74

3.7 Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering ... 80

3.8 Kvalitetsområde 8: Kandidater ... 90

(11)

4 Appendix ... 100

Kvalitetsområde 2: ... 100

2a) Masteroppgaveprisen 2009 ... 100

2b) Studentenes pris for beste foreleser 2009 ... 101

2c) Styringsdialoger 2009 – instituttene ... 101

Kvalitetsområde 3: ... 103

3a) Oppfølgingsplaner for studieprogramevalueringer ... 103

Tabell A1. Oppfølgingsplan for evalueringen av UMBs program for ... 104

Landskapsarkitektur 2008-2009 ... 104

Tabell A2. Oppfølgingsplan for evalueringen av UMBs programmer i Akvakultur ... 107

3 b) Studienemndas årsplan 2009 ... 115

3c) Spørsmål ved emneevalueringer 2009 ... 120

Kvalitetsområde 5 ... 122

5a) Årsplan 2009 Læringsmiljøutvalget ... 122

Forkortelser brukt i rapporten ... 125

(12)

Tabelloversikt

Tabell 0.1 Tolkning av resultater fra en 6-punkt skala der 1 er dårligst og 6 er best……….16

Tabell 0.2 Prioriterte utfordringer innen studiekvalitet 2007og oppfølging i perioden 2008-2010 ……….19

Tabell 1.1 Antall førstegangsregistrerte og registrerte studenter fordelt på lavere og høyere nivå årene 2004, 2006, 2008 og 2009……….27

Tabell 1.2 Alders- og kjønnsfordeling av registrerte studenter høsten 2005 – 2009……….28

Tabell 1.3 Antall utenlandske studenter i Norge………...… 28

Tabell 1.4 Andel utenlandske studenter ved norske universiteter, per høsten 2009………...29

Tabell 1.5. Andel studenter ved UMB som er utenlandske statsborgere årene 2002, 2004, 2006, 2008 og 2009……….29

Tabell 1.6 Andel utenlandske studenter ved UMBs institutter, per høsten 2009………...29

Tabell 1.7 Opptaksrammer 2009/2010 for alle de ulike programkategoriene………..31

Tabell 1.8 Konkurransepoeng (snitt) for ulike studieprogrammer (NOM-opptaket) 2006-2009..35

Tabell 3.1 Antall studieprogrammer tilbudt ved UMB studieåret 2003-04-2009-10………47

Tabell 3.2 Klage på sensur ved UMB 2004-2009……… 47

Tabell 3.3 Omfang for etter- og videreutdanningskurs (EVU-kurs) ved UMB i perioden 2006- 2009………..…50

Tabell 3.4 Resultater i emneevalueringer på faglig innehold i emnene i perioden 2002-2009……….51

Tabell 3.5 Resultater på studentenes vurdering av undervisningsmetoder i emnene i perioden 2002-2009………52

Tabell 3.6 Resultater i emneevalueringer på studentenes vurdering av lærer i emnene i perioden 2002-2009……….53

Tabell 3.7 Antallet innleverte bachelor- og masteroppgaver ved UMB fra 2007-2009…………55

Tabell 4.1 Gjennomsnittsalderen hos UMB-ansatte og for alle universiteter totalt……….58

Tabell 4.2 Studenter per faglig ansatt for UMB, alle universiteter og hele sektoren årene 2002, 2004, 2006, 2008 og 2009………..58

Tabell 4.3 Fordeling av vitenskapelige stillinger ved UMB årene 2006, 2008 og 2009………….59

Tabell 4.4 Kvinneandel i stillinger ved UMB, 2006-2009………....59

Tabell 4.5 A. Kvinneandel i undervisnings- forsknings og formidlingsstillinger ved UMB, 2006-2009………..60

Tabell 4.5 B Kvinneandel i vitenskapelige stillinger, rekrutteringsstillinger, lederstillinger (årsverk totalt) og *studenter (antall) i perioden 2001-2009……….61

Tabell 4.6 Vitenskapelig publisering ved UMB i 2004-2009……… 62

Tabell 4.7 FS-kurs 2009………..67

Tabell 5.1 Sosialkonsulentens hovedstatistikk 2003-2008………...70

Tabell 5.2 Utviklingen av antall hybler/leiligheter fra SiÅs i perioden 2004-2009………...70

Tabell 5.3 Utviklingen av kantinetilbudet fra SiÅs i perioden 2004-2009………....71

Tabell 5.4 Antall tilrettelagte eksamener og tiltak fra juni til desember 2009……….……. 72

Tabell 6.1 Antallet PhD-avtaler (totalt og nye) ved UMB i perioden 2006-2009………..74

Tabell 6.2 Prosentandel PhD-avtaler (totalt og nye) av antallet studenter totalt………..….75

Tabell 6.3 Antall PhD-kandidater per faglig tilsatt ved universitetene i 2009………...75

(13)

Tabell 7.1 Internasjonal mobilitet blant vitenskapelig tilsatte/gjesteforskere……….….81 Tabell 7.2 Studentutveksling til UMB fordelt på utvekslingsprogram……….…81 Tabell 7.3 Antall studiepoeng produsert av gjestestudenter studieåret 2009……….…..83 Tabell 7.4 Utenlandske studenter ved UMB fordelt på regioner i perioden 2003-2009…….…..84 Tabell 7.5 Studenter under kvoteprogram i 2009………...85 Tabell 7.6 Studentutveksling fra UMB fordelt på utvekslingsprogram ……….…………..86 Tabell 7.7 Totalt antall uteksaminert bachelorkandidater og antall uteksaminerte

bachelorkandidater med utenlandsopphold i 2007, 2008 og 2009 ………..…...87 Tabell 8.1 Antall uteksaminerte kandidater og studiepoengproduksjon per student……….…..90 Tabell 8.2 Strykprosent i emner fordelt på lavere grad og mastergrad, samt strykprosent i

gjennomsnitt årene 2006, 2008 og 2009………90 Tabell 8.3 Gjennomføringsprosent i henhold til avtalt utdanningsplan

årene 2004, 2006, 2008 og 2009………91 Tabell 8.4 Gjennomsnittlig tid (antall semester(halve år) eller brutto/netto årsverk) på bachelor-, master- og doktorgrad (alle finansieringskilder) årene 2006, 2008 og 2009…………91 Tabell 8.5 Gjennomstrømning i organisert doktorgradsutdanning ved UMB

årene 2006, 2008 og 2009……….93 Tabell 8.6. Antall doktorgradsstudenter som er tatt opp ved UMB i perioden 2003-2008 og antall doktorer som er utnevnt i samme periode, fordelt på år………93 Tabell 8.7 Antall avlagte doktorgrader, antall doktorgradsavtaler og

avbrutte avtaler ved UMB og andre universiteter årene 2006, 2008 og 2009……...94 Tabell 8.8 Benchmarking av internasjonalt nivå i Dr. scientarum, PhD og

Doctor philosophiae* avhandlinger……….….95

(14)

Figuroversikt

Figur 1.1 Utenlandske studenter fordelt på ”topp 10” nasjonaliteter………....30

Figur 2.1 UMBs ”styringssløyfe”der årets ulike planer, rapporter og dialogprosesser inngår….39 Figur 2.2 Med utgangspunkt i UMBs strategi danner sentrale elementer innen KSU en feedback-løkke for kvalitetsutvikling………40

Figur 4.1 Andel kvinner og menn i ulike akademiske stillinger ved UMB………61

Figur 7.1 Studentutveksling til UMB fordelt på utvekslingsprogram……….81

Figur 7.2 Studentutveksling fra UMB fordelt på utvekslingsprogram………86

Figur 8.1 Antall semestre som kandidater (2-årig master, 3-årig bachelor, 5-årig master og PhD) bruker på oppnådd vitnemål i 2009………...92

Figur 8.2 Karakterfordeling for alle nivå og masteroppgaver ved UMB og sektoren totalt i 2009……….96

Figur 8.3 Karaktersettingen på de ulike instituttene i 2009………..…..97

(15)

Sammendrag

Årsrapport om studiekvalitet 2009 er en rapport til styret ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Rapporten er den syvende i rekken av studiekvalitetsrapporter og svarer til kravet fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) om at høyere utdanningsinstitusjoners ledelse

rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende).

Kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten (KSU) deler studiekvaliteten ved UMB inn i tre hovedområder:

Årsrapport om studiekvalitet 2009 er utarbeidet av Studieavdelingen og inneholder:

1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet 2008. Her beskrives utfordringene

Universitetsstyret prioriterte oppfølging av fra forrige studiekvalitetsrapport, og statusen for tiltak. Hvordan oppfølgingsarbeidet ble organisert og de viktigste styrkene fra dette arbeidet beskrives. De viktigste lærdommene vi kan ta når årsrapporten fra 2009 skal følges opp, diskuteres også.

2 Oppsummering 2009. Her gis et overblikk over oppnådde resultater, positive tendenser og fremtidige utfordringer for hvert av de tre hovedområdene i KSU.

3 Studiekvaliteten 2009. For hvert av de 8 kvalitetsområdene gis det en vurdering av kvaliteten og foreslås tiltak. Denne delen inneholder også en oversikt over utført KSU-arbeid og

datagrunnlaget. Datagrunnlaget er hentet fra kvalitetssikringssystemet, lokale og nasjonale evalueringer og databaser, muntlige og skriftlige rapporter. Studenter har bidratt i de fleste av disse.

4 Appendix. Her ligger tiltaksmatrisene fra oppfølgingen av programevalueringer, spørsmål til styringsdialogene og emneevalueringene og sakslister fra SN og LMU med mere.

Studiekvalitetsrapporten er først og fremst et verktøy for å synliggjøre og sammenfatte UMBs

studiekvalitetsarbeid og vise universitetets styrker og utfordringer på området. Rapporten er behandlet i Studienemnda (SN) 8/9 (sak 47/2010). Forskningsnemda (FON) ble informert om PhD-og

forskningsrelaterte deler av rapporten 14/9 (sak 44/2010 D). Læringsmiljøutvalget (LMU) har behandlet de delene som omhandler læringsmiljøspørsmål i sitt møte 17/9 (sak 21/2010).

Sentrallederteamet og instituttlederteamet (ILT) har blitt orientert om rapporten etter behandlingen i SN. Den endelige behandlingen gjøres av Universitetsstyret (US). For 2008 rapporten vedtok

Universitetsstyret at ledelsen skulle prioriterer hvilke områder som skulle følges opp de nærmeste år.

Det er igangsatt en del tiltak for å følge opp Årsrapport om studiekvalitet 2008. Fortsatt gjenstår det mye før alle forhold er korrigert, men oppfølgingsarbeidet har et 1-3 års perspektiv, og arbeidet fortsetter.

(16)

De viktigste styrker ved oppfølgingsarbeidet til Årsrapport om studiekvalitet 2008 er:

- Universitetsledelsen fikk fullmakt til selv å prioritere oppfølgingsarbeidet. Hvilke områder det i praksis ble fokusert på fremkommer nedenfor. Prioriteringen må gjøres.

De viktigste lærdommer vi kan ta av oppfølgingsarbeidet er:

- Det ble ikke utarbeidet tiltaksplaner for å strukturere oppfølgingsarbeidet for behandling i Studienemda (SN), Forskningsnemde (FON) og Universitetsstyret (US). Dette bør gjøres både for 2008 og 2009-rapporten.

- Det er i denne sammenheng viktig med motivasjon og eierskap hos de som skal gjøre arbeidet (fra Rapport om studiekvalitet 2005/2006).

På bakgrunn av årsrapportens vurderinger av studiekvaliteten ved UMB i 2009 anbefaler studiedirektøren universitetet å fokusere på følgende områder de neste årene:

1. Markedsføring, kommunikasjon og rekruttering (Inntak og styring)

a. Øke rekrutteringen til alle studier med spesiell oppmerksomhet på rekrutteringen til lærerutdanningen

b. Gjennomføre en frafallsundersøkelse

c. Øke andelen av studenter fra 1-årig grunnstudium som fortsetter ved UMB

2. Undervisnings- og utdanningstilbudet

a. Å bedre samarbeidet på tvers av instituttene om emner og studieprogram b. Prosessene rundt emneevalueringer må virke optimalt

c. Den totale mengden evalueringer (emner, studieprogrammer, trivselsundersøkelser og mastergradsundersøkelser) bør optimaliseres

d. UMB bør utvikle en politikk for undervisningsmeritter ved tilsetting eller forfremmelse e. UMB skal fortløpende vurdere antall studieprogrammer og antall emner i forhold til antall

studenter

f. Bedre informasjonen til studentene før og under masteroppgavearbeidet

g. Vurdere å starte intern evaluering av hele studieprogram via spørreundersøkelser, både underveis og ved avslutning av programmet

3. PhD-utdanningen

a. Definere områder og innhold i PhD-programet som UMB tilbyr ( i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk)

b. Vurdere å definere flere PhD-program c. Øke tilbud av 400 emner

d. Innføre rutiner slik at UMBs doktorgradsprogrammer blir systematisk evaluert

4. Akademiske resurser og studentstøtte

a. PhD-studenters mulighet til å bidra i norskspråklig undervisning og synkende andel norskspråklige PhD-studenter

b. Dimensjonering av Studentenes informasjonstorg (SiT) i forhold til det faktiske behovet (økende)

c. Fortsette å fokusere på viktigheten av økt vitenskapelig publisering ved UMB d. Gjøre en løpende vurdering av virkemiddelbruken i forhold til målet om økt

vitenskapelig publisering

e. Frigjøre tid til publisering og undervisning på bekostning av administrative oppgaver.

(17)

f. Studieveiledningen – avklare kompetansen som er nødvendig for å utføre god studieveiledning og bruk dette i utlysningstekster

5. Læringsmiljø

a. Opprette flere grupperom og fleksible lesesalsplasser ved UMB, og å tilrettelegge for en rettferdig distribuering av disse mellom instituttene.

b. Utarbeide en status over tid som viser utvikling av læresalers tilstand, antall saler og antall plasser.

c. Etablere klare og tydelige rutiner for studenter som trenger tilrettelegging i studiene og eksamen.

d. Avklare hvem som har ansvar for åpne lesesaler

e. Lage en total romplan i forbindelse med økende studenttall, renovering, nybygg og erstatningslokaler

f. Utarbeide rutiner og ansvar for tildeling av faste lesesalsplasser for masterstudenter g. Utvikle tilbudet til pendlere på campus

h. Avklare rollefordelingen mellom bestiller (institutt), koordinator (studieavdeling), eierenhet (leverer av EBA-ressurser) og forvalter (DSA)

i. Utrede og avklare hvilket kantinetilbud UMB skal ha

6. Internasjonalisering

a. Øke andelen studenter som reiser på utveksling til utlandet for å ta studiepoeng som en del av graden ved UMB

b. Forbedre systemet rundt innsamling og analyse av studentevalueringer av studieopphold ved læresteder utenfor UMB

c. Kartlette kvaliteten på samarbeidsavtaler og lage gode rutiner for inngåelse av nye avtaler

d. Kartlegge kvaliteten på undervisningen i emner som undervises på engelsk gjennom egen undersøkelse blant alle studenter og ansatte

7. Kandidater

a. UMB bør vurdere å innføre obligatorisk avslutning av bachelorgrad for inntak bed mastergrad for å følge opp Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, intensjonen om økt mobilitet mellom utdanninger og kvalitetssikting av master-opptak.

b. UMB bør vurdere å stramme inn rutinen rundt innlevering av mastergradsoppgaver (ikke godkjenne søknader om forsinket innlevering)

c. Årsaker til frafall er ukjent, det gjennomføres ingen undersøkelser blant de som slutter ved UMB. Årsaker til frafall under studier bør undersøkes i 2010

(18)

Summary

The Annual Report on the Quality of Education 2009 is a report to the University Board at the Norwegian University of Life Sciences (UMB). It is the seventh annual report on the quality of education and complies with the criteria issued by the Norwegian Agency for Quality Assurance in Education (NOKUT) stating institutions of higher education annually report the quality of the education and the quality (assurance) work, as well as an overview of priorities and measures in the quality work (annual report on the quality or similar) to the board of the institution.

The Quality Assurance System for Educational Activities (KSU) divides the quality of education at UMB into three main areas:

- The quality of admitted students (admission quality)

- The quality of UMB's educational activities (educational quality) - The quality of graduates (graduate quality)

These three main areas are in turn subdivided into eight quality areas each with a set of key areas and indicators. The annual report is structured along these divisions.

The Annual Report on the Quality of Education 2009 was prepared by the Department of Academic Affairs (Studieavdelingen) and contains:

1 Follow-up on the Annual Report on the Quality of Education 2008. This part describes the challenges given priority by the University Board as a follow-up of the previous Report on the Quality of Education, as well as the status of the follow-up activities. It describes how the follow-up work has been organised and what have been its major strengths. It discusses lessons learned as a basis for follow-up of the Annual report from 2009.

2 Summary 2009. The report gives an overview of the achieved results, positive trends and the future challenges for each of the three main areas in KSU.

3 Quality of education 2009. For each of the eight quality areas, an evaluation of the quality and suggestions for the main actions are given .This part also includes an overview of completed KSU-work and background documentation. The background data is taken from the quality assurance system, local and national evaluations and databases, as well as oral and written reports. The students have contributed to most of the background data.

4 Appendices. These include the action matrices from the follow-up on programme

evaluations and questions for the management dialogues, course evaluations and the agenda from Education Committee (SN) and the Learning Environment Committee (LMU) meetings and more.

The Report on the Quality of Education is primarily a tool for visualising and summarising UMB’s work to improve the quality of education and to show UMB's strengths and challenges in that respect.

The Report was discussed in the Education Committee (SN) 8 September (sak 47(/2010) and the Research Committee (FON) was informed of the PhD and research related parts of the report 15 September (sak 44/2010 D). The Learning Environment Committee discussed the report 17 September (sak 21/2010). The university's central management team and the heads of the departments (ILT) are informed about the (content of the) report after the processing in the

Education Committee (SN). The final processing of the report is completed by the University Board.

For the 2008 report the University Board decided that the management will prioritise what areas to be followed-up in the coming years.

Actions have been initiated within most of the follow-up areas of the Annual Report on the Quality of Education 2008 although a lot still remains. However there is a 1-3 years perspective on the follow-up actions and the work continues.

(19)

The major strengths of the follow-up of the Annual Report on the Quality of Education 2008 are:

- The University management was given the authority to prioritise the follow-up work. The areas that were focused on will be outlined below. Priorities must be done.

The most important knowledge we gained from the follow-up process is:

- There were no measure plans prepared for a structured follow-up for processing by the Education Committee (SN), the Research Committee (FON) and the University Board (US).

This should be prepared for both the 2008 and 2009 reports.

- In connection to this it is important with motivation and ownership within the responsible units (from Report on the quality of education 2005/2006)

Based on the annual report's assessment of the quality of education at UMB in 2009, the Director of Academic Affairs recommends that UMB focuses on the following areas in the coming years:

1. Marketing, communication and recruitment (admission and control)

a. Increase student recruitment to all educational programmes with special attention to increasing the number of applicants to the teacher education programme

b. Implement a dropout survey

c. Increase the number of students that continue at UMB after they have finalised a one-year non-degree study

2. Teaching and education offers

a. Improve the cooperation between the departments relating to subjects and study programmes

b. The course evaluation process must be optimised

c. The total amount of assessments (course evaluations, study programmes, student welfare survey and the master degree survey) must be optimised

d. UMB should develop a policy for educational merits for employment and promotions e. UMB shall continuously assess the number of study programmes and subjects related to

the number of students

f. Improve the information to students before and during their master’s thesis work

g. Consider starting an internal evaluation of study programmes using questionnaires, during and at the end of a programme

3. The PhD education

a. Define areas and content in the PhD programmes that UMB offers (in accordance with National Qualification Framework)

b. Consider defining more PhD programmes c. Increase the offer of 400 subjects

d. Implement routines for UMB’s PhD programmes to be systematically evaluated 4. Academic resources and student support

a. PhD students’ opportunity to participate in Norwegian language taught teaching and the declining number of Norwegian spoken PhD-student

b. Dimensioning the Student Information Centre (SiT) in relation to the actual need (increasing)

c. Continue to focus on the importance of increased scientific publishing at UMB

(20)

d. Make an ongoing assessment of the use of means in relation to the objective of increasing scientific publishing

e. Make more time available for publication and teaching at the cost of administrative tasks f. Study counselling – clarify the competence needed to provide good study counselling and

include this in announcement texts 5. Learning environment

a. Increase the number of group rooms and open reading areas and facilitate an equitable distribution of those between the departments.

b. Compile an overview over time that shows the development of the reading rooms’ conditions, the number of rooms and seats available.

c. Establish clear and unambiguous procedures for students who require facilitation during studies and examinations.

d. Clarify who is responsible for open reading rooms

e. Create a total room plan related to the increasing numbers of students, renovation, new buildings and replacement facilities

f. Develop procedures and responsibilities for the allocation of permanent reading room seats for master students

g. Prepare services to commuters on campus

h. Clarify roles between the ordering unit (department), the coordinator (the Department of Academic Affairs), the owner unit (supplier of the EBA recourses) and the manager (DSA) i. Clarify and determine UMB’s canteen offer

6. Internationalisation

a. Increase the number of students going on exchange as a part of their UMB degree b. Improve the system around collecting and analysing student’s assessment of studying at

institutions outside UMB

c. Identify the quality of collaborations agreement and create good practices for entering into new agreements

d. Identify the quality of teaching in subjects taught in English through assessments among all students and staff

7. Graduates

a. UMB should consider introducing compulsorily completion of the bachelor's degree for admission to master’s degree. This to follow up on the National Qualifications Framework intentions to increase mobility between educations and quality assurance of the master’s admission.

b. UMB should consider to change the routines for submission of master’s thesis (not approving applications for late submission)

c. The reasons for dropout from UMB are unknown and there are no surveys conducted among the dropouts. A survey exploring the reasons for dropout should be carried out in 2010

(21)

Innledning

Bakgrunn for årsrapport om studiekvalitet

Årsrapport om studiekvalitet 2008 er den sjette i rekken av studiekvalitetsrapporter fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Tidligere rapporter har vært:

1) NLH Årsrapport om studiekvalitet 2002 og vår 2003 2) NLH Årsrapport om studiekvalitet 2003-04

3) UMBs Årsrapport om studiekvalitet 2004-2005 4) UMBs Rapport om studiekvalitet 2005 og 2006 5) UMBs Årsrapport om studiekvalitet 2007 6) UMBs Årsrapport om studiekvalitet 2008

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) sin reviderte ”Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten” ble vedtatt 17. desember 2008 [1].

Et av områdene som institusjonenes kvalitetssikringssystem evalueres ut fra er analyse, vurdering og rapportering. Der legges det vekt på:

- at informasjon som systemet generer blir analysert, vurdert og framstilt for ansvarlige fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer

beslutninger som tas på de ulike nivåene

- at rapportene i systemet viser hva som er de aktuelle fagmiljøenes egenvurdering av kvaliteten, hva som framgår av eventuelle eksterne vurderinger, og hva fagmiljøene beslutter eller foreslår av tiltak for ytterligere kvalitetsutvikling

- at institusjonens ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og

kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende).

Studiekvalitetsrapporten er et svar på dette. Den er et viktig verktøy for å synliggjøre og sammenfatte UMBs studiekvalitetsarbeid og vise universitetets styrker og utfordringer på området. Rapporten er utarbeidet av Studieavdelingen. Før behandling i Studienemnda (SN) og Forskningsnemde (FON) og endelig godkjenning i Universitetsstyret (US) er rapporten sendt på høring til instituttledere,

undervisningsledere ved instituttene, studentstyret og sentrallederteamet.

UMBs mål for studiekvalitet

Overordnede mål i UMBs strategiske plan 2005-2008 var:

UMB skal være en sentral aktør innen miljø- og biovitenskapene med vekt på kjerneområdene: biologi, mat, miljø, areal- og naturressursforvaltning med tilhørende estetiske og teknologiske fag.

UMB skal bidra aktivt til næringsutvikling og videreutvikle det vitenskapelige fundamentet for landbruk, akvakultur og andre biobaserte næringer.

UMBs nye strategiske plan 2010-2013 har følgende overordnede mål innen utdanning:

Universitetet skal videreføre og utvikle tverrfaglighet som et av særpregene ved utdanningen. For å opprettholde kvaliteten på utdanningen og sikre muligheter for nye studietilbud skal UMB sikre bedre utnyttelse av undervisningskapasiteten, utvikle bedre koordinering av emnetilbudene mellom instituttene, forbedre de administrative rutinene og øke satsingen på nye undervisningsformer og nytt faginnhold.

Hovedmål for UMBs utdanningsstrategi 2005-2010 er:

UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets områder og bidra til samfunnets behov for bærekraftig utvikling. Utdanningen har et tydelig internasjonalt perspektiv. UMB skal fortsatt bidra til livslang læring og kompetanseheving i nærings- og samfunnsliv.

(22)

Visjon for studentlivet på UMB 2006-2010 er:

UMB skal være et unikt universitetsmiljø der studentenes faglige og personlige utvikling preges av likeverd og samhold mellom studenter og ansatte, ansvarlighet og aktiv deltakelse i universitetsfellesskapet, og respekt og toleranse for kulturelt mangfold.

(23)

UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (KSU)

KSU har beholdt sin form fra 2007. Det arbeides kontinuerlig med KSU for å forbedre og forenkle systemet KSU deler studiekvaliteten ved UMB inn i tre hovedområder:

Om evalueringsresultater og tolkning av 6-punkt skala

I de aller fleste evalueringene som gjengis i denne rapporten brukes det en 6-punkt skala der 1 er dårligst og 6 er best. Denne skalaen anbefales fra QuestBack (online spørreundersøkelsestjeneste) sin side fordi den har en logisk stigning i poeng og kan relateres til karaktersystemet i videregående skole.

I henhold til QuestBack bør resultatene fortolkes med et noe større område av skalaen på den dårlige siden. I tabell 0.1 vises en fortolkning av resultatene i en 6-punkts skala som vi mener kan være naturlig for denne rapporten:

Tabell 0.1 Tolkning av resultater fra en 6-punkt skala der 1 er dårligst og 6 er best Resultat Score

Meget bra 5,1-6,0

Bra 4,2-5,0 OK 3,1-4,1 Dårlig 2,2-3,0 Meget dårlig 1,0-2,1

(24)

Fullstendig oversikt over kvalitetsområdene og indikatorene, fordelt på hovedområdene

Det er ikke rapportert på alle indikatorene i årets rapport.

Kvalitet på opptatte studenter (inntakskvalitet) Kvalitetsområde 1: Inntak

1.1 Studentprofil

1.2 Kulturelt og geografisk mangfold 1.3 Søkning

1.4 Opptak

1.5 Faglig nivå ved opptak 1.6 Studiemotivasjon

Kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvalitet) Kvalitetsområde 2: Styring

2.1 Strategier og planer for kvalitet 2.2 Belønning av kvalitet

2.3 Undervisningsmeritter ved tilsetting og forfremmelse 2.4 Kvalitetsstyring gjennom styringssløyfa

2.5 Kvalitetssikringssystemet (KSU)

2.6 Studentmedvirkning i kvalitetssikringssystemet 2.7 Ekstern medvirkning i kvalitetssikringssystemet 2.8 Personalplan

2.9 Miljøstyring

2.10 Styringsinformasjonssystem Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet 3.1 Forskrifter

3.2 Utdanningssamarbeidet 3.3 Studieprogrammer 3.4 Emner

3.5 Livslang læring

3.6 Kontakt med arbeidslivet i studiene 3.7 Faglig veiledning

3.8 Studiemateriell

3.9 Arbeid med bachelor- og masteroppgaver 3.10 Vurderingsformer

Kvalitetsområde 4: Akademiske ressurser og studentstøtte 4.1 Ansatte profil

4.2 Vitenskapelig ansattes faglige kompetanse 4.3 Vitenskapelig ansattes pedagogiske kompetanse 4.4 Ressursbruk per studieplass

4.5 Studenttilgang til lærerkrefter

4.6 Studentrekruttering og informasjon til studiesøkende 4.7 Bruk av IKT i undervisningen

4.8 Bruk av bibliotektjenester i undervisningen 4.9 Studentveiledning

(25)

Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet 5.1 Fysisk læringsmiljø

5.2 Psykososialt arbeidsmiljø 5.3 Velferd

5.4 Universell utforming 5.5 Individuell tilrettelegging Kvalitetsområde 6: Forskerutdanning 6.1 Rekruttering til forskerutdanning 6.2 Omfang av forskerutdanning

6.3 Utdanningsplan og oppfølging av doktorgradsstudenter 6.4 Forskningsarbeidet

6.5 Faglig miljø

6.6 Spesialiseringstilbudet

Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering 7.1 Internasjonalt nettverk

7.2 Internasjonalt innhold i studiene 7.3 Studiepoeng tatt utenfor UMB

7.4 Internasjonal tilrettelegging, informasjon og veiledning 7.5 Internasjonalt campus

Kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) Kvalitetsområde 8: Kandidater 8.1 Progresjon og gjennomføring 8.2 Kandidatenes faglige kompetanse

8.3 Kandidatenes internasjonale kompetanse 8.4 Kandidatenes yrkeskompetanse

8.5 Faglig kvalitet på masteroppgaver og doktoravhandlinger 8.6 Sysselsetting etter endt utdanning

(26)

1 Oppfølging av Årsrapport om studiekvalitet 2007 og 2008

1.1 Utførte tiltak i 2009 og oppfølging videre fremover

På grunnlag av rapporten fra 2008 vedtok Universitetsstyret (US) at ledelsen skulle prioritere områder for oppfølging de nærmeste 1-3 år. Det ble ikke gjort noen prioriteringer i 2009, men utfordringene er ikke glemt og noen av dem gjentas også i denne rapporten. Flere av utfordringene påvirket UMBs

”Rapport og planer 2009-2010”.

Det bør utarbeides en liste med utfordringer fra 2008 og 2009 der områder prioriteres og oppfølgingsplaner utarbeides.

Studiedirektøren anbefaler at oppfølgingen i størst mulig grad skal skje gjennom arbeidet med de ulike strategiske handlingsplanene for UMB.

Tabell 0.2 viset hvordan prioriterte utfordringer innen studiekvalitet 2007og oppfølging i perioden 2008-2010.

Tabell 0.2 Prioriterte utfordringer innen studiekvalitet 2007og oppfølging i perioden 2008-2010

Tema 2008 2009 2010

Markeds- føring og rekruttering

Øke rekrutteringen til studier med for lav søkning

Mange ulike tiltak for studier med realfagskrav

Arbeidet videre må her sees i sammenheng med den nye kommunikasjons- og markedsføringslpanen som utarbeides høsten 2009 Styrke rekrutteringen fra land og

regioner med få søkere Markedsføre masterstudiene internt og eksternt for å øke søkningen

Kommuni- kasjonmed samfunnet

Formalisere kontakten med arbeidsgivere og samfunnsaktører for å øke relevansen på studiene

Påbegynt Fortsetter Forsetter, det

skal opprettes slike Råd for samarbeid med næringslivet (RSO) Undervis-

ning Styrke studieveiledningen på

instituttene Forum forts.

Fått innspill fra

studentene om hvor det er svakheter

Utarbeide forslag til kompetanse- og opplær- ingsplan

Det er utarbeidet en veileder om studieveilednin gen. Økt kvalifikasjonkra v ved tilsetting Formalisere samarbeidet melom

institutter for mer optimal utnyt- telse av universitetets samlede utdanningsresurser

Prorektors forum for undervisningsledere har startet opp dette arbeidet

SN må jobbe videre med dette, se 2010

Påbegynt arbeid for reduksjon av emneporte- føljen ved UMB totalt sett (med 15%) Styrke lærernes kompetanse på

IKT, fleksible læringsmetoder Prosjekt nedsatt av US Opplærings-

tiltak og Fronterpris deles ut i 2011

(27)

Tema 2008 2009 2010 samt bruk av pedagogiske

verktøy besøk hos

alle UU for første gang Kartlegge kvaliteten på undervis-

ningen i emner som undervises på engelsk gjennom egen undersøkelse blant studenter og ansatte

Prøveprosjekt ved IPM For alle instituttene.

Sette inn tiltak der kvaliteten ikke er tilfredsstillende Undersøke doktorgrads-

studentenes tilfredshet med ulike deler av PhD utdanningen

Planlagt tilfredshets-

undersøk- else

Gjennomføres

Vurdere internfinansiering av

PhD emner (400-emner) Planlegges ??

Lærings-

miljø Bedre inneklimaet i særlig

prioriterte undervisningsrom Sørhellinga ferdig

Tårn ferdig LMU

prioriterer Læresaler på IMT på oppgradert i 2009

Registrere arealer som er universelt tilrettelagt (utformet) og tydeliggjøre hvem som er ansvarlig for å fremme tiltak om universell tilrettelegging til Universitetsstyret

Handlingspl an for universell utforming og til rette- legging etableres

Vedtatt

Gjøre tilbudet på lesesaler og grupperom mer oversiktlig og tilgjengelig for studentene

Ansvars- plasseres og gjøres

Ferdig

Etablere en fremtidsrettet organisering av

dataarbeidsplasser for studentene på campus

Ansvars- plasseres og gjøres

Prosjektet er i gang

Vurdere samlokalisering av

biblioteket Planlegges i

Utviklings- planen

Prosessen er i gang

Internasjo-

nalisering Øke andelen studenter som reiser på utveksling til utlandet for å ta studiepoeng som en del av graden ved UMB

Påbegynt, blant annet ved forbedret

informasjon om utveksling på nettet

Spørreun- dersøkelse via NOVA

.

Øke arbeidet med integrering av internasjonale studenter på campus

Studenttingets budsjett til inkluderingstiltak ble styrket

Gjennomgå hva som er gjort og vurdere om tiltakene virker integrerende Sysselset-

ting av kandidater

Kartlegge sysselsettingen blant UMBs kandidater (1 og 5 år etter endt utdanning)

Planlegges undersøk-

else på anbud

Gjennomføres i 2010

(28)

De viktigste styrker ved oppfølgingsarbeidet til Årsrapport om studiekvalitet 2008 er:

- Universitetsledelsen fikk fullmakt til selv å prioritere oppfølgingsarbeidet. Hvilke områder det i praksis ble fokusert på fremkommer nedenfor. Prioriteringen må gjøres.

De viktigste lærdommer vi kan ta av oppfølgingsarbeidet er:

- Det ble ikke utarbeidet tiltaksplaner for å strukturere oppfølgingsarbeidet for behandling i Studienemda (SN), Forskningsnemde (FON) og Universitetsstyret (US). Dette bør gjøres både for 2008 og 2009-rapporten.

- Det er i denne sammenheng viktig med motivasjon og eierskap hos de som skal gjøre arbeidet (fra Rapport om studiekvalitet 2005/2006).

Denne rapporten fra 2009 vil også fremheve viktige punkter fra 2008 som ennå ikke har blitt prioritert.

(29)

2 Oppsummering 2009

2.1 Overblikk over studiekvalitetsarbeidet i 2009

Her presenteres en sammenstilling av alle oppnådde resultater fra studiekvalitetsarbeidet i 2009 fordelt på de ulike kvalitetsområdene.

.

Positive tendenser og oppnådde resultater for kvalitet på opptatte studenter (inntakskvalitet) Kvalitetsområde 1: Inntak

 Antall studieprogram som har færre studenter enn 10 % av rammen sin har blitt redusert

 Totalt sett en litenøkning i antall førsteprioritetssøkere

 Tre flere studieprogram har venteliste etter hovedopptaket

 Rammene på høyere årstrinn på teknologistudiene er meget tilfredsstillende fylt

Positive tendenser og oppnådde resultater for kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvalitet)

Kvalitetsområde 2: Styring

 Forbedret presentasjon av UMBs KSU på weben

 Presentasjonen av UMBs feedback-løkke for kvalitetsutvikling ble utviklet (2009-2010)

 Overordnede resultatmål for KSU ble videreutviklet (2009-2010)

Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet

 Utdanningssamarbeidet med en rekke utdanningsinstitusjoner i regionen fortsatte med økt styrke

 Eksterne studieprogramsevalueringer ble gjennomført i henhold til planer og rutiner i kvalitetssikringssystemet

 Tilfredsheten innen de tre områdene Faglig innehold, Undervisningsmetoder og Lærertilfredshet, holder seg på samme nivå som i 2008

 Økningen (på minst 16 %) i innleverte masteroppgaver i 2009

 SEVU har hatt en positiv økning i antall deltakere på både etter- og videreutdanning

Kvalitetsområde 4: Akademiske resurser og studentstøtte

 UMB har i 2009 en oppgang i vitenskaplig publisering

 Det arbeides med ny handlingsplan for rekruttering av kvinner for 2011-2013

 Arbeidet med å etablere en systematisk elektronisk registrering og publisering av oppgaver og avhandlinger fra UMB fikk økt styrke

Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet

(30)

 En rekke konkrete fysiske tiltak er gjennomført og har bidratt til å forbedre det totale læringsmiljø ved UMB

 Det er iverksatt tiltak som ser ut til å ha gjort sosial- og helsetjenestene mer kjent

 UMB tilstreber så langt det er mulig å legge forholdene til rette for studenter med behov for tilrettelegging, både i studietiden og ved eksamen

 Det er igangsatt ulike tiltak rettet mot dyslektikere

 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne og universell utforming ved UMB ble revidert i 2009, men vedtas i 2010.

Kvalitetsområde 6: Forskerutdanningen

 Kurstilbudet på 400-nivå holder seg stabilt

 Midlene brukt til forskerskolene vil fra 2010 blir overført instituttene og øremerket PhD- utdanning

Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering

 Informasjon på nettet om utveksling har blitt forbedret

 Antallet av UMB studenter som reiste på utveksling økte, men prosentandelen sank noe Fra Rapport og planer 2009-2010:

Med utgangspunkt i den internasjonale strategi (Internasjonal strategi for Universitetet for miljø- og biovitenskap 2006 - 2010), bidrar følgende aktiviteter til utvikling av den faglige virksomheten:

 Undervisning på engelsk gjør det mulig å rekruttere ansatte og studenter fra hele verden

 Gode utvekslingsavtaler gjør det mulig for studenter tidlig i karrieren å etablere internasjonalt faglig sterke nettverk

 Integrasjon av de utenlandske studenter på campus bidrar til etablering av internasjonalt faglig sterke nettverk

 Godt samarbeid med SiÅs som betyr at UMB kan garantere bolig for utvekslingsstudenter og andre

Positive tendenser og oppnådde resultater for kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) Kvalitetsområde 8: Kandidater

 Det er en god utvikling i at antallet avbrutte avtaler per år går nedover.

 Avhandlingene fra UMB holder et tilfredsstillende internasjonalt nivå.

(31)

2.2 Videre satsningsområder og tiltak

Her presenteres en sammenstilling av alle fremtidige utfordringer fra studiekvalitetsarbeidet i 2009, fordelt på de ulike kvalitetsområdene. Også viktige punkter fra 2008 som ennå ikke har blitt prioritert er med i denne oversikten.

Fremtidige utfordringer for kvalitet på opptatte studenter (inntakskvalitet) Kvalitetsområde 1: Inntak

 Å fylle rammene satt av Universitetsstyret/ Øke rekrutteringen til alle studier

 Øke rekrutteringen til lærerutdanningen

 Gjennomføre en frafallsundersøkelse Fra 2008:

 Styrke rekrutteringen til de to-årige mastergrader og høyere årstrinn

 Øke andelen av studenter fra 1-årig grunnstudium som fortsetter ved UMB

 Øke antallet søkere til PPU pga økt antall plasser

 UMB bør promotere sine studieprogrammer som spesielt miljørettede (”grønne”) der det er aktuelt

Fremtidige utfordringer for kvalitet på UMBs utdanningsvirksomhet (innsatskvalitet) Kvalitetsområde 2: Styring

 Å bedre samarbeidet på tvers av instituttene om emner/program 2008:

 Å implementere etiske retningslinjer i organisasjonen og å bevisstgjøre medarbeidere til å opptre og handle i samsvar med disse

 UMB har ingen politikk for undervisningsmeritter ved tilsetting eller forfremmelse.

Det bør utvikles et porteføljesystem som dokumenterer ansattes pedagogiske kompetanse, undervisningsinnsats og pedagogisk utviklingsarbeid

Kvalitetsområde 3: Utdanningstilbudet

 Prosessene rundt emneevalueringer bør virke optimalt

 Den totale mengden evalueringer (emner, studieprogrammer, trivselsundersøkelser og mastergradsundersøkelser) bør optimaliseres

Fra 2008:

 UMB skal fortløpende vurdere antall studieprogrammer og antall emner i forhold til antall studenter

 Bedre informasjonen til studentene før og under masteroppgavearbeidet

 Stimulere til økt samarbeid mellom institutter og faglærere for mer optimal utnyttelse av universitetets samlede utdanningsressurser

(32)

 Minske mengden overlappende stoff i emnene ved bedre samarbeid mellom faglærere og institutter

 Starte intern evaluering av hele studieprogram via spørreundersøkelser, både underveis og ved avslutning av programmet

 Forbedre studentenes tilbud av pensumlitteratur fra SiÅs

 Evaluere strategien for forebygging mot plagiering

 Vurdere hvor vidt dagens nivå for obligatoriske aktiviteter i emner er på det ønskede nivået

 Studentene bør få mer trening i muntlige og skriftlige presentasjoner Fra 2007:

 Styrke kontakten med arbeidslivet for å øke relevansen på studiene.

 Styrke lærernes kompetanse på fleksible læringsmetoder samt bruk av pedagogiske verktøy

Kvalitetsområde 4: Akademiske resurser og studentstøtte

 PhD-studenters mulighet til å bidra i norskspråklig undervisning og synkende andel norskspråklige PhD-studenter

 Dimensjonering av Studentenes informasjonstorg (SiT) i forhold til det faktiske behovet (økende)

Fra 2008:

 Fortsette å fokusere på viktigheten av økt vitenskapelig publisering ved UMB

 Gjøre en løpende vurdering av virkemiddelbruken i forhold til målet om økt vitenskapelig publisering

 Frigjøre tid til publisering og undervisning på bekostning av administrative oppgaver.

 Studieveiledningen – avklare kompetansen som er nødvendig for å utføre god studieveiledning og bruk dette i utlysningstekster

Fra 2007:

 Dokumentere hvor mange av de ansatte i undervisningsstilling som oppfyller kravet til pedagogisk kompetanse

 Gjenoppta arbeidet med organisering av alumni-nettverk for UMB Kvalitetsområde 5: Det totale læringsmiljøet

 Opprette flere grupperom og fleksible lesesalsplasser ved UMB, og å tilrettelegge for en rettferdig distribuering av disse mellom instituttene.

 Utarbeide en status over tid som viser utvikling av læresalers tilstand, antall saler og antall plasser.

 Etablere klare og tydelige rutiner for studenter som trenger tilrettelegging i studiene og eksamen.

 Avklare hvem som har ansvar for åpne lesesaler

 Lage en total romplan i forbindelse med økende studenttall, renovering, nybygg og erstatningslokaler

 Utarbeide rutiner og ansvar for tildeling av faste lesesalsplasser for masterstudenter

 Utvikle tilbudet til pendlere på campus

 Avklare rollefordelingen mellom bestiller (institutt), koordinator (studieavdeling), eierenhet (leverer av EBA-ressurser) og forvalter (DSA)

 Utrede og avklare hvilket kantinetilbud UMB skal ha

(33)

Kvalitetsområde 6: Forskerutdanningen

 Det kan være mange, men få kvalifiserte, søkere til PhD-stillinger

 Definere områder og innhold i PhD-programet som UMB tilbyr ( i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk)

 Er ett PhD-program og det er kanskje for lite?

 UMB har ikke et tilfredsstillende tilbud av 400 emner Fra 2008:

 Kartlegge og identifisere forbedringsområder innen undervisnings- og forskningsdelen av PhD-utdanningen

 Legge til rette for videre karriereløp for ferdig nyutdannede doktorer ved universitetet

 Tilby doktorgradsutdanning tilpasset behovet for doktorer i næringsliv og forvaltning Fra 2007:

 UMBs doktorgradsprogrammer blir ikke systematisk evaluert

Kvalitetsområde 7: Internasjonalisering Fra 2008:

 Øke andelen studenter som reiser på utveksling til utlandet for å ta studiepoeng som en del av graden ved UMB

 Forbedre systemet rundt innsamling og analyse av studentevalueringer av studieopphold ved læresteder utenfor UMB

 Kartlette kvaliteten på samarbeidsavtaler og lage gode rutiner for inngåelse av nye avtaler

 Kartlegge kvaliteten på undervisningen i emner som undervises på engelsk gjennom egen undersøkelse blant alle studenter og ansatte

Fremtidige utfordringer for kvalitet på kandidater (resultatkvalitet) Kvalitetsområde 8: Kandidater

 UMB bør vurdere å innføre obligatorisk avslutning av bachelorgrad for inntak bed mastergrad for å følge opp Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, intensjonen om økt mobilitet mellom utdanninger og kvalitetssikting av master-opptak.

 UMB bør vurdere å stramme inn rutinen rundt innlevering av mastergradsoppgaver (ikke godkjenne søknader om forsinket innlevering)

Fra 2008:

 Årsaker til frafall er ukjent, det gjennomføres ingen undersøkelser blant de som slutter ved UMB. Årsaker til frafall under studier bør undersøkes i 2010

(34)

3 Studiekvaliteten 2009

3.1 Kvalitetsområde 1: Inntak

3.1.1 Vurdering av utført arbeid og datagrunnlag 3.1.1.1 Studentprofil

Fordeling etter nivå

Tabell 1.1 viser antall førstegangsregistrerte og registrerte studenter fordelt på lavere og høyere nivå årene 2004, 2006, 2008 og 2009. I 2009 fortsetter økningen for antall førstegangsregistrerte og registrerte studenter på lavere grad. Den store nedgangen i antallet studenter på høyere grad

(profesjon/master), med 120 færre studenter registrert i 2009 enn i 2008, kan delvis forklares med en meget spesiell situasjonen på opptakskontoret i 2009. Se utypning av dette under punkt 3.1.1.5 ”Faglig nivå ved opptak” (s. 34).

Tabell 1.1 Antall førstegangsregistrerte og registrerte studenter fordelt på lavere og høyere nivå årene 2004, 2006, 2008 og 2009. (Kilde: : Årsrapport om studiekvalitet 2008[2] og DBH [3])

Antall førstegangs-

registrerte studenter Antall registrerte studenter (høst) År Nivå lavere grad master/

profesjon lavere grad master/

profesjon

2004 509 335 1303 1329

2006 536 486 1260 1681

2007 431 570 1117 1820

2008 515 633 1163 1953

2009 688 513 1311 1956

Fordeling etter alder og kjønn Alder:

Tabell 1.2 viser aldersfordeling av registrerte studenter årene 2006, 2008 og 2009. Fordelingen av studenter ved UMB mellom aldersgruppene er i 2009 generelt tilnærmet lik den i 2006 og 2008. Den største endringen er en økning på 3,2 % fra 2008 til 2009 i aldersgruppen 16-20 år. Dette er en gruppe der UMB har hatt en økning over tid og har klart større prosentandel studenter (15,6 %) enn

universitetene i snitt (5,5 %). Hovedtyngden av studentene var mellom 21-25 år. UMB har i 2009 en lavere prosentandel kvinner i aldersgruppene fra 26 til 55 år enn norske universiteter totalt sett. Det samme gjaldt aldersgruppen 31-55 år i 2008.

Kjønn:

Tabell 1.2 viser videre kjønnsfordelingen av registrerte studenter de samme årene. Andelen kvinnelige studenter totalt lå i 2009 på 56,8 %, en liten nedgang fra 57,3 % i 2008 og noe lavere enn

gjennomsnittlig kvinneandel for alle universiteter samlet (58,2 %). I aldersgruppen 16-20 år i 2009 ligger andelen kvinner 1,3 prosentpoeng høyere ved UMB (65,8 %) enn for landsgjennomsmittet (64,5

%). I aldersgruppen 21-25 år (hovedtyngden av studenter) er i 2009 andelen kvinner 0,7 prosentpoeng lavere ved UMB (57,0 %) enn for landsgjennomsmittet (57,7 %). I aldersgruppen 31-55 år ligger andelen kvinner ved UMB noe lavere enn for landsgjennomsnittet.

(35)

Tabell 1.2 Alders- og kjønnsfordeling av registrerte studenter høsten 2005 – 2009.

(Kilde: DBH [3])

Alder UMB 2006 UMB 2008 UMB 2009 Alle norske

universiteter 2009

% i aldersgruppen

%

kvinner % i aldersgruppen

%

% kvinner

16-20 12,1 63,4 12,4 67,7 15,6 65,8 5,5 64,5

21-25 48,8 58,2 49,0 58,4 50,6 57,0 49,8 57,7

26-30 22,9 52,1 21,8 52,1 19,7 50,8 22,2 53,7

31-35 7,5 49,3 7,9 49,2 6,4 52,6 7,7 56,5

36-40 4,4 51,2 4,7 54,7 3,8 54,8 5,2 61,6

41-45 2,5 47,3 2,1 56,3 2,0 59,7 3,7 66,4

46-50 1,2 41,2 1,6 53,1 1,2 65,0 2,7 69,9

51-55 0,4 33,3 0,4 45,5 0,5 50,0 1,8 68,2

56-60 0,1 33,3 0,03 100 0,1 75,0 0,8 62,5

61-65 0,2 20,0 0,06 0 - - 0,3 56,5

Over

65 - - 0,06 50 0,06 50,0 0,2 59,0

Sum 100 55,8 100 57,3 100 56,8 100 58,2

Antall 2949 1645 3121 1788 3 269 1 859 84 342 49 091

3.1.1.2 Kulturelt og geografisk mangfold

Andel studenter med utenlandsk statsborgerskap i Norge

Tabell 1.3 viser antallet utenlandske studenter i Norge og har økt totalt sett med 1,6 % fra 2008 til 2009. Økningen kan skyldes at Norge, til tross for høye levekostnader, er et relativt billig studieland siden landet ikke har store studieavgifter.

Tabell 1.3 Antall utenlandske studenter i Norge (Kilde: DBH [3])

2008 2009

Antall studenter i Norge ¹⁷⁸⁰¹² ¹⁸²⁵⁶⁰

Utenlandske

studenter Europa ^{6 147} ⁷⁵⁷²

Nord-Amerika 540 581

Sør-Amerika 242 265

Oseania 65 81

Afrika ^{1 491} ^{1 447}

Asia ^{2 353} ^{2 768}

Uspesifisert ^{3 151} ^{4 655}

Utenlandske totalt ^{13 989} ^{17 369}

Andel studenter med utenlandsk bakgrunn som prosentandel

av alle studenter (%) 7,9 % 9,5%