Ta vare på matjorda –

(1)

21. mar 2019

Ta vare på matjorda – driveplikt og jordleie i Troms

Fagsamling Alta 19. - 20. mars 2019

(2)

2

Jordvern og matjord

Dyrka mark er en knapp ressurs.

3% av Norges landareal er i dag dyrka mark 1 % av arealet i Troms er dyrka mark

Norge har lite jordbruksareal sammenlignet med mange andre land – viktig med god utnyttelse av tilgjengelige jordbruksarealer sammen med et sterkt jordvern.

Jordvern handler om å sikre dagens befolkning samt våre etterkommere muligheten til å dyrke egen mat på egen jord.

(3)

(4)

Foto: © Fylkesmannen i Troms og Finnmark 4

(5)

Troms har ca 377.700 da jordbruksjord I 2016 var det drift på ca 236.400 da

Differansen er vel 140.000 da

(6)

6

2-årig prosjekt

Målsetting

• Bidra til at mer jordbruksareal tas i bruk av aktive landbruksforetak.

Tre pilotkommuner

• Lyngen, Balsfjord og Målselv Styringsgruppe

• Fylkesmannen, Troms bondelag og Troms bonde- og småbrukarlag Prosjektledelse

• Fylkesmannen og Troms landbruksfaglige senter

(7)

Bakgrunn

AgriAnanlyse-rapport:

• Troms: Mulighetens landbruk – Små grep kan gi økt matproduksjon Ute av drift 142 000 da

Stor nedgang i antall bruk og jordbruksareal

Arealnedgang i Troms på 9% - landet 4% i perioden 2006 – 2015

Høg leiejordandel

(8)

8

5 Gode grunner til å vare på matjorda

(9)

1. Matvaresikkerhet – hvert dekar teller

• Nok mat, trygg mat, kortreist og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet.

• Klimaendringer slik vi har sett i sommer, viser at det er viktig at vi holder jorda i hevd og kan produsere mat over hele landet.

• Vi har et langstrakt land, med ulikt klima.

• Ved å holde jorda i hevd over hele landet er det større sjanse for at vi

kan hjelpe hverandre i kriseår.

(10)

Foto: © Fylkesmannen i Troms og Finnmark 10

(11)

Foto:

• Aktiv landbruksdrift produserer og vedlikeholder et landskap som av mange betraktes som et verdifullt kulturlandskap.

• Jordbrukets kulturlandskap kan ses som et premiss for norsk identitet og for Norge som reisemål, både for norske og for utenlandske turister.

• Gjengroing på marginale arealer har negative konsekvenser for naturmangfold og endrer det tradisjonelle landskapsbildet.

2. Åpent Kulturlandskap

Oskar Puschmann/Norsk institutt for skog og landskap og Anders Beer Wilse eller Axel Lindahl/Norsk folkemu

(12)

12

• I utkantdistrikter er ofte bøndene og deres familie uerstattelige for å opprettholde bolyst og

oppvekstmiljø i bygda.

• Et svakt jordvern kan i marginale områder føre til sosial, kulturell og økonomisk stagnasjon og

fraflytting

3. Levende bygder

Oskar Puschmann/Norsk institutt for skog og landskap og Anders Beer Wilse eller Axel Lindahl/Norsk folkemuseum

(13)

4. Enklere hverdag og bedre økonomi for den enkelte bonde

• Utviklinga i norsk landbruk har lenge gått mot større og mer effektive bruk.

• Mange bønder er nødt til å kjøre langt unna

driftssenteret for å få tak i nok fôr, mens det kanskje finnes arealer i nærheten.

• I områder der mindre gårdsbruk ikke kan drives

under dagens økonomiske forhold, er den dyrkbare marka en ressurs som tilleggsjord for gårdsbruk som drives i nærheten.

(14)

14

5. Jordvern for framtida

• Dyrka og dyrkbar jord er en grunnleggende, men begrenset ressurs, som også er en viktig del av kulturlandskapet.

• Eieren av jordbruksareal har et viktig forvalteransvar i denne

sammenheng.

(15)

Hva vil vi oppnå med prosjektet?

• Kommunene i Troms har gode og effektive rutiner for forvaltning, kartlegging og formidling av jordbruksareal

• Det er etablert gode rutiner for oppfølging av driveplikten.

• Brakke jordbruksarealer kan tas i bruk av landbruksforetak

• Langsiktige leieavtaler som fører til driftsmessig gode løsninger

(16)

16

Tiltak/arbeidsoppgaver

Kartlegging av ledige areal

Skaffe oversikt over leiekontrakter/leieforhold

• Utarbeide rutiner for opprydding i leieforhold Utarbeide skjema for jordleieavtaler

Utarbeide skjema for jordleiepriser

Utarbeide rutiner for oppfølging av driveplikten

Bevisstgjøring av grunneiere om rettigheter og plikter Formidlingsløsning av ledig areal (jordbank)

(17)

Hva har vi gjort så langt ?

• Opprettet samarbeid med tre pilotkommuner. Målselv, Lyngen, Balsfjord

• Utarbeidet forslag til leiekontrakt

• Laget oversikt over leiepriser

• Laget informasjonsbrosjyre om driveplikten – beregnet på grunneiere

• Informasjon på Landbrukskafe i Målselv

(18)

18

Hva har vi gjort så langt ?

• Gjennomført informasjonsmøte i kommunestyrene i pilotkommunene

• Planlagt 3 informasjonsmøter i Balsfjord. Gjennomføres i mars/april

• Prosjektleder bistår kommunene i registreringsarbeid, og

utsendelse av brev

(19)

Nå jobber vi med, og det nesteåret

•

Å legge ut informasjon på egen nettside

•

Hvordan nå fram i media ? Sammen med kommunikasjonsavdelinga

•

Planlegge informasjonsmøter for grunneiere i Målselv og Lyngen kommune

•

Utarbeide en veileder for kommunene

•

Studietur for prosjektledelse og pilotkommuner til Kvæfjord i september

•

Konferanse i 2020

•

Organisering av jord/arealbank

•

Utarbeide «purrebrev»

(20)

20

Pilotkommunene

Balsfjord:

• Sendt ut brev til ca 25% av grunneierne

• Fått inn noen leiekontrakter + en del telefoner fra sinte grunneiere

• Har laget et regneark for føring av kartotek om driveplikten som de deler med de andre kommunene

Målselv

• har begynt å sende ut brev til grunneiere, ca 20%

Lyngen:

• Ikke kommet i gang

(21)

Samarbeid med Finnmark

Finnmark har et lignende prosjekt, matjordprosjektet, som snart avsluttes, de har:

• Laget kart med oversikt over arealer i drift/ute av drift og jobber med å lage tilsvarende kart for Troms.

• Laget «infopakke» til kommunene

• Mal på informasjonsbrev til grunneiere

• Mal på jordleieavtale

• Brosjyre

• Arrangert matjordkonferanse

(22)

22

Driveplikten

• Driveplikten er en personlig og varig plikt.

• Bygger på at eieren har et ansvar for å forvalte arealressursene på en god måte i tråd med jordlovens formål.

• Innebærer at jordbruksareal skal drives kontinuerlig, og plikten ivaretar ønsket om å sikre produksjon av mat samtidig som jordbruksarealets produksjonsegenskaper og kulturlandskapet blir ivaretatt.

• Aktiv drift kan også redusere risikoen for at arealene bygges ned.

• Driveplikten har en naturlig sammenheng med forbudet mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i jordloven.

(23)

Drive selv eller leie ut ?

• Eieren kan oppfylle driveplikten ved å drive jorda selv, eller ved å leie ut jorda

• Er du eier av en eiendom med jordbruksareal, har du plikt til å sørge for at jorda drives i hele eiertiden.

• Driveplikten kan oppfylles ved at du selv driver arealet eller leier bort arealet som tilleggsjord til en annen landbrukseiendom for minimum ti år om gangen.

• Er du ny eier, må du innen ett år ta stilling til om du ønsker å drive

arealet selv eller leie det bort.

(24)

24

Leiekontrakt

Følgende vilkår må oppfylles:

• avtalen må ha en varighet på minst 10 år om gangen

• avtalen må være skriftlig,

• avtalen må føre til driftsmessig gode løsninger.

• Kopi av leieavtalen må sendes til kommunen

(25)

Får du ikke leid ut jorda må du søke kommunen om fritak fra driveplikten

• For å få fritak for driveplikten, må du sende søknad til kommunen.

• Kommunen kan gi fritak for en viss tid eller varig.

• Det kan også stilles vilkår for fritaket.

• Kommunen vil bl,a legge vekt på hvor viktig det er å holde

jordbruksarealet i hevd, arealets størrelse og avkastningsevne, og om

det er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord i det området der

eiendommen ligger.

(26)

26

Jordloven:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1995-05-12-23

Rundskriv M-2/2017- driveplikt etter jordloven:

https://www.regjeringen.no/contentassets/4c574548cdfe4d12963623db50028420/rundskriv -m-2-2017-driveplikten-etter-jordloven.pdf