Avløpsaksjon 2015
Hovedmål for aksjonen
• I hvilken grad kommunen etterlever krav satt i tillatelse/forskrift.
– Kapittel 14: Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser.
Fylkesmannen er myndighet på
avløpsrenseanlegg som er regulert gjennom
kapittel 14 i forurensningsforskriften.
§ 14-1. Virkeområde for kapittel 14
Kapittel 14 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet
utslipp større enn eller lik 2000 pe til ferskvann,
større enn eller lik 2000 pe til elvemunning eller
større enn 10.000 pe til sjø.
Miljøpåvirkninger av avløpsvann
- ↑ utslipp av nitrogen og fosfor = eutrofiering (overgjødsling)
- høy organisk belastning = mindre O2-innhold i vannet - nedslamming av bunnområder
Avløpsrenseanlegg i Troms som ble kontrollert
Totalt ble 147 avløpsanlegg kontrollert i den nasjonale aksjonen.
Følgende avløpsrenseanlegg inngikk i aksjonen i Troms:
•4 avløpsrenseanlegg i Harstad kommune ble kontrollert
•4 avløpsrenseanlegg i Tromsø kommune ble kontrollert
•1 avløpsrenseanlegg i Bardu kommune ble kontrollert
•2 avløpsrenseanlegg i Målselv kommune ble kontrollert
Dokumenterte avvik i Troms
Team miljøopprydding
miljøgifter og naturmangfold
• miljøoppryddingssaker i sjø og på land
• forurenset grunn saker
• mudre-, dumpe- og utfyllingsaker
• marin forsøpling
• avfallsplaner i havner
Opprydding i forurenset sjøbunn
• Sjøbunnen i mange norske havne- og fjordområder er sterkt forurenset av miljøgifter fra blant annet industri og avrenning fra land.
• Ifølge vannforskriften skal alle vannforekomster sikres en best mulig helhetlig beskyttelse for å oppnå god miljøtilstand innen 2021.
• Regjeringens nasjonale handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn omfatter 17 prioriterte fjordområder.
Tromsø og Harstad er blant disse.
Hamek Samasjøen
Hamek, sentrum
Seaworks Slip
ESSO Norge AS
Forurensa fylling
Forurensa fylling Strandkantdeponi
Avgrensning tiltaksområde
Overvåking av tiltak
• Tromsø: Årlig overvåking av strandkantdeponi og tildekkingslag. Oppsummering og status vår 2016 (etter 3 år med overvåking).
• Harstad: Årlig overvåking av strandkantdeponi og tildekkingslag. Gjennomført en overvåkingsrunde.
• Tiltak vurderes ved avvik.
forvaltning – Vilt – forvaltning
For mennesker og natur
Teamleder: Andreas Røsæg
Viltforvaltning – Fylkesmannen har ansvar for:
- primært arter som ikke er høstbare
+ kortnebbgås – behandle søknader om skadefelling
+ grågås – kan åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart, når lokal forvaltningsplan foreligger
- behandle søknader om vilttilskudd
gitt at søknaden gjelder ikke høstbare viltarter eller grågås/kortnebbgås
- behandle søknad om fellingstillatelse oter
søknader fra oppdrettsnæringen i all hovedsak
- klagebehandling elg
etter saksforberedelse fra kommunen, gitt at kommunen ikke gir klager medhold
- veilede alle som spør
skadet vilt
fallvilt (forskrift om ivaretakelse av dødt vilt)
viltforvaltning (for eksempel henvendelser ang. støy fra måker)
Rovvilt
- samordne virkemidler og koordinere samarbeid
rovforum, hver andre tirsdag i måneden (SNO, Dyr i drift, LANA, PLAN, MIVA, og evt. andre)
- forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT)
Dyr i drift
hindre rovviltskader, konfliktdemping: kommunen viktig bindeledd mellom Fylkesmannen og reindriftutøvere, sauebønder, jegere og folk generelt
ekstra satsning på tiltak i reindrifta fremover – kompetanseprogram for optimalisert drift
- sekretariat for rovviltnemnda
- erstatning sau og rein
- kvote- og lisensjakt
faglig anbefaling av kvote ovenfor rovviltnemnda administrere kvoter
- skadefellinger
kommunal oppgave å administrere interkommunale skadefellingslag
Takk til Gratangen, Bardu, Målselv og Kåfjord for at dere tok utfordringen i oppstartfasen. Takk til Lyngen som nå tar over administrasjonen for Nord-Troms interkommunale skadefellingslag.
https://www.fylkesmannen.no/Troms/Miljo-og- klima/Rovvilt/
Team biologisk mangfold
Miljømila 2016, 17-18.februar
Naturmangfold
Naturtyper
NiN 2.0 Natur i Norge.
• Heldekkende kartlegg.
• Artsdatabanken
• Fleksibelt
• Rett inn i database
• Kartlegges fra 2015
• 2016: kartlegge areal
• med trua naturtyper
• Dyrt
Øke kunnskapsgrunnlaget
Naturtyper
• DN-håndbok 13
• med verdisetting A-B-C
• ikke heldekkende (60 naturtyper)
Inn Naturbasen 2016:
Naturtyper i Skånland, Lyngen, bekkekløfter, skog, kalksjøer mv
(Kvalitetssikret av FM)
Rødliste for naturtyper Artsdatabanken 2011
Slåttemyrkant (kritisk trua)
Aktivt marint delta (sårbar)
Fosseberg og fosseeng (nær truet)
Korallrev (sårbar)
Aktivt marint delta – Skibotnutløpet Foto: MapAid
Utvalgte naturtyper i Troms
• Slåtteenger
• Kalksjøer
Forskrift
Utvalgskriterier
Meldeplikt til kommune Nasjonale
handlings- planer
Arter
Ny norsk rødliste for arter november 2015 ! (Artsdatabanken)
Prioriterte arter:
• Fjellrev
• Svartkurle
• Svarthalespove
Forskrift pr art
Meldeplikt til kommunene
Tilskuddsordning
for trua arter og naturtyper fra 2016 - ESS
Brushane Foto: Tom Schandy
Fremmede arter
• Fremmede arter (Artsdatabanken 2012
«Svarteliste»)
• Fremmede skadelige organismer:
Tromsøpalme, lupin, mårhund, mv
Vegvesenet har kartlagt langs veger (planter), og gjør tiltak i Troms i 2016
• FM behandler søknader om utplanting av utenlandske treslag. Ny veileder ventes.
Statlig sikrete friluftsområder
27 områder 17,1 km² 4 store 92 % av arealet
Fordeler:
• Folkehelse, allemanns- rett, friluftsliv i hverdagen
• Midler til tilrettelegging
• Langsiktig. Erklæring:
området ikke kan nyttes til annet enn friluftsliv uten Miljødirektoratets samtykke
Siste nye friluftsområder
• Straumhella (Tromsø
• Sydspissen (Tromsø)
• Saga (Nordreisa)?
Statlig sikrete friluftsområder
Kommunens oppgaver
• Myndighet i lokale områder
• Daglig drift (kan delegeres)
• Søppel og renovasjon
• Søke midler tilrettelegging
• Lage forvaltningsplaner med tiltaksplaner – samarbeid med friluftsråd
Hersøya, Karlsøy kommune
Statlig sikrete friluftsområder
Kvennes Nordreisa Fylkesmannens rolle
• Godkjenne
forvaltningsplaner
• Vedta evt midlertidig omdisponering
• Gi uttalelse til Mdir v
varig omdisponering
Team Motorferdsel - Vi vil gjøre kommunene
gode!
Etter miljømila 2014
• Etter innspill fra Miljømila 2014 har vi laget en strategi for oppfølging av kommunene i Troms
• For å lage en plan over arbeidet trengte vi en oversikt over
«ståa» i kommunene
• Vi har fått tilsendt vedtak fra kommunene i Troms, etter
nasjonal forskrift § 6, «særlig behov, som ikke knytter seg til turkjøring og kan dekkes på annen måte»
Eksempler på mangler:
• Vedtak få begrensninger i antall turer og tid (mange år)
• Mangelfulle/ikke kontrollerbare dispensasjoner
• Ikke kartfestet kjøretrase
• Behovet kan dekkes på annen måte
• Brudd på delegasjonsreglement
• Ingen skriftlig vurdering i vedtak, kan ikke se at
kommunen har vurdert søknad etter gjeldende regelverk eller naturmangfoldlov
• Feil hjemmel, av og til hjemmel som ikke finnes
Veilede
Oppheve
• Vi verken kan eller vil oppheve vedtak som er innenfor kommunens skjønnsrom.
• I 2015 opphevet fire vedtak; Tre av fire er påklaget, disse ble behandlet i Miljødirektoratet. Samtlige saker er stadfestet av Miljødirektorat.
• Vi har planer om å legge disse eksemplene ut på hjemmesiden
Motorforum
• Samarbeid mellom politi: miljøkoordinator, miljøkontakter og
reinpoliti, Statens naturoppsyn, Fjelltjenesten og representanter fra Fylkesmann.
• Mål om mindre ulovlig motorferdsel
• Målrettet veiledning kan gi kommunene god nok kunnskap til å gjøre lovlige og kontrollerbare vedtak.
• Vi har utfordret miljøkommune til å lage maler for kommunen for å lette saksbehandlingen, og om mulig oppnå lovlig og lik praksis i fylket.
• Undersøker muligheten for å etablere en «saksbehandlerplatform»
der kommunen kan gjøre saksbehandling.
Planer for arbeidet med motorferdsel
• Vi vil fortsatt prioritere området
• Videreføre samarbeid med SNO og politi
Kommuneopplæring:
• Miljømila 17.-18.februar
• Veilede og gjøre enkle avklaringer gjennom telefon og e-post, hjemmeside.
• Gjennomføre veiledning av administrasjon og politikere
• Klagesaker
• Lovlighetskontroll
• Kommunemøte med politisk utvalg og adm. om utvalgte/aktuelle tema for den enkelte kommune
• Følge opp Miljøkommune
• Tar gjerne imot innspill hvordan vi kan gi best mulig opplæring
Takk for meg
Verneområder i Troms
Mot Mulen på Rebbenesøya Foto: Bernt Bye
Jørn Karlsen, seniorrådgiver på miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen
Hvorfor vern?
• Sikre et representativt utvalg av Norges naturtyper og landskap.
• Sikre områder av spesiell verdi for planter og dyr.
Mot Lyngsalpan landskapsvernområde. Foto: Knut Nergård
Marisko. Foto: Pål Tengesdal Horndykker. Foto: Karl-Birger Strann
Fjellrev. Foto: John Lambela
Skorpa-Nøklan landskapsvernområde Foto: Per Olav Aslaksen Rohkunborri nasjonalpark.
Foto: Asgeir Blixgård
Rystraumen. Foto: Bjørn Guliksen
Aktuelt
• Kommunene fikk tilbud om å overta forvaltningen av verneområder som er forvaltet av Fylkesmannen.
• Frivillig skogvern: Lavangselva naturreservat i Balsfjord kommune opprettet i desember 2015.
• Forslag til grenseendring Lullefjellet naturreservat, Storfjord.
• Forvaltningsplaner.
• Marin verneplan
– Verneforslag for Ytre Karlsøy, Rystraumen og
Rossfjordstraumen; trolig høring første halvår 2016 – Transekt Andfjorden: fortsatt med i marin verneplan.
• Verneområdestyrer; nye medlemmer i 2016.
• Treriksrøysa i nasjonalparkplanen: går i utgangspunktet ikke videre sentralt med denne.
• Ny merke- og besøksstrategi for verneområder i landet.
Målet er særlig at flere skal besøke nasjonalparkene.
Merkestrategi
Takk for meg
Fiskeforvaltning i Troms
Kjell-Magne Johnsen
Grunnlaget og målsetningen for forvaltning av villaks
• Lakse- og
innlandsfiskeloven
• Naturmangfoldloven
• St.prp.nr.32
I St.prp 32 (2006-2007) går det bla. fram at:
• ...bevare og gjenoppbygge laksebestander…
• …sikre mangfold innen arten
• …produktiviten bevares…
• …trusselfaktorer skal identifiseres og fjernes…
• …forvaltes til størst mulig nytte for samfunnet, rettighetshavere og fritidsfiskere
Status for villaksen
• Innsiget av laks mer enn halvert
• Nedgangen i innsiget har ført til redusert høstbart overskudd
• Konsekvens: kortere fisketid og stengte elver
Trusselfaktorer
Status for villaksen
• Ny rapport fra Vitenskapsrådet
• Gjort en vurdering av 104 laksebestander etter
kvalitetsnormen for villaks
– Gytebestandsmål og høstingspotensial – Genetisk integritet
Nedslående resultater for Troms
• Ingen bestander nådde målet om minst god kvalitet
• Dårligst i Hordaland og Troms
Genetisk innkrysning i laksebestandene i Troms
• 5 av 6 bestander hadde genetisk spor av rømt oppdrettslaks
• Bare én bestand ble kategorisert i svært god/god tilstand i forhold til genetisk integritet
Salangsvassdraget Svært dårlig Laukhelle-Lakseelva Sværtgod/god Målselva Svært dårlig Skibotn Svært dårlig
Reisaelva Moderat
Kvænangselva Moderat
Konsekvenser for villaksen med genetisk innkrysning
• Reduserer tilpasninger og levedyktighet
• Redusert evne til å tilpasse seg klimaendringene svekkes
• Villaksen klarer seg dårligere og bestander kan bli redusert
Hva betyr dette for distriktene i Troms?
• Fiske etter anadrome laksefisk er viktig for bygdeturismen i Troms
• Reduserte bestander bidrar til redusert høstbart overskudd
• Kortere fisketid og stengte elver
• Færre fiskere i vassdragene og tap av
verdiskapning i distriktene og i kommunene
Nye regler for fiske etter laks, sjøørret og sjørøey er vedtatt
• I all hovedsak justering av bestemmelsene som regulerer fisket
• Ett sjøområde og i overkant av ti vassdrag i Troms berørt av endringene
• Mer informasjon om nye fiskereguleringer finnes på vår hjemmeside
Oppfølging av forvaltningsplan vannregion Troms 2015-2021
Forurensning – mindre inngrep
Følge opp
virksomheter/tiltakshaver innenfor eget sektoransvarsområde
Følge opp mindre inngrep
(forbygging, vandringshinder m.v.)
Overvåking
Oppfølging av overvåkingsprogram Pålegge overvåking
Miljøfaglig veiledning
Oppfølging av forvaltningsplan vannregion Troms 2015-2021
Myndighet for naturforvaltningstiltak i vassdragskonsesjoner
Tiltak i forhold til innlandsfisk Kartlegging-kunnskapsinnhenting Innspill til Miljødirektoratet i forhold til anadrom laksefisk i
vassdragskonsesjonssaker
Tiltakshaver gyrobekjempelse
Annet oppfølgingsansvar
Beskyttelse mot forringelse Gradvis reduksjon av
prioriterte stoffer i vann Stans i utslipp av farlige prioriterte stoffer til vann
Vann-nett Vannmiljø
